Nytt år og nye muligheter!

Beite & beitedrift

Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det enda bedre enn det du fikk til i 2012. I Norge har vi fremdeles mye å hente på beitedrift sammenlignet med mange av våre naboland. Vi har selvsagt noen klimatiske forutsetninger vi må ta hensyn til. Men om vi også tar dette med i sammenligningen er det mye å hente på å forlenge beitesesongen i begge ender. I tillegg er det mer å hente på å heve kvaliteten på beitet gjennom riktigere gjødslingspraksis, beitepussing og arealbruk. Beitedrift er viktig for dyrevelferd og hvordan omgivelsene (les forbrukerne) ser på landbruket vårt. Dyr på beite skaper positive opplevelser! I denne brosjyren kan du lese om ulike beitesystemer, gjødsling av beiter gjennom sesongen, valg av såfrø og kusignaler. Det å sikre dyra med nok mineraler er viktig for å unngå redusert tilvekst og sykdom. Mineraltilskudd er spesielt viktig til ungdyr og kyr som får lite kraftfôr. Felleskjøpet har ulike former for mineraltilskudd i pulver, pellet eller steiner/bøtter, alt etter hva som passer hos deg. Det som også er viktigere dette året - er å opprettholde en god fettprosent i mjølka også i beitetida. Vi bør alle bidra for å sikre nok fett til produksjon av smør. Negative presse oppslag om smørmangel og import vil vi alle unngå. Felleskjøpet gjør en rekke tiltak i FORMELblandingene for å bidra til å holde fettprosenten oppe i beitetida, blant annet gjennom bruk av bufferstoffer og og økt innhold av fiber (NDF). I tillegg har vi utviklet et spesialprodukt; FORMEL ProFet. Dette er en aktuell kraftfôrblanding på beite der man ønsker høgest mulig fettinnhold. I tillegg kan det gjøres en rekke tiltak på gårdsnivå for å opprettholde fettinnholdet i mjølka blant annet gjennom støttefôring med grovfôr og styring av beitetid. Vi som arbeider i Felleskjøpet er opptatt av at du skal lykkes med din mjølkeproduksjon. Vi har dyktige salgskonsulenter på drøvtyggere som er tilgjengelig for deg, enten som sparringspartner for å utvikle produksjonen, eller hvis du har utfordringer i drifta som vi kan bidra til å løse. Vi er ansatt for å hjelpe dere ikke nøl med å kontakte oss. Lykke til med beitesesongen 2013! Nå er muligheten kommet for å gjøre det enda litt bedre enn i fjor! - 2 -

Beite og fettprosenten Det har i lang tid vært kjent at når kyrne er på beite, kan fettprosenten bli lavere enn på god inne fôring. Det er flere grunner til dette: Det er ofte lite struktur i beitegraset Beitegras inneholder relativt mye umetta fett Beitegras inneholder mye raskt nedbrytbare karbohydrater, som kan sette ned fettprosenten Kraftfôret blir gitt bare to ganger om dagen I år er ekstrabetalingen for høgt fett innhold i mjølka som kjent mye høgere enn før, og det kan lønne seg å legge litt omtanke i hvordan man skal opprettholde fettprosenten gjennom beiteperioden. Trekket for låg fettprosent (under 4,0 %) er 5 øre per tidels prosent, mens tillegget for fettprosent over 4% er 8 øre per tidel. En forskjell på fem tideler kan dermed utgjøre en forskjell i mjølkepris på 25 til 40 øre per kg mjølk, alt etter hva fettprosenten var i utgangspunktet. Selv om det er dårligere betalt per økt tidel om fettprosenten er låg enn om den er høg, må man huske på at det er langt lettere å øke fettinnholdet når det i utgangspunktet er lågt. Særlig