Grenlands nye storstue for idrett og kultur

SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2006 06 ÅRSRAPPORT 2006 Skagerak Arena: Grenlands nye storstue for idrett og kultur Energiskolen: Lærer elever el-sikkerhet Skagerak-eierskap: Gullgruve for kommunene i Grenland Gasskraft i Grenland: Konsesjonssøknad på plass

Hovedtall - Skagerak Energi Enhet 2006** 2005* 2004 2003 2002 2001 Resultat: Brutto driftsinntekter Hele 1.000 kr 2 662 210 1 903 064 1 937 358 1 852 257 1 981 368 1 738 683 Netto driftsinntekter Hele 1.000 kr 2 603 145 1 865 616 1 865 552 1 782 781 1 921 641 1 633 399 Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) Hele 1.000 kr 1 814 914 1 106 918 1 158 525 955 323 1 195 217 868 727 Driftsresultat Hele 1.000 kr 1 397 654 709 236 760 633 569 787 829 712 519 821 Resultat før skatt Hele 1.000 kr 1 372 686 668 994 706 882 564 021 729 876 391 908 Årsresultat Hele 1.000 kr 842 542 405 697 434 209 308 124 459 195 236 948 Kontantstrøm: Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele 1.000 kr 1 542 611 890 653 856 271 892 101 980 057 755 150 Utbytte for året til eier Hele 1.000 kr 3 894 999 217 000 154 000 230 000 230 000 45 445 Likviditetsbeholdning Hele 1.000 kr 184 090 539 953 226 394 114 051 83 582 139 310 Investeringer: Avskrivninger Hele 1.000 kr 417 260 397 682 397 892 385 536 365 505 348 906 Vedlikeholdsinvesteringer Hele 1.000 kr 138 968 168 920 158 241 232 416 319 327 145 863 Ekspansjonsinvesteringer i varige driftsmidler Hele 1.000 kr 188 821 180 557 212 979 316 232 160 862 207 074 Investeringer i eierandeler Hele 1.000 kr 28 540 47 870 81 915 2 762 51 182 41 658 Skagerak skal være den viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn. Balanse 31.12: Eiendeler Hele 1.000 kr 9 992 008 10 197 934 10 107 391 10 175 794 10 311 684 9 870 992 Egenkapital Hele 1.000 kr 3 811 137 7 841 341 7 630 020 7 407 532 7 500 443 7 271 248 Rentebærende gjeld Hele 1.000 kr 3 206 509 917 590 1 114 537 1 460 482 1 308 457 1 068 783 Sysselsatt kapital Hele 1.000 kr 7 407 328 8 042 474 8 371 534 8 613 097 8 667 963 8 411 900 Anvendt kapital Hele 1.000 kr 7 570 502 8 140 610 8 447 427 8 695 694 8 703 060 8 484 997 Nøkkeltall: Avkastning bokført sysselsatt kapital 1) % 18,1 % 8,5 % 9,0 % 6,6 % 9,7 % 6,2 % Avkastning på anvendt kapital etter skatt 2) % 10,4 % 4,4 % 4,6 % 3,1 % 4,8 % 1,8 % Totalrentabilitet før skatt 3) % 14,2 % 7,2 % 7,9 % 6,4 % 8,2 % 4,9 % Totalrentabilitet etter skatt 4) % 8,8 % 4,5 % 4,9 % 3,7 % 5,3 % 3,5 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 5) % 23,6 % 8,8 % 9,4 % 7,6 % 9,9 % 5,3 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 6) % 14,5 % 5,3 % 5,8 % 4,1 % 6,2 % 3,2 % Driftsmargin 7) % 52,5 % 37,3 % 39,3 % 30,8 % 41,9 % 29,9 % EBITDA-margin 8) % 68,2 % 58,2 % 59,8 % 51,6 % 60,3 % 50,0 % Egenkapitalandel 9) % 38,1 % 76,9 % 75,5 % 72,8 % 72,7 % 73,7 % Likviditetsgrad 1 10) 0,3 1,2 1,3 1,5 1,4 0,9 Rentedekningsgrad 11) 21,3 14,1 10,7 8,2 10,9 4,7 Rentebærende gjeldsgrad 12) 0,5 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 Skatteprosent 13) % 38,6 % 39,4 % 38,6 % 45,4 % 37,1 % 39,5 % HMS Årsverk 31.12 Antall 733 718 657 721 759 859 Sykefravær % 4,5 % 4,2 % 4,7 % 4,4 % 4,8 % 4,6 % Skadefraværsfrekvens (H1) 1,5 4,2 4,8 1,5 2,7 9,6 Skadefrekvens (H2) 9,5 14,1 12,7 5,9 6,9 15,8 Alvorlige miljøbrudd 0 0 0 0 0 0 Skagerak Kraft Oppnådd pris øre/kwh 38,59 23,37 24,63 32,59 22,30 18,76 Oslopris øre/kwh 39,65 23,31 24,61 29,39 19,84 18,60 Produksjon årsmiddel GWh 5 148 5 016 5 016 4 986 4 908 4 908 Produksjon (etter pumping og tap) GWh 5 000 5 006 4 946 4 052 5 142 5 880 Produksjon i % av årsmiddel % 97 % 100 % 98,6 % 81,3 % 104,8 % 119,8 % Installert ytelse MW 1 310 1 303 1 303 1 303 1 270 1 270 Magasinbeholdning Twh 2,8 2,7 2,4 2,2 1,8 2,6 Hel- og deleide kraftstasjoner Antall 45 44 44 44 40 40 Produksjonskostnad/kWh 8,05 7,84 7,91 8,37 7,63 7,45 Mindreverdi forvaltning og sikringshandel Hele 1.000 kr 0-43 162-116 832-252 810-165 154-160 535 Mindreverdi industri og konsesjonskraft Hele 1.000 kr -273 608-120 815-127 800-167 842-101 820-75 984 Skagerak Nett Nettkapital Hele 1.000 kr 2 817 934 2 857 415 2 829 656 2 804 702 2 663 259 2 567 581 Avkastning nettkapital % 6,3 % 6,1 % 6,5 % 4,6 % 10,4 % 5,4 % Innteksramme Hele 1.000 kr 827 326 755 293 808 711 843 125 844 427 759 078 Mer/Mindreinntekt pr. 31.12. Hele 1.000 kr -35 758 152 633 346 018 428 882 253 503 211 538 Mer/mindreinntekt, årets endring Hele 1.000 kr 183 915 210 824 82 864 (175 379) (41 965) - Overføringsnett km 18 154 18 154 17 975 17 975 17 501 18 063 Levert energi GWh 6 417 6 358 6 590 - - - Andel levert energi % 92,1 % 90,9 % 92,2 % - - - Antall nettkunder Antall 175 394 175 017 175 018 174 899 175 948 175 078 Innhold Skagerak Energi... 4 Skagerak Kraft...12 Skagerak Nett...20 Forretningsutvikling... 28 Årsberetning... 34 Årsregnskap... 42 English Summary... 72 1. (Driftsresultat * 100) / (Gjennomsnittlig sysselsatt kapital) Sysselsatt kapital = Varige driftsm.+ imm. eiend.+ ford. + varer -avs. for forpl.-bet.bar skattannen rentefri gjeld+ avsatt ikke bet utbytte 2. (Resultat etter skatt+netto finansposter*0,72)/gjennomsn anvendt kapital Anvendt kapital = Sysselsatt kapital + investering i tilknyttede selskap 3. ((Resultat før skatt + (finanskostnader))*100 / Gjennomsn. totalkapital 4. (Årsresultat + finanskostnader*0,72) * 100 / Gjennomsnittlig totalkapital 5. (Resultat før skatt * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 6. (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital * Skagerak Elektro er inkludert i tallene for 2005 ** Skagerak Varme og Energimåling er inkludert fra 01.01.06 7. (Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter 8. (Driftsresultat før avskrivninger * 100)/ Brutto driftsinntekter 9. (Egenkapital * 100) / Eiendeler 10. Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld 11. (Driftsres. + finansinnt. + avskr. + utb. fra tilkn. selsk. - bet. bar skatt / Finanskostnader) 12. Rentebærende gjeld/ (Rentebærende gjeld + Egenkapital) 13. Skattekostnader/Resultat før skatt

Organisasjon Statkraft Holding 66,62 % Skien kommune 15,20 % Porsgrunn kommune 14,80 % Bamble kommune 3,38 % et Skagerak Energi Generalforsamling Styre Skagerak Energi Skagerak Energi er et stort konsern innen energiforsyning i Norge. et er en betydelig kraftleverandør, en nettleverandør som sikrer strøm til 175 000 kunder, en viktig arbeidsgiver i sin region og en drivkraft for flere spennende satsinger i Grenland og Vestfold. Årsrapporten gir en status for Skagerak Energis virksomhet per 31.12.2006. Årsberetningen og årsregnskapet er de viktigste delene av rapporten, men den presenterer også et utvalg av virksomhetens viktigste aktiviteter innenfor hvert forretningsområde. Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Forretningsutvikling Småkraft AS 20 % Nota AS 100 % Skagerak Linjeteam AS 100 % Skagerak Elektro AS 100 % Fjordkraft AS 48 % Telenor Cinclus AS 34 % Skagerak Varme AS 100% Energimåling AS 85 % Norsk Enøk og Energi AS 16% Miljøbil Grenland AS 67 % Censitel AS 40 % Energi og Miljøkapital AS 35 % Naturgass Grenland AS 30 % Vestfold Trafo Energi AS 34 % Thermokraft AS 17 % 06 3

Skagerak Energi Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyningen i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. et har 759 ansatte, og hovedkontoret ligger i Porsgrunn. Vi ønsker å utnytte vår finansielle og industrielle posisjon til å spille en aktiv rolle i den videre utviklingen av energiforsyningen, både i vår region og resten av Østlandet Hans August Hanssen, konsernsjef 4 5

Skagerak Energi Virksomhetsstyring ets overordnede strategi er å være en sentral aktør og motor for restrukturering i sin region. Gjennom samarbeid, oppkjøp og fusjoner skal Skagerak utøve en aktiv og ekspansiv rolle med målsetting om å bidra til en rasjonell og konkurransedyktig virksomhet. Virksomhetsområder Skageraks virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Skagerak driver salg av strøm til sluttbruker gjennom selskapet Fjordkraft, som Skagerak eier 48 prosent av. Ansvarlig verdiforvaltning God eierstyring og selskapsledelse er sentralt for å ivareta Skageraks tillit blant selskapets interessenter og i samfunnet for øvrig, og for å øke verdiskapningen over tid. For Skagerak dreier eierstyring og selskapsledelse seg primært om å sikre en klar og god rollefordeling mellom eiere, styre og daglig ledelse. Utover å følge lovpålagte regler og imøtekomme prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, skal Skagerak i størst mulig grad konkretisere og operasjonalisere ulike roller, oppgaver og ansvar til definerte organer eller stillinger innad i de ulike konsernselskapene. I alle disse relasjoner skal konsernets visjon, verdigrunnlag og forretningsidé være ledende for den enkeltes håndtering av tillagte roller og ansvar. Klar og konkret rollefordeling, uavhengighet mellom styre, eiere og ledelse og en åpen kommunikasjon, skal bidra til å styrke tilliten til selskapet blant eiere, ansatte, offentlige myndigheter og andre interessenter. Dette er videre en forutsening for å øke verdiskapningen over tid. Myndighets- og fullmaktsstrukturer er samlet i konsernet og i datterselskapene Skagerak Kraft og Skagerak Nett. Myndighets- og fullmaktsstrukturer angir blant annet styreinstrukser, definerer og avgrenser konsern- og datterstyrenes kompetanser, definerer og avgrenser konsernog datterdirektørenes oppgaver og ansvar, samt delegerer fullmakt. Et styrende prinsipp er at beslutninger innenfor gitte rammer skal tas lengst ute i organisasjonen, i det ledd som har størst direkte påvirkning på resultatet av beslutningen. Skagerak Energi vil i den grad det er hensiktsmessig søke å følge prinsippene og innholdet i Oslo Børs anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 7. desember 2004. Eierne Skagerak Energi eies av kommunene i Grenland: Skien (15,20 prosent), Porsgrunn (14,80 prosent) og Bamble (3,38 prosent), og Statkraft Regional Holding AS. Som bakgrunn for eiernes utøvelse av eierskap i selskapet, er det inngått aksjonæravtale mellom de to eiergrupperingene, som legger føringer ved håndtering av vesentlige saker for behandling i selskapets styrende organer. Videre har Grenland-kommunene en lokal aksjonæravtale som har som mål å legge til rette for en samordning av kommunenes eierinnflytelse i Skagerak. Avtalene gjelder for konsernstyret, men vil også kunne omfatte vedtak som fattes i datterstyrene. Definerte saker av vesentlig betydning for selskapets virksomhet, som ansettelse av administrerende direktør, salg av ikke ubetydelige deler av selskapets virksomhet, salg av aksjer, samt betydelige investeringer, krever tilslutning fra minst ett styremedlem oppnevnt av hver aksjonær/ aksjonærgruppe som eier mer enn en tredjedel av selskapet. Styret Styret i konsernselskapet består ved årets utgang av ni representanter, hvor av fem er menn og fire er kvinner. Styret settes sammen ved at tre representanter velges av og blant de ansatte, to representanter velges av kommunene i Grenland, mens de resterende fire representanter velges av Statkraft. Myndighets- og fullmaktsstrukturen av 2004 setter klare retningslinjer og krav til konsernog datterstyrenes habilitet og konfidensialitet, samt til kommunikasjon om styrets arbeid og vedtak utad. Styrene utarbeider en årlig arbeidsplan for sitt arbeid, med vekt på mål, strategi, gjennomføring og evaluering av eget arbeid, og fører tilsyn med at selskapet drives i samsvar med verdigrunnlag og forretningsmål. Eksterne styremedlemmer og ansattes representanter i styret kompenseres for sitt arbeid i styret (se note 7 i regnskapet). ledelse Styret fastsetter lønn til administrerende direktør (se note 7 i regnskapet). Skagerak ser på lederutvikling og kompetansestyring som et viktig virkemiddel for å kunne virkeliggjøre selskapets visjon og skape verdier. Ledelsen i Skagerakkonsernet gjennomgår en årlig organisasjonsog lederevaluering (OLE). Ledersamlinger og utviklingsprogrammer gjennomføres jevnlig og målrettet basert på tilbakemeldinger fra organisasjons- og lederevaluering. Revisor Deloitte er Skagerak Energis revisor. Styret er opptatt av at revisor ikke skal være engasjert i konsulentoppdrag for selskapet. Etikk en bærende retningslinje En etisk og ryddig holdning og opptreden er ikke lenger en selvfølge for alle virksomheter. Skagerak ser på etikk som et grunnleggende element for å kunne drive i samsvar med krav til god eierstyring og selskapsledelse i vid forstand. Skagerak ser at det er selskapets ansvar å legge til rette for at alle ansatte i selskapet til enhver tid opptrer i samsvar med selskapets holdninger og verdier. et har valgt å nedfelle retningslinjer innenfor særlig utvalgte områder: Risikodokument for Skagerak Kraft Beskriver retningslinjer, instrukser og fullmakter i forbindelse med salg av kraft i engrosmarkedet, sikringshandel, samt trading med finansielle kraftkontrakter. Strategidokument for finansforvaltning Beskriver retningslinjer, instrukser og fullmakter i forbindelse med låneopptak, likviditets- og kapitalstyring og forvaltning av konsernets finansielle eiendeler. Myndighets- og fullmaktsstruktur i Skagerak Energi Definerer og avgrenser roller, oppgaver, kompetanse og Ledergruppen i Skagerak Energi 2006 Robert Olsen Direktør, økonomi/finans Hans August Hanssen sjef Thorleif Leifsen Kommunikasjonsdirektør myndighet som tilligger det konkrete organ og konkretiserer fullmakter som er delegert til det enkelt organ/stilling. Den angir også beløpsavgrensning av fullmakter, reiseog representasjonsutgifter, samt regler for habilitet, konfidensialitet og lojalitet. I tillegg er etiske retningslinjer indirekte implementert gjennom etablerte kjerneverdier, retningslinjer for HMSarbeid, innkjøpspolitikk og personalpolitikk. Skagerak har som ytterligere målsetting å videreføre arbeidet med å etablere konkrete og utfyllende etiske retningslinjer for alle virksomhetsområder i konsernet. Finn Werner Bekken Energidirektør Nils Arne Bakke Direktør, forretningsutvikling Kjetil Mikelborg Nettdirektør Barbro Malmgren Organisasjonsdirektør 6 7

Skagerak Energi Ny storstue for Grenland NY STADION: Daglig leder Per Morten Ihler i Grenland Fotball, prosjektleder Leif Otto Brekka for Skagerak Arena og konsernsjef Hans August Hanssen i Skagerak Energi gleder seg til eliteseriestart og tv-sendinger fra nye Skagerak Arena. Skagerak Arena blir en møteplass for elitefotball, juniorkamper, messer og kulturbegivenheter. Samarbeidet med Odd Grenland har pågått i 12 år, så det var ikke unaturlig at Skagerak Energi kom på banen da planene om en ny stadion dukket opp. Vi ønsker at dette skal bli en storstue for mange aktiviteter. Derfor kaller vi det en arena fremfor bare en stadion, forklarer Hanssen. Hvis alt går etter planen, spiller Odd Grenland sin første hjemmekamp mot Lillestrøm på den nye kunstgressmatta allerede i april. De store nedbørsmengdene i vinter har skapt en del utfordringer for anleggsarbeidet. Vi må nok stå på ekstra for å komme i mål som planlagt, sier prosjektleder Leif Otto Brekka i Odd Grenland. Han viser oss rundt på byggeplassen sammen med daglig leder Per Morten Ihler i Grenland Fotball. Foreløpig er det bare grus der fotballspillerne skal spille kamp om få uker. Selv om anleggsmaskinene står i ro, må vi ha på oss hjelm under omvisningen. I likhet med hovedsponsor Skagerak, er byggherren pinlig nøyaktig med sikkerheten. Nasjonal trend Odd Grenland er ikke den første fotballklubben som kaller opp storstua si etter hovedsponsoren. Aalesund har allerede Color Line Stadion og Kristiansand er i ferd med å bygge Sør Arena, etter Sparebanken Sør. Det var aldri noen tvil om at vi skulle ha med Skagerak i navnet. Vi har stort sett bare fått positive reaksjoner på dette. Og det nye navnet ble innarbeidet nesten over natta, forteller Per Morten Ihler. Eller som styreleder i Odd Grenland spøkefullt sa det da avtalen ble kjent: Det er viktig at vi passer sammen med samarbeidspartnerne våre. Både Odd og Skagerak er jo opptatt av spenning, så der matcher vi hverandre. Også for de minste Avtalen mellom Skagerak Energi og Odd Grenland går over flere år og har en ramme på nærmere 60 millioner kroner. Den innebærer også at Skagerak fortsetter som generalsponsor for fotballklubben. Dette er positiv profilering for oss, og vi har gjort grundig research for å avdekke hva slags avkastning fotballsponsing gir. Først og fremst er dette en forretningsmessig investering, samtidig som vi ønsker å være med på å utvikle både idrett, kultur og næringsliv i regionen, sier Hanssen. Han understreker at Skagerak Arena også er et stort løft for breddeidretten i Grenlands-området. Med to nye kunstgressbaner ved siden av hovedbanen, kan lilleputtene trene side om side med sine helter i eliteserien Dobler antall seter Hele arenaen skal stå ferdig til seriestart i 2008. Da øker kapasiteten fra 6000 til 13 500 publikumsseter. Vi har snudd banen 90 grader for å utnytte arealet bedre. Det blir nye tribuner både i øst-vest og syd, med VIP-fasiliteter, næringsbygg, restauranter og kurs- og konferansesenter, forteller prosjektleder Brekka. Nybyggene åpner for en langt større bredde av aktiviteter på arenaen, ikke minst muligheten for å holde større konserter. Skien kommune har selv vedtatt å investere 40 millioner kroner i den sørlige tribunen, mot en opsjon på å kunne bruke lokalene til kommunale formål. Vi setter over til Det er ikke bare spillerne og publikum som får det bedre på nye Skagerak Arena. Folk fra TV2 har vært med på å utforme fasilitetene slik at også pressen får bedre arbeidsforhold. Det vil bidra til at flere kamper og arrangementer kan overføres på tv, noe som både gir flere sponsorkroner i kassa og større nasjonal oppmerksomhet rundt Grenland. sjef Hans August Hanssen legger ikke skjul på at han er stolt over at den nye arenaen skal bære selskapets navn. Jeg gleder meg til å høre programlederne på tv si: «Nå setter vi over til Skagerak Arena.» 8 9

