9.12.2011. HHs svar på oppdrag om å vurdere ett felles fakultet for folkehelseorganisasjons- og ledelsesfag Sak 29/11 til UPS - DRØFTINGSSAK: HELHETLIG FORSLAG TIL FAGLIG OG ADMINISTRATIV ORGANISERING AV EN SAMMENSLÅTT HØGSKOLE Fra HHs side vil vi argumentere sterkt for at det innspillet vi ble gitt i oppdrag å utvikle til denne saken (29/11) - vedrørende argumentasjon for et Helsevitenskapelig fakultet også legges ved den felles styresaken som nå skal sendes ut til de tre Høgskolestyrene (eventuelt som vedlegg). Dette var et meget omfattende arbeid og alternativet med et Helsevitenskapelig fakultet er for HH et foretrukket alternativ fremfor alternativet med et samlet Fakultet for folkehelse-, økonomi- og ledelsesfag. Dette mener vi må fremkomme tydelig i den saken som nå sendes frem til de tre Høgskolestyrene. HHs innspill til punkt: 2.7.6 - Kommentarer fra høgskolene til skissen som styreleder og prosjektdirektør la fram i UPS 2. desember Høgskolen i Hedmark har anført følgende kommentarer til den skissen styreleder og prosjektdirektør la fram for UPS 02.12.11: Innspill fra Høgskolen i Hedmark 9.12.2011 Om forslaget og HHs kommentarer til det På møtet i Universitetsprosjektstyret 1.-2.12 brukte UPS mesteparten av tiden på å diskutere fakultetsinndelingen i det nye universitetet. Ved møteslutt 2.12. konkluderte styret med at skissen som styreleder og prosjektdirektør hadde lagt fram tidligere samme dag, skulle legges fram for høgskolestyrene til drøfting. UPS-styret rakk imidlertid bare å diskutere fakultetsorganiseringen også i den siste skissen, og HH meldte derfor i møtet at vi hadde behov for å diskutere oppbygging og fordeling av administrasjon og rektorat videre i UPS. Siden det ikke ble tid til det, og skissen nå skal drøftes i de tre høgskolestyrene, vil vi her konsentrere oss om innspill til fakultetsinndelingen og avvente kommentarer til administrasjon og rektorat til etter at høgskolestyret har diskutert saken. Et hovedgrep ved skissen som ble lagt fram av styreleder og prosjektdirektør 2.12., var å bygge et universitet der satsingen på helsefag ikke konsentreres til ett fakultet, men legges i to: ett fakultet for helse og teknologi og ett fakultet for helse og økonomi, organisasjons- og ledelsesfag. I sakspapirene til UPS-møtet 1.-2.12. begrunnet HIG sitt forslag om et fakultet for helse- og teknologi, mens HH argumenterte for ett helsevitenskapelig fakultet. Det nye forslaget med to slike helsefaglige satsinger med ulike profiler har ikke tidligere vært diskutert verken i SSM eller i UPS, og har heller ikke vært del av HHs primære, sekundære eller øvrige forslag. Forslaget har konsekvenser for den satsingen på økonomi-, organisasjons- og ledelsesfagene som HH tidligere har spilt inn andre løsninger for; eget
fakultet og fakultet sammen med landbruksfagene. Til tross for dette signaliserte likevel HH i UPS villighet til å vurdere dette nye forslaget. I diskusjonen i UPS kom det fram at forslaget om de to fakultetene ikke er noens primærønske, men, slik vi ser det fra HH, et forslag til å bringe oss videre i prosessen. I diskusjonen kom det samtidig fram mange argumenter for at vårt universitet, som et nytt og moderne nettverksuniversitet kan styrke helsefagene gjennom løsningen med to fakultet og samtidig skape kontekster der samarbeid med teknologifag søker å svare på en samfunnsutfordring, mens samarbeid med økonomi, organisasjons- og ledelsesfag søker å svare på andre sider ved samfunnsutfordringen, med samhandlingsreformen som den for tiden mest aktuelle utfordringen. Fra HHs side opplevde vi dette som en viktig diskusjon til å gå videre med å vurdere forslaget. Vi har derfor gjort en første vurdering av samarbeidsflater mellom de to fagmiljøene vi nå har, på henholdsvis Rena (økonomi- og ledelsesfag) og Elverum (folkehelsefag) som sammen vil være det sentrale grunnlaget for et nytt fakultet. Samfunnsmessig relevans strategisk potensial Avdeling for folkehelsefag (Elverum) og avdeling for økonomi og ledelse (Rena) har begge arbeidet systematisk med utvikling av sine respektive faglige profiler, hhv folkehelse og økonomi og ledelse. I spennet mellom disse to faglige