Siljan kommune Miljø og utvikling Konsekvensutredning for overordnet plan i hht forskrift om konsekvensutredninger av 01.04.2005 nr 276 Konsekvensutredning for forslag til boligområde på: Hagen Versjon, dato: forslag, mars 2007
Innhold 1 BESKRIVELSE AV PLANENS INNHOLD OG HOVEDFORMÅL... 5 1.1 FAKTA... 5 1.2 VURDERING AV BYGGEFORMÅLET OG OMRÅDET I FORHOLD TIL POLITISKE FØRINGER... 5 1.3 BERØRTE INTERESSER... 6 1.4 AREALENDRINGENS STØRRELSE OG BETYDNING FOR OMLAND... 6 1.5 HVA BETYR ENDRET AREALBRUK FOR KOMMUNAL-, FYLKESKOMMUNAL- ELLER STATLIG TJENESTEPRODUKSJON INNEN HELSE-, SKOLE-, BARNEHAGE- OG TRANSPORTSEKTOREN?... 6 2 REDEGJØRELSE FOR FORHOLDET TIL ØVRIGE OFFENTLIGE PLANER OG MILJØMÅL... 7 2.1 NASJONALE PLANER OG MILJØMÅL... 7 2.1.1 Miljøvern... 7 2.1.2 Landbruk... 8 2.2 REGIONALE PLANER... 9 2.2.1 Landbruk:... 9 2.3 KOMMUNALE PLANER... 9 2.3.1 Trafikksikkerhetsplan... 9 2.3.2 Landbruksmelding... 10 2.4 VURDERING AV OMRÅDETS EGNETHET FOR UTBYGGING JFR ØVRIGE OFFENTLIGE PLANER OG MILJØMÅL.11 3 EN BESKRIVELSE AV VIKTIGE MILJØFORHOLD OG NATURRESSURSER SOM SANNSYNLIGVIS VIL BLI BETYDELIG PÅVIRKET,... 12 3.1 NATURGRUNNLAGET SOM: DYRE- OG PLANTELIV, JORDBUNN, VANN, LUFT, LANDSKAP, KLIMA BIOLOGISK MANGFOLD... 12 3.2 KULTURMINNER OG KULTURMILJØER... 13 3.3 BERØRER FORSLAGET REGIONALT ELLER LOKALT VIKTIGE GRØNNSTRUKTURER, NATURMILJØER, FRILUFTSOMRÅDER M.M.?... 13 4 EN BESKRIVELSE AV ANDRE VIRKNINGER AV PLANEN ENN MILJØFORHOLD... 14 4.1 VIL FORSLAGET GI BINDINGER I FORHOLD TIL FRAMTIDIGE VALG FOR AREALBRUK OG TRANSPORTMØNSTER?... 14 4.2 RISIKO OG SÅRBARHET... 14 5 EN VURDERING AV BEHOVET FOR-, OG EVENTUELT FORSLAG TIL, NÆRMERE UNDERSØKELSER FØR GJENNOMFØRING AV PLANEN.... 16 6 SÆRSKILTE UTREDNING AV TEMA SOM ER VIKTIG FOR FORESLÅTT UTBYGGINGSOMRÅDE... 16 6.1 BOLIGOMRÅDER:... 17 7 0 ALTERNATIVET... 21 8 SAMMENDRAG... 21 2
Innledning I henhold til ny forskrift om konsekvensutredninger skal nå alle områder som legges ut til byggeformål i kommuneplanens arealdel, konsekvensutredes. Hvert område skal konsekvensutredes i henhold til fastsatt planprogram og skal i nødvendig utstrekning omfatte følgende (utdrag fra vedlegg II i Forskrift om konsekvensutredninger): Konsekvensutredning for overordnete planer a) En beskrivelse av planens innhold og hovedformål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging for endringer mht utbyggingstiltak eller -strategier. b) En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen, samt for relevante miljømål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål, Stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til under utarbeidelse av planen. c) En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket, herunder en oversikt over gjennomførte kartleggingstiltak. d) En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. e) En beskrivelse i samsvar med bokstav d) ovenfor av konsekvenser for annen stat som kan bli berørt av tiltaket. f) En redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert og hvordan disse vil påvirke planens konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ. g) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. h) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. 3
I tillegg har kommunen bestemt at de ulike byggeområder skal utredes særlig mhp følgende forhold: Boligområder: - Trygge skoleveier - Avstand til skoler - Eksisterende tilbud til leke- og oppholdsarealer for barn og unge - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø - Avstander til sentrale servicefunksjoner - Eksisterende anlegg og dimensjoner for teknisk infrastruktur som offentlige veier, vannog avløpsnett, strømforsyning, linjer for tele- og datakommunikasjon - Boligområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstander til bysentra, soleksponering og øvrige