NB! Det anbefales å være (minst) to veiledere på dette kurset!

Like dokumenter
Forord. Klargjøring av kurslokalet. Målsetting. Målgruppe. Rammeprogram. Tidsbruk

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

Velkommen som uføre- og pensjonisttillitsvalgt i Fagforbundet

Handlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081

4.1 Forslag til handlingsplan

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

Seksjonsarbeid. Samlinger i Troms

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Organisasjons- og evalueringsprosjektet. Organisasjonsfasen: 1. Januar Juli 2008

Del 3 Handlingskompetanse

KOMMUNIKASJON TRENER 1

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1

Fagforbundet sjekker lønna di. omtanke solidaritet samhold

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen.

, LARVIK.

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandles på årsmøtet den

Handlingsplan 2017 for Fagforbundet Fagforeningen for ledelse og administrasjon avd 325

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget

Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalgte. Et oppdrag for hele organisasjonen

FAGFORBUNDET for bibliotekansatte

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Fagforbundet organiserer deg i jobben du har, og den du utdanner deg til

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Kommunikasjonsstrategi for Fagforbundet

Modul 1 Organisasjon, fagforeningen, tillitsvalgtes rolle og funksjon

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Selvinnsikt. Verdier personlige

Modul 1 Organisasjon, fagforeningen, tillitsvalgtes rolle og funksjon

Introduksjon til kursopplegget

Modul 3: VOKS - videre opplæring i kommunikasjon og samhandling. Kursguide til

Veilederhefte Aktiv i egen organisasjon

FAGFORBUNDET SALANGEN INFORMASJON TIL VÅRE MEDLEMMER

Lønninger og arbeidsvilkår

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Tren deg til: Jobbintervju

INSTRUKTØR- VEILEDNING FASE 1

Barn som pårørende fra lov til praksis

Handlingsplan for rekruttering

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

OPPLÆRINGSPLAN FOR FAGFORBUNDET, AKERSHUS 2017

HÅNDBOK FOR studentforum

Handlingsplan Fagforbundet Meløy avd 379

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

Mobbing. på arbeidsplassen

Barn som pårørende fra lov til praksis

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Godt fagforeningsarbeid

LÆRE VEILEDNING FASE 1

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

PRESENTASJONSTEKNIKK

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

unge tanker...om kjærlighet

You can do it Kristine Skjæveland

Verktøy Kulturdialog til gode trivselsprosesser

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold

ÅRSPLAN FOR SYNLIGGJØRINGSFRAMSTØT OG REKRUTTERING I FO

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandlet på årsmøtet den

Fagforbundet. teologene

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

Medlemsstrategi For Troms Arbeiderparti

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Grunnleggende salg. Kommunikasjon er. Hvordan du sier det. Ordene du sier. Temaer. Hvorfor forsvinner kunder?

BLI MED - GJØR NTL BEDRE

Innholdsfortegnelse Side

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

KS, Gode medarbeidersamtaler

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2016

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Landbrukstjenester Sør

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

Transkript:

