Handlingsprogram med Økonomiplan 2012-2015

Sørum Kommunalteknikk KF Sørum Kommunalteknikk KF Handlingsprogram med Økonomiplan 2012-2015 Daglig leders forslag 6. April 2011

Side 2 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

1 Innhold 1 INNHOLD 3 2 FORORD 5 3 PLANSTRUKTUR FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF 8 4 SWOT-ANALYSE 2012 2015 FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF 9 5 STRATEGISKE MÅL 2012 2015 FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF 10 5.1 FULLSTENDIG BALLANSEREGNSKAP 11 6 FORHOLDET TIL VEDTATTE KOMMUNEPLAN 2009-2021 12 6.1 FINANSKAPITAL 12 6.2 SAMFUNNSKAPITAL 12 6.3 NATUR OG MILJØKAPITAL 12 6.4 HUMANKAPITAL 12 6.5 STRUKTURKAPITAL 13 7 HOVEDGREPENE I ØKONOMIPLANPERIODEN 13 7.1 STYRK DEN ØKONOMISKE FORUTSIGBARHETEN 13 7.1.1 FONDSOPPBYGGING 13 7.1.2 BUDSJETTERING VED BRUK AV DISPOSISJONSFOND 13 7.2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID INNEN KOMMUNALTEKNIKK PÅ ROMMERIKE 13 7.3 ØKT FOKUS OG KVALITET PÅ DRIFT OG VEDLIKEHOLD INNENFOR VÅRE KJERNEOMRÅDER 13 7.3.1 ORGANISASJONSENDRINGER 13 7.3.2 ØKT KAPASITET TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD VED DRIFTSAVDELINGEN 14 7.3.3 OPPBEMANNING AV VIRKSOMHETEN PROSESSTEKNIKK 14 7.3.4 STYRKING AV FORETAKETS ØKONOMIKOMPETANSE 14 7.3.5 FORSTERKNING AV ANLEGGSLAG 15 8 VIKTIGE OPPGAVER I PLANPERIODEN 15 8.1 RENSEANLEGG OG ETABLERING AV BIOLOGISK RENSETRINN 15 8.2 UTBYGGINGSPLANEN 16 8.3 NEDLEGGING AV HOGSET RA 17 8.4 HØYDEBASSENG VED SØRUMSAND. 17 8.5 DRIFTSKONTROLL OG FJERNSTYRING AV VANN OG AVLØPSANLEGG 17 8.6 UTSKIFTING AV MASKINER OG UTSTYR VED DRIFTSSENTRALEN 18 8.7 FORPROSJEKT FOR UTVIDELSE AV DRIFTSSENTRALEN 18 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 3 av 36

9 EN KORT OVERSIKT OVER STATUS, UTFORDRINGER OG MÅLSETNINGER INNENFOR FORETAKETS KJERNEOMRÅDER 19 9.1 VEGER: 19 9.2 VANNFORSYNING: 20 9.3 AVLØP: 22 9.4 RENOVASJON: 24 9.5 FEIING: 24 9.6 FIBERKABELNETT: 24 10 DRIFTSBUDSJETTETS ØKONOMISKE RAMMER 25 11 FONDSMIDLER 27 11.1 DISPOSISJONSFOND 27 11.2 BUNDNE DRIFTSFOND (SELVKOSTFOND) 27 12 INNTEKTER 28 12.1 AVGIFTSINNTEKTER 28 12.1.1 VANNAVGIFT 29 12.1.2 KLOAKKAVGIFT 30 12.1.3 SLAMAVGIFT (TØMMING AV SEPTIKTANKER) 30 12.1.4 FEIEAVGIFT 31 12.1.5 RENOVASJONSAVGIFT 31 12.2 ANDRE SALGSINNTEKTER 33 13 KOSTNADER 34 13.1 KJØP FRA INTERKOMMUNALE SELSKAPER M.V. 34 13.2 LØNNSKOSTNADER 34 13.3 AVSKRIVNINGER 34 13.4 RENTEKOSTNADER 34 14 INVESTERINGSBUDSJETT 35 15 FINANSIERING 36 Side 4 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

2 Forord Styret i Sørum Kommunalteknikk KF behandlet i møte 13.04.2011, sak X/XX dette dokumentet og fattet følgende vedtak: Daglig leders vurdering Administrasjonen legger med dette fram forslag til Handlingsprogram med økonomiplan 2010-2013, for Sørum kommunalteknikk KF. Gjennom de siste 8-10 årene har befolkningsveksten i Sørum kommune vært meget høy. Tidligere Drifts- og vedlikeholdsseksjonen og senere Sørum Kommunalteknikk KF, arbeidet hardt for at teknisk infrastruktur ikke skulle være en begrensende faktor for befolkningsveksten. Dette har medført at vårt fokus over tid i for stor grad har vært rettet inn mot utbygging av egne anlegg og oppfølging av bolig- og næringsområder der vi skulle overta infrastrukturen. Dette medførte vedlikeholdsetterslep innenfor alle våre fagområder. De siste årene har utbyggingstakten vært noe lavere som medførte at vi kunne dreie fokuset noe mer over på planmessig vedlikehold. Det har vært jobbet en del med å kartlegge vedlikeholdsbehov og det er utarbeidet en rekke tiltaksplaner. Vi ser nå tydelige signaler på at utbyggingstakten nå igjen går oppover så vi forventer noe økt aktivitet knyttet til utbygging av egne anlegg, samt oppfølging av utbyggingsområder der vi skal overta teknisk infrastruktur. Dette legger igjen press på maskin- og personalressursene vi har til rådighet. Det foreslås i denne planen en strategisk satsing på planmessig vedlikehold av vei, vann og avløpsanleggene våre. Innenfor vannforsyningen er det ønskelig å satse målrettet på lekkasjeandelen samt bedre vannkvaliteten ved gjennomføring av planmessig spyling. For 2010 ble lekkasjeprosenten beregnet å være 27 %, noe som medfører et unødvendig vannkjøp fra NRV på ca kr 1,3 mill. Videre ser vi tendens til økning i kimtall (biofilm) rundt omkring på ledningsnettet vårt. I Frogner avløpsdistrikt betaler vi for rensing til NRA etter overført mengde (antall kubikkmeter). Dette medfører at innlekking av overflatevann hvert år påfører oss store ekstrakostnader. Dersom samarbeidet om felles renseløsning sammen med Fet og Gjerdrum realiseres, vil mest sannsynlig kostnadsfordelingen bli etter målt overført mengde avløpsvann. Dette medfører at vi i større grad også får et økonomisk motiv til planmessig leting etter lekkasjer og utbedre disse. I dette økonomiplanforslaget foreslås det å etablere et VA-team som i utgangspunktet kun skal jobbe med leting av lekkasjer på VA-nettet og utbedre disse. Ordningen med at innbyggerne kan melde fra om feil og mangler via Mitt nabolag på nettsidene våre vurderes å være et veldig godt tiltak. Ordningen brukes flittig slik at vi tidlig får inn meldinger om driftsforstyrrelser. Vi bestreber oss etter å gi raske tilbakemeldinger til publikum samt faktisk gjennomføre tiltak raskt etter at meldingen er kommet inn. Det er ikke alle tiltak vi uten videre kan igangsette, men inntrykket er at innbyggerne viser forståelse for dette så lenge vi gir tilbakemeldinger om hvorfor et tiltak ikke kan gjennomføres. Denne formen for enkel og konkret dialog med innbyggerne gir oss verdifull informasjon samtidig som innbyggerne bedre kan følge med på hva som faktisk gjøres av tiltak. Dette tror vi bedrer innbyggernes brukertilfredshet med våre tjenester. Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 5 av 36