i buskaper med et fettinnhold på under 4,0 % vil det være grunn til å vurdere tiltak. Kraftfôr som gir høg fettprosent Sammensetting av kraftfôret har også innvirkning på fettinnholdet i mjølka, særlig om kraftfôrmengdene er store. Viktige faktorer her er innhold av fi ber og stivelse, fettmengde og kvalitet og innhold av bufferstoff. Felleskjøpet har satt sammen kraftfôrblandingene slik at de har ulik evne til å gi høg fettprosent. Den fettdannende effekten av kraftfôret vil være i denne rekkefølge: FORMEL ProFet Stor effekt FORMEL Elite FORMEL ProFet er satt sammen med fokus på høg fettprosent. Erfaringene hos mange brukere er at man kan få økt fettinnholdet med 3 til 6 tildeler. FORMEL ProFet koster noe mer enn andre kraftfôrblandinger, men kan være svært lønnsom for mange likevel. FORMEL Elite er i år endra slik at også den skal gi høgt fettinnhold i mjølka, om enn ikke så markant som FORMEL ProFet. På den andre sida er prisen lavere, og for mange Tiltak mot låg fettprosent FORMEL Energi Bufferfôring vil si at man supplerer beitegraset med mer strukturrikt grovfôr inne, helst godt grassurfôr eller høy. Kyrne vil variere opptaket av bufferfôr etter tilgangen på beitegras, og det samla grovfôropptaket kan bli høgere. Kraftfôrmengdene kan derfor reduseres en del Mengden beitegras må tilpasses nøye til behovet, slik at man har rikelig gras av god kvalitet til enhver tid gjennom sesongen. Dette er nesten umulig å få til uten bufferbeiting, det vil si beiting på tilleggsareal, enten hå beite eller ettårig (italiensk) raigras. Om det ikke blir behov for alt til beiting, blir overskuddet høsta for konservering. Kraftfôrmengdene bør avgrenses Fettprosenten gjennom året 2008 2009 2010 4,40 4,35 4,30 4,25 4,20 4,15 4,10 4,05 4,00 FORMEL Energi Basis FORMEL Favør Liten effekt vil FORMEL Elite være et trygt og godt valg av kraftfôr, der man kombinerer høg ytelse og høgt innhold av fett og protein i mjølka. Vi i Felleskjøpet er tilgjengelige for å diskutere tiltak omkring fettinnholdet i mjølka gjennom hele sommeren dersom du opplever lågt innhold på din gård. Kontakt oss på 51 88 70 00 eller send epost til: bengt.elve@fkra. no eller ingrid.ropeid@fkra.no eller marte.johannessen@fkra.no til 3 kg per måltid. Ved bufferfôring, der kyrne står inne og eter grovfôr i deler av døgnet, kan man lettere dele kraftfôrmengdene og dermed kunne øke mengdene uten at det går ut over vommiljøet. Vurder nøye mengden kraftfôr på beite. Ofte vil en ha lite igjen for å bruke mer enn 6-7 kg kraftfôr på beite. Høgere kraftfôrmengder setter lett ned opptaket av beitegras og fører lett til sur vom og nedsett fettprosent. Bruk ei kraftfôrblanding som har høgt innhold av fettdannende (lipogene) næringsstoff Vurder å gi 1-2 kg FK betfiber/roesuper i tillegg til vanlig kraftfôr. Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des - 3 -

