Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Enhet psykisk helsearbeid Lovisenberg DPS Lokalt kunnskapsbasert psykisk helsesam-handling og bedre skal det bli! Tor Helge Tjelta, teamleder Enhet psykisk helsearbeid torhelge.tjelta@bgo.oslo.kommune.no
Sammendrag Lokalt kunnskapsbasert psykisk helsesam-handling og bedre skal det bli! er et forprosjekt til et hovedprosjekt som skal munne ut i et bedre tilbud til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer i Bydel Gamle Oslo. Samhandling mellom Bydel Gamle Oslo og Lovisenberg distriktspsykiatriske senter (DPS) i konkrete pasientsaker har avdekket et behov for tettere samarbeid særskilt rundt målgruppen personer med alvorlige rus- og psykiske lidelser. Pasientene har ofte langvarige og ustabile sykdomsforløp. Hverdagen preges av gjentatte kriser, hyppige innleggelser og store begrensninger i sosial fungering. Målgruppen mangler sosial støtte, har ofte liten omsorgsevne og den er spesielt sårbare for mangel på kontinuitet og samhandling i tjenestene. Det er behov for god tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling som forutsetter at første og andre linjetjenester ytes og ses i sammenheng. Hvordan vi bedre kan samhandle om målgruppen har vært drøftet i ulike fora og på flere nivå i den allerede etablerte samhandlingsstrukturen mellom Bydel Gamle Oslo og Lovisenberg DPS. Både bydel og spesialisthelsetjenesten tilbyr omfattende tjenester til denne målgruppen, uten at vi får til godt nok samarbeid til det beste for pasienten. Vi ønsker derfor å etablere et forprosjekt for å se på ulike modeller for hvordan vi kan samhandle og eller utvikle felles tjenester for målgruppen. Målsettingen med forprosjektet er å utvikle gode tjenester sammen som kan bidra til å opprettholde eller øke funksjonsnivået til målgruppen, og derigjennom bedre deres livskvalitet. Varigheten på forprosjektet er et halvt år. Deretter kommer hovedprosjektet som er tenkt å vare i 3-5 år, hvor valgte samhandlings-metode/modell blir iverksatt, fulgt opp og evaluert. Side 1
Innhold Sammendrag...1 Innhold...2 1 BAKGRUNN...3 1.1 Kvalitet og kunnskap i psykisk helsearbeid...3 1.2 Samhandling i psykisk helsearbeid...5 1.3 Rammer for samarbeid...7 2 SAM-HANDLING & AVTALER...7 3 PROSJEKTPLAN LOKALT KUNNSKAPSBASERT PSYKISK HELSESAM-HANDLING...8 3.1 Formål med forprosjektet...8 3.2 Organisering..9 3.3 ACT-team...9 3.4 CRT- og HT-team anbefales innført i Norge... 10 3.5 Andre samhandlings-modeller/metoder... 11 3.6 Status i dag og baseline... 3.7 Kunnskapsbasert praksis... 12 4 BUDSJETT 2012... 13 Litteraturliste... 14 Side 2
1 BAKGRUNN 1.1 Kvalitet og kunnskap i psykisk helsearbeid God kvalitet forutsetter fagutvikling på alle aktuelle fagområder (Helsedirektoratet 2011). Kontinuerlig kvalitetsforbedring må derfor være en integrert aktivitet i tjenestene. Kvalitetsforbedring krever en bred tilnærming, tydelig ledelse og en organisasjon preget av kontinuerlig læring. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015) og bedre skal det bli! er fortsatt et sentralt dokument i kvalitetsarbeidet. Standarder i den nasjonale strategien er: 1. Virkningsfulle tjenester 2. Trygge og sikre tjenester 3. Brukermedvirkning og innflytelse 4. God samordning og kontinuitet 5. God ressursutnyttelse 6. God tilgjengelighet og fordeling Forskningsrådets (2009) Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001-2009) ga blant annet følgende hovedfunn: Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten (DPS og BUP) og psykisk helsearbeid i kommunene er styrket, men her er det betydelig forbedringspotensial. Grad av samarbeid mellom første- og andrelinjsetjenesten varierer sterkt mellom kommunene. Det gjør også samarbeid om psykisk hesearbeid kommunene imellom. En undersøkelse fra 2008 viser at rundt halvparten av kommunene ikke hadde noen form for tjenestesamarbeid, og at rundt en tredjedel heller ikke hadde en faglig samarbeid på tvers av kommunegrensene. I planperioden har brukermedvirkning fått en langt mer sentral plass. Det gjenstår imidlertid fortsatt store utfordringer på dette området. De påpeker videre at det er et sentralt problem at vi vet lite om innholdet i de tjenestetilbudene som gis, og følgelig lite om kvaliteten i disse tilbudene (ibid). Det samme gjelder utdanning og kompetanse: Selv om vi har lykkes i kvantitativ utbygging av relevante utdanningsløp, vet vi lite om i hvilken grad de ulike utdanningsprogrammene virkelig sikrer nødvendig faglig kompetanse. Side 3
