Velkommen til Parlamentsmøte 8/2015

Velkommen til Parlamentsmøte 8/2015 Tid: Tirsdag 17.11.15 kl. 17.00-22.00 Rom: Pilestredet 52, auditorium 3 Husk å gi beskjed i god tid om du kommer eller ikke, så vi vet om vi må innkalle varerepresentantene. Du når oss på telefon 67 23 52 93 eller på e-post: orgkons@studentparlamentet.no

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Innkalling til: Studentparlamentsmøte 7/2015 Til: Representanter i Studentparlamentet m/vara Saksbehandler: Jannicke Døvre Kopi til: Høgskolen i Oslo og Akershus v/prorektor for utdanning og Dekanene Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), Norsk studentorganisasjon (NSO), Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT), International Students Union HiOA (ISU), Studentparlamentet ved UiO, Khrono, Radio Nova, Studentrepresentanter i Høgskolestyret, Studentenesfakultetsråd (SFR), Andre Hvor: Pilestredet 52, auditorium 3. Når: Tirsdag 27.10.2015 kl: 17:00-22:00 Tidsplan for Studentparlamentsmøte 7/2015 Til: Studentparlamentet Fra: Arbeidsutvalget Tid: Saksnummer: Sak: Sakstype: 17.00-17.05 Psak 00/14 abc Konstituering Konstituering 17.05-17.15 Psak 00/15 e Orientering Orientering 17.15-17.20 Psak 00/15 Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Votering 17.20-17.35 Psak 50/15 Budsjett Votering 17.35-18.20 Psak 45/15 Valg til Velferdstinget (VT) Valg 18.20-19.00 Psak 46/15 Prinsipprogrammet Votering 19.00-19.30 Pause med mat 19.30-20.10 Psak 47/15 Dokument om utdanning Diskusjon 20.10-20.30 Psak 48/15 Evaluering av valget Diskusjon 20.30-20.50 Psak 49/15 Resolusjon om kjønnsnøytrale profesjonsnavn Votering 20.50-21.05 Psak 51/15 Valg KK Valg 21.05-21.20 Etteranmeldte saker 21.20-21.30 Eventuelt 21.30-21.45 Rydding 1

15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget PSak 00/15 a, b, c, d og e - konstituering a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Forslag til vedtak: - Andreas Faye-Lund og Eirik Uthus velges til ordstyrere - Jannicke Døvre velges til referent - KOK velges til tellekorps b) Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: - Innkalling og saksliste godkjennes. c) Godkjenning av protokoll fra siste møte Forslag til vedtak: d) Orienteringssaker - Protokoll fra sist møte godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet Orienteringer fra: - AU - KOK - Høgskolestyret - LMU - Rektoratet Forslag til vedtak: - Sakene tas til orientering. - VT - ISU - SAIH - SPs egne komiteer - Studentenes fakultetsråd og Studentråd. e) Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Vedlagt følger informasjon om høringssvar, valg og oppnevninger i eget saksdokument. Forslag til vedtak: Valg, oppnevninger og høringssvar foretatt av Arbeidsutvalget godkjennes. 2

40 41 42 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Orientering fra Arbeidsutvalget Saksbehandler: AU 43 Psak 00/15 d 44 45 Alle: Det er kort tid siden sist møte og arbeidsutvalget har jobbet mye med promotering, stand og arrangement knyttet til SP-valget. 46 47 48 L har innledet og snakket på Studentombudets arrangement for samarbeid mellom studentombud. Fulgt opp kandidatene til Studentparlamentsvalget. 49 50 51 52 53 NL Arrangert tillitsvalgtkveld for fakultet samfunnsfag(sam) med studentenes fakultetsråd på SAM. Arrangert tillitsvalgtkveld på fakultetet for teknologi, kunst og design(tkd) i samarbeid med studentenes fakultetsråd på TKD. Samarbeidet med studentenes fakultetsråd på alle fakultetene om de fakultetsvise tillitsvalgtkveldene. 54 55 56 57 58 59 FPA har hatt formøte med representantene til FoU-utvalget og vært på studietur til Stuttgart sammen med representanter fra TKD, LUI, HiOA sentralt og en rekke andre utdanningsinstitusjoner. Formålet med studieturen var å se på det duale utdanningssystemet de har i den tyske staten Baden-Württemberg, og se om en lignende modell lar seg overføre til utdanningene på HiOA. 60 61 62 63 64 65 LMA har jobbet med saker og handlingsplan til læringsmiljøutvalget, vært på Kjeller og arrangert møte mellom rektoratet og studenter. Har vært på konferanse om inkluderende læringsmiljø og universell utforming av læring i Trondheim. Har deltatt på foreningslederkonferanse om organisasjon og utvikling av frivillighet. Jobbet med nye dassaviser. 66 67 68 69 70 71 72 Møter: Møte med representanter fra ledelsen (Alle) Khronostyremøtet (L) Fadderstyret HF (NL) Nettverksgruppemøte for bedre studiestart (LMA) Møte i SFR-TKD (LMA) 3

73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 Møte i SR på GLU (LMA) Fokusgruppemøte om foreningsfestival (LMA) Orienteringsmøte med kontakter fra HiOA, Konsulatet og SiO om studentliv (LMA) Møte i Mangfoldsutvalget (LMA) Formøte og møte i VT (LMA) Formøte og møte i LMU (LMA) Møte i Konsulatet (LMA) Møte med SPrepresentanter om engasjement hos studenter (LMA og FPA) Formøte og møte i FoU-utvalget (FPA) Styreseminar ved Senter for Velferd og arbeidslivsforskning (FPA) 83 84 85 86 87 88 89 90 91 Internmøter: AUmøte 37/15 Saksliste SPmøte, Valgomat og Studentråd på Kjeller. AUmøte 38/15 Sosialkveld for SP og Saker til SPmøte. AUmøte 39/15 Sakspapirer SPmøte, Julearrangement, Saker til SFR, dassavisa AUmøte 40/15 Evaluering av valget (Alle) Planlegging av sosialkveld (L oglma) Møte om beslutningsnotat Internasjonalisering av utdanning og forskning (L og LMA) 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 Media: Om valget til SP: http://www.khrono.no/campus/2015/10/disse-kan-du-stemme-pa-i-parlamentsvalget Om valget til SP etter avstemning: http://www.khrono.no/2015/11/lav-valgoppslutning-blant-studenter Høringer: Svart på høring om prinsipprogrammet til NSO 4

