FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Studiehefte for Norsk Bonde- og Småbrukarlag 1 post@smabrukarlaget.no
Forord Stortingsvalget i 2013 gav regjeringsskifte, og Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måtte forlate regjeringskontorene. Inn kom Høyre og Fremskrittspartiet som styrer med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Med tanke på erfaringene fra fjorårets forhandlinger, er det all grunn til å anta at årets jordbruksforhandlinger vil bli svært krevende. Forhandlingsutvalget 2015 består av politisk nestleder Arne Lofthus fra Hordaland, styremedlem Torbjørn Norland fra Rogaland og undertegnede fra Hedmark. Sammen med sekretariatet opplever jeg at vi utgjør et sterkt mannskap. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i jordbruksforhandlingene de siste årene hatt særlig fokus på arealbruk, beitebruk, landbruk over hele landet, variert bruksstruktur og tetting av inntektsgap. Og selv om vi har fått en ny regjering, er vårt overordnede mål for norsk jordbruk fortsatt det samme: Økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet. Årets studiehefte inneholder en gjennomgang av fjorårets forhandlinger, en oppsummering over utviklingstrekk i norsk jordbruk de senere årene, og en gjennomgang av ulike arbeidsgrupper som vil legge fram sine rapporter før årets forhandlinger. Vi har i studieheftet lagt vekt på disse arbeidsgruppene: - Produksjonsregioner for kumelkekvoter - Forenkling av virkemidlene over jordbruksavtalen - Miljøvirkemidler i jordbrukspolitikken - Rekruttering i landbruket Vi vet at regjeringen har andre mål for norsk jordbruk enn det Norsk Bonde- og Småbrukarlag har. Dette får også konsekvenser for hvordan vi skal utforme vårt krav til årets forhandlinger, og det er dette vi ønsker dine innspill på. Selv om situasjonen i år er svært utfordrende sammenlignet med tidligere år, er Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt mål i årets forhandlinger å få et resultat til beste for norsk jordbruk. Jeg oppfordrer deg derfor til å svare på spørsmålene i heftet og komme med andre innspill slik at vi er godt rustet når forhandlingene starter! Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2 post@smabrukarlaget.no
Innholdsfortegnelse Hvordan komme i gang med studiearbeidet... 4 Jordbruksavtalen hva forhandler vi om?... 5 Jordbruksforhandlingene 2014... 6 Forløp i forhandlingene... 6 Utslag på referansebrukene... 7 Hva prioriterte partene?... 8 Kornproduksjonen... 8 Produksjon av sau/lam... 9 Produksjon av melk og storfekjøtt... 10 Oversikt over jordbruksavtalene fra 2002 til 2014... 11 Utviklingstrekk i norsk jordbruk... 12 Utvikling i jordbruksarealet... 13 Utvikling i husdyrproduksjonene... 14 Import av landbruksvarer... 14 Arbeidsgrupper nedsatt etter jordbruksforhandlingene 2014... 15 Produksjonsregioner for kumelkekvoter... 15 Forenklinger av virkemidlene over jordbruksavtalen... 17 Miljøvirkemidler i jordbrukspolitikken... 18 Rekruttering til landbruket... 21 3 post@smabrukarlaget.no
Hvordan komme i gang med studiearbeidet Studieplannummer er 4123. Hvem kan søke tilskudd? Studieringer som er samlet i minst 8 timer. Det er minst 3 deltakere over 14 år som fullfører (minimum 75 % av tida). Det skal deles ut kursbevis til alle deltakere (kan skrives ut fra www.naturogmiljo.no). Studietilskuddet for 2015 vil bli satt til 90 kroner pr. time. Hvis lokallaget bruker de anbefalte 16 timer til studieopplegget «foran jordbruksforhandlingene 2015», vil hver studiering få 1.440 kroner i tilskudd. Vilkår for å få tilskuddet utbetalt: 1 Gå til N&M sin hjemmeside (www.naturogmiljo.no) «Søknad om tilskudd» og søk via internett før oppstart av kurset. Bruk studieplannummer 4123. Bruker du ikke internett kan du ringe Studieforbundet. 2 Når du har søkt om tilskudd, får du et «Rapportskjema» tilsendt fra N&M i en e -post. De som ikke bruker internett får «Rapportskjema» tilsendt i papirformat. Rapport for gjennomført kurs må sendes til Studieforbundet natur og miljø så snart kurset er avsluttet, og senest 3 måneder etter siste kursdag for å få tilskuddet utbetalt. Husk å fylle inn alt N&M spør etter. Utbetaling skjer etter at skjemaet er fullstendig utfylt og sendt Studieforbundet, normalt innen en måned. Frister: Svar til NBS: Innmelding av studietiltak til N&M: Innen 1. mars Før dere starter opp! Adresse Adresse Norsk Bonde- og Småbrukarlag Studieforbundet Natur og Miljø Øvre Vollgate 9 Gamle Ringeriksvei 6 0158 Oslo 1369 Stabekk E- post: post@smabrukarlaget.no E- post: post@naturogmiljo.no Tlf: 24 14 89 50 Tlf: 67 10 22 60 Hjemmeside: Hjemmeside: www.naturogmiljo.no 4 post@smabrukarlaget.no