FORORD NB! Det anbefales å være (minst) to veiledere på dette kurset! Et av Fagforbundets hovedsatsingsområder er verving og medlemsoppfølging. Gjennom vedtatt Prinsipp- og handlingsprogram, strategiplan og prioriteringer i budsjettet de siste årene, har vi valgt å satse sterkt på dette. Klargjøring av kurslokalet. Sett sammen bordene til grupper, deltakerne skal sitte i grupper under hele kurset. La dem sette seg der de vil når kurset starter. Etter gruppeinndelingen litt senere må de bytte plass. Påse at projektor, flippover med mer er på plass. Målsetting Målsettingen med dette kurset er at Fagforbundets tillitsvalgte gjennom skolering og praktisk trening skal bli trygge i tillitsvalgtrollen i vervesammenheng. Aktivt oppsøkende arbeid på arbeidsplassene, på utdanningsinstitusjoner og yrkesmesser, og generell synliggjøring av Fagforbundet, er de beste vervemetodene for å nå målsettingen om flere medlemmer. Deltakerne skal i etterkant av dette kurset være godt skolerte og bevisst sin rolle og oppgave som verver. Målgruppe Vervekurset er et av temakursene i Fagforbundets tillitsvalgtskolering. Det er ikke en forutsetning at deltakerne skal ha gjennomført Fase I, men det er en fordel. Rammeprogram Kurset har et forslag til rammeprogram. Dette er basert på et kurs med 20 deltakere og en gjennomføringstid på to hele dager (16 timer). De praktiske øvelsene og trening i rollen som verver må prioriteres. Forelesningene det er lagt opp til skal være korte og er ment som grunnlag for diskusjon og arbeid i gruppene. Materiell og ressurser Alt tilgjengelig vervemateriell Argumenter og motargumenter Vedtekter Prinsipp- og handlingsprogram Strategiplan Ulike brosjyrer, f eks yrkesfaglige, Sterkere med enn uten, LO favør Pass på at materiellet er oppdatert! Dette gjelder spesielt for priser i LO favør. Ta med oppdatert LO favør- materiell! Praktisk Kopier gruppeoppgaver, evalueringsskjema og skjemaet for planlegging av videre arbeid. Ha med post-it-lapper og penner Hver gruppe bør ha egen PC Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 1 av 45

Deltakerne kan gjerne ha med fagforeningens/fylkeskretsens vervemål. De skal også ha med en oversikt over antall ansatte og antall medlemmer på egen arbeidsplass. NB! Dette må det opplyses om i innkallingen! Oppfordre deltakerne til å ta med lokalt utviklet materiell. Ha med informasjon om innhold i velkomstpakken til nye medlemmer, samt en velkomstpakke å vise frem. En stor del av kurset er lagt opp som gruppearbeid og praktiske øvelser på vervesamtaler. Det er optimalt med en veileder til hver gruppe i disse øvelsene. Oppgavene bør hele tiden legges opp så nært virkeligheten som mulig. Ideelt sett bør kurset avsluttes med et arbeidsplassbesøk og eller en stand, slik at deltakerne får praktisert det de har lært med en gang. Hvis dette er mulig, kan du med fordel bytte ut siste treningsoppgave dag 2 (Trening i mellomgrupper) med et ordentlig arbeidsplassbesøk eller lignende. Evaluering Del ut evalueringsskjema. Evalueringen er IKKE anonym. Alle gruppelederne går gjennom gruppens forventninger i plenum. Alle deltakerne i gruppene skal kunne gi tilbakemeldinger på egne forventninger. Hvis det er færre enn 10 deltakere på kurset, kan alle kommentere sine forventninger i plenum. Den enkelte deltaker kan si hvilke forventninger de har fått oppfylt, og hva de eventuelt mener manglet. De skal fylle ut evalueringsskjemaet og levere dette inn til veilederne. Planlegging av videre arbeid Det er viktig at deltakerne bruker det de har lært etter endt kurs. Skjemaet "Egen målsetting med kurset" deles ut til alle deltakerne i 2 eksemplarer. Disse skal fylles ut med eget resultatmål for de nærmeste 4 ukene. Du som veileder må påpeke at målene skal være realistiske. Det ene arket skal være en påminnelse til den enkelte om egen målsetting. Det andre leveres veileder for oppfølging. Deltaker og veileder blir enige om hvordan denne oppfølgingen skal foregå. Oppfølgingen gjennomføres på den måten som passer best i hvert tilfelle (Husk telefonnummer hvis du skal ringe deltakerne!). Undervisningsteknikker/læringsmiljø Skal vi arbeide etter de prinsippene vi har omtalt ovenfor, kan dette bare gjøres i et læringsmiljø der tillitsvalgte og medlemmer tar hverandre på alvor. I tråd med det pedagogiske prinsippet som danner grunnlag for denne opplæringen, vil mye av tiden brukes til samtaler, diskusjon og gruppearbeid. Det er derfor en forutsetning at du kjenner deg komfortabel med å arbeide med gruppearbeid, og er bevisst på din veilederrolle. Skal du kunne veilede dine deltakere er det også en forutsetning at du har satt deg godt inn i stoffet. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 2 av 45