102 103 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Saksbehandler: Jannicke Døvre 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Psak 00/15 e Bakgrunn: Ifølge Studentparlamentets vedtekter kan AU foreta valg, oppnevninger og mindre politiske/organisatoriske beslutninger mellom parlamentsmøter i hastesaker. Dersom dette forekommer skal oppnevningene godkjennes av Parlamentet på første påfølgende parlamentsmøte. Det samme kan AU gjøre med høringssvar som må sendes inn mellom parlamentsmøter. Vurdering: AU har i perioden foretatt følgende oppnevninger, valg og høringssvar: Høringssvar: - Høringssvar på prinsipprogrammet til NSO Forslag til vedtak: Studentparlamentet godkjenner overstående oppnevning. Vedlegg: - Høringssvaret på prinsipprogrammet til NSO 5

121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 Vedlegg - Høringssvar prinsipprogrammet til NSO 1. Vår organisasjon mener at prinsipprogrammet primært er for medlemslagene for å sikre at NSOs arbeidsutvalg og sentralstyre arbeider med og vedtar politikk slik medlemslagene vil. Sekundært for andre instanser, institusjoner og aktuelle personer i sektoren. 2. Prinsipprogrammet skal besvare de spørsmålene det gjør i dag, samt besvare spørsmål om nytteverdien av utdanning for individet og modernisering av undervisningen. 3. Prinsipprogrammet bør være et overordnet dokument. 4. Vår organisasjon ser for seg et dokument med punkter 5. Dokumentet bør inneholde en innholdsfortegnelse 6. Dokumentet bør inneholde en kort innledning 7. Vår organisasjon mener at de overordnede diskusjonene innen høyere utdanning i dag er: Universitetsstatus og Høgskolenes rolle i utlandet, finansieringssystemet og den ujevne tildelingen av midler mellom de gamle universitetene og høgskolene og de nye universitetene, modernisering av undervisningstilbudet, tverrprofesjonelt og tverrfaglig samarbeid, fusjoner, internasjonalisering og kvalitet i utdanningen. 8. Målet med høyere utdanning er å utdanne kvalifiserte kandidater som skal bidra til en videreutvikling og styrkning av velferdssamfunnet gjennom sitt bidrag i arbeidslivet. 9. Vår organisasjon mener at prinsipprogrammet bør inneholde visjoner om hva NSO som organisasjon skal være. 10. Ja. NSO skal sikre bred deltagelse fra medlemslagene og sørge for at deres interesser blir ivaretatt. Derfor er det viktig at NSO fokuserer på medvirkning fra medlemslagene deres. 11. Samfunnsnytten veier tyngre. Derimot må vi påpeke at dette ikke er et godt spørsmål da vektingen mellom akademisk frihet og samfunnsnytte vil endre seg etter kontekst. 12. Vår organisasjon mener at incentiver kan være et egnet virkemiddel for å oppnå mål i sektoren. Man ser at incentivordninger som SFF, SFI og SFU skjerper arbeidet ved universitetene og høgskolene, samt at det skaper prestisje og et ønske om å vise 6

152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 kvalitet. Samtidig kan et stadig økt fokus på konkurranse og prestisje ta vekk fokuset fra kjernevirksomheten, hvor i mange tilfeller det er utdanningsdelen som blir skadelidende. 13. For vårt medlemslag er det ikke en motsetning mellom egennytte og samfunnsnytte i utdanningen. Spesifikke spørsmål 14. Målet med å studere er å skape bedre vilkår for næringslivet og gi arbeidslivet nødvendig kompetanse. Hvordan stiller ditt medlemslag seg til denne påstanden? SP-HiOA stiller seg positive til dette utsagnet. I prinsipprogrammet til HiOA heter det: 1.2 A) HiOA skal utdanne reflekterte og kompetente yrkesutøvere som bidrar til samfunnsutvikling, innovasjon, verdiskaping og videreutvikling av profesjonene. 1.3 b) HiOA skal kun tilby utdanninger sett i sammenheng med regionale og nasjonale samfunnsbehov, og dimensjonere dem deretter. c) Enhver utdanning ved HiOA skal kvalifisere til et yrkesfelt. 15. Målet med å studere er å oppnå allmenndannelse og selvrealisering. Hvordan stiller ditt medlemslag seg til denne påstanden? Vårt medlemslag mener at fokuset ved våre utdanninger er å utvikle studentenes kunnskap, kompetanse, egenskaper og dannelse som de trenger innen de ulike profesjonene for å bidra i samfunnets utvikling. 16. Bør staten, institusjonene eller forskerne bestemme hva som skal forskes på ved en institusjon? Begrunn svaret. Etter prinsipp 1.8 a i prinsipprogrammet til HiOA «All forskning og utvikling på HiOA skal være ledende og nyskapende, og ta utgangspunkt i samfunnets behov.» Spørsmålet her blir hvem som skal definere hva samfunnets behov er. På HiOA mener vi at akademiske friheten er viktig for å ha engasjerte forskere, og at engasjerte forskere er viktig for god forskning. Samtidig er det viktig at staten, arbeidslivet og utdanningsinstitusjonen kan komme med åpne eller strategiske bestillinger med aktuelle temaer for de som forsker. 17. Bør det legges føringer på hvordan undervisningen ved et institutt legges opp. Begrunn svaret 7

