Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr Nrdland 2008-2011 er internasjnalisering et gjennmgående perspektiv. Dagens fylkesplan gjelder ut 2012. Fylkestinget besluttet i juni 2011 jf. sak 111/11 EU relaterte samarbeidsrganer rganisering av plitisk representasjn 2011-2015 at det skal utarbeides en reginal plan fr videre internasjnalisering. Planen fremmes fr fylkestinget i løpet av 2012. Orientering v/ Benedicte Slaas Nfk Innstilling: Orienteringen blir tatt til etterretning. Vedtak: Vedtak: Utsetter rienteringen Saksutredning: 1. Frmål g bakgrunn Alle reginale planer skal i følge plan- g bygningslven ha et planprgram sm angir rammer fr, g rganisering av planarbeidet, samt redegjøre fr medvirkning i den videre prsessen. Planprgrammet skal blant annet presentere frmålet med planleggingen g avgrense planarbeidet tematisk. Den reginale planen fr internasjnalisering er det verrdnede styringsdkumentet sm legger føringene fr internasjnalisering i Nrdland fylkeskmmune. Plandkumentet skal trekke pp linjene fr det videre arbeidet i regi av Nrdland fylkeskmmune g skal innehlde mål g strategier. Både planprgrammet g den reginale planen skal på høring g vil bli behandlet plitisk. I etterkant av vedtatt plan utarbeides handlingsprgram sm skal vedtas av fylkestinget g rulleres årlig. Dette kbles g følges pp gjennm Utviklingsprgram Nrdland (UPN). Planen vil fungere sm et referansedkument på alle frvaltningsnivå når internasjnale strategier g satsninger skal utvikles. Planen er et plitisk verktøy g kunnskapsgrunnlag fr utfrmingen av mer detaljerte handlingsprgram, enten i frm av ett dkument hvr pririterte tiltak g prsjekter beskrives, eller flere dkumenter fr internasjnalisering innenfr de ulike sektrene i fylkeskmmunen. Videre skal planen redegjøre fr Nrdland fylkeskmmunes viktigste samarbeidspartnere, men ikke mfatte det arbeid andre aktører utfører. De reginale planene skal jf. Plan- g bygningslven utarbeides i samarbeid med berørte ffentlige myndigheter g rganisasjner, samt statlige rganer g kmmuner.
Krav til medvirkning i ffentlig planlegging er nedfelt i plan- g bygningslven. Planmyndighetene skal gjennm hele planprsessen bidra til en åpen g bred deltakelse fra berørte parter. Minstekravet er de frmelle kravene til behandling av planer med høring av planprgram g planframlegg. 1.1 Hvrfr trenger vi en reginal plan fr internasjnalisering Nrdland fylkeskmmune har et sterkt internasjnalt engasjement. Gjennm samarbeid med reginer internasjnalt er det utviklet et betydelig samarbeid innenfr næring g utdanning, samt ssialt g kulturelt. Flere av Nrdlands kmmuner har en bred internasjnal satsning g et betydelig utviklet samarbeid med utenlandske aktører. På bakgrunn av økt internasjnal ppmerksmhet både m nrdmrådene g EU ønsker Nrdland fylkeskmmune å videreutvikle, krdinere g styrke sitt internasjnale reginale engasjement. Nrdland er et av Nrges største eksprtfylker, g påvirkes i økende grad av hva sm skjer i det internasjnale samfunn. Næringslivet er i økende grad avhengig av å få tilført spesialkmpetanse sm kan imprteres fra utlandet. Dette innebærer gså at unge g vksne innehar tilstrekkelig kmpetanse i flere fremmedspråk. Internasjnalisering er derfr et tsidig frhld sm innebefatter både eksprt g imprt av varer, tjenester, kultur g kmpetanse. En reginal plan fr internasjnalisering skal sikre krdineringen g samrdningen av de ulike innsatsmrådene fr å