FORSLAG TIL KJØREPLAN 1. dag (Lunsj legges inn der det passer) Kl. 09.00 Åpning, praktisk informasjon Målsetting med kurset Presentasjonsrunde 5 minutter + 20 stk x 2 minutter Kl. 10.30 Kl. 11.30 Kl. 12.30 Kl. 13.30 Kl. 14.15 Kl. 15.00 Kl. 17.00 Kl. 18.00 Gruppedanning - etablere gruppene Forventningsavklaring 10 minutter egenarbeid + 20 stk x 2 minutter Fagforbundet - Verdisyn/ Prinsipp og handlingsprogram som verveargumenter Fagforbundet - Organisasjon og medlemsservice Lunsj Verveargumentasjon og kommunikasjon Innvendinger - motargumenter Idédugnad planlegging av vervebesøk/vervesamtale Gruppearbeid Gruppearbeidet presenteres i plenum (kokebok) Slutt for dagen Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 3 av 45

2. dag (Lunsj legges inn der det passer) Kl. 09.00 Kl. 10.00 kl. 11.30 kl. 12.00 Praktisk bruk av verveargumentasjon Forberedelser i gruppene Praktisk trening i gruppene med tilbakemeldinger Trening i gruppene 5 deltaker a 5 min = 25 min + tilbakemelding til 5 deltakere (2 min x 5 øvelser x 5 tilbakemeldinger) = 50 minutter Pause Samling i mellomgruppene/ eventuelt arbeidsplassbesøk Praktisk trening i mellomgruppene Trening med 2 grupper av 5 deltakere x 5 min = 50 min + tilbakemelding til 10 deltakere(2 min x 10 øvelser x 5 tilbakemeldinger) =100 minutter kl. 14.45 kl. 15.30 Evaluering i plenum Slutt for dagen KURSPROGRAM TIL DELTAKERNE Tidspunkt for lunsj blir satt av veileder i forhold til arbeidet denne dagen. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 4 av 45

1. dag Kl. 09.00 Åpning Presentasjonsrunde Kl. 10.30 Kl. 11.30 Gruppedanning - etablere gruppene Forventningsavklaring Fagforbundet - Verdisyn / Prinsipp og handlingsprogram som verveargumenter Fagforbundet - Organisasjon og medlemsservice Kl. 13.30 Kl. 14.15 Lunsj Verveargumentasjon og kommunikasjon Idédugnad - planlegging av vervebesøk/vervesamtale Gruppearbeid Gruppearbeidet presenteres i plenum Kl. 18.00 Slutt for dagen 2. dag Kl. 09.00 kl. 11.30 kl. 12.00 kl. 14.45 kl. 15.30 Praktisk bruk av verveargumentasjon Pause Praktisk bruk av verveargumentasjon fortsetter Evaluering i plenum Slutt for dagen Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 5 av 45

03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 3 3 MÅLSETTING Verving er praktisk oppgave som ikke kan løses på skrivebordet, men ute på arbeidsplassene. Den beste måten å lære på er gjennom praktisk trening og øvelser. VI LÆRER BEST..... ved å delta! Du skal trene - ikke bli trent! De fem T-ene For å få til de gode resultatene i et kurs som dette er det noen nøkkelbegreper som er avgjørende TRIVSEL TRYGGHET TILHØRIGHET TILLIT TID DE 5 "T'ENE" Trivsel Trygghet Tilhørighet Tillit Tid Et klart og bevisst forhold til disse nøkkelbegrepene - de 5 T-ene gir en god ramme rundt et kurs som dette. Opplevelsen av de 5 T-ene er en motivasjonsfaktor som bidrar til engasjement og innsats. Når man skal ut og verve, er det viktig å ha et eierskap til slagordet synlig, nær og stolt: Å være synlig innebærer å fortelle og vise at du er medlem i Fagforbundet. Dette gjelder særlig på arbeidsplassene, men også i andre fora, for eksempel media (plakater, materiell, informasjon, leserinnlegg, uttalelser). DE 5 "T'ENE" Trivsel Trygghet Tilhørighet Tillit Tid SYNLIG - NÆR - STOLT DE 5 "T'ENE" Trivsel Trygghet Tilhørighet Tillit Tid Å være nær medlemmene betyr å være tilgjengelig for medlemmene. Dette gjelder tillitsvalgte på alle tariffområder/ arbeidsplasser SYNLIG - NÆR - STOLT Ikke minst må vi ha tillitsvalgte som er stolte av Fagforbundet og av jobben de gjør som tillitsvalgte for medlemmene. 03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 4 SYNLIG - NÆR - STOLT Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 6 av 45