Jordbruksavtalen hva forhandler vi om? Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser, budsjettmidler og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret, mens avtalte målpriser gjelder for perioden 01. juli 30. juni. Budsjettnemnda for jordbruket legger frem grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Varig ramme Den varige rammen uttrykker hvor mye mer (eller mindre) penger som skal fordeles i jordbruket på varig basis. Rammen er summen av endringer i avtalepriser, endring i budsjettstøtte og varige endringer av elementer fra året før. Avtalepriser er priser en forventer å kunne ta ut i et marked i balanse. Budsjettstøtte er et samlebegrep på alle ulike typer tilskudd som blir finansiert over jordbruksavtalen i statsbudsjettet. Dette kan være mengdeavhengige støtteformer som blir utbetalt pr. kg eller liter produsert mengde, mengdeuavhengige støtteformer knyttet til areal eller husdyr eller støtte til velferdsordninger, investeringsvirkemidler, forskning, utviklingstiltak osv. Varige kostnadsreduksjoner er i de siste jordbruksoppgjørene tatt inn som en del av forhandlingene på linje med budsjettoverføringer og produktpriser. Spørsmål om skattelette eller avgiftsreduksjoner er likevel ikke avtalespørsmål, og må handteres særskilt av Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen. Målpriser Målpriser er de priser en forventer å kunne ta ut i et marked i balanse. Målprisene gjelder på engrosnivå og er ikke de priser som produsentene mottar for sine produkter. Ikke varige budsjettmidler I tillegg til den varige rammen, kan oppgjøret også inneholde engangsutbetalinger. Dette er som regel penger tilgode fra avtalen året før, og som ikke er brukt opp fordi det ikke er samsvar mellom budsjett og forbruk. Engangsutbetalingene har reell inntektsvirkning bare det året de blir utbetalt. Andre elementer De siste årene er det tatt inn andre elementer i forhandlingene på linje med budsjettramme og produktpriser. Dette kan være forhold som spesielle skatteordninger for jordbruket, avgiftsreduksjoner på driftsmidler osv. Slike forhold er strengt tatt ikke forhandlingstema i jordbruksforhandlingene og må handteres særskilt av Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen. 5 post@smabrukarlaget.no
Jordbruksforhandlingene 2014 Forløp i forhandlingene Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag gjennomførte ordinære drøftinger for å komme fram til et felles krav fra jordbruket. Kravet fra jordbruket var på 1,5 mrd. kroner og dette kravet ble overlevert staten 25. april. Faglagene hadde i forkant av de ordinære drøftingene gjennomført et møte med formål å fastlegge en felles ramme. Det ble enighet om dette og begge lagene foretok prioriteringer innenfor en totalramme på 1,5 mrd. kroner. En fastlegging av ramma i forkant av prioritering/fordeling gir mye bedre grunnlag for sammenligning av prioriteringene. Staten responderte på vanlig måte gjennom et tilbudsdokument som ble lagt fram 6. mai, som forutsatt. Tilbudet fra staten hadde en inntektsgivende ramme på 150 mill. kroner og utgjorde 10 prosent av jordbrukets krav. Tilbudets økonomiske ramme, og den sterke endringen i bruk av budsjettmidler som staten foreslo i sitt tilbud var svært vanskelig for oss å godta. Blant annet ble arealtilskuddet for grovfôr flatet ut, og toppavgrensingen for husdyrtilskudd ble foreslått fjernet. Tilbudet innebar også en omfordeling av midler til fordel for de største brukene. Etter noe betenkning valgte jordbruket likevel å gå inn i en ordinær prosedyre med gjennomgang av både krav og tilbud, rett og slett for å bli bedre kjent med statens argumenter for denne prinsippendringen. Denne gjennomgangen foregikk i dagene 9. 11. mai. Tirsdag 13. mai ble jordbruket orientert om hvor langt staten ville strekke seg i årets forhandlinger, både mht. økonomisk ramme og endringer i virkemiddelsystemet, dersom jordbruket var villig til å inngå avtale. Det framsatte «forhandlingstilbudet» var av en slik art at jordbruket ikke hadde noe annet valg enn å bryte. Etter bruddet med faglagene, forsøkte regjeringen å finne en forhandlingsløsning sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti. Forhandlingene mellom disse partiene strandet 21. mai, men ble gjenopptatt uken etter. Under disse forhandlingene kom partiene fram til en løsning onsdag 28. mai. Hovedtall fra forhandlingene 2014: Jordbrukets NBS NB Felles krav Staten Avtale Målpriser 373 335 365 340 340 Kapittel 1150 957 995 965-250 0 Ledige midler 2013 60 59 60 60 60 Effekt av jordbruksfradrag 110 111 110 0 0 Sum 1500 1500 1500 150 400 Kroner per årsverk* +35.000 +35.000 +35.000 +10.700 +16.200 *: Endring i vederlag til arbeid og egenkapital, inkludert effekt av jordbruksfradraget. 6 post@smabrukarlaget.no
Utslag på referansebrukene I tabellen under vises den beregnede helårsvirkningen av jordbruksavtalen for 2014 (referansebruksberegningene). Tabellen viser effekten av statens opprinnelige tilbud (Prop 106 S), effekten av avtalen som regjeringen inngikk med Venstre og Kristelig Folkeparti, samt differansen mellom disse to. Tallene gjelder endring i vederlag til arbeid og egenkapital, inkludert inntektseffekten av jordbruksfradraget, per årsverk. Vederlag til arbeid og egenkapital er et uttrykk for hva en sitter igjen med for å dekke inntekt til seg selv og innleid arbeidskraft, og for å gi et vederlag til innsatt egenkapital, etter at alle andre kostnader er dekket. Som tabellen viser, ville statens opprinnelige tilbud ramme særlig de mindre brukene og kornproduksjonen negativt. De negative effektene av statens tilbud ble noe moderert gjennom avtalen som regjeringen inngikk med Venstre og Kristelig Folkeparti. 7 post@smabrukarlaget.no