Sørum kommunestyre vedtok i desember 2010 ett verbalforslag som omhandler en storstilt satsing på å ta inn vedlikeholdsetterslepet på vei. Sørum kommunalteknikk KF har utarbeidet forslag til tiltaksplan som vil gi de kommunale veiene ett etterlengtet løft. Innenfor vannforsyningen er det foreslått etablering av høydebasseng på Sørumsand med oppstart i 2012. Dette vil gi oss vesentlig bedre leveringssikkerhet samt tilstrekkelig slokkevann for etablering av industriområder i tilknytning til tettstedet. Innenfor avløp foreslås det å videreføre utbyggingsplan for kommunalt avløpsnett, men tempoet nedjusteres i planperioden. Årsaken til dette er todelt, dels skyldes det at vi ikke greier å gjennomføre utbyggingen i det tempoet som tidligere er skissert, samt at vi ønsker å se hvordan øvrige norske kommuner forholder seg til vannforskriften. Etablering av ny renseløsning foreslås gjennomført i planperioden og det er i dette planforslaget lagt inn en indikativ investering fordelt på kr 70 mill i renseanlegg og kr 150 mill i overføringsanlegg, begge med aktivering i 2015. Mest sannsynlig vil det ikke være Sørum Kommunalteknikk KF som gjennomfører disse investeringene, men et ikke etablert interkommunalt selskap. Uansett ønsker vi å vise hvordan dette vil slå inn på gebyrutviklingen for avløp, og derfor vises disse investeringene i vårt planforslag. Som tallene viser, må innbyggerne være forberedt på at det vil komme økninger på 10-20 % årlig gjennom planperioden. Dette gjøres for å få en mest mulig jevn gebyrutvikling og unngå at man må øke med 50 % ett enkelt år. Vi har mange svært dyktige og kompetente medarbeidere. Dette er arbeidskraft som er svært attraktive også for andre potensielle arbeidsgivere. Vi skal ikke være lønnsledende, men sammen med godt arbeidsmiljø og spennende arbeidsoppgaver, må vi også tilby konkurransedyktige betingelser for øvrig og dette kan til tider være utfordrende. Innenfor fagområdene foretaker arbeider med skjer det stadig utvikling som medfører behov for spisskompetanse innen for stadig flere områder. I mange sammenhenger synes det opplagt behov for utstrakt grad av interkommunalt samarbeid for å kunne løse oppgavene. Bransjen sliter i perioder med rekruttering av nøkkelpersonell og det ser ikke ut til at denne situasjonen vil bedre seg. Vi tror fagområdene innenfor kommunalteknikk egner seg godt for samarbeid over kommunegrensene og mener at det bør sees nærmere på løsninger med samarbeid enten over deler av tjenesteproduksjonen eller hele fagområdet. Denne problemstillingen reiser seg når vi nå utreder samarbeid med to nabokommuner om felles avløpsrenseløsning. Mye kompetanse vil flyttes ut av kommunene samtidig som kommunene fortsatt må sitte igjen med kompetanse for å drifte ledningsnett og pumpestasjoner. Burde man i denne sammenhengen også sett på en løsning med å etablere et totalansvarsselskap innenfor kommunalteknikk. I regionen nord for Stockholm har flere kommuner gått sammen om å etablere selskapet Roslagsvatten AB som sørger for drikkevann og rensing av avløpsvann for ca 80 000 innbyggere fordelt på seks kommuner. Det fine med denne organisasjonsmodellen er at man bygger opp et robust kompetansemiljø samtidig som hver og en av eierkommunene beholder selvråderetten ved selv å vedta budsjetter og fastsette gebyrer i egen kommune. Vår oppfatning er at denne løsningen er som et kinderegg som vi med et langsiktig perspektiv bør se nærmere på. De ansatte i foretaket nedlegger betydelig innsats i jobben sin og arbeidsmiljøundersøkelsene forklarer hvorfor. Vi har et godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær og de ansatte føler at de har Side 6 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

tilstrekkelig myndighet til å utføre jobben sin på en god måte. De ansatte viser seg tilliten verdig! Sørumsand 06.04.2011 Hogne Røisheim Daglig leder Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 7 av 36

3 Planstruktur for Sørum kommunalteknikk KF Kommuneplanen, kommunens økonomiplan og eiermeldingen, samt hovedplaner for fagområdene er sentrale dokumenter som gir innspill til økonomiplanen for 2011 2014. Økonomiplanens første år setter de økonomiske rammene for årsbudsjett med virksomhetsplan for 2011. Økonomiplanen omhandler de nærmeste 4 årene, og gir en oversikt over hva som er bundet og hvilken handlefrihet som foreligger. Økonomiplanen gir en samlet oversikt over foretakets drift og investeringer. Planen skal være i balanse både på drifts- og investeringssiden. Side 8 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

4 SWOT-analyse 2012 2015 for Sørum Kommunalteknikk KF Omverden Trusler: Klimaendringer Uforutsigbare rammevilkår Manglende forventningsavklaring Uavklarte rolle- og ansvarsforhold Ustabilt rentemarked kombinert med store investeringsbehov Mange og uoversiktlige kommunikasjonskanaler Egen organisasjon Forbedringsområder: Informasjonsarbeid Ressursoptimalisering gjennom evaluering, analysering og derav forbedring Definere ambisjonsnivåer Samhandling internt og mot kommunen forøvrig Videreutvikle resultatindikatorene Muligheter: Sosiale medier og Mitt nabolag Synlig behov for interkommunalt samarbeid Vekstkommune Høy grad av miljøbevissthet Spennende miljøteknologisk utvikling Sterke sider: Hensiktsmessig organisering og bemanning som sikrer handlekraft Engasjerte medarbeidere og god alderssammensetning som gir godt arbeidsmiljø Langsiktig målrettet planlegging Kommunens viktigste miljøbedrift Endringsvillige og kompetente medarbeidere som ønsker videreutvikling Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 9 av 36

5 Strategiske mål 2012 2015 for Sørum kommunalteknikk KF Å bli bedre på å optimalisere og koordinere ressursutnyttelsen Å være Sørum kommunes beste redskap til å ivareta kommunens oppgaver i forhold til forvaltning og utbygging av teknisk infrastruktur Være en pådriver for økt grad av samarbeid med kommuner og foretak i regionen. Opparbeide disposisjonsfond på minimum kr 4 mill i løpet av planperioden, for å sikre økonomisk handlefrihet Være en pådriver for bruk av ny miljøteknologi gjennom etablering av Krogstad slambehandlingsanlegg Side 10 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

