Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben
Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet Beredskapslovgivningen Sivil- og militær beredskap Sivilt- militært samarbeid vs totalforsvaret Operativt planverk Veien videre
Grunnlag Gjeldende versjon (FD, 2007) Revidert. Utgis i fellesskap av JD og FD 2015
Totalforsvarskonseptet Før «Vår forsvarsorganisasjon må [ ] ha nødvendig bredde. Oppgavene her går lengre enn til å bygge ut et militært forsvar. Vi må ha et «totalt» forsvar for best mulig å kunne møte et eventuelt «totalt» angrep.» (Forsvarskommisjonen av 1946) Nå Det moderniserte totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i forbindelse med forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering i hele krisespekteret fra fred via sikkerhetspolitisk krise til væpnet konflikt.
De mest sentrale beredskapslovene Drivstoffanleggloven av 31. mars 1949 Beredskapsloven av 15. desember 1950 Rekvisisjonsloven av 29. juni 1951 Skipsrekvisisjonsloven av 19. desember 1952 Vernepliktsloven av 17. juli 1953 Helseberedskapsloven av 1.juli 2001 Lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt av 18. august 2006 Sivilbeskyttelsesloven av 25. juni 2010 Næringsberedskapsloven av 16. desember 2011 Men, den sivile støtten til Forsvaret skal imidlertid i størst mulig grad, og der tidsaspektet tillater det, baseres på kommersielle ordninger og samarbeid med sivil sektor gjennom leveranse- og beredskapsavtaler.
Sivil- og militær beredskap samvirke, koordinering og samtrening Sivil beredskap Militær beredskap
Sivilt-militært samarbeid vs Totalforsvaret Sivilt-militært samarbeid (alt samarbeid på alle nivå, svært bredt felt og ulike aktører) Totalforsvaret (knyttet til kriser) Forsvarets bistand til det sivile samfunn Det sivile samfunns støtte til Forsvaret Hovedprinsippet er kommersielle ordninger og samarbeid med sivil beredskap gjennom leveranse- og beredskapsavtaler Beredskapslovgivningen kan anvendes, men er ingen forutsetning for sivil støtte Med bakgrunn i operativt planverk skal Forsvaret konkretisere sine beredskapsbehov overfor det sivile samfunn Fred Sikkerhetspolitiske kriser Væpnet konflikt
Totalforsvarsaktører Departement Forsvarsdepartementet (FD) Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Samferdselsdepartementet (SD) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Olje- og energidepartementet (OED) Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) Kunnskapsdepartementet (KD) Kulturdepartementet (KUD) Etat/direktorat/organ Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvarsbygg (FB), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Politiet (POD, PST, PM), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Sivilforsvaret Redningstjenesten, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Luftfartstilsynet, Avinor AS, Jernbaneverket, Statens jernbanetilsyn, Statens vegvesen, Post og teletilsynet, Kystverket Helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern, Kriseutvalget for atomberedskap, De regionale helseforetakene Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Statens kartverk (SK) Meteorologisk institutt (MET) Norsk rikskringkasting (NRK) AS Fylkesmenn + kommersielle aktører!
Operativt planverk Et endret Russland Økt oppmerksomhet mot planverk NATO: Fra «Out of area» operasjoner til regionalt fokus Nasjonalt: Forsert utvikling av det operative planverket (krise og krig)
Det sivile samfunns støtte til Forsvaret i krise og krig Operasjonalisering av totalforsvarskonseptet Hvordan skal det virke? Hva er status på sivil side? Hvem blir berørt? Hvem skal lage planer for hva? Hvem skal snakke med hvem? Hva skal overtas av Forsvaret? Hva skal ivaretas av den sivile beredskap? Hva skal leveres av kommersielle aktører? Bruk av beredskapslovgivningen? Vil samfunnet for øvrig kunne fungere «som normalt»?
Forsvarets bistand til det sivile samfunn Primært rettet mot politiet (bistandsinstruksen) Over 400 bistandsoppdrag i 2014 mest uskadeliggjøring av eksplosiver Også andre oppdrag som: Søk etter personer (med helikopter eller personell) Transport (helikopter, fartøy etc) Støtte fra HV ifm naturkatastrofer Evakuering med C130 og Sea King (Ebola) (HOD)
Veien videre Strategisk planverk for forsvar av landet, synkronisert med det operasjonelle planverket Eget totalforsvarsvedlegg (vinter/vår 2015) Først: definere ambisjonsnivå, og utvikle rammeverk i samarbeid med DSB Deretter: fylle planen med innhold i samarbeid med øvrige beredskapsetater/direktorater Gjennomgang av totalforsvarsordninger (GAT) Utgivelse av nytt Nasjonalt beredskapssystem (NBS) BFF og SBS
Utfordringer Mye kompetanse innenfor totalforsvaret forsvant med den kalde krigen Effektive samarbeidsmekanismer mellom Forsvaret og det sivile samfunn Øve og trene [totalforsvars]planverket