bebyggelse i nærområdene. - Støy Næringsområder: - Dimensjoner på eksisterende vegnett og øvrig teknisk infrastruktur - Avstander til boligområder - Lokalisering i forhold til marked - Egnethet i forhold til ulike typer næringsvirksomhet. Områder for fritidsbebyggelse: - Eksisterende arealbruk og arealbruksinteresser - Forholdet til annen hyttebebyggelse og boliger - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø - Byggeområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstand til aktivitetstilbud, soleksponering med mer - Eksisterende teknisk infrastruktur - Støy Det vil være ulike vurderingsbehov fra område til område og detaljeringen av utredninger og vurderinger vil variere. Uansett skal alle områdene vurderes særskilt etter ovennevnte kriterier, og kommunen har satt opp en systematisk kapittelinndeling for at alle områder skal være vurdert i hht bestemmelsene. 4
1 Beskrivelse av planens innhold og hovedformål Avklaring av vesentlige konsekvenser av utbyggingen 1.1 Fakta Områdebenevnelse: Hagen Byggeformål: Boliger Arealstørrelse: ca 19 dekar Forslagstiller: Hans Haugstoga Beskrivelse av området: Arealet ligger sentralt i Siljan med kort avstand til sentrum, fylkes- og riksvei. Adkomst til arealet vil bli via fylkesvei. Planområdet er en eiendom som tidligere har vært et lite småbruk. Området preges av gjengroing og arealene brukes for det meste som beite for sau. Området rundt den gamle bebyggelsen er i ferd med å gro igjen. 1.2 Vurdering av byggeformålet og området i forhold til politiske føringer I planprogrammet har kommunen uttalt at der er ønskelig å styrke Midtbygdaområdet ved at nye, større boligfelt planlegges på attraktive arealer i denne delen av kommunen, og at det er viktig til enhver tid å ha utbyggingsklare, attraktive tomter for salg. Det er videre en målsetting at nye boligområder skal henvende seg mot sentrum i Siljan og ikke mot byområdene i Grenland. Det aktuelle arealet tilfredsstiller kommunens politiske målsettinger om bosettingsmønster. 5
1.3 Berørte interesser En utbygging kan komme i konflikt med landbruksinteresser i og med at det ligger innenfor en sone som kommunen i landbruksmeldinga har definert som kjerneområde for landbruk og viktig kulturlandskapsområde. Det foreslåtte arealet ligger i umiddelbar nærhet til gårdsbruk som driver med husdyr. Det er ikke ideelt å lokalisere nye boligområder nær inntil slike gårdsbruk. Arealene er en del av et større område som kommunen fikk gjennomgått for å sjekke ut i forhold til verneverdige kulturminner. Det ble ikke registrert noen konflikter med verneverdige kulturminner i den forbindelse. Det er likevel grunn til å regne med at området vil bli undersøkt i henhold til 9 i lov om kulturminner. Forslaget omfatter eiendommen: Gnr 15 bnr 14 Eiere: Hans Hugstoga Tove Wendelborg Haugstoga 1.4 Arealendringens størrelse og betydning for omland Arealet er lite og omfanget av utbyggingen beskjeden. Det betyr lite for kommunen om område bebygges eller ikke. Kommunen kan ut fra kulturlandskapshensyn ikke se at dette medfører noen stor forringelse av området. 1.5 Hva betyr endret arealbruk for kommunal-, fylkeskommunal- eller statlig tjenesteproduksjon innen helse-, skole-, barnehage- og transportsektoren? Barnehage I hht barnehageplan 2007 2010 vil etterspørselen etter barnehageplasser øke de neste årene. Prognosene er noe usikre i og med at mange ulike variable som eks priser, utvikling av nivå på kontantstøtte, tilflytting, tilgjengelige utbyggingsklare boligtomter, kan endre seg. Barnehageplan konkluderer med at det kan være behov for en ny avdeling allerede i 2009. En utbygging i dette område vil forsterke behovet for barnehageutbygging allerede i 2009. Barneskole Arealet ligger innenfor Midtbygda skolekrets, kun 600 meter fra barneskolen. Transport Området ligger forholdsvis sentralt i forhold til fylkesvei og riksvei. Boligområde vil ligge forholdsvis gunstig til i forhold til tilgang på kollektivtransport (buss) i forhold til pendling mot bydelene i Grenland og Osloområdet. For skoleelever vil avstanden til barne- og ungdomsskole ikke innebære krav om offentlig transport. 6