styrke Nrdland fylkeskmmunes internasjnale engasjement. I fylkesplan fr Nrdland 2008-2011 er internasjnalisering et gjennmgående perspektiv. Dagens fylkesplan gjelder ut 2012. Fylkestinget besluttet i juni 2011 jf. sak 111/11 EU relaterte samarbeidsrganer rganisering av plitisk representasjn 2011-2015 at det skal utarbeides en reginal plan fr videre internasjnalisering. Planen fremmes fr fylkestinget i løpet av 2012. Behvet fr økt internasjnalisering ble først fremmet i sak 48-2008 Handlingsplan Vekst ved internasjnalisering hvr det påpekes at Nrdland skal bli et mer internasjnalt fylke hvr et verrdnet næringsperspektiv legges til grunn. I vedtaket legger fylkestinget vekt på å få til en psitiv beflkningsutvikling i Nrdland, hvrav følgende ppgaver har blitt gitt priritet: Iverksette prgrammer fr virksmheter sm har ptensialer fr eksprt av kmpetanse, frskning g tjenester herunder kulturbaserte bedrifter Et tilflytningsprgram sm tar sikte på å rekruttere arbeidskraft g studenter Utvikle samarbeidet med Nrdvest Russland med basis i Leningrad, Barentsreginen g nrdmrådesatsningen Utarbeide en strategi fr satsing mt Asia basert på etablerte kntakter Bidra til å etablere flere kmmunesamarbeid i land hvr Nrge har knsentrert sin innsats, samt styrke etablerte nettverk, herunder Italia g Serbia (Sørøst Eurpa) Følge pp frvaltningsrefrmens frslag m fylkesdekkende utviklingsselskap g eierskap til Innvasjn Nrge. Sammen med et nytt partnerskap med reginene, g en videreutvikling av infrastruktur fr innvasjn, vil arbeidet med internasjnalisering kunne styrkes både innad g utad. Integrere sterkere reginale g internasjnalt rettede tilskuddsrdninger Utarbeide planer fr fylkeskmmunale avdelingers eget arbeid med internasjnalisering, herunder satse på ungdmsrettede tiltak med vekt på å øke videregående sklers deltagelse i internasjnale prgrammer. FT-sak 111/11 EU relaterte samarbeidsrganer rganisering av plitisk representasjn 2011-2015 trekker frem nytten av å delta i, g bruke de internasjnale reginale arenaene.
Endringer i EU sm følge av Lisba-traktaten medfører at de reginale arenaene blir stadig viktigere. Reginnivået er styrket i stre deler av Eurpa g blitt tildelt utvidede ppgaver g ansvar. Det medfører behv fr tettere kulturelt, øknmisk g plitisk samarbeid mellm reginer på tvers av landegrensene. Denne utviklingen sees gså i Nrdland, hvr stadig flere sektrer både på kmmunalt g reginalt nivå øker sin internasjnale virksmhet. Målet er å styrke, samt krdinere Nrdlands internasjnale engasjement hvr den utenriksplitiske dimensjnen legges til grunn i det løpende arbeidet med næringsutvikling, infrastruktur, utdanning, kultur, miljøspørsmål, reiseliv g flkehelse. Dette kan frsterkes gjennm deltagelse g tilstedeværelse i reginale fra sm Assembly f Eurpean Regins(AER), Cnference f Pheripheral Maritime Regins (CPMR), Nrthern Sparsley Ppulated Areas (NSPA), Nrdkalåttrådet, Barents Reginråd g Midtskandia. 2. Reginal plan en trinnvis prsess Reginal planlegging skal ligge til grunn fr fylkeskmmunal virksmhet g være retningsgivende fr kmmunal planlegging g statlig virksmhet i fylket. Reginal planlegging skisserer mål, strategier g satsningsmråder fr reginal utvikling. Etter ny plan- g bygningslv skal fylkeskmmunen utarbeide en reginal planstrategi. Den vil erstatte dagens fylkesplan fr Nrdland 2008-2011. Planstrategien skal redegjøre fr viktige reginale utviklingstrekk g utfrdringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter g ta stilling til hvilke spørsmål sm skal tas pp gjennm videre reginal planlegging. Det stilles ingen frmelle krav til innhld g frm på en reginal plan, men det frventes at en reginal plan skal ha et langsiktig perspektiv. Videre bør planleggingen skje innenfr de øknmiske rammene vedtatt i øknmiplanen. 