5.1 Fullstendig ballanseregnskap FBR Samfunnskapital & Natur & miljøkapital Humankapital & Strukturkapital Brukerkapital & Strukturkapital Finanskapital * Personekvivalent Strategiske mål 2012 2015 Å være Sørum kommunes beste redskap til å ivareta kommunens oppgaver i forhold til forvaltning og utbygging av teknisk infrastruktur Være en pådriver for bruk av ny miljøteknologi gjennom etablering av Krogstad slambehandlingsanlegg Være en pådriver for økt grad av samarbeid med kommuner og foretak i regionen Å bli bedre på å optimalisere og koordinere ressursutnyttelsen Sikre økonomisk handlefrihet ved opparbeidelse av disp.fond på kr 4 mill Suksesskriterier / fokusområde Foretakets evne til å tenke helhetlig i forhold til å møte krav til teknisk infrastruktur Arbeide målrettet mot å skaffe anlegget tilstrekkelige slammengder Endringsvilje og evne Sterkt fagmiljø Samordne og koordinere handlingsplanene fra de tre fagområdene vei, vann og avløp. Gjennomsnittlig differanse mellom bruk og avsetning til/fra disposisjosnfond på kr 1 mill i planperioden. Indikatorer Manglende teknisk infrastruktur som forsinker eller umuliggjør utbygging i ett område Hvorvidt anlegget realiseres eller ei Medarbeidertilfredshet Sykefravær Tilfredsstillende effekt av kompetansetiltak Hvorvidt det er utarbeidet en samordnet handlingsplan Hvorvidt fondet vokser med gjennomsnittlig en million kroner pr år gjennom planperioden Målemetode Analyse av planlagte byggetiltak som forhindres av manglende teknisk infrastruktur Ja eller nei Årlig medarbeiderundersøkelse Månedlig rapport Årlig medarbeiderundersøkelse Ja eller nei Månedlig resultatoppfølging / tertial/ årsrapport Ambisjonsnivå / ønsket resultat 0 Ja 95 % fornøyde med arbeidsplassen Sykefravær < 3 % 95 % fornøyd med utbytte av kompetansetiltak Ja Kr 4 mill opparbeidet i disposisjonsfond pr 31.12.2015 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 11 av 36

6 Forholdet til vedtatte kommuneplan 2009-2021 6.1 Finanskapital Det er i kommuneplanen lagt opp til en vekst på 100 nye boenheter pr. år. Dette er også benyttet som en forutsetning i denne planen. Vi følger også opp målene i kommuneplanen ved å legge opp til en bærekraftig økonomi, med økonomisk forutsigbarhet. Dette gjøres ved at vi budsjetterer med et årlig overskudd, og oppbygning av disposisjonsfond. 6.2 Samfunnskapital Kommuneplanen omtaler videre at ved utvikling av tettstedene opparbeider kommunen teknisk infrastruktur som vann, renovasjon, avløp og veg. Det er sagt at veksten vil komme i tilknytning til tettstedene. Utvikling og etablering av teknisk infrastruktur er en viktig faktor, og dette er innarbeidet. Det er viktig å styrke infrastrukturen spesielt i Sørumsand og Frogner området. I Sørumsand område er det vannforsyning som er den mest kritiske faktoren, mens det i Frognerområdet er kapasiteten til avløpsnettet som er mest kritisk. For de øvrige tettstedene vil det også være behov for å utvikle infrastrukturen i tråd med utviklingen for øvrig. I dette handlingsprogrammet er det innarbeidet tiltak som vil ivareta Sørum kommunalteknikk s forpliktelser i forhold til teknisk infrastruktur i Sørum kommunes gjeldende kommuneplan. 6.3 Natur og miljøkapital Kommuneplanen påpeker ansvaret for vann og avløpsledninger, og at kvaliteten på ledningsnettet er avgjørende for blant annet lekkasjer og innlekk av vann i nettet, slik at mer vann enn nødvendig blir ført til rensing. Utskiftning og fornying av ledningsnettet er viktige oppgaver både med hensyn på utlekk og innlekk av spillvann og drikkevann. Å redusere disse lekkasjene er viktig både med hensyn på forurensning og energibesparelser. Det er avsatt midler til dette formålet, men utskiftningstakten for ledninger bør økes på sikt. Det er også avsatt midler til utvikling av fibernettet, det er primært tenkt utbygd sammen med avløpsnettet ved utbyggingsplanen, men også ved andre anlegg. Videre ønskes det å satse på forebyggende arbeid på alle plan, fra helsetjenester for barn, unge, familier og eldre til å forebygge trafikkulykker. Trafikksikkerhet ligger inne i budsjettene for kommunale veger. Dette er et viktig felt, som prioriteres høyt. Utover spesifikke trafikksikkerhetstiltak er også et godt vedlikehold av vegnett en viktig oppgave i trafikksikkerhetsarbeidet. Brøyting og strøing er et godt eksempel på dette og vinterdrift prioriteres høyt innen vegvedlikeholdet. I tillegg er det årlig avsatt midler til gjennomføring av aksjon skoleveg prosjekter i investeringsbudsjettet. 6.4 Humankapital Kommuneplanen påpeker også viktigheten av å være en attraktiv arbeidsgiver. Det er i planen lagt til rette for kompetanseutvikling og å opprettholde et godt fagmiljø i Sørum kommunalteknikk KF. Det satses også på å bedre og utvikle dette. Samarbeide med andre kommuner og foretak i regionen er et av tiltakene for å kunne få et større fagmiljø og bedre kompetanseutvikling. Det settes av midler til dette formålet. Side 12 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

6.5 Strukturkapital Kommuneplanen påpeker blant annet ledningsnett og veger som er en forutsetning for tjenesteyting og for å holde hjulene i lokalsamfunnet i gang. Det gjøres kontinuerlig arbeid for å sikre en effektiv utnyttelse av infrastrukturen, hvor en også samarbeider med andre kommuner og private aktører. Dette er en viktig oppgave, som det legges opp til å videreføre i perioden. 7 Hovedgrepene i Økonomiplanperioden 7.1 Styrk den økonomiske forutsigbarheten 7.1.1 Fondsoppbygging Sørum kommunalteknikk KF legger opp til å bygge opp et udisponert driftsfond på kr 4 mill, for å bedre handlingsrommet, og sikre seg reserver til å gjennomføre nødvendige strakstiltak. Dette vil gi ytterligere fleksibilitet i driften, samt styrke foretakets handlingskraft. 7.1.2 Budsjettering ved bruk av disposisjonsfond For å bedre forutsigbarheten i driftsbudsjettene i foretaket, og da spesielt innenfor vegvedlikeholdet, legges det opp til å kunne budsjettere med bruk av ubundne fondsmidler. Dette er et viktig tiltak for å bedre planleggingen gjennom året, og å sikre seg muligheten for å kunne gjøre nødvendige korrigeringer i driftsbudsjettene også i urolige finanstider. 7.2 Interkommunalt samarbeid innen kommunalteknikk på rommerike I forbindelse med den pågående utredningen vedrørende et interkommunalt renseanlegg for avløpsvann, vil det også være naturlig å vurdere samarbeid innenfor flere oppgaver innenfor kommunalteknikk. Sørum kommunalteknikk KF skal være en pådriver for å finne mulige samarbeidsområder og utrede disse mulighetene. Det er viktig at man ser på mulighetene, men det er også viktig at brukerne, ansatte og totaløkonomien i slike eventuelle samarbeid blir de avgjørende faktorene for arbeidet. 7.3 Økt fokus og kvalitet på drift og vedlikehold innenfor våre kjerneområder 7.3.1 Organisasjonsendringer Som en del av utredingen om felles avløpsrenseløsning for Fet, Gjerdrum og Sørum kommuner, skal det vurderes samarbeidsmodeller (organisasjonsmodell og modell for kostnadsdeling). Det mest nærliggende alternativet vil være at det etableres et interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskaper hvor personell tilknyttet avløpsrensing i de respektive kommuner tilbys ansettelse. For foretaket medfører dette at virksomheten Renseanlegg overføres til IKS et. Denne virksomheten drifter i dag foretakets 3 renseanlegg og 33 pumpestasjoner for avløp. Det legges opp til at grensesnittet mellom IKS et og eierkommunene blir i definerte tilknytningspunkter i de tre kommunene. Eierkommunene vil da sitte igjen med ansvaret for drift av kommunens interne ledningsnett og pumpestasjoner. Det er ikke tatt stilling til om også dette arbeidet skal utføres av IKS et eller eierkommunene, men det må vurderes om eierkommunene skal stå fritt i å inngå særskilt avtale med IKS et om dette. Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 13 av 36