185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 Det er underviseren som skal stå for den pedagogiske kompetansen som legges i utformingen av undervisningen. Samtidig er det nødvendig at utdanningsinstitusjonen kan legge føringer på hvordan man underviser når man gjennomgår større, helhetlige forandringer i måten man underviser på i sektoren. F. eks. skal utdanningsinstitusjonen kunne legge føringer for en utfasing, remediering av de klassiske forelesningene til fordel for mer varierte og digitaliserte undervisningsformer, men hvordan foreleseren velger å strukturere undervisningen med de varierte undervisningsformene blir opp til foreleseren. 18. Stillingsvernet til de vitenskapelige ansatte er regulert i Tjenestemannsloven. Bør det fortsatt være slik? Begrunn svaret. Dette har ikke SP-HiOA politikk på. 19. I etterkant av valget i 2013 uttalte UIB-professor Frank Aarebrot at Stortingsrepresentant Christian Tybring- Gjedde var fremmedfiendtlig og xenofob. Bør utdanningsinstitusjoner kunne sanksjonere ved slike uttalelser i offentligheten? I SP-HiOAs prinsipprogram 2.4 a) heter det at «HiOA skal være en nøytral arena for ytringsfrihet for studenter, ansatte og samfunnet.» Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner skal på lik linje som alle andre samfunnsaktører kunne delta i samfunnsdebatten som privatpersoner. Faglig ansatte har en særegen kompetanse innen sine fagfelt, og burde også oppmuntres til å delta i samfunnsdebatten innen sine felt. 20. Hvordan stiller din organisasjon seg til positiv diskriminering i tilfeller der det sikrer like muligheter til utdanning? Hva med tilfeller der det samfunnsmessige hensyn som krever det? SP-HiOA mener at man kan bruke positiv diskriminering. Om man skal benytte seg av positiv diskriminering, må det brukes nøkternt slik at man ikke mister gode studenter. For å inkludere underrepresenterte og svakere stilte samfunnsgrupper eller kjønn burde institusjonene heller prioritere aktiv rekrutering til de utdanningene det gjelder. 21. Studiet i tverrfaglige kjønnstudier har en mannsandel på 80 %. Instituttet foreslår å innføre kjønnspoeng for å få en jevnere kjønnsbalanse på studiet. Er ditt medlemslag enig eller uenig i tiltaket? Dette har ikke SP-HiOA politikk på. 8

217 218 219 220 221 22. Det settes et karakterkrav på psykologistudiet ved institusjon x der det tidligere har vært åpent studium. Er ditt medlemslag enig eller uenig i tiltaket? Begrunn svaret. SP-HiOA mener at det viktigste ikke er hvilke karakterer du har når du starter på et studie, men heller hvilke karakterer du har når du går ut. 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 23. Bør private institusjoner som mottar offentlig støtte kunne ta utbytte? SP-HiOA mener at ved alle utdanningsinstitusjoner som mottar offentlig støtte skal eventuelle overskudd komme studentene til gode. Offentlige midler er skattepenger hentet fra alle innbyggere og skal derfor kunne komme alle innbyggere til gode 24. Bør staten kunne legge føringer på private utdanningsinstitusjoner når de mottar statlig støtte? Ja, offentlige midler er skattepenger innhentet fra alle innbyggere, eller oljepenger ment for alle innbyggerne, og skal derfor kunne komme alle innbyggere til gode. For å sikre at dette skjer skal de folkevalgte representantene i staten kunne legge føringer for hvordan folkets penger skal brukes. 25. Har din organisasjon noen innspill til PPK som går utenfor spørsmålene i denne høringen? SP-HiOA mener at flere av spørsmålene i denne høringen var til dels førende. Vi etterlyser åpne spørsmål slik at vi i SP-HiOA kan komme med standpunkt som er viktig for vårt medlemslag. 9

239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Valg til Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) Psak 45/15 Saksbehandler: Ane Larsen Mjøen Bakgrunn: Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) er en interesseorganisasjon og et studentpolitisk organ for de ca. 65000 studentene og 26 lærestedene tilknyttet Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). VT er et politisk organ som vedtar den styrende politikken for SiO. Velferdstinget velger også representanter til Hovedstyret i SiO og de ulike delstyrene, bl.a. Boligstyret og Kulturstyret. I VT jobber man med velferdssaker som bolig, kultur, helse, foreninger og rabatter. SP-HiOA har 10 representanter og opptil 30 vararepresentanter og disse skal velges på møtet. VT har ca. ett møte i måneden som vanligvis er på mandager fra 17.00-21.00, samt ett formøte til hvert møte. Det er viktig at man også som vara setter av tiden til møtene, da varaer også må møte ofte. Virkeperioden til representanter i VT er fra 1. januar til 31. desember. Alle studenter ved HiOA kan stille som representanter. Dersom du eller noen du kjenner ønsker mer informasjon angående VT, send gjerne en mail til: studentparlamentet@hioa.no eller ta turen innom kontoret. Forslag til vedtak: SP velger 10 faste representant til VT SP velger opptil 30 vararepresentanter til VT AU gis fullmakt til å foreta suppleringsvalg ved behov, med ettergodkjenning av SP-HiOA. 10

266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Revidering av Prinsipprogram Psak 46/15 Bakgrunn: Prinsipprogrammet er parlamentets øverste politiske dokument og legger føringer på hva vi kan mene i andre dokumenter. Det er også et styringsdokument for AU ettersom at de ikke har lov til å jobbe for noe som strider imot punkter i prinsipprogrammet. Vurdering: Det er to år siden prinsipprogrammet ble revidert sist. I løpet av den tiden har det skjedd store forandringer innen studentbevegelsen, på HiOA og i UH-sektoren generelt. Mye av den vedtatte politikken til SP-HiOA begynner å bli gammel noe som gjør at vi det kommende året skal revidere politikken vår i en rekke dokumenter. Det kan derfor være positivt om vi har helt oppdaterte prinsipper i forkant av endringene i politikken vår. AU ser Prinsipprogrammet som et viktig dokument da det gir SP en mulighet til å legge føringer og overordnede prinsipper til grunn for det arbeidet AU foretar seg. Det er derfor viktig at disse holdes oppdatert på hva SP som organisasjon ønsker å stå for. Samtidig skal Prinsipprogrammet gi en viss kontinuitet i organisasjonen og det burde derfor ikke gjøres for store og voldsomme endringer i det veldig ofte. Forslag til vedtak: Saksbehandler: Christoffer Storm Tiller Alsvik 288 289 290 SP reviderer og vedtar Prinsipprogrammet med de endringene som fremkommer på møtet. AU får fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer. 291 292 293 Vedlegg: Dagens prinsipprogram 11