2 Redegjørelse for forholdet til øvrige offentlige planer og miljømål Kapitlet innholder en kort oversikt over noen viktige mål og retningslinjer for arealbruk. Dette er delt inn i underkapitler for inndeling i nasjonale og regionale planer og miljømål. Kommunale planer som er relevant for området er beskrevet i kapittel 2.3 I kapittel 2.4 er det gitt en samlet konklusjon for hvordan utbyggingsområdet er vurdert i forhold til offentlige planer og miljømål. Utdrag fra stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer og andre planer og miljømål er satt i kursiv. 2.1 Nasjonale planer og miljømål 2.1.1 Miljøvern Utdrag fra: St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Mål for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Strategisk mål: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Nasjonale resultatmål: 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. 2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. 3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. 4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. 5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. 6. Truede arter og ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. 7. Jordressurser som har potensiale for matkornproduksjon, skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov 7
Forurensning og støy Strategisk mål: Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Nasjonalt resultatmål Støyplagen skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999. Rikspolitiske retningslinjer Barn og unge: Utdrag om hva kommunen skal vie spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Areal og transport Målsetting: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 2.1.2 Landbruk Utdrag fra veileder for registrering og prioritering av viktige områder for jordbruk og kulturlandskap: Nasjonale mål I løpet av de siste 50 årene er mer enn 1 million dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert i Norge. Verdifullt kulturlandskap forringes ved byggeaktivitet og gjengroing. Mulighetene til å bruke jord- og landskapsressursene som fortrinn for bosetting og næringsutvikling reduseres ytterligere dersom denne utviklingen fortsetter. Departementet har derfor satt som nasjonale mål å: - halvere den årlige omdisponeringen av jordressurser innen 2010 - sikre en bærekraftig ressursforvaltning ved bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet 8
Kommunene har en nøkkelrolle Et viktig hjelpemiddel for å nå målene, vil være at kommunene peker ut kjerneområder landbruk og tegner disse inn på et kart som vedtas politisk. Med kjerneområde landbruk mener vi: områder som er godt egnet for matproduksjon verdifulle områder for landbrukets kulturlandskap 2.2 Regionale planer 2.2.1 Landbruk: Fylkeslandbruksstyrets arealprogram sier blant annet følgende: Jordvernet og kulturlandskapsverdiene må fram i tidlig planfase og særlig når kommuneplanens arealdel skal rulleres Utarbeide og bruke kommunevise landbruksplaner som inkluderer en arealklassifisering, og viser kjerneområder for landbruk. Bidra til etablering av langsiktig by- og tettstedsgrenser mellom byområder og tettstedsområder på den ene side og viktige jordbruks- og kulturlandskapsområder på den andre side I kommuneplanarbeidet bør det - ut fra langsiktige helhetsvurderinger - tas stilling til ønsket utviklingsretning for by/tettsted og ønsket bosettingsmønster. 