Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng
NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk, Kirkevold, Engedal. IJoGer Psych, 22 2007) 81% demens 72% klinisk relevant NPS Psykotrop medisin til 75%
Hva er demens? fysisk psykisk sosialt eksistensielt
Nevropsykiatriske symptomer (NPS) 1. Psykiske Angst, depresjon, hallusinasjoner, misidentifikasjoner, vrangforestillinger, søvnforstyrrelser 2. Atferdsforstyrrelser Aggresjon, roping, rastløshet, uro, vandring, kulturelt upassende oppførsel, manglende seksuell hemning, hamstring, banning fotfølging.
Forekomst av NPS(Eastwood & Reisberg 1996) Agitasjon/uro 75% Vandring 60% Depresjon 50% Psykose 30% Rope-/skrikeatferd 25% Voldelig atferd 20% Seksuelt avvikende atferd 10%
Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid
Dårlig forløp Bedre forløp
Forebygg! Medisinsk undersøkelse Forståelse av demens Triggere og tidlige tegn Farmakologisk behandling Personsentrert omsorg Fysisk miljø
Utløsende årsaker tidlige tegn smerte, ubehag, feilernæring, dehydrering, kjedsomhet og fysisk sykdom stress, irritabilitet, forstyrrelser i humør og mistenksomhet økt nivå av sorg og fortvilelse tidlige tegn kan bli observert på bestemte tidspunkter på dagen og indikere en spesifikk utløsende sammenheng sjeldent; men vær oppmerksom på overgrep eller neglisjering
Personsentrering - nøkkelspørsmål Blir personen behandlet med verdighet og respekt? Kjenner du deres livshistorie, livsstil, kultur og preferanser? Forsøker omsorgsgiverne å se situasjonen fra perspektivet til personen med demens? Har personen mulighet til å inngå i relasjoner med andre? Har personen tilgang til stimulering og gledesfylte aktiviteter? Har personens familie og tidligere omsorgsytere blitt konsultert? Gjenspeiles personens kommunikasjonsbehov og ferdigheter i pleieplanen?
Fysisk miljø Rullestol eller seng; har personen det komfortabelt og unngår trykksår? Kan personen relatere seg til og ha glede av det som spilles på TV og radio? Kan personen bevege seg fritt omkring og ha adgang til uteområder Anerkjenner personen miljøet som hjemme? Inneholder miljøet ting som hjelper personen med å føle seg hjemme? Kan teknologi brukes for å bedre frihet og trygghet? Har personen riktige og rene briller og hørehjelpemidler som fungerer? Er det for varmt eller kaldt? Er personen sulten?
Stressterskel
Pårørendes stress og sykelighet 87% av pårørende hadde problemer med kronisk tretthet, sinne og depresjon. (Rabins, Mace og Lucas) Viktig utløsende faktor for bruk av hjemmebaserte tjenester og institusjonalisering 50% flere besøk hos primærleger og 86% flere medikamentforskrivninger Søvnforstyrrelser, hallusinasjoner og følelsesmessige tegn på depresjon gir mest stress (Donaldson et al 1998)
Mittelman, prinsipper: Hver familie har unike problemer De fleste omsorgspersoner ville ha nytte av større forståelse og støtte fra sine familier Alle omsorgspersoner er i fare for å bli isolerte Det er nødvendig å yte støtte til omsorgspersoner gjennom hele sykdomsforløpet, ikke bare for en kort periode
Basale behov og i tillegg Trøst Identitet Tilknytning Beskjeftigelse Inklusjon
Etter diagnosen. 1. Forstå og akseptere diagnose og håndtere symptomer psykologisk støtte, praktiske hjelpemidler, VFT 2. Fremtidige beslutninger verge, arv, økonomi, medisinsk behandling 3. Sosialt nettverk hvordan beholde, videreutvikle, informere, 4. Planlegge fremtidig omsorg individuell omsorgsplan, valg, håp, preferanser 5. Likemannstøtte fra andre med demens og deres familier og omsorgspersoner
Noen å være sammen med Noe å gjøre
Dagtilbud Erstatning for tapt nettverk Erstatning for tapte aktivitetsmuligheter Hjelp for pårørende Mulighet for tett oppfølging, koordinering og kontinuitet Forebygging av svikt (ernæring, medisinbruk, medisinsk oppfølging) En arena for å dekke psykososiale behov (trøst, identitet,, tilknytning, beskjeftigelse, inklusjon)
Utfordringer Dagtilbud er viktig behandling ikke luksus Tidlig ikke som alternativ til sykehjemsplass Introduksjon via en tillitsfull relasjon og gradvis tilvenning Individuell tilpasning; tider, aktiviteter, miljøer Ettermiddager, kvelder, helger, ferier Koordinering og kontinuitet ift andre tjenester
Depresjon er vanlig hos gamle Prognosen er dårlig uten Verdighet og demens behandling God omsorg, fysisk trening, psykoterapi og legemidler er effektivt
Takk for oppmerksomheten! allan.overeng@sus.no