Innholdsfortegnelse 5. FAKTAARK... 62 VEDLEGG 1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT... 70 VEDLEGG 2 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 71

ÅRSRAPPORT 2013

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2.1 REGIONAL DRIVKRAFT... 5 2.2 BY- OG STEDSUTVIKLING... 6 2.3 BARN OG UNGE... 7 2.4 LEVEKÅR OG LIVSKRAFT... 9 2.5 MILJØ, KLIMA OG ENERGI...11 2.6 NÆRINGSLIV, SYSSELSETTING OG KOMPETANSEUTVIKLING...12 2.7 OMDØMME OG ATTRAKTIVITET...13 3. ØKONOMI SAMLET (ÅRSBERETNING)... 16 3.1 INNLEDNING...16 3.2 DRIFTSREGNSKAPET 2013...17 3.3 KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING...26 3.4 INVESTERINGSREGNSKAPET 2013...30 3.5 MEDARBEIDERE...40 3.6 ETIKK...42 4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI... 43 4.1 LEDELSE OG TILKNYTTEDE VIRKSOMHETER...43 4.2 STØTTEFUNKSJONER...45 4.3 PLAN, RESSURS OG NÆRING...47 4.4 BYGNING...49 4.5 VEI OG PARK...50 4.6 VANN OG AVLØP...52 4.7 SKOLE...53 4.8 BARNEHAGE...55 4.9 KULTUR...56 4.10 HELSE OG OMSORG...58 5. FAKTAARK... 62 VEDLEGG 1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT... 70 VEDLEGG 2 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 71 Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 2 av71

1. INNLEDNING Rådmannen mener at årsrapporten viser at det har vært høy aktivitet gjennomgående i hele kommuneorganisasjonen i 2013. Det anses å være en tilfredsstillende oppfølging av de målene som kommunestyret vedtok for året. Handlingsprogrammet og budsjettet hadde sterkt fokus på nødvendig omstilling for å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammene. Driftsregnskapet er avsluttet med et positivt netto driftsresultat på 11,9 mill.kr. Netto driftsresultat viser regnskapsresultatet uten overføringer til investeringsregnskapet (mvakompensasjon investeringer) og bruk/avsetninger til fond. Etter pliktige og vedtatte avsetninger og overføringer er regnskapet gjort opp i balanse. Da er regnskapet saldert med en overføring til fond på 1,7 mill.kr i henhold til kommunestyrets vedtak. Dersom netto driftsresultat korrigeres for inntekter fra mva-kompensasjon fra investeringer og netto inntektsført premieavvik viser regnskapet en positiv utvikling i forhold til tidligere år. Når det i tillegg tas hensyn til at økte pensjonsutgifter og økte finanskostnader knyttet til investeringer ikke fullt ut er kompensert over rammetilskuddet, så vises det at planlagte tiltak for å komme i balanse peker i riktig retning, selv om dette ikke bidrar vesentlig til å bedre handlingsrommet. Partssamarbeidet er grunnlaget for arbeidet med å utvikle kommuneorganisasjonen. Det ble arbeidet med en ny seksjonsstruktur, der første endring ble gjort fra 1.1.2013 ved opprettelsen av den nye Helse- og omsorgsseksjonen. De øvrige omleggingene ble forberedt for gjennomføring i begynnelsen av 2014. Det iverksettes betydelige omlegginger i flere sentrale tjenester for å sikre kvalitet i tjenestene ut fra myndighetenes krav, innbyggernes forventninger og de tilgjengelige ressursene. Det tyngste omstillingsarbeidet skjer i helse og omsorg, skole og bygningsforvaltning. I kapitel 4 har seksjonene synliggjort de tiltak og aktiviteter som er gjennomført. Det er stor aktivitet, og det er lagt et grunnlag på mange områder som vil bli synlige og gi effekt framover. Rådmannen er fornøyd med at visjonen Sammen skaper i et livskraftig Øvre Eiker står sterkt i kommuneorganisasjonen, og at det er inspirasjon for å utvikle kommunen vår i nært samarbeid med innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Det er stor og stabil aktivitet i alle by- og grendeutvalgene. Mange ildsjeler legger ned stor innsats til beste for felleskapet. Det er mange store og krevende planprosesser og prosjekter i arbeid. Samarbeidet i Buskerudbyen har vært konsentrert om sluttføringen av den fireårige avtalen om Buskerudbypakke 1 og forberedelse til en mulig avtale med staten om en samlet transportpakke for Buskerudbyen (Buskerudbypakke 2). Rådmannen mener at ledere og medarbeidere i Øvre Eiker kommune har gjort en stor innsats for å nå de målene som kommunestyret har satt. Det er positivt at sjukefraværet ikke har økt i en anstrengt og krevende arbeidshverdag. Det tyder på at det jobbes godt med arbeidsmiljøet og at medarbeidere involveres og ivaretas i en organisasjon i betydelig endring. Morten Lauvbu Kst. rådmann Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 3 av71

2. SATSINGSOMRÅDER 2013-2016 Med unntak av det som er beskrevet under Rapportering 2013 på det enkelte satsningsområdet er teksten identisk med teksten i budsjettvedtaket. Ny kommuneplan for Øvre Eiker for perioden 2010 2022 ble egengodkjent i kommunestyret i februar 2011. Plan- og bygningsloven angir at kommuneplanen skal omfatte en langsiktig del med mål for utviklingen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. I tillegg skal den inneholde en kortsiktig del som omfatter samordnet handlingsprogram for tjenestene de nærmeste årene. Dette dokumentet utgjør den kortsiktige delen av kommuneplanen og består av et felles handlingsprogram med satsingsområder 2013 2016, årlige mål for 2013 og økonomiplan for 4-årsperioden. Under hvert av de sju satsingsområdene foreslås årlige mål som skal vedtas av kommunestyret. På denne måten tydeliggjøres det hvordan kommuneplanens satsingsområder følges opp i den årlige budsjettbehandlingen. Kommuneorganisasjonen skal ha felles fokus på den nye kommuneplanens satsingsområder. Tiltak og prosjekter som skal bidra til at de politisk vedtatte målene blir nådd, er konkretisert i kapittel 4. Noen seksjoner har igangsatte prosjekter og aktiviteter som er vedtatt på grunnlag av tidligere års prioriteringer. Disse videreføres selv om verken mål i kapittel 2 eller tiltak i kapittel 4 omtaler disse. Dersom tidligere vedtatte prosjekter/aktiviteter ikke gjennomføres vil de være omtalt i kapittel 4 som innsparingstiltak. Det er stort behov for omstilling i tjenestene for å holde balanse i budsjettet. Forslagene til mål for de enkelte satsingsområdene er tilpasset den krevende økonomiske situasjonen. Kommunestyret har høsten 2012 vedtatt Planstrategi for Øvre Eiker kommune 2012 2015. Her har kommunestyret angitt behovene for planlegging og dermed hvilke områder av kommuneplanen som skal gjennomgås på nytt i fireårs periode. Planstrategien er ivaretatt i rådmannens forslag til handlingsprogram. Samhandlingsreformens hovedgrep for å løse framtidas utfordringer i helsetjenesten, er å angi rammene for en ny kommunerolle, økt innsats på folkehelse og forebygging, bedre legetjenesten i kommunen, klargjøre pasientrollen, gi et helhetlig pasientløp og samarbeid mellom kommunen og spesialisttjenesten. Nye lover og forskrifter har tredd i kraft som gir omfattende endringer for kommunens ansvar og oppgaver. Den nye kommunerollen definerer et tydeligere kommunalt ansvar for kvalitet i helsetjenesten. Dette krever organisatoriske endringer og løsninger som vil ha en kostnad. Kommunen må i tillegg utvikle ny kompetanse for å ivareta den nye kommunerollen. Kommunen har fått det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter og plikten til å medfinansiere bruk av spesialisthelsetjenesten innen somatikk. Kommunestyret har vedtatt næringsplan og handlingsprogram for næringsutvikling med tydelige og ambisiøse mål. Oppfølging av planen vil kreve betydelig innsats. Vedtak om mål i dette dokumentet overstyrer fremdrift i tidligere vedtatte planer. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 4 av71

