Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling

Transkript

1 Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling Hans Olav Bråtå Østlandsforskning Eidfjord

2 Problemstillinger 1. Villreinfjell som kilde til verdiskaping. a) Blir det verdiskaping av å satse på villreinfjellet? b) Hvordan, på hvilken måte, blir det eventuelt verdiskaping? 2. Villreinfjell som kilde til samfunnsutvikling. a) Blir det samfunnsutvikling av å satse på villreinfjell? b)hvordan, på hvilken måte, blir det eventuelt samfunnsutvikling? 3. Villreinfjell kontra andre fjell a) Blir det mer verdiskaping av å satse på villreinfjell enn andre fjell? b)hvorfor blir det eventuelt mer verdiskaping av å satse på villreinfjellet enn andre fjell, eller et samspill mellom ulike satsinger i ulike fjell? 4. Hva er suksesskriterier og flaskehalser for å få verdiskaping og samfunnsutvikling av villreinfjellet, og hva er gode arbeidsmåter for å oppnå dette?

3 Verdiskaping en oversiktsfigur Branding av villrein og villreinfjell Felt dyr og viderefore dling av kjøtt Salg av jaktkort og jaktpakker Opplevelse av fjell og villrein Tildelt jaktkort på villrein Fjellområde med villrein

4 Samfunnsutvikling i villreinkommuner og andre kommuner Mål på samfunnsutvikling Folketall, sysselsetting (arbeidsplasser) og inntekt er de mest brukte indikatorer på utviklingen På kommunenivå; ingen forskjell i samfunnsutvikling mellom kommuner med eller uten villrein Villrein har ikke særlig betydning for utviklingen målt i folketall, sysselsetting og inntekt med dagens satsing Men den kan ha betydning for enkeltbedrifter

5 Kvoter en metode for å styre uttaket av grunnrente Et fjellområde med villrein produserer hvert år en gitt mengde villrein det er ett uttrykk for grunnrenten Dersom denne forvaltes godt vil dette rulle og gå og skape verdier i all evighet Kvoter styrer uttaket av denne grunnrenten

6 Inntekt av jaktkort Inntekten påvirkes av type rettighetshaver; i statsallmenning er det begrensninger på pris til innen- og utenbygdsboende Der det er store statsallmenninger tilpasser andre seg dette Dette påvirker inntektene I Rondane Nord var bruttoinntekt fra salg av villreinkort i 2009 litt over kroner.

7 Skjåk Almenning tjener godt på salg av villreinkort Skjåk Allmenning Alle tall i 1000 kroner Omsetning Kostnader herav: vareforbruk lønnskostnader avskrivninger andre kostnader Driftsresultat Fellingskvote VILLREINPRODUKT Alle tall i 1000 kroner Omsetning Kostnader herav: lønnskostnader avskrivninger andre kostnader Driftsresultat

8 Slaktevekt av felt villrein Beregnet total slaktevekt for Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Hardangervidda, Rondane, Sølnkletten, og Norge. Enkelt år og gjennomsnitt årlige slaktevekt. Kilo Gjennomsnitt Slakt Slakt Slakt Kjøtt 3 Setesdal Ryfylke Setesdal Austhei Hardangervidda Rondane Sølnkletten Norge Basert på en slaktevekt på 35 kg per villrein i gjennomsnitt og SSB sine tall for felling. 2 Gjennomsnitt for hele Rondane er fra perioden pga manglende tall for 2005 og Basert på at 65 % av reinen utnyttes til kjøtt.

9 Beregnet verdi av villreinslakt i Setesdal, Hardangervidda og Norge. Kroner. Setesdal Ryfylke: : 54 x 70 x 35 = kr gjennomsnitt 5 år: 123 x 70 x 35 = kr Setesdal Austhei: : 409 x 70 x 35 = kr gjennomsnitt 5 år: 208 x 70 x 35 = kr Hardangervidda: : x 70 = kr Gjennomsnitt 5 år: x 70 = kr Norge: : 5098 x 70 x 35 = kr Gjennomsnitt 5 år: 4967 x 70 x 35 = kr

10 Bruk og videreforedling av kjøtt De fleste villreinjegere jakter til eget bruk eller selger til kjente Verdien av kjøttet tilfaller jeger/kjente Liten kommersiell omsetning av villreinkjøtt, fordi Få vil selge Strenge regler for omsetning av viltkjøtt Spesielt vanskelig for villrein; oppdelt på fjellet, må ha med innvoller, kyndighet i oppdeling, skuddskader Lett å få tak i godkjent reinskjøtt fra tamrein Kan bruke likevel bruke historien om rein/villrein

11 Men det finnes ett produkt Eksklusivt

12 Salg av jaktpakke Jaktpakke; Jaktkort og andre tjenester To hovedgrupper: Firma/vennegjeng som kjøper jakt og tilhørende overnatting, kanskje noe guiding Eksklusiv jakt på storbukk med alt inkludert

13 Bjorli-Lesja reiseliv Inntekter og utgifter for Bjorli-Lesja reiseliv ved salg av jaktpakke Salgspris per jaktpakke Utgifter: - Innkjøp kort (fritt dyr, simle/ungdyr, kalv) Guiding 3 dager Overnatting 5 døgn Mat/servering 5 dager Sum utgifter Overskudd Bjorli-Lesja Reiseliv 5 000