Opptrappingsplanen er i hovedsak en struktureform med svakt fokus på innhold og kvalitet. Det bør derfor satses på videreutvikling av meningsfulle kvalitetsindikatorer og bruk av rutinedata for kvalitetssikring av klinisk virksomhet. Det er særlig viktig at det tas et krafttak for å skaffe pålitelige, landsdekkende data for bruk av tvang i psykisk helsevern. Oppsummert mener de at: virkemiddelbruken i arbeidet med psykisk helsearbeid i kommunene må revurderes det må bli et sterkere fokus på kvalitet og at brukermedvirkning må styrkes videre Brukermedvirkning har vært en viktig del av Opptrappingsplanens fundament. Opptrappingsplanen oppfordrer til et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk med brukerperspektivet i fokus. Evalueringsrapportene viser at kommunene har et godt stykke vei igjen for å nå opptrappingsplanens intensjoner om å styrke brukeren og brukerens stilling. Selv om studiene har registrert en økende brukermedvirkning på det individuelle plan, vet vi relativt lite om innholdet av brukermedvirkningen og effekten av denne på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Det er på disse nivåene, hvor behandlingstilbudene utformes, at brukernes organisasjoner vil kunne spille en viktig rolle. Forskningsrådet (2009) mener det derfor er beklagelig at kunnskapsgrunnlaget er relativt spinkelt med hensyn til å si noe om effekten av brukerdeltakelse på utformingen av behandlingsnettverket og det tilbudet som gis. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret 2008:3) mener at: Side 4
1.2 Samhandling i psykisk helsearbeid Det var i 2007 bred enighet om at samhandlingen i det psykiske helsearbeidet ikke fungerer godt nok (SINTEF 2007). Derfor ønsker myndighetene mer kunnskap om faktorer som kan påvirke og bedre samhandlingsprosessene i dette arbeidet. Grut (2007) skriver i sin rapport om Tverrfaglig samhandling i psykisk helsearbeid at hvis tverrfaglig samarbeid skal styrkes, må utviklingsarbeidet være forankret på flere nivå i organisasjonen og både politisk, administrativt og faglig utøvende nivå må være pådrivere for å utvikle virksomheten. Brukerorganisasjonene er en viktig aktør i utviklingsarbeidet. Kunnskap om psykisk helsearbeid er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å utvikle samarbeid i psykisk helsearbeid. Minst like viktig er den enkeltes vilje til samarbeid og kompetanse i hva tverrfaglig samarbeid krever. En pragmatisk tilnærming er nødvendig for at samarbeidet skal fungere i det daglige. I tillegg til spesialkompetanse i psykisk helsearbeid, er faglig veiledning og deltakernes vilje og evne til og mulighet for samarbeid og å forholde seg til mangfoldighet og uforutsigbarhet viktig. Gjensidig forståelse og anerkjennelse av ansvar, roller og oppgaver er også viktig. Det må settes av tid til å pleie det tverrfaglige samarbeidet og det må finnes arenaer for å møtes. Samarbeid med brukeren (Brukermedvirkning) er i følge Grut (2007) en grunnleggende forutsetning for et kvalitativt godt arbeid, og aktørenes vilje til å utforme individuelt tilpassede tjenester påvirker samarbeidet. Individuell plan og ansvarsgruppe er verktøy som kan legge til rette for og stimulere brukermedvirkning, gjøre det enklere for brukeren å forholde seg til tjenesten og strukturere arbeidet i organisasjonen. Grut (2007:43f) mener at tverrfaglig samarbeid kan styrkes på mange måter: For å utvikle psykisk helsearbeid som en virksomhet der tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er en nødvendig arbeidsform, må flere personer være pådrivere for å utvikle virksomheten. Utviklingsarbeidet må være forankret på flere nivå i kommunen både politisk, administrativt og faglig utøvende nivå. Det er nødvendig med klare og entydige signaler fra ledelsen om at psykisk helsearbeid skal prioriteres, og hvilke prioriteringer som skal gjøres. Brukerorganisasjonene er en viktig aktør i utviklingsarbeidet. Gjensidig forståelse for og anerkjennelse av de ulike aktørenes ansvar, roller og oppgaver er viktig. Dette gjelder både innad i kommunen, og mellom kommunen og spesialisthelsetjenestene. Både fagpersoners og ledelsens innsikt i at tverrfaglig samarbeid er en grunnleggende betingelse for det psykiske helsearbeidet, og derfor en nødvendig del av tjenesteytingen (det resultatet tjenesten skal levere), er viktig. Side 5
Kunnskap om psykisk helsearbeid er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor for å utvikle samarbeid i psykisk helsearbeid. Kunnskap om psykisk helsearbeid dreier seg om både spesialisert kunnskap og om generell kunnskap om psykisk helse. Minst like viktig som kunnskap er den enkeltes evne og vilje til samarbeid og kunnskap og kompetanse i hva et tverrfaglig samarbeid krever. Relasjonskompetanse er grunnleggende både når det gjelder samarbeid med brukeren og samarbeid mellom fagpersoner i og utenfor kommunen. Gjensidighet og oppmerksomhet i kommunikasjonen, tålmodighet og utholdenhet fremheves som viktige kvalifikasjoner i tillegg til den formelle fagkompetansen. Egenskaper som åpenhet, nysgjerrighet og læringsvillighet er sentrale. Dette er nødvendige kvalifikasjoner både i det brukernære arbeidet og i det tverrfaglige samarbeidet. I tillegg er tilstrekkelig tid og den enkeltes ønske om å delta viktige faktorer. Tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personale er viktig. Kunnskap og kompetanse om psykisk helsearbeid kan ivaretas gjennom intern opplæring, videreutdanning og veiledning i det brukernære arbeidet. Samarbeid med brukeren (Brukermedvirkning) er en grunnleggende forutsetning for et kvalitativ godt arbeid. Både individuell plan og ansvarsgruppe er arbeidsmetoder som kan legge til rette for og stimulere brukermedvirkning. Begge kan fungere som arbeidsformer som rydder og strukturerer tjenestens arbeid, og kan gjøre det enklere for brukeren å forholde seg til tjenesten. Individuell plan må være konkret og med tilstrekkelige små/kortsiktige målsetninger. Brukeren må medvirke i utforming av innhold, form og progresjon. Innsatsen knyttet til å motivere brukeren må ikke undervurderes. Aktørenes vilje til å utforme individuelt tilpassede tjenester påvirker samarbeidet. For å stimulere tverrfaglig samarbeid, er det nødvendig å legge organisatorisk til rette for at deltagerne treffes og blir kjent med hverandre. Sosial samhandling er viktig for å stimulere økt forståelse. Tverrfaglig samarbeid i psykisk helsearbeid foregår på mange måter samtidig, både ved adhoc-preget en-til-en samarbeid og regelmessige, formaliserte møter der mange deltar. En pragmatisk tilnærming i det utøvende arbeidet er nødvendig for at samarbeidet skal fungere i det daglige. Deltagere i samarbeid i psykisk helsearbeid må ha anledning til å ta direkte og spontan kontakt med hverandre, samtidig som det legges til rette for et strukturert samarbeid gjennom regelmessige møter. Sammen med tilgang til faglig veiledning, er deltagernes evne til og mulighet for å forholde seg til mangfoldighet og uforutsigbarhet viktig. Side 6