Skagerak Energi Bader i utbytte fra Skagerak Energi Eierposten i Skagerak Energi har gjort kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble i stand til å bygge skoler, sykehjem, kulturhus og idrettsanlegg uten store lån. I tillegg tilfører Skagerak arbeidsplasser og industriutvikling i Grenlandområdet. FRITIDSPARK AV UTBYTTE Utbytte fra Skagerak har gitt disse badeenglene mulighet til å kose seg i bassenget i Skien fritidspark. ORDFØRER I: Jeg tror folk oppfatter Skagerak som er solid bedrift og en ansvarlig samfunnsaktør, sier ordfører Rolf-Erling Andersen i Skien. ORDFØRER II: Skagerak oppfattes som en slags livsforsikring fra eierkommunene, sier ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn. ORDFØRER III: Skagerak er en del av identiteten vår, det er kjent og kjært, trygt og dyktig, sier ordfører Anne Margrete Blaker i Bamble. Eierne i Skagerak Energi vedtok i 2006 å ta ut fire milliarder av egenkapitalen i selskapet, penger som hadde «hopet seg opp» gjennom flere år med høye inntekter og nøktern utbyttepolitikk. Dette kom på toppen av det ordinære utbyttet på 419 millioner kroner. En tredjedel av potten tilfaller de tre eierkommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, noe som trygger tjenestetilbudet og gir rom for nyinvesteringer andre norske kommuner bare kan drømme om. Så bra er økonomien at Skien-ordfører Rolf-Erling Andersen (Ap) i mars 2007 foreslo å dele ut 1000 kroner i utbytte til hver hustand i kommunen. Bedre tjenestetilbud Skien kommune har en reserve på én milliard kroner. Bare renteinntektene gjør oss i stand til å bruke 70 millioner kroner ekstra årlig på tjenester og prosjekter det ellers ikke hadde blitt noe av, sier Andersen. Han sikter blant annet til bygging av totre nye skoler og en fritidspark. I Porsgrunn kommune har politikerne satt av over 450 millioner kroner til nytt kulturhus, skole, sykehjem, utvikling av Campus Kjølnes og vedlikehold av offentlige bygg. Nå ser vi hvor stor nytte vi har av eierskapet vårt, sier Øystein Beyer (Ap) ordfører i Porsgrunn. Bamble kommune eier en betydelig mindre post i Skagerak, men nok til at det drypper noen titalls millioner her og der. Uten Skagerak hadde alle tjenestene våre vært litt dårligere. Vi hadde blant annet hatt færre omsorgsplasser og mindre kulturbudsjett, fastslår ordfører Anne Margrete Blaker (Ap). Fra gatelys til milliarder I SKK-tiden ble kraft ansett som en offentlig tjeneste, og kommunenes «utbytte» var begrenset til gratis gatelys. I 2006 var driftsresultatet i Skagerak Energi nesten 1,4 milliarder kroner. Ordførerne medgir at det tok tid før lokalpolitikerne innså verdien av eierpostene sine. Det er ingen spøk å være kommunal børsspekulant heller. Da Statkraft kjøpte seg opp i Skagerak i 2001, fikk de tre eierkommunene ut 1,47 milliarder kroner som ble satt i fond. Kort tid etter stupte aksjekursene, og debatten gikk høyt om kommunene overhodet burde utsette seg for en slik risiko. Heldigvis valgte vi å sitte stille, og nå har verdien av fondet vårt i Porsgrunn vokst fra 670 til 840 millioner kroner, forteller Beyer. De tre kommunene er blitt flinke til å samarbeide om forvaltningen av Skagerakgullet, blant annet ved å innhente ekspertise fra meglerhus og advokater. Forvaltningen er forankret i en felles eierskapsmelding som revideres hver kommunestyreperiode. Vi har skjønt at tredjedelen vår er mest verdt når vi holder sammen, konkluderer Beyer. «Lokal livsforsikring» Skagerak Energi har røtter tilbake til 1912, og ordførerne mener selskapet fortsatt står sterkt i folks bevissthet. Skagerak oppfattes som en slags livsforsikring for eierkommunene og innbyggerne. Det refereres stadig til selskapet når det er behov for bedre veier, nye sykehjemsplasser, arbeidsplasser og liknende, sier Beyer. Selskapet er en del av identiteten vår, det er kjent og kjært, trygt og dyktig, mener Blaker. Ved siden av det direkte økonomiske utkommet av energivirksomheten, er Skagerak med på å trekke industriell kompetanse til Grenlands-området. Satsing på teknologi, samarbeid med høyskolemiljøet og lokalt næringsliv gjør det lettere å holde på unge talenter som vokser opp i regionen. Jeg tror folk flest oppfatter selskapet som en solid bedrift og en ansvarlig samfunnsaktør, sier Andersen. Ordførerne berømmer også majoritetseier Statkraft for godt samarbeid og lydhørhet overfor lokale interesser. Tilbake til kommunene Utbyttet til de tre Grenland-kommunene har økt i takt med strømprisene. Er det ikke et tankekors at kommunen skal ha gigantinntekter av å selge strøm til sine egne innbyggere? Jeg tror folk flest forstår at strøm er blitt en handelsvare. Det er ikke bare strømprisene som øker, også bil og bolig er blitt dyrere. Hvis ikke vi hadde eid aksjene i Skagerak Energi, hadde noen andre gjort det. Da er det bedre at overskuddet tilfaller kommunene, mener Blaker. Men hva ville hun gjort om hun fikk være konsernsjef i Skagerak Energi for én dag? Da ville jeg satset videre på gasskraft og bredbånd, sier Blaker. Mens jeg ville engasjert meg enda sterkere i å få universitet til Grenland, blant annet ved å opprette et universitetsfond, tilføyer Beyer. Som for øvrig er godt fornøyd med den mannen som står ved roret i dag. 10 11

Skagerak Kraft Vi nådde en milepæl i 2006 da vi leverte inn konsesjonsøknaden for gasskraftverket på Herøya Finn Werner Bekken, energidirektør Skagerak Kraft AS er et heleid datterselskap av, og er ansvarlig for Skagerak Energis produksjonsvirksomhet. Årsproduksjonen i 2006 var 5 TWh, som er 4,1 prosent av Norges produksjon av kraft. 12 13

Skagerak Kraft Verdens behov for elektrisk energi øker i rekordfart, særlig i Kina og India. Bare i Kina settes det i drift et nytt kullfyrt kraftverk hver uke. Økende økonomisk vekst krever elektrisk energi til produksjon av varer og tjenester, som igjen krever mer energi til drift av alle mulige goder som kjøleskap, flatskjermer, kjøpesentre osv. Klimaeffekten av de økte utslippene, i form av høyere temperatur, skaper igjen behov for mer energi til kjøling i store deler av verden. Dette er en viktig driver bak forbruksveksten i elektrisk energi i befolkningstette områder. Så vel USA som Europa har en aldrende elektrisk infrastruktur, som vil kreve store reinvesteringer for å opprettholde leveringssikkerheten et moderne samfunn er avhengig av. Sammen med utbyggingen i Kina, India og øvrige land med høy økonomisk vekst fører dette til svært høy kapasitetsutnyttelse i leverandørindustrien og stigende priser på alt fra råvarer til komponenter og tjenester som brukes i elektrisk infrastruktur. Norden og kraftpriser Norge har overføringsledninger som forbinder vårt kraftsystem med Sverige, Finland og Danmark. Norden er et av få steder i verden som har et velfungerende flernasjonalt marked for elektrisk kraft. Ingen land tjener mer på dette enn Norge. Med en innenlandsk kraftproduksjon som i praksis er helt avhengig av nedbør, har vi enkelte våte år store overskudd som vi kan selge til gode priser til våre naboland. Andre år er tørre, og vi kan da kjøpe energi vi trenger fra land som kan øke produksjonen fra kull, gass- eller kjernekraftverk. 2006 har i dette perspektivet vært både typisk og svært spesielt. Blant annet på grunn av alvorlige feil i flere svenske atomkraftverk oppsto en mangelsituasjon i Norden, som drev prisene på kraft oppover. Norge benyttet reservene i magasinene til å hjelpe våre svenske naboer med strøm i denne perioden. Samtidig inntraff en langvarig svikt i nedbøren i Norge som bidro til å presse prisene ytterligere opp. En periode på høsten var det stor bekymring i offentligheten for en mulig mangelsituasjon i 2007 ( strømkrisen ). Utover høsten kom imidlertid svenske atomkraftverk i drift igjen, Norge begynte å importere strøm og i tillegg økte nedbøren. Kraftsituasjon og priser normaliserte seg, og som nasjon har vi tjent godt på å selge og kjøpe strøm, selv om nettoeksport har vært ubetydelig. Temperaturer og nedbør de siste to månedene i 2006 var høyere enn noen tidligere registrering tilbake til 1930, og er en vesentlig forklaring på at prisene på slutten av året ble svært mye lavere enn gjennomsnittsprisen for 2006. Utslippskvoter Som en del av forberedelsene til å gjennomføre målsettingen om reduserte utslipp av klimagasser, er det etablert et system for handel med utslippskvoter i EU. Kraftproduksjon i Europa står for den største andelen av utslippene, og må kjøpe kvoter for den del av utslippene som overstiger tildelingen av gratiskvoter. Vinteren 2006 var kvoteprisene betydelig og bidro til at kraftprisene lå på et høyt nivå i Europa og Norden. På grunn av fellesmarkedet i Norden blir prisen på strøm fra norske vannkraftverk like høy selv om disse ikke slipper ut CO 2. I mai kollapset imidlertid kvoteprisene fordi landene i EU hadde tildelt altfor høye gratiskvoter til kraftprodusentene. Kvoteprisene ble liggende på et lavt nivå, og bidro resten av året i liten grad til økning i kraftprisene. Produksjon og forbruk i Norge I 2006 var vannkraftproduksjonen på 121,1 TWh. Dette er nær midlere produksjonsevne, men ca. 17 TWh lavere enn i 2005. I Norge stiger strømforbruket med om lag 1-1,5 TWh i året. 1 TWh er nok strøm til ca. 50 000 hustander. Økt folketall er den viktigste årsaken ved siden av økt økonomisk aktivitet og velstand. Tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at forbruket i alminnelig forsyning var på 88,4 TWh i 2006, med korrigering for temperaturforskjeller. Det innenlandske totalforbruket i 2006 var på 122,0 TWh, som er 4,0 TWh, eller 3,2 prosent lavere enn i 2005. Produksjonsvirksomheten Skagerak Kraft AS er et heleid datterselskap av, og er ansvarlig for Skagerak Energis produksjonsvirksomhet. Årsproduksjonen i 2006 var 4971 GWh, mot 5006 GWh i 2005. Dette er 4,1 prosent av samlet produksjon i Norge. Selskapet har i dag 45 hel- eller deleide kraftverk fordelt på åtte fylker i Sør-Norge. Skagerak Kraft er et økonomisk solid selskap, med en egenkapital på 1.713 millioner kroner etter et eieruttak på 2.600 millioner kroner i 2006. Totalkapital i selskapet er på 5.537 millioner kroner. Selskapet hadde 92 ansatte fordelt på 84 årsverk pr. 31.12.2006. Selskapets ledelse sitter i Porsgrunn. Skagerak Kraft skal være en regional eier og driver av kraftverk, og ambisjonen er å vokse innenfor dette feltet. Driften av kraftverkene optimaliseres kontinuerlig i samarbeid med blant andre Statkraft og Vannkraft Øst. Ny vannkraft og større rehabiliteringer I 2006 ble Grunnåi kraftverk i Seljord kommune satt i drift. Anlegget har en årsproduksjon på 54 GWh og Skageraks eierandel er 55 prosent. I Kragerøvassdraget pågår for tiden bygging av nytt Vafoss kraftverk. Anlegget erstatter den gamle stasjonen fra 1920, og årsproduksjonen i den nye stasjonen vil øke med 11 GWh til 25,5 GWh. I Tinnelven pågår ombygging av Grønvollfoss kraftverk fra 1933. Her vil nye turbiner og generatorer øke årsproduksjonen med 15 GWh til 175 GWh. Det arbeides også med små og store prosjekter i vassdrag hvor Skagerak allerede har betydelig produksjon. Det største prosjektet er Sauland kraftverk med en årsproduksjon på 207 GWh. Her samarbeider vi også med Notodden kommune og Tinfos AS. I 2006 er det søkt om fritak fra samla plan, som er første skritt i den omfattende prosessen som kreves ved større vannkraftutbygginger. Gasskraftverk og gassrør Siden 2003 har Skagerak Kraft arbeidet med planer om bygging av et gasskraftverk i Grenlandsområdet. En milepæl ble nådd i 2006 ved at konsesjonssøknaden for kraftverket ble levert. Det er foretatt utredninger vedrørende synergier med Herøya Industripark og Yara. Det er også arbeidet med planer om et gasskraftverk på Slagentangen i Vestfold i samarbeid med Fortum Power and Heat og Østfold Energi. Forhåndsmelding for dette prosjektet ble levert i desember. Begge prosjektene planlegges med CO 2 -fangst, og Skagerak har deltatt i Aker-Kværner prosjektet Just Catch, som har som mål å redusere kostnadene knyttet til CO 2 -fangst. I 2006 er planene for gassrøret mellom Kårstø og Østlandet kommet et godt stykke nærmere realisering. Planene omfatter også en forlengelse til Vest-Sverige og Danmark. Forstudien som Gassco la frem på høsten konkluderte med at de tekniske og økonomiske forutsetningene for å realisere prosjektet er tilstede. Gassco har også arbeidet med et avtaleverk som legger rammene for finansiering av røret og transport av gass. Flere interessenter har tilkjennegitt vilje til å finansiere deler av røret, og Skagerak Energi er klar til å undertegne en intensjonsavtale om inntil 20 prosent eierandel. Så langt er det også kartlagt kjøpere av gass for ca. 40 prosent av kapasiteten i røret. Samarbeid med Statkraft I løpet av 2006 har Skagerak Kraft og Statkraft utdypet sitt samarbeid. Driftssentralfunksjonen for Skageraks kraftverk er flyttet til Statkrafts sentral på Dalen, og driftsamarbeidet i Uvdal og Øst-Telemark er videreført. Oppbygging av et felles kompetansesenter for kraftverksrelaterte ingeniørtjenester i Porsgrunn pågår. Samarbeid om markedsanalyser og salg av porteføljetjenester til eksterne er også videreutviklet. Rekordresultat Selskapets driftsresultat ble 1.262 millioner kroner av en samlet netto driftsinntekt på 1.675 millioner kroner for året 2006. Driftsresultatet er 646 millioner kroner bedre enn tilsvarende for 2005, og fremkommer som et resultat av høye kraftpriser, god vanndisponering og vellykket prissikringsstrategi. Skattekostnaden for 2006 utgjorde 502 millioner kroner og årsoverskuddet etter skatt ble 761 millioner kroner. Årets resultat er det beste i selskapets historie. Stort behov for kraft i Norge En rapport fra Statnett viser at det er forventet underskudd på kraft i Norge i tiden fremover. Et eventuelt gasskraftverk på Herøya kan bidra til å løse dette problemet. I normalår og tørrår må Norge importere strøm fra utlandet. I et år med normal nedbør har Norge et kraftunderskudd på 7 TWh. Dette tilvarer omtrent det årlige forbruket for 350 000 husstander eller i underkant av kapasiteten til det planlagte gasskraftverket på Herøya. I rapporten Synergier mellom gass og kraft i Midt-Norge og på Østlandet fra Statnett i desember 2005 går det fram at oslofjordområdet har liten egenproduksjon av kraft, høyt kraftforbruk og kontinuerlig behov for import av kraft fra Sverige. Det forventes også underskudd på kraft i Norge i tiden framover. På sikt vil østlandsområdet bli mer sårbart for driftsforstyrrelser, og ny kraftledning fra Vestlandet eller ny produksjon i området vil være nødvendig for å bedre forsyningssikkerheten. Rapporten fra Statnett viser at etablering av et gasskraftverk i Grenland vil gjøre en ny kraftledning fra Vestlandet til Østlandet overflødig, og dessuten gi lavere investeringskostnader og større tapsbesparelser. VENTER PÅ GASSKRAFT: Skagerak planlegger bygging av gasskraftverk på Herøya, og utreder nå synergier med bl.a. Yara. 14 15

Skagerak Kraft Verdens første FULL GASS PÅ HERØYA: Skagerak Energi planlegger et miljøvennlig gasskraftverk på Herøya utenfor Porsgrunn. konsesjonsøknad for CO 2 -fritt gasskraftverk Skagerak Energi planlegger å bygge et miljøvennlig gasskraftverk på Herøya utenfor Porsgrunn. Første trinn av kraftverket kan være i drift fra 2010, og fullt utbygd vil kraftverket forsyne opptil 400 000 husstander med strøm. I slutten av juni 2006 ble konsesjonssøknaden oversendt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utredningene har vist at gasskraftverket ikke vil gi skadelige effekter på helse eller miljø. Så vidt vi vet er dette det første fullskala gasskraftverket med CO 2 -fangst i verden som søker konsesjon. Skagerak Energi gikk tidlig ut og flagget interesse for CO 2 -rensing, og har ledet an i Norge når det gjelder å være tydelig på at dette er noe en ønsker å gjøre, ikke noe en tvinges til av myndighetene. Skagerak skal ha stor honnør for at de søker konsesjon med CO 2 -rensing, sier Einar Håndlykken i miljøstiftelsen ZERO Zero Emission Resource Organisation. Tidenes miljøtiltak Gasskraftverket på Herøya vil ha et tilhørende anlegg for fangst av klimagassen karbondioksid (CO 2 ) fra kraftverket. CO 2 er i seg selv ikke helseskadelig, men økte mengder klimagass i atmosfæren kan føre til økt gjennomsnittstemperatur og endring av klimaforholdene på jorda. Å rense så store volum naturgass for CO 2 som Skagerak skal gjøre, har en betydelig egenverdi. I tillegg muliggjør CO 2 -rensing av gasskraftverket at store utslippskilder i Grenland også kan renses. Om et slikt prosjekt blir gjennomført, kan CO 2 - mengder tilsvarende hele den norske personbilparken bli fjernet. TIDENES MILJØTILTAK: Einar Håndlykken i miljøstiftelsen ZERO mener Skageraks planer om gasskraftverk kan bli tidenes miljøtiltak i Norge. Dette vil i tilfelle bli tidenes miljøtiltak i Norge, understreker Håndlykken. CO 2 kan brukes som trykkstøtte for økt oljeproduksjon på norsk sokkel. Gassen pumpes ned i oljebrønner for å øke trykket og presse mer olje opp. I dag brukes store mengder sjøvann og naturgass til dette formålet. Bruk av CO 2 til oljeutvinning representerer en betydelig økonomisk verdi. 16 17

Skagerak Kraft Ei utbygging så skånsam som den kan gjerast Skagerak Energis nye Grunnåi kraftverk i Seljord i Telemark har en årsproduksjon tilsvarende forbruket til godt og vel 2000 husstander, og det med kun moderate landskapsmessige inngrep. Ei utbygging så skånsam som den kan gjerast. Dette er ein gledens dag for meg som har fylgt arbeidet med å få konsesjonane på plass sidan 1984, sa ordfører John Kleivstaul i Seljord til avisa Varden på åpningsdagen 12. mai 2006. Rent kraftverk Grunnåi er en skånsom utbygging, hvor selve stasjonen er plassert 400 meter inne i fjellet og skjemmende kraftlinjer ikke er å se. Elvestrekningen som utnyttes ligger svært utilgjengelig til, og med en inntaksdam som fylles i løpet av bare noen timer er reguleringsgraden så lav at Grunnåi regnes som et rent elvekraftverk. Vassdraget ligger hovedsakelig i Seljord kommune i Telemark, og er en del av Skiensvassdraget. Grunnåi har sitt utspring i Slåkåvatn på Lifjell og har sitt utløp i Vallaråi i Flatdal. Tilsiget til vassdraget kommer fra Lifjellområdet mot sørøst, og det totale nedslagsfeltet er på 64,5 kvadratkilometer. Kraftverket utnytter fallet i det vel 2 kilometer lange Grisejuvet, hvor vannet blir ledet inn i fjellet. På toppen er det bygget en 10 meter høy og 30 meter lang betongdam, hvor ca. 20 dekar skogsmark er satt under vann. Produserer for 2000 husstander Kraftproduksjonen er beregnet til 54 GWh i året, noe som tilsvarer forbruket til godt og vel 2000 husstander. Grunnåi vil bli betjent av Sundsbarm kraftverk, som ligger ca. 3 kilometer nærmere Seljord sentrum. Skagerak Energi, gjennom det heleide datterselskapet Skagerak Kraft, har tilsammen 45 hel- og deleide kraftverk i 7 fylker i Sør-Norge. Den samlede årsproduksjonen er på ca. 5 TWh, tilsvarende det årlige kraftforbruket til om lag 250 000 norske husholdninger. ÅPNINGSDAGEN: Ordfører John Kleivstaul i Seljord (t.h.) og tidl. energidirektør Karsten Fretheim i Skagerak Kraft på åpningsdagen. 18 19

Skagerak Nett Skagerak Nett er et heleid datterselskap av. Selskapet har ansvar for konsernets distribusjon av elektrisitet. Virksomheten har områdekonsesjon for hele Vestfold, samt de fire Grenlands-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Vårt mål er å være et av landets mest veldrevne nettselskaper, og vi har allerede leveringskvalitet bedre enn landsgjennomsnittet Kjetil Mikelborg, nettdirektør 20 21