294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 Vedlegg- Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon SP mener at: a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr tilsvarende utdanningsløp. c) HiOA skal ha faglig konsentrasjon innad i egen institusjon. 1.2 Institusjon og samfunn SP mener at: a) HiOA skal utdanne reflekterte og kompetente yrkesutøvere som bidrar til samfunnsutvikling, innovasjon, verdiskaping og videreutvikling av profesjonene. b) HiOA skal samarbeide med relevante aktører i samfunns- og næringsliv. c) HiOA skal være den naturlige aktøren i samfunnsspørsmål relevante for HiOAs faglige profil. d) HiOA har et særlig ansvar for profesjonsutdanninger regionalt og nasjonalt. 1.3 Faglig profil SP mener at: a) HiOA skal tilby Norges beste profesjonsutdanninger. b) HiOA skal kun tilby utdanninger sett i sammenheng med regionale og nasjonale samfunnsbehov, og dimensjonere dem deretter. c) Enhver utdanning ved HiOA skal kvalifisere til et yrkesfelt. d) Utdanninger ved HiOA skal være kjent for å knytte bånd mellom teori og praksis. e) Tildelingskriterier for offentlige forskningsmidler skal ta utgangspunkt i sterke fagmiljøer, fremfor institusjonens tittel f) Høgskoler skal få kalle seg «University of Applied Science» i internasjonale sammenhenger g) Forvaltning av master- og PhD-utdanninger skal ta utgangspunkt i sterke fagmiljøer, fremfor institusjonens tittel. 1.4 Undervisning SP mener at: a) Studentene skal ha reell påvirkningskraft i arbeidet med å legge til rette for godt 12

327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 læringsutbytte. b) HiOA skal tilby moderne, forskningsbaserte og varierte undervisningsformer som også gir studentene kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder, og sammenhengen mellom teori og praksis. c) Undervisning skal stimulere og inspirere studentene til å fortsette å være kunnskapssøkende etter endt studie. d) HiOA skal bruke studenter som en læringsressurs som et supplement til annen undervisning 1.5 Praksis SP mener at: a) HiOA skal sørge for kvalitetssikrede og yrkesrelevante praksisplasser for alle studenter med praksis b) Studenter i praksis skal være en anerkjent ressurs på praksisstedet, men hovedfokus skal være på studentens læring. c) Praksis skal ikke føre til ekstrautgifter for studentene. d) Praksis skal bygges på god kommunikasjon og tett samarbeid med nåværende og fremtidige praksissteder. 1.6 Vurdering SP mener at: a) Eksamensform og innhold skal gjenspeile metodene man bruker i arbeidslivet. b) HiOA skal ha informasjon om vurderingskriterier og læringsutbyttebeskrivelser, samt studentens rettigheter og plikter i forbindelse med alle vurderinger av studenten lett tilgjengelig. c) Blindsensur skal benyttes ved ny vurdering. d) Digital eksamen skal bli valgfritt på HiOA e) Studenter skal automatisk få begrunnelse for karakter etter avlagt eksamen f) Alle eksamener skal være etterprøvbare 1.7 Internasjonalt SP mener at: a) HiOA skal markere seg internasjonalt innen profesjonsutdanning og forskning. b) HiOA skal etablere og videreutvikle nettverk i samarbeid med internasjonale institusjoner. c) HiOA skal utdanne studenter som er konkurransedyktige på et høyt internasjonalt nivå. d) HiOA skal inkludere internasjonale studenter både faglig og sosialt. 13

362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 1.8 Forskning og Utvikling SP mener at: a) All forskning og utvikling på HiOA skal være ledende og nyskapende, og ta utgangspunkt i samfunnets behov. b) FoU skal være studentaktiv på alle utdanningsnivåer. c) FoU-aktivitet i fagmiljøet skal tydeliggjøres for studentene. d) FoU-aktivitet skal skje i samarbeid med samfunns- og næringsliv. e) Satsningen på forskning og utviklingsarbeid skal ikke gå på bekostning av utdanningskvaliteten. f) Prosjekt- og forskningsresultater skal være gratis og offentlig tilgjengelig. g) All forskning og utvikling på HiOA skal være ledende, nyskapende og relevant, og ta utgangspunkt i samfunnets behov. 1.9 Kvalitetssikring SP mener at: a) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og utvikle kvalitet i alle dimensjoner av HiOA. b) Studentene skal inkluderes i arbeidet med kvalitetssikring på alle nivåer. 2. Læringsmiljø 2.1 Fysisk, psykisk og psykososialt miljø SP mener at: a) Bygg og utstyr skal vedlikeholdes og oppgraderes kontinuerlig i samsvar med samfunnets utvikling. b) HiOA skal tilstrebe universell utforming. c) Inneklimaet skal alltid være i tråd med arbeidsmiljøloven når skolens lokaler er i bruk. d) Det skal være tilstrekkelig antall leseplasser og lokaler for gruppearbeid tilgjengelig for studentene. e) Studentene skal ha døgntilgang til tilstrekkelig antall leseplasser og grupperom f) Obligatorisk undervisning for heltidsstudenter skal foregå innenfor normal arbeidstid. g) HiOA skal tilrettelegge studietilbudet for studenter med særskilt behov. h) HiOA skal ha et inkluderende arbeids- og læringsmiljø i) Studiestart skal være helhetlig, informativ og samlende. j) HiOA, studentsamskipnaden, og kommunene skal tilrettelegge for studentaktivitet ved studiestedene. k) HiOA skal ha løsninger som gjør studentevalueringer etterprøvbare, og sikrer 14

398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 studentenes personvern. 2.2 Læringsmiljøutvalget SP mener at: a) LMU skal være en aktiv bidragsyter i aktuelle fora, og sentrale i alle spørsmål hva angår LMUs lovbestemte mandat. b) LMU skal være den viktigste instansen på HiOA for at studenter har lik mulighet til utdanning. 2.3 Miljø SP mener at: a) HiOA skal være et forbilde på miljøtiltak og avfallshåndtering. b) HiOA skal redusere forbruket av energi og papir. 2.4 Mangfold SP mener at: a) HiOA skal være en nøytral arena for ytringsfrihet for studenter, ansatte og samfunnet. 3. Studentvelferd og studentpolitikk 3.1 Lik rett til utdanning SP mener at: a) Studentvelferden skal sikre at alle har lik rett til å ta høyere utdanning. b) All offentlig utdannelse skal være gratis, både for nasjonale og internasjonale studenter. c) Studiestøtten må være tilpasset bo- og livsoppholdsutgifter i Oslo og Akershus og være knyttet opp mot statens grunnbeløp. d) Studiestøtten skal være høy nok til at man kan studere på heltid. e) Studiestipendets andel skal ikke påvirkes av studentenes inntekt. f) Tilstrekkelig antall studentboliger skal være tilgjengelig for alle studenter, og Oslo er et pressområde som må prioriteres. g) Studenter som blir langvarig syke eller skadet i løpet av utdanningen skal ikke lide økonomiske tap og skal ha muligheten til å få deltidssykemelding. h) Alle studentvelferdstilbud skal være tilgjengelige for alle studenter, også uavhengig av alder. 15

430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 3.2 Eksterne samarbeidspartnere SP mener at: a) Norsk Studentorganisasjon (NSO) skal være en tydelig samfunnsaktør som fremmer studentenes saker overfor sentrale myndigheter. b) NSO skal sikre bred deltagelse fra medlemslagene og sørge for at deres interesser blir ivaretatt. c) Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) skal være en tydelig regional samfunnsaktør som fremmer studentenes saker overfor regionale myndigheter og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). d) VT skal sikre bred deltagelse fra medlemslagene og sørge for at deres interesser blir ivaretatt. e) SiO har det overordnede ansvaret for velferdstilbudet for studentene ved HiOA. f) Det er HiOA sin oppgave å legge til å rette for gode velferdstjenester gjennom fri stasjon, økonomiske tilskudd og støtteordninger. g) SiO er ansvarlig for at HiOA-studentene er oppdaterte på SiO sine tjenester. h) HiOA skal ta ansvar for at studentvelferdstilbudet øker i takt med studenttallet. 16

447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Politisk dokument om utdanning - Praksis og Vurderingsformer PSak 47/15 Saksbehandler: Steinar Olberg Bakgrunn: Arbeidsutvalget (AU) med Fagpolitisk ansvarlig i spissen jobber med å utvikle politikk om utdanning i henhold til handlingsplanen, prinsipprogrammet og tidligere politikk. Tidligere politikk har for det meste havnet inn under andre dokumenter med andre overordnede temaer. Dette har gjort at fagpolitikken om utdanning ikke har kommet godt nok frem. AU jobber derfor med et politisk dokument om utdanning, med målsetning om å få dokumentet vedtatt tidlig i vårsemesteret 2016. Vurdering: Dokumentet er strukturert inn i fire hoveddeler: undervisning, praksis, vurderingsformer og læringsmiljø. Disse fire delene, med sine underkapitler, dekker de viktigste områdene av studentenes møte med høyere utdanning. Dette vil bli et stort og omfattende politisk dokument. Derfor ser AU det som hensiktsmessig fordele diskusjonen om dokumentet over flere møter i Studentparlamentet. På den måten få Studentparlamentets medlemmer mer tid til å sette seg inn i de ulike delene og kunne gå dypere inn i hvert punkt. Planen fra AU legger opp til at Innholdsfortegnelse og undervisningsdelen tas opp på møte i Oktober, praksis og vurderingsformer på møte i November og læringsmiljø tas opp på møte i januar. AU tar sikte på at dokumentet skal endelig vedtas på møte i Februar. Dokumentet med sine underliggende punkter er basert på de faglige undersøkelsene som AU har gjort knyttet til de ulike temaene, innspill fra studenter og fra workshopen på SPs seminar. AU oppfordrer parlamentet om å fokusere på den satte tematikken for møte, som i denne omgang er innholdsfortegnelse og undervisning, for at man kan ha en effektiv og grundig prosess. AU ber også parlamentet om å fokusere på innhold og intensjon fremfor skrivefeil i denne omgang. Praksis Flertallet av studentene ved HiOA går en profesjonsutdanning med en eller annen form for praksis i løpet av studiet. AU ser det derfor som viktig at man får god og omfattende politikk om praksis som kan bidra til at praksisen ved HiOA får høy kvalitet. Praksisplasser Flere av utdanningene ved HiOA opplever et stadig større behov for praksisplasser. Studentmassen blir stadig større, noe som skaper press på de eksiterende praksisplassene. 17

486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 AU mener derfor at det må jobbes med å sikre flere praksisplasser, men dette er et arbeid som HiOA ikke kan ta alene. Staten og kommunene må involveres i arbeidet for å sikre god nok dekning. Praksisveiledning Veiledning er en viktig og sentral del av praksisen. Læringen og kunnskapsdannelsen som skjer i praksisen bygger på de erfaringene man gjør. For å sikre studenten får et godt læringsutbytte av praksisen og for å unngå feillæring må studenten har god oppfølgning både av HiOA og praksisstedet. Det må stilles minimumskrav til hvor mye veiledning studenten skal i løpet av praksisperioden. En jevnlig og god veiledning vil sikre at studenten får bedre oppfølgning, lærer bedre og at studenten får godkjent praksis. Relevans og kvalitetssikring Studenter ved de ulike praksisrettede utdanningene erfarer dessverre til tider en veldig forskjell i kvalitet og relevans på den praksisen som de gjennomfører. AU mener at alle studenter bør få erfaring fra praksis i løpet av studieløpet. Praksisen skal være relevant og av høy kvalitet og HiOA må derfor sikre at dette er tilfelle. Tverrprofesjonell samlæring AU mener at det burde legges til rette for mer samarbeid og tverrprofesjonell samlæring mellom utdanningene også i praksisperioden. Flere av profesjonene vil møte hverandre i en vanlig arbeidssituasjon, og det er da naturlig at opplever dette i praksisen også. Skikkethet Flere av profesjonsutdanningene underlagt forskriftene om skikkethet. AU mener derfor at det må bli gitt grundig innføring i dette regelverket for studenter, veiledere og lærere. Dette vil i større grad sikre at HiOA at studentene som uteksamineres er skikket. AU mener også hvis studenten ikke oppfattes som skikket i løpet av praksisperioden skal studenten informeres umiddelbart. Man skal unngå situasjoner hvor studenten har fått godkjent praksis, men praksislærer har i ettertid sendt inn en tvilsmelding. Vurderingsformer Arbeidskrav Arbeidskrav er noe alle studentene ved HiOA har og derfor mener AU at det er viktig å spesifisere hva bruken av disse arbeidskravene skal være. Det skal legges fokus på læringsutbytte og det skal ikke brukes som en ekstra eksamen. Digital eksamen AU mener at HiOA skal innføre digital eksamen på alle de skriftlige eksamenene, med unntak av enkelte eksamener innen fag som har behov for formelinnføring eller tegning. AU mener et slikt tiltak vil bedre kvaliteten på eksamen da studentene slipper å måtte fokusere på å skrive pent. Dette vil også være veldig ressursbesparende da sensorene lettere kan lese tekstene og bruker mindre tid på sensur. Samtidig vil det ressursbesparende for eksamensavdelingen som får et mindre administrativt arbeid. 18

525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 Varierte vurderingsformer Gunnar Bovim, rektor ved NTNU, stilte spørsmålet «Hvorfor skal man ha 5-timers skoleeksamen når det eneste stedet man møter dette er i skolen?» under Arendalsuka. AU mener dette er en veldig aktuell problemstilling å ta opp. AU mener at HiOA bør fokusere i større grad på mer varierte vurderingsformer. Dette gir en mer universell utforming av studiet, da studenter som har utfordringer med enkelte vurderingsformer kan få muligheten til å prestere. Sensur AU mener at sensuren av eksamen må kvalitetssikres. Det må stilles konkrete krav til kvalitet og kompetanse til sensorene. Dette vil bidra med å skape tillit til studenten får en rettferdig behandling og at arbeidslivet kan ha tiltro til de karakterene som studenten har er en god representasjon av studentens evne og kompetanse. Etter at man har innført blindsensur ser man at spennet i karakterene før og etter klage har vært stor. Dette må HiOA gjennomgå og sikre at sensorene stiller riktige krav til studentene. Begrunnelse på eksamen Eksamen skal være en del av læringsprosessen. Dessverre opplever mange studenter som ber om begrunnelse på eksamen at de sitter igjen med flere spørsmål enn svar når de får begrunnelsen. AU mener at en begrunnelse skal være forklarende og være konkret rettet mot den gjeldene eksamensoppgaven. En begrunnelse som kun er en henvisning til beskrivelsen av hva f.eks. en C innebærer er ikke nok. Nasjonale deleksamener De siste årene har det blitt innført nasjonale deleksamener i flere studier og det har kommet flere uttalelser fra sentrale myndigheter at man vil innføre disse deleksamenene i flere fag og studier. AU anerkjenner behovet for nasjonale deleksamener i enkelte fag/studier da man har behov for en nasjonal standard i velferdsprofesjonene. AU mener også at en omfattende standardisering av studier og fag på nasjonalt nivå kan være skadelig for den akademiske friheten og videreutviklingen i fagmiljøene. Flere av utdanningene og yrkesgruppene har behov for ulike spesialisering og retninger i faget. Forslag til vedtak: SP diskuterer og kommer med innspill til innholdsfortegnelsen og undervisningsdelen i det Politiske dokumentet om utdanning. Vedlegg: Politisk dokument om utdanning Praksis og Vurderingsformer. 19

558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 Vedlegg: Politisk dokument om utdanning Praksis og Vurderingsformer Praksis Da de fleste utdanningene ved HiOA er profesjonsutdanninger innebærer dette at en stor andel av utdanningsløpet er viet en eller annen for praksis. Denne praksisen skal legge grunnlag for kunnskapsbygging og erfaring som vil være viktig for studenten ved endt studieløp og man skal ut i arbeidslivet. Studentparlamentet mener at HiOA må sikre høy kvalitet på praksisen som er ved de ulike utdanningene. Praksisplasser Da man de siste årene har fått stadig flere studieplasser ved utdanningene med praksis ser man et stadig større behov for praksisplasser i Oslo- og Akershusområdet. Studentparlamentet mener at HiOA må jobbe for å øke antallet praksisplasser som er tilgjengelig for de ulike utdanningene slik at belastningen på de eksisterende praksisplassene ikke blir for stor, samt at kvaliteten på oppfølgningen og veiledningen fra praksislærer ikke svekkes pga. et høyt antall studenter. HiOA må også jobbe for at det skal stilles krav til at kommunal og statlig virksomhet pålegges til å ha praksisplasser disponibelt for de offentlige utdanningene med praksis som en del av studieløpet. Praksisveiledning Praksisveilederen er den fra HiOA som har hovedansvaret for oppfølgningen av studenten under praksis. Det er viktig at det er en god dialog mellom veileder og studenten slik at studenten får den veiledningen som studenten har behov for. Det er viktig at det gis tilstrekkelig veiledning i løpet av praksisoppholdet. Ideelt bør praksisveileder oppsøke, observere og veilede studentene på praksisplassen minst en gang i løpet av praksisperioder på en til fire uker. På lengere praksisperioder bør det legges til rette for flere besøk. Da enkelte studier har utfordringer med å anskaffe praksisplasser i Oslo- og Akershusområdet kan det oppstå utfordringer for praksisveileder å oppsøke studentene på praksisplassen. Da skal det legges til rette for veiledning ved hjelp av digitale medier som f.eks. skype. Det er viktig at det er god kommunikasjon mellom praksisveileder og praksislærer. Dette er for å sikre at begge har parter har innsikt i de tilbakemeldingene som studenten får. Praksislærer en den eller de fra praksisplassen som har hovedansvaret for oppfølgningen av studenten under praksis. Det er viktig at det er en god dialog mellom praksislærer og studenten slik at studenten får den veiledningen som studenten har behov for. Det er viktig at det gis tilstrekkelig veiledning i løpet av praksisoppholdet. Studenten har krav på et minimumsantall veiledningstimer Alle studenter skal ha hatt muligheten til møte sin praksislærer før praksisperioden. Dette er for å gi studenten muligheten til å formidle sine forventinger om den kommende praksisen, 20

596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 635 636 og at praksislærer kan fortelle om hva studenten kan vente seg og hva som er forventet av studenten. Kvaliteten på veiledningen kan variere veldig, noe som dessverre rammer først og fremst studenten. Studentparlamentet mener derfor at HiOA skal stille krav om at praksisveiledere og praksislærere ved alle utdanningene skal gjennomføre veiledningskurs. Å ha høy faglig kompetanse betyr ikke at man automatisk har god veilederkompetanse. Studentparlamentet mener også at det skal stilles nasjonale veiledningskrav til praksisen ved alle velferdsutdanningene. Står studenten i fare for å ikke få godkjent praksis skal dette informeres om snarest mulig slik at studenten har muligheten til å forbedre seg, senest ved halveisvurderingen. Studenter skal ikke oppleve å få beskjed om at de ikke får godkjent praksisen sin på den avsluttende samtalen med praksislærer uten å ha fått noen form for indikasjon på dette tidligere. Relevans og kvalitetssikring Studentparlamentet mener at all praksis skal være relevant og av høy kvalitet. HiOA må sikre at når studentene gjennomfører praksis får de innsikt i og jobbet med de arbeidsoppgavene og utfordringene som man vil gjøre i en normal arbeidssituasjon. HiOA skal samarbeide med både offentlige og private aktører for å sikre at det er nok praksisplasser til alle. HiOA bør også jobbe for at alle studenter får erfare praksis i løpet av studieløpet sitt. Studenter, uansett studie, som har fått erfaringen med å ha relevant praksis i en bedrift eller ved en offentlig institusjon møter arbeidslivet mer forberedt. Utformingen og gjennomføringen av praksisen skal legges opp etter hva som er ideelt for fagretningen. Studenter som har faglig kompetanse og praktisk erfaring vil være mer attraktive arbeidstakere. Mange studenter opplever ulik kvalitet og utbytte fra praksisperiodene sine. Dette kan ha bakgrunn både i praksislærer og praksissted. Studentparlamentet mener at HiOA må kvalitetssikre at studentene får det lærings- og erfaringsutbytte fra praksisoppholdet som de har krav på. Studentparlamentet mener også at det må settes konkrete mål for praksisperioden som skal bli fulgt av praksisplassen og kontrollert av praksislærer. Studentparlamentet mener også at HiOA må følge opp negative tilbakemeldinger om praksis. Hvis det ikke skjer forbedring skal HiOA avslutte samarbeidet med praksislærer og/eller praksissted. Tverrprofesjonell samlæring I dagens arbeidsliv interagerer flere profesjoner med hverandre enn tidligere. Studentparlamentet mener at det er viktig at studentene innen profesjonsutdanninger møter andre profesjoner og får innsikt i samarbeidet med dem i arbeidslivet allerede i studietiden. Studentparlamentet mener at det bør legges til rette for interaksjon mellom studenter fra ulike profesjonsutdanninger i 3. studieår i praksisperioden, og at deler av praksisperioden er lagt til tverrprofesjonell samlæring. 21

637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 Skikkethet Student, praksisveileder og praksislærer skal være god orientert om regelverket tilknyttet skikkethet i forbindelse med praksis og profesjonsutøvelse. Det er viktig at alle studenter på utdanninger underlagt skikkethetsforskriften blir grundig orientert om hvordan de kan sende bekymringsmeldinger i forbindelse på manglende skikkethet hos medstudenter. Da HiOA har flere utdanninger som er underlagt regelverket om skikkethet er det viktig at alle parter deltar aktivt for å sikre at de uteksaminerte kandidatene fra HiOAs profesjonsutdanninger er skikket til å gå inn i profesjonene. Hvis det fremkommer at studenten ikke er skikket skal dette formidles snarest til aktuelle student. Hvis det skjer i praksisperioden skal det tas opp med studenten under praksisen og ikke ventes med til etter gjennomført praksis. Vurderingsformer Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Studentparlamentet mener at formålet med arbeidskravene må komme tydelig frem i emne- eller studieplan slik at studentene har forståelse for hvorfor de gjør arbeidet. Arbeidskrav skal være et vesentlig bidrag til læringsutbytte for studentene, og ikke være en form for «ekstra eksamen» som man kan oppleve ved enkelte studier. Studentparlamentet mener også at det skal gis grundig tilbakemelding på gjennomførte arbeidskrav. Dette er for å sikre at studenten får et størst mulig læringsutbytte av arbeidskravene. Digital eksamen Studentparlamentet mener at alle studenter skal ha muligheten til å gjennomføre skriftlige skoleeksamener på pc. Unntaket er matematikk og naturfagseksamener hvor det kan være mer hensiktsmessig å bruke papir, pga. f.eks. modelltegninger eller geometri. Studentparlamentet mener at digitale skoleeksamener vil heve kvaliteten på eksamen da studentene kan prioritere å svare på oppgavene og reflektere rundt problemstillingene, fremfor å bekymre seg over rettskriving og penskrift. Det vil også sikre bedre kvaliteten på sensuren og raskere sensur da sensor slipper å tolke vanskelig håndskrift og man unngår i større grad misforståelser i teksten. Studentparlamentet mener at alle skriftlige hjemmeeksamener skal kunne leveres digitalt. Dette skal innebære funksjonelle og lett forståelige eksamensinnleveringer via nett. Dette reduserer både belastningen på studentene og det administrative systemet rundt eksamensinnleveringer. Varierte vurderingsformer Studentparlamentet mener at det må innføres mer varierte vurderingsformer på HiOA og at man skal finne alternativer til den tradisjonelle skriftlige skoleeksamen. Flere varierte vurderingsformer gir studentene muligheten til å bevise sin kompetanse og refleksjon på flere måter. Studenter som har utfordringer med en vurderingsform får muligheten til å prestere godt i en annen. 22

678 679 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 714 715 716 717 718 Den tradisjonelle skriftlige skoleeksamen bør på sikt avskaffes helt. Den har ingen tilhørighet i dagens digitale samfunn. Tidligere var man avhengig av å memorere store mengder informasjon, mens i dag har man tilgang til ubegrensede mengder informasjon og kunnskap ved noen få tastetrykk. Eksamensformene må derfor reformeres med utgangspunkt i det samfunnet vi lever i dag. Refleksjon og kildekritikk er viktigere enn noen gang før. Sensur Ved alle store skriftlige eksamener skal det være ekstern sensur på eksamensoppgavene. Ved mindre eksamener kan man bruke interne ressurser, men en skal jobbe for å bruke ekstern sensur i høyest mulig grad. Ved anonyme skriftlige eksamener skal man ikke bruke den samme personen som veileder studentene på oppgaven som sensor. Dette er for å sikre anonymitet til studentene og at det gjennomføres korrekt sensur. Ved muntlig eksamen skal minst en sensor være ekstern. Ved muntlige eksamener med en sensor skal veileder/faglærer være tilstede for sikre at eksamen rettes inn mot korrekt tematikk og det studenten skal kunne. Ved masterdisputering skal det være minimum to sensorer. Begge skal være eksterne. Ved muntlige gruppeeksamener og masterdisputering skal det også være en fagrepresentant for å kontrollere at sensor(er) og veileder/faglærer følger det korrekte eksamensreglementet. Alle sensorer skal ha god innsikt og forståelse for hva eksamen handler om og hva studenten skal kunne. Etter at ordningen med blindsensur ble innført har mange studenter opplevd store sprik i resultatene fra førstegangssensur til annengangssensur etter å ha klagd på karakter. Dette kan i stor grad skyldes at sensorene har ganske ulik oppfatning av hva eksamensoppgaven går ut på og hva studenten skal kunne. Studentparlamentet mener derfor at alle sensorer må få god og omfattende sensorveiledning. Det må også legges til rette for et godt samarbeid og dialog mellom sensorene internt og eksternt i de respektive fagmiljø for å skape en felles forståelse for hvilke krav som skal gjelde på eksamene. Begrunnelse på eksamen Studentparlamentet mener at alle studenter skal kunne få begrunnelse på eksamen hvis de ber om det. Å vite begrunnelsen for den karakteren som er satt er en del av den lærings- og dannelsesprosessen som studenten gjennomgår i høyere utdanning. Ved å vite begrunnelsen for resultatet får studenten vite hva som man må gjøre for å bedre karakteren ved neste eksamen. Ved skriftlige eksamen skal dette gis hvis studenten ber om dette etter at student har fått vite resultatet på eksamen. Ved muntlig eksamen skal begrunnelse gis før eller sammen med karakteren. Alle begrunnelser som gis, enten skriftlig eller muntlig, skal være grundige og gjennomarbeidet. Det skal være lett forståelig for studenten hvorfor man fikk den karakteren man fikk og det skal være konstruktive innspill til hvordan studenten kan/kunne oppnå en bedre karakter. Å kun vise til karakterbeskrivelsen er ikke nok. Det skal utarbeides retningslinjer for hvordan man skal gi begrunnelse på de ulike eksamener. Dette er for å gjøre det enklere for sensor å vite hva man må komme med innspill på, samt at studenten vet hva man kan forvente seg. Hvis begrunnelsen ikke 23

719 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 oppfyller de retningslinjene som er satt for begrunnelse på en gitt eksamen, er ikke begrunnelsen regnet som gyldig og sensor må utarbeide en ny begrunnelse. Nasjonale deleksamener Studentparlamentet mener at det ikke skal være nasjonale deleksamener i alle studier. Nasjonale deleksamener skal kun gjennomføres i utdanninger som har behov for nasjonale standarder og minstekrav, som f.eks. sykepleie. Studentparlamentet mener at man skal anerkjenne behovet for at de ulike utdanningene i landet har særegenheter og ulike fokus som beriker fagfeltet. En økt standardisering av høyere utdanning kan være skadelig for den demokratiske tankegangen i akademia og utviklingen av de ulike utdanningsfeltene. Man må også være bevisst på at mange av utdanningene, selv om de gir den samme grad, har ulike fokus som gir unike spesialiseringer. Et mangfold i høyere utdanning er viktig for det kunnskapssamfunnet som man ønsker at Norge skal være. 24

733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 763 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Evaluering av valget til studentparlamentet PSak 48/15 Bakgrunn: Vi har nettopp hatt en større kampanje om å stille til valg og å stemme i valg. Dette er en av de største kampanjene vi har i løpet av året og den kampanjen som gjentas hvert år. Vi ser det derfor som hensiktsmessig at vi evaluerer valget i samarbeid med dere. Spørsmål til diskusjon: Hvordan fungerte de forskjellige delene i stem i valg? Hvordan fungerte de forskjellige delene i still til valg? Vurdering: AU har valgt å skrive en vurdering av hver enkelt del av still til valg og stem i valg perioden. Dette blir i setnings- og stikkordsform, så dere må gjerne komme med spørsmål til vurderingene vi har gjort. Temaet for kampanjen #jegmener: Vi forsøkte å provosere til å stille til valg ved å lage bilder og filmer med temaer som kan engasjere studentene. Temaet for intervjuene: Parlamentet uttrykte på høstseminaret at vi måtte få frem at det var lavterskel å sitte i SP, derfor forsøkte vi noen filmer med korte intervjuer av representantene våre for å få frem hva de synes om å sitte i SP. Satsingen på filmer: Da vi av erfaring har inntrykk av at plakater ikke blir sett eller lest satset vi på å lage noen kortfilmer for å sende ut på facebook, da vi har inntrykk av at det er lettere å nå studentene der. Stand: Vi hadde 5 stands fordelt på 3 dager. Valgene av bygg er fordi det er byggene det oppholder seg flest studenter i. Begrensning i antall ord i kandidatskjemaer: Studentparlamentet vedtok i handlingsplanen at AU skulle jobbe med tiltak for økt valgdeltagelse, for å gjøre det mer lavterskel å engasjere seg i valget, samt å gjøre standene mer effektive valgte leder å sette begrensninger for hvor langt hver enkelt kandidat kan skrive om seg selv. Forslag til vedtak: Saksbehandler: Anette Myklemyr Magnussen 764 765 SP diskuterer saken 25

766 767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 777 778 779 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Resolusjon: Kjønnsnøytrale profesjonstitler Psak 49/15 Bakgrunn: Saksbehandlere: Christoffer Storm Tiller Alsvik og Ane Larsen Mjøen På HiOA utdanner vi fortsatt mennesker til profesjonene jordmor og helsesøster. Disse profesjonene har navn som legger tydelige føringer for hvilket kjønn arbeidstageren skal ha. Det å binde tittelen på profesjonen med kjønn henger igjen fra en tid da arbeidslivet var mer kjønnssegregert, men har innen de aller fleste profesjoner blitt utfaset. Vurdering: AU mener at så sterke føringer på kjønn er uheldig for rekrutering til studiene og derfor også i strid med prinsippet om lik rett til utdanning da navnet åpenbart diskriminerer et kjønn til fordel for et annet. Forslag til vedtak: 780 781 SP diskuterer og vedtar resolusjonen med de endringer som fremkommer på møtet. AU får fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer. 782 783 784 Vedlegg: Resolusjon om kjønnsnøytrale profesjonstitler 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 795 796 797 Vedlegg - Resolusjon om kjønnsnøytrale profesjonsnavn Tradisjonelt sett har flere av profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag vært sterkt dominert av kvinner. Dette har gjort at flere av profesjonene har fått navn som også sier noe om hvilket kjønn som skal holde stillingen. Eksempelvis helsesøster og jordmor. Studentparlamentet mener så tydelige føringer på kjønn strider mot prinsippet om lik rett til utdanning, da det kan virke direkte skadelig for rekrutering til studier. Det er viktig at alle er komfortable med å søke seg inn til det fagfeltet man ønsker å arbeide i, uavhengig av kjønn. Studentparlamentet ønsker også å understreke at kjønnsbalanse er viktig for et godt arbeidsmiljø og sterkt mangfold innen fagfelt. Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus krever: At alle profesjoner skal ha kjønnsnøytrale titler At HiOA skal være pådrivere for at denne endringen skal skje 26