2.3 Kommunale planer 2.3.1 Trafikksikkerhetsplan Gang- og sykkeltrafikk oppover mot barnehage, skole og idrettsområde innebærer kryssing av rv 32. Her er det mye trafikk, dårlig sikt i kurve ved avkjørsel fra rv til Bakkane og smal vei skulder mellom busstopp ved avkjørsel til Høisetbakkane og Bakkane boligfelt. Dette kan gi trafikkfarlige situasjoner. I henhold til trafikksikkerhetsplan er det satt opp forslag om å lage fortau. Dette skal i henhold til vegvesenets planer være ferdig i løpet av 2007. Når fortau kommer på plass vil dette bedre trafikksikkerheten for gående og syklende som skal til skole- og idrettsområdet ved Loppedåpan. I tillegg er det planlagt ny gs veg på nedsiden mellom Høisetbakkane og Thorsholt. Dette gir sammenhengende gs veg herfra og ned til sentrum. 9
2.3.2 Landbruksmelding Foreslått byggeområde er markert med grønn avgrensning. (kart fra landbruksmelding, 2006) Kommunens landbrukskontor har gjort følgende vurdering av kulturlandskapsverdiene og landbruksinteressene i området: Skal en være konsekvent i forhold til landbruksmeldinga, skal området ikke bygges ut (nasjonal føring) jfr områder som er avsatt som viktige områder for landbruk. Selve arealet er definert til å være uegnet som areal for korndyrking jfr jordsmonndata hentet fra NIJOS basen, men området kan brukes som beiteområde. Det er slik at området i første rekke er vurdert som viktig i hht kulturlandskapsinteresser. En skånsom og tilpasset utbygging vil etter kommunens oppfatning likevel ikke forringe kulturlandskapet i området. 10
2.4 Vurdering av områdets egnethet for utbygging jfr øvrige offentlige planer og miljømål Miljø Kommunen kan ikke se at det er noen store konflikter med mål for bærekraftig bruk eller særskilte behov for vern av biologisk mangfold i dette området. Barn og unge Som område for lek og opphold vil område kunne egnes seg bra. Området ligger skjermet fra vei og i landlige omgivelser. Mulighetene for uorganisert lek i nærområdet både sommer og vinter må anses for å være bra. I tillegg er det kort avstand til idrettsanlegget ved Trollmyra. Det er likevel en kjensgjerning at det på gårdsbruk kan være mange potensielle farer. Maskiner og redskap samt usikra bygg og anlegg kan representere farlige lekeområder for barn. Et slikt gårdsbruk vil man ha i umiddelbar nærhet til bebyggelsen. Trafikksikkerhetsplan I henhold til trafikksikkerhetsplan er skoleveien mot Midtbygda ikke ideell i og med at man må krysse riksveien. Før foreslåtte utbedringer av sikt og fremkommelighet langs riksveien er gjennomført, bør ikke området bygges ut. Etter utbedringer i tråd med trafikksikkerhetsplan vil dette problemet bli mindre, men fortsatt må skolebarn krysse veibanen med de farer det medfører. Tilsvarende kryssing av riksveien foregår på Holtesletta. Her er det imidlertid laget fartsdempere i form av opphøyde gangfelt, og hastigheten er nedsatt til 40 km t. På det aktuelle kryssingsstedet er fartsgrense 60 km t og det er ikke opphøyde gangfelt. Ved Thorsholt har kommunen nå i samarbeid med vegvesenet bygget nye gang- og sykkelveier og lagt til rette for planfri kryssing av riksveien for å sikre skoleveien. Dersom det legges mer til rette for boligbygging som medfører kryssing av riksveien for skolebarn, må vegvesenet vurdere flere sikringstiltak enn det som allerede er foreslått i trafikksikringsplanen. Det mest aktuelle vil være nedsatt hastighet og opphøyde gangfelt tilsvarende som på Holtesletta. Dette vil imidlertid innebære at man får en lang sone med fartsgrense 40 km t. I hht signaler fra vegvesenet er det press på å øke fartsgrensen til 50 km t på Holtesletta. Ytterligere krav om fartsreduksjon til 40 km t nedover Bakkaneområde, i nåværende 60 sone, vil kunne bidra til ytterligere press på økningen av fartsgrensa på Holtesletta. Dette er ikke ønskelig fra kommunens side. Landbruk