Det er viktig å ha tilgang til veiledning og bistand fra spesialisthelsetjenestene i det brukernære arbeidet. 1.3 Rammer for samarbeid San Martin-Rodriguez & al (2005) deler i en review-artikkel de ulike forholdene (determinantene) som påvirker samarbeid inn under tre hovedbolker: Systemiske determinanter Organisatoriske determinanter Samhandlingsdeterminanter Se også kunnskapsoppsummeringen til de australske forskerne i Fuller et al (2011). 2 SAM-HANDLING & AVTALER 1 I følge rundskrivet Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012, IS-1_2012 (Helsedirektoratet 2012), vil samhandlingstiltak/samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak være viktig for at blant annet pasienter og brukere med kroniske tilstander eller nedsatt funksjonsevne, og pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal få helhetlige tjenester og at innsatsen bør settes inn tidligere for å fremme helse og forebygge sykdom og redusere behovet for spesialisthelsetjenesternår det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres. Det er utarbeidet Nasjonal veileder i forbindelse med Samhandlingsreformen Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Samarbeidsavtalene skal sikre pasienter helhetlige tjenester innfor alle fagområder både somatikk, psykisk helse og rus og habilitering og rehabilitering. Avtalene skal sikre ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene, beskrivelse av samarbeidsformer, omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede. Innen 1. juli 2012 skal samarbeidsavtalene som helhet være inngått (Helsedirektoratet 2012). 1 Bindestreken i sam-handling er valgt bevisst i teksten pga det kan sies at vi handler for lite sammen. Ofte er det flotte ord om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid uten særlig samhandling, jf Willumsen 2009. Side 7
Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Helse-SørØst RHF. Lokal samarbeidsavtale mellom Bydel Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen og Lovisenberg Diakonale Sykehus As er under revidering, og er planlagt ferdigstilet i mars 2012. Det er etablert gjensidige og forpliktende samhandlingsstrukturer mellom Lovisenberg DPS og Bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka som revideres årlig. Avtalene er tilpasset hver enkelt bydel. Flere samhandlingsfora bygger på hverandre mht lederstruktur og er lagt i tid slik at man søker å løse samhandlingsutfordringer på lavest mulig nivå. Samhandlingsstrukturene omhandler blant annet veiledning, ulike samarbeidsmøter og kompetanseoverføring. Det vil som en konsekvens av resultatet en kommer frem til i dette prosjektet være sentralt å se på behovet for en lokal samarbeidsavtale mellom Bydel Gamle Oslo og Lovisenberg DPS 3 PROSJEKTPLAN LOKALT KUNNSKAPSBASERT PSYKISK HELSESAM-HANDLING 3.1 Formål med forprosjektet Samhandling i konkrete pasientsaker har avdekket et behov for tettere samhandling rundt målgruppen personer med alvorlige psykiske lidelser. Tematikken har vært drøftet i ulike fora og på flere nivå i den allerede etablerte samhandlingsstrukturen mellom bydel Gamle Oslo og Lovisenberg DPS. Både bydel og spesialisthelsetjenesten tilbyr omfattende tjenester til denne målgruppen, uten at vi får til godt nok samarbeid til det beste for pasienten. Lovisenberg DPS har etablert et ACT team sammen med bydel Grünerløkka, og har så langt svært gode erfaringer med dette. Overføringsverdien fra dette prosjektet er stort. Imidlertid er bydelene ulikt organisert med ulike tjenester, slik at det vil være hensiktsmessig å benytte en forprosjektperiode til og utrede flere alternative samhandlingsmodeller f.eks Crsis Resolution- og Home Treatement-Team. En utredning både kunnskapsmessig og erfaringsmessig fordypning vil kunne bidra til å danne et bedre beslutningsgrunnlag. Målet er å velge en hensiktsmessig samhandlingsmodell som gir et bedre og helhetlig tilbud til målgruppen. Varigheten på forprosjektet er et halvt år. Deretter kommer hovedprosjektet som er tenkt å vare i 3-5 år, hvor valgte samhandlings-metode/modell blir iverksatt, fulgt opp og evaluert. Side 8