2.1 Regional drivkraft Øvre Eiker kommune framstår som en pådriver for regionalt samarbeid. Kravene til kompetanse, kvalitet i tjenester og store omstillingsbehov i forhold til økonomi og teknologisk utvikling, gjør at interkommunalt og regionalt samarbeid får stadig økende betydning. Øvre Eiker kommune deltar i mange viktige regionale utviklingsprosesser, samarbeidsprosjekter og konkret tjenestesamarbeid. Det formaliserte regionale samarbeidet i Samarbeidsrådet for Osloregionen og Vestregionen vektlegger langsiktig areal- og transportplanlegging, og bygger på den måten opp under det konkrete samarbeidet om areal, transport og miljø i Buskerudbysamarbeidet. Regionrådet for Drammensregionen er avviklet. Rådmann mener det fortsatt vil være områder det vil være hensiktsmessig å samarbeide om. I Vestregionen legges det viktige rammer for kommunenes arbeid med regional utvikling, og dette samarbeidet gir også rammer for kommunesamarbeidet om samhandlingsreformen. Avslutning av arbeidet med regional organisering av vann- og avløpstjenestene vil bli lagt frem for politisk behandling. Samarbeidsprosjektet Godt Vann i Drammensregionen videreføres på prioriterte innsatsområder. Rådmannen ser det regionale samarbeidet som en høyt prioritert oppgave for Øvre Eiker kommunes arbeid med samfunnsutvikling og tjenester, ikke minst i lys av de økonomiske utsiktene. Dette arbeidet krever utvikling av kompetanse og arbeidsformer i organisasjonen. Samarbeidet i Buskerudbyen gis høyeste prioritet også i 2013. Arbeidet med Buskerudbypakke 2 og forberedelse til andre generasjons areal- og transportplan vil kreve betydelige ressurser og innsats i årene framover. Mål for 2013: 1. Grunnlaget er lagt for en helhetlig areal- og transportløsning for Buskerudbyen. Ansvar: PRN, STI 2. Øvre Eiker kommune har lagt grunnlaget for en framtidsrettet helse- og omsorgstjeneste gjennom avklarte posisjoner i gjennomføringen av samhandlingsreformen. Ansvar: Omsorg, Helse og sosial, PRN, Bygning 3. Strategi for regionalt og interkommunalt samarbeid er politisk drøftet. Ansvar: Rådmannen/PRN Rapportering 2013: 1 Følgende innholdskomponenter er behandlet i forkant av ny periode med belønningsmidler og forberedelser til en lokal enighet om samlet transportpakke for Buskerudbyen (Buskerudbypakke 2): a. Aktiv deltakelse i gjennomføring av belønningsordningen (Buskerudby-pakke 1). Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 5 av71

b. Forberedt ny avtale om belønningsmidler og forberedt grunnlag for diskusjon om ei samlet transportpakke (Buskerudby-pakke 2). c. Gjennomføring av prosjektet ny trase for E 134 Damåsen Saggrenda, inkludert bygging av nedføringsvei til Darbu og etterbrukstiltak, er avklart. d. Det er igangsatt utredning om samlet areal og sporbehov for jernbanen på strekningen Lier Hokksund. 2 Som følge av samhandlingsreformen er det etablert samarbeidsarenaer innen kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken helseområde og mellom kommunene i Drammensområdet og VV-helseforetak, samt i lokalt samarbeidsutvalg ved Kongsberg sykehus. Dette gir Øvre Eiker en styrket posisjon i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten og i et interkommunalt perspektiv. 3 Det er ikke presentert noen samlet strategi for regionalt og interkommunalt for kommunestyret. Vurderingen har vært at dette bør avvente en nærmere avklaring av den varslede gjennomgangen av kommunestrukturen 2.2 By- og stedsutvikling Øvre Eiker kommune utnytter vekstpotensialet i knutepunktene gjennom aktiv planlegging for bolig, næring, tjenester og gode møteplasser. Øvre Eiker kommune har i de siste 3 årene hatt en vekst i befolkningen på ca. 2 %, noe som er høyere enn kommuneplanens anslag. Denne veksten vil trolig vedvare i 2013. Flere innbyggere gir nye muligheter i samfunnsutviklingen, men gir samtidig nye utfordringer for tjenestene. Samarbeidet i Buskerudbyen skal følge opp felles areal- og transportplan og legge grunnlaget for framtidige transportløsninger. Potensialet for utvikling i knutepunktene langs jernbanen vil ha høyeste prioritet i planarbeidet. Byplan for Hokksund og Sentrumsplan for Vestfossen vil ha høyeste prioritet i 2013. Prioriterte prosjekter vil bli gjennomført i samsvar med det plangrunnlaget som legges. Stedsutviklingsprosjektet på Fiskum er igangsatt. Mål for 2013: 1. Programmet for stedsutviklingsarbeidet på Darbu er avklart og igangsatt. Ansvar: PRN, STI, Kultur, Bygning 2. Hovedprinsipper for Byplan Hokksund er politisk avklart. Ansvar: PRN, STI, Kultur 3. Hovedprinsipper for Sentrumsplan Vestfossen er politisk avklart. Ansvar: PRN, STI, Kultur, Bygning. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 6 av71