Skagerak Nett Skagerak Nett eier og drifter rundt 90 prosent av alt regionalnett i Vestfold og Telemark. Selskapet prosjekterer, bygger, vedlikeholder og drifter luftlinjer, kabelnett og tilhørende installasjoner på lavspent- og høyspentnivå, fra 230/400V og opp til 132 kv. Skagerak Nett har ca 175 000 kunder og selskapets nett har en totalstrekning på rundt 17 500 km. Transportert energi i 2006 endte på 6538 GWh, en nedgang på 3,5 prosent fra året før. Skagerak Nett hadde 326 ansatte pr 31.12.2006 og har sitt hovedkontor på Kullerød i Sandefjord, med avdelinger i Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Skagerak Nett har monopol på overføring av strøm innenfor sitt konsesjonsområde og er underlagt myndighetenes monopolkontroll. Dette betyr at det er myndighetene ved NVE som bestemmer hvor mye inntekter selskapet skal ha og dermed hvilke tariffer forbrukerne i vårt område skal faktureres. I løpet av 2006 har selskapet tatt igjen tidligere for lite fakturerte inntekter, noe som ga grunnlag for å senke tariffene for alminnelige husholdninger og mindre næringsvirksomheter med 7,5 prosent for året 2007. Skagerak Netts mål er å bli et av landets mest veldrevne nettselskaper både teknisk og administrativt. Selskapet har allerede nådd noen av sine delmål, blant annet ved at leveringskvaliteten er bedre enn landsgjennomsnittet. Gode økonomiske resultater i form av effektiv ressursbruk er også nødvendig, og vil være i fokus i årene framover for å sikre at selskapet er i stand til å opprettholde et forsvarlig nivå på drift og investeringer i en moderne og sikker nettinfrastruktur. 170 millioner i investeringer Skagerak Nett investerte for 170 millioner kroner i 2006. Dette fordeler seg med henholdsvis 59 millioner kroner på reinvesteringer og 111 millioner kroner på nyinvesteringer. De største postene gjelder investeringer i oppgraderinger av eksisterende transformatorstasjoner og investeringer i helt nye transformatorstasjoner. De siste årene har selskapet investert svært store summer i nettet i Vestfold og Telemark. Til sammen er det brukt 1,5 milliarder kroner for å øke leveringssikkerheten og oppgradere nettinfrastrukturen til en moderne standard som kan gi grunnlag for effektiv drift. På dette området har selskapet ikke fulgt trenden ellers i nettsektoren i Norge, og vi er nå i en fase hvor selskapet kan redusere investeringer i årene framover, i motsetning til mange andre nettselskaper som må øke sine investeringer. For Skagerak Nett er dette gunstig, da vi opplever høykonjunktur og svært høye priser på materiell og entreprenørarbeid. Fokusområder i 2006 Skagerak Nett har i 2006 fokusert på å effektivisere sin organisasjon og det er gjennomført et omstillingsprosjekt som har redusert antall ansatte med 76 i løpet av 2006. Fra 2001 og fram til 2006 har selskapet redusert antall ansatte fra 620 til 320, til tross for at selskapet i hovedsak bruker egne ansatte til drifting og bygging av nettet. For å kunne forvalte en svært viktig og verdifull infrastruktur har selskapet også brukt mye ressurser på å videreutvikle sitt nettinformasjonssystem. Dette danner grunnlag for mer effektiv driftsstyring, vedlikehold og prosjektering. I tillegg har selskapet fokusert på å gjennomføre såkalte LCC (Life Cost Cycle)- analyser for nettinfrastrukturen. Dette skal danne grunnlag for bedre beslutninger knyttet til når selskapet må reinvestere i nettet. Avkastning på 6,3 prosent Skagerak Nett AS hadde netto driftsinntekter på 794 millioner kroner i 2006, mot 780 millioner kroner i 2005. Driftskostnadene ble gjennom effektivisering redusert med 23 millioner kroner, til 584 millioner kroner i 2006. Driftsresultatet for virksomheten økte med fire millioner kroner fra 2005 til 177 millioner kroner i 2006. Skagerak Nett hadde ved utløpet av året en nettkapital på 2 818 millioner kroner, og avkastningen på denne var 6,3 prosent. Serviceinnstilt Fornøyde kunder har høy prioritet i Skagerak Nett, og selskapet jobber kontinuerlig med å finne gode løsninger for sine kunder. Ny inntektsregulering fra 2007 Før nyttår kom NVE med sin nye modell for inntektsrammer gjeldende fra 2007. Målet er som før, at inntektsrammen over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Bakgrunnen for at prinsippet med inntektsrammer ble innført i 1997, var et ønske om å stimulere til effektivisering av nettselskapene. Inntektsrammene skulle da sørge for høyere avkastning til de som effektiviserte. Samtidig fikk kundene en del av effektiviseringen i form av redusert nettleie gjennom at inntektsrammene hvert år ble redusert med et effektivitetskrav. Hele veien har inntektsrammene blitt fastsatt ut fra selskapenes regnskapstall og effektivitetskravene beregnet med en såkalt DEA-modell. NVEs nye modell innebærer betydelige endringer, men bygger likevel på gammel tankegang. Inntektsrammene fastsettes ut fra regnskapstall, og effektivitet beregnes med DEA-modellen. Bransjen har akseptert den nye prinsippmodellen, men er svært kritisk til at DEA blir brukt til normeringen, fordi den mener regnskapstall ikke kan brukes til å sammenligne selskapenes effektivitet, og at selskapene har så grunnleggende forskjellig kostnadsstruktur at det er umulig å sammenligne selskapenes effektivitet fra år til år. Skagerak Nett har bidratt i utredningen av en alternativ modell for beregning av kostnadsnorm. SINTEF har skrevet en rapport som konkluderer med at DEA bør erstattes av en modell av denne typen som baserer seg på å definere sammenlignbart oppgavevolum selskapene imellom, og deretter fordele sum inntektsramme ut fra andel av samlet oppgavevolum. Skagerak Nett vil i tiden framover jobbe aktivt for å få en alternativ modell på plass så snart som mulig, og helst før 2010. AVBRUDDSTATISTIKK FOR 2006 2006 2005 Antall rapporteringspunkt 7 119 7 120 Levert energi (MWh) 6 551 250 6 447 238 Antall avbrudd 15 169 13 697 Varighet (timer) 13 244 17 387 ILE (MWh) 497,327 582,7 Antall avbrudd/rap.pkt 2,13 1,92 Varighet/rap.pkt (timer) 1,86 2,44 Varighet/avbrudd (timer) 0,87 1,27 ILE/LE 0,000076 0,000090 Nettets oppetid 99,979 % 99,972 % NETTLEVERANDØR: Skagerak Nett transporterer strøm til både private husholdninger og næringsliv i Vestfold og Grenland. 22 23

Skagerak Nett El-sikkerhet i støtet Årlig besøker over 8000 skoleelever Skagerak Energi. Der lærer de å bruke elektrisk utstyr på en sikrere måte. Brannvesenet skryter av Skageraks innsats for el-sikkerhet. Noen som har lyst til å prøve å få strøm gjennom kroppen, spør en entusiastisk Torleif Lunga. Det er tirsdag morgen i undervisningsrommet hos Skagerak Energi. 22 niendeklassinger er kommet med buss fra Langesund skole i Bamble for å få opplæring i kraftforsyning og el-sikkerhet. De tøffeste guttene blir brått musestille. Tanken på å få kroppen koblet til strømnettet frister ikke. Det er ikke dødelig, altså, forsikrer Lunga. Etter at læreren har meldt seg, strekker også Birthe Roang armen nølende i været. Så har vi i det minste to frivillige. Men først skal det handle om krafthistorie og høyspentledninger. Følger strømmen Hvert år kommer 340 skoleklasser på besøk til Skagerak i Porsgrunn, Larvik, Sandefjord og Tønsberg. Undervisningsopplegget er tilpasset læreplanen og består av tre skoletimer i 6. klasse og 9. klasse, samt egne arbeidshefter. De eldste elevene skal gjennom temaene energi, STRØMUNDERVISNING: Torleif Lunga i Skagerak Energi underviser årlig 340 skoleklasser i el-sikkerhet. 24 25

Skagerak Nett el-sikkerhet og enøk/miljø. Dette gjør vi for å lære elevene å omgås strøm med forsiktighet, men også for at de skal bli kjent med sitt lokale kraftselskap, forteller Lunga. I første time får elevene blant annet vite at det går hele 420 000 volt gjennom høyspentkablene ut fra kraftverket, for at ikke spenningstapet skal bli for stort på den lange veien ut til forbrukerne. Underveis transformeres strømmen flere ganger, før den ender opp som 230 volt i veggen hjemme i Langesund. Trafo-tagging Er det mange av dere som har klatret på taket av en trafostasjon? Halve klassen rekker opp hånda. Dere har kanskje sett at det står «Høyspenning livsfare» utenpå? Jeg kan berolige dere med at det hadde vært piggtråd rundt hvis det var farlig å berøre boksen. Men dere må aldri prøve å åpne den, formaner Lunga. Det hører heldigvis til sjeldenhetene at barn og unge blir skadet i berøring med strøm. Derimot er det et evig problem at strømboksene blir skadet av unge taggere. Hvert år bruker Skagerak titusenvis av kroner på å fjerne tagging på trafostasjoner, ofte etter klage fra naboene. Dette er penger vi kunne brukt på å utbedre nettet, for eksempel til Langesund, påpeker Lunga. Den rike verden Elevene får vite at Norge er verdens sjette største produsent av vannkraft. De fjelløse danskene, derimot, har bare et bittelite vannkraftverk, men er til gjengjeld store på kullkraft. Og mens Sverige bygger ned kjernekraften sin, planlegger Finland flere nye kjernekraftverk. En fjerdedel av verdens befolkning som bruker tre fjerdedeler av verdens energiproduksjon. Er det rettferdig, spør Lunga. Ja, svarer en av gutta med et bredt glis. Ok, da skal vi teste det ut etterpå ved at du får én bolle og de andre får tre, humrer Lunga, mens gliset på nest bakerste rad stivner. Litt oppdragende samfunnsfag er det også plass til i fysikktimen. I neste time får elevene prøve seg som elektrikere. De skal montere et støpsel på en skjøteledning. For mange er det første gang de skrur sammen noe som helst dagens mobiltelefoner og pc-er inviterer ikke akkurat til eksperimenter. Etter monteringsjobben får elevene teste at det faktisk går strøm gjennom ledningen. Forebyggende Etter boller og brus, står el-sikkerhet på timeplanen. Elevene får se en film om forebygging og slukking av brann. Torleif Lunga viser fram apparater som har smeltet eller tatt fyr av seg selv. Han minner alle om å trekke ut kontakten på kaffetrakteren og skru av tv-en helt, ikke bare med fjernkontrollen. Brann påfører enkeltpersoner og familier store tap og lidelser, og koster samfunnet milliarder hvert år. Om Skageraks undervisningsopplegg kan bidra til å unngå én eneste brann, er det antagelig verdt innsatsen. Brannvesenet roser Skageraks arbeid Brannvesenet i Porsgrunn berømmer Skagerak Energi for selskapets undervisningsopplegg i el-sikkerhet. 40 prosent av brannene i Norge oppstår i elektrisk utstyr, ofte grunnet feil bruk. Derfor er denne undervisningen veldig viktig, sier brannmester Mari Bjørge ved forebyggende avdeling i Porsgrunn brannvesen. Hun mener det er positivt at elevene får den første dosen i 6. klasse, når mange begynner å være en del alene hjemme. Når de kommer tilbake og får frisket opp kunnskapen i 9. klasse, er det mye som fortsatt sitter. Mange elever tar med seg kunnskapen hjem, og er flinke til å «oppdra» sine egne foreldre, forteller Bjørge. Hun roser Skagerak Energi for å tilby et systematisk undervisningsopplegg for skoleelevene. Hva synes du om besøket hos Skagerak? Liv Marit Hafredal Tvervik Gøy at vi fikk gjøre noe selv. Jeg visste at det er farlig å putte fingrene i kontakten, men nå har jeg også lært at det er farlig å tørrkoke gryter også. Susanne Heibø En kjempebra dag! Viktig å lære hva vi skal gjøre hvis noen får strøm gjennom kroppen. Det var gøy å montere kontakten, men jeg tror ikke jeg skal bli elektriker likevel. Simen Tobias S. Stalder Jeg synes det var et fint undervisningsopplegg. Moro å gjøre noe praktisk, og spennende å lære hvordan elektriske ting fungerer. Nå kan jeg skifte sikring selv hjemme. FULL KONSENTRASJON: Birthe Roang fikk prøve seg som elektriker og forsøker her å montere et støpsel på en skjøteledning. 26 27

Forretningsutvikling I 2005 opprettet Skagerak Energi virksomhetsområdet Forretningsutvikling. Skagerak Forretningsutvikling engasjerer seg i investeringer i ny virksomhet og restruktureringer hvor Skagerak-konsernet har industriell kompetanse og komparative fortrinn. Forretningsutvikling skal være et vesentlig virkemiddel for realisering av vår visjon om å være et regionalt kraftsenter for næringsutvikling Nils Arne Bakke, konserndirektør 28 29

Forretningsutvikling Skagerak Forretningsutvikling er et eget resultatområde med resultatansvar på linje med Skagerak Kraft og Skagerak Nett. Skagerak Forretningsutvikling arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Skagerak Forretningsutvikling skal bidra til verdiutvikling for eiere og ansatte gjennom aktivt lederskap i forhold til industrielle prosjekter, nyetablerte virksomheter, virksomheter utskilt fra eksisterende kjernevirksomhet, samt gjennom oppkjøp, salg, fusjoner og fisjoner. Skagerak Forretningsutvikling vil bidra aktivt til restruktureringer innen bransjen og selskapets kjerneområder, der det er strategisk riktig. Skagerak Forretningsutvikling investerer primært i prosjekter og selskaper med langsiktig tilhørighet til kjernevirksomheten. Men det investeres også i engasjementer hvor Skagerak-konsernet kan gi et industrielt bidrag i en begrenset periode, men hvor det på lengre sikt kan være riktigere med andre eiere. Skagerak Forretningsutvikling utøver lederskap gjennom prosjektledelse i større initiativ og styredeltakelse i selskapene de er engasjert i, og utøver i tillegg en aktiv rolle som coach for ledelsen i selskapene og er en aktiv bidragsyter i utviklingen av selskapene (inkludert produktutvikling, salgsaktiviteter, fusjoner, oppkjøp etc.). Tilnærmingen er basert på hands-on lederskap, langsiktighet og industriell tenkning. Skagerak Forretningsutvikling er ikke et investeringsfond eller ventureselskap. Denne type verktøy kan være egnede virkemidler i noen sammenhenger, og Skagerak Forretningsutvikling er derfor bl.a. engasjert som største aksjonær med 35 prosents eierandel i Energi- og Miljøkapital AS. Den store bredden i engasjementene gjør at avkastningskravene fastlegges prosjektavhengig. Utøvelse av forretningsutvikling etter Skagerakmodellen er krevende og stiller betydelige krav til riktig ledelse, organisering og kompetanse for å lykkes. Samtidig viser erfaringer fra andre organisasjoner at tilsvarende tilnærminger har vært et kraftfullt virkemiddel for verdiskapning. Hovedaktiviteter i 2006 Skagerak Forretningsutvikling har organisert satsingen innen fire strategiske områder: Sluttbruker Nisjer innen energisektoren Regional infrastruktur og ny energi Entreprenør og installasjon Hovedaktiviteter innen hvert område er beskrevet nedenfor. I tillegg er selskapet engasjert gjennom venturefondet Energi- og Miljøkapital, som potensielt er investert i alle disse områdene. Videre har Forretningsutvikling hatt ansvaret for konsernets engasjement i Statkraftalliansens innovasjonssamarbeid INNOSA. Dette samarbeidet omfatter blant annet en rekke FoU- og såkornaktiviteter innen de fire områdene, samt kursog annen opplæringsvirksomhet i innovasjon. Sluttbruker Skageraks deleide selskap, Fjordkraft (48 %), er selskapets virkemiddel for salg av strøm til forbruker og bedriftsmarkedet. Fjordkraft er Norges nest største kraftomsetningsselskap med ca. 325 000 kunder. Selskapet hadde i 2006 et godt år med et resultat på 59 millioner kroner etter skatt. Dette gir en fortjenestemargin på ca. 130 kroner per kunde. Prissammenlikninger med de vanligste strømavtalene hos de 20 største leverandørene til norske husholdninger, viser at Fjordkraft har vært blant de fem billigste leverandørene i 2005 og 2006. Sammenliknet med prisen fra Hafslund Strøm har det vært 735 kroner billigere å være kunde hos Fjordkraft i 2006, og sammenliknet med Topp 10-garanti fra Norges Energi har det vært 260 kroner rimeligere å være Fjordkraft-kunde (tall ved årsforbruk på 20 000 kwh). Skagerak ønsker å rendyrke selskapets profil som en uavhengig kraftomsetter som selger enkle og forståelige produkter, og som oppfattes å være på kundens side i et marked som av mange oppleves uoversiktlig og vanskelig å forstå. I 2006 har det også vært arbeidet med et prosjekt for en mulig omfattende satsing på utbygging av et bredbåndtilbud basert på optisk fiber til sluttkundene innen Grenland og Vestfold. En beslutning om dette forventes i løpet av første kvartal 2007. Nisjer innen energisektoren Det største engasjementet innen dette området er eierposten i Telenor Cinclus (34%), som leverer automatisk måleravlesning og systemer for AMM (Automatic Meter Management), basert på trådløs kommunikasjonsteknologi. I løpet av 2006 har selskapet etablert seg som den ledende aktøren i Norden innen dette området. Selskapet har en kontraktsmasse på ca. 1 million målerpunkter, med en samlet kontraktsverdi på ca. 3 milliarder kr. Selskapet er inne i en hektisk vekstfase og positive resultater forventes først fra 2008. Som et ledd i satsingen innenfor AMM er Skagerak også medeier i elektronikkselskapet Censitel (40%), som utvikler og selger sensorer og integrerte systemer for tilleggstjenester basert på en trådløs AMM infrastruktur. Selskapet kan i dag tilby bl.a. systemer for energiovervåkning, sikkerhet m.m. Ettersom utrullingene av AMM-løsninger til energisektoren skyter fart forventes en meget sterk vekst i Censitels marked. Nota AS leverer tjenester innen målerverdihåndtering, avregning, fakturering og innfordring (MAFItjenester) til energibransjen. Selskapet utvikler og selger også tilleggstjenester innen AMM og er samarbeidspartner med Telenor Cinclus. Norsk Enøk og Energi AS (NEE) er et konsulentselskap innen enøk. Skagerak fusjonerte i 2006 det deleide datterselskapet Perpetum (80%) inn i NEE og fikk med dette en 16 prosents eierandel i NEE. Dette ble gjort som ledd i en snuoperasjon i Perpetum AS, som hadde flere år med negative regnskapsresultater bak seg. NEE leverer et godt resultat i 2006, og fusjonen anses vellykket. Regional infrastruktur og ny energi Det viktigste selskapet innen dette området er Skagerak Varme AS. Virksomhetsområdet er å utvikle, bygge og drifte effektive fjernvarmesystemer og andre anlegg for sikker, effektiv og miljøriktig produksjon og distribusjon av termisk energi. Det ble i alt levert 12,7 GWh fjernvarme fra selskapets anlegg i 2006. Hovedutbyggingen av fjernvarme i Porsgrunn fortsatte i 2006 og ble avsluttet i desember. Det er bygget 9,5 km rørtrasé fra Herøya til Porsgrunn sentrum og Kjølnesområdet, samt en sidegren opp til sykehuset. I alt er nå 32 bygg/anlegg tilknyttet fjernvarme. Det forventes her en økning i levert energi fra 9,25 GWh i 2006 til 19,75 GWh i 2007. Utbyggingen av fjernvarme ved Kaldnes i Tønsberg fortsatte i perioden. Seks boligblokker (230 leiligheter) og ett kontorbygg er nå tilkoblet fjernvarmeforsyning. Selskapet vurderer en større utbygging i Tønsberg samt prosjekter i Skien og Sande med investeringsstart i 2007. Disse prosjektene utgjør ferdig utbygget fjernvarme-leveranser på over 100 GWh og investeringer på om lag 250 millioner kroner. Det har også vært omfattende prosjektaktiviteter relatert til LNG og biovarme i løpet av 2006. Entreprenør og installasjon Skagerak Elektro vedtok i desember 2005 et ambisiøst vekstprosjekt for perioden 2006-2009. I 2009 er målet at Skagerak Elektro har omlag 200 medarbeidere og leverer en omsetning på ca. 250 millioner kroner med et resultat på ca. 12 millioner kroner etter skatt. I 2006 ble planen overoppfylt, med en vekst i omsetning på ca. 50 prosent og en tilnærmet tredobling av driftsresultatet til 9,4 millioner kroner. For å nå dette har selskapet økt antall ansatte fra 62 til 105. De fleste nyansatte kommer fra Skagerak Nett AS, som i løpet av året har gjennomført en planlagt kapasitetsreduksjon. Markedet for Skagerak Elektros tjenester forventes å være sterkt i de nærmeste årene, og målene i vekststrategien anses derfor være realistiske. For 2007 vil tilgangen på kvalifisert arbeidskraft være den største utfordringen, og veksttakten forventes derfor å bli noe lavere enn vekststrategiens ambisjon. Det investeres betydelig i å videreutvikle selskapet som en kompetansebedrift, hvor en høy andel montører med flere fagbrev, høy kvalitet i leveransene og yrkesstolthet er bærende verdier. Linjeteam er et annet selskap innen dette området. Selskapet ble etablert i 2004 med målsetting om å bli en ledende leverandør av stolpeskjøt og stolpeskift for lav- og høyspentstolper mens stolpene er under spenning. Etter betydelige tap i 2005, ble det i 2006 gjort endringer i ledelsen og gjennomført en strategiprosess for vurdering av strategi og organisering av denne satsingen. Denne prosessen forventes konkludert i første kvartal 2007. FJERNVARME: I Porsgrunn sørger Skagerak for varme i gågata, til glede for både to- og firbeinte. 30 31

Forretningsutvikling Internasjonalt teknologisamarbeid med Telenor SAMMEN OM KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI: Skagerak Energi eier 34 prosent i Telenor Cinclus og samarbeider med selskapet om toveiskommunikasjon. Fra venstre: sjef Hans August Hanssen i Skagerak Energi, administrerende direktør Jan-Tore Meren i Telenor Cinclus, konserndirektør Nils Arne Bakke i Skagerak Energi og direktør Ivar Grothe i Telenor Cinclus. Skagerak Energi og Telenor samarbeider om løsninger for toveiskommunikasjon. I løpet av knappe to år har samarbeidet bidratt til å skape Nordens ledende aktør på automatisk måleravlesning. I juni i 2005 innledet Skagerak Energi et omfattende samarbeid med Telenor. Den ene delen av samarbeidet innebærer at Skagerak Nett installerer løsninger for toveiskommunikasjon blant egne kunder. Samtidig eier Skagerak Energi 34 prosent av selskapet som leverer løsningene, Telenor Cinclus. Telenor er en solid internasjonal aktør og har lang erfaring med bruk av kommunikasjonsløsninger. Samarbeidet åpner for økt effektivitet og forenkling ved avregning av våre nettkunder, samt mulighet til å tilby kundene flere nye tjenester. Samtidig vil vi som deleier bidra til å påvirke utviklingen i et spennende og raskt voksende teknologiselskap, sier Nils Arne Bakke, direktør for forretningsutvikling i Skagerak Energi. Ledende i Norden Telenor Cinclus er i sterk vekst og hadde i 2006 et betydelig gjennombrudd i Sverige. I det svenske markedet har myndighetene vedtatt at alle husstander skal ha automatisk måleravlesning innen 2009. Avtalene Telenor Cinclus har inngått i Sverige, inkluderer leveranser til energiselskapet Fortum og E.ON. Kontraktene omfatter installasjon av kommunikasjonsenheter i totalt én million svenske husstander. Om lag halvparten av disse skal installeres i løpet av 2007. Prosjektenes størrelse gjør at de byr på store utfordringer, både teknologisk og logistikkmessig. Installasjonsprosjektet vil pågå fram mot myndighetenes tidsfrist i 2009. Avtalene gjør at Telenor Cinclus har en kontraktsbase med en omsetningsverdi på over tre milliarder kroner. Skagerak har gitt oss verdifull kompetanse om energibransjen, og er en viktig bidragsyter under utviklingen av vår teknologi. Som både kunde og eier har de på under to år vært med på å bygge opp Telenor Cinclus til Nordens ledende leverandør på løsninger for automatisk måleravlesning, sier administrerende direktør Jan Tore Meren i Telenor Cinclus. Enklere for kunden Samtidig som Skagerak Energi er en aktiv eier, er også Skagerak en betydelig kunde av Telenor Cinclus. For å teste teknologien i eget nett, ble det i 2006 gjennomført et forprosjekt der 1000 kommunikasjonsenheter er installert ute hos nettkundene. Erfaringene fra prosjektet viser at enhetene har god stabilitet og kommunikasjon for innsamling av data er god. I sum bidrar løsningen til å gjøre måleravlesning enklere for forbruker, samtidig som Skagerak Nett får økt kvalitet på målerdata. Telenor Cinclus arbeider nå med utviklingen av en ny generasjon kommunikasjonsterminaler. Videre utrulling i Skagerak Nett er utsatt til disse terminalene foreligger. Disse ventes å bli lansert mot slutten av 2007. Utvikler nye tjenester Skagerak planlegger å bruke teknologien til Telenor Cinclus innenfor områder som gir merverdi for Skagerak Nett. Dette innebærer forenklet registrering og rapportering av leveringskvalitet og automatisk styrt tilkobling eller frakobling av anlegget. Skagerak vil også utrede muligheten for å tilby nettkunder strømstyringssystemer og alarm- og varslingsanlegg. Slike tjenester vil bli utviklet og testet i 2007. Glad for å slippe avlesningen Skagerak-kunden Liv Eva Gundersen gleder seg over at teknologien har overtatt ansvaret for avlesning av strømmåleren og innsending av målerdata. Liv Eva Gundersen fra Porsgrunn er blant de første nettkundene til Skagerak som har fått installert en løsning for toveiskommunikasjon i sikringsskapet. Denne teknologien sørger for at hun ikke trenger å huske på lese av strømmen annenhver måned. Teknologienheten leser automatisk av strømmåleren til Gundersen hver eneste måned og sender automatisk informasjonen om forbruket til Skagerak Nett. Jeg måtte krysse av i kalenderen for å huske på å lese av måleren i rett tid. Nå slipper jeg dette. Det synes jeg er svært Erfaringene fra testene og tempoet i utrullingen av løsninger for automatisk måleravlesning vil være avgjørende for når slike tjenester kan tilbys kundene. behagelig, sier Gundersen. Gundersen er en av 1000 kunder hos Skagerak Nett som i løpet av 2006 har fått systemet for toveiskommunikasjon installert i sine sikringsskap. Et system som etter hvert mange flere vil få glede av. Målet er at alle 176 000 kundene i Skagerak Nett skal få løsninger for toveiskommunikasjon. NYTT AVLESNINGSSYSTEM: Liv Eva Gundersen er en av 1000 kunder av Skagerak Nett som har kunnet glede seg over at strømavlesningen nå skjer automatisk. 32 33

Årsberetning SPONSES: Karoline Dyhre Breivang og Inger Sofie Heieraas i Larvik Håndballklubb er stolte over å spille med Skagerak på brystet. 34 35

Årsberetning Årsberetning 2006 Virksomhetens art Skagerak Energi er et regionalt, vertikalt integrert energikonsern. Foretaket driver produksjon av elektrisk kraft i egne og felleseide kraftstasjoner i Sør-Norge og transmisjon og distribusjon av elektrisk kraft i Vestfold og Telemark. Foretaket driver videre salg av strøm til sluttbrukere gjennom selskapet Fjordkraft, der Skagerak eier 48 prosent. I tillegg deltar foretaket i ulike virksomheter knyttet til energiforsyningen, herunder gassdistribusjon og fjernvarmeprosjekter. Selskapets hovedkontor ligger i Porsgrunn kommune, der ledelse og konsernstaber er samlet. Der har også produksjonsselskapet Skagerak Kraft AS sitt hovedkontor, med ledelse og staber knyttet til produksjonsvirksomheten. Nettvirksomheten Skagerak Nett AS har hovedkontor i Sandefjord, med regionale driftsenheter i Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Forretningsutvikling er konsernets tredje virksomhetsområde, som forvalter konsernets øvrige investeringer. Disse er strukturert i de fire områdene sluttbruker, infrastruktur og ny energi, nisjer og elektroentreprenør. Redegjørelse for selskapets årsregnskap og konsernregnskapet Resultat ets driftsresultat ble 1 398 mkr av en samlet omsetning på 2 662 mkr. Driftsresultatet for konsernet er 689 mkr bedre enn for 2005 og fremkommer som resultat av en sterk økning i engrosprisene på kraft og stabile resultater fra nettvirksomhet. Resultat etter finansposter ble 1 373 mkr mot 669 mkr i 2005. Resultat etter skatt ble 843, mkr mot 406 mkr forrige år. Avkastningen på bokført sysselsatt kapital ble 18,1 prosent og netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på 1 626 mkr. Styret er svært godt fornøyd med årets resultat og resultatene av de forbedringstiltak som er gjennomført i forhold til utvikling og effektivisering av virksomhetene. Investeringer et investerte totalt 328 mkr i varige driftsmidler i 2006 sammenlignet med 349 mkr i 2005. I tillegg investerte konsernet 29 mkr i eierandeler i 2006. Skagerak Kraft investerte i løpet av året 117 mkr som inkluderer blant annet Grunnåi kraftverk med 15 mkr, utvidet slukeevne i Grønnvollfoss med 17 mkr, nytt kraftverk i Vafoss med 17 mkr og 7 mkr i gasskraftprosjektet. I tillegg investerte Skagerak Kraft AS ca 10 mkr i aksjer i Småkraft AS, der vi eier 20 prosent. Skagerak Nett investerte 170 mkr, herav 59 mkr i reinvesteringer og 111 mkr i nyanlegg. Det ble ikke gjennomført vesentlige oppkjøp av virksomhet i løpet av året. investerte ca 12 mkr i driftsmidler, samt ca 18 mkr i eksterne eierandeler. Kapitalforhold ets totalkapital ved utløpet av året var 9 992 mkr, hvorav egenkapitalen utgjorde 3 811 mkr. ets totalkapital har vært stabil siden etableringen av selskapet i 2001. Det ble i løpet av 2006 besluttet et eieruttak på 4 mrd kroner fra selskapet. Av dette beløpet ble 3 475 mkr utbetalt i 2006 gjennom ekstraordinært utbytte og nedsettelse av overkursfond. De resterende 525 mkr skal utbetales våren 2007, som ordinært utbytte for 2006 i tillegg til utbytte av årets resultat. Avsatt utbytte for 2006 er således 944 mkr. ets langsiktige rentebærende gjeld er på 3 121 mkr pr. 31.12.06, mot 918 mkr. ved starten av året. Låneporteføljens gjennomsnittlige rentebinding (durasjon) er ved årsskiftet på 2,39 år. Gjennomsnittelig lånerente i porteføljen (inkl rentesikringer) er på 4,7 prosent p.a., mot 5,9 prosent ved forrige årsskifte. ets egenkapitalandel er ved årsskiftet 38 prosent mot 77 prosent ved inngangen til året. Likviditet ets likviditetssituasjon er fortsatt god, selv om selskapets gjeld har økt vesentlig i løpet av 2006. Gjennom året er konsernets netto likviditetsbeholdning vesentlig redusert som følge av eieruttaket. Ved utgangen av året har selskapet 700 mkr i finansiell reserve gjennom kassekreditter. Årsresultat og disponeringer ets resultat etter skatt ble 843 mkr. Årsresultatet i ble 4 170 mkr. Styret foreslår ovenfor ordinær generalforsamling at årets overskudd i Skagerak Energi AS disponeres slik: Til utbytte Tilføres annen egenkapital Sum disponert 944 mkr 3 226 mkr 4 170 mkr Styret foreslår et normalt utbytte på 50 prosent av årets resultat, mens 525 mkr av utbyttet er resterende del av et eieruttak på 4 mrd besluttet i 2006. Etter disponering av årets overskudd utgjør morselskapets frie egenkapital, som lovlig kan deles ut som utbytte, 3 117 mkr. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for år 2007, og konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. et er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Arbeidsmiljø og personale Det gjennomføres årlige målinger av organisasjon og ledere blant samtlige ansatte i konsernet. Siste måling ble gjennomført våren 2006 og viste generelt gode resultater, på linje med tidligere år. Disse resultatene legges til grunn for oppfølging og utvikling av ledere. et er godkjent IA-bedrift, og arbeidsmiljøet vurderes som godt. Personalpolitikken er basert på de fire kjerneverdiene, åpenhet og tydelig kommunikasjon, utvikling og fornyelse, inspirasjon og arbeidsglede og ivaretakelse og å bry seg om. Ved utgangen av året har konsernet 759 fast ansatte som utfører 733 årsverk. Dette er det samme antallet som ved utgangen av år 2005. 2006 2005 Ansatte pr. 31.12. Antall årsverk Antall årsverk Nett 320 315 387 376 Energi 180 168 161 149 Kraft 95 89 90 82 Nota 41 40 39 38 Linjeteam 10 10 10 10 Varme 2 2 2 2 Elektro 103 101 62 62 EMAS 8 8 8 8 Sum pr. 31.12. 759 733 759 727 HMS er et prioritert område i konsernet, og det pågår et kontinuerlig forbedringsarbeid også i samarbeide med Statkraft. Det rapporteres månedlig til selskapsledelse og styrer om sykefravær, skader og uønskede hendelser. Fravær Totalt sykefravær ble 4,5 % i 2006, som er 0,2 % høyere enn i 2005. Økningen skyldes en marginal økning i korttidsfraværet. Fraværsutviklingen følges nøye opp gjennom interne rutiner i forhold til de ansattes arbeidssituasjon. et er ikke kjent med at fraværet skyldes forhold i arbeidssituasjonen. Skader Antall skader er redusert sammenlignet med 2005. Antall skader med fravær er lavere enn i 2005, det samme er antall fraværsdager grunnet skade. I 2005 hadde vi en Skader Skader med fravær Fraværsdager grunnet skade 2006 2005 2006 2005 2006 2005 13 21 2 5 5 78 alvorlig skade med strømgjennomgang. Det er iverksatt tiltak for å forhindre nye tilsvarende hendelser. Rapporterte skader som ikke førte til fravær, er å karakterisere som førstehjelpskader/små skader. Likestilling et er i en mannsdominert bransje, men arbeider for en bedre representasjon av kvinner i alle sjikt i organisasjonen. Det har i liten grad vært endringer i organisasjonen som har muliggjort vesentlige endringer i løpet av 2006. et er opptatt av å gi like muligheter til ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og øvrige arbeidsvilkår, uavhengig av kjønn eller sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. 2006 2005 Ledelse Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Direktører 9 1 10 8 1 9 Daglig leder 4 0 4 4 0 4 Seksjonssjefer 18 2 20 16 0 16 Avdelingsledere 32 6 38 33 6 39 Sum 63 9 72 61 7 68 Gjennomsnittslønn 2006 2005 Menn Kvinner Menn Kvinner Ledelse 606 621 568 156 570 501 483 458 Øvrige 360 004 333 599 347 206 315 072 styret har 9 medlemmer, hvorav 4 er kvinner. Av kvinnene er 2 aksjonærvalgt og 2 valgt av de ansatte. Ytre miljø Vannkraft er en energikilde som ikke medfører forurensende utslipp. et legger vekt på å ta miljøhensyn ved utbygging og drift av anleggene, og virksomhetene har gode rutiner for resirkulering og behandling av spesialavfall. Det har i løpet av 2006 ikke forekommet miljøbrudd med konsekvens i konsernet. I Skagerak Kraft har det vært 5 tilfeller av mindre miljøbrudd. For alle tilfellene er det iverksatt tiltak for å unngå lignende hendelser. Forretningsområde Kraftproduksjon ets kraftproduksjon foregår i det heleide datterselskapet Skagerak Kraft AS, som har hel- og deleide kraftverk i Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland, Rogaland og Agderfylkene. Skagerak Kraft har selv driftsansvaret for 24 kraftstasjoner med en midlere årsproduksjon på 2.677 GWh i ulike kommuner i Telemark og Buskerud. Selskapets totale midlere årsproduksjon er 5.148 GWh. Skagerak Kraft produserte 5 000 GWh i 2006, mot 5 006 GWh i 2005. Spotprisen (ref. Oslo, dvs. Skageraks prisområde) ble i perioden 39,65 øre/kwh, mot 23,31 øre/kwh i 2005. En sterk økning i prisene og tilnærmet samme volum medførte at samlede inntekter fra egen kraftproduksjon økte fra 1 019 36 37

Årsberetning STYRET I SKAGERAK ENERGI 2006: Fra venstre: Rolf Erling Andersen (styrets nestleder), Jon Brandsar (styrets leder), Kristin Steenfeldt-Foss, Ragnvald Nærø, Gunnar Møane, Heidi Marie Petersen, Laila Pettersen, Hans-Martin Gullhaug og Grete Skotte. mkr i 2005 til 1 736 mkr i 2006. Driftskostnadene i Skagerak Kraft økte fra 392 mkr i 2005 til 416 mkr i 2006, og denne økningen forklares i hovedsak av økt eiendomsskatt på 12 mkr. Samarbeid med andre selskap med driftsenheter i samme eller nærliggende vassdrag har gitt ønskede resultater. Driftsresultatet i Skagerak Kraft endte i 2006 på 1 276 mkr, mot 616 mkr i 2005. Selskapet har ved utgangen av året en magasinbeholdning på 2,8 TWh, mot 2,7 TWh ved utgangen av 2005. Svært lite tilsig fra juni til og med oktober førte til lav magasinfylling i november, men høyt tilsig på slutten av året og lav produksjonen pga. høye temperaturer ga normal magasinfylling ved årets slutt. Samlet kraftproduksjon i Norge ble i 2006 på 120,4 TWh. Det er en nedgang på hele 17 TWh fra 2005, og om lag 1 TWh mindre enn i et normalår. Av produksjonen var 98,6 prosent vannkraft, 0,6 prosent vindkraft og 0,8 prosent termisk/bio. Tilsiget ble 110 TWh (93 prosent av normal). Gasskraftverk og gassrørledning Siden 2003 har Skagerak Kraft arbeidet med planer om bygging av et gasskraftverk i Grenlandsområdet. En milepæl ble nådd i 2006 ved at konsesjonssøknaden for kraftverket ble levert. Det er foretatt utredninger vedrørende synergi med Herøya Industripark og Yara. Det er også arbeidet med planer om et gasskraftverk på Slagentangen i Vestfold i samarbeid med Fortum Power and Heat og Østfold Energi. Forhåndsmelding for dette prosjektet ble levert i desember. Begge prosjektene planlegges med CO2-fangst, og Skagerak har deltatt i Aker-Kværner prosjektet Just Catch som har som mål å redusere kostnadene knyttet til CO2-fangst. I 2006 er planene for gassrøret mellom Kårstø og Østlandet kommet et godt stykke nærmere realisering. Planene omfatter også en forlengelse til Vest-Sverige og Danmark. Forstudien som Gassco la frem på høsten, konkluderte med at de tekniske og økonomiske forutsetningene for å realisere prosjektet er tilstede. Gassco har også arbeidet med et avtaleverk som legger rammene for finansiering av røret og transport av gass. Flere interessenter har tilkjennegitt vilje til å finansiere deler av røret, og Skagerak Energi har undertegnet en intensjonsavtale om inntil 20 prosent eierandel. Så langt er det også kartlagt kjøpere av gass for ca. 40 prosent av kapasiteten i røret. Forretningsområde Nett ets nettvirksomhet drives av det heleide datterselskapet Skagerak Nett AS, som har hovedkontor i Sandefjord kommune. Selskapet driver regionalnettsanlegg i Vestfold og Telemark, og distribusjonsnett i hele Vestfold og Grenland. Selskapet har 175 394 kunder og leverte 6 417 GWh til disse kundene gjennom regional- og distribusjonsnettet i løpet av 2006. Avregning, måling og fakturering er skilt ut i et eget selskap, Nota AS, som eies av Skagerak Energi. I tillegg er kundeservicefunksjonen overført til morselskapet. Som en konsekvens av dette, samt en betydelig nedbemanning, er antall årsverk redusert fra 503 ved inngangen til 2004, til 390 ved inngangen til 2005, videre til 376 ved inngangen til 2006 og 315 ved inngangen til 2007. Driften av nettvirksomheten har i 2006 forløpt stabilt med svært høy leveringssikkerhet. Alle drifts- og investeringsoppgaver er gjennomført til planlagt tid og innen planlagte kostnadsrammer. Det er i løpet av året gjennomført en omfattende nedbemanning og omstillingsarbeid som følge av nye vedlikeholdsrutiner og justert strategi for reinvesteringer. Dette arbeidet er gjennomført i tett samarbeid med resten av konsernet og har hatt meget positiv effekt for flere av selskapene. Netto driftsinntekter i nettvirksomheten falt fra 782 mkr i 2005 til 768 mkr i 2006 som en konsekvens av redusert inntektsramme fra NVE. Driftskostnadene ble gjennom effektivisering redusert fra 633 mkr i 2005 til 613 mkr i 2006, og driftsresultatet for virksomheten økte marginalt fra 149 mkr i 2005 til 155 mkr i 2006. Skagerak Nett hadde ved utløpet av året en nettkapital på 2 818 mkr og en avkastning på denne på 6,3 prosent i 2006. Forretningsutvikling Forretningsområdet omfatter de virksomheter konsernet er engasjert i og som ikke er organisert i Skagerak Kraft AS eller Skagerak Nett AS. De største posisjonene er eierandelene i Fjordkraft AS, Nota AS, Skagerak Elektro AS, Telenor Cinclus AS og Skagerak Varme AS. Fjordkraft AS (48 prosent) hadde et godt år i 2006 der Skagerak innarbeidet 28 mkr som vår andel av resultatet. Fjordkraft AS selger strøm til privatmarkedet og bedrifter over hele landet. Selskapet har hatt positiv utvikling i antall kunder og i målt kundetilfredshet, og har hatt konkurransedyktige priser gjennom året. Skagerak Energi betjener Fjordkrafts kunder i Skageraks nettområde ved sin kundeservice-enhet i Porsgrunn. Nota AS (100 prosent) leverer tjenester innen målerverdihåndtering, avregning, fakturering og innfordring (MAF-tjenester) til energibransjen. Virksomheten startet i 2005 ved at oppgaver og kompetanse ble overført fra Skagerak Nett AS til et eget selskap. Nota AS leverer tjenester til nettselskap, kraftleverandører og andre aktører i energibransjen. Nota AS gjennomfører et omfattende endringsprogram fra å være en intern tjenesteyter til å bli en markedsorientert leverandør. Selskapet er i tillegg sterkt involvert i satsingen som Skagerak konsern gjør innenfor toveiskommunikasjon (TVK) og automatisk måleravlesning (AMR). Selskapet hadde et positivt driftsresultat på 1,5 mkr i 2006. Skagerak Varme AS (100 prosent) driver et mindre fjernvarmeanlegg i Horten kommune, og bygger et større fjernvarmeanlegg i Porsgrunn. Utbyggingen har pågått gjennom 2005 og 2006 og forventes ferdigstilt i løpet av 2007. Samlede investeringer i Porsgrunn vil bli om lag 60 mkr frem mot år 2010, hvorav ca 52 mkr er investert t.o.m 2006. Driftsresultatet for 2006 ble minus 1,5 mkr. Telenor Cinclus AS (34 prosent) utvikler og selger tjenester innen toveiskommunikasjon (TVK) og automatisk måleravlesning (AMR) i Norge og Norden. Skagerak har inngått avtale om utrulling av teknologien i eget nettområde. Skagerak har innarbeidet et underskudd på 19 mkr som vår andel av resultatet for 2006. Det forventes også et underskudd fra driften i 2007 og et arbeidskapitalbehov knyttet til leveranse av store volumer. Selskapet har vunnet flere vesentlige kontrakter i Sverige og arbeider med flere andre anbud som følge av det offentlige påbudet om automatisk måleravlesning i Sverige. Skagerak Elektro AS (100 prosent) har hatt en stabil og positiv utvikling de siste årene. Selskapet leverer differensierte elektroentreprenørtjenester mot privatmarked, industri, elverk og bygg- og anlegg. Selskapet vedtok i 2005 en ambisiøs strategi for vekst innen utvalgte områder og har realisert disse ambisjonene for 2006 samtidig som lønnsomheten i virksomheten er god. Driftsresultatet for 2006 var 9,2 mkr, mot 3,2 mkr i 2005. Markedsmessig og finansiell risiko Markedsrisiko Skagerak Energi er i hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon og nettvirksomhet. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig og dette kan gi store utslag på Skageraks resultat. Normalt vil stort tilsig og høy produksjon medføre lavere pris, og motsatt, og dette gir en naturlig demping av svingningene i inntjeningen. Nettvirksomheten er regulert ved at inntektene fastsettes av NVE. Rente og valutarisiko Skagerak er indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Produsert kraft selges over kraftbørsen NordPool, der prisene løpende noteres i Euro, mens oppgjør tilbys i Euro eller NOK. Skagerak har valgt å motta oppgjør i NOK. et har i løpet av 2006 økt sin rentebærende gjeld betydelig, og endringer i rentemarkedet har derfor større effekt på konsernets totale økonomi enn tidligere. Kredittrisiko Kredittrisiko knyttet til salg av kraft er knyttet til 38 39

Årsberetning motpartsrisiko mot kraftbørsen NordPool, som vurderes som svært begrenset. Kredittrisiko knyttet til nettdriften er spredt på svært mange små motparter, og med gode muligheter til å begrense tapene. Likviditetsrisiko et har gode likvide reserver gjennom avtaler om trekkmuligheter mot Statkraft i tillegg til egne driftskreditter. Likviditetsrisikoen vurderes som lav. Aksjonær- og børsforhold Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, Porsgrunn kommune med 14,80 prosent, Bamble kommune med 3,38 prosent og Skien kommune med 15,20 prosent. Selskapet har lån notert på Oslo Børs, og følger derfor Oslo Børs sine forskrifter om informasjon. Foretakets utsikter Bransjen og selskapets utsikter avhenger i betydelig grad av hvordan rammevilkårene utvikler seg innen de ulike forretningsområdene. Det har vært knyttet stor spenning til hvordan nettreguleringen vil bli for perioden 2007 2011. Dette er i hovedsak avklart, men det foreligger fortsatt usikkerhet for hvordan dette vil slå ut for Skagerak Nett for inntektsrammeperioden. Det er i løpet av 2006 etablert og videreutviklet en rekke initiativ innen forretningsutvikling for konsernet. Det forventes betydelig vekst innen området i årene som kommer, særlig basert på prosjekter i områdene gass, elektroentreprenør, toveiskommunikasjon og utvikling av nye produkter mot sluttbrukermarkedet. Statkraft har i løpet av 2006 i betydelig grad tydeliggjort sine ambisjoner også nedstrøms i energibransjen, og har varslet en sterkere konsernstrategi innen dette området i tiden fremover. Skagerak tror det ligger gode muligheter for vekst, nye forretningsmuligheter og bedre koordinering av forretningsvirksomhetene i Statkraft, Trondheim Energiverk og Skagerak Energi, og vil bruke betydelige ressurser på dette arbeidet fremover. Skagerak ønsker å utnytte sin finansielle og industrielle posisjon til å spille en aktiv rolle i den videre utviklingen av energiforsyningen. Dette krever et fortsatt godt samarbeid og tett dialog med regionalt næringsliv og energibransjen. Selskapet har unike forutsetninger for å spille en viktig rolle i langsiktige gode løsninger både finansielt og industrielt. Styret mener selskapet er godt posisjonert for fortsatt god inntjening i 2007 og i årene fremover. Det knyttes likevel usikkerhet til utviklingen av kraftprisen. Selskapets fremtidsutsikter vurderes som svært gode fordi etterspørselen etter elektrisk kraft stadig stiger, og prisen på ny produksjonskapasitet gjør utbygd vannkraft svært konkurransedyktig. Utsiktene til lønnsomhet innen nettvirksomheten på lang sikt vurderes også som gode, basert på det effektiviseringsarbeidet som er gjennomført og planlagt. Porsgrunn, 6. mars 2007 Jon Brandsar styrets leder Rolf Erling Andersen styrets nestleder Heidi M. Petersen Kristin Steenfeldt-Foss Hans-Martin Gullhaug Ragnvald Nærø Gunnar Møane Laila Pettersen Grete Skotte Hans August Hanssen konsernsjef 40 41

Årsregnskap NY START: Fernando De Ornelas og de andre spillerne på Odd Grenland gleder seg til en ny sesong på nye Skagerak Arena. 42 43

Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Skagerak Energi (alle tall i hele 1.000 kroner) 2006 2005 2004 Note 2006 2005 2004 Driftsinntekter 1 578 114 912 106 906 208 Kraftsalgsinntekter 3, 4 0 0 0 829 143 787 913 826 263 Nettinntekter 5 0 0 0 254 953 237 141 204 887 Andre driftsinntekter 1, 6 141 637 130 368 130 416 2 662 210 1 937 160 1 937 358 Brutto driftsinntekter 141 637 130 368 130 416 59 065 71 544 71 807 Overføringskostnader 0 0 0 2 603 145 1 865 616 1 865 551 Netto driftsinntekter 141 637 130 368 130 416 Driftskostnader 358 206 372 458 341 684 Lønn og andre personalkostnader 7, 20 95 617 107 019 87 439 417 260 397 682 397 892 Avskrivninger 12, 13 20 992 18 766 24 360 35 567 34 392 37 732 Erstatninger og konsesjonsavgifter 8 0 0 0 394 457 351 848 327 610 Andre driftskostnader 9 64 817 57 641 47 254 1 205 490 1 156 380 1 104 918 Sum driftskostnader 181 426 183 426 159 053 1 397 654 709 236 760 633 Driftsresultat -39 789-53 058-28 637 Finansposter 7 754 7 956 915 Inntekt fra datter- og tilknyttet 14 4 257 411 315 323 312 620 selskap 28 172 20 830 35 740 Finansinntekter 10 31 769 46 839 70 510 60 894 69 028 90 406 Finanskostnader 10 57 553 66 102 71 365-24 969-40 242-53 751 Netto finansposter 4 231 627 296 060 311 765 Skagerak Energi (alle tall i hele 1.000 kroner) 31-12-06 31-12-05 31-12-04 Note 31-12-06 31-12-05 31-12-04 EIENDELER Anleggsmidler 958 783 911 332 959 925 Immaterielle eiendeler 11, 12 37 112 9 039 0 8 094 696 7 816 907 7 846 717 Varige driftsmidler 13 207 835 222 927 222 043 163 174 98 136 75 893 Aksjer i datter- og 14 6 536 565 6 410 349 6 349 603 tilknyttet selskap 185 097 261 200 260 725 Øvrige finansielle anleggsmidler 15, 20 3 052 692 449 864 1 055 319 9 401 749 9 087 575 9 143 260 Sum anleggsmidler 9 834 204 7 092 179 7 626 965 Omløpsmidler 9 224 2 835 2 232 Varer 0 0 0 374 989 538 782 704 676 Fordringer 11, 16 579 684 347 548 364 647 21 957 19 265 30 829 Investeringer 17 21 957 19 265 30 829 184 090 539 953 226 394 Bankinnskudd, kontanter og lignende 18 62 080 414 877 111 801 590 259 1 100 835 964 131 Sum omløpsmidler 663 720 781 690 507 277 9 992 008 10 188 410 10 107 391 SUM EIENDELER 10 497 924 7 873 869 8 134 242 1 372 686 668 994 706 882 Resultat før skattekostnad 4 191 837 243 002 283 128 530 144 263 297 272 673 Skattekostnad 11 21 812-134 15 337 842 542 405 697 434 209 Årsresultat 4 170 025 243 136 267 791 4 129-64 -43 Herav minoritetens andel 838 413 405 761 434 252 Herav majoritetens andel Opplysninger om: Avsatt utbytte 944 000 203 000 217 000 44 45

Årsregnskap BALANSE KONTANTSTRØMOPPSTILLING Skagerak Energi (alle tall i hele 1.000 kroner) 31-12-06 31-12-05 31-12-04 Note 31-12-06 31-12-05 31-12-04 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 2 696 087 2 995 652 2 995 652 Aksjekapital 19 2 696 087 2 995 652 2 995 652 399 211 3 199 646 3 416 646 Overkursfond 19 399 211 3 199 646 3 416 646 0 217 000 Ikke registrert 19 0 217 000 kapitalnedsettelse 3 095 298 6 412 298 6 412 298 Innskutt egenkapital 3 095 298 6 412 298 6 412 298 705 520 1 423 856 1 212 471 Annen egenkapital 19 3 154 514 385 808 345 672 705 520 1 423 856 1 212 471 Opptjent egenkapital 3 154 514 385 808 345 672 10 319 5 187 5 251 Minoritetsinteresser 19 0 0 0 3 811 137 7 841 341 7 630 020 Sum egenkapital 6 249 812 6 798 106 6 757 970 Gjeld 1 025 062 545 414 603 116 Avsetning for forpliktelser 11, 20 108 799 29 439 32 896 3 121 481 917 590 1 114 357 Annen langsiktig gjeld 21, 24 3 025 334 779 880 867 492 4 146 543 1 463 004 1 717 473 Langsiktig gjeld 3 134 133 809 319 900 388 85 028 0 0 Rentebærende gjeld 22 93 751 0 191 994 536 282 233 582 172 493 Betalbar skatt 11 18 507 12 840 9 853 1 413 018 650 483 587 405 Annen rentefri gjeld 23 1 001 721 253 604 274 037 2 034 328 884 065 759 898 Kortsiktig gjeld 1 113 980 266 444 475 884 Skagerak Energi (alle tall i hele 1.000 kroner) 2006 2005 2004 2006 2005 2004 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 1 372 686 668 994 706 882 Resultat før skatt 4 191 837 243 002 283 127-5 657-7 601-9 412 Gevinst(-)/tap ved salg av anleggsmidler -4 035-5 467-8 992 417 260 397 682 397 892 Avskrivninger 20 992 18 766 24 360-1 920 342-1 135 Øvrige resultatposter uten kontanteffekt -2 759-1 925-4 418-240 214-168 764-237 956 Betalt skatt -9 566-7 353-18 907 1 542 155 890 653 856 271 Netto tilført fra årets virksomhet 4 196 469 247 023 275 170-43 098-4 175 25 168 Endring i lager, debitorer og kreditorer 745 11 906-11 090 7 411 10 323 7 620 Utbytte fra tilknyttet selskap 0 0 0-7 754-7 956-915 Inntekt fra tilknyttet selskap 0 0 0 214 512 219 840 116 220 Endring i andre kortsiktige poster -215 725-18 455-33 722-87 197-17 522-39 721 Endring i andre langsiktige poster -38 937 43 608-7 196 1 626 029 1 091 163 964 643 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 3 942 552 284 082 223 162 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter -327 789-349 477-371 220 Investeringer i varige driftsmidler -12 438-19 742-15 882 11 320 4 360 77 481 Salg av varige driftsmidler (salgssum) 9 712 77 66 384-40 870-31 800-8 000 Utbetaling av lån til andre foretak -35 870-21 000-8 000-28 540-47 870-73 915 Investeringer i andre foretak -43 140-46 260-77 915 1 372 23 555 18 241 Salg og innbetalinger fra øvrige investeringer 1 372 23 555 18 337 6 180 871 2 347 069 2 477 371 Sum gjeld 4 248 113 1 075 763 1 376 272-384 507-401 232-357 413 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -80 364-63 370-17 076 9 992 008 10 188 410 10 107 391 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 10 497 924 7 873 869 8 134 242 Jon Brandsar styrets leder Porsgrunn, 6. mars 2007 Rolf Erling Andersen styrets nestleder Heidi M. Petersen Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter -3 691 999 0 5 238 Egenkapitaltransaksjoner -3 691 999 0 0 2 300 000 0 0 Opptak av ny langsiktig gjeld 2 393 751 0 0-11 081-196 767-346 125 Nedbetaling av kortsiktig / langsiktig gjeld -54 546-279 606-27 721-203 000-217 000-154 000 Utbetalt utbytte -203 000-217 000-154 000 0 0 0 Endringer i langsiktige fordringer og gjeld -2 659 190 578 970 62 133 Kristin Steenfeldt-Foss Hans-Martin Gullhaug Ragnvald Nærø -1 606 080-413 767-494 887 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -4 214 985 82 364-119 588 Gunnar Møane Laila Pettersen Grete Skotte -364 558 276 164 112 343 Netto endring i betalingsmidler -352 797 303 076 86 498 548 648 263 789 114 051 Betalingsmidler pr. 01.01. 414 877 111 801 25 303 184 090 539 953 226 394 Betalingsmidler pr. 31.12. 62 080 414 877 111 801 Hans August Hanssen konsernsjef 46 47

Årsregnskap Regnskapsprinsipper Regnskapsregler Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (GRS). inngår i konsernregnskapet til Statkraft AS (www.statkraft.no). Skagerak Energi vil fra og med 2007 avlegge konsernregnskapet i tråd med IFRS. I prinsippbeskrivelsen er det i tillegg til beskrivelsen av konsernets gjeldende regnskapsprinsipper etter GRS, også gitt beskrivelse av de endringer som følger av overgang til IFRS. Kommentarene knyttet til IFRS er presentert i kursiv. På de områdene hvor konsernets regnskapsprinsipper må endres etter IFRS, og der IFRS løsningene er forenlige med GRS, har Skagerak Energi valgt å endre regnskapsprinsipp også etter GRS. Prinsippendringene er implementert fra 01.01.06 og er nedenfor beskrevet nærmere for de respektive områder. regnskapsprinsipper Datterselskaper regnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede økonomiske stillingen for morselskapet og dets kontrollerende eierandeler i andre selskaper presentert som én økonomisk enhet. Selskapenes interne omsetning og mellomværende, samt gevinster og tap som er oppstått ved transaksjoner mellom selskapene, er eliminert. I konsernregnskapet inkluderes de selskapene hvor Skagerak Energi direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Datterselskaper kjøpt eller etablert i løpet av året inkluderes fra og med kjøps- eller etableringstidspunktet. Ved oppkjøp legges avtaletidspunktet til grunn for fastsetting av kostpris samt mer- eller mindreverdianalyser. Opptjente resultater og andre endringer i egenkapitalen, inkludert eventuelle renter på vederlaget, i perioden fra avtaletidspunktet til gjennomføringstidspunktet regnskapsføres direkte mot egenkapitalen. Kostpris på aksjer i datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover regnskapsført egenkapital henføres til de av selskapets eiendeler og forpliktelser som har andre verdier enn de balanseførte. Det avsettes for utsatt skatt på mer- eller mindreverdier. Eventuell mer- eller mindreverdi som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og forpliktelser, behandles som goodwill. Det avsettes ikke til utsatt skatt på goodwill. regnskapet inkluderer datterselskapene Skagerak Kraft AS, Skagerak Nett AS, Telekraft AS, Nota AS, Skagerak Elektro AS, Skagerak Linjeteam AS, Grunnåi kraftverk AS, Skagerak Varme AS og Energimåling AS. Også etter IFRS vil konsernregnskapet inkludere selskapene hvor Skagerak Energi direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Konsolideringsreglene vil også være de samme. Deleide kraftverk Kraftverk med delt eierskap, det vil si verk Skagerak Energi driver, men der andre er medeiere, og verk andre driver, men der Skagerak Energi er medeier, er regnskapsført etter bruttometoden i henhold til Skagerak Energis eierandel. Produsert kraft, med unntak av konsesjons- og frikraft, disponeres av medeierne direkte. Det er ingen forskjell mellom GRS og IFRS ved behandlingen av deleide verk som faller innunder reglene om felleskontrollert eiendel i IAS 31. Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter Eierandeler i selskaper hvor Skagerak Energi har betydelig, men ikke bestemmende innflytelse, er behandlet etter egenkapitalmetoden. ets andel av selskapets resultat etter skatt, korrigert for merverdiavskrivninger og eventuelle avvik i regnskapsprinsipper, vises på egen linje i konsernets resultatoppstilling. I balansen er investeringen klassifisert som anleggsmiddel og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler og mottatte utbytter. Prinsipper for å innarbeide kjøp av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter er de samme som for kjøp av datterselskaper. Det er ingen forskjell mellom GRS og IFRS ved konsolidering av konsernets tilknyttede selskap. Det samme gjelder felleskontrollert virksomhet, da man vil velge å benytte egenkapitalmetoden etter IAS 31. Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Usikkerhet i estimater Regnskapet er basert på forutsetninger og estimater som påvirker regnskapsført verdi av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Beste estimater ved tidspunkt for avleggelse av regnskapet legges til grunn, men faktiske tall kan avvike fra opprinnelige estimater. Reklassifisering Enkelte poster for tidligere år er reklassifisert for å være sammenlignbare med årets regnskap. Prinsipper for inntekts- og kostnadsføring Inntektsføring ved salg av varer og tjenester foretas ved opptjening, mens kostnadsføring skjer etter sammenstillingsprinsippet. Inntekter fra krafthandel regnskapsføres netto. I selskapsregnskapet inntektsføres utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i opptjeningsåret. I konsernregnskapet inntektsføres resultater fra tilknyttede selskaper i opptjeningsåret. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres etter kontantprinsippet. Gevinst/tap ved salg av ordinære anleggsmidler behandles som driftsinntekter eller -kostnader. Etter IFRS blir regnskapet mer balanseorientert, og det norske sammenstillingsprinsippet vil ikke bli videreført. Eiendeler og gjeld blir definert opp mot hver enkelt standard, og poster som ikke tilfredsstiller definisjonene, vil ikke kunne balanseføres. Bruk av virkelig verdi blir mer utbredt etter IFRS. Etter GRS blir finansielle instrumenter i all hovedsak regnskapsført ved levering. Skagerak Energi har finansielle instrumenter som omfattes av IAS 39 og som skal balanseføres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. For Skagerak Energi gjelder dette for finansielle kraftkontrakter, finansielle rentebytteavtaler og kombinerte rente- og valutabytteavtaler. Inntektsføring av krafthandel Kraftproduksjonen i konsernet inntektsføres med produsert volum multiplisert med salgspris. Kontrakter med vesentlige forskuddsbetalinger inntektsføres i henhold til levering. Renteinntekter fra forskuddet klassifiseres som driftsinntekter. Skagerak Energi vil etter IFRS balanseføre finansielle kontrakter til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Nettinntekter Med virkning fra 1997 har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innført en inntektsrammeregulering for nettvirksomheten som skal gi dekning for netteiers faktiske kostnader. NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme for den enkelte netteier. Denne rammen reduseres årlig med et generelt effektivitetskrav på 1,5 prosent. I tillegg kan netteier bli pålagt individuelle effektivitetskrav. Hvert år beregnes en mer- eller mindreinntekt som utgjør differansen mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter (inntektsramme). Akkumulert mer- eller mindreinntekt regnskapsføres som henholdsvis gjeld til eller fordring på nettkundene. Akkumulert mer- eller mindreinntekt renteberegnes i henhold til fastsatt rente fra NVE. Reguleringsmodellen inneholder også maksimums- og minimumsgrenser for avkastning på regnskapsført nettkapital. Grensene gjelder innenfor en reguleringsperiode på fem år. Fra 2001 ble ordningen «kvalitetsjustert inntektsramme» (KILE) innført. Ordningen medfører en mulig justering av inntektsrammen ved endringer i leveringskvaliteten. Justeringer som følge av ordningen behandles som endringer i mer- eller mindreinntekt. Mer- eller mindreinntekt regnskapsføres som korreksjon av nettinntektene. Resultatført nettinntekt etter fratrekk for overføringskostnader fra overliggende nett vil således tilsvare tildelt inntektsramme fra NVE justert for eventuell effekt av KILE-ordningen. Etter IFRS vil ikke merinntekt og mindreinntekt kvalifisere som balanseposter, og det er således kun fakturerte inntekter som vil bli resultatført løpende. Den samme endringen gjelder også for mer-/mindreinntekt knyttet til KILE-ordningen. Anleggskontrakter For anleggskontrakter foretas det løpende inntektsføring i takt med fremdriften av prosjektet (løpende avregnings metode). Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnader på balansedagen i prosent av estimert totalkostnad. For anleggskontrakter som forventes å gi tap, gjøres det avsetning for nettokostnaden ved gjenværende kontaktfestet produksjon. Det er dattersekapet Skagerak Elektro AS som har anleggskontrakter. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd vurderes særskilt, og blir regnskapsmessig behandlet som en korreksjon til den posten tilskuddet er ment å dekke. Erstatninger et betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Tidligere ble kun engangserstatninger og innløsing av årlige erstatninger balanseført sammen med anleggsinvesteringen. Etter IFRS er det krav om å avsette for alle fremtidige forpliktelser knyttet til evigvarende erstatninger og frikraft til grunneiere. Dette er også en tillatt løsning etter GRS. Skagerak Energi har derfor valgt å endre regnskapsprinsippet for årlige erstatninger og frikraft til grunneiere også etter GRS. Nåverdien av denne forpliktelsen er derfor avsatt for i balansen, med en tilsvarende økning i balanseført verdi av anleggsinvesteringen. Avsetningen vurderes til amortisert kost, økningen av anleggsinvesteringen er klassifisert som tomt. Implementeringseffekten av prinsippendringen er beregnet til 293 millioner kroner, og balanseført pr 01.01.06. Etter prinsippendringen implementert pr 01.01.06 vil det ikke oppstå forskjeller i regnskapsmessige behandling av erstatninger etter IFRS. Konsesjonsavgifter Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den økning av produksjonsevnen 48 49