02/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 4 Tips til veileder Når du går gjennom målsettingene under, er det viktig at du og deltakerne sammen kommer frem til betydningen av dem. Slik får deltakerne eierskap til målene, og det er mer sannsynlig at de jobber for å nå dem. Det aller viktigste er at dere finner frem til hvordan disse målene kan nås! Spør gjerne deltakerne om hva de mener skal til for at målene skal nås! Vi har satt opp følgende målsetting 1. Skape et trygt og støttende læringsmiljø som kan bidra til å gjøre den enkelte deltaker til en bedre verver. 2. Bygge på deltakernes erfaringer og øke kunnskapen om fordelene ved medlemskap og deltakelse i Fagforbundet. 3. Trene på positiv kommunikasjon og argumentasjon. MÅLSETTING Trygt læringsmiljø Erfaringsbasert læring Trening! MÅLSETTING Skape et trygt og støttende læringsmiljø som kan bidra til å gjøre den enkelte deltaker til en bedre verver. Bygge på deltakernes erfaringer og øke kunnskapen om fordelene ved medlemskap og deltakelse i Fagforbundet. Øke kunnskapen om, og trene på positiv kommunikasjon og argumentasjon. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 7 av 45

PRESENTASJON AV DELTAKERNE Bruk oppgaven under til å bli kjent. Denne henger sammen med oppgaver senere i kurset. I plenum La deltakerne intervjue hverandre to og to etter følgende mal: Navn og alder Verv, på hvilken arbeidsplass Antall år som tillitsvalgt Erfaring med vervearbeid Fortell om noe du er god til Hvilket dyr ville du vært hvis du var et dyr? Hva ville du tatt med på en øde øy? Hva er din favorittmusikk? Og hva er den verste musikken du vet? Favorittsjokolade? Favorittfarge? Beste transportmiddel? Og verste transportmiddel? De sju siste punktene er eksempler/ tips til ting du kan ta med i presentasjonen for å skape litt god stemning og løse opp litt. Legg gjerne inn andre punkter! Deltakerne får 5 minutter hver, og så presenterer de hverandre. NB! Opplysningene deltakerne gir under presentasjonen, noteres av den ene veilederen. Disse vil vi anvende ved gruppedanningen senere (eget skjema bak i veiledningen). Ta også gjerne en pause etter denne oppgaven, slik at dere får tid til å planlegge neste økt, Gruppedannelse, ut fra presentasjonen. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 8 av 45