I forhold til nasjonale mål når det gjelder landbruk oppfatter ikke kommunen at det er noen stor konflikt. Det er ikke snakk om å omdisponere arealer som er godt egnet for matproduksjon. Regionale landbruksmyndigheter er opptatt av at man følger landbruksplan- /landbruksmelding. Her er det konflikt i og med at det aktuelle utbyggingsområdet ligger innenfor den sonen kommunen har definert som viktig landbruksområde. Det er særlig kulturlandskapet som er vurdert som viktig i dette området. Det er slik at arealet ligger helt i utkanten av et stort område som kommunen har definert som viktig kulturlandskapsområde, og en varsom utbygging av dette området bør ikke skape noen større konflikter eller føre til noen vesentlige kvalitetsforringelser av kulturlandskapet totalt sett. Siljan kommune har store områder med jordbruks kulturlandskap, og skal man få til mindre utbygginger i form av fortetting er det vanskelig at slikt kan skje uten at dette vil være innenfor ett eller annet kulturlandskapsområde. Slik kommunen ser det, kan man ikke være kategorisk i slike spørsmål og man bør vurdere hver enkelt sak for seg. Det er også slik at i denne kommuneplanen er det ingen andre konflikter i forhold til utbygging i områder som er definert som viktige kulturlandskap. Siden dette er et lite område som berører en beskjeden del bør man kunne tillate utbygging selv om det er kulturlandskapsinteresser i området. 11
3 En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket, Det er laget en kort beskrivelse av hva som er registrert og som antatt vil bli påvirket av en utbygging. Dette vil variere i omfang og tema fra område til område. Hva som menes med betydelig påvirket innebærer en subjektiv vurdering, og kommunen har valgt å ta utgangspunkt i den kunnskap som er registrert i området og vurdert dette opp mot hvor sannsynlig det er at dette vil bli påvirket. Konsekvensene av dette er vurdert fortløpende for hvert tema. 3.1 Naturgrunnlaget som: dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, landskap, klima biologisk mangfold I 2003 ble det gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i området. Ingen sårbare naturtyper eller viktige leveområder for fugl eller pattedyr er registrert i området. 12
3.2 Kulturminner og kulturmiljøer Det er ikke registrert verneverdige kulturminner i området. Utsnittet er hentet fra riksantikvarens database over registrerte kulturminner i området. Området vil sannsynligvis være interessant for kulturminnemyndighetene i og med at det er registrerte gravhauger ikke langt unna området. Det har tidligere blitt foretatt en grovmasket kartlegging av verneverdige kulturminner i området. Denne registreringen avdekket ikke slike forekomster på det planlagte byggeområde. 3.3 Berører forslaget regionalt eller lokalt viktige grønnstrukturer, naturmiljøer, friluftsområder m.m.? Området er ikke i konflikt med viktige grøntstrukturer, naturmiljøer eller friluftsområder. 13
4 En beskrivelse av andre virkninger av planen enn miljøforhold Det er kun forhold som kommunen mener er relevant for området som er kommentert. Det er konkludert samlet i siste kapittel. Relevante forhold som vurderes i dette kapitlet kan være følgende: Vil forslaget gi bindinger i forhold til framtidige valg for arealbruk og transportmønster? Er forslaget i tråd med overordnede prinsipper for tilgjengelighet for alle? Befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder Bygninger, tjenester og estetikk Materielle verdier Beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. Vil arealdisponeringen ha betydning for økt ras og flomfare, stråling eller andre risikofaktorer? Påvirkning av konkurranseforholdene 4.1 Vil forslaget gi bindinger i forhold til framtidige valg for arealbruk og transportmønster? Kommunen kan ikke se at en utbygging vil innebære noen bindinger i forhold til fremtidig arealbruk og transportmønster. Arealet ligger innelukket mellom veier og dyrka mark og brukes ikke som utfartsområde eller del av adkomst til turområde for øvrig bebyggelse i området. 