Kroner Hva prioriterte partene? I det følgende er det vist hvordan de økonomiske virkemidlene ble fordelt mellom produksjonene korn, sau/lam og mjølk og storfekjøtt i krav, tilbud og endelig avtale. Fordelingen av de direkte økonomiske virkemidlene henger selvsagt sammen med politikkutformingen for øvrig. Endringen i inntekt er vist som kroner pr. bruk med angitt størrelse. Tabellene og figurene viser bare endringer i satser og endelig avtale. Kornproduksjonen Korn NBS Jordbrukets krav Statens Avtale tilbud Målpris korn 16 øre/kg 15 øre/kg 5 øre/kg 5 øre/kg Arealtilskudd, 0-800 0 0-13 4 daa, sone 1 Arealtilskudd, >800 0 0 8 25 daa, sone 1 Bunnfradrag 0 0-3000 -3000 Kornproduksjon - kroner pr. bruk 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0-10000 100 daa 400 daa 800 daa 1200 daa NBS Jordbrukets krav Statens tilbud Avtale Areal Figuren viser bruttoeffekt av krav, tilbud og endelig avtale for ulike bruksstørrelser. 8 post@smabrukarlaget.no
Kroner Produksjon av sau/lam Sau/lam NBS Jordbrukets krav Statens Avtale tilbud Tilskudd til ull, kr/kg 1 1 0 0 Husdyrtilskudd 1-50 dyr, kr/dyr 160 160-526 -326 Husdyrtilskudd 51-100 dyr, 160 100-270 -70 kr/dyr Husdyrtilskudd 101-200 dyr, 95 100-97 -97 kr/dyr Husdyrtilskudd 201 300 dyr, 0 0 40 40 kr/dyr Husdyrtilskudd > 300 dyr, kr/dyr 0 0 250 250 Lammetilskudd (O og bedre), 34 46 401 294 kr/dyr Utmarksbeitetilskudd, kr/dyr 51 58 0 0 Beitetilskudd, kr/dyr 30 15 0 0 Arealtilskudd 0-250 daa (sone 5), 0-20 -23-23 kr/daa Arealtilskudd > 250 daa (sone 5), 0 138 135 135 kr/daa Driftsvansketilskudd, kr/daa 200 200 0 0 Endring i kraftfôrpris + 6 øre/kg + 4 øre/kg 0 0 Tilskudd til ferie og fritid + 5 % + 4,5 % 0 +2,1 % Tak avløsertilskudd 79.200 75.300 0 73.500 Dagsats sykdomsavløsning + 100 kr + 100 kr 0 0 Bunnfradrag 0 0-3000 -3000 Produksjon av lammekjøtt - kroner pr. bruk 200000 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0-20000 50 vfs 150 vfs 250 vfs 350 vfs NBS Jordbruk ets krav Statens tilbud Avtale Figuren viser bruttoeffekt av krav, tilbud og endelig avtale for ulike bruksstørrelser. 9 post@smabrukarlaget.no
Kroner Produksjon av melk og storfekjøtt Melk og storfekjøtt NBS Jordbrukets krav Statens Avtale tilbud Målpris melk, øre/l 15 15 15 15 Driftstilskudd melk, kr/foretak 21.000 25.000 1.000 3.000 Husdyrtilskudd 1-16 dyr, kr/dyr 422 1042 0 0 Husdyrtilskudd 17-25 dyr, kr/dyr 198 0 0 0 Husdyrtilskudd 26-50 dyr, kr/dyr 95 0 140 140 Husdyrtilskudd, >50 dyr, kr/dyr 0 0 800 800 Andre storfe, 1-250 dyr, kr/dyr 40 0 0 0 Andre storfe, 251-500 dyr, kr/dyr 0 0 800 800 Andre storfe, >500 dyr, kr/dyr 0 0 800 800 Utmarksbeitetilskudd, kr/dyr 115 60 0 0 Beitetilskudd, kr/dyr 108 81-7 -7 Arealtilskudd 0-250 daa (sone 5), 0-20 -23-23 kr/daa Arealtilskudd > 250 daa (sone 5), 0 138 135 135 kr/daa Driftsvansketilskudd, kr/daa 200 200 0 0 Endring i kraftfôrpris + 6 øre/kg + 4 øre/kg 0 0 Tilskudd til ferie og fritid + 5 % + 4,5 % 0 +2,1 % Tak avløsertilskudd 79.200 75.300 0 73.500 Dagsats sykdomsavløsning + 100 kr + 100 kr 0 0 Bunnfradrag 0 0-3000 -3000 200000 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Produksjon av mjølk og storfekjøtt - kroner pr. bruk 15 kyr 30 kyr 45 kyr 60 kyr NBS Jordbrukets krav Statens tilbud Avtale Figuren viser bruttoeffekt av krav, tilbud og endelig avtale for ulike bruksstørrelser. Som det går fram av tabellene og figurene over, var det i statens tilbud mange forslag som legger til rette for en sterk strukturutvikling i jordbruket. I tillegg til de økonomiske prioriteringene av 10 post@smabrukarlaget.no
budsjettmidlene, ble det i statens tilbud også foreslått å fjerne beløpsavgrensingen for husdyrtilskudd, som fram til 2014 var på 280.000 kroner. I avtalen mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Krf, ble det klart at denne avgrensingen ikke blir fjernet, men heller løftet til 560.000 kroner fra og med 2015. Siden begrensningen kun gjelder tilskudd til husdyr, kommer alle andre tilskudd (som arealtilskudd, kulturlandskapstilskudd, lammeslakttilskudd, storfeslakttilskudd, distriktstilskudd etc.) i tillegg til dette. I praksis betyr denne endringen at så godt som ingen produsenter når beløpsavgrensningen for tilskudd til husdyr. En må f.eks. ha 120 melkekyr og 500 vinterfôra sauer for å nå beløpsavgrensningen på 560.000 kroner. Også regjeringens forslag om å innføre et felles melkekvotetak på 1,2 millioner liter for alle foretak ble endret i avtalen mellom regjeringen, Venstre og Krf. Det nye kvotetaket er fra og med 2015 på 900.000 liter for alle foretak, uavhengig av om det er et enkeltbruk eller en samdrift. Fram til 2014 var kvotetakene 400.000 liter for enkeltbruk, og 750.000 liter for samdrifter. Oversikt over jordbruksavtalene fra 2002 til 2014 I tabellen under vises priser, budsjettmidler og jordbruksavtaler fra 2002 til 2014. Alle tall i millioner kroner. I tabellen er det bare vist priser, budsjettmidler og endelig avtale. Andre finansieringselementer som inngår i rammen, som f.eks. økt effekt av jordbruksfradrag og bruk av ledige midler fra tidligere avtaler er ikke med i denne framstillingen. Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre År Priser Budsjettmidler Avtale 2002 475-135 750 2003 200-275 100 2004 40-410 -170 2005 260 190 450 SUM 975-630 1130 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet År Priser Budsjettmidler Avtale 2006 40 220 850 2007 545 400 975 2008 2005 350 2400 2009 290 560 1200 SUM 2880 1510 5425 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet År Priser Budsjettmidler Avtale 2010 420 375 950 2011 860 365 1420 2012 330 227 900 2013 580 500 1270 SUM 2190 1467 4540 Høyre, Fremskrittspartiet 2014 340 0 400 11 post@smabrukarlaget.no