GRUPPEDANNELSE Tips Her trenger du post- it- lapper og en flippover. Det er viktig at deltakerne føler at de velger grupper, og ikke blir plassert. Slik får de eierskap til gruppa si. Du har nå notert deg alder, antall år som tillitsvalgt, erfaring med vervearbeid og type arbeidsplass under presentasjonen. Vi har tidligere sagt at vi skal bygge på felles erfaringer, og det er nå viktig å få satt sammen grupper med ulike deltakere for at man skal kunne bygge på hverandres erfaringer. Alder, type arbeidssted, kort eller lang erfaring fra tillitsvalgtarbeid er viktige ulikheter i denne sammenheng. Gi hver av deltakerne et post-it ark. Dette skal de kun skrive navnet sitt på. Velg en leder til hver gruppe. Disse bør ha gode lederevner. Resten av deltakerne fordeler seg likt på gruppene med hver sin post- it- lapp. Presiser før de velger seg gruppe at det skal være fem personer i hver gruppe (eller det antallet som passer i forhold til antall deltakere). Det er også viktig at det blir tatt hensyn til at både kvinner og menn er representert i gruppene så godt det lar seg gjøre. Når alle har hengt opp sine navn på arket, sjekker du at gruppene er blitt slik du ønsket. Dersom det ikke er blitt slik, må du flytte noen navn. Forklar hva du gjør og hvorfor, så er det lettere å få aksept for endringene. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 9 av 45

FORVENTNINGSAVKLARING Tips Del ut flippoverark til gruppene. I dette kurset skal vi bruke forventningsavklaringen som en øvelse hvor alle deltar. Det er viktig at den enkelte tenker gjennom hva de mener de vil få ut av kurset. Det er også viktig at instruktørene gjør deltakerne oppmerksomme på det dersom noen har forventninger som ikke kan innfris. Skal alle kunne delta aktivt i prosessene må ingen føle at de er kommet på "feil kurs". Når du introduserer øvelsen kan du også henvise til målsettingene hvor vi har blitt enige om å skape et trygt og støttende læringsmiljø og at vi skal bygge på hverandres erfaringer. Skriv opp eller vis på lysark følgende spørsmål til deltakerne: Hva forventer du av kurset? Hva forventer du at du selv kan gi? Hva forventer du at de andre vil gi deg? FORVENTNINGSAVKLARING Hva forventer du av kurset? Hva forventer du at du selv kan gi? Hva forventer du at de andre vil gi deg? Det settes av 5-10 minutter til oppgaven. Deretter presenterer gruppen sine forventninger i plenum, og henger arkene opp på veggen. Til slutt går veilederne igjennom det deltakerne har av forventninger. Vær nøye med å gi tilbakemelding til de som har forventninger som ikke kan innfris, slik at du sikrer deg at deltakerne holder fokus på det som er temaet. Arkene med forventningene skal ikke tas ned, men brukes siste dag ved evalueringen. Hvis det er under 10 deltakere kan hver og en presentere sine forventninger i plenum. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 10 av 45

02/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 1 INNLEDNING Fagforbundet er en offensiv organisasjon som vil videreutvikle og trygge velferdsstaten. Vi skaper debatt med våre politiske saker. Som en stor arbeidstakerorganisasjon i Norge er det viktig å være klar over at vi blir lagt merke til og vil møte mange som vil være uenig med fagforbundet i politikk og verdisyn. FAGFORBUNDET OMTANKE - SAMHOLD - SOLIDARITET Sterkere med enn uten! Desto viktigere blir det at vi som tillitsvalgte og representanter for Fagforbundet kan forklare og argumentere for vårt verdisyn! FAGFORBUNDET Tips OMTANKE - SAMHOLD - SOLIDARITET Sterkere med enn uten! Vis filmen What have the unions ever done for us. Denne er en god innledning til kurset, og gir samtidig gode argumenter og motivasjon for verving. 03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten Filmen ligger på veiledernettet og må lastes ned på minnepinne eller til din pc på forhånd. 1 Vis alltid filmer utenom Citrix for å unngå hakking. FAGFORBUNDET OMTANKE - SAMHOLD - SOLIDARITET Sterkere med - enn uten.. En av Fagforbundets viktigste målsettinger de siste årene har vært større verveaktivitet og bedre medlemsservice. Ved behandlingen av strategiplanene har Landsstyret vedtatt offensive vervemål. Dersom vi skal klare å oppfylle målsettingene, vil det kreve at alle tillitsvalgte gjør en ekstra innsats i vervearbeidet. Vi vet at det er mange medlemmer som i løpet av et år forsvinner ut av Fagforbundet. Disse må erstattes gjennom verving. Skal vi øke i antall må vi verve flere enn dette. Med bakgrunn i sysselsettingstall, erstatningstall og sentralt vedtatte vervemål for det enkelte fylke, er fylkene selv bedt om å sette realistiske vervemål for sine fagforeninger. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 11 av 45