4.2 Risiko og sårbarhet Etter en samlet skjønnsmessig vurdering, kan kommunen ikke se at dette området representerer noe fareområde. Det er ikke fare for ras, skred, flom eller liknende. Området ligger skjermet fra riksveien og sannsynligheten for at det skjer en ulykke der som kan påvirke dette boligområde er liten. Det går heller ikke høyspentanlegg i området. 14
Radon Aktsomhetskart for radon viser at det aktuelle området ikke klassifiseres som farlig mhp radongass. 15
5 En vurdering av behovet for-, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. Siden området kun er foreslått som byggeområde i kommuneplanens arealdel vil det bli stilt krav til reguleringsplan for området. En slik reguleringsplanprosess vil innebære at det blir stilt en rekke plankrav i hht Grenlandsstandarden. Disse plankravene fanger opp detaljer vedrørende barn og unges interesser, miljø, sikkerhet og andre forhold omkring bebyggelsens uforming. I forbindelse med regulering vil det også blant annet kunne bli stilt rekkefølgekrav. 6 Særskilte utredning av tema som er viktig for foreslått utbyggingsområde Kapitlet inneholder en grovmasket vurdering av relevante utredningstema. Dette er utredningstema kommunen mener er viktige for alle områder som er planlagt til boligformål. Dersom det er store konflikter med noen av disse opplistede forholdene, kan dette innebære at arealet blir vurdert som uegnet for bygging. Planlagt område for boliger vises som gult område på flyfoto.(kun del av det gule område er tenkt til boliger) Oransje område viser eksisterende lekeplass 16
6.1 Boligområder: - Trygge skoleveier Trygge skoleveier er et viktig lokaliseringskriterium. For dette området vil skoleveien innebære kryssing av riksveien. Se for øvrig vurderinger under kap 2.4. Det er naturlig at rekkefølgekrav om trafikksikring av riksveien blir fremsatt ved en regulering av området. Blå stiplet linje viser skolevei. Rød linje viser rv 32. 17
- Avstand til skoler Avstand til barne- og ungdomsskolen er kort og den innebærer ikke krav om kommunal transport. - Eksisterende tilbud til leke- og oppholdsarealer for barn og unge Som område for lek og opphold vil område kunne egnes seg bra selv om det ikke er tilrettelagte lekeplasser. Det er likevel naturlig at en ved en regulering vil måtte avsette arealer som særskilt opparbeids eller tilrettelegges som lekearealer. Det er lekeplass ved Rønningveien, ikke langt unna, men denne innebærer kryssing av dyrka mark og er derfor vanskelig tilgjengelig. Se for øvrig kap 2.4. og flyfoto kap. 6. - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø Se kapittel 3.2 - Avstander til sentrale servicefunksjoner Området ligger forholdsvis sentralt i forhold til offentlig kommunikasjon, kommunens helsesenter og lokalt forretningssenter. Generelt er kollektiv tilbudet dårlig i Siljan, preget av få avganger og høye priser. Kun Grenlandsekspressen gir tilbud i tillegg til skolebussene. Dette er ikke godt nok og kommunen bør satse mer på å øke kollektivtilbudet. Grenlandsekspressen kjører kun riksveien, og for de ytre delene av kommunen er det et dårlig tilbud for lokaltransport mot Grenlandsområdet. Denne ekspressruten utgjør for øvrig et stadig dårligere tilbud til lokalbefolkningen i og med at antall stoppesteder utenfor større bysentra blir færre. For dette området er det forholdsvis kort gangavstand til stoppested for buss langs riksveien. - Boligområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstander til bysentra, soleksponering og øvrige bebyggelse i nærområdene. Grunnforholdene