profilene ligger det muligheter som kan realiseres gjennom et felles fakultet under overbygningen folkehelse, økonomi og ledelse blant annet i forhold til viktige regionale og nasjonale utfordringer og prioriteringer som samhandlingsreformen, omorganisering av velferdstjenestene, kriseberedskap og krisehåndtering, sivilt-militært samarbeid og folkehelsesatsningen. Fagområdene helse, idrett, økonomi og ledelse, som vil utgjøre den faglige basen i det nye fakultetet, representerer både hver for seg og sammen sentral kompetanse i forhold til å imøtekomme uttalte nasjonale kunnskaps-, kompetanse- og forskningsbehov: I samhandlingsreformen 1 beskriver regjeringen utfordringer knyttet til koordinering av tjenester, innsats for begrensning og forebygging av sykdom og utfordringer knyttet til samfunnets økonomiske bæreevne. Reformen forutsetter utdanningstilbud, kompetanseutvikling og FoU innen helse- og idrettsfag, økonomi og ledelse som bidrag til å svare på disse utfordringene. Forskningsmeldingen, St.meld. nr. 30 (2008-2009); Klima for forskning, lanserer Bedre helse og helsetjenester og Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse som to av fem nye mål for forskningspolitikken. Dette forutsetter økt forskningsinnsats. I Lov om folkehelsearbeid 2 pålegges kommunesektoren et tungt oppfølgingsansvar. Dette forutsetter bl.a. tverrfaglig samarbeid mellom og tverrfaglig kompetanse innen disipliner som helse- og idrettsfag, organisasjon, ledelse og økonomi. 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-.html?id=567201 2 http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html
Kunnskapsdepartementet beskriver i rapporten Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft 3 økende etterspørsel innenfor fakultetets fagområder. Andre nasjonale føringer og utfordringer hvor potensialet for fagområdene representert i det nye fakultetet - både isolert sett og i forhold til potensielle utviklings- og synergieffekter - vil være relevante fremover, er: - Krise, beredskap og rehabilitering - Verdiskaping i næringsliv og forvaltning - Reformer innen offentlige velferdstjenester utover samhandlingsreformen (for eksempel NAV). Et nytt fakultet med en felles strategisk ledelse vil, slik vi ser det, gi muligheter til å videreutvikle og styrke samarbeid mellom fagområdene i forhold til relevans for, leveranse til og fagutvikling inn mot samfunnets behov for kompetanse og kunnskap, både utdanningsprogram og FoU. For eksempel konstaterer vi at Master i offentlig ledelse og styring (MPA) allerede i dag har et betydelig antall studenter med bakgrunn og utdannelse innen helsefag. Det samme er også tilfellet i etter- og videreutdanningstilbud innen bedriftsøkonomi og organisasjon/ledelse. Dette er et utgangspunkt som kan brukes aktivt til faglig utvikling. Det ligger videre et potensial for samarbeid mellom fagområdene i den nye masteren i folkehelsevitenskap og i flere bachelorprogram. Samarbeid om utdanningsprogram vil igjen stimulere til forskningssamarbeid. Høgskolen ser positivt på muligheten til å ha litt bedre tid til å arbeide med faglig målsetting, innretning og begrunnelse for utdanning, forskning og samhandling med samfunnet i et slikt nytt fakultet. Kort om noen sider ved dagens situasjon og potensial for et framtidig fakultet I tilstandsrapporten som Kunnskapsdepartementet la fram i vår, har KD vurdert profilen på et framtidig Innlandsuniversitet. KD framhever blant annet høy andel fleksible studenter og aktivt forhold til omverdenen som en styrke og profil den nye institusjonen vil ha, når en vurderer situasjonen ut fra de tre nåværende høgskolenes status og sammenlikner med andre institusjoner. KD framhever videre at det aktive forholdet til omverdenen i særlig grad gjelder oppdragsvirksomheten (s. 272). På disse parameterne har Høgskolen i Hedmark størst volum, og de to campusene på Rena og Elverum er sterke bidragsytere til dette resultat, og har allerede en felles oppdragenhet som blant annet nylig vant et stort (20 millioner) anbud innenfor samhandlingsreformen om ledelsesopplæring innenfor kommunehelsevesenet. Slike oppdrag gir overskudd som blant annet kan brukes til å styrke forskningsaktiviteten. Gjennom HHs campusprosjekt har høgskolen lagt tydelig vekt på å profilere seg i forhold til aktivt kontakt med samfunnet, jf. byggingen av Terningen Arena med Terningen nettverk og kompetanseklynge innenfor folkehelse. Det langvarige samarbeidet med forsvaret og verskommunene Åmot og Elverum i sivilt-militært samarbeid 3 http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/uh/rapporter_og_planer/tilbud_etterspoersel_hoyere_utdannet_arbeidskraft_2020.pdf