Årsregnskap som innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Konsesjonskraft Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til myndighetsbestemte priser fastsatt av Stortinget. For enkelte konsesjonskraftavtaler er det inngått avtaler om finansielt oppgjør, der Skagerak Energi faktureres for forskjellen mellom spot- og konsesjonsprisen. Mindreverdien ved salg av konsesjonskraft i forhold til spotpris er presentert i egen note. Foreløpig vurdering av regnskapsmessig behandling av konsesjonskraft etter IFRS tilsier at det ikke vil bli endring i regnskapsprinsipp på dette området. Pensjonskostnader for konsernets enheter Norsk regnskapsstiftelse vedtok i november 2005 en generell adgang for norske selskaper til å anvende IAS 19 i stedet for reglene i NRS 6 Pensjonskostnader med virkning fra og med regnskapsåret 2005. Dette er regulert gjennom fastsettelse av NRS 6A: Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning. For å harmonisere regnskapsprinsippene har Skagerak Energi valgt å implementere IAS 19 også etter GRS, med virkning fra 01.01.06. Den vesentligste forskjellen i forhold til tidligere regnskapsprinsipp vedrørende pensjoner, er at konsernet ved overgang til IAS 19 har valgt løpende føring av estimatavvik direkte mot egenkapitalen. Ved implementeringstidspunktet 01.01.06 ble ikke balanseført estimatavvik og planendringer for konsernets ordninger på 62,8 millioner kroner ført som økning i pensjonsforpliktelsen med motpost i redusert annen egenkapital og utsatt skattefordel. Pensjonsordningene for konsernets enheter er ytelsesplaner. Skagerak Energi er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning. Pensjonsordningen oppfyller kravene etter lov om tjenestepensjonsordning. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre personalkostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Virkning av planendringer som gis med tilbakeverkende kraft, det vil si hvor opptjeningen av rettigheten ikke er avhengig av videre tjenestetid, føres mot resultatet direkte. Effekt av planendring som ikke gis med tilbakevirkende kraft periodiseres over gjenværende opptjeningstid. Estimatavvik føres direkte mot egenkapitalen. Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger er klassifisert som langsiktig eiendel. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger er klassifisert som avsetning for forpliktelser under langsiktig gjeld. Etter prinsippendringen implementert pr 01.01.06 vil det ikke oppstå forskjeller i regnskapsmessige behandling av pensjoner etter IFRS. Forsknings- og utviklingskostnader Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel. Vedlikeholdsutgifter Gjennomført vedlikehold ble tidligere kostnadsført løpende. Etter IFRS er det krav om balanseføring av periodisk vedlikehold, med avskrivning over perioden frem til neste tilsvarende vedlikehold er forventet gjennomført. Dette er også en tillatt løsning etter GRS. Skagerak Energi har derfor valgt å endre regnskapsprinsippet for periodisk vedlikehold også etter GRS, med virkning fra 01.01.06. Daglig vedlikehold kostnadsføres fortsatt løpende. I forbindelse med prinsippendringen er det gjort en gjennomgang av de siste årenes avsluttede samt pågående vedlikeholdsprosjekter, der disse er vurdert etter de nye prinsippene. Basert på denne gjennomgangen er det balanseført en implementeringseffekt for prinsippendringen på 9,7 millioner kroner ved økt verdi av varige driftsmidler, med motpost egenkapital og utsatt skatt. Implementeringseffekten er balanseført pr 01.01.06. Prinsippendringen vil medføre en reduksjon i andre driftskostnader, og en økning i årlige avskrivninger. De første årene vil reduksjonene i andre driftskostnader være større enn økningen i avskrivninger. På sikt er disse effektene forventet å utligne hverandre. Etter prinsippendringen implementert pr 01.01.06 vil det ikke oppstå forskjeller i regnskapsmessige behandling av vedlikehold etter IFRS. Eiendomsskatt Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på grunnlag av faktisk produksjon, med fradrag for faktiske driftskostnader og betalt grunnrenteskatt i det enkelte kraftverk. Inntektssiden i eiendomsskatten er beregnet på samme grunnlag som i grunnrentebeskatningen, med utgangspunkt i verkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft benyttes faktisk kontraktspris. Eiendomsskattegrunnlaget fremkommer ved å diskontere foregående fem års netto driftsinntekter i kraftverket med fastsatt rente over all fremtid, og til fradrag kommer nåverdien av kraftverkets beregnede kostnader til utskifting av driftsmidler. Av eiendomsskattegrunnlaget beregnes fra 0,2 prosent til 0,7 prosent eiendomsskatt til den enkelte kommune. Eiendomsskatt presenteres som driftskostnad med unntak av eiendomsskatt på nettanlegg som inngår som reduksjon i nettinntekter. Skatter Selskaper i konsernet som driver med kraftproduksjon, er underlagt de særskilte reglene for beskatning av kraftforetak. et må derfor beregne overskuddsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapitalen. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatten som overstiger overskuddsskatt, kan fremføres med renter til senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt (rentebærende fordring). Grunnrenteskatt er overskuddsavhengig og utgjør 27 prosent av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte verkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over syv år brukes faktisk kontraktpris. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlagets netto grunnrenteinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en normrente fastsatt av Finansdepartementet. Den aktuelle normrenten er for 2006 fastsatt til 7,2 prosent. Eventuell negativ grunnrenteinntekt per kraftverk kan fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt i samme kraftverk. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd og utsatt skatt knyttet til andre midlertidige forskjeller er beregnet med basis i kraftverk hvor det er sannsynliggjort positiv grunnrenteinntekt i overskuelig fremtid. Tidligere ble tidshorisont for beregning av utsatt grunnrenteskattefordel satt til 20 år, mens den fra 1.1.06 er endret til 10 år. Det ble tidligere benyttet en estimert faktisk grunnrenteskattesats som er beregnet samlet for de kraftverkene hvor det er sannsynliggjort positiv grunnrenteinntekt. Fra 1.1.06 er prinsippet endret slik at det benyttes nominell grunnrenteskattesats. Implementeringseffekten av disse endringene er balanseført pr 1.1.06 med 8,7 millioner kroner som reduserer utsatt grunnrenteskattefordel og egenkapital. Etter prinsippendringen implementert pr 01.01.06 vil det ikke oppstå forskjeller i regnskapsmessige behandling av skatt etter IFRS. Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år, klassifiseres som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig lån er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktige lån balanseføres til pålydende, korrigert for eventuell uamortisert overeller underkurs. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktige lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Etter IFRS vil begrepsbruk som omløpsmidler og anleggsmidler ikke lenger eksistere, men erstattes av korte og langsiktige poster (current og non-current). Ett års skille gjelder også etter IFRS. Etter GRS har det vært en valgfrihet i forhold til klassifisering av neste års avdrag som kortsiktig eller langsiktig gjeld. Skagerak Energi har tidligere lagt til grunn det siste alternativet, men etter IFRS er det krav om at neste års avdrag på langsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig gjeld. Foreslått, ikke vedtatt utbytte og konsernbidrag kan vises som gjeld etter GRS. Under IFRS vises foreslått utbytte og konsernbidrag som egenkapital inntil vedtak av utdelingen har funnet sted. Immaterielle eiendeler. Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder fallrettigheter og goodwill, er balanseført til historisk kost i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Goodwill ved erverv av virksomheter avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Vannfallsrettigheter avskrives ikke, da det ikke foreligger hjemfallsrett og verdiene anses som evigvarende. Etter IFRS vil det ikke lenger være avskrivning av goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid, men disse vil testes for nedskrivning en gang i året. Varige driftsmidler. Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler blir balanseført og avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunktet driftsmidlet blir satt i ordinær drift. Påløpte kostnader til egne investeringsarbeider i konsernet balanseføres som anlegg under utførelse. Anskaffelseskost består kun av direkte henførbare kostnader. Byggelånsrenter på større investeringer blir beregnet og balanseført. 50 51

Årsregnskap Vedrørende balanseføring av fremtidige erstatninger og frikraft til grunneiere henvises det til beskrivelse under Erstatninger ovenfor. IFRS stiller strengere krav til dekomponering av varige driftsmidler, noe som vil kunne medføre endringer i årlige avskrivninger. Dekomponering av konsernets varige driftsmidler der dette er relevant etter kriteriene etter IFRS er gjennomført pr 01.01.06, da disse kriteriene også er forenlige med GRS. Resultateffektene ved endringer i avskrivningene er derfor reflektert i det avlagte regnskapet for 2006 etter GRS. Anleggsaksjer og andeler. Alle langsiktige investeringer behandles til kostmetoden i selskapsregnskapet. Mottatt utbytte behandles som finansinntekt. I konsernregnskapet er investeringer der man ikke har bestemmende eller betydelig innflytelse vurdert til anskaffelseskost. Etter IFRS vil investeringer der man ikke har bestemmende eller betydelig innflytelse vurderes til virkelig verdi og verdiendringene føres mot egenkapitalen. I de tilfeller der investeringene er inngått for handelsformål, vil verdiendring føres over resultat. Lagerbeholdning/reservedeler. Innkjøpte standardvarer og reservedeler knyttet til driften klassifiseres som omløpsmidler, og vurderes etter FIFO til laveste verdis prinsipp. Magasinbeholdninger. Magasinert vann balanseføres ikke. Opplysninger om mengde vann i magasinene er gitt i note. Kjøp av vann balanseføres frem til produksjonstidspunktet. Magasinert vann vil heller ikke balanseføres etter IFRS. Fordringer. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Kortsiktige finansielle plasseringer. Aksjer, obligasjoner, sertifikater og lignende klassifisert som omløpsmidler er vurdert til markedsverdi. Mottatte forskuddsbetalinger er klassifisert som langsiktige forpliktelser. Forskuddet inntektsføres i takt med levering av den leveransen forskuddet er ment å dekke. Det beregnes hvert år en kalkulatorisk rente av forskuddet som er klassifisert som driftsinntekt. Usikre forpliktelser. Usikre forpliktelser blir regnskapsført dersom det er sannsynlighetsovervekt for at de kommer til oppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi. For å kunne balanseføre en avsetning for usikre forpliktelser, stiller IFRS krav til at det eksisterer en juridisk eller faktisk plikt, at det kan sannsynliggjøres at denne plikten vil få økonomiske konsekvenser, og at denne forpliktelsen kan beregnes basert på pålitelige estimater. Avsetninger til restrukturering. Ved vedtak om restruktureringstiltak gjøres en avsetning av forventede utgifter knyttet til gjennomføringen av tiltaket. Avsetningen er basert på beste estimat og revurderes ved hver periodeavslutning. Utgifter som påløper under gjennomføring av restruktureringen, føres løpende mot avsetningen. Langsiktig gjeld. Opptakskostnader regnskapsføres i henhold til effektiv rentemetoden (amortisert kost) for fastrentelån. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Valutaeffekter føres som finanskostnad eller -inntekt. Øvrige valutaderivater vil etter IFRS balanseføres til virkelig verdi, med verdiendring over resultat. Renter Renteinstrumenter periodiseres på tilsvarende måte som renter på rentebærende gjeld og fordringer. Urealisert tap eller gevinst på fastrenteposisjoner som er knyttet til rentebærende balanseposter, regnskapsføres ikke, da de ansees å utgjøre en del av sikringsforholdet. Ved fortidig tilbakebetaling av lån (tilbakekjøp) resultatføres gevinst og tap. Swapper knyttet til lån som er nedbetalt, blir normalt kansellert. Gevinst og tap på disse blir resultatført sammen med underliggende lån. Rentederivater vil etter IFRS balanseføres til virkelig verdi, med verdiendring over resultatet. Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i oppstillingen tar utgangspunkt i foretakets resultat før skatt for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten. Kontantstrømoppstillingen vil bli utarbeidet etter samme prinsipp etter IFRS. Generelt om IFRS Det er av EU vedtatt at alle børsnoterte selskaper innenfor EU-området må ta i bruk International Financial Reporting Standards (IFRS) i konsernregnskapet. Som følge av EØSavtalen gjelder disse reglene også for norske børsnoterte selskaper. Rapportering etter IFRS skjedde senest med virkning fra 1.1.05 for selskaper som er utstedere av børsnoterte egenkapitalinstrumenter, og senest med virkning fra 1.1.07 for utstedere av børsnoterte gjeldsinstrumenter. Som utsteder av børsnoterte gjeldsinstrumenter gjennom utstedelse av obligasjoner, har Skagerak Energi valgt å rapportere etter IFRS fra 1.1.07. Skagerak Energis første årsregnskap avlagt i henhold til IFRS vil være årsregnskapet 2007, men med sammenligningstall for 2006. Åpningsbalanse etter IFRS vil i samsvar med dette etableres pr 1.1.06. Etter hvert som det i 2007 rapporteres kvartalstall etter IFRS, vil det gis sammenligningstall etter IFRS for tilsvarende kvartal i 2006. De endelige og reviderte tallene vil foreligge i årsregnskapet for 2007. Frem mot avleggelsen av årsregnskapet for 2007 kan det skje at nye standarder innføres, eksisterende standarder kan endres, og det kan komme nye fortolkninger og uttalelser innenfor eksisterende standarder. IFRS 1 IFRS 1 First-Time Adoption of International Reporting Standards beskriver hvordan implementering av IFRS skal skje. IFRS skal i utgangspunktet anvendes retrospektivt, hvilket innebærer at regnskapet skal utarbeides som om IFRS alltid hadde vært benyttet. Det er de samme regnskapsprinsippene som skal legges til grunn i åpningsbalansen og i alle perioder som vises i det første IFRS årsregnskapet. Dette er de regnskapsstandarder som er effektive ved avleggelse av det første IFRS årsregnskapet, det vil si 31.12.07. IFRS 1 gir enkelte forenklede overgangsregler i kravene til retrospektiv anvendelse av IFRS. Skagerak Energi vil benytte seg av opsjon til ikke å fullt ut omarbeide regnskapsføring av tidligere konserndannelser og investeringer som om IFRS ble benyttet da konserndannelsene og investeringene skjedde. Andre forhold Etter IFRS kan man velge mellom å presentere resultatregnskapet etter art eller etter funksjon. Skagerak Energi har valgt å videreføre dagens oppstillingsplan inndelt etter art. Kravene til oppstillingsplaner etter IFRS er for øvrig relativt overordnede. Skagerak Energi har derfor valgt i størst mulig grad å videreføre eksisterende oppstillingsplan, men med enkelte regnskapslinjer i tillegg. 52 53

Årsregnskap NOTER TIL REGNSKAPET (alle tall i hele 1.000 kroner) NOTE 1 STORE ENKELTTRANSAKSJONER Skagerak Kraft AS mottok i 2005 erstatninger på til sammen kkr 11.570 som inngår i andre driftsinntekter, i 2004 var tilsvarende på kkr 66.300. NOTE 2 RESULTAT PR. VIRKSOMHETSOMRÅDE Nett Produksjon Annet/eliminering 2006 2005 2004 2006 2005 2004 2006 2005 2004 2006 2004 2003 Netto driftsinntekt 768 064 781 994 821 463 1 692 196 1 008 133 1 038 431 142 885 75 489 5 658 2 603 145 1 865 616 1 865 552 Driftskostnader 376 430 408 784 451 603 262 439 241 351 245 489 149 362 108 563 9 935 788 231 758 698 707 027 Avskrivninger 236 172 224 225 224 305 153 667 150 864 149 227 27 421 22 593 24 360 417 260 397 682 397 892 Driftsresultat 155 462 148 985 145 555 1 276 090 615 918 643 715-33 898-55 667-28 637 1 397 654 709 236 760 633 NOTE 3 KRAFTSALGSINNTEKTER Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon på lang sikt ved å disponere de fysiske vannressursene i forhold til spotpris (Oslo-pris), og ved å optimalisere uttaket på de bilaterale kontraktene. 2006 2005 2004 2006 2005 2004 1 771 550 1 063 357 1 128 765 Produksjon til spotpriser 1) 0 0 0 14 733 2 874 2 551 Gevinst/tap fysiske kontrakter 0 0 0-273 608-120 815-127 800 Industrikontrakter og konsesjonskraft 2) 0 0 0 0-43 162-116 595 Prissikring 0 0 0 65 439 9 852 19 287 Øvrige netto inntekter kraftsalg 3) 0 0 0 1 578 114 912 106 906 208 Sum 0 0 0 1) Gjennomsnittlig årspris (Oslo-pris) var 396,47 kr/mwh i 2006, 233,12 kr/mwh i 2005 og 246,06 kr/mwh i 2004. intern inntekt mot Skagerak Nett AS for produsert tapsenergi og energi til pliktlevering er fratrukket i produksjonsverdien. 2) Inkluderer gevinst/tap på konsesjonskraft og langvarig industrikontrakt med Eramet samt erstatningskraft. 3) Inkluderer gevinst/tap på trading, handelsavgifter, margin ved produksjonsoptimalisering, inntektsføring av tapsavsetninger, estimatavvik og utvekslingskontrakter med utlandet. Skagerak har følgende langsiktige fysiske salgskontrakter med kraftkrevende industri, samt leveringsforpliktelser til konsesjonskraftavtagere til selvkost/oed pris: NOTE 5 NETTINNTEKTER 2006 2005 2004 2006 2005 2004 1 189 163 1 179 781 1 104 297 Fakturerte overføringsinntekter 0 0 0-215 625-228 729-136 207 Endring mer-/mindreinntekt 0 0 0 28 714 25 000 30 000 KILE 0 0 0-166 724-188 676-173 227 Overføringskostnad fra overliggende nett 0 0 0-7 426-7 379-7 814 Eiendomsskatt nettanlegg 0 0 0 828 102 779 997 817 049 Netto overføringsinntekter eget selskap 0 0 0 1 041 7 916 9 214 Andel overføringsinntekter deleide kraftverk 0 0 0 829 143 787 913 826 263 Sum 0 0 0 Ordningen med KILE opphører fra 31.12.2006 og inngår fom 2007 i ordinær inntektsramme. Akkumulert mindreinntekt KILE er derfor inntektsført i sin helhet i 2006 med kkr 28.714, inntektsføringen i 2005 var på kkr 25.000 og i 2004 på kkr 30.000. I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalnett og distribusjonsnett (monopolvirksomhet) for Skagerak Nett AS. Årets tall blir endelig avregnet året etter. Regionalnett Distribusjonsnett 2006 2005 2004 2006 2005 2004 Netto driftsinntekter 400 170 409 613 393 873 959 196 905 039 958 583 Driftskostnader 332 623 331 961 305 980 847 271 817 580 866 021 Driftsresultat 67 547 77 652 87 893 111 925 87 459 92 562 Nettkapital 765 451 783 478 738 354 2 052 483 2 073 937 2 091 301 Avkastning nettkapital 8,7 % 10,2 % 11,4 % 5,4 % 4,2 % 4,6 % NOTE 6 ANLEGGSKONTRAKTER 2006 2005 2004 2006 2005 2004 19 144 19 755 0 Inntektsført på iganværende anleggskontrakter 0 0 0-16 627-17 258 0 Kostn. knyttet til opptjent inntekt / tapsavsetninger 0 0 0 2 517 2 497 0 Netto resultatført på igangværende anleggskontrakter 0 0 0 Opptjent ikke fakturert inntekt på iganværende 414 1 621 0 anleggskontrakter inkl. i kundefordringer 0 0 0 2 513 365 0 Forskuddsfakt. produksjon inkl. i annen kortsiktig gjeld 0 0 0 Tall i GWh 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Faste salgsavtaler 738 738 738 738 738 738 738 738 738 563 NOTE 4 MAGASINBEHOLDNING OG PRODUKSJON Magasinbeholdning Produksjon 31-12-06 31-12-05 31-12-04 Maks. kapasitet 2006 2005 2004 Middel Tall i TWh 2,8 2,7 2,4 3,7 5,0 5,0 4,9 5,1 Produksjon i 2006 endte på noe under midlere produksjon. Tilsiget har vært over normalt. NOTE 7 LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER 2006 2005 2004 2006 2005 2004 319 939 290 379 266 651 Lønn 65 248 58 087 46 203 45 017 49 298 44 328 Arbeidsgiveravgift 9 483 11 718 6 154 25 166 65 076 66 137 Pensjonskostnader inkl. arb.g.avgift 6 647 20 777 20 728 22 355 23 297 19 097 Andre ytelser 14 978 16 437 14 354 14 861 13 973 14 993 Lønns- og personalkostnader deleide kraftverk 0 0 0-69 132-69 565-69 521 Balanseførte lønnskostnader -739 0 0 358 206 372 457 341 684 Sum 95 617 107 019 87 439 0 0 0 Herav årets avsetning til restrukturering 0 0 0 730 718 689 Gjennomsnittlig antall sysselsatte årverk 159 145 119 54 55

Lønn og andre ytelser ledende ansatte Lønn Naturalytelser Samlet godtgjørelse Hans August Hanssen, konsernsjef 1 173 136 1 309 Robert Olsen, økonomidirektør 970 122 1 093 Barbro Malmgren, organisasjonsdirektør 962 111 1 072 Thorleif Leifsen, kommunikasjonsdirektør 953 118 1 071 Nils Arne Bakke, direktør for forretningsutvikling 993 111 1 104 Kjetil Mikelborg, nettdirektør 971 108 1 079 Finn Werner Bekken, energidirektør 944 11 954 Godtgjørelse til styret Styrehonorar Jon Gunnar Brandsar, styrets leder 0 Rolf Erling Andersen, nestleder 110 Heidi Marie Petersen, styremedlem 75 Ragnvald Arne Nærø, styremedlem 0 Kristin Steenfeldt-Foss, styremedlem 0 Hans Martin Olsen Gullhaug, styremedlem 75 Gunnar Møane, styremedlem ansatterepresentant 75 Grete Skotte, styremedlem ansatterepresentant 75 Laila Pettersen, styremedlem ansatterepresentant 75 Periodisert pensjons- Pensjoner ledende ansatte og styremedlem kostnad Ledende ansatte Hans August Hanssen, konsernsjef 144 Robert Olsen, økonomidirektør 156 Barbro Malmgren, organisasjonsdirektør 230 Thorleif Leifsen, kommunikasjonsdirektør 192 Nils Arne Bakke, direktør for forretningsutvikling 207 Kjetil Mikelborg, nettdirektør 136 Finn Werner Bekken, energidirektør 124 Rolf Erling Andersen, nestleder i styret 45 Alle beløp er eksklusiv arbeidsgiveravgift. For ansatterepresentantene er det kun oppgitt styrehonorar. Statkraft mottok styrehonorar på kr 112.500 på vegne av deres representanter i styret. Administrerende direktør har avtale om lønn i ett år etter fratreden fra sin stilling, samt rett til å gå av med pensjon fra fylte 60 år. Det foreligger ingen tilsvarende avtaler for øvrige medlemmer av konsernledelsen eller styret. ledelsen har ikke mottatt godtgjørelse eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern enn det som er vist over. Det er ikke gitt tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder. Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller andre valgte selskapsorganer. Til opplysning har alle ansatte i Skagerak-konsernet mulighet til å søke lån i Skageraks Pensjonskasse. Lån til øvrige ansatte er kkr 259. ledelsen i selskapet deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som beskrevet i pensjonsnoten, se note 20. Denne ordningen gir en estimert pensjon på 66 % inkludert ytelser fra Folketrygden, av et pensjonsgrunnlag inntil 12G fra og med fylte 67 år. Pensjonsgrunnlaget er grunnlønnen ved pensjonering. Pensjonen reguleres i takt med G- reguleringen, og er livslang. Pensjonsordningen omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon. 56 57

Årsregnskap NOTE 8 ERSTATNINGER OG KONSESJONSAVGIFTER 2006 2005 2004 2006 2005 2004 3 121 3 049 3 005 Erstatninger 0 0 0 32 446 31 343 34 726 Konsesjonsavgifter 0 0 0 35 567 34 393 37 731 Sum 0 0 0 NOTE 9 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 2006 2005 2004 2006 2005 2004 70 604 59 795 36 693 Materiell 2 675 2 936 2 087 120 240 91 082 115 258 Fremmedytelser 40 851 34 674 19 912 4 264 8 127 4 007 Tap på fordringer -31-53 20 54 537 45 484 43 840 Kostnader deleide kraftverk 0 0 0 63 341 51 330 39 592 Eiendomsskatt produksjon 0 0 0 81 471 96 030 88 220 Øvrige driftskostnader 21 322 20 084 25 235 394 457 351 848 327 610 Sum 64 817 57 641 47 254 Honorar til revisor fordeler seg som følger: 2006 2005 2004 2006 2005 2004 964 916 1 020 Lovpålagt revisjon 297 215 229 15 41 25 Andre attestasjonstjenester 0 4 0 0 49 401 Skatte- og avgiftsrådgivning 0 23 68 150 575 715 Øvrige tjenester 91 251 306 1 129 1 581 2 162 Sum 388 493 603 Selskapene i Skagerak-konsernet byttet revisor i løpet av 2005, til Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS (Telekraft AS har fortsatt Ernst & Young AS). Godtgjørelse til Deloitte i 2005 beløp seg til kkr 446 for konsernet og kkr 110 for Skagerak Energi AS, og gjaldt i sin helhet lovpålagt revisjon. Resterende honorar til revisor i 2005 og 2004, er betalt til tidligere revisor Ernst & Young AS. NOTE 10 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 2006 2005 2004 2006 2005 2004 0 0 0 interne renteinntekter 14 442 32 394 57 939 23 039 12 457 25 601 Andre renteinntekter 12 310 6 268 3 287 2 404 7 852 9 563 Tap(-)/gevinst finansielle omløps-/ 2 404 7 851 9 601 anleggsmidler 0-1 500-1 600 Nedskriving finansielle aksjer 0-1 500-1 600 2 729 2 021 2 176 Andre finansinntekter 2 613 1 826 1 284 28 172 20 830 35 740 Finansinntekter 31 769 46 839 70 510 2006 2005 2004 2006 2005 2004 0 0 0 interne rentekostnader 0 0 0 53 607 59 165 76 904 Rentekostnader egne lån 57 410 65 269 70 008 6 685 8 514 11 531 Rentekostnader deleide kraftverk 0 0 0 602 1 349 1 972 Andre finanskostnader 143 834 1 358 60 894 69 028 90 406 Finanskostnader 57 553 66 102 71 365 58 59

Årsregnskap NOTE 11 SKATTER 2006 2005 2004 2006 2005 2004 368 056 163 601 174 533 Betalbar skatt alminnelig inntekt 18 621 12 380 7 817 167 568 67 786 58 651 Betalbar grunnrenteskatt 0 0 0 17 684 22 063 35 010 Endring utsatt skatt alminnelig inntekt 3 940-12 444 8 147-31 720 12 521-4 556 Endring utsatt skatt på grunnrente 0 0 0 8 556-2 674 9 035 Tilbakebetalt/-ført skatt for tidligere år -749-70 -627 530 144 263 297 272 673 Resultatført skattekostnad 21 812-134 15 337 2006 2005 2004 2006 2005 2004 384 352 187 318 197 927 28 % skatt av resultat før skatt 1 173 714 68 041 79 276-3 415-2 739-2 977 Effekt skattefrie inntekter inkl. utbytte -1 151 313-66 401-67 107 4 803 1 085 3 952 Effekt ikke fradragsberettigede kostnader 160-1 704 77 0 0 10 641 Effekt av endrede skatteregler 0 0 3 718 8 556-2 674 9 035 For lite/for mye avsatt skatt tidligere år -749-70 -627 167 568 67 786 58 651 Betalbar grunnrenteskatt 0 0 0-31 720 12 521-4 556 Endring utsatt skatt grunnrente 0 0 0 530 144 263 297 272 673 Resultatført skattekostnad 21 812-134 15 337 38,6 % 39,4 % 38,6 % Effektiv skattesats 0,5 % -0,1 % 5,4 % Nedenfor er det for morselskapet vist hvordan man kommer fra regnskapsmessig resultat til skattegrunnlag for beregning av overskuddsskatt. 2006 2005 2004 Resultat før skattekostnad 4 191 837 243 002 283 127 Ikke fradragsberettigede kostnader 663 1 216 276 Skattefrie inntekter inkl. utbytte -4 111 832-243 493-239 668 Endring av midlertidige forskjeller -14 071 43 489-15 819 Årets skattegrunnlag 66 597 44 214 27 916 Skattesats 28 % 28 % 28 % Beregnet overskuddsskatt 18 647 12 380 7 817 Skatteeffekt av avgitt aksjonærbidrag -2 640-2 040-463 Skyldig grunnrenteskatt fra 1997 2 500 2 500 2 500 Balanseført betalbar skatt 18 507 12 840 9 853 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel på balansedagen: 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04-6 993-7 306-6 841 Omløpsmidler -188 40 995 0 0-28 Kortsiktig gjeld 0 0 0-90 899-114 995-151 939 Anleggsmidler -27 348-27 727-28 387-317 482-65 551-72 550 Pensjonsforpliktelser -98 836 950 43 934-85 102-78 757-114 821 Andre langsiktig poster -6 172-5 544-4 379-500 476-266 609-346 179 Midlertidige forskjeller og fremførb. -132 544-32 281 12 163 underskudd -140 131-74 650-96 930 Utsatt skatt / skattefordel (-) -37 112-9 039 3 406 28 % 28 % 28 % Anvendt skattesats 28 % 28 % 28 % Utsatt skattefordel er balanseført til full nominell verdi, da alle langtidsprognoser viser at konsernet vil få skattbare overskudd. 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 769 981 712 050 739 465 Midlertidige forskjeller grunnrente 0 0 0-401 230-225 818-178 520 Fremførbar negativ grunnrente 1) 0 0 0 368 751 486 232 560 945 Grunnlag utsatt skatt grunnrente 0 0 0 99 563 122 556 110 035 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 0 27 % 25 % 20 % Anvendt skattesats 0 % 0 % 0 % 1) I oppstillingen ovenfor er det kun medtatt midlertidige forskjeller og fremførbar grunnrente for de kraftverkene som forventes å komme i betalbar grunnrenteposisjon innenfor en 10-årsperiode. NOTE 12 IMMATERIELLE EIENDELER 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 614 299 611 422 616 829 Fallrettigheter 0 0 0 140 131 74 650 96 930 Utsatt skattefordel 37 112 9 039 0 204 353 225 260 246 166 Goodwill 0 0 0 958 783 911 332 959 925 Sum 37 112 9 039 0 Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 11. Fallrettigheter Goodwill Sum Anskaffelseskost 01.01.06 611 422 381 847 993 269 Tilgang 2006 2 877 0 2 877 Avgang 2006 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12.06 614 299 381 847 996 146 Akk. avskrivning 31.12.06 0 177 494 177 494 Balanseført verdi 31.12.06 614 299 204 353 818 652 Årets avskrivninger 0 20 907 20 907 Avskrivningssatser 0 % 4-20 % Goodwill er relatert til erverv av nettvirksomheter i Vestfold i årene 1998-2000 og kjøp av nettanlegg (inntektsramme) i 2002, 2003 og 2004. Merverdi ved tidligere oppkjøp av nettselskaper i Vestfold (1998-2000) er henført til henholdsvis nettanlegg og goodwill. Den underliggende nettvirksomheten vurderes å være av meget langsiktig karakter. Merverdien ved mer effektiv nettdrift, reduserte kostnader til ledelse og intern tjenesteproduksjon med mer, forventes å ha samme varighet som selve virksomheten. Goodwill fra tidligere oppkjøp i Vestfold, henført til nettvirksomheten, avskrives over 25 år; dvs med 4 % årlig. NOTE 13 VARIGE DRIFTSMIDLER Anlegg under utførelse Bygg og annen fast eiendom Løsøre Sum Anskaffelseskost 01.01.06 116 257 057 79 580 336 753 Tilgang 2006 2 177 0 10 261 12 438 Overført fra anlegg under utførelse 0 0 0 0 Avgang 2006-16 -9 342-583 -9 941 Anskaffelseskost 31.12.06 2 277 247 715 89 258 339 249 Akk. avskrivning 31.12.06 0 66 489 64 957 131 446 Reverserte nedskrivinger 31.12.06 31 31 Balanseført verdi 31.12.06 2 277 181 225 24 332 207 835 Årets avskrivninger 0 8 420 12 572 20 992 60 61

Årsregnskap Nettanlegg Kraftanlegg Anlegg under utførelse Bygg og annen fast eiendom Løsøre Sum Anskaffelseskost 01.01.06 5 326 884 7 985 959 314 382 299 787 331 567 14 258 579 Prinsippendring ved IFRS implementering 9 699 9 699 Balanseførte byggekostnader 6 217 6 217 Tilgang 2006 47 512 75 934 132 701 15 964 60 799 332 910 Overført fra anlegg under utførelse 109 289 133 348-244 172 824 711 0 Avgang 2006-72 757-144 -16-9 342-43 464-125 724 Anskaffelseskost 31.12.06 5 420 627 8 201 314 202 895 307 232 349 613 14 481 680 Akk. avskrivning 31.12.06 2 422 245 3 687 122 0 69 052 208 564 6 386 983 Balanseført verdi 31.12.06 2 998 382 4 514 192 202 895 238 179 141 048 8 094 696 Årets avskrivninger 190 220 152 092 0 10 206 43 835 396 353 Avskrivningssatser 3-4 % 1-3 % 0 % 0-2 % 10-33 % Det er i anskaffelseskost 01.01.06 innarbeidet tall for Skagerak Varme AS og Energimåling AS. Kraftverk m.v. hvor det er delt eierskap med andre, eller hvor fylkeskommuner m.v. har rettigheter til å ta ut og disponere andel av kraftproduksjonen mot kostnadsdekning, er ført opp etter fradrag for verdien av de andres rettigheter beregnet som deres relative andel av uttak av kraft. Fylkeskommuner og offentlig eide energiselskaper har følgende rettigheter til uttak av kraft i kraftanlegg som drives av Skagerak: Andres andeler Sundsbarm 8,50 % Bagn 20,00 % Skagerak har medtatt følgende balanseposter i deleide kraftverk: Eierandel Varige driftsmidler Andre eiendeler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sira Kvina 14,60 % 707 334 3 285-1 887-9 354 699 378 Otraverkene 1) 20,39 % 58 484-13 389-2 268 42 827 Otra Kraft 31,40 % 348 502 38 823-82 555-29 389 275 381 Skollenborg 2) 82 792 345-1 567-2 153 79 417 Finndøla 50,00 % 93 063 2 313-366 -1 538 93 472 Otteraaens Brugseierforening 3) 212 375-8 392-10 445 193 538 Hekni 33,33 % 132 189 132 189 Svelgfoss 23,36 % 163 683 163 683 Folgefonn 14,94 % 179 318 179 318 Sundsbarm 91,50 % 372 300 372 300 Bagn 80,00 % 132 410 132 410 Eliminering -8 392 8 392 Sum 2 482 450 36 374-99 764-55 147 2 363 913 1) Skagerak dekker 16.95% av anleggskostnadene. Otraverkene eier 7,2975 % av Ulla-Førre anleggene. 2) Skageraks eierandel i Skollenborg kraftverk er 48,5 % av produksjonsanlegg og 36,03 % av damanlegg. Eierandelen gir Skagerak rettighet til 30,8 % av produsert energi. Ansvaret for langsiktig gjeld følger eierandelene for anlegg. 3) Skageraks eierskap i Otteraaens Brugseierforening består av andeler via Otra Kraft DA (31,4 %) og Hekni Kraftverk (33,33 %). Driftsinntekter og kostnader fordeles etter eierandeler for de ulike reguleringene. Andel av omløpsmidler og gjeld i Hekni, Folgefonn, Sundsbarm, Bagn og Svelgfoss innarbeides ikke, da de er uvesentlige. Sum Andelene er i resultatet medtatt med følgende beløp: Øvrige Sira Kvina Otra Kraft kraftverk Sum 2006 Sum 2005 Sum 2004 Kraftsalgsinntekter 6 833 6 378 8 543 21 754 22 473 22 513 Andre driftsinntekter 3 708 4 313 2 187 10 208 13 793 13 267 Overføringskostnader 15 972 15 103 13 519 44 594 38 027 37 837 Netto driftsinntekter -5 431-4 412-2 789-12 632-1 761-2 057 Lønn og andre personalkostnader 7 709 1 291 5 890 14 890 13 973 14 993 Avskrivninger 22 132 14 633 48 438 85 203 84 527 84 477 Erstatninger og konsesjonsavgifter 7 271 5 566 9 656 22 493 21 989 25 458 Andre driftskostnader 7 684 8 142 35 293 51 119 48 068 47 192 Sum driftskostnader 44 796 29 632 99 277 173 705 168 557 172 120 Driftsresultat -50 227-34 044-102 066-186 337-170 318-174 177 Finansinntekter 3 454 170 3 624 238 271 Finanskostnader 555 5 158 972 6 685 9 129 12 236 Netto finansposter -555-1 704-802 -3 061-8 891-11 965 Netto -50 782-35 748-102 868-189 398-179 209-186 142 NOTE 14 EIERANDELER I DATTER- OG TILKNYTTEDE SELSKAP Aksjer i datter- og tilknyttede selskap er behandlet etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balansef. verdi Årets resultat bidrag Mottatt/avgitt brutto konsernbidrag i fordeler seg som vist over under aksjer i datterselskaper. Utbytte Aksjer i datterselskaper: Skagerak Kraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 3 173 075 760 954-100 000-3 000 000 Skagerak Nett AS Sandefjord 100 % 100 % 3 093 431 125 306-50 000-1 100 000 Nota AS Porsgrunn 100 % 100 % 25 286 1 531 0 0 Skagerak LinjeTeam AS Porsgrunn 100 % 100 % 18 081-2 795 1 214 0 Skagerak Elektro AS Porsgrunn 100 % 100 % 30 500 6 942 0 0 Skagerak Varme AS Porsgrunn 100 % 100 % 34 913-1 810 1 400 0 Energimåling AS Skien 80 % 80 % 5 982 221 0 0 Aksjer i tilknyttede selskap: Fjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 83 097 58 612 0-7 411 Telenor Cinclus AS Bærum 34 % 34 % 32 000-55 220 0 0 Cencitel AS Horten 40 % 40 % 3 200-609 0 0 Vestfold Trafo Energi AS Stokke 34 % 34 % 4 112 1 429 0 0 Naturgass Grenland AS Porsgrunn 30 % 30 % 4 888-720 0 0 Energi og Miljøkapital AS Skien 35 % 35 % 28 000 198 0 0 Sum 6 536 565 Aksjer i datterdatterselskap: Grunnåi Kraftverk AS Porsgrunn 55 % 55 % 6 485 9 101 0 0 Telekraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 876 26 0 0 Energimåling AS Skien 5 % 5 % 400 221 0-170 Aksjer i tilknyttede selskap i datterselskap: Småkraft AS Bergen 20 % 20 % 16 498-8 291 0 0 62 63

Årsregnskap Aksjer i tilknyttede selskap er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balanseført verdi Fjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 100 244 Telenor Cinclus AS Bærum 34 % 34 % 9 062 Småkraft AS Bergen 20 % 20 % 16 498 Cencitel AS Horten 40 % 40 % 2 947 Vestfold Trafo Energi AS Stokke 34 % 34 % 4 348 Naturgass Grenland AS Porsgrunn 30 % 30 % 3 374 Energi og Miljøkapital AS Skien 35 % 35 % 26 701 Beregningen av årets resultatandel for tilknyttede selskaper baserer seg på prognoser for 2006. Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap som anses å være av uvesentlig størrelse for konsolideringsformål, er behandlet etter kostmetoden i konsernregnskapet. Dette gjelder også morselskapets selskapsregnskap, jfr. note 15. NOTE 15 ØVRIGE FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Spesifikasjon av andre aksjer og andeler: 1) Regnskap 2005 Fjordkraft AS Telenor Cinclus AS Småkraft AS Cencitel AS Vestfold Trafo Energi AS Naturgass Grenland AS Energi og Miljøkapital AS Inngående balanse 79 540 10 840 7 756 98 136 Anskaffelseskost 3 200 4 112 4 888 28 000 40 200 Innarbeidet resultatandel -9-230 -1 298-1 368-2 905 tidligere år pr. 01.01.2006 Kapitalinnskudd 0 17 000 10 400 0 0 0 0 27 400 Estimert resultatandel 2006 28 134-18 775-1 658-244 466-216 69 7 776 Estimatavvik 2005-19 -3 0 0 0 0 0-22 Mottatt utbytte -7 411 0 0 0 0 0 0-7 411 Utgående balanse 100 244 9 062 16 498 2 947 4 348 3 374 26 701 163 174 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 0 0 0 Lån gitt til konsernselskap 2 911 000 248 810 819 780 77 467 77 467 77 467 Egenkapitalinnskudd i egne 77 467 77 467 77 467 pensjonskasser 104 297 66 620 35 400 Øvrige langsiktige lån og fordringer 61 141 23 882 1 506 0 36 566 45 536 Pensjonsmidler 0 19 807 62 843 3 333 80 547 102 322 Andre aksjer og andeler 3 084 79 898 93 724 185 097 261 200 260 725 Sum 3 052 692 449 864 1 055 319 Eierandel Resultat 2005 Egenkapital Balanseført verdi Andre aksjer og andeler eid av morselskapet: Miljøbil Grenland AS 1) 67 % 9 2 840 400 Thermokraft AS 17 % 850 Norsk Enøk og Energi AS 16 % 1 776 Øvrige aksjer 58 Sum morselskap 3 084 Andre aksjer og andeler eid av datterselskap: Bøfossane AS 1) 25 % -24 692 125 Øvrige aksjer 123 Sum 248 Sum konsern 3 333 Aksjeposter i selskaper med lavere egenkapital enn balanseført verdi, er ikke nedskrevet som følge av forventning om fremtidig inntjening. Sum NOTE 16 FORDRINGER 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 0 0 0 Kortsiktige fordringer på konsernselskap 572 856 339 720 333 056 253 578 237 723 216 888 Kundefordringer 1 229 166 15 137 106 803 96 499 89 735 Periodiserte inntekter 1 159 600 701-35 757 97 633 316 018 Akk. mindreinntekt inkl. renter 0 0 0 0 55 000 30 000 Akk. KILE mindreinntekt 0 0 0 14 545 15 681 15 362 Forskuddsbetalte kostnader -6 453 2 837 5 269 0 0 0 Fremførbar naturressursskatt 0 0 0 31 283 28 841 23 530 Omløpsmidler deleide kraftverk 0 0 0 4 537 7 405 13 143 Øvrige kortsiktige fordringer 10 893 4 225 10 483 374 989 538 782 704 675 Sum 579 684 347 548 364 647 Spesifikasjon av mer-/mindreinntekt: 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 84 232 287 961 407 947 Akkumulert mindreinntekt 1.1. 0 0 0 0 0 0 Tilgang rammer gjennom kjøp av anlegg 0 0 0-2 996 0 8 047 Korreksjoner fra tidligere år, jf. NVE 0 0 0-81 236-287 961-415 994 Tilbakeført mindreinntekt 0 0 0 28 714 25 000 30 000 Årets mer-/ mindreinntekt KILE-ordning 0 0 0-131 393 59 232 257 961 Årets mer-/ mindreinntekt 0 0 0-102 679 84 232 287 961 Akkumulert mer- (-)/mindreinntekt (+) pr 31.12 0 0 0 68401 58 057 20 935 Akkumulerte renter mindreinntekt 1.1. 0 0 0 0 0 0 Tilgang renter mindreinntekt gjennom kjøp av anlegg 0 0 0-3 795 0 21 978 Korreksjoner fra tidligere år, jf. NVE 0 0 0 0 0 0 Tilbakeførte renter av mindreinntekt 0 0 0 0 0 0 Tilbakebetalte renter av merinntekt i året 0 0 0 2 522 0 0 Årets renter KILE-saldo 0 0 0-206 10 344 15 144 Årets renter mindreinntekt 0 0 0 66 922 68 401 58 057 Akkumulerte renter mer- (-) / mindreinntekt (+) 31.12. 0 0 0-35 757 152 633 346 018 Sum akk. mer- (-) / mindreinnt. (+) 31.12. i balansen NOTE 17 INVESTERINGER Spesifikasjon av aksjer for omsetning: 0 0 0 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 21 957 19 265 15 939 Aksjer 21 957 19 265 15 939 0 0 14 890 Obligasjoner 0 0 14 890 21 957 19 265 30 829 Sum 21 957 19 265 30 829 Antall Anskaffelseskost Markedsverdi 31.12.2006 Expert Eilag ASA 4 438 0 444 Skien Aktiemølle ASA 174 900 5 830 21 513 Sum 5 830 21 957 64 65

Årsregnskap NOTE 18 BUNDNE LIKVIDE MIDLER 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 4 016 2 275 277 Skattetrekksmidler 1) 0 0 0 45 522 29 340 18 767 Andre bundne midler 0 0 0 49 538 31 615 19 044 Sum bundne midler 0 0 0 Aksjefordeling Antall Pålydende Balanseført Skien kommune A-aksjer 455 679 0,9 410 111 Porsgrunn kommune A-aksjer 444 321 0,9 399 889 Bamble kommune A-aksjer 100 000 0,9 90 000 Statkraft Holding AS B-aksjer 1 018 524 0,9 916 672 Statkraft Holding AS C-aksjer 977 128 0,9 879 415 Sum 2 995 652 0,9 2 696 087 1) Pr. 31.12.2006. er det Skagerak Elektro AS, Nota AS, Skagerak LinjeTeam AS, Energimåling AS og Skagerak Varme AS som har skattetrekksmidler. For øvrige konsernselskaper er det avgitt en bankgaranti. NOTE 19 EGENKAPITAL Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital består i sin helhet av tilbakeholdt overskudd. Ikke registrert kapitalnedsettelse Annen egenkapital Egenkapital pr. 31.12.05 2 995 652 3 199 646 217 000 385 808 6 798 106 Estimatavvik pensjon 01.01.06 0 0 0-12 108-12 108 Egenkapital pr. 01.01.06 2 995 652 3 199 646 217 000 373 700 6 785 998 Kapitalnedsettelse -299 565-2 800 435-217 000 0-3 317 000 Estimatavvik pensjon 31.12 06-70 212-70 212 Ekstraordinært utbytte -374 999-374 999 Årets resultat 4 170 025 4 170 025 Avsatt utbytte -944 000-944 000 Egenkapital pr. 31.12.06 2 696 087 399 211 0 3 154 514 6 249 812 Aksjekapital Overkursfond Ikke registrert kapitalnedsettelse Sum Annen egenkapital Minoritet Sum Egenkapital pr. 31.12.05 2 995 652 3 199 646 217 000 1 423 856 5 187 7 841 341 Implementeringseffekt 01.01.06 -Skagerak Varme AS 0 0 0-7 703 0-7 703 -Energimåling AS 0 0 0 897 1 275 2 172 -Estimatavvik pensjon 01.01.06 0 0 0-51 508-46 -51 554 -Periodisk vedlikehold 0 0 0 6 983 0 6 983 -Utsatt skatt grunnrente 0 0 0-8 727 0-8 727 -TS fra kost- til egenkap-metode 0 0 0-2 906 0-2 906 Egenkapital pr. 01.01.06 2 995 652 3 199 646 217 000 1 360 892 6 416 7 779 606 Kapitalnedsettelse -299 565-2 800 435-217 000 0 0-3 317 000 Estimatavvik pensjon 31.12 06-174 786-226 -175 012 Ekstraordinært utbytte -374 999 0-374 999 Årets resultat 838 413 4 129 842 542 Avsatt utbytte -944 000 0-944 000 Egenkapital pr. 31.12.06 2 696 087 399 211 0 705 520 10 319 3 811 137 Aksjekapitalen består av 2.995.652 aksjer pålydende kr 900. Alle aksjeklasser har lik stemmerett og lik rett til utbytte. Følgende særlige bestemmelser knytter seg til de forskjellige aksjeklasser : Vedtak om å lokalisere selskapets hovedkontor, konsernledelse, og/eller administrasjon knyttet til selskapets kraftproduksjons- og engrosvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor kommunene Skien og Porsgrunn kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene. Vedtak om å lokalisere administrasjonen knyttet til selskapets nettvirksomhet og/eller sluttkundeomsetningsvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor Vestfold fylke kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av C-aksjene. NOTE 20 AVSETNING FOR FORPLIKTELSER 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 315 082 102 117 118 086 Pensjonsforpliktelser 98 836 18 857 18 909 99 563 122 556 110 035 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 0 0 0 0 Utsatt skatt 0 0 3 406 215 626 228 794 241 139 Forskuddsbetalt kraftsalg (Elsam) 0 0 0 300 049 0 0 Forpliktelse fallrettigheter 0 0 0 94 742 91 947 133 856 Andre avsetninger for forpliktelser 9 963 10 582 10 582 1 025 062 545 414 603 116 Sum 108 799 29 439 32 896 Spesifikasjon av pensjonsmidler/-forpliktelser: 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04-1 120 630-864 290-800 637 Pensjonsforpliktelser brutto -373 800-290 485-283 779 844 483 744 106 679 465 Pensjonsmidler i pensjonskassene 287 178 264 754 300 788-276 147-120 184-121 172 Netto pensjonsmidler (-forpliktelser) -86 622-25 731 17 009 0 67 677 65 461 Ikke resultatført tap/gevinst(-) av 0 29 012 29 262 estimatavvik -29 134-423 -2 245 Arbeidsgiveravgift - sikrede ordninger -9 908 0 0-9 801-12 618-14 593 Arbeidsgiveravgift - usikrede ordninger -2 306-2 330-2 337-315 082-65 548-72 549 Netto balanseførte pensjonsmidler -98 836 951 43 934 (-forpliktelser) -315 082-102 117-118 086 Pensjonsforpliktelser -98 836-18 857-18 909 0 36 566 45 536 Pensjonsmidler 0 19 807 62 843 2006 2005 Personer omfattet av pensjonsordninger: 2006 2005 749 706 -Ansatte 180 151 479 473 -Pensjonister 271 271 206 206 -Øvrige (sluttede med fripoliser) 83 83 66 67

Årsregnskap Spesifikasjon av estimatavvik ført mot egenkapitalen: 2006 2006 62 754 Est.avvik pr. 1/1-06 ført mot EK (impl eff IAS19) 16 815 243 073 Est.avvik pr. 31/12-06 ført mot EK 97 518 305 827 Totalt est.avvik ført mot egenkapitalen for 2006 114 333 NOTE 21 ANNEN LANGSIKTIG GJELD 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 400 000 453 310 539 780 Obligasjonslån 400 000 453 310 539 780 320 000 320 000 401 800 Gjeld til kredittinstitusjoner 320 000 320 000 320 000 101 481 144 280 172 777 Langsiktig gjeld deleide kraftverk 5 334 6 570 7 712 2 300 000 0 0 Langsiktig gjeld Statkraft-konsern 2 300 000 0 0 3 121 481 917 590 1 114 357 Sum 3 025 334 779 880 867 492 Sammensetning av pensjonsmidler i egen pensjonskasse til markedsverdi: 2006 2005 2004 Korte renteplasseringer 19 % 19 % 21 % Obligasjoner 40 % 41 % 44 % Aksjer / hedgefond 27 % 25 % 21 % Eiendomsfond 5 % 5 % 3 % Utlån til ansatte 9 % 10 % 11 % Sum 100 % 100 % 100 % Spesifikasjon av pensjonskostnad: 2006 2005 2004 2006 2005 2004 22 847 20 467 19 765 Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter 5 493 5 039 3 898 i året 36 872 37 368 39 339 Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen 12 330 12 677 16 058 59 719 57 835 59 104 Årets brutto pensjonskostnad 17 823 17 716 19 956-33 753-31 499-34 973 Forventet avkastning på pensjonsmidler -12 199-11 424-15 790 0 39 109 37 475 Resultatført tap/gevinst(-) av 0 13 355 13 343 estimatavvik 4 481 4 586 9 500 Arbeidsgiveravgift 2 181 2 148 4 157-5 281-4 955-4 969 Tilskudd fra ansatte -1 158-1 018-938 25 166 65 076 66 137 Årets netto pensjonskostnad 6 647 20 777 20 728 Gjennomsnittlig rente på den langsiktige gjelden, inkl. rentesikringer, er 4,68 % pr. 31.12.2006. Markedsverdien på gjelden er kkr 25.645 høyere enn bokført verdi pr. 31.12.2006. Låneporteføljen har, inkl. rentesikringer, en durasjon på 2,39 år. har langsiktige lånerammer hos morselskapet Statkraft AS. Det er trukket med 2,3 milliarder kroner pr. 31.12.2006. NOTE 22 RENTEBÆRENDE KORTSIKTIG GJELD Skagerak har en kassekreditt på kkr 200.000. et har ikke trukket på kassekreditten pr. 31.12.2006 eller i løpet av året. Skagerak konsern hadde pr. 31.12.2006 trukket kkr 84.916 i Statkrafts Cash Pool. NOTE 23 ANNEN RENTEFRI GJELD 2007 2008 2009 2010 2011 Avdragsplan Skagerak Energi konsern 22 478 15 286 11 816 6 465 4 220 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 0 0 0 Kortsiktig gjeld til konsernselskap 6 488 918 830 70 172 72 266 65 755 Leverandørgjeld 8 254 6 446 9 462 190 177 188 475 139 526 Skyldige offentlige avgifter 3 466 4 036 2 741 87 772 76 920 79 801 Periodiserte kostnader 31 126 32 047 37 445 944 000 203 000 217 000 Avsatt utbytte 944 000 203 000 217 000 55 147 45 133 39 648 Kortsiktig gjeld deleide kraftverk 0 0 0 65 750 64 689 45 675 Øvrig kortsiktig gjeld 8 387 7 157 6 559 1 413 018 650 483 587 405 Sum 1 001 721 253 604 274 037 Økonomiske forutsetninger: 2006 2005 2004 2006 2005 2004 4,40 % 4,50 % 5,10 % Diskonteringsrente 4,40 % 4,50 % 5,10 % 20,00 % 25,00 % 25,00 % Uttakstilbøyelighet AFP 20,00 % 25,00 % 25,00 % 4,00 % 2,70 % 3,30 % Lønnsregulering 4,00 % 2,70 % 3,30 % 4,00 % 2,40 % 2,90 % Regulering av løpende pensjoner 4,00 % 2,40 % 2,90 % 4,00 % 2,40 % 2,90 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 4,00 % 2,40 % 2,90 % Forventet frivillig avgang 2,50 % 2,50 % 2,50 % Opp til 45 år 2,50 % 2,50 % 2,50 % 0,50 % 0,50 % 0,50 % Mellom 45 og 60 år 0,50 % 0,50 % 0,50 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Over 60 0,00 % 0,00 % 0,00 % 6,00 % 4,50 % 5,70 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,00 % 4,50 % 5,70 % NOTE 24 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR Pantstillelser: Morselskapet har pr 31.12.2006 ingen pantesikret gjeld hvor det er stillet sikkerhet med egne driftsmidler. For konsernet totalt utgjør samlet pantegjeld kkr 93.659, mens balanseført verdi av pantsatte eiendeler utgjør kkr 300.000 pr. 31.12.2006. med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier, banklån og obligasjonslån. Garantiansvar: har avgitt garantier på til sammen kkr 319.519, hvorav kkr 271.387 er pga vårt eierskap i Telenor Cinclus AS. Øvrige garantier er i forbindelse med kapitaldekning i Skagerak Energi Pensjonskasse, ansattes billånsordning, leasing av biler i Skagerak Linjeteam AS og til et veglag som Skagerak Kraft AS deltar i. Skagerak-konsernet har totalt kkr 443.000 i bankgarantier som ikke er balanseført. Bankgarantier i forbindelse med Elsamforskuddet utgjør kkr 403.000 og skyldig skattetrekk kkr. 26.000. Resterende kkr. 14.000 skyldes handel på Nord Pool og øvrige garantier. 68 69

Årsregnskap NOTE 25 FINANSIELLE INSTRUMENTER NOTE 28 ANDRE FORHOLD Finansielle instrumenter ikke vurdert til virkelig verdi Valuta- og renteavtaler I kraftverksbransjen vil det naturlig foreligge avtaler som ved endringer i underliggende betingelser vil kunne medføre fremtidige tap eller gevinster. 31-12-06 31-12-05 31-12-04 31-12-06 31-12-05 31-12-04 5 914 11 996-11 939 Rentebytteavtaler 5 914 11 996-11 939 4 528-5 688 6 487 Rente- og valutabytteavtaler 4 528-5 688 6 487-41 Valutaterminer -41 10 401 6 308-5 452 Sum virkelig verdi 10 401 6 308-5 452-39 0 0 Bokført verdi -39 0 0 Valuta- og renteavtaler regnskapsført som sikring pr. 31.12.2006 har ingen anskaffelseskost. Rentebytteavtaler og rentevalutaavtaler inngås for å tilpasse rentesensitiviteten på foretakets lån til hva foretaket til enhver tid anser for å være et hensiktsmessig sikringsnivå. NOTE 26 MARKEDSMESSIG OG FINANSIELL RISIKO I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki. De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og handel med kraft, men foretaket er også utsatt for ulike finansielle risiki og operasjonell risiko. Markedsrisiko Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft og er i hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig, og dette kan gi store utslag på resultatet. Renterisiko Finansstrategien fastlegger rammer for innlån og plasseringer. Det er forutsatt at Skagerak skal legge en totalvurdering til grunn ved styringen av konsernets renterisiko. Strategisk mål for fastrenteandel i låneporteføljen er som følge av dette satt til 25 %. Strategien angir at andelen med rentebinding utover ett år skal være minimum15 %, og maksimum 35 %. Det legges videre til grunn at lang rentebinding primært skal være over 5 år, men ikke lenger enn 15 år. Som instrumenter for å oppnå ønsket sikringsgrad, kan benyttes fastrentelån og flytende lån, rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaswapper), fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) og kjøpsopsjoner som sikringsinstrument. Valutarisiko Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske kroner, såfremt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter i samme valuta. Produsert kraft selges over kraftbørsen Nord Pool, der prisene løpende noteres i Euro, mens oppgjøret mottas i norske kroner, man er derfor indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Skagerak valutasikrer ikke denne indirekte valutaeksponeringen knyttet til kraftsalg. Forfallsrisiko Finansieringsansvaret for Skagerak ligger hos Statkraft. Ansvaret er nedfelt i strategidokumenter og i en rammeavtale mellom Statkraft AS og. NOTE 27 NÆRSTÅENDE PARTER Skagerak Energi har eierskap i 16 datterselskap/tilknyttede selskap. Eierandeler i selskapene er presentert i note 14 og 15. Internhandel i konsernet er gjort i henhold til egne avtaler og på armlengdes prinsipp. Statkraft er Skageraks største eier. Transaksjoner mellom Skagerak og Statkraft er gjort på armlengdes prinsipp. Det er etablert en særskilt låneavtale slik at Skagerak ved kapitalbehov låner av Statkraft til forretningsmessige vilkår. 70 71

English summary Summary of annual report The nature of operations Skagerak Energi is a major group in power supplies in Norway. Statkraft owns 66.62 per cent of the shares and the local municipalities in the Grenland region own 33.38 per cent. The group has 759 employees distributed on a total of 733 man-years. Skagerak Energy s activities are focused on the production, sales and transmission of electrical power and other energy forms, and activities linked to these; such as gas distribution and district heating. Skagerak does not sell electrical power directly to end users, but is a shareholder in the power sales company Fjordkraft. The group has proprietary interests in a number of companies both on the regional and the national level. Financial information The group s operating results for 2006 was NOK 1,398 million on a total turnover of NOK 2,662 million. The result after financial liabilities was NOK 1,373 million compared to NOK 669 million in 2005. The board s proposal to the annual general meeting was that this year s turnover shall be divided as follows: NOK 944 million as dividends and NOK 3,226 million shall be transferred as equity capital. The investment performance on book capital employed was 18,1 per cent and the net cash flow from operations accounted for NOK 1,626 million. The group s total capital at the end of the year was NOK 9,992 million, of which the equity capital accounted for NOK 3,811 million. The group s total capital has been stable since its establishment in 2001. Skagerak Kraft The group s power production is operated by the fully owned subsidiary company Skagerak Kraft AS, which fully and partially owns power plants in the Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder and Vest-Agder counties. Skagerak Energi has operational responsibility for 24 power plants with an average annual production of 2,677 GWh in different local municipalities in the Telemark and Buskerud counties. The company s average annual production is 5,148 GWh. Skagerak Kraft produced 5,000 GWh in 2006, compared to 5,006 GWh in 2004. The spot price (reference Oslo, which is Skagerak s price area) was 39,65 øre/kwh compared to 23,31 øre/kwh in 2005. Higher prices led to an increase in income from power sales from NOK 1,019 million in 2005 to 1,736 million in 2006. Skagerak Kraft s operating costs increased from NOK 392 million in 2005 to NOK 416 million in 2006. Skagerak Kraft s operating result was NOK 1,276 million in 2005 compared to NOK 616 in 2005. At the end of the year, the company s hydro reserves were 2,8 TWh, compared to 2,7 TWh at the end of 2005. Skagerak Kraft has since 2003 developed plans for building a gas power plant in the Grenland region. In 2006 a milestone was reached when the company submitted a licence application for building a gas power plant with CO2 handling at Herøya Industrial Park. The company is also developing plans for a gas power plant with CO2 handling at Slagentangen in Vestfold County in cooperation with Fortum Power and Østfold Energi. The plans for a gas pipeline between Kårstø and Eastern Norway have come closer to a realisation in 2006. These plans also include an extension to Western Sweden and Denmark. Skagerak Energi has signed a letter of intent of up to 20 per cent share in the pipeline. Skagerak Nett Skagerak s network operations are managed by the fully owned subsidiary company Skagerak Nett AS. The company operates the regional network in the Vestfold and Telemark counties, and the distribution network in the Vestfold County and the Grenland region. The company has 175,000 customers and supplied 6,417 GWh to these customers through the regional network and the distribution network in 2006. From January 2006, invoicing and metering has been conducted by Skagerak Energi s fully owned subsidiary company, Nota AS. In addition to this, the customer services were transferred to the parent company at the same time. As a consequence of this, in addition to a considerable staff reduction, the number of manyears has been cut from 503 in January 2004 to 390 by January 2005, 376 by January 2006 and 315 by January 2007. Net operating income in network activities dropped from NOK 782 million in 2005 to NOK 768 million in 2006 as a consequence of the Norwegian Water Resources and Energy Directorate s reduction of the maximum allowed revenue. Increased efficiency reduced operating costs from NOK 633 million in 2005 to NOK 613 million in 2006, and the operating profits for these activities increased marginally from NOK 149 million in 2005 to NOK 155 million in 2006. At the end of the year, Skagerak Nett had a total capital of NOK 2,818 million and a return rate of 6.3 per cent in 2006. Business development This area of operations comprises those activities Skagerak Energi is engaged in which are not organised by Skagerak Kraft or Skagerak Nett. The largest positions are the holdings in Fjordkraft AS (48 per cent owned), Nota AS (100 per cent), Skagerak Elektro AS (100 per cent), Skagerak Varme AS (100 per cent) and Telenor Cinclus AS (34 per cent). The group s prospects The group s prospects are considered to be very good, as the demand for electricity is increasing steadily and the price for new production capacity makes developed hydropower very competitive. The long-term prospects for profitability in network operations are also good, based on the efficiency improvements that have been achieved. Throughout 2006, several initiatives have been established under business development for the group. Considerable growth is expected in this area in the near future, especially based on projects in areas such as gas, electric contracting, two-way communication and development of new products aimed at the end-user market. Skagerak wishes to utilize its financial and industrial position to play an active role in further development of energy supplies in our region. This calls for a continued good cooperation and a close dialogue with the regional industry and the energy business. The group has a unique opportunity to play an important role in good long-term solutions, both financially and industrially. The board s expects further positive development for the group in 2007 and in the years to come. However, there are always uncertainties about the development of market conditions. 72 73

Adresser Skagerak Energi hovedkontor Storgaten 159, 3915 Porsgrunn Postboks 80, 3901 Porsgrunn Org.nr: 980 495 302 Telefon: 35 93 50 00 Telefaks: 35 55 97 50 Skagerak Kraft AS hovedkontor Storgaten 159, 3915 Porsgrunn Postboks 80, 3901 Porsgrunn Org.nr: 979 563 531 Telefon: 35 93 50 00 Telefaks: 35 55 97 50 Skagerak Nett AS hovedkontor Østre Kullrød 3, 3241 Sandefjord Postboks 1013, 3204 Sandefjord Org.nr: 979 422 679 Telefon: 35 93 50 00 Telefaks: 33 41 34 01 Kundekontor: 815 33 933 Feilmelding: 815 20 050 epost: firmapost@skagerak.no www.skagerakenergi.no RÅDGIVNING OG DESIGN: APELAND INFORMASJON