Utviklingstrekk i norsk jordbruk Norsk jordbruk er preget av sterk vekst i arbeidsproduktiviteten og intensivering av husdyrproduksjonene. Dette har sørget for at produksjonsvolumet i norsk jordbruk har holdt seg noenlunde stabilt for de fleste husdyrproduksjonene, på tross av at jordbruksarealet og arbeidsforbruket går ned år for år. En effekt av dette er imidlertid at en stadig større andel av husdyrproduktene produseres på kraftfôr, og at en stadig større del av råvarene til kraftfôr importeres. Tabellen under viser en sammenstilling av relative tall for utviklingen i noen viktige forhold for norsk jordbruk. Avgivelsesåret for Stortingsmelding nummer 9 er satt til 100. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 Befolkning i Norge 93 94 95 96 97 99 100 101 103 Areal og kraftfôr 2 Jordbruksareal i drift 104 104 103 103 102 101 100 99 98 3 Fulldyrka jord 105 105 104 103 102 101 100 99 98 4 Kornareal 109 107 105 104 103 101 100 99 97 5 Kraftfôrforbruk 93 94 96 100 97 99 100 105 107 Husdyrproduksjonene 6 Melk, ku 103 102 104 103 102 102 100 102 103 7 Storfekjøtt 107 107 104 106 104 103 100 97 99 8 Sau/lam 111 108 100 103 102 104 100 104 101 9 Svin 86 89 90 94 95 98 100 102 99 10 Fjørfe 67 74 83 99 96 98 100 106 116 Import, landbruksvarer 11 Import av 59 63 74 84 85 88 100 109 118 landbruksvarer, verdi 12 Import av 73 75 85 89 84 93 100 109 112 landbruksvarer,volum Sjølforsyningsgrad* 13 Selvforsyningsgrad 52 54 52 52 48 46 48 48 46 14 Selvforsyningsgrad, 51 52 51 50 46 46 47 47 45 jordbruk 15 Selvforsyningsgrad, 47 48 45 45 42 39 41 40 37 jordbruk, produsert på norsk fôr Arbeidsforbruk 16 Arbeidsforbruk i 126 121 117 112 107 102 100 98 96 jordbruket Kilder: SLF, SSB, NILF *: Linjene 13, 14og 15 viser selvforsyningsgraden i perioden 2005-2013, regnet på energibasis (Resultatkontrollen). Tallene for 2013 er anslag. 12 post@smabrukarlaget.no
Utvikling i jordbruksarealet Tabellen under viser utviklingen i jordbruksareal (dekar) fra 2005 til 2013. År 2005 2013 Jordbruksareal i drift i alt 10 354 000 9 832 000 Av dette, fulldyrka jord 8 662 000 8 078 000 Korn og erter 3 252 000 2 900 000 Overflatedyrka jord, slått og beite 1 692 000 1 760 000 Siden 2005 har det fulldyrka arealet i Norge gått ned med 584.000 dekar, og kornarealet har gått ned med 352.000 dekar. Med et fulldyrka areal på 8,078 millioner dekar og en befolkning på drøyt 5,1 millioner, har vi nå 1,58 dekar fulldyrka jord per person i Norge. Årsaken til overflatedyrka jord, slått og beite har økt i perioden er etter alt å dømme at flere velger å ekstensivere drifta, og å la dyra beite på innmark framfor å høste arealene. Kun 3 % av norsk areal er jordbruksareal, og under 1/3 av dette er kornareal. Ifølge Skog og Landskap kan nye 12,3 millioner dekar dyrkes opp. Av dette utgjør produktiv skogsmark 6,9 millioner dekar, myr utgjør 4,3 millioner dekar, og i overkant av 1 million dekar er definert som annen jorddekt fastmark. Kraftfôrforbruket i norsk husdyrproduksjon har økt jevnt de siste årene, fra knapt 1,7 millioner tonn i 2005 til vel 1,9 millioner tonn i 2013. Årsakene til det stadig økende kraftfôrforbruket er en sterk vekst i produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag som svin og fjørfe, samtidig som at særlig melkeproduksjonen har blitt intensivert med fokus på høyere avdrått per dyr. Anvendelsen av norsk korn i kraftfôr og dermed også importbehovet av ulike kraftfôrråvarer vil avhenge av bl.a. vær- og treskeforhold. Slik sett kan en få store utslag mellom år når det gjelder importbehovet. Den langsiktige utviklingen viser likevel at norsk kornproduksjon er fallende og at en stadig større andel av kraftfôrråvarene må importeres. Dersom en forutsetter en fortsatt nedgang i norsk jordbruksareal, økende produksjon av kraftfôrkrevende kjøttslag, og fortsatt intensivering av melkeproduksjonen, er det liten grunn til å anta at behovet for import av kraftfôrråvarer skal avta i årene framover. På sikt er dette med på å utfordre legitimiteten til norsk matproduksjon, ved at en stadig større del av innsatsfaktorene importeres framfor å produseres i Norge. Tabellen viser utviklingen i norsk andel av råvarer i kraftfôr til husdyr. Prosent. 1997 2000 2005 2010 2011 2012 2013 Karbohydrat 77 82 89 77 78 68 65 Fett 100 87 62 50 52 41 46 Protein 49 37 16 17 6 7 8 Totalt 73 75 76 65 62 55 50 13 post@smabrukarlaget.no
Utvikling i husdyrproduksjonene De senere årene har produksjonen av grovfôrbaserte husdyrprodukter stagnert/gått tilbake, mens produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag har økt betydelig. På tross av at det både er markeds- og ressursgrunnlag for å øke produksjonen av kjøtt basert på grovfôr og beite i Norge, er det et stort underskudd av norskprodusert storfekjøtt. Årsakene til dette er bl.a. en reduksjon i antall melkekyr som igjen fører til færre kalver per ku. Den spesialiserte kjøttproduksjonen på ammekyr har ikke klart å kompensere for dette. Melkeproduksjonen i Norge er i stor endring. I løpet av de ti siste årene er antallet melkeprodusenter over halvert, og det er nå om lag 9.400 gjenværende melkeprodusenter i Norge. Gjennomsnittskvoten per bruk har nesten fordoblet seg de ti siste årene, til drøyt 170.000 liter, og gjennomsnittsbesetningen er nå på 24 årskyr. På tross av stor nedgang i antall bruk, produserer norske melkeprodusenter om lag like mye melk som tidligere, ca 1.500 millioner liter. Intensiveringen av melkeproduksjonen, med færre melkekyr og økende avdrått, har gitt seg utslag i at en økende del av fôrsammensetningen i melkeproduksjonen