må videre nevnes spesielt. Det har i over 10 år vært arbeidet systematisk for å bli Forsvarets foretrukne utdanningsleverandør. Avdelingene har Hærens hovedbase, Østerdal Garnison, i sine vertskommuner og har som følge av dette utviklet og gjennomført omfattende utdanning overfor Forsvarets ansatte, både lokalt og nasjonalt for over 3000 forsvarsansatte. Avdelingenes studietilbud er videreutviklet blant annet med basis i denne posisjonen. En siste satsing som skal nevnes, er samarbeidet med Sør-Østerdalregionen om regionens satsing på samfunnssikkerhet. Dette er også del av samarbeidsprogrammet til Regionalt partnerskap i Hedmark fylke. Fagmiljøene ved Camps Elverum og Campus Rena har så langt ikke fått mulighet til å delta i noen av PhD-satsningene i Prosjekt Innlandsuniversitetet. De har derfor ikke fått del av satsingen på å styrke professor-kompetanse som de utvalgte PhD-områdene har, men mastergradssatsingene på Master i offentlig ledelse (MPA), Master i psykisk helse og Master i folkehelsevitenskap har vært brukt strategisk til å bygge spisskompetanse. På Campus Rena er andelen førstestillinger pt. 52 %. Det er pt 1,5 professorstilling, men 5 medarbeidere er inne i professorkvalifiseringsløp og vil søke opprykk i løpet av relativt kort tid. På Campus Elverum er førstestillingsandelen ca 23 %, men med en systematisk satsing på førstelektorkvalifisering, doktorgradsprosjekt og på å styrke forskningsaktiviteten gjennom forskningsgrupper og en egen prodekan for forskning. For tiden er det tilsatt 3 professorer og 1 dosent, 1 har søknad inne til vurdering om professoropprykk, 2 sender søknad i løpet av kort tid og ytterligere 2 er godt i gang med professorkvalifisering. I løpet av en 2-3- årsperioden vil staben, bare ved intern kompetanseheving, kunne være styrket med 10 professorer. Økningen i antall publiseringspoeng de siste fem årene viser også at forskningsinnsatsen er styrket og økende. Summen for de to avdelingene i 2006 var 8,3 poeng (3,6 Elverum og 4,7 Rena). For 2010 var tallet 34,2 publiseringspoeng (21,9 på Elverum og 12,3 på Rena). I 2010 er det for øvrig verdt å merke seg at kvaliteten på FoUresultatene var høy vurdert innenfor det nasjonale tellekantsystemet; andelen nivå-2- publikasjonspoeng var på 22 %, noe som tilsvarer snittet for universitetene (som var 21, 6 %). Den mulige PhD-satsingen for fakultetet på kort sikt, slik satsningene i PIU i dag ligger, er samarbeidet med HIG om en helse-phd innenfor SAK-bevilgningen. Begge HHs avdelinger har for øvrig et utstrakt samarbeid med Karlstads universitet, mest langvarig innenfor MPAsatsingen hvor samarbeidet ble etablert i 2000. Per 1.10.2011 har de to avdelingene til sammen 3149 egenfinansierte studenter (Elverum: 1499, Rena: 1650) hvorav ca 180 mastergradsstudenter. I tillegg kommer 922 registrerte eksternfinansierte studenter (457 på Elverum og 465 på Rena). Noen presiseringsforslag Når det gjelder det konkrete forslaget, foreslår HH:
At fakultetet heter: Fakultet for folkehelse-, økonomi- og ledelsesfag. For å tydeliggjøre at økonomiutdanningene har en annen profil i dette fakultet enn i det samfunnsvitenskapelige fakultetet på Lillehammer, foreslår vi videre betegnelsen Institutt for økonomi, regnskaps- og revisjonsfag som navn på ett av de to instituttene på Rena. Når det gjelder de foreslåtte samarbeidsutvalgene, mener vi de ikke bør tegnes inn i modellen slik de nå er gjort, nemlig plassert over fakultetene i organisasjonsmodellen. Dette vil være viktige organ, men de bør heller beskrives i tekstform under modellen som ett av grepene som tas for å fremme samarbeid og arbeidsdeling. Vi vil også foreslå at utvalgene selv velger leder.