Rapportering 2013: 1 Stedsutviklingsarbeidet på Darbu holder en god framdrift, og i 2013 har det materialisert seg på følgende møte: a. Etablering av pendlerparkering og opprusting av knutepunktet på stasjonen. b. Initiativ fra grendeutvalget med å planlegge torg, tiltak langs avlastet veinett ( Bygdegate ) og nytt flerbrukshus. c. Gjennomførte nærmiljøtiltak med kommunal støtte. Kommunestyret har gitt klare signaler på at det ikke er mulig å investere i flerbrukshall nå. 2 Arbeidet med å avklare hovedprinsipper for Byplan Hokksund er noe forsinket. Det er gjennomført et godt grunnarbeid, blant annet gjennom eget Byplankontor, og det vil bli fremmet en sak for politisk behandling første halvår 2014. 3 Arbeidet med sentrumsplan for Vestfossen er forberedt i 2013, og vil bli igangsatt i 2014. 2.3 Barn og unge Barn og unge har gode og trygge nærmiljøer med arenaer for gode opplevelser, læring, mestring, kulturelt mangfold og meningsfull aktivitet. Etter flere år med fokus på å øke antallet barnehageplasser, er blikket nå rettet mot innholdet i barnehagen. Det er nylig vedtatt en strategi for økt kvalitet i barnehagen, og denne setter nye krav til systematisk arbeid i barnehagene. Prosjektet «tidlig innsats» har som ambisjon om å etablere systemer og rutiner slik at barn og elever med behov for ekstra støtte fanges opp tidlig i opplæringsløpet. Ved å flytte ressursinnsatsen som nå brukes på spesialundervisning mot slutten av skoleløpet til småskoletrinn/barnehage, vil det være en viktig faktor for å øke elevenes læringsutbytte. Nasjonale målinger viser at grunnskolen i Øvre Eiker scorer på nasjonalt snitt på sosiale læringsresultater, og nivået på faglige læringsresultater har en positiv utvikling. Det arbeides langsiktig for å videreutvikle skolenes systemer og øke lærernes kompetanse, og dette arbeidet vil fortsette i 2013. Det er fortsatt et økende antall barn og unge som har behov for kommunens hjelpetjenester. Henvisningen til PPT kommer hovedsakelig på bakgrunn av sosiale vansker og lese- og skrive-/språkvansker. Økningen av henvisningene innenfor barnevern henger sammen med psykiske vansker, rus og voldsproblematikk hos foreldre. Det er store utfordringer med å stimulere barn og unge til fysisk aktivitet og forebygge inaktivitet og overvekt. Flere barn og unge sliter med overvekt/fedme nå enn tidligere. I samhandlingsreformen er forebyggende helsearbeid en sentral satsning, og må gis stor oppmerksomhet. Oppvekststrategien peker på at barne- og ungdomstiden er et henterom, ikke et venterom. Oppveksten skal være preget av et kulturelt overskudd hvor barn og unge kan finne sin plass og sine uttrykk blant de ulike kulturaktiviteter. For å sikre dette må det satses på åpne og Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 7 av71

inkluderende møteplasser, der alle gis mulighet til deltakelse. Mange fritidsarenaer kan også være viktige mestringsarenaer for ungdom som faller ut av skolen. Barn og unge tiltrekkes av ulike kulturuttrykk, idrettsgrener og moter, og interesser skifter ofte fortere enn det offentlige apparat klarer å omstille seg til. Det er derfor viktig å bidra til å synliggjøre og forsterke det nåværende engasjement for barn og unge fra de mange eksisterende kulturnæringene. Mål for 2013: 1. Barn og unge har tilgang til et allsidig og bredt kulturtilbud som inkluderer både offentlig-, privat- og frivillig kultursektor. Ansvar: Kultur, Helse og sosial, Skole og barnehage 2. Elevenes faglige og sosiale læringsresultater har en positiv utvikling. Ansvar: Skole og barnehage, Kultur, Helse og sosial. 3. Flere barn og unge opplever å ha muligheter for deltakelse og utvikling uavhengig av sosiale- og helsemessige forskjeller. Ansvar: Helse og sosial, Kultur, Skole og barnehage, PRN/Aktiv Eiker, Omsorg 4. Lærings- og mestringsopplevelser som utvikler barnas sosiale kompetanse, øker. Ansvar: Skole og barnehage, Kultur, Helse og sosial Rapportering 2013: 1 Følgende tiltak har bidratt til å oppfylle det overordnede målet: a. Containerpark i perioden 20.06 18.08, ca 30 besøkende daglig b. Ungdomskafe på Hokksund ungdomsskole, lite besøkt c. Mangfoldfestivalen og opprettelse av ny avdeling Ny i Eiker på biblioteket d. Oppsetting av musikalen Fame, ca 50 deltakende ungdommer fra regionen e. Ungdommens kulturmønstring lokalt og regionalt, 50 deltakende ungdommer f. Vinter- og høstferieaktiviteter, godt besøkt g. Fiskum Middelalderdager, internasjonal utveksling mellom ungdom fra Opatow kommune, Polen, og lokale barn og unge. h. Drift av de godt etablerte kommunale tilbudene for barn og unge innenfor kultur- og idrettsaktiviteter i. Barn og unge utgjør størstedelen i det frivillige idretts- og kulturliv 2 Elevens faglige læringsresultater har en positiv utvikling målt ved grunnskolepoeng (vitnemål etter 10. trinn), og lesing ved de nasjonale prøvene. Læringsmiljømessig uttrykker en større andel av elevene at de trives på skolen enn tidligere år. 3 Følgende planer, tiltak og aktiviteter er gjennomført for å bidra til å nå det overordnede målet: a. Handlingsplan mot barnefattigdom b. Ulike aktiviteter og turer i samarbeid med Aktiv Eiker Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 8 av71

c. Aktivitetsgrupper for barn fra 4.-7. klasse som tenderer mot å kunne utvikle overvekt d. Opplevelseskort til barn og familier der økonomi er en begrensende faktor e. Juletrefest for familier med utfordrende livssituasjon. 19 barn med foreldre deltok. f. Målrettet arbeid i Familiesenteret mot identifiserte behov g. Aktiviteter for barn og unge har gratis hall-leie i kommunale lokaler 4 Følgende fokus og innsatser er vektet i 2013 for å bidra til å nå det overordnede målet: a. Kvalitet på innholdet i tilbudet fokuseres, blant annet gjennom igangsatt arbeid med en revidering av strategi for økt kvalitet i barnehagen. b. LP-prosjektet (læringsmiljø og pedagogisk analyse) er igangsatt i samtlige kommunale barnehager. 2.4 Levekår og livskraft Øvre Eiker kommune har gode nærmiljøer, gode levekår og innbyggere med ressurser og livskraft. Den enkelte innbygger i Øvre Eiker er den viktigste ressurs for å skape gode nærmiljø, gode levevilkår og livskraft gjennom å ta aktivt ansvar for sitt eget liv, egen helse, gi omsorg, delta i lokalt fellesskap og skape gode kulturtilbud og opplevelser. Det er viktig å fokusere på de positive faktorene som har innvirkning på helse og drive helsefremmende arbeid gjennom bevisstgjøring og kunnskap. Dette er Øvre Eiker kommunes forståelse av og tilnærming til folkehelsearbeidet. Levekårene sier noe om hvordan vi har det og er viktige forutsetninger for den enkeltes velferd. Hva som vektlegges ved levekårene og hva som oppfattes som gode eller dårlige levekår vil kunne variere over tid og mellom forskjellige kulturer. Verdibaserte oppfatninger av hva et godt liv er, vil være avgjørende for det levekårsbildet en velger å vise. Levekår og helseatferd påvirker helsen i stor grad, og utjevning av sosiale ulikheter vil være et viktig bidrag til bedre folkehelse i alle samfunn. Det er et aktivt lag- og foreningsliv i kommunen og mange ildsjeler gjør en stor frivillig innsats. Dette bør utvikles videre, da det høyst sannsynlig er mulig å aktivere enda større ressurser fra disse miljøene, så sant det legges til rette for det. En stor utfordring er den store veksten av eldre fra 2020-25, økning av antall personer med demens og nye oppgaver og ansvar kommunen får i forbindelse med ny kommunerolle (Samhandlingsreformen). Satsing på kultur-, idrett- og fysisk aktiviteter er av stor betydning for befolkningen generelt og barn og unge spesielt. Deltakelse i fritidsaktiviteter hvor trivsel, helse, mestring og sosialt samvær er i fokus, gir en indikator på livskraft i samfunnet. Nærmiljø med tilgang på grønne arealer og trygge områder for ulike typer aktiviteter er en forutsetning for lek, fysisk Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 9 av71