2.1 Planprgram fr reginal plan fr internasjnalisering Arbeidet med planprgrammet legger rammene fr arbeidet med den reginale planen fr internasjnalisering g beskriver hvrdan prsessen skal gjennmføres. Planprgrammet utarbeides i samarbeid med berørte kmmuner g statlige myndigheter. Planprgrammet skal skissere utrednings- g analysebehv, samt ulike innsatsmråder/temaer sm skal behandles g utdypes i den reginale planen. I tillegg skal vi identifisere g kartlegge den internasjnale satsningen i fylkeskmmunen fr hele fylket. Planprgram Reginal plan Arbeidsgruppe(r)
2.2 Framdriftsplan fr arbeidet med reginal plan Plan prgram Sendes på høring Tema/Arb eids grupper Etableres i fylkesadmi nistrasjn en Møte med regin rådene Innspill fra arbeids grupper Møte med den verrdne de intern gruppen i fylkesadm inistrasjn en Møte med styringsgr uppen/fyl kesrådet + gruppeled ere i psisin Skrivepr sess Wrkshp/ seminar Med arbeidsgrup pene g referanse gruppen?/11 1/11 22/11 2/12 9/12 12/12 13/12 14/12 15/1 20/1 Ekstern høring Utkast styringsgruppen/f ylkesrådet Intern høring i fylkesadm. Ferdig høringsutkast FT 2012 1/2 15/2 15/2 21/3 3. Innsatsmråder sm vil bli berørt i reginal plan fr internasjnalisering
Dagens visjn fra vekst ved internasjnalisering: Det legges vekt på å få til en psitiv beflkningsutvikling i Nrdland. Eksprt g vekstimpulser utenfra kan bidra til dette. Ved å mtivere, mbilisere g dyktiggjøre flere persner, bedrifter g virksmheter skal det internasjnale engasjementet i Nrdland styrkes. 3.1 Dagens plitiske strategier g retningslinjer Det internasjnale arbeidet i fylkeskmmunen bygger på dagens fylkesplan; Nrdland vekstfylket sm griper mulighetene sm har internasjnalisering sm et gjennmgående perspektiv. Fylkestinget har vedtatt handlingsplanen vekst ved internasjnalisering sm ligger til grunn fr fylkeskmmunens internasjnale satsning. Med utgangspunkt i mål, strategier g retningslinjer sm framgår av plandkumentet skal handlingsprgrammet vekst ved internasjnalisering erstattes av reginal plan fr internasjnalisering g ny(e) handlingsprgram(mer). Med utgangspunkt i dagens satsningsmråder g arenaer skal arbeidet med reginal plan fr internasjnalisering vurdere mål g strategier fr fylkeskmmunens framtidige internasjnale engasjement. En av hvedutfrdringene vil være å dyktiggjøre g mtivere aktører i Nrdland til å satse internasjnalt. Mulighetene i fylket er enrme. Det er behv fr et utvidet internasjnalt næringsperspektiv i Nrdland. Ved å utvikle et mer internasjnalt fylke skapes et mer attraktivt, mangfldig g innvativt Nrdland. Grunnlaget fr det internasjnale arbeidet på utdanningsmrådet er nedfelt i nasjnale føringer fr internasjnalt arbeid innen utdanningssektren St.meld 14 (2008-2009) Internasjnalisering av utdanning. Det anbefales her at internasjnaliseringstiltak skal ta utgangspunkt i fagplaners målfrmuleringer. Kmpetanse I et stadig mer glbalisert samfunn vil Nrdlands satsning på kmpetanse g kmpetanseutveksling bli svært viktig fr internasjnaliseringen i fylket. Fylkeskmmunen skal sm reginal utviklingsaktør