3.2 Organisering Det ansettes en sam-handlingskonsulent/prosjektleder. Bydel har arbeidsgiveransvaret. Styringsgruppe for prosjektet vil være deltagerne i det allerede etablerte samarbeidsmøtet på avdelingsnivå mellom bydel og Lovisenberg DPS. Styringsgruppen har ansvar for at det i fellesskap tas beslutninger i forprosjektet som er gjensidig forpliktende. Styringsgruppen nedsetter en referansegruppe for forprosjektet. Samhandlingskonsulenten har ansvaret for å holde styringsgruppen informert om status. Samhandlingskonsulenten vil inneha en sekretariatsfunksjon i forprosjekte. Konsulenten skal utrede og komme med anbefalinger for følgende samarbeids-modeller/metoder: ACT-team (Assertive Community Treatmentteam) Crisis Resolution- & Home Treatment-team som regjeringen ber noen prøve ut i Norge Andre samhandlings-modeller/metoder, for eksempel modeller/metoder med systematisering av bedrings- og mestringsstrategier (Recovery), KOR 2 (Klient- og resultatstyrt praksis), og lignende. 3.3 ACT-team En del innbyggere med alvorlige psykiske problemer og tilleggsproblemer, har vansker med å dra nytte av kommunens helse- og sosialtjenester. ACT-team har vist seg å være en god modell for å hjelpe disse brukerne (St. meld. nr. 47 (2008-2009)). Et ACT-team (Assertive Community Treatment) er et aktivt oppsøkende behandlingsteam som jobber på tvers av nivåer og sektorer. De oppsøker brukerne der de lever hjemme, i parker, på skole, jobb eller andre steder. Brukerne får hjelp til å ta ansvar for bolig, medisinering, økonomi, kontakt med myndigheter og andre ting Teamet består av psykiater, psykolog, sykepleiere, sosionom og andre yrkesgrupper. De forsøker å gi all hjelp og støtte som pasienten trenger i teamet, i stedet for å henvise brukeren til andre. Modellen 2 Tilnærmingen er utviklet av Scott Miller, Barry Duncan og deres kollegaer ved Institute for the Study of Therapeutic Change (I.S.T.C) i USA.(RBUP 2011). Side 9
er mye brukt i Danmark, Storbritannia og USA, og det er dokumentert at tiltaket fungerer godt. ACTmodellen reduserer sykehuskostnader, øker effekten av behandlingen og brukerne er fornøyd. Mange har fått bedre helse, fordi de blir tatt vare på, blir beskyttet og får omsorg (ibid). ACT team er tverrfaglige sammensatt team i samarbeid mellom kommune og DPS, med god bemanning som gir et tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og med tilleggsproblemer, som f.eks. alvorlig rusavhengighet, og som har behov for et omfattende og langvarig tjenestetilbud. Målgruppen kjennetegnes ofte av at de mangler et fungerende sosialt nettverk, at vedkommende ikke evner å forholde seg adekvat til de eksisterende behandlingstilbudene, og ikke selv ser sitt behov for hjelp. Målgruppen det her er snakk om er i tillegg spesielt sårbare for mangel på kontinuitet og samhandling i tjenestene. Teamene gir tverrfaglig og tverrsektoriell behandling som forutsetter at første og andre linjetjenester ytes og ses i sammenheng. Lovisenberg DPS har etablert et ACT team sammen med bydel Grünerløkka,og har så langt svært gode erfaringer med dette. Imidlertid er bydelene ulikt organisert og med ulike tjenestetilbud slik at modellen ikke nødvendigvis er direkte overførbar til Bydel Gamle Oslo. Erfaring fra dette arbeidet blir et sentralt innspill i vurderingen om vi skal videreføre hele ACT modellen, eventuelt elementer fra modellen eller velge en annen samhandlingsmodell. 3.4 CRT- og HT-team anbefales innført i Norge I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) mener Regjeringen av vi bør se på om vi skal etablere Crisis Resolution- og Home Treatment-team som et samhandlingsprosjekt mellom kommune/bydel og helseforetak: Side 10
(Meld. St. 16 (2010-2011):43) 3.5 Andre samhandlings-modeller/metoder Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) mener at selv om recovery har vært kjent i Norge i mange år, er det forbausende få kommuner og DPSer som baserer sitt psykisk helsearbeid på recovery som faglig fundament (NAPHA 2011b). Det er noe spede forsøk på å innføre Klient- og resultatstyrt rehabilitering (KOR) noen steder i Norge. 3.6 Status i dag og baseline Det bør også kartlegges hvordan vi fungerer i dag, for å se senere om våre tiltak har hatt en effekt. For eksempel ved bruk av inndelingen til San Martin-Rodriguez & al (2005): Systemiske determinanter Organisatoriske determinanter Samhandlingsdeterminanter Side 11