Beitestrategier Beiting utføres på mange forskjellige måter, og kan grovt deles inn i skiftebeiting, stripebeiting og kontinuerlig beiting. Skiftebeiting er den mest intensive beiteformen vi har i dag, og passer godt i de fleste driftsopplegg. Denne beiteformen passer spesielt godt ved vårkalving og ønske om høg ytelse. Dersom skiftebeiting utføres i kombinasjon med beitepussing og rett gjødsling av beitene så sikrer dette at dyra har tilgang på næringsrikt og godt beite gjennom hele sesongen. Man bør flytte dyra til et nytt skifte når graset er beitet ned til 6-8 cm. Graset vokser fortere tidlig på sommeren og i praksis vil det si at man bør øke beitearealet utover i sesongen. 1 daa per ku kan være nok areal på sommeren når graset er næringsrikt, mens det i juli og august trengs 2-3 daa per ku for å få samme mengde beitegras. Utover sommeren når kvaliteten på beitegraset reduseres er det viktig å supplere med økte kraftfôrmengder for å unngå tap i hold og redusert ytelse. Tidspunkt for beiteslipp Felles for alle beiteformene er viktigheten av at man slipper dyra på beite tidlig nok, gjerne når graset er 12-20 cm høgt. Dersom man er for seint ute så medfører dette at kua ikke klarer å utnytte det mest næringsrike graset godt nok, noe som vil gå ut over ytelsen. Et godt beitegras har et høgt råproteininnhold og lite ufordøyelig fiber (i NDF). Graset har også et høgt energiinnhold. Det lave innholdet av ufordøyelig fiber fører til økt fôropptak blant annet på grunn av en rask passasjehastighet igjennom vomma. En metode for å unngå for blaut møkk på dyra er å gi dem tilgang til strukturrikt surfôr inne om natta de første dagene. Beiting med robotfjøs Norsk lovgiving på dyrevelferd stiller krav om at alt storfe unntatt ukastrerte hanndyr og spedkalver skal sikres mosjon og utegang i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret. Dette er en lovgivning som på mange måter bidrar til å gi norsk mjølkeproduksjon et godt rykte blant forbrukere og i samfunnet generelt. Fra og med 1. januar 2014 så gjelder denne forskriften også for storfe i løsdriftsfjøs. Dette kan gi enkelte utfordringer for fjøs Kusignaler på beite Kua gir oss mange signaler på beite som det er viktig vi legger merke til for å forebygge sjukdom og øke produksjonsresultatet. Selv om beitet er naturlige omgivelser for kua er det flere situasjoner som krever ekstra oppmerksomhet ved beiteslipp. Vomfylling og holdvurdering Dårlig vomfylling forteller oss at kua ikke tar opp tilstrekkelig med beitegras. Redusert fôropptak vil forårsake dropp i ytelsen. Det er derfor viktig å sette inn tiltak raskt og få undersøkt kua nærmere. Fôringsrelaterte tiltak kan være tilleggsfôring med surfôr, justering av kraftfôrmengder eller økt mineraltildeling. Systematisk holdvurdering i beitesesongen kan være et godt tiltak for å se om energidekningen er tilstrekkelig. Skader og halte kyr Halthet og unormal gange kan i mange tilfeller være lettere å oppdage på beite ettersom de beveger seg mer når de er ute. med mjølkerobot som ikke har beiter rett utenfor fjøset. Vi har bred erfaring med ulike løsninger for løsdriftsfjøs. Enten det gjelder utfor ming av luftegård eller aktiv beitebruk i kombinasjon med robotfjøs. Ta kontakt med vår I-mek avdeling for råd om tekniske løsninger og praktiske tips for å oppnå god kutrafikk i robotfjøs. Kontakt Felleskjøpets Imekselgere på tlf. 51 88 70 00 De første signalene er gjerne at kyrne går med senket hode og krum rygg. Sjekk ganglaget og finn årsaken til eventuell halthet. Vær spesielt oppmerksom på kyr som ligger mye uten å tygge drøv. De vil være risikokyr som er utsatt for helseproblemer og nedsatt produksjon. Vann Vann er viktig for fordøyelsen og mjølkesyntesen. Sørg for at alle kyr har tilgang til rent vann. En bør etterstrebe å gi flokken tilgang til minst to drikkepunkter for å bedre tilgangen til lågtrangerte kyr. Rengjør drikkekara minst en gang i uka, dette vil bidra til høgere produksjon og friskere dyr. Tegn på dårlig vanntilgang er trengsel og konflikter rundt drikkekara. Kyr som har drukket for lite kjennetegnes ved innsunkne øyne. I varme perioder vil kyrne drikke mer, og det er viktig at kyrne har tilgang til et område med skygge for å unngå oppheting. - 4 -