bidra til at både næringslivet g beflkningen får tilgang til både faglig kmpetanse, merkantil kmpetanse, kulturkmpetanse g språkkmpetanse på et høyt nivå. Tilflytning/rekruttering Tilflytningsprsjektet ønsker å sette fkus på tiltak fr økt tilflytting g permanent bsetting i Nrdland fylkeskmmune, samt bidra til rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. Nrdland har behv fr nettpp kvalifisert arbeidskraft g ser behvet fr internasjnal tilflytning. Knkurransen m kvalifisert tilflytning øker i mfang, både i et nasjnalt g et internasjnalt perspektiv. Dette prsjektet sikter mt å kunne tilnærme seg denne prblemstillingen gjennm å se på tiltak innenfr arbeid, språk, blig g integrering. Tilflytningsprsjektet er et samarbeidsrettet tiltak med aktører sm KS, IMDi, Distriktssenteret, Husbanken g påmeldte kmmuner. Prsjektet gjennmføres i første mgang i 2011 g 2012 g arbeider mt løsninger g veier framver sm kan legge til rette fr et Nrdland i vekst, hvr tilflyttere kan finne arbeid, trygghet g trivsel. 3.2 Reginalplitiske samarbeidsmråder
Nettverksbygging vil være en viktig faktr fr internasjnaliseringen. I lbbyvirksmheten verfr EU er Nrdland bl.a. medlem i paraplyrganisasjnene AER g CPMR. Gjennm disse rganisasjnene gir vi innspill i saker sm er viktig fr Nrdland både når det gjelder næringsutvikling, kultur, utdanning g samferdselsplitikk. Cnference f Peripheral Maritime Regins (CPMR) Assembly f Eurpean Regins (AER) Nrthern Sparsely Ppulated Areas (NSPA) Nrdkalttrådet Midtskandia Barents Reginråd Barents Barentssamarbeidet har verbygningen Barents Eur-Arctic Cuncil. Dette er en internasjnal rganisasjn. T av verbygningene har plitisk representasjn. I Barentsrådet er utenriksministerne i de fire barentslandene representert. I Barents reginråd sitter de øverste lederne i de 13 barentsreginene. Det utarbeides et arbeidsprgram hvert fjerde år. I tilknytning til dette er det pprettet en rekke tematiske arbeidsgrupper i Barentsreginen hvr fylkeskmmunen deltar i ulike finansieringsprgrammer. Russland Russland er etter hvert blitt et av de viktigste markedene fr Nrdland fr eksprt av sjømat. Russland er gså av str betydning fr Nrdland når det gjelder tilflytting av nye innbyggere g rekruttering av studenter. I nrdmrådesatsingen, særlig knyttet til Universitet i Nrdland g Høgsklen i Narvik, er aktører fra Russland helt sentrale. Nrdland fylkeskmmunes strategi sm tilrettelegger er i første rekke knyttet til samarbeidsavtaler med Leningrad blast g St. Petersburg by, samt engasjement i Barentsreginen. Bistand til samarbeidet med 9 kmmuner, samt til utdanningsinstitusjner, er gså en vesentlig del av tilretteleggingen. I 2012 skal det markeres at det er 25 år siden samarbeidet med Leningrad startet pp. Eurpa Nrdland fylkeskmmune har flere bilaterale samarbeidsavtaler. Avtalene legger til rette fr å finne nye markeder fr næringslivet, blant annet fr tørrfisk g pplevelsesbasert reiseliv (Marche), samt sjømat, industri skipsfart g transprt (Klaipeda). Italia, Marche Litauen, Klaipeda Nrd-Nrges Eurpakntr Nrd-Nrges Eurpakntr skal bidra til at nrdnrske miljøer skal kunne utnytte mulighetene gjennm EU g EØS-avtalen. De skal videre bidra til reginal utvikling gjennm økt eurpakmpetanse, samt markedsføring av Nrd-Nrge i eurpeiske miljøer. Nrd- Nrges Eurpakntr er en aktiv medspiller i NSPA samt i lbbyvirksmheten verfr EU. EU-prgrammer