Uavhengig av hvilken løsning som velges, vil det være behov for å se på hvordan foretaket skal organisere sitt arbeid videre. Det vil i denne sammenhengen være naturlig å diskutere samarbeid med de øvrige kommunene om et utvidet samarbeid innenfor hele fagområdet kommunalteknikk. 7.3.2 Økt kapasitet til drift og vedlikehold ved driftsavdelingen I 2010 forsterket Driftsavdelingen produksjonskapasiteten med ca 1,25 årsverk, i form av innleide ressurser, for å møte etterspørselen på tjenester innen drift og vedlikehold fra fagområdene. I 2011 har vi en forholdsvis tilsvarende situasjon. I budsjettforslagene til fagområdene for økonomiplanperioden 2012-2015 foreslås det innarbeidet økte rammer til drift og vedlikehold. Driftsavdelingen har ikke kapasitet til å møte den økte etterspørselen med dagens bemanning. Samtidig signaliserer faglederne at de ønsker å benytte interne ressurser til å utføre drift og vedlikeholdstjenester. Faglederne har meldt inn behov for å gjennomføre mer planmessig vedlikehold, spyling av ledninger, lekkasjesøking (inn- og utlekking), bedret veivedlikehold osv. Sett i forhold til budsjettåret 2010 som var dimensjonerende for bemanningen ved Driftsavdelingen økes budsjettrammene tilsvarende 2,2-2,5 mill. Årskostnaden for fagområdene ved ett årsverk er ca kr. 710 000,-. Tre årsverk utgjør kr. 2 130 000,-. Økt bemanning vil også resultere i økt utnyttelsesgrad av maskiner. Årskostnaden per årsverk vil bli mellom 0 og 16 % høyere avhengig av antall maskintimer. Om det legges til grunn maksimal utnyttelse vil årskostnaden for fagområdene maksimalt bli kr. 2 470 000,- Det foreslås innarbeidet 3 nye stillinger ved Driftavdelingen fra og med budsjettåret 2012. Samtlige tilknyttede kostnader er innarbeidet i økonomiplanen. 7.3.3 Oppbemanning av virksomheten Prosessteknikk Denne virksomheten har vært uendret siden 1980-tallet. Kapasiteten er ikke økt tiltross for at antall pumpestasjoner har doblet seg. Renseanlegget på Sørumsand er nedslitt og det kreves til dels store ressurser for å holde anlegget inntakt frem til ny renseløsning er etablert. Uavhengig om det blir bygget renseanlegg sammen med andre kommuner eller ei, vil det nye renseanlegget ha behov for økt bemanning. Etableringen av ny renseløsning vil uansett medføre krav om biologisk rensetrinn som medfører behov for økte personalressurser.. Virksomheten har måttet leie inn en person i et halvt år, og det foreslås nå å øke den faste bemanningen med ett årsverk. Økningen er innarbeidet i planforslaget. 7.3.4 Styrking av foretakets økonomikompetanse Foretaket har nå en betydelig omsetning fordelt over mange forretningsområder og ulike kostnadssteder. Videre skal foretaket gjennomføre mange og til dels tunge investeringsprosjekter hvor betydelige beløp forvaltes. Foretaket har sett behovet for å bedre egne rapporteringsrutiner og vil gjennom 2011 implementere et månedlig rapporteringssystem med 20-30 resultatindikatorer pr fagområde. Administrasjonen er av den oppfatning at vi i dag bruker altfor lite tid og ressurser til å analysere egne prestasjoner for å gjøre endringer for å kunne bli bedre. For å bedre ressursutnyttelsen både innenfor drifts- og investeringsbudsjettet foreslås det å ansatte en økonom/controller i Staben som dels vil bli finansiert ved internfakturering av investeringsprosjekter og dels over driftsbudsjettet. Tiltaket er innarbeidet fra 2012 med budsjettmessig fordeling tilsvarende 40 % via internfakturering fra investeringsbudsjettet og resterende over driftsbudsjettet med samme fordelingsnøkkel som for resten av Staben. Side 14 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

