Regionale planer oppfølging i kommunale planer Av Hans Olav Bråtå, Østlandsforskning hob@ostforsk.no Nettverkssamling for regional- og kommunalplanlegging Lillestrøm, 2. desember 2013
Hva vet vi om oppfølging av regionale planer? Regionale planer for fjellområder med villrein, For tidlig å si noe i forhold til disse planene Likevel; har hatt regionale planer (fylkesdelplaner) siden 1991 Det er evaluert og forsket på planer for Rondane og Hardangervidda Aust der vet vi mye Studier av forvaltning av fellesressurser og teorier om det Oftest brukt om fisk, vanningsanlegg, villrein, osv Men det gir også god forståelse av regional planlegging Løfter dette til et mer prinsipielt nivå
Hva skal en oppnå med regionale planer? Ivareta overordna samfunnsmessige mål som kan løses regionalt Bli enige om arealbruk for store områder Koordinere aktører; kommunalt, regionalt, offentlige og private m.fl. Forhindre bit-for-bit politikk allmenningens tragedie og gratispassasjerer Legge til rette for utvikling og innovasjon Osv.
PBL - middel til å oppnå målene Plan- og bygningsloven er et middel til å styre utviklingen av regionen, fellesressursen, og oppnå de overordna målene Det som omfattes av regionale planer er mer komplisert enn vanlige fellesressurser fordi: Ofte mange ulike typer aktører, ressurser og interesser mv Sammenvevet sett av aktører, nivåer mm Regionale planer kan ha fokus på utvikling, noe som ofte ikke er fokusert i forbindelse med fellesressurser fordi fokuset da oftere er på fordeling
Regionale planer retningslinjer og soner Retningslinjene viser hva som godtas/ønskes i ulike soner Sonene viser hvor retningslinjene gjelder Derfor viktig at soner og retningslinjer er klart definert altså hva som godtas hvor Og dermed er det vist hvor en kan bruke makt mot de som bryter retningslinjene «Nasjonalt villreinområde» - trolig minst problem «Randområder» trolig mer problematiske fordi flere interesser og ønsker om utvikling
Soner i regional plan for Hardangervidda
Prosessen ved regional plan er viktig Sentral del av arbeidet etter plan- og bygningsloven Prosessen er også viktig utfra et fellesressursperspektiv; Fordi den vil påvirke arealbruk og ivaretakelse av fellesressursen Fordi at de som senere blir berørt av retningslinjene og sonene, og mulige sanksjoner, skal påvirke grunnlaget for bruk av sanksjoner Dermed kan dette få økt legitimitet Fordel at alle med stor makt er rundt samme bord særlig der det er potensielt store konflikter
Fordeling av fordeler og ulemper En vellykket langsiktig forvaltning av fellesressursen er avhengig av en rimelig fordeling av fordeler og ulemper Dersom noen bare får ulemper så øker sjansen for en mislykket forvaltning Bør sikre at de som «forsaker på kort sikt» også høster fordeler på lang sikt Forhindre «gratispassasjerer»; at noen får bygge ut, mens andre ikke får det Mange aksepterer begrensninger, men da bør de også gjelde i andre deler av området og for andre aktører Forutsetter likebehandling av aktører og tiltak
Fellesarenaer - viktig Det bør være et felles råd eller en årlig samling for hver plan Bør være et «lavterskel» tilbud lett å delta Holder fokus på plan og oppfølging Kan styrke utvikling av fellesinteresse for området Formidle kunnskap mellom deltakere og få ny ekstern kunnskap Gi grunnlag for «nivellering» av tolkning av planer og tiltak - altså at planen tolkes mest mulig ensartet
Felles og akseptert kunnskap - viktig Dersom dette svikter, så svikter lett hele det felles prosjektet Beskrive status - «Hvor er en» i forhold til ulike tema Hva vet en om området, sentrale mål mm - «baseline» Enda viktigere; kunnskap om «hvor går en» Hva skjer når planen implementeres? Beveger en seg i den retning som er ønskelig? Dersom det er uenighet om hvor en går eller skal gå, så vet en i hvertfall hva det diskuteres utfra Kanskje selvsagt, men lite fokusert i regionale planer for villrein
Operasjonalisere planen og målene Lage et opplegg som operasjonaliserer målene og det en skal styre via soner og retningslinjer Slik kunnskap er viktig for å måle planens utvikling De som berøres må bidra i kunnskapsinnhenting det øker kunnskapens legitimitet Se på utvikling av f.eks.: Fysiske tiltak (veier, hytter m.v.) Vannkvalitet, bestandsutvikling av arter Hva som skjer innen samfunn og næringsliv
Kommunale planstrategier en indikasjon på kommende oppmerksomhet om regional plan? I de 9 kommunene rundt Hardangervidda fant vi kommunal planstrategi for 7 kommuner Av disse viste tre kommuner til Fylkesdelplan for Hardangervidda I de øvrige kan den være et grunnlag, men uten å være eksplisitt nevnt Usikkerhet for tidlig for slike strategier?
Dette gir grunn til ettertanke, fordi Det sammenfaller med tidligere funn om denne typen planer: Kommunene bruker dem lite i starten Brukes etter hvert fordi kommunene får innsigelser fra fylkesnivået, særlig fylkesmannen, men både fylkesmann og fylkeskommune bruker planen Illustrerer et viktig poeng ved fellesressurser, nemlig at en overordna instans må kunne bruke makt for å forhindre gratispassasjerer Får gratispassasjerer gjennomslag så undergraves planen Likevel; kommuner bruker dem også, fra å vurdere innspill fra grunneiere til vedtatt plan Regional plan kan gjøre det lettere for fylkesnivået, fordi en i planen er enige i f.eks. «ja» og «nei» soner. Da slipper de å legge ned innsigelse «for sikkerhets skyld».
Når planene skal brukes er det en fordel at: Sonene og retningslinjene er entydige - ikke diskuterbare Teori og empiri viser at når grunnlaget for planleggingen blir for diskutabelt - så faller planen bort som styringsgrunnlag De som bryter planen får sanksjoner (f.eks. innsigelser), men sanksjonen må vært tilpasset alvorligheten av forseelsen Den regionale planen må derfor brukes med «fornuft» og «kløkt» Urimelige tolkninger undergraver planen på lang sikt At ulike aktører behandles likt; ulike deler av området, private turisthytter andre m.v.
Takk for meg