består av kraftfôr, og en synkende del av fôrsammensetningen består av beite. Samtidig øker grovfôrandelen i fôrsammensetningen, fordi en ved høyere ytelser er avhengig av mer og bedre grovfôr. Tabellen viser antall melkekyr, avdrått og fôrsammensetning 2005-2013 År 2005 2013 Antall melkekyr i Norge 272.301 238.740 Avdrått, liter/årsku 6.541 7.435 Grovfôr (% av totalt fôropptak) 43,6 45,3 Kraftfôr (% av totalt fôropptak) 37,7 43,4 Beite (% av totalt fôropptak) 15,5 9,7 Høy og poteter (% av totalt fôropptak) 1,4 0,4 Annet fôr (% av totalt fôropptak) 1,8 0,2 Import av landbruksvarer Importen av landbruksvarer har økt fra 16,5 mrd. kroner i 2000 til drøyt 47 mrd. kroner i 2013. I volum har importen økt fra 2.400 tonn i 2000 til 4.700 tonn i 2013. I underkant av 70 % av importen kommer fra EU med Danmark og Sverige som de to største eksportlandene. Over 20 % av importen kommer fra GSP-land (u-land), der Brasil er dominerende, og der viktige importvarer er proteinråvarer til fiskefôr og soyabønner. Økende import kombinert med underdekning av flere varer som kan produseres i Norge, viser at det er store markedsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Dette betinger økte inntektsmuligheter for bøndene, samt et tollvern som sikrer avsetningen av produktene. 14 post@smabrukarlaget.no
Spørsmål 1. Hvilke områder ser du på som mest utfordrende i årets jordbruksforhandlinger? 2. Hvilke overordnede prioriteringer bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag ha i årets forhandlinger? 3. Bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioritere noen produksjoner høyere enn andre i årets forhandlinger? I så fall, hvilke? 4. Hvilke ordninger over jordbruksavtalen bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioritere opp eller ned i årets jordbruksforhandlinger? Arbeidsgrupper nedsatt etter jordbruksforhandlingene 2014 Produksjonsregioner for kumelkekvoter Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på produksjonsregioner for kumelkekvoter. Arbeidsgruppa består av følgende medlemmer: - Håvard Elstrand, Landbruksdirektør i Hedmark (leder) - Einar Frogner, Norges Bondelag - Einar Meisfjord, Norsk Bonde- og Småbrukarlag - Ragnhild Frandsplass, Q- meieriene - Cecilie Bjørlo, Tine - Per Skjeflo, Finansdepartementet - Guro Dæhlen, LMD Mandatet for gruppa er som følger: «Dagens produksjonsregioner for kumelk er hvert fylke, bortsett fra Oslo og Akershus som er en region. Produksjonsregionene begrenser den geografiske forskyvingen av melkeproduksjonen, og bidrar gjennom det til målet om landbruk over hele landet. I dag er etterspørselsunderskudd etter kvoter i noen regioner og etterspørselsoverskudd i andre, noe som gir ulike utviklingsmuligheter for melkeprodusenter avhengig av hvilken region de tilhører. Endring i produksjonsregionene må gjøres etter avveining mellom hensynet til en kostnadseffektiv matproduksjon, hensynet til målet om landbruk i hele landet og hensynet til utviklingsmulighetene for produsenter i alle regioner. Arbeidsgruppen skal: - Kartlegge utvikling i volum, tilbud, etterspørsel og pris (så langt som mulig) på kvote i dagens produksjonsregioner for kumelk - Foreslå alternative inndelinger i produksjonsregioner - Vurdere mulige effekter av å endre produksjonsregionene, blant annet på markedet for kvote, på den geografiske fordelingen av kumelkeproduksjon, på antall bruk, struktur og sysselsetting - Vurdere mulige konsekvenser for annen primærproduksjon, spesielt produksjon av korn og andre planteprodukter, ved å endre produksjonsregionene 15 post@smabrukarlaget.no
- Vurdere mulige effekter på areal i drift og bosetting i distrikter ved å endre produksjonsregionene» Arbeidsgruppa er enig om følgende presiseringer i forhold til mandatet: a. Med kostnadseffektiv matproduksjon legger arbeidsgruppa til grunn at det menes kostnadseffektiv både for samfunnet og for produsenten. b. Med landbruk over hele landet legger arbeidsgruppa til grunn at dette er et sentralt landbrukspolitisk mål, som peker i en annen retning enn samfunns- og bedriftsøkonomisk effektivitet. c. Med utviklingsmulighetene for produsenter i alle regioner legger arbeidsgruppa til grunn at det innebærer at produsenter i alle regioner skal gis noenlunde like muligheter til å utvikle produksjonen sin. Arbeidsgruppa skal legge fram sin rapport 15. februar 2015. Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur. I 2003 ble det åpnet for privat omsetning av melkekvote. Staten kjøpte 70 % av kvoten som skulle selges, og selger kunne selge inntil 30 % privat. I jordbruksoppgjøret 2014 ble det bestemt at en fra 2015 kan selge inntil 80 % av melkekvoten privat, mens staten kjøper 20 %. Dagens produksjonsregioner for kumelk er hvert fylke, bortsett fra Oslo og Akershus som er en region. Bakgrunnen for produksjonsregionene var et ønske om å forhindre at melkeproduksjonen skulle samle seg i områder der forutsetningene for større og mer effektiv drift, var størst. Dette kan også sees i sammenheng med kanaliseringspolitikken som startet på 1950-tallet, der det ble stimulert til korndyrking på Østlandet og i Midt-Norge, mens husdyrproduksjoner som er avhengige av grasdyrking skulle foregå i områder med dårligere forutsetninger for kornproduksjon. Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder tilgjengelig volum og pris på melkekvote. I Buskerud, Hordaland, Telemark og Troms har det de senere årene vært lav etterspørsel etter å kjøpe melkekvote. I Rogaland, Oppland og Nordland har det vært høy etterspørsel etter melkekvote, og mange produsenter har ønsket å kjøpe mer kvote enn det som har vært tilgjengelig i deres region. Disse variasjonene gjør at melkeprodusentene har ulike forutsetninger for å kjøpe melkekvote og utvide sin produksjon, avhengig av hvordan markedet for kjøp og salg av melkekvote er i deres region. I noen regioner er det lite tilgjengelig melkekvote å få kjøpt, og det som er tilgjengelig er ofte relativt dyrt. I andre regioner er situasjonen motsatt. Dersom en åpner for større produksjonsregioner enn i dag, vil dette etter alt å dømme bidra til at prisen på privat omsetning av melkekvote jevnes ut. Områder med lite tilgjengelig kvote til høy pris, vil nødvendigvis få et større tilgjengelig volum og sannsynligvis til en lavere pris. Det store usikkerhetsmomentet ved å åpne for større produksjonsregioner, er hvordan melkekvotene vil forflytte seg. 16 post@smabrukarlaget.no
En generell tendens en ser innenfor dagens produksjonsregioner, er at de områdene som tradisjonelt har vært sterke melkeproduksjonsområder har forsterket sitt produksjonsmiljø (mht. volum) etter at det ble åpnet for privat omsetning av melkekvoter i 2003. Parallelt har områder hvor produksjonsmiljøet var svakere, blitt ytterligere svekket. Det er imidlertid vanskelig å trekke en klar konklusjon om at melkeproduksjonen fortrenger planteproduksjon (korn), eller at melkekvotene forflytter seg til de områdene med beste forutsetninger for stor og effektiv drift. Spørsmål Med utgangspunkt i Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt mål om økt matproduksjon på norske ressurser over hele landet, er det: 1. Hensiktsmessig å videreføre en regioninndeling som følger fylkesgrensene? 2. Fylker/områder som det vil være naturlig å slå sammen? 3. Hva kan en gjøre for å styrke melkeproduksjonen i de områdene/fylkene hvor det i dag er lav etterspørsel etter melkekvote? Forenklinger av virkemidlene over jordbruksavtalen Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede forenklinger av virkemidlene over jordbruksavtalen. Arbeidsgruppen består av følgende medlemmer: - Lars Sponheim, Fylkesmann i Hordaland (leder) - Kristin Ianssen, Norges Bondelag - John Petter Løvstad, Norsk Bonde- og Småbrukarlag - Marit Bårnes, Norsk Landbrukssamvirke - Bjørn-Ole Juul-Hansen, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund - Kirsten Ingjerd Værdal, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Ole Gjølberg, professor NMBU - Per Skjeflo, Finansdepartementet - Viil Søyland, Landbruks- og matdepartementet Arbeidsgruppa har fått følgende mandat: «Arbeidsgruppa skal gjennomgå jordbruksavtalens virkemidler og foreslå forenklinger som gir et enklere og mer oversiktlig virkemiddelsystem. Det skal foreslås et virkemiddelsystem, med færre og enklere ordninger, og som er mer målrettet mot økt effektiv matproduksjon, på små og store bruk over hele landet. Det skal legges vekt på forenklinger for de næringsdrivende og en enklere forvaltning. Gruppa skal vurdere konsekvenser av forslagene, både hver for seg og samlet. Herunder skal forholdet til Norges forpliktelser iht. WTO-regelverket omtales og tas hensyn til. Utredningen skal ikke omfatte de markedsbalanserende ordningene under Omsetningsrådet eller kvote- og prisutjevningsordningen for melk.» Arbeidsgruppa skal avslutte arbeidet innen utgangen av 2015, men skal levere en delrapport som en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene våren 2015. 17 post@smabrukarlaget.no
Spørsmål 1. Bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobbe for en omlegging av virkemiddelsystemet slik at en får vesentlig færre ordninger og et langt mer oversiktlig system? 2. Hvilke(n) av dagens ordninger er det naturlig å slå sammen/fjerne? Miljøvirkemidler i jordbrukspolitikken Som en oppfølging av jordbruksoppgjøret våren 2014 skal det gjennomføres en helhetlig gjennomgang av miljøvirkemidler i jordbrukspolitikken. Arbeidsgruppa består av følgende medlemmer: - Line Meinert Rød, Landbruks- og matdepartementet (leder) - Bente Lise Dagenborg, Landbruks- og matdepartementet - Siril Kvam, Finansdepartementet - Gaute Voigt-Hanssen, Klima- og miljødepartementet - Finn Erlend Ødegaard, Norges Bondelag - Bjørn Gimming, Norges Bondelag - Olaf Godli, Norsk Bonde- og Småbrukarlag - Annette Jørstad, Norsk Bonde- og Småbrukarlag I St. Prop. 106 S (2013-2014) - Jordbruksoppgjøret 2014 heter det: «Det legges opp til å gjennomføre en helhetlig utredning av miljøvirkemidlene under miljøprogrammene til jordbruksoppgjøret 2015 med sikte på målretting og forenklinger for miljø, næring og forvaltning, redusere antall støtteordninger og øke formålseffektiviteten ved virkemiddelbruken. Det legges til grunn at utredningen skal gjennomføres i lys av hovedmålsettingene som er satt for landbrukspolitikken og vurderes opp mot øvrig regelverk på området. Utredningen skal også se på landbruket sitt sektoransvar på miljøområdet. Utredningen skal ses i sammenheng med virkemidler på Klima- og miljødepartementet sitt område. Det settes ned en partssammensatt gruppe som ledes av Landbruks- og matdepartementet. Utredningen skal ferdigstilles innen 15. februar 2015 og danne grunnlag for et bedre virkemiddelsystem for å nå miljømålene i jordbruket. SLF og Miljødirektoratet utgjør sekretariatet som ledes av SLF. Nødvendig ekspertkompetanse kan innhentes ved behov. Utredningen skal omfatte tilskuddsordninger og miljøvilkår i dagens miljøprogram i jordbruket, med unntak av tilskudd til økologisk landbruk. Tilskuddene omfatter tilskudd til årlig drift/aktivitet (areal og kulturlandskapstilskudd, tilskudd til dyr på beite, tilskudd til bevaringsverdige storferaser og RMP regionale miljøtilskudd), engangs-/investeringstilskudd (SMIL og tilskudd til tiltak i beiteområder) og avtalebaserte satsinger som benyttes til både investeringer og drift (Utvalgte kulturlandskap og Verdensarv). Utredningsmidler innen klima- og miljøprogrammet inngår også. I tillegg inngår miljøkravene i produksjonstilskuddsforskriften og elementene som har inngått i miljøplan. Utredningen gjennomføres med sikte på bedre måloppnåelse for miljø, forenklinger for næring og forvaltning, å redusere antall støtteordninger, og øke formålseffektiviteten ved virkemiddelbruken.» 18 post@smabrukarlaget.no
Gjennomgangen omfatter ordninger som i sum tilfører jordbruket om lag 4,9 mrd. kroner, altså en vesentlig andel av midlene i jordbruksavtalen. Kulturlandskapstilskuddet, arealtilskuddet og beitetilskuddene står aleine for 4 mrd. kroner og representerer tunge, inntektsgivende tilskudd for jordbruket i Norge med en historie som går langt tilbake i tid. Grupperingen av disse tilskuddene under en felles «miljøparaply» skjedde i forbindelse med Stortingsmelding nr. 19 som ble lagt fram 17. desember 1999 og oppfølgingen av denne etter årtusenskiftet. Virkemidlene er i hovedsak gruppert i tre bokser alt etter hvor ansvaret for forvaltningen er lagt i dag. Skjematisk kan dette framstilles slik: Nasjonalt miljøprogram Nasjonalt forvaltningsnivå Forvaltes på fylkesnivå Forvaltes på kommunenivå AK-tilskudd RMP SMIL + dreneringstilskudd Beitetilskudd Tilskudd til Budsjett* (mill kr) 120 100 11 bevaringsverdige 161 husdyrraser 6 Tilskudd til økologisk 18 11 449 landbruk 785 Klima- og miljøprogrammet 3 212 Miljøkrav produksjonstilskudd Utvalgte kulturlandskap Verdensarvområder Hvert enkelt bruk Gjødslingsplan Sprøytejournal Areal og kulturlandskapstilskudd Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til bevaringsverdig storferaser Tilskudd til økologisk landbruk** Klima- og miljøprogrammet Utvalgte kulturlandskap og Verdensarvområdene Regionale miljøprogram Spesielle miljøtiltak i jordbruket Dreneringstilskudd *Verdiene er hentet fra budsjett for 2013 eller 2014 avhengig av hvilket år pengene utbetales ** Tilskudd til økologisk inngår ikke i utredningen Tilskuddene som forvaltes på nasjonalt nivå og fylkesnivå kommer gjennom (årlige) utbetalinger direkte til det enkelte gardsbruket (driftstilskudd) ved oppfylling av ulike vilkår mens tilskuddene som forvaltes på kommunalt nivå er investeringstilskudd knyttet til helt bestemte aktiviteter som utføres på det enkelte bruket. De tunge arealtilskuddene har, som sagt, en historie som går flere ti-år tilbake. Formålet med ordningene var å bidra til inntektsdannelsen i jordbruket og der tilskuddene skulle jevne ut for ulike dyrkingsforhold og økonomi knyttet til ulike produksjoner, størrelse på det enkelte gardsbruket og ulik geografisk beliggenhet. Dette er fortsatt et viktig fordelingsmessig prinsipp for Norsk Bonde- og Småbrukarlag sjøl om det ved flere anledninger har blitt foretatt endringer i utmålingskriteriene for disse ordningene som innebærer en utjevning både mellom store og små bruk og mellom bruk med ulik beliggenhet. Etter Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin oppfatning er det viktig å trekke med seg dette utjevningsformålet i den videre diskusjonen. Etter GATT-forhandlingene (1994) og den nye Landbruksavtalen i WTO oppstod et behov for å gruppere nasjonale tilskuddsordninger i bokser med ulike fargekoder; gul, blå og grønn. Fargekodene sier noe om ordningenes legitimitet innenfor WTO og hvilket handlingsrom nasjonale myndigheter har mht. å styrke/videreutvikle ordninger innenfor de ulike boksene. Ordninger som er plasser i grønn boks er legitime ordninger i WTO-sammenheng og unntatt fra reduksjonsforpliktelser. Dette har medført en omfattende grønnvasking av arealtilskuddordninger, for å kunne opprettholde disse. 19 post@smabrukarlaget.no
Etter tusenårsskiftet ble det også utviklet beitetilskuddsordninger som er plassert i grønn boks og som også er viktige for inntektsdannelsen i jordbruket. Aktiv jordbruksdrift medfører både positive og negative effekter for arealer/kulturlandskapet, utslipp til vann og luft, naturmangfold, muligheten for naturopplevelser osv. For å sikre jordbruket fortsatt høg legitimitet i befolkningen er det viktig å bidra til at de positive effektene kan forsterkes og at de negative effektene kan reduseres så mye som mulig. Samtidig er det et ubestridelig faktum at noen negative effekter må aksepteres fordi formålet med jordbruksdrifta, nemlig matproduksjon, trumfer en del negative effekter inn til et visst nivå. Over tid er det utviklet ulike ordninger som skal bidra til å forsterke de positive elementene og redusere de negative effektene. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har lenge advart mot en utvikling i den generelle landbrukspolitikken som vil forsterke de negative effektene og at en av den grunn har måttet etablere andre ordninger som skal rette opp dette, f.eks. gjennom RMP og SMIL. Dette er en problemstilling som fortsatt gjelder, men som ikke er noe tema for den pågående gjennomgangen. I mandatet for gjennomgangen ligger det krav om at ordningene skal forenkles både for bønder og forvaltning, at ordningene skal målrettes mot å forsterke positive effekter/redusere negative effekter og at «effektiviteten» i ordningen skal forbedres, altså «mer og bedre miljø» ut av hver krone som brukes over jordbruksavtalen. Forenkling i denne sammenheng er synonymt med færre ordninger. Arbeidet i gruppa har ikke kommet så langt at en har begynt å konkludere, men gjennom diskusjonene avspeiler det seg likevel noen holdninger til hvordan de enkelte partene i gruppa ser på de utfordringene som ligger i mandatet. KLD ønsker gjennomgående strengere krav til ordningene, altså flere og gjerne sammenknyttede betingelser for å kunne motta «miljøtilskudd» som trolig vil virke begrensende og fordyrende for jordbruket. Etter KLDs oppfatning er vilkårene for å kunne motta arealtilskudd alt for enkle og lite målrettede. Finansdepartementet har som grunnholdning for sitt arbeid å redusere bevilgningene over jordbruksavtalen og er opptatt av samfunnsøkonomisk effektivitet. Departementet vil uten videre kunne tenkes å foreslå reduksjoner i viktige inntektsdannende tilskudd, f.eks. beitetilskuddene, fordi departementet oppfatter at folk vil slippe dyr på beite uansett. Hvorfor skal en da bruke tilskudd til å fremme noe som beitebrukere likevel vil gjøre fordi sauehold f.eks. er avhengig av å ha dyr på beite? Fra vår side har det vært viktig å signalisere at de viktige inntektsdannende tilskuddene må videreføres stort sett uendret. Alle endringer i vilkår for å kunne motta arealtilskuddene vil fort kunne få ganske store fordelings- og inntektsmessige konsekvenser. Det er viktig å sette seg inn i hvordan disse ordningene virker i dag, både forvaltningsmessig og mht. virkninger for den enkelte bonde. 20 post@smabrukarlaget.no
Spørsmål 1. Skal kravene/vilkårene til å motta areal- og kulturlandskapstilskudd forsterkes? 2. Skal bruken av beitetilskudd endres/forenkles/fjernes? 3. Kan noen av RMP-ordningene omgjøres til nasjonale ordninger? 4. Skal kommunene fortsatt ha forvaltningsansvaret for SMIL? 5. Finnes det modeller for miljøtilskudd i andre land som vi bør kopiere i Norge? Rekruttering til landbruket Landbruks- og matdepartementet har oppnevnt er arbeidsgruppe som skal se på utfordringer knyttet til rekruttering til landbruket. Gruppen ledes av Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap. Gruppen består for øvrig av følgende personer: - Brita Skallerud, Norges Bondelag - Therese Rudi, Norsk Bonde- og Småbrukarlag - Per Manvik, bonde i Vestfold, kommunestyrerepresentant FrP - Tor Jacob Solberg, Østfold, vinner av kåringen Årets unge bonde - Sissel By Ingvaldsen, Oppland fylkeskommune - Halvor Flatland, direktør Innovasjon Norge, Sogn og Fjordane - Marthe Bay Haugen, Landbruks- og matdepartementet Arbeidsgruppen har følgende mandat: "Med bakgrunn i identifiserte utfordringer knyttet til rekruttering til landbruket skal gruppen vurdere hvordan det best kan tilrettelegges for å sikre at motivert ungdom vil etablere seg i næringen, både innenfor det tradisjonelle landbruket og innenfor bygdenæringene. Utredningen avgrenses til kun å gjelde rekruttering til primærnæringen. Det gjøres ingen egne vurderinger av skogsektorens rekrutteringsutfordringer i denne utredningen. Den partsammensatte gruppen skal særskilt se på kompetansebehov, herunder behov og muligheter for å stille kompetansekrav. Gruppen skal videre vurdere hva som er spesielt relevant for rekruttering, samt tiltak som kan bygge stolthet og optimisme om landbruket som næringsvei. Arbeidet skal i hovedsak bygge på eksisterende kunnskap og forskning. Drøftingene skal skje innenfor rammene av gjeldende landbrukspolitikk. Tidligere utredninger om rekruttering har vist at det er geografiske skiller når det gjelder rekrutteringsutfordringer. Det er også langt færre kvinner enn menn som overtar gårdsbruk. Disse elementene må inngå i drøftingen. Med bakgrunn i identifiserte utfordringer skal arbeidsgruppen foreslå endringer og nye tiltak som kan bidra til økt rekruttering. 21 post@smabrukarlaget.no
Tabellen under viser tinglyste overdragelser av landbrukseiendommer fra 2008 til 2013. Som det går fram av tabellen, er gjennomsnittsalderen ved omsetning av gårdsbruk relativt høy (51 52 år). Antall tinglysninger er relativt stabil i perioden, det samme er fordelingen mellom kjønn, AS og andre selskapsformer. Antall Mann Kvinne AS Ny eier Andre I familie m Ikke i familie Gjsn. alder År omsetninger Tidl. eier m tidl. eier ny eier 2008 8456 4961 3161 184 150.... 51 2009 8443 5028 3153 95 167 4971 3472 51 2010 8508 5065 3192 129 122 5027 3481 51 2012 8998 5251 3451 148 148 5339 3659 52 2013 9027 5349 3357 174 147 5524 3503 51 Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen utgangen av 2015. Spørsmål 1. Hva er de største hindringene for økt rekruttering til norsk landbruk? 2. Bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeide for å få innført et kompetansekrav for norske bønder, og vil dette bidra til å fremme rekrutteringen til landbruket? Åpne spørsmål 1. Hvilke kriterier må være oppfylte for at Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal inngå en jordbruksavtale i 2015? 2. Er det andre tema du ønsker skal bli tatt opp i årets jordbruksforhandlinger? 22 post@smabrukarlaget.no