7.3.5 Forsterkning av anleggslag Fra 1.1.2010, har Sørum kommunalteknikk KF operert med et eget anleggslag. Dette viser seg så langt å ha bedret gjennomføringsevnen innen prosjektgjennomføring. Hvis det viser seg at de foreløpige vurderingene vil vedvare, og at man etter en grundigere vurdering finner dette like positivt vil det i løpet av planperioden være aktuelt å styrke entreprenøravdelingen ytterligere, og da med den hensikt å spesialisere seg på anlegg av den karakter som genereres gjennom utbyggingsplanen for kommunalt avløpsnett. Eventuelle behov for endringer i maskinpark vil også måtte utredes. Det er i dette planforslaget ikke foreslått endringer, men dette må vurderes gjennom planperioden 8 Viktige oppgaver i planperioden 8.1 Renseanlegg og etablering av biologisk rensetrinn I sak 63/09 den 02.09.2009 fattet kommunestyret følgende vedtak: Sørum kommunalteknikk KF arbeider videre med å klarlegge om det er mulig å få realisert et nytt renseanlegg sør for Sørumsand. Basert på de positive tilbakemeldinger fra nabokommunene får ordfører i oppdrag å innlede forhandlinger om et samarbeid for å etablere en felles avløpsrenseløsning. Statusrapport skal foreligge innen utgangen av 2009 og fremlegges for kommunestyret. Det har vært, og blir fortsatt jobbet med oppfølging av dette vedtaket. Endelig utfall er ikke avklart, men å etablere et nytt renseanlegg for Sørum, i samarbeid med andre, eller alene vil være en viktig oppgave i planperioden. I planperioden er det totalt lagt inn kr 65 mill for bygging/rehabilitering av nytt Sørumsand RA. Disse kostnadene er noe usikre og vil måtte forventes justert når prosjektet bedre definert. Våren 2010 ble kommunene Fet, Gjerdrum og Sørum enige om å utarbeide en felles mulighetsstudie vedrørende felles avløpsrenseløsning for de tre kommunene. Denne rapporten ble ferdigstilt 12.10.2010 og her er en kort oppsummering fra denne rapporten: Bakgrunn Både Fet kommune, Gjerdrum kommune og Sørum kommune har gamle, nedslitte avløpsrenseanlegg, og har hver for seg igangsatt arbeider med planlegging av nye anlegg. Kommunene ønsket å få et helhetlig, og enhetlig politisk beslutningsgrunnlag for hvilke avløpsløsninger som er de beste totaløkonomiske og miljømessige. På bakgrunn i dette er det gjennomført en ghelhetlig gjennomgang av avløpsløsninger for de tre kommunene. Alternativene Aktuelle lokaliseringer av renseanlegg bke vurdert, og de lokaliseringer som ble vurdert som aktuelle, og medtatt i utredningen, daganlegg på Øya ved Ekornes, på Tangen sør for Sørumsand, på Frogner, i Rudsdalen i Ask og et fjellanlegg i Garderåsen. Renseanlegget på Frogner får utslipp til Leira, renseanlegget i Rudsdalen til Gjermåa mens de øvrige får utslipp til Glomma. Det er utredet 4 hovedalternativer med totalt 10 alternative løsninger. På bakgrunn i utredningene kom man frem til følgende konklusjoner. En samlet løsning med ett felles renseanlegg gir den beste fremtidige løsningen Utredningen gir grunnlag for å fatte et prinsippvedtak om å velge en fellesløsning Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 15 av 36

Endelig valg av alternativ herunder lokalisering kan først skje etter ytterligere utredning Samarbeid om felles driftsorganisasjon gir klare fordeler i forhold til dagens situasjon Eierforholdet til anleggene må avklares i forhold til et samarbeid mellom kommunene Det ble videe anbefalt at det fattes prinsippvedtak om bygging av ett felles renseanlegg med tilhørende transportsystem basert på en felles avløpsløsning, med plassering på Øya eller Tangen. Videre utredninger vedrørende plassering og alternative overføringstraseer utredes videre med sikte på endelig valg av plassering. Med bakgrunn i denne rapporten fattet Sørum kommunestyre følgende vedtak 02.02.2011: Fet kommune, Gjerdrum kommune og Sørum kommune er enige om å jobbe for å realisere et felles renseanlegg. Det inngås et fremtidig avløpssamarbeid for kommunene Fet, Gjerdrum og Sørum, og rådmennene gis følgende mandat: Igangsette videre utredning av alt. 1A, 1B og 1D i Norconsult as sin rapport av 12.10.2010 med sikte på endelig valg av alternativ herunder endelig lokalisering. Referansealternativ (oppdatert 0-alternativ) må være med. Avklare og igangsette nødvendig formålstjenelig planprosess i hht. til plan- og bygningsloven. Utrede fremtidig samarbeidsmodell (organisasjons- og kostnadsmodeller) for et fremtidig avløpssamarbeid. Arrangere et felles møte for de tre formannskapene primo mai 2011, hvor man får presentert faglige og lokalpolitiske erfaringer fra tilsvarende samarbeid. Kostnadene til planarbeidet dekkes forholdsmessig etter avrundet innbyggertall (10-15-6). En sak om valg av endelig alternativ løsning og samarbeidsmodell legges frem for kommunestyrene senest august 2011. 8.2 Utbyggingsplanen Når kommunestyret i juni 2006 vedtok plan for sanering av avløp i spredt bebyggelse, vedtok de også at foretaket skulle utarbeide en plan for utbygging av det kommunale avløpsnettet. Denne planen skisserer en massiv utbygging av avløpsnettet, som vil muliggjøre offentlig kloakkering av ca 840 husstander i spredt bebyggelse. Kommunestyret vedtok denne planen høsten 2007. Det er nå igangsatt delprosjekter innen utbyggingsplanen. Dette har avdekket at kostnadene kan forventes å overstige det som er anslått i planen. I forbindelse med rulleringen av Hovedplan Avløp er det inngått en avtale med Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Sweco hvor følgende skal undersøkes og vurderes: Samfunnsnytte av tiltak Kostnadseffektivitet i utbyggingsplan for kommunalt avløp Vurdering av begrepet uforholdsmessige kostnader i EU s rammedirektiv for vann Nåverdiberegninger av tiltakene i utbyggingsplanen Kostnadsdata fra utbyggingsplanen er brukt i en modell, som gir en prioritering av de ulike områdene i utbyggingsplanen mht kostnadseffektivitet og nåverdi. Modellen er tenkt å kunne benyttes på nasjonalt nivå av alle kommuner, der Sørum altså har vært en pilot. NIVA har bevilget kr 150.000 til å teste ut denne modellen med basis i data fra Sørum kommune. Side 16 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

8.3 Nedlegging av Hogset RA For å innfri målet om å bare ha Glomma som resipient av renset avløpsvann, må også Hogset renseanlegg nedlegges. Dette planlegges gjennomført i forbindelse med etablering av planlagt ledning for rejektvann fra Krogstad Miljøpark. 8.4 Høydebasseng ved Sørumsand. Det er i planperioden innarbeidet bygging av nytt høydebasseng ved Sørumsand. Høydebassenger er en viktig og nødvendig del av vannforsyningssystemet. Det er i dag kun ett høydebasseng i vårt forsyningsnett, dette ligger i Vardefjellet. Bassenget vil ha flere funksjoner, både drifts-, sikkerhets- og kvalitetsmessig. Driftsmessig vil det bidra til å utjevne topper i vannforbruket slik at vi kan utsette oppdimensjonering av overføringsledningene etter maksimale belastningen på Sørumsand. Det vil også gi en bedret driftssituasjon ved å utjevne trykket på nettet. Ved valg av riktig plassering vil vi kunne sikre en betydelig kapasitetsøkning, og økt leveringssikkerhet, da vi kan få etablert en tosidig korttidsforsyning på Sørumsand. Det er et viktig grep for å kunne levere tilstrekkelig mengder med slokkevann i Sørumsand. Ved dagens situasjon vil vi ikke klare å levere 50 l/s noe sted på Sørumsand. Et nytt høydebasseng vil sikre at det er nok tilgjengelig vann til brannslokking, og at et stort uttak som det i slike tilfeller vil være behov for, ikke vil føre til undertrykk på fordelingsnettet. Undertrykk på nettet kan i sin tur føre til innsug av forurenset grøftevann i drikkevannsledningen, som igjen vil kunne medføre smittespredning til store deler av et forsyningsområde 8.5 Driftskontroll og fjernstyring av vann og avløpsanlegg Dagens driftskontroll er et system fra år 2000. Dette anlegget er under utfasing hos leverandøren, og reservedeler og kompatible komponenter begynner å bli vanskelig å fremskaffe. Anlegget bæres av servere som er av eldre dato, og leverandøren er har tilbydd å levere en ny og oppdatert løsning, dette er imidlertid relativt kostbart for bare å holde liv i et gammelt og utrangert system. Det var en forventning om at dette kunne driftes frem til nytt renseanlegg, men i og med at dette er skjøvet noe ut i tid ser vi at dette ikke lar seg gjøre og valg i forhold til oppgradering eller utskifting presser seg på. Det er også behov for noe utbygging av dagens anlegg, da noe kommunikasjon mangler, nye VA-anlegg etableres og noen anlegg mister sin kommunikasjon fordi leverandører vi leier linjer fra i dag kutter dette tilbudet. Med bakgrunn i dette er det innarbeidet utskifting og oppgradering av dagens Driftskontroll og fjernstyringsanlegg i investeringsbudsjettet. Det vil stilles krav om at det leveres et åpent anlegg som enkelt vil la seg integrere i fellesanlegg ved interkommunalt samarbeid, og da spesielt med tanke på en fremtidig felles avløpsrenseanlegg med Fet og Gjerdrum. De viktigste funksjonene driftskontrollanlegget skal ivareta er følgende: Lokal prosesstyring Samband mellom pumpestasjoner og tilhørende basseng i vannverket Samband mellom avløpspumpestasjoner som krever foriglinger Overvåkning og alarmvarsling Interaktiv kommunikasjon mellom operatør og prosess. Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 17 av 36

Redskap for lekkasjesøking Lagre historiske data Sammenstille data i rapporter for drift og til myndigheter Grafisk presentasjon av data i form av trendkurver etc.. Interaktiv kommunikasjon mellom operatør og prosess innebærer at driftskontrollanlegget til en hver tid skal gi operatør korrekt oversikt over status i stasjonene i vann og avløpsnettet. Operatør skal kunne endre alle viktige styrings og reguleringsparametere i VA-prosessene. Dette er funksjoner som er viktig for å ivareta våre lovpålagte oppgaver, og forhindre unødvendige overløp for avløp, og ha en sikker og trygg vannforsyning, samt at det forenkler og forbedrer vår lovpålagte rapportering til overordnede myndigheter. Dette er også en forutsetning for å kunne optimalisere, forbedre og effektivisere driften av våre vann og avløpsanlegg. 8.6 Utskifting av maskiner og utstyr ved Driftssentralen Det planlegges utskifting av en beltegraver som i 2005 ble kjøpt brukt (gått ca 6000 timer). Denne maskinen er nå utslitt og har påført oss en del større reparasjoner de siste årene. Utskiftene er planlagt gjennomført i 2013. I forbindelse med etablering av fibernett 2004/2005, kjøpte vi en brukt minigraver. Dette er en maskin som har vært flittig brukt både ved videre utbygging av fibernettet, men også til mindre prosjekter hvor dette har vært egnet utstyr. Denne maskinen er nå utslitt og det foreslås utskifting i 2013. Vi har i mange år vurdert om vi skal skifte ut dagens veihøvel. Veihøvelen er en viktig maskin i forbindelse med veivedlikehold, spesielt grusveier sommerstid, men også ishøvling av alle veier vintertid. Dagens veihøvel er fra 1979 og har vært utslitt i mange år allerede. Vi har måttet gjennomføre en del dyre reparasjoner de seneste årene, men allikevel må det forventes ytterligere påkostninger fremover. Maskinen er sertifisert, men den anses allikevel som en risikoutsatt arbeidsplass. Det foreslås å skifte ut dagens veihøvel med en nyere brukt (5-10 år gammel) i 2012. Som følge av at bemanningen foreslås økt ved Driftssentralen er det også behov for ytterligere en servicebil. Denne er tenkt bygd opp med utstyr slik at de som skal jobbe planmessig med lekkasjesøk kan utføre disse oppgavene på en hensiktsmessig måte. 8.7 Forprosjekt for utvidelse av Driftssentralen Garderobefasilitetene ved Driftssentralen er relativt små og befinner seg innenfor dagens spiserom. I og med at de ansatte kommer i kontakt med urenset avløpsvann, stilles det krav til lokalene om såkalt ren og uren sone. Videre er det kun garderobe for menn, slik at dersom vi skulle få kvinnelige søkere til en stilling ved virksomheten, vil vi ikke kunne tilby tilfredsstillende garderobemuligheter. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF er leietager ved Driftssentralen og har også meldt inn endret behov. Det utarbeides i løpet av 2011 et forprosjekt for å avdekke muligheter og kostnader. Det er i denne planen ikke innarbeidet tiltak i investeringsbudsjettet, da forprosjektet ikke foreligger. Side 18 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

9 En kort oversikt over status, utfordringer og målsetninger innenfor foretakets kjerneområder 9.1 Veger: De kommunale vegene bærer preg av at vi over tid ikke har greid å vedlikeholde i takt med forringelsen av vegene. Dette har resultert i et vedlikeholdsetterslep som er anslått å være i størrelsesorden 30 mill. kroner. Det er utarbeidet og kostnadsberegnet ulike nivåer på vegvedlikeholdet. Kommunestyret har ved behandling av årsbudsjett 2011 signalisert at de ønsker å disponere kr 20 000 000 av et forventet årsresultat 2010 for Sørum kommune til å ta store deler av vedlikeholdsetterslepet på de kommunale vegene. Videre har de signalisert at Sørum Kommunalteknikk KF skal bidra med ytterligere kr 2 mill av opparbeidet disposisjonsfond. Det akkumulerte vedlikeholdsetterslepet ble i 2010 beregnet å være kr 22 mill. Med andre ord vil vi være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på vei dersom dette blir det endelige vedtaket. Disse midlene er ikke innarbeidet i denne handlingsplanen, men vi har utarbeidet utkast til tiltaksplan som legges frem for behandling i kommunestyret april 2011. I forbindelse med utarbeidelse av Handlingsprogram med Økonomiplan 2012 2015 for Sørum kommune, har rådmannen i tidlig utkast lagt inn kr 17 mill som nytt grunnbeløp for tilskudd til drift av kommunale veier. Dette tilsvarer nivå 3 som vi tidligere har beskrevet som et nivå som forhindrer forfall av veiene. Denne økningen er innarbeidet i dette dokumentet. Dersom dette blir det endelige vedtaket i forbindelse med behandling av årsregnskapet 2010 for Sørum kommune, vil standarden på de kommunale veiene bli vesentlig bedre gjennom planperioden. Mål: Få de dårligste vegene opp på en akseptabel standard. Langsiktig klare å bevare de beste og høyest klassifiserte vegene. Ha en tett og god dialog med utførende entreprenører og vår driftsavdeling. Klare å holde en god standard på vintervedlikeholdet. Fortsette arbeidet med trafikksikkerhetstiltak, utarbeide planer på mindre prosjekter, søke midler som er tilgjengelig. Ha en god dialog med våre brukere, slik at våre kunder opplever å bli hørt, og videreutvikle informasjonstjenestene våre (herunder Mitt nabolag ). Gjennomføre standardhevning, modernisering, oppgradering og effektivisering av veglys etter de krav myndigheter, netteier og kommunene selv setter. Utfordringer: Få til gode rutiner og prosesser for erverv av areal til grøfterensk. Få til tettere samarbeid med andre kommuner. Være med på gjennomgang av nye planer på et tidlig tidspunkt, dette for å ivareta veiareal for fremtidig drift, både sommer og vinter. Fortsette arbeidet med avklaring når det gjelder drift av veilys mot Statens vegvesen / AFK Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 19 av 36