Det er de tillitsvalgte som må gjøre vervejobben. De kjenner medlemmene best, og vet hvem som er organisert og hva som skjer av nyansettelser ute på arbeidsplassene. Mulighetene for at disse nye kollegaene skal bli medlemmer hos oss, blir større dersom tillitsvalgte gjør et godt og systematisk vervearbeid, og klarer å følge opp de nyansatte på en god måte. Landsstyret har gjennom sine vedtak satt i gang en del tiltak som skal gjøre det lettere å nå vervemålene. Det er DU som er viktigst! Medlemsoppfølging skjer på mange nivå i organisasjonen: sentralt, i medlemsregisteret, i fylkeskretsene og på fagforeningskontorene, men den aller viktigste jobben gjør tillitsvalgte ute på den enkelte arbeidsplass. Det er de tillitsvalgte som for det enkelte medlem representerer Fagforbundet og er forbundets ansikt utad. Tillitsvalgte har ansvaret for at det finnes informasjon om Fagforbundet og hvor de kan få kontakt med oss. Men mest av alt representerer man Fagforbundet ved å være synlige og utføre jobben som tillitsvalgt på en best mulig måte. Sammen skal vi gjennom disse to dagene forsøke å hjelpe hverandre til å gjøre en enda bedre jobb, som kan føre til enda flere nye medlemmer til Fagforbundet. Til samtale i plenum Fagforbundet verver fordi vi mener at det er medlemmene som trenger en sterk organisasjon, og Fagforbundet trenger medlemmer for å være en sterk organisasjon. Hva er den ene parten uten den andre/ hvem trenger hvem? Finn ut på forhånd hva som er vervemålene for fylkeskretsen eller fagforeningen, ut fra hvem som er deltakerne på kurset. Hva er den enkelte fylkeskrets sitt vervemål for inneværende år? Få til en kort runde i plenum på forslag og ideer for å nå de fastsatte målene. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 12 av 45

03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 23 KOMMUNIKASJON Det er viktig å kunne lytte aktivt når du kommuniserer med andre. Det er ikke så lett, og må øves på! Filmklipp: Tvillinger kommuniserer http://www.youtube.com/watch?v=_jma2cluvuy Oppgave La deltakerne jobbe sammen to og to. De skal nå bli enige om hvem de tror er best til å formidle og hvem som er best til å lytte (på 1 minutt). Lytteren får et blankt ark, formidleren et med en tegning på. Tegningen finner du som vedlegg bakerst i veiledningen. Sett parene rygg mot rygg. Nå skal deltakeren med tegningen forklare deltakeren med det blanke arket hvordan tegningen ser ut slik at han/ hun kan tegne den på det blanke arket. Meningen er at tegneren skal lytte konsentrert, og den som har tegningen skal forklare tegningen så den andre kan tegne den. Det er ikke lov for tegneren å stille oppklarende spørsmål. Hvor lik blir tegningen? Hva mener deltakerne nå, hadde de rett i forhold til hvem som var best på formidling/ lytting? Vis frem resultatet i plenum! Samtale etter oppgaven Målet er å få forståelse for hvor viktig klar tale OG konsentrert lytting er for at man skal forstå hverandre rett. I tillegg er det et viktig element som mangler i denne oppgaven, og som det er viktig at deltakerne gjøres oppmerksom på: nemlig muligheten til å stille oppklarende spørsmål: Har jeg forstått deg rett? Mente du i høyre eller venstre hjørne? Skal den sirkelen være større eller mindre enn en femmer? Når vi kommuniserer med en person eller en gruppe, er det viktig at den som mottar budskapet føler seg betydningsfull. Vi skal forstå deres behov slik at de opplