Vedta Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt prinsipprogram for perioden

Transkript

1 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Prinsipprogramkomiteen Saksnummer LM Gjelder Prinsipprogram 1 2 Vedlegg til saken: 1. Forslag til prinsipprogram for PRINSIPPROGRAM 4 5 FORMÅL Vedta Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt prinsipprogram for perioden SAKSPRESENTASJON NSOs prinsipprogram er regulert av vedtektene. Disse sier i at: Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede politiske prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter. I tillegg sier vedtektenes 11.1 at: Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til det påfølgende Landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling. Alle organisasjonsledd har høringsrett. Komiteen ble valgt av landsmøtet 2018, og har bestått av: Kristian Hovd Sjøli, leder (NTNU) Stian Skarheim Magelssen, nestleder (NMBU) Ane Larsen Mjøen (OsloMet) Julie Størholdt Iversen (OsloMet) Bjørn-Åge Nilsen (Nord) Prosess Komiteen har gjennomført to høringsrunder i løpet av høsten og vinteren. Den første lot interesserte komme med innspill på hva som burde tas inn i dokumentet. I den andre høringsrunden var utgangspunktet komiteens utkast til prinsipprogram. Komiteen har deltatt på følgende arrangementer: Avspark 2018 Sentralstyremøte 2 Sentralstyremøte 3 Sentralstyremøte 4 Ledersamling januar 2019 LM Prinsipprogram 3 sider

2 VURDERING Prinsipprogrammets funksjon og lengde Prinsipprogrammet er organisasjonens grunnleggende politiske dokument og våre ufravikelige prinsipper skal hjemles i dokumentet. Alle øvrige politiske dokumenter er underlagt prinsipprogrammet. Dette betyr at dokumentet ikke nødvendigvis må forholde seg til tidligere vedtatt politikk. Prinsipprogrammet skal være av en sånn art at det skal være relevant i alle de tre årene det er gyldig. Behandling av prinsipprogrammet på landsmøtet Fristen for endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til programmet er regulert av vedtektenes 3.1.2, siste ledd: Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. Gjennomgang av dokumentet Komiteen har i innstillingen prøvd å unngå konkrete tiltak, da vi mener dette hører hjemme i de politiske plattformene og dokumentene. Det er vår vurdering at tiltak som studentombud og kjønnspoeng ikke hører hjemme i et overordnet dokument om organisasjonens politikk. Politiske plattformer og dokumenter er bedre egnet til å sette slike tiltak i sin rette kontekst. Viktige kampsaker for NSO dekkes i de mer overordnede prinsippene i teksten. Akademias samfunnsansvar Første kapittel i dokumentet berører akademias samfunnsansvar og er ment å stå seg som en innledning til dokumentet. For komiteen har høyere utdanning og akademia en lang rekke viktige roller å fylle i samfunnet. Kunnskap er makt og med denne makten følger det et ansvar for å drive den offentlige debatten og en bærekraftig utvikling. Demokratiet bygger på en opplyst diskurs, noe akademia har et særskilt ansvar for å bidra til. Det er med dette i mente at godene en utdanning bidrar med må gjøres tilgjengelig for hele befolkningen. Dokumentets påfølgende kapitler utdyper dette første kapittelet og viser tilbake til akademias samfunnsansvar. Studiesituasjonen Kapittelet om studiesituasjonen tar for seg de ukrenkelige rettighetene studentene skal ha. Komiteen tar ikke stilling til hvordan studentenes læringsmiljørettigheter skal sikres, men tydeliggjør at studiet også er en arbeidssituasjon hvor studentene skal prestere og dette fordrer rettigheter forankret i lov. For komiteen innebærer dette også tilrettelegging for studenter i alle livssituasjoner, som studenter med nedsatt funksjonsevne, studenter med barn, eldre studenter osv. Vi ønsker å understreke de mulighetene som ligger i å ha en mangfoldig studentmasse. Hovedansvaret for å sikre god studenthelse mener vi er et offentlig anliggende. Ved å få på plass gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud kan vi realisere heltidsstudenten. Internasjonalisering og solidaritet Dette avsnittet understreker viktigheten av internasjonalisering, og beskriver noe av det som er viktig for å få til dette på en god måte. Det legges vekt på at både norske studenter skal reise på utveksling, og at innvekslingsstudenter skal følges opp godt for å integreres og ha et godt studentliv i Norge. Kunnskapen og forskningen som gjøres i akademia skal bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Studentbevegelsen har historisk vært en sterk pådriver internasjonalt for å sørge LM Prinsipprogram side 2

3 for akademisk frihet i hele verden. Det presiseres inkludering av flyktninger i akademia, noe som vil gagne både flyktninger med akademisk bakgrunn og samfunnet. Kvalitet i høyere utdanning Kapittelet definerer kvalitet i utdanning og påpeker studentenes rolle i et akademisk fellesskap som en fremtidig likeverdig yrkesutøver. Viktigheten av foreleseres faglige og pedagogiske kompetanse beskrives uten å prioritere den ene over den andre. Presiseringen av dette vurderes å tilhøre politikk i politiske plattformer og dokument. Det legges vekt på bærekraftig og etisk utvikling og arbeid i akademia. Siste setning dekker at vurderingsformer skal sikre at studenter testes på ulike måter og dermed også den enkeltes styrker og svakheter. Akademisk frihet og institusjonell autonomi Komiteen har siden høringene besluttet å slå sammen kapitlene om akademisk frihet og institusjonell autonomi, ettersom temaene er overlappende og kan sees i sammenheng. Delen om akademisk frihet tar for seg forskerens rett til valg av metode, tema og kilder i henhold til egne faglige vurderinger. Komiteen har lagt inn en egen setning om viktigheten av å drive forskning for nåtidens og fremtidens samfunn, og for å styrke en bærekraftig utvikling av samfunnet. Komiteen opplever at dette bidrar til et sterkere og mer bærekraftig preg på programmet og organisasjonens prinsipper. Delen om institusjonell autonomi tillegger staten det overordnede ansvaret for arbeidsdeling i UHsektoren. Teksten vedkjenner at det trengs sentrale grep for å sikre sterke fagmiljøer som kan gi god utdanning. Om institusjonene står fritt til å opprette studier slik de vil, kan dette gå på bekostning av det tilbudet studentene skal motta. Innenfor disse rammene må institusjonene likevel ha stor grad av frihet til å organisere sin aktivitet slik de selv ser det som hensiktsmessig. Finansiering av høyere utdanning Kapittelet slår fast at høyere utdanning skal tilbys av offentlige institusjoner og fremhever gratisprinsippet. Vi vedgår likevel at private institusjoner utgjør et alternativ til det offentlige tilbudet. Komiteen ser det ikke som naturlig å begrense gratisprinsippet til kun å gjelde offentlig utdanning. Om man skal oppfylle prinsipprogrammets mål om at utdanning skal være et gode alle kan ta del i kan man ikke i samme dokument støtte innkrevingen av skolepenger. Der privat utdanning finansieres av fellesskapets midler slår innstillingen fast at det ikke skal være mulig å ta utbytte. Videre er det helt naturlig at de samme kravene til kvalitet osv. skal gjelde for alle høyere utdanningsinstitusjoner. Det følger for komiteen naturlig av prinsippet om at kunnskap er et felles gode som hele samfunnet nyter godt av, at offentlig finansiert forskning skal være allment tilgjengelig og ikke gjemt bort bak en betalingsmur i obskure tidsskrifter INNSTILLING Prinsipprogrammet for vedtas. LM Prinsipprogram side 3

4 LM Prinsipprogram vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM Prinsipprogrammet fastsetter grunnprinsippene til organisasjonen. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter i Norsk studentorganisasjon (NSO) SAMFUNNSANSVAR Kunnskap er bærebjelken i et moderne samfunn og en forutsetning for det liberale demokratiet. Grunnsteinen i demokratiet er informerte borgere som gjennom meningsbrytning kommer fram til løsninger som sikrer det felles beste. Akademias samfunnsansvar er å gi utdanning og dannelse, samt å bidra til den offentlige debatten. Akademia skal utfordre etablerte sannheter og maktstrukturer gjennom et kunnskapsbasert offentlig ordskifte. Akademia har en sentral rolle i å finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer, samt å sikre en bærekraftig utvikling. For å oppfylle sitt samfunnsansvar må høyere utdanning være tilgjengelig for hele befolkningen, uavhengig av bakgrunn. Kunnskap er makt, derfor må utdanning og forskning være internasjonal, universelt tilgjengelig og av høy kvalitet. STUDIESITUASJONEN Alle skal ha lik rett og lik tilgang til å ta og å gjennomføre høyere utdanning. Det betyr at det må arbeides med å utjevne de ulikheter som hindrer dette. Samfunnet må legge til rette for de individuelle behovene hos studentene. Studiehverdagen er en arbeidssituasjon som skal legge rammene for at studenter kan tilegne seg kompetanse til gode for både samfunnet og den enkelte. Alle studenter skal ha en trygg studiehverdag og skal ikke oppleve noen former for trakassering og diskriminering. Studentenes læringsmiljø skal ha et sterkt rettslig vern, på linje med arbeidstakere. En mangfoldig studentmasse gir høyere kvalitet på studiet gjennom økt trivsel og en bredde i meninger og perspektiver, og er viktig for å utjevne forskjeller mellom grupper i samfunnet. Positiv særbehandling kan benyttes for å sikre mangfold i studentmassen på det enkelte studium og i arbeidslivet. Studentenes velferdstilbud og økonomiske støtteordninger skal skape trygge og forutsigbare rammer som realiserer heltidsstudenten. Studentenes psykiske og fysiske helse er et offentlig ansvar. Alle studenter skal ha et trygt og rimelig sted å bo under studieløpet. Frivillig aktivitet ved siden av studiet er viktig for studentenes helse, trivsel og personlige utvikling. Det er staten, utdanningsinstitusjonene, studentsamskipnadene og kommunenes oppgave å legge til rette for at studentene kan delta i frivillig aktivitet INTERNASJONALISERING OG SOLIDARITET Høyere utdanning skal være en arena for tilgjengeliggjøring og internasjonalisering av kunnskap og kultur. Internasjonaliseringen av utdanning og forskning skal bidra til å belyse maktstrukturene i verden som definerer hva som er gyldig kunnskap og perspektiv. Internasjonalisering er en ressurs for utdanningsinstitusjonene og studentene. Å dra på utveksling skal være normen i norsk høyere utdanning og alle som ønsker å utveksle skal få mulighet og 2 sider

5 støtte til å reise ut. Innvekslende studenter skal integreres i studiemiljøet og gis tett oppfølging av vertsinstitusjonen. Studenters rett til trygghet, akademisk frihet, demokratiske rettigheter og utdanning er verdensomfattende og skal ikke krenkes. I situasjoner der studenters rettigheter eller den akademiske friheten innskrenkes eller trues skal Norsk studentorganisasjon være en tydelig og sterk bidragsyter som en del av den internasjonale studentbevegelsen. Norsk studentorganisasjon skal ta en aktiv rolle for å bygge opp det internasjonale studentfellesskapet og den globale studentstemmen. Flyktninger og andre som kommer til Norge med akademisk bakgrunn skal gis mulighet til å inkluderes i det akademiske fellesskapet og til å fullføre sine utdanninger. Det må tilrettelegges for dette på nasjonalt og institusjonelt nivå KVALITET I HØYERE UTDANNING Norsk høyere utdanning skal ha høy kvalitet. Det innebærer å være forskningsbasert, studentsentrert og internasjonalt orientert. Studentene er en del av det akademiske fellesskapet. Studentene er en likeverdig partner i arbeidet med å sikre høy kvalitet i utdanning, og en ressurs for forskningen. Faglig og pedagogisk kompetanse hos de ansatte er avgjørende for høy kvalitet i undervisning og forskning. Norsk utdanning, forskning og formidling skal være preget av bærekraftig utvikling og kritisk tenkning. Akademia skal ha en høy etisk standard både når det gjelder egen forskning og samarbeid med andre. Vurdering av studentenes kompetanse skal skje på en rettferdig, variert, faglig begrunnet måte, og samtidig bidra til økt læring hos studentene AKADEMISK FRIHET OG INSTITUSJONELL AUTONOMI Akademisk frihet er forutsetningen for at akademia skal kunne oppfylle sitt samfunnsansvar. Forskere har retten til selv å velge tema, metode og kilder for sitt vitenskapelige arbeid, i henhold til sine egne faglige vurderinger. Uavhengig av finansieringen skal forskningen bidra til en bærekraftig utvikling og være til gode for dagens og fremtidens samfunn. Institusjonens autonomi er viktig for å støtte opp om den frie og kritiske forskningen og utdanningen. Staten har det overordnede ansvaret for en rimelig fordeling av studieplasser og - programmer mellom institusjonene. Fordelingen skal sikre fagmiljø av tilstrekkelig størrelse for å drive utdanning og forskning av høy kvalitet. Hver enkelt institusjon skal kunne gjøre strategiske prioriteringer innenfor rammene som settes nasjonalt FINANSIERING AV HØYERE UTDANNING Høyere utdanning i Norge skal som hovedregel finansieres gjennom offentlige midler, og skal tilbys gratis av offentlige utdanningsinstitusjoner. Private institusjoner kan være et alternativ til det offentlige tilbudet og skal underordnes samme krav som offentlige institusjoner. Private institusjoner som delfinansieres av det offentlige skal ikke ha anledning til å ta utbytte. All forskning som finansieres av offentlige midler skal publiseres i åpne og offentlig tilgjengelige kanaler. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til prinsipprogram side 2