14 Erfaringer og utfordringer ved jaktpakker med andre tjenester Kan være god forretning for dedikerte enkeltpersoner De som tilbyr vil ofte ha kontroll for å gi god service Avhengig av god sjanse for felling Ekstra inntekt som del av mangesysleri Bedre overnatting kan gi grunnlag økt pris Transport inn og ut av gode områder er ønskelig Ofte del av nettverk som tilbyr ulike typer tjenester

15 Verdiskaping basert på opplevelse av fjellområde med villrein Lite utnyttet, og heller ikke enkelt fordi villreinen er ustabil og sky, selv om enkelte har god oversikt Dagens satsinger, men de er få: Safarier/fjellturer for å se/fotografere villrein Kulturminner og spor etter villrein sentral del av opplevelsen Villreinen ett av flere element ved fjelltur Vi anbefaler; naturbasert turisme med villreinkomponent: Økt bruk av kulturminner, historier og kunnskap om villrein Videreutvikle muligheter til å se villreinen; utkikkspunkter, kikkerter Remote viewing indirekte opplevelse av villreinen via kameraer, GPS, datateknologi med mer men knyttet til området

16 Villreinfangsten som verdensarv Fokus på villreinfangsten og at dagens jakt er fortsettelse av en historiske utvikling Fokus på villreinfangst omkring Dovrefjellplatået Mål: Få prosjektet på UNESCO sin verdensarvliste Antatte effekter: Økt faglig fokus, økt næringsutvikling, økt lokal bevissthet om verdien av villreinfjellet

17 Villreinfangst forts.. Bred forankring lokalt og regionalt, men foreløpig for svake i forhold til næringslivet Mange tiltak; spesialutstilling om villrein på Lesja Bygdemuseum, Ungdommens kulturmønstring mat, film Kobling til arbeid i Gudbrandsdalsmusea med: Verdiskaping knytta til kulturminner om villrein Presentere fangstminner som er illustrative, ligger ved veier/destinasjoner og er i liten konflikt med villreinen

18 Villrein som merkevare Usikkert punkt; hva assosierer markedet med villrein, kan man markedsføre et produkt som knapt sees? Samisk ikke-samisk I dag neppe hensiktsmessig å bruke villreinen som overordna merkevare og mot alle målgrupper Kan være et element for nisjemarked I forbindelse med markedsføring av kommuner bolyst så kan villrein være ett element ved vektlegging av friluftsliv

19 Oppsummering av verdiskaping og samfunnsutvikling I dag er verdiskapingen i all hovedsak knyttet til salg av jaktkort og høsting av kjøtt, dvs. høsting av grunnrente. Relativt lite verdiskaping knyttet til jaktpakker og opplevelse basert på villrein. Villrein ikke spesiell kilde til samfunnsutvikling, målt etter våre indikatorer, men: Har betydning for lokal historie og identitet Kan få større betydning dersom det satses bredere (turisme) og offensivt Likevel; villreinen har et omdømmeproblem pga kontroversielle saker

20 Villreinfjell andre fjell Fysisk adskilte områder Vanskelig å sammenligne verdiskaping i slike områder, bl.a. fordi det krever mye mht studier og fordi områder og forutsetninger er forskjellige. Likevel klare trekk i noen kommuner; Alvdal, Ringebu, Øyer, Ringsaker, fritidsboliger er lokalisert utenfor/i utkanten av villreinfjellet. Villreinfjell ett av flere perspektiv ved vurdering av et område Ingen annen art skaper slik verdier ut fra så karrige områder Hva med tamreinfjell villreinfjell?; Sammenligning av villreindelen av Skjåk Almenning og Vågå Tamreinlag viser at regnet per dyr (henholdsvis tillatt felt og slaktet) var inntektene, driftsresultatet og verdiskapingen høyere for Skjåk Almenning

21 Sammenligning av Vågå Tamreinlag og villreindel av Skjåk Almenning Vågå Tamreinlag Skjå Almenning, villreindelen Kroner Kroner per slaktet dyr Kroner Kroner per jaktkvote Sum inntekter Lønnskostnader Driftsresultat Verdiskaping* *Vi bruker summen av lønnskostnader og driftsresultat som et uttrykk for verdiskapingen.

22 Konklusjon Store nok stammer med interessant sammensetning en forutsetning for verdiskaping basert på tildelt jaktkort Et lite, men eksklusivt marked for mat basert på villrein Knytte servering av reinskjøtt til jakt og villreintradisjonen Jaktpakker kan utvikles. Bedre overnatting og transport vil trolig fremme verdiskaping Sammenheng mellom lokalt basert villreinforvaltning og samfunnsutvikling; interesse en forutsetning Villrein opplevelser et svært lite utvikla marked; kulturminner/historie; oppleve villreinen live; remote viewing Branding; mer usikkert, men en aktiv formidling og forvaltning som gir en positiv image viktig

23 Konklusjon - fortsettelse Utvikle fjellet med en villreinkomponent, tilby ulike typer produkter Verdiskaping basert på villrein og villreinfjellet er og kan bli en større del av mangesysleri i bygdene Legge strategi for næringsutvikling av fjellområdet der villreinens ulike verdikjeder er sentrale elementer Satse på bruk som gir ringvirkninger og utvikle nettverk som tar i bruk natur og lokal kultur som kilde til innovasjon Utvikle piloter for offensiv bruk av villreinen og fjellet i næringsutvikling Spre kunnskap om villreinen, bruken og forvaltningen Sertifisere guider og andre produkter Ha regler som gjelder for alle og som er lette å forholde seg til

24 Takk for meg