3.7 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapen blir utviklet fra flere områder: Kunnskapssenteret 2008:7 Dette forprosjektet vil fokusere på alle formene av kunnskap, men tyngden bør helle mer over fra forksningsbasert til erfaringsbasert- og brukerkunnskap med brukermedvirkning. Det er brukerne vi er til for. Professorene Marit Borg og Bengt Karlson (Høifødt 2011) er bekymret for ivarteakelsen av tilgjengelighet, helhetlige tjeneseter og en bredde i faglige tilnærminger i blant annet ambulerende akutteam. De er også bekymret for overvekt av en psykiatrisk spesialisthelsetjenestetenkning og et smalt kunnskapsgrunnlag. Mennesker psykisk krise trenger ifølge dem ofte hjelp til mange ting raskt. Noe som forutsetter ulike kompteanseområder og autonomi for fagpersonen. Vi må ikke komme i den situasjonen at personer blir begrenset av rammer der standarutredninger og fokus på hva som hører til spesialisthelsetjenesten blir det viktigste advarer Borg og Karlson (ibid:5). Forprosjektet må også ta hensyn til den konteksten den psykiske sam-handlingen skal skje i. Da kan vi si: og bedre skal det bli!. Side 12
4 BUDSJETT 2012 Inntekter Inntekter i kroner Søknadsbeløp 500 000,- Egenfinansiert 150 000,- SUM 650 000,- Aktivitet Kostnad i kroner Samhandlingskonsulent/Prosjektleder (lønn med sos. utg.) samt frikjøp av ansatteressurser til prosjektet Tur til relevante steder hvor de har lykkes med samhandling Utarbeidelse av informasjonsarbeid, rapporter, kartlegginger, m.m. 450 000,- 100 000,- 100 000,- SUM 650 000,- Det søkes om kr. 500 000,- i støtte fra ordningen om forpliktende samhandlingsmodeller. Oslo 15.02.12. Trine Lise Granli Avdelingssjef Bydel Gamle Oslo.. Janne Sonerud Avdelingssjef Lovisenberg DPS Side 13
Litteraturliste Avtale om retningslinjer for samarbeid om psykisk helsearbeid mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus AS og Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og St. Hanshaugen (2004). 21.12. 2004. Grut, Lisbet (2007) Tverrfaglig samhandling i psykisk helsearbeid. SINTEF Helse. Mars 2007. A1207. Helsedirektoratet (2011) Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012. Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetak og fylkesmennene fra Helsedirektoratet. Høifødt, Birgitte Finne (2011) Ambulante akutteam hvilken retning går de? I: Sinn & Samfunn. Nr. 5. Årgang 29. Magasinet for Mental Helse. Kunnskapssenteret (2008) og bedre skal det bli ved å involvere brukere og gi dem innflytelse. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Seksjon for kvalitetsutvikling GRUK. NAPHA (2011a) Evaluering av ACT-teamet i Moss. På nettstedet psykiskhelsearbeid.no. Publisert 19. desember 2011. http://psykiskhelsearbeid.no/content/2260/evaluering-av-act-teamet-i-moss NAPHA (2011b) Alain Topor I Kristiansand. http://napha.no/content/1277/alain-topor-til- Kristiansand. Publisert 3. januar 2011. RBUP (2011) Klient- og resultatsstyrt praksis (KOR). http://www.rbup.no/cms/cmspublish.nsf/$all/e04442f490f2f749c1257085005623b7. Publisert 17. oktober 2011. San Martin-Rodrigues et al (2005) The determinants of successful colloboration: A review of theoretical and empirical studies. Journal of Interprofessional Care (May 2005) Supplement 1:132-147 SINTEF (2007) Tverrfaglig samhandling i psykisk helsearbeid. http://www.sintef.no/teknologi-og- samfunn/helse/helsetjenesteforskning/kommunale-helse--og-omsorgstjenester/psykisk- helsearbeid/andre-rapporter-om-psykisk-helse-i-kommunene/tverrfaglig-samhandling-i-psykisk- helsearbeid/. Publisert 13. januar 2011. Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Melding til stortinget. Willumsen, Elisabeth (red.)(2009) Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Oslo: Universitetesforlaget Side 14