Tiltak Gradvis å omdisponere fra akutte tiltak til planmessig vedlikehold Øke volumet på grøfting, da dette er det viktigste tiltaket for å bevare bæreevnen. Følge opp forprosjekt for veglys som er under utarbeidelse for tettsteder i kommunen. Tiltak innarbeidet i Økonomiplanen: I planperioden foreslås det en årlig investering på kr 1 780 000,- hvorav kr 400.000,- er forutsatt finansiert med tilskudd via Aksjon skoleveg. Øvrig investeringer er lånefinansiert. Mindre trafikksikkerhetstiltak via Aksjon skoleveg vil bli prioritert da vi ved en egenfinansiering på kr 80.000,- utløser tilskudd på inntil kr 400.000,-. Vi mottar mange ønsker fra kommunens innbyggere om denne type tiltak. Videre er det lagt inn en årlig investering på kr 1 000 000,- som hovedsakelig retter seg inn mot forsterkning av bærelag og bedret slitelag for å få bruksklasse 10 tonn (BK10) på enkelte strekninger særlig prioritert gjennom hovedplan veg. På driftssiden er det innarbeidet økning i grunnbeløpet fra Sørum kommune, opp til kr 17 mill. Dette vil bli benyttet til planmessig vedlikehold, mer asfaltering mindre trafikksikringstiltak etc. 9.2 Vannforsyning: Sørum kommunalteknikk KF deltar i prosjektet Bedre VA i regi av interesseorganisasjonen Norsk Vann. Dette er et benchmarkingsprosjekt hvor deltagerne undersøker og kvalitetssikrer egne resultater og sammenligner seg med andre kommuner. Det har også blitt utarbeidet et karaktersystem og dette er Sørums resultater for 2009: Status Hygienisk betryggende vann Mangelfull NRV har to barrierer (filter og klor) i hht. krav, men mangler desinfeksjon mot parasitter. UV-anlegg er planlagt og ligger som et tiltak i hovedplanen. Bruksmessig vannkvalitet God Vannanalysene viser at Sørum kommunale vannverk leverer et veldig godt drikkevann. Leveringsstabilitet God Vannverket har få ikke-planlagte avbrudd på det kommunale nettet. For 2010 var dette ca. 730 kundetimer/år. Planlagte avbrudd var ca. 16.700 kundetimer/år (høyt på grunn av omkobling av Lørenfallet 12 timer). Vil antakelig få mangelfull i rapporten for 2010.. Alternativ forsyning Mangelfull Sammenkobling med Årnes VV ikke ferdigstilt på Nes siden. Reservevannsforsyning fra Aurskog-Høland kommune mangler. Avtale mellom NRV og AHK underskrevet. Deler av overføringsanlegget er fullført på begge sider. Funksjon ledningsnettet Mangelfull Side 20 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

For å få standard God må lekkasjeprosenten være <20%. For 2009 og 2010 rapporterte Sørum kommunale vannverk 22%. Likevel regner man med at denne ligger nærmere 27%. Årsak til forskjellen ligger i måten man skal rapportere til bedreva på! Punktene ovenfor er resultatene fra Bedre VA 2009 (Benchmarking via Norsk vann). Her får man karakter God, Mangelfull eller Dårlig. Rapporten kan ses på www.bedrekommune.no bedreva. Sørum kommunalteknikk KF leverer vann av høy kvalitet. Det er likevel tegn som tyder på at det er økende mikrobiologisk vekst i ledningsnettet (kimtall). Årsaken kan være sammensatt av for eksempel vannkvalitet fra NRV, hyppighet av spyling av ledningsnett osv. Størst problemer er det fortsatt i høydebassenget PVH215 Vardefjellet, men det er også registrert tilfeller på endeledninger i nettet. En annen eierkommune i NRV har også hatt samme problemer til samme tid i et av sine høydebassenger. Det er derfor satt i gang undersøkelser rundt problematikken. Et annet tiltak SKT KF vil gjennomføre i 2011 er spyling av hovedledningsnettet. Ledningsnettet er relativt ungt, men utskiftingstakten er lang (ca. 280 år). Av trykkøknings og pumpestasjoner er 2-3 stasjoner modne for utskifting/ rehabilitering. Som følge av at det etableres nye boligområder, industriområder, skoler osv er det ofte behov for å øke leveringskapasiteten både med hensyn på sanitærvann og slokkevann. Dette håndteres ved dimensjonsøkninger samt etablering av ringledninger. Når foretaket skal prioritere saneringstiltak, etterstreber man å se helheten for vann og avløp. Tiltak der det er behov for å skifte både vann og avløpsledninger er høyt prioritert da dette er kostnadseffektive prosjekter. I økonomiplanen for 2012-2015 er det innarbeidet en årlig investering på kr 2 000 000,- for å sanere vannledninger sammen med utbygging av avløpsnettet. Sørum kommunalteknikk KF leverer stort sett vann av meget høy kvalitet. Det tas prøver på to faste og ett varierende prøvepunkt hver uke. Det er imidlertid problemer ved Vardefjellet høydebasseng. Problemene skyldes trolig lekkasje fra bassengtak, og det jobbes aktivt med å finne og utbedre feilen. Vaktberedskapen innen vannforsyning er god. Gjennom de siste årene er det investert betydelig i økt leveringssikkerhet og kapasitet. For å høyne beredskapen ytterligere, må NRV innfri sine forpliktelser vedrørende sikkerheten i vannleveransen. Reservevannskapasiteten er ikke 100% tilfredsstillende i dag. Videre vil vi jobbe med etablering av ringledninger og kapasitetsøkninger for å kunne levere tilstrekkelig med brannvann. Skal man få tilstrekkelig korttidsreserve, samt leveringskapasitet på Sørumsand vil man måtte etablere et høydebasseng relativt nært til Sørumsand. Det er utarbeidet et skisseprosjekt for etablering av høydebasseng på Sørumsand og det legges opp til gjennomføring i 2012 og 2013. Det er i dette handlingsprogrammet lagt inn en strategisk økning i vedlikeholdsbudsjettet med fokus på planmessig vedlikehold samt lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer. Det er beregnet at lekkasjeprosenten fra ledningsnettet vårt ligger omkring 27 %, og med dagens vannpris fra NRV, medfører dette at lekkasjene koster oss ca. kr. 1,3 mill. årlig. Med tiltakene Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 21 av 36

som er innarbeidet i dette handlingsprogrammet forventer vi en reell nedgang i vannforbruk gjennom planperioden. Utfordringer: Sikre en god og langsiktig beredskap/reservevannsløsning for hele kommunen. Planlegge å prioritere utbygging av vannledningsnettet i takt med planlagt utbygging og avkloakkering i spredt bebyggelse. Planlegge vedlikehold. Ajourføring og dokumentering av ledningskartverk, driftsdata og hendelser. Etablere fornuftige trykksoner og vannmålersoner. Reservevannskapasitet. Leveringskapasitet Mål: Sikre kommunens abonnenter et godt, trygt og sikkert drikkevann. Få på plass en forutsigbar gebyrutvikling gjennom et handlingsprogram for vannforsyningen (ref. Hovedplan vann 2010-2019). Sikre at NRV fullt ut overholder sine leveringsforpliktelser ovenfor kommunen Redusere vannkjøpet fra NRV med minimum 10 % i planperioden. Tiltak innarbeidet i økonomiplanen: Det foreslås gjennomsnittlige investeringer på kr 12, 5 mill årlig gjennom planperioden. Tiltakene omfatter nytt høydebasseng ved Sørumsand, legging av nye ledninger, sanering av eldre ledninger samt kapasitetsøkninger. Styrking av vedlikeholdsbudsjettet med kr ca kr 1 mill for å jobbe mer med planmessig vedlikehold, lekkasjesøking og utbedring etc. 9.3 Avløp: Hovedplan avløp som rulleres i 2011 vil gi klare føringer for utviklingen av dette tjenesteområdet. Denne hovedplanen er en revidering av hovedplanen fra 2002, og vil ha en tidsperiode frem til 2022. Ledningsnettet har blitt dimensjonert for den økende befolkningsveksten det har vært i Sørum de siste årene, men den videre befolkningsveksten kombinert med økende nedbørsintensitet vil stille ledningsnettet ovenfor flere utfordringer. Fokus og tiltak må derfor settes inn for å møte disse utfordringene, og dette må gjøres i denne planperioden. En god del av ledningsnettet må saneres og skiftes ut, og det er påbegynt en plan for noen områder i Sørum. SKT KF ser for seg å jobbe planmessig med dette og ta område for område. Pumpestasjonene er også en del av ledningsnettet og det er behov for rehabilitering ut over vanlig vedlikehold på mange av disse, på grunn av elde. Når saneringstiltak skal prioriteres så etterstrebes det å se helheten for vann og avløp. Det prioriteres de tiltakene der det er behov for å skifte både vann og avløpsledninger, da dette gir den mest kostnadseffektive gjennomføringen av prosjektene. I tillegg er det fokus på vedlikehold og sanering av ledningsnettet med hensyn til fremmedvannsinnlekking. Side 22 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015

Det er vedtatt å bygge et nytt Sørumsand Renseanlegg siden dette anlegget nå har for liten kapasitet til å møte befolkningsveksten, i tillegg til at det er både umoderne og ikke kan møte de kommende krav for denne type anlegg uten at tiltak gjøres. Det er fattet et vedtak om å se på samarbeid mellom Gjerdrum, Fet og Sørum om et felles renseanlegg, beliggende enten i Sørum eller Fet kommune. Eksisterende renseanlegg er på Rånåsfoss, Hogset og Sørumsand. For å innfri målet om bare å ha Glomma som resipient av renset avløpsvann, skal Hogset renseanlegg nedlegges. Dette planlegges gjennomført i forbindelse med etablering av planlagt ledning for rejektvann fra Krogstad Miljøpark, som er planlagt skal bli et regionalt slambehandlingsanlegg beliggende ved Krogstad i Sørum. Etter at Oslo kommune valgte Esval i Nes kommune fremfor Sørum som sitt anlegg for behandling av matavfall, må dimensjoneringen av anlegget og eierforhold avklares. Plan for sanering av avløp i spredt bebyggelse og Utbyggingsplan for kommunalt avløpsnett er planer som er vedtatt med det formål at Sørum ikke skal ha noen avløpsanlegg som forurenser. Det jobbes systematisk for å nå dette målet i denne planperioden, men noen utfordringer har blitt synlige gjennom utførelse av to anlegg i utbyggingsplanen. Disse har blitt vesentlig dyrere enn budsjettert og SKT KF er i gang med en kvalitetssikring av hvorfor det har blitt slik, basert på både kostnader og miljøgevinst. Gjennom arbeidet med hovedplan avløp vil disse problemstillingene bli reist og må sees i sammenheng med de samlede investeringene innenfor avløpsområdet. Dersom alle planlagte investeringer gjennomføres frem mot 2020 vil det kunne medføre en gebyrøkning på mellom 2- og 300 %. Det er derfor viktig at hovedplan avløp synliggjør utfordringene og at problemstillingene blir gjenstand for en helhetlig diskusjon, gjerne i form av en egen kommunedelplan for vannmiljø. Mål: Leira, Rømua og Åa skal oppnå en vannkvalitet som gjør vannet egnet for fritidsfiske og jordvanning. Glomma skal være kommunens eneste resipient for avløpsvann fra kommunale anlegg, og egnet for bading. Delmål: Etablering av ny renseløsning eventuelt i samarbeid med Fet og/eller Gjerdrum kommuner Gjennomføring, koordinering og resultatoppfølging av tiltakene ihht handlingsplanen Utbyggingsplan for kommunalt avløpsnett. Handlingsplanen skisserer en massiv utbygging av avløpsnettet, som vil muliggjøre offentlig kloakkering av ca 800 husstander i spredt bebyggelse. Tiltak innarbeidet i Økonomiplanen: Gjennomsnittlige investeringer i ledningsnettet er innarbeidet med litt under kr 10 mill. Dette er noe lavere enn tidligere handlingsplaner og skyldes hovedsaklig at i hvert fall tempoet i oppfølging av Utbyggingsplan avløpsnett reduseres. Videre må også omfanget av planen tas opp til vurdering. Det er også innarbeidet drøyt kr 60 mill til etablering av ny renseløsning. Det bemerkes at Sørum kommunes forventede andel i de foreløpige kostnadsoverslagene for ny renseløsning sammen med Fet og Gjerdrum ligger vesentlig over dette, men disse tallene Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015 Side 23 av 36

er basert på enkle skisseprosjekter og er derfor for usikre til at de legges inn i dette økonomiplanforslaget. 9.4 Renovasjon: Tjenesteområdet utføres i sin helhet av Romerike avfallsforedling (ROAF), men Sørum kommunalteknikk KF håndterer avtalen på vegne av Sørum kommune. Vi tar i mot spørsmål, klager og innkrever renovasjonsgebyr sammen med øvrige kommunale avgifter. 9.5 Feiing: Tjenesten utføres av Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS, men Sørum kommunalteknikk KF håndterer avtalen på vegne av Sørum Kommune. Samarbeidet startet opp høsten 2002 og samtlige registrerte husstander har hatt besøk av feieren. Tjenesten omfatter også tilsyn i bolighus. 9.6 Fiberkabelnett: Foretaket har etablert fiberkabelnett i området Sørumsand Frogner, primært for å dekke Sørum kommunes behov for rask dataoverføring mellom ytre virksomheter. Anlegget var klart til bruk februar 2006 og oppgaven vår er å drifte og utnytte restkapasiteten på best mulig måte. Det arbeides nå med å avklare fremtidig eierskap og organisering av denne tjenesten. Det foreslås en årlig investering på kr 400.000 for å etablere trekkerør sammen med avløpsledninger, jmf utbyggingsplan for avløp. Side 24 av 36 Økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF 2012-2015