i området er ikke undersøkt på annen møte enn visuell bedømming av overflata, registrering av vegetasjon og vurdering av terrenget. Grunn består trolig av tettpakket morene i likhet med resten av området på Holtesletta og Bakkane. Dette er ansett for å være god byggegrunn. Det er ikke annen eneboligbebyggelse i umiddelbar nærhet til området, og arealet grenser til et gårdsbruk på østsiden. Boligområdet er omgitt av dyrka mark og gårdsbebyggelse. Disse omgivelsene kan by på utfordringer i og med at ferdselsmulighetene i området er begrenset. Det er ferdselsforbud på innmark i perioden fra 30. april til 14. oktober og uansett dersom det er bar og frostfri mark. Når man tilrettelegger for boligbebyggelse nær inntil dyrka mark, vil man kunne få en del uønsket ferdsel over arealene. Snarveier over dyrka mark er et kjent fenomen. Dette skaper ofte konflikter i og med at det oftest er barn og unge som lager disse snarveiene, og det blir ofte vist lite hensynet til det som vokser på åkerarealene. Et gårdsbruk i full drift med husdyr kan også periodevis forårsake både støy og luktulemper 18
For øvrig ligger boligtomtene vendt mot nordøst, men likevel fint soleksponert på toppen av åskammen. I og med at boligområdet ligger forholdsvis sentralt i Siljan og avstanden til Skien sentrum kun innebærer 15 minutters biltur, beskrives området som attraktiv med hensyn til nærhet til bysentra. 19
- Eksisterende anlegg og dimensjoner for teknisk infrastruktur som offentlige veier, vann- og avløpsnett, strømforsyning, linjer for tele- og datakommunikasjon. Kartutsnitt viser kommunalt anlegg for vann og avløp, samt stolper for forsyning av elektrisitet og telefonkabler. Boligområdet kan tilkobles kommunalt anlegg for vann og avløp. Det ligger el og telekabler til området. Hvorvidt dette må oppgraderes i forbindelse med en utbygging må sjekkes ut ved en regulering av området. En påkjørsel til fylkesveien avklares i forbindelse med regulering. 20
7 0 alternativet Arealene omfatter et svært lite område, og isolert sett har det liten betydning om det bebygges eller ikke. Kommunen har derimot et overordnet problem i og med at nye, store felt på attraktive arealer i Midtbygdaområdet er konfliktfylte. Enten mot landbruksinteresser, kulturminner eller trafikksikkerhet. Muligens vil videre utbygging i Midtbygdaområdet skje som fortetting i bebygde området. Da vil dette området få betydning sammen med mange andre, mindre arealer. I denne kommuneplanen er det ikke foreslått flere, tilsvarende små byggeområder, og skal kommunen oppnå ønsket befolkningsvekst må de store feltene på Gurholtåsen eller Galtetjennåsen kunne bygges ut. Likevel vil slike småområder kunne få betydning når det gjelder kommunens samla tilbud om boligtomter, og blir det slik at de store feltene ikke kan bygges ut, er det slike områder kommunen må bruke. 8 Sammendrag Området fremstår som et attraktivt boligområde som har en beliggenhet i tråd med det overordna utbyggingsmønster kommunen ønsker. I denne fase er det ikke påvist konflikter med overordna planer, andre kommunale planer eller miljømål, kanskje med unntak i at det ligger innenfor grensene av hva kommunen har definert som viktig kulturlandskapsområde. Kommunen vil sette krav om reguleringsplan ved en eventuell utbygging. I denne prosessen vil det være naturlig å stille rekkefølgekrav og gjøre en del mer detaljerte undersøkelser mht landbruk, miljø, kulturminner, barn og unge, trafikk etc. Kommunen følger Grenlandsstandarden ved utarbeiding av reguleringsplaner. Denne fanger opp dette. Det er naturlig at det blir stilt rekkefølgekrav ved en utbygging, og særlig er problematikken omkring sikre skoleveier et sentralt tema. For øvrig kan ikke kommunen se noen overordna store konflikter i denne fasen av planarbeidet. 21