En sentral prblemstilling er hvrdan vi bedre kan utnytte disse prgrammene. EU har prgrammer fr territrielt samarbeid grensereginalt, transnasjnalt g interreginalt (ikke sammenhengende gegrafisk mråde). Prgrammene skal fremme ssial g øknmisk integrasjn ver landegrensene i Eurpa. Nrdland fylkeskmmune deltar i til sammen 7 ulike prgrammer. Videregående skler samarbeider med skler i utlandet m knkrete prsjekttema. Sklenes prsjekter er i str grad knyttet til Eurpaprgrammene Lifelng Learning Prgramme (LLP), Nrden-Baltikum (Nrdplus), Barentssamarbeid, samt Nrd-Sør samarbeid. Asia Nrdland fylkeskmmune er gdt i gang med en prsess fr å utvikle relasjner til aktører i Asia basert på fylkestingets vedtak. Land i Asia blir stadig viktigere fr næringslivet i Nrdland, både mht. eksprt, imprt, reiseliv g tilflytting. Kina er gitt første priritet. Det satses spesielt gjennm samarbeid med Zhejiangprvinsen. Det arbeides nå gså med å vurdere engasjement i nye land basert på næringslivets eksisterende kntakter g interesser, samt på nrsk strategi fr internasjnalisering. Utdanning Utdanning er nevnt i flere av de venfr nevnte innsatsmrådene. Det er likevel viktig å pengtere at ungdmsrettede tiltak, samt å øke videregående skles deltagelse i internasjnale prgrammer er et viktig element i fylkets internasjnaliseringsarbeid. Videregående skle skal bidra til å videreutvikle, krdinere g styrke den internasjnale kmpetansen i Nrdland. Samferdsel Vedrørende internasjnale transprtkrridrer vises det til Transprtplan Nrdland 2013-2024. Planprgrammet har vært på høring, g den reginale planen er under utarbeidelse. Det vises videre til rapprt m utredningsfasen fr Nasjnal Transprtplan 2014-2023 jf. Nrdmrådeutredningen del 2 1. Kultur Alle ytre etater innenfr kulturmrådet har et bredt internasjnalt engasjement. Kultursamarbeid spiller en viktig rlle internasjnalt, både i hht. prsjektsamarbeid g fr å fungere sm en døråpner i nettverkssamarbeid. Kunst- g kulturfrmidlingen har en rekke internasjnale samarbeidsprsjekter. Det er tenkt å utarbeide en nrdnrsk strategi fr visuell kunst hvr internasjnalisering vektlegges. Det er ønskelig fra flere institusjner i kulturavdelingen å pprette samarbeidsavtaler g etablere nye samarbeidsreginer hvr både kulturskler, biblitek g kulturarrangementer blir invlvert. Tann- g flkehelse Tann- g flkehelse blir stadig viktigere internasjnalt. Innenfr dette temaet har fylkeskmmunen per i dag samarbeidsavtaler med British Clmbia i Canada g Västerbtten Sverige. 1 http://www.regjeringen.n/pages/16708276/ntp_nrdmradeutredning_fase2_2011.pdf
UNG i Nrdland UNG i Nrdland skal ha en aktiv deltaker- g frmidlerrlle, samt stimulere til at unges interesser blir ivaretatt gjennm ungdmsrepresentasjn g deltakelse på internasjnale arenaer. Ungdmmens fylkesting deltar i både Barents Reginal Yuth Cuncil g AER. De har videre vært invlvert i Russland/Leningradsamarbeidet, Ung i Eurpaprgrammet, Klaipeda regin i Litauen, samt et bilateralt prsjektarbeid i Ungarn. 3.3 Behv fr utredninger Etter innspill fra de ulike avdelingene i fylkeskmmunen er det pekt på følgende behv fr utredninger; Kartlegging av den internasjnale innsatsen i kmmunene g reginene. Her blir kmmunene g reginrådene selv viktige partnere i utredningsprsessen. Det er behv fr å gjøre en analyse av næringslivets framtidige behv fr kmpetanse g hvilken betydning dette har fr videregående pplæring mht. blant annet språkpplæring. Dette gjelder satsing på frdypning i fremmedspråkene tysk, fransk g spansk men gså eventuell behv fr satsing på kinesisk, russiske eller andre språk. I frhld til flke- g tannhelse vil rekrutteringsstrategier fr tannleger være interessant, samt en kartlegging av hvilke internasjnale flkehelseprgrammer sm eksisterer, g i hvilke prgram det er hensiktsmessig at Nrdland deltar. Videre er det viktig å kartlegge hva sm rører seg innenfr rganisasjnslivet internasjnalt, herunder kartlegge den internasjnale aktiviteten til NOBURs (Nrdland barne- g ungdmsråd) medlemsrganisasjner. Fylkeskmmunen deltar på ulike arenaer sm er viktig fr det internasjnale arbeidet. Det er viktig å diskutere hvrvidt disse arenaene er fruktbare g hensiktsmessige å delta på, samt kartlegge andre eventuelle relevante arenaer. Kulturavdelingen ser behv fr analyse g utredning i hht. hvrdan øke publikum/turisme fr deltakelse på festivaler g kulturarrangementer g besøk til institusjner, samt hvrdan eksprtere kultur fra Nrdland. Det er videre behv fr å bedre g effektivisere distribusjnssamarbeidet i Nrd-Nrge hvr kulturhusene utgjør den viktigste arenaen, g kanskje gså flaskehalsen i nrd fr internasjnal scenekunst. 4. Organisering, prsess g medvirkning 4.1 Medvirkning Det er viktig at kmmuner, etater, representanter fra næringsliv samt andre berørte parter deltar i planprsessen. Organiseringen av arbeidet med den reginale planen søker å ivareta alle parter på en tilfredsstillende måte. Under følger frslag til rganisering sm skal sørge
fr at arbeidet blir fullført i henhld til gitte frister g samtidig sikre en inkluderende deltagelse. 4.2 Organisering av arbeidet med reginal plan fr internasjnalisering Arbeidet med reginal plan fr internasjnalisering settes i gang høsten 2011. Organiseringen av planarbeidet vil ta utgangspunkt i planprgrammet. Etter innspill fra reginale møter med berørte parter g kmpetansemiljø utarbeides det i samarbeid et frslag til en reginal plan. Fylkeskmmunen har rllen sm prsjektleder, g skal blant annet legge til rette fr at det etableres en effektiv g gd dialg mellm partnerne. Det tas sikte på å sende det ferdige utkastet til reginal plan fr internasjnalisering på høring medi februar, med seks ukers frist. Plandkumentet bearbeides deretter, hvrpå det fremmes fr fylkestinget i løpet av 2012. Styringsgruppe Fylkesrådet er prsjektets styringsgruppe. Referansegruppe Det pprettes det en referansegruppe hvr representanter fra næringslivet, kunnskapsinstitusjner, FU-sektren, g andre berørte parter inviteres til å delta. Dette fr å kartlegge etterspørselen g behvet fr internasjnalisering innenfr de ulike sektrene i fylket. Referansegruppen skal sikre at deltagerne har kjennskap til planarbeidet, samt ha muligheten til å påvirke på vegne av egne rganisasjner. Frmålet med gruppen er å skape en dialg hvr deltagerne på den ene siden blir infrmert m fylkeskmmunens arbeid, samtidig sm de kan presentere sine innspill til arbeidet samt stille spørsmål slik at arbeidet blir kvalitetssikret på best mulig måte. Arbeidsgrupper/temagrupper Det pprettes arbeidsgrupper/temagrupper under gjennmføringen av prsessen. Arbeids- /temagruppene skal sikre en faglig tilnærming til valgte innsatsmråder innenfr ulike sektrer. Målet med slike grupper er at temaet sm skal utvikles g arbeides med spenner vidt g at representanter med ulik tilnærming til prblemstillingen samrdnes g krdinerer sine virksmhetsmråder hvr det er mulig.