utfoldelse og sosiale arenaer. Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøengasjement, bedre helse og en bærekraftig utvikling. Mål for 2013: 1. Innbyggere / brukere i Øvre Eiker har mulighet til å mestre eget liv og egen helse. Ansvar: Omsorg, Helse- og sosial, Kultur, PRN, Skole og barnehage. 2. Frivillige organisasjoner og enkeltpersoner er med og skaper gode nærmiljøer og levekår for innbyggere i Øvre Eiker, gjennom tilpassede tiltak og aktiviteter til ulike alders- og funksjonsnivåer. Ansvar: Kultur, Omsorg, PRN. 3. Øvre Eiker kommune skal være i forkant med tjenester, kompetanse og bygningsmasse for å utvikle ny kommunerolle. Ansvar: Omsorg, Helse- og sosial, Bygning 4. Innbyggere har kunnskap om betydningen av helsefremmende livsstil og muligheter for å delta i kultur- idrett- og fysiske aktiviteter. Ansvar: PRN, Kultur Rapportering 2013: 1 Følgende hovedinnsatser er gjennomført i 2013 for å bidra til å nå det overordnede målet: a. Etablering av tverrfaglig ressursteam innenfor 15-24-projektet. b. Initiering av hverdagsrehabilitering som metode for egenmestring for hjemmeboende brukere. c. Ulike tilbud gitt av Aktiv Eiker til kronikergrupper og barn/unge med egenmestring som fokus. 2 Følgende tiltak og aktiviteter er gjennomført i 2013 som bidrag til å oppfylle det overordnede målet: a. Utvikling av samarbeidsmodell mellom idrettslag og kommune om drift av idrettshallene b. Arrangementer for innbyggerne i samarbeid med foreninger: 8. mai Holtefjellmarsjen Kunst Rett Vest Fiskum Middelalderdager Musikal Div. bibliotekarrangementer FN s internasjonale frivillighetsdag 3 Følgende punkter beskriver hvordan tilnærmingen til ny kommunerolle trer fram: a. Interne samhandlingsprosesser med å flette sammen tjenester i den nye Helse og Omsorg-seksjonen, der riktig kvalitet vurderes. b. Fra Samhandlingsreformen: Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 10 av71

Alle 498 utskrivningsklare pasienter mottatt. 1. 170 brukere direkte inn på korttidsplass 2. 7 brukere på langtidsplass 3. 295 brukere direkte hjem med oppfølging fra hjemmetjenesten, fysio/ergo og hjelpemiddelutlånet. 4. Hjemmetjenesten har økt med 85 brukere og 371 vedtakstimer pr uke, gjennom 2013. c. Planlegging av Eikertun kompetansesenter. 4 Det er igangsatt et arbeid med å lage folkehelseplan som har som ambisjon å behandle de sentrale elementene i dette målet. I 2013 er følgende kampanjer og arbeider gjennomført eller igangsatt: a. 2 runder med Aktiv på skolevei, i samarbeid med Buskerudbyen b. Sykle til jobb-aksjonen, i samarbeid med Buskerudbyen c. Planarbeid: Trafikksikkerhetsplan Sykkelplan Gåstrategi Det har i tillegg vært stort fokus på å bygge nye gang- og sykkelveier, samt å finne og utbedre svake punkter i eksisterende gang- og sykkelveinett. 2.5 Miljø, klima og energi Veksten i utslipp av klimagasser i Øvre Eiker reduseres, og kravene i EU`s vanndirektiv og Vannforskriften skal gjennomføres i henhold til nasjonale frister. Samarbeidet i Buskerudbyen, har som overordnet mål å stanse veksten i biltrafikken og øke bruk av kollektivtilbudene, sykkel og gange. Dette er et langsiktig arbeid. Øvre Eiker kommune deltar i arbeidet med Felles areal- og transportplan Buskerudbyen 2013-2023, og det oppfølgende handlingsprogrammet (Buskerudbypakke II). Klimaplanen for Øvre Eiker setter krevende mål for kommunens egen drift. Arbeidet med fornybar energi og reduksjon i energiforbruk i kommunale bygg vil derfor ha høy prioritet også i 2013. Kommunens energi- og klimaplan skal hensynstas i alle beslutninger både i overordnede planer og for egen drift. Kravene i EUs vanndirektiv skal gjennomføres innen 2021. Dette må skje som et regionalt samarbeid. Vannmiljørådet må erstattes og vitaliseres i form av et nytt samarbeidsforum, hvor Øvre Eiker deltar aktivt. Etter at man i 2012 har utviklet kunnskapsgrunnlag for vassdragene, (fullkarakterisering, vesentlige vannforvaltningsspørsmål), utarbeides det i 2013 forslag til forvaltningsplaner og tiltaksprogram for å følge fremdriftsplan for gjennomføring av EU`s vanndirektiv. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 11 av71

Mål for 2013: 1. Øvre Eiker kommune medvirker til at felles areal- og transportplan for Buskerudbyen 2013-2023, og Buskerudbypakke II i vår kommuneplan blir gjennomført i samsvar med mål. Ansvar: PRN, STI, Bygning, Skole- og barnehage. 2. Fortsette arbeidet med omlegging av energibruk i kommunale bygg, som skal gi en reduksjon i utslipp av klimagasser. Planlegge og gjennomføre enøktiltak i kommunale bygg som gir reduksjon av energibruken. Ansvar: Bygning 3. Forvaltningsplan og tiltaksprogram basert på den gjennomførte fullkarakteriseringen av vassdragene, skal i det vesentligste være gjennomført og klargjort for høring i 2014. Ansvar: PRN, STI Rapportering 2013: 1 Målene for samarbeidet i Buskerudbyen er ivaretatt i planstrategien og forberedelsene til rulleringen av kommuneplanen. 2 Energibesparende tiltak er gjennomført på samtlige bygg med unntak av Eikertun. Tiltak på Eikertun vil bli vurdert i forbindelse med byggeprosessen. 3 Forberedelsene til forvaltningsplan for vassdrag og oppfølgende handlingsplan er politisk behandlet som planlagt. 2.6 Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling Øvre Eiker kommune har en aktiv rolle i utviklingen av næringsliv og sysselsetting. Kommunestyret har vedtatt en fireårig strategisk plan og et konkret handlingsprogram for næringsutvikling. Planen skal gjennomføres i nært samarbeid med næringslivet. Hovedmålet for planen er at Øvre Eiker kommune skal framstå som en mer næringsvennlig kommune. Hovedutfordringene i planen er angitt som at Øvre Eiker kommune på flere områder har et stort potensial for vekst. Det er i utgangspunktet angitt følgende 7 innsatsområder for strategisk næringsutvikling: Kulturnæringer, landbruksnæringen, handel, industri, offentlige virksomheter, næringsarealer og kommunal service og tjenesteyting. I tillegg har kommunestyret løftet frem ytterligere 4 innsatsområder: Kommunale innkjøp, yrke og utdanning, helsenæringene og kommunikasjon og omdømme. Gjennomføringen av planen vil kreve betydelige ressurser og oppmerksomhet, og arbeidet skal involvere hele organisasjonen. Kulturnæringer, landbruksnæringen og handel er angitt som prioriterte områder for første del av perioden. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 12 av71

Kartlegging og vurdering av næringsarealer og innsatsområdet helsenæringer vil også kreve ressurser i 2013. Mål for 2013: 1. Kommunestyret har behandlet strategi for økt handel i Øvre Eiker. Ansvar: PRN, Bygning, STI, Kultur, Økonomi 2. Prosjektet Landbruk 2015 har avklart rammene for innsatsområdet landbruk. Ansvar: PRN, Kultur, Bygning 3. Det er utarbeidet 3 konkrete samarbeidsavtaler mellom kulturnæringer og øvrig næringsliv som et resultat av samspillet prosjektene Forbilde 2015 og Sans. Ansvar: Kultur, PRN. Rapportering 2013: 1 Hokksund gårdeierforening ble stiftet i 2013. Det bidrar til å legge til rette for praktisk iverksetting av kommunestyrets hovedstrategi for økt handel et bredt samarbeid mellom gårdeiere, handelsstanden og kommunen. 2 Følgende aktiviteter og tiltak er gjennomført i tilknytning til målområdet: a. Fadderordning for nye kornbønder. Totalt har 15 bønder benyttet ordningen. b. Forprosjekt Gårdsbutikk i Hokksund er igangsatt. c. Mentorordning som har som formål å øke aktiviteten og hjelpe bønder som vil satse på gården med å komme i gang. 11 personer har deltatt i ordningen. 3 Det ble i 2013 signert 6 samarbeidsavtaler, samt et ferdigstilt prosjekt, som et resultat av samspillet mellom Forbilde 2015 og Sans. De tre prosjektene som er etablert og har ledet til de 6 nevnte samarbeidsavtalene er: a. Kunst Omkring i Ring b. Den Unike Kajakk c. Kreativ handel i Hokksund 2.7 Omdømme og attraktivitet Øvre Eiker framstår som en attraktiv og moderne kommune Målene formulert under de øvrige satsingsområdene vil påvirke Øvre Eiker kommunes omdømme og attraktivitet. Innenfor dette satsingsområde er det derfor trukket fram mål som er gjennomgående for hele organisasjonen. Partsamarbeidet mellom Øvre Eiker kommune, organisasjonene i Øvre Eiker kommune og Fagforbundet er slått fast i avtale med varighet fram til september 2013. Hovedintensjonen i avtalen er et samarbeid om kvalitetsutvikling i Øvre Eiker kommune. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 13 av71

Øvre Eiker kommune har definert sin grunnleggende oppgave til å være samfunnsbygger/samfunnsutvikler. Kommunens tjenester er primært å betrakte som byggesteiner i arbeidet med samfunnsutvikling. Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker visjonen er et resultat av denne tenkingen. Partsamarbeidsavtalen har som hovedmål å omsette visjonen til praktisk handling i kommunen og få partsamarbeidet til å fungere som en naturlig arbeidsform. Kommunen vil alltid være en viktig medspiller når bedrifter skal etablere seg, eller utvide sin eksisterende virksomhet. Samspillet med kommunen vil ofte være avgjørende for bedriftens valg, og en positiv holdning fra kommunens side i alt samarbeid vil kunne være tungen på vektskålen i mange tilfeller. Det blir igangsatt eget prosjekt i forhold til intern service og tjenesteyting. Kommunen, som arbeidsgiver, ønsker å tilrettelegge for helsefremmende arbeidsplasser. Vi tilbyr de ansatte et bredt spekter av aktiviteter og gode trivselstiltak. Lederne gis kompetanse i god oppfølging av den enkelte ansatte. Gjennom IA-avtalen har kommunen et mål om å ha et nærvær på 94 % ved utgangen av 2013. God trivsel og høyt nærvær gir gode tjenester til våre innbyggere. For å framstå som en attraktiv kommune, er det viktig med et aktivt informasjonsarbeid. I 2013 blir ny hjemmeside etablert med spesielt fokus på positiv profilering og synliggjøring av tjenester til innbyggerne. Nytt intranett er lansert og videreutvikles til et effektivt verktøy for våre ansatte. Mål for 2013: 1. Tjenestene i Øvre Eiker kommune utvikler seg gjennom partsamarbeid. Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner. 2. I Øvre Eiker kommuneorganisasjon er nærværet høyere enn 94 %. Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner. 3. Ny hjemmeside og digitale tjenester formidler at Øvre Eiker kommune er en attraktiv kommune med god tjenester, aktive lokalsamfunn og framtidsrettede arbeidsplasser. Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner. 4. Det igangsettes arbeid med å oppnå en mer effektiv og elektronisk hverdag internt i organisasjonen. Ansvar: Støttefunksjoner, alle seksjoner. Rapportering 2013: 1 Evalueringen som er gjennomført viser at partssamarbeid og LMU har en ulik fungering mellom seksjoner. Det kan se ut som tjenestesteder med store organisasjonsendringer og som ikke er velregulert av andre bestemmelser, har god effekt av denne organisasjonsformen. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 14 av71

2 Målet om 94 % nærvær i 2013 ble ikke nådd. Det er ikke mulig å identifisere enkeltfaktorer til å forklare dette. Organisasjonen har hatt et stort fokus på nærvær, og tilbud om et bredt utvalg av helsefremmende aktiviteter. Nærvær/sykefravær i Øvre Eiker kommune har hatt flg. utvikling: 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sykefravær 9.87 9.5 8.00 8.00 7.5 7.7 Nærvær 90.13 90.5 92.0 92.0 92.5 92.3 3 Utvikling og lansering av ny hjemmeside er forsinket, og går på lufta første tertial 2014. Løsningen legger opp til å kunne fungere som beskrevet i målet. 4 Deler av de planlagte tiltakene for å effektivisere og gjøre organisasjonen mer elektronisk er gjennomført. Arbeidet vil bli gitt prioritet i 2014. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 15 av71

3. ØKONOMI SAMLET (Årsberetning) 3.1 Innledning Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet en standard for noter og årsberetning. I tillegg er det bestemmelser i Kommuneloven og i forskrift om årsregnskap og årsberetning som gir regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter til regnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at kravene som ligger i disse skal oppfylles. I tillegg til årsregnskapet skal det også fremlegges en årsberetning. Frist for avleggelse av årsberetning er 31. mars og den skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med behandling av årsregnskapet. Årsregnskapet og årsberetning er separate dokumenter, men årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. I årsberetningen fokuseres det på kommentarer og analyse av avvik mellom budsjett og regnskap, i tillegg til annen utfyllende informasjon. De økonomiske tabellene som blir presentert her er tilsynelatende lik de som står i årsregnskapet, men kolonnene Opprinnelig budsjett og Regnskap i fjor er byttet ut med avvik i kroner og avvik i prosent. Årsberetningen konsentrerer seg om det samlede økonomiske resultatet i 2013 og økonomien i et lengre perspektiv. Avvikskommentarer på det enkelte ansvarsområde ligger i kapittel 4 i årsrapporten. Det utarbeides også en egen rapport for finansforvaltningen som legges frem til behandling samtidig med årsregnskap, årsberetning og årsrapport. Hokksund, 31. mars 2014 Morten Lauvbu Kst. rådmann Toril V. Sakshaug Økonomisjef Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 16 av71

3.2 Driftsregnskapet 2013 3.2.1 Årsresultat Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 11,9 mill.kr. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt - drift, vedlegg 1. Etter pliktige og vedtatte avsetninger er regnskapet gjort opp i balanse. Kommunestyret vedtok 11.12.2013 i PS 159/13 at inntil budsjettert inntektsføring av premieavvik skulle avsettes til premieavviksfondet dersom regnskapet viste et mindreforbruk. Mindreforbruket utgjorde 1,7 mill.kr som er avsatt til fond. Prognosen pr 2. tertial var et merforbruk på 9,1 mill.kr. Endring i forhold til prognosen består i hovedsak av: Høyere skatteinntekter 4,3 mill.kr Økt rammetilskudd 0,9 mill.kr Økte renteinntekter 2,1 mill.kr Økt gevinst finansielle instrumenter 0,9 mill.kr Reduserte renteutgifter 2,0 mill.kr Økt merforbruk for seksjonene samlet, uten fellesområdet reg.premie/ premieavvik 1,4 mill.kr Ved rapportering 2. tertial forventet vi et merforbruk på 18,3 mill.kr i ordinær drift i seksjonene (eks. fellesområdet reguleringspremie/premieavvik). Kommunestyret tilførte Helse- og omsorgsseksjonen 7,7 mill.kr ved behandlingen av 2. tertial. Sluttresultatet ble et merforbruk i seksjonene på 11,9 mill.kr. Det er 1,3 mill.kr mer enn forventet. IKT, Plan, ressurs og næring (PRN), Bygninger og Helse og omsorg har større merforbruk enn forventet, mens øvrige seksjoner har bidratt med et bedre resultat. Årsrapportens kapittel 4 inneholder analyser av avvikene i hver seksjon. Mva-kompensasjon fra investeringsprosjektene utgjorde totalt 17,3 mill.kr. Av dette beløpet ble 80 % eller 13,8 mill.kr tilbakeført til investeringsregnskapet. Netto inntekt i driftsregnskapet utgjorde 3,5 mill.kr i 2013 mot 7,9 mill.kr i 2012. Fra og med 2014 skal mvakompensasjonen fra investeringsprosjektene i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Endringen vil svekke inntektssiden i driftsregnskapet. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 17 av71

3.2.2 Diverse nøkkeltall driftsregnskapet (Kostra-tall) Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder (uten finansinntekter) 2013 2010 2011 2012 2013 41,5 35,0 36,3 36,8 23,0 36,6 37,3 36,7 8,6 2,6 2,0 2,0 10,3 10,0 9,9 9,8 16,6 15,8 14,5 14,7 Økningen i rammetilskuddet fra 2010 til 2011 skyldtes flere forhold: - Omlegging av inntektssystemet tidligere øremerket tilskudd til barnehage ble innlemmet i rammetilskuddet - Samhandlingsreformen tilskudd til utskrivningsklare pasienter og medfinansiering ble lagt i rammetilskuddet - Skatteinntektene skulle utgjøre en mindre andel av kommunens inntekter enn tidligere. Kompensasjonen kom i rammetilskuddet Netto driftsutgifter fordelt på utgiftsområder (uten avskrivninger og finansutgifter) 2013 2010 2011 2012 2013 38,3 34,1 36,1 34,7 31,1 26,2 24,9 24,8 2,1 15,3 14 14,4 9,8 8,2 7,8 7,3 4,7 4,6 5 5,1 4,8 4 4,5 4,6 3,9 3,7 3,4 3,8 2 1,4 1,6 1,8 1,9 1,4 1,4 1,2 1,3 1,2 1 1 1,2 0,9 0,9 0,8 0,2 0,3 0,4 0,5 0,4 0,4 0,1 0,2 0,4-0,2-0,2-0,3 Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 18 av71

Administrasjon, styring og fellesutgifter Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet kr. pr. innbygger 2011 2012 2013 2013 2013 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring 3 743 3 909 3 873 4 152 4 434 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring 3 333 3 444 3 323 3 780 4 057 Lønnsutgifter til administrasjon og styring 2 333 2 336 2 366 2 476 2 761 Øvre Eiker tilhører kommunegruppe 7 i Kostra. Kommunegruppe 7 defineres som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbygger og lave frie disponible inntekter. Det er benyttet noen Kostra-indikatorer for å belyse eller underbygge oppfatninger. Sammenligningskommuner skal være konsistent over tid. Følgende sammenligninger foretas: - Sammenligne Øvre Eiker med seg selv over tid - Kostragruppe 7 - Landet utenom Oslo Kostragruppe 07 (EKG07) 125 Eidsberg 135 Råde 216 Nesodden 221 Aurskog-Høland 226 Sørum 227 Fet 228 Rælingen 229 Enebakk 236 Nes 237 Eidsvoll 238 Nannestad 402 Kongsvinger 415 Løten 419 Sør-Odal 427 Elverum 529 Vestre Toten 533 Lunner 624 Øvre Eiker 628 Hurum 711 Svelvik 926 Lillesand 1002 Mandal 1018 Søgne 1120 Klepp 1122 Gjesdal 1243 Os 1531 Sula 1638 Orkdal 1653 Melhus 1657 Skaun 1663 Malvik 1756 Inderøy Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 19 av71

3.2.3 Fra regnskapsskjema (1a og 1b) drift Regnskapsskjema 1A Regnskap Justert Avvik Tekst (alle beløp i tusen kr.) i år budsjett Avvik i % Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt 400 025 395 725 4 300 1,1 % Rammetilskudd fra staten 396 274 395 364 910 0,2 % Skatt på eiendom 0 0 0 0,0 % Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0,0 % Andre generelle statstilskudd 20 094 19 350 744 3,8 % Sum frie disponible inntekter 816 393 810 439 5 954 0,7 % Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte 16 065 13 622 2 443 17,9 % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 4 153 3 000 1 153 38,4 % Renteutgifter 27 398 30 445-3 047-10,0 % Tap finansielle instrumenter 0 0 0 0,0 % Avdrag på investeringslån 41 076 41 075 1 0,0 % Netto finansutgifter -48 256-54 898 6 642-12,1 % Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig merf 0 0 0 0,0 % Til ubundne avsetninger 1 738 1 738 0 Til bundne avsetninger 1 212 570 642 112,6 % Bruk av tidligere års overskudd 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 2 770 2 770 0 0,0 % Bruk av bundne avsetninger 217 0 217 - - Netto avsetninger 37 462-425 -92,0 % Til finansiering av investeringer 13 817 10 200 3 617 35,5 % Til fordeling drift 754 357 747 541 8 554 1,1 % Fordelt til drift 754 357 747 541 8 554 1,1 % Mindreforbruk 0 0 0 Regnskapsskjema 1B Regnskap Justert Avvik Drift fordelt på ansvar i år budsjett Avvik i % 100 Reguleringspremie/premieavvik -34 822-31 445-3 377 10,7 % 101 Rådmann 32 481 32 794-313 -1,0 % 102 Skatteoppkreveren i Eiker 2 268 3 184-916 -28,8 % 112 Merkantil 6 433 7 003-570 -8,1 % 113 Personal 12 826 11 856 970 8,2 % 115 Informasjonsteknologi 10 673 9 934 739 7,4 % 12 Plan, ressurs og næring 27 190 25 889 1 301 5,0 % 21 Bygninger 48 870 44 544 4 326 9,7 % 22 Vei og park 11 187 11 187 0 0,0 % 23 Vann og avløp -754-520 -234 45,0 % 30 Grunnskole 175 971 177 577-1 606-0,9 % 31 Barnehage 110 890 111 675-785 -0,7 % 35 Kultur 18 545 18 856-311 -1,6 % 50 Helse og omsorg 332 599 323 269 9 330 2,9 % 70 Helse- og sosialtjenester 0 0 0,0 % Sum drift på ansvar 754 357 747 541 8 554 1,1 % Sum ansvar 101-70 789 179 777 248 11 931 1,5 % Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 20 av71

3.2.4 Frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør de frie inntektene og viser hvor mye som er til disposisjon når en holder øremerkede tilskudd, inntekter fra egen aktivitet og finansinntekter utenfor. Skatt og rammetilskudd Det vedtatte budsjettet for skatteinntekter var lagt i samsvar med regjeringens forslag høsten 2012. Ved behandling av både 1.og 2. tertialrapport ble det foretatt en reduksjon av inntektsutjevningen med tilsvarende økning av budsjetterte skatteinntekter. I 2. tertial ble det i tillegg budsjettert med en økning av skatteinntektene på 3 mill.kr. Økningen tilsvarte nye beregninger av skatteanslaget i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) våren 2013. Årets skatteinntekter ble på 400 mill.kr som er 4,3 mill.kr over budsjett. Inntektsutjevningen ble på 20,7 mill.kr mot budsjettert 21,8 mill.kr. Statsbudsjettet inneholdt en forventning om en økning i skatteinntektene til kommunene for landet samlet på 5,4 % i forhold til 2012. RNB økte anslaget på skatte- og inntektsutjevning fordi regnskapstallene for 2012 er klare når RNB utarbeides. Forventet prosentvis vekst på 5,4 ble nedjustert til 5 %. Endelige skattetall viser at økningen i skatteinntektene for landet samlet ble på 5,7 %. I Øvre Eiker viser regnskapet en vekst i skatteinntektene inkl. inntektsutjevning på 6,5 % fra 2012. Veksten består av to deler: - lønnsøkning gir økt skatt - økning i antall innbyggere/skatteytere Folketallet 1.1. i regnskapsåret legges til grunn for beregning av inntektsutjevningen. Høy vekst i innbyggertall i 2012 gir dermed økning i totale skatteinntekter. Diagrammet viser akkumulert %-vis endring i skatteinntektene og inntektsutjevningen i forhold til vedtatt budsjett. Budsjettets fordeling pr. måned er beregnet ut fra regnskapstall året før. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 21 av71

I 2013 ligger Øvre Eikers skatteinntekter på 90 % av landsgjennomsnittet (90,3 % i 2010, 87 % i 2011 og 88,7 % i 2012). Regner vi med inntektsutjevningen har Øvre Eiker skatteinntekter på 94,7 % av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet skal i utgangspunktet være ganske stabilt. Endringer gjennom året kommer som regel som følge av bruk av oppdaterte befolkningstall og endringer i inntektsutjevning (skatteutjevning). Årets rammetilskudd på 396,3 mill.kr er 0,9 mill.kr høyere enn justert budsjett. Økningen er ekstra skjønnstilskudd høsten 2013 på 2 mill.kr fratrukket reduksjonen i inntektsutjevning på 1,1 mill.kr. Kostra-tallene nedenfor viser egenutviklingen de 3 siste år, og i forhold til kommunegruppe 7 og resten av landet utenom Oslo for 2013. Kommunegruppe 7 består av mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet 2011 2012 2013 2013 2013 Brutto driftsinntekter i kr. pr. innbygger 55 070 57 417 60 724 62 679 70 248 Frie inntekter i kr. pr innbygger 39 436 42 284 44 618 44 813 47 407 Forskjellen i frie inntekter mellom Øvre Eiker og landet for øvrig er endret fra 2.979 kr mindre pr innbygger i 2011 til 3.368 kr i 2012 og til 2 789 kr i 2013. Målt i forhold til antall innbyggere pr. 01.01.2013 utgjør dette ca. 50 mill.kr lavere frie inntekter i 2013 i Øvre Eiker enn for landsgjennomsnittet. Det er positivt at forskjellen i frie inntekter pr innbygger nå reduseres. Det skyldes i hovedsak tilskudd til Frida og ekstra skjønnstilskudd høsten 2013. Begge deler regnskapsføres i Kostra på rammetilskudd. Andre generelle statstilskudd Samlet har kommunen mottatt andre generelle statstilskudd på 20,1 mill.kr i år. Statstilskuddene omfatter kompensasjon for Reform-97 på 0,7 mill.kr, kompensasjonsordninger for skole og omsorg med 5,2 mill.kr og integreringstilskudd på 14,2 mill.kr. 3.2.5 Finansinntekter og finansutgifter Finansinntekter Finansinntektene består i all hovedsak av fire elementer. Ordinære renteinntekter på bankkonti, renter av utlånte midler til Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU), utbytte og avkastning på disponible midler plassert under Aktiv forvaltning. Renteinntekter og utbytte utgjør 16,1 mill.kr og ligger 2,4 mill.kr over budsjett. Det skyldes noe høyere gjennomsnittlig bankbeholdning enn budsjettert og gode betingelser i ny bankavtale. Fastrentelånet til EEU (58,4 mill.kr) ligger inne med 4,55 % rente og har gitt renteinntekter på 2,66 mill.kr. Rente og låneavtale med EEU reforhandles i løpet av 2014. Utbytte fra Øvre Eiker Energi AS er mottatt med 5 mill.kr. Utbytte fra Eiker Eiendomsutvikling AS utbetales i 2014. Langsiktige plasseringer satt inn i Aktiv forvaltning har gitt en avkastning på 4,2 mill.kr, 1,2 mill.kr over budsjett. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 22 av71

Diagrammet viser netto akkumulert avkastning mot justert budsjett gjennom året. Avkastningen har variert noe i løpet av året, men har hele året ligget over budsjett og ble etter 2. tertial økt med 1 mill.kr. For ytterligere informasjon om midler under aktiv forvaltning henvises det til egen finansrapport. Renteutgifter Renteutgiftene på 27,4 mill.kr er knyttet opp mot den samlede låneporteføljen kommunen har. Det er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 3 mill.kr. Av låneporteføljen knyttet til investeringer utenom VA er 46 % bundet opp i fastrenteavtaler ved utgangen av året. Det vises til finansrapporteringen for mer detaljer om låneporteføljen. Avdrag For å sikre at kommunens verdier over tid ikke blir forringet, er prinsippet om å utgiftsføre avdrag i henhold til beregnede avskrivninger videreført også i 2013. Årets avdrag er utgiftsført med 41,1 mill.kr. Minste tillatte avdrag utgjør 31,6 mill.kr. I og med at kommunen finansierer mesteparten av sine investeringer med lån er det viktig at avdragsnivået holdes høyt. Finansieringskilder for investeringer Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet i % av brutto investeringsutgifter 2011 2012 2013 2013 2013 Overføring fra driftsregnskapet 7,1 9,1 11,3 11,9 12,6 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v. 7,6 9,3 11,9 22,3 21,3 Diverse intern finansiering -8,8-0,3-8,1 0,6 0,9 Bruk av lån (netto) 94,2 81,9 84,9 65,1 65,2 Overføring fra driftsregnskapet er forskriftsmessig tilbakeføring av mva-kompensasjon fra investeringer. For Kostragruppe 7 og landet utgjør salg av fast eiendom ca. 30 % av finansieringen i gruppen Tilskudd, refusjoner og salgsinntekter. Øvre Eiker har ikke hatt slike salgsinntekter av betydning de siste årene. Diverse finansiering viser at Øvre Eiker avsetter mer til fond enn det brukes. En del av dette skyldes avsetning i forbindelse med Startlån. Driftslikviditet Beholdning på konsernkontoen var ved inngangen til året 96 mill.kr og ved utgangen 75 mill.kr, men med betydelige svingninger gjennom året. 38 mill.kr av plasserte midler ble realisert i 2012 og det har medført at den likviditetsmessige situasjonen har vært bedre i 2013 enn i 2012. 3.2.6 Avsetninger og bruk av avsetninger Totale brutto avsetninger og bruk av avsetninger fremkommer i vedlegg 1 Økonomisk oversikt drift. Dette er summen av avsetninger og bruk av avsetninger regnskapsført både i regnskapsskjema 1A og regnskapsskjema 1B (punkt 3.2.2). I regnskapsskjema 1B føres avsetninger og bruk av avsetninger under det enkelte ansvar. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning er det vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap i regnskapsskjema 1A (kommunestyrets vedtak) som skal kommenteres i årsberetningen. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 23 av71

Bruk og avsetning til fond Det er ikke avvik mellom regnskap og budsjett for bruk av ubundne avsetninger/fond. Bruk og avsetninger til bundne fond gjelder formålsbestemte tilskudd. Bruk av bundne avsetninger på 217.000 kr gjelder selvkostområdet vann. For selvkostområdet avløp er det avsatt 1 mill.kr til bundet fond. I tillegg er selvkostfondene og fondet for tilfluktsrom tilført renter for til sammen 184.000 kr. 3.2.7 Fordelt til drift Det er i regnskapet fordelt 754,4 mill.kr til drift og det justerte budsjettet er på 745,8 mill.kr. Samlet avvik utgjør 1,1 % og 8,6 mill.kr. Budsjettavvik på den enkelte seksjon/ansvar blir kommentert i årsrapportens kapittel 4. Fellesområdet 100 reguleringspremie/premieavvik har imidlertid ikke egen tjenesterapportering og omtales derfor nedenfor. I tillegg presenteres regnskap og budsjett for lønn og lønnsrefusjoner her, da dette har stor betydning samlet sett. Budsjettavvik på ansvar 100 Reguleringspremie/premieavvik i regnskapsskjema 1b Ansvar 100 ble i hovedsak etablert for å ivareta de meget usikre pensjonskostnadene og svingningene knyttet til disse. På den måten skånes seksjonene for denne usikkerheten. I tillegg til utgifter til reguleringspremie for pensjoner og føring av premieavvik ligger mvakompensasjon fra investeringer her med 17,3 mill.kr, kalkulatoriske renteinntekter og avskrivninger fra selvkostområdet vann og avløp med 9,9 mill.kr og noen mindre poster som ikke er naturlig å legge på andre ansvar. Budsjettavviket, merinntekten på 3,4 mill.kr er i all hovedsak knyttet til mva-kompensasjon fra investeringsprosjektene. Pensjonskostnader: Premieavviket er forskjellen på det kommunen betaler i pensjonspremie og en beregnet pensjonskostnad. Premien som faktureres fra pensjonskassene er beregnet ut fra Kredittilsynets reguleringer og forutsetninger. Pensjonskostnaden er beregnet ut fra KRD s forutsetninger og de kommunale regnskapsforskriftene. Differansen, premieavviket, skal føres til inntekt eller utgift det året den oppstår og regnskapsføres motsatt vei fordelt på de neste årene. For premieavvik oppstått frem til og med regnskapsåret 2010 er amortiseringstiden 15 år. For premieavvik oppstått fra og med regnskapsåret 2011 er amortiseringstiden 10 år. Inntektsføring av premieavvik for 2013 utgjør 8,9 mill.kr. Når dette premieavviket blir positivt i flere år på rad og utgjør store beløp medfører dette at kommunen skyver foran seg en betydelig kostnad som vil tynge driftsbudsjettene fremover. Amortisering av tidligere års inntektsføringer utgjorde i 2013 8,2 mill.kr. Pr 31.12.2013 utgjør akkumulert netto inntektsført premieavvik ca. 100 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift. Netto inntektsføring av premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift utgjør 0,8 mill.kr for 2013. Denne inntekten er medregnet i årets resultat og vil si at regnskapet viser et bedre resultat enn det som er reelt. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 24 av71

1000 kr 2010 2011 2012 2013 Netto pensjonskostnad 49 159 57 133 65 745 75 274 Betalt premie i året 64 786 72 156 79 675 84 154 Årets premieavvik -15 627-15 023-13 930-8880 Akk premieavvik pr 1.1. -58 493-69 882-79 628-86 780 Amortisert premieavvik 4 238 5 277 6 778 8 171 Akk premieavvik pr 31.12. -69 882-79 628-86 780-87 489 Arbeidsgiveravgift (aga) -9 853-11 228-12 236-12 336 Akk premieavvik pr 31.12. inkl. aga -79 735-90 856-99 016-99 825 Mva-kompensasjon: Resultatet i regnskapsskjema 1b for mva-kompensasjon fra investeringer er på 17,3 mill.kr. Det er 4,5 mill.kr over budsjett. I praksis medfører dette at jo mer en kommune låner og investerer, jo høyere blir refusjonen i driftsregnskapet. Fra og med 2010 ble dette endret slik at refusjonen skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Overgangsordninger for å lette den negative driftseffekten medfører en gradvis overgang med 20% i 2010, 40 % i 2011 osv. og full effekt fra 2014. For 2013 er 13,8 mill.kr av mva-kompensasjonen tilbakeført til investeringsregnskapet. Tilbakeføringen skjer i regnskapsskjema 1a. Netto inntektsført i driftsregnskapet utgjør da 17,3 13,8, det vil si 3,5 mill.kr. Avvik budsjett/regnskap lønn for hele kommunen Analysen nedenfor kommenterer avvik mellom regnskap og budsjett for netto lønnskostnader, det vil si lønn inkl. sosial utgifter med fradrag av lønnsrefusjoner. Tallene nedenfor vil derfor ikke kunne leses direkte ut av regnskapstallene, men gir et bilde på hvordan seksjonene har kommet ut i forhold til budsjett. Årsregnskapet for sum lønn minus refusjoner fra sykelønn og foreldrepenger utgjør 660 mill.kr. Det justerte budsjettet er på 648 mill.kr. Avviket på 12 mill.kr utgjør 1,9 %. Avviket fremkommer i hovedsak på konti for tillegg (gjelder spesielt i turnus), vikarer, ekstrahjelp, overtid og annen lønn. Avvik på enkelte lønnsposter medfører også avvik på sosiale kostnader. Det er seksjonene barnehage og helse og omsorg som har de største prosentvise avvikene med henholdsvis 5,2 og 4,3 %. Nærmere detaljer pr seksjon blir omtalt i årsrapportens kapittel 4. Som diagrammet viser er regnskapstallene jevnt over høyere enn budsjettet. Oktober skiller seg ut med et forholdsvis høyt budsjett. Det skyldes at mesteparten av den budsjetterte effekten fra lønnsoppgjøret er periodisert til oktober. Årsrapport 2013 for Øvre Eiker kommune side 25 av71