Valg av arter og frøblandinger Norsk klima setter store krav til vinterstyrke hos beiteplantene. Til langvarige beiter bør frøblandingen inneholde timotei og engsvingel for å sikre stor avling med god smakelighet. I tillegg er det viktig å ha med engrapp som tåler mye tråkk og hard beiting. Hvitkløver tåler også godt beiting og øker smakeligheten på fôret og bedrer mineralsammensetningen. Kløver har i tillegg evnen til å fiksere nitrogen fra lufta slik at nitrogengjødslinga kan reduseres. I et opplegg med intensivt ettårig beite kan en basere seg på raigras, enten italiensk raigras som såes om våren eller flerårig raigras som etableres med dekkvekst og overvintrer en vinter. Flerårig raigras starter veksten tidlig om våren. Det utvikler seg raskere enn nysådd italiensk raigras og vil gi stor avling allerede i førsteslått. Raigras, både italiensk og flerårig, som ikke skal overvintre til neste sesong, kan høstes langt ut over høsten. Det kan også beites helt ned, fordi det ikke trenger opplagsnæring til å overvintre. Etablering Før anlegg av beite er det viktig at ugraset er under kontroll. Sprøyting med glyfosat før omlegging letter jordarbeiding og etablering og sikrer kontroll med kveke og de fleste andre rotugras. Ett eller to år med åpen åker og god bekjempelse av frøugras er også nyttig. Grasfrø er smått og må ha godt såbed. Spiresjiktet må ikke tørke ut, for eksempel ved overdreven harving. Det bør tromles både før og etter såing for å ha god kontroll med sådybde og sikre frøet tilstrekkelig fuktighet ved spiring. Så dybden bør være om lag 1 cm. Viktige beiteplanter som engrapp og hvitkløver trives best på jord med ph 6-6,5. Hvis ph er under 6 bør det kalkes før anlegg av beite. Der det er behov for magnesium bør det brukes dolomitt. Varig beitet bør helst spares for tråkk det første engåret. Dersom dette ikke er mulig bør allikevel førsteslåtten høstes maskinelt. Får plantene tid til å etablere et skikkelig rotsystem, tåler de beitebelastningen bedre seinere. Stell av beite Beitestell vil i hovedsak være pussing og gjødsling. Avpussing stimulerer den vegetative veksten i graset slik at beitekvaliteten opprettholdes og ugrasfrø ikke får stå til modning. Beitet bør pusses og gjødsles mellom hver beiting for å sikre jevn og god tilvekst. Totalbehovet for nitrogen er ofte mellom 15 og 20 kg pr. daa og år. Dermed blir gjødselmengden 3 til 5 kg pr. daa og gang avhengig av hvor mange ganger enga skal beites. Fullgjødsel 25-2-6 er ofte et godt valg. Den inneholder svovel i tillegg til nitrogen, fosfor og kalium noe som er viktig for avling og graskvalitet. Dersom en har tilstrekkelig med annet areal bør det ikke brukes husdyrgjødsel på beite. - 5 -

Kraftfôrvalg til beite Svært godt beite Svært høgt fôropptak PBV-nivå over 50 g per kg TS Godt beite Høgt fôropptak PBV-nivå 30-50 g per kg TS Middels godt beite Moderat fôropptak PBV-nivå 5-30 g per kg TS Ugjødsla beite/utmark Lågt fôropptak PBV-nivå under 5 g per kg TS 15 kg 1 kg FORMEL Elite 80 20 kg 1 kg FORMEL Elite 90 Låg 25 kg 3 kg FORMEL Elite 90 Låg 30 kg 5 kg FORMEL Elite 90 Låg 35 kg 6 kg FORMEL Elite 90 Låg 40 kg 7 kg FORMEL Elite 90 Låg 2 kg FORMEL Elite 80 4 kg FORMEL Elite 80 6 kg FORMEL Elite 80 7 kg FORMEL Elite 80 8 kg FORMEL Elite 80 1 kg FORMEL Elite 80 3 kg FORMEL Elite 80 5 kg FORMEL Elite 80 7 kg FORMEL Elite 80 8 kg FORMEL Elite 80 9 kg FORMEL Elite 80 3 kg FORMEL Favør 70 Høg/ FORMEL Elite 70 Høg 5 kg FORMEL Favør 70 Høg/ FORMEL Elite 70 Høg 7 kg FORMEL Favør 70 Høg/ FORMEL Elite 70 Høg 8 kg FORMEL Favør 70 Høg/ FORMEL Elite 70 Høg 9 kg FORMEL Favør 70 Høg/ FORMEL Elite 70 Høg Svært godt beite er beite med flere skifter, godt gjødslet, grashøyde 15-20 cm og 2-3 dagers beiting på hvert skift og pussing av beitet etterpå. FORMEL Elite 90 Låg og FOR MEL Favør 90 Låg er kraftfôr med negativ PBV og som vil passe til svært gode beiter. Vanlig beite kan være kulturbeite, eller beite på fulldyrket mark men uten skifter. Her kan det passe med FORMEL Favør 80 eller FORMEL Elite 80 ved større kraftfôrmengder. Dårligere beite, kan være sterkt overvokst eller svakt gjødslet kulturbeite eller utmarksbeite. Med lav PBV på beitet passer kraftfôr som FORMEL Favør 70 Høg / FOR MEL Elite 70 Høg FORMEL Energi og FORMEL ProFet til beite FORMEL Energi 90 Låg eller 80 Nøytal er på enkelte bruk også brukt til beite. De kraftfôrsortene gir mer energi og protein i forhold til hvor mye kraftfôr som brukes. I tillegg så har de en mer gunstig stivel ses kvalitet, slik at kyrne tåler litt større kraftfôrmengder både pr fôring eller i dagsrasjonen. FOR MEL Energi vil være et godt alternativ der en har høg ytelse på beite og ikke får gitt kraftfôr mer enn to ganger per dag. FORMEL ProFet er en kraftfôrsort som kan gjøre det lette å holde fett % i melka høgere på beite. Det er en robust blan ding med høg andel fordøyelig fiber, mo derat stivelsesinnhold, gunstige fettråva rer og er tilsatt bufferstoff. Blandingen vil passe på godt til vanlig beite. Dersom fett % øker, så øker også mengde energikorrigert melk (EKM). Da bør det fôrest sterkere for å unngå underfôring. Substitusjonseffekt Kraftfôr bør tildeles i rett mengde i forhold til ytelse. Dersom det blir gitt mer kraftfôr enn nødvendig, viser beiteforsøk at opptaket av beitegras går ned. Det blir ikke høyere ytelse. På svært godt beite er det ikke sikkert at det svarer seg å gi mer enn 6-8 kg kraftfôr. - 6 -

FORMEL Favør 90 Låg Anbefales til kyr med moderat avdrått og som har tilgang til proteinrikt beitegras f.eks på forsommeren. Ureaverdiene vil gå ned ved bruk av FORMEL Favør 90 Låg. FORMEL Favør 80 Kraftfôrblanding som egner seg til normalt godt beite og ønske om moderat ytelse. Er beiteforholdene litt varierende gjennom sesongen, både i mengde og kvalitet, vil FORMEL Favør 80 sikre dekning av protein til kyrne. FORMEL Favør 70 Høg Passer til utmarksbeite eller svakt gjødslet beite. Da vil proteininnholdet i graset være lågt og en må benytte en FORMEL-blanding med høg PBV. FORMEL Elite 90 Låg Anbefales der en ønsker en høg mjølkeproduksjon og har godt forsommerbeite/hå med høgt innhold av protein. Passer også godt der det er intensiv skifte-/ stripebeiting. Ureaverdiene i mjølka vil normalt gå ned ved bruk av FORMEL Elite 90 Låg. FORMEL Elite 80 Kraftfôrblanding som egner seg til normalt godt beite og ønske om høg mjølkeproduksjon, eller ved systematisk tilleggsfôring med grovfôr i beitesesongen. FORMEL Elite 70 Høg Passer til utmarksbeite eller svakt gjødslet beite, og ønske om en høg mjølkeproduksjon. Da vil proteininnholdet i graset være lågt og en må benytte en FORMEL-blanding med høg PBV. FORMEL ProFet Er en kraftfôrblanding som gjør det lettere å ha høyere fett % også på beite. Den vil passe godt på godt til normalt beite. FORMEL Biff Intensiv Aktuell til mjølkekyr i situasjoner med lite beite, for eksempel ved langvarig tørke eller nedbeiting. FORMEL Biff Intensiv anbefales når kraftfôrmengdene på beite overstiger 10 kg per ku per dag. - 7 -

Hva slags økologisk kraftfôr passer på beite? På proteinrike beiter som forsommerbeiter og kløverrikt beite er Natura Drøv 16 best egnet. Natura Drøv 19 passer på utmarksbeite, forvokst beite og kløverfattig beite. AAT innholdet på beite er høgere enn i surfôr. Omlag 100 g AAT per kg TS er retningsgivende tall for eng med 30 % kløver. Natura Drøv 16 vil derfor fungere veldig godt til kløverrikt beite. Beiteopptak Undersøkelser har vist at mjølkekyr eter mer gras jo mer de mjølker, 0,25 0,35 kg tørrstoff mer for hver kg mjølk. Beitegraset er mindre fyllende enn annet grovfôr og arbeidet med selve beitinga er en mer begrensende faktor enn plassen i vomma. Høg mjølkeproduksjon gir kua stor appetitt, som gjør at hun bruker lang tid på å beite. Tilgjengelig mengde gras avgjør i stor grad hvor mye kua virkelig får i seg. Kraftfôrtildeling I praksis trenger man derfor ikke å øke kraftfôrmengden så mye ved økende avdrått som ved innefôring. Dette gjelder særlig ved intensivt og godt beite. Forslag til fôrplan på beite Dette kan være et utgangspunkt. Det er viktig å justere kraftfôrmengdene etter mjølkemengden på tanken, tilstanden i beitet, gjødselkonsistens og holdet på kyrne. Kg melk Dårlig beite negativ PBV Middels beite lav PBV Godt beite positiv PBV Svært godt beite PBV 15 3 kg ND 19 1 kg ND 19 1 kg ND 16 20 5 kg ND 19 2 kg ND 19 2 kg ND 16 1 kg ND 16 25 7 kg ND 19 4 kg ND 19 3 kg ND 16 2 kg ND 16 30 8 kg ND 19 6 kg ND 19 5 kg ND 16 4 kg ND 16 35 9 kg ND 19 7 kg ND 19 6 kg ND 16 5 kg ND 16 40 8 kg ND 19 7 kg ND 16 6 kg ND 16 (ND = Natura Drøv) Natura Drøv 19 Utmarksbeite, forvokst beite og kløverfattig beite har lågt proteininnhold. For å øke proteintildelingen vil Natura Drøv 19 egne seg bedre enn Natura Drøv 16 til slike beiter. Eventuelt kan man tilleggsfôre med Natura Drøv Protein sammen med Natura Drøv 16. - 8 -

Bufferfôring og/eller bufferbeiting For å få til en god avbeiting er det viktig at du som gårdbruker har mulighet til å regulere tilgangen på fôr slik at man kan holde oppe beitepresset og likevel forsyne dyra med nok fôr ved varierende temperatur og nedbørsforhold gjennom sommeren. Viktige reguleringstiltak er: Bufferfôring med grovfôr, f.eks rundballer er ett av flere viktige reguleringstiltak. Bufferfôring med grovfôr, f.eks rundballer. Opptaket vil øke ved dårlig tilgang på beitegras. Dette vil også kunne stabilisere vommiljøet Bufferbeiting er beiting etter behov på hå eller ettårig raigras. Kraftfôrmengden kan reguleres for å jevne ut variasjoner i tilgangen av beitegras Fettprosent på beite Det beste tiltaket for å unngå redusert fettprosent på beite er å ha noe fiberrikt bufferfôr. Dette vil bidra til å opprettholde en velfungerende vom. - 9 -

Dyra trenger ekstra mineraler på beite Beitegraset alene dekker ikke dyras behov for alle mineraler og vitaminer. Det er særlig selen, kobolt og kopper som det kan bli underdekning på. Ved beiteslipp er dyra særlig utsatt for magnesiummangel. Det anbefales å gi dyra fri tilgang på til skuddsfôr i microfeeder eller i VM-blokk bøtte. God trivsel Seleninnholdet i beite er ikke tilstrekkelig til å dekke dyras behov. Mangel på selen kan gi seg utslag i svake eller dødfødte dyr, muskelsjukdom, nedsatt fruktbarhet, jurbetennelse og generelt nedsatt immunforsvar. Bruk av tilskudds fôr med selen vil virke positivt på trivsel og helse hos dyra. Tilvekst og ytelse Forsøk har vist inntil 30 % bedre tilvekst på kviger som fikk mineralog vitamintilskudd på beite sammenliknet med kviger som ikke fikk tilskudd. Tilstrekkelig kobolt virker også positivt på tilveksten. Kobolt inngår i B12-vitamin som produseres i vomma. Kopper virker positivt på fruktbarhet og på melkeproduksjonen. Prøver har vist for lavt innhold av kopper hos norske ammekyr. Graskrampe Melkeku har økt risiko for å utvikle magnesiummangel/graskrampe i forbindelse med overgang til vårbeite. Årsaken til dette er at beitegraset har et høgt innhold av kalium, og kalium hemmer opptaket av magnesium fra vomma. Magnesium har også en viktig funksjon i forbindelse med regulering av kalsiuminnholdet. For lite magnesium øker risikoen for melke feber/ kalsiummangel. Risiko for graskrampe kan forebygges ved å gi Pluss Multitilskudd Mg-rik, Pluss Multitilskudd Appetitt eller Pluss VM blokk. Fri tilgang Fri tilgang/appetittfôring er en fin måte å gi dyra tilskuddsfôr på. Det anbefales å gi dyra tilskuddsfôr i Microfeeder-fôringsbeholder for automatfôring. Til kyr anbefales Pluss Storfe Appetitt og til sau Pluss Sau Appetitt. Et annet alternativ til appetittfôring av tilskuddsfôr er Pluss VM-blokk. Ammeku Pluss Ammeku kan gis i fri tilgang eller doseres ut etter vekt. Pluss Ammeku har et høgt innhold av magnesium, kopper og E-vitamin. Salt Saltslikkesteiner inneholder hovedsakelig salt, og anbefales for å dekke saltbehovet. Saltslikkesteiner dekker ikke behovet til alle vitaminer og mineraler som dyra trenger. - 10 -

ÞÞ Slipp dyra tidlig nok ÞÞ Gjerne tilleggsfôring inne gjennom hele beiteperioden ÞÞ Beitepussing og gjødsling ÞÞ Sørg for god vanntilgang på beitet Þ Þ Mineraler til sinkyr og drektige kviger - 11 -

Ta kontakt med en av våre konsulenter innen kraftfôr og tilskuddsfôr ROGALAND Bengt Egil Elve - Fagleder storfe 906 21 201 bengt.elve@fkra.no Marte Johannessen - Salgskonsulent storfe og hest 980 76 184 marte.johannessen@fkra.no Ingrid Ropeid - Salgskonsulent storfe og tilskuddsfôr 916 09 800 ingrid.ropeid@fkra.no Sverre Vanvik - Salgskonsulent storfe 916 40 301 sverre.vanvik@fkra.no NORDFYFLKET/RYFYLKE Egil Hervik - Salgskonsulent alle dyreslag 915 47 591 egil.hervik@fkra.no Ådne Undheim - Fagkonsulent storfe/småfe 907 62 714 aadne.undheim@fkra.no AGDERFYLKENE Harald Støyl - Salgskonsulent alle dyreslag 975 60 020 harald.stoyl@fkra.no Kjetil Kruse - Salgskonsulent alle dyreslag 975 57 771 kjetil.kruse@fkra.no Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640 Design: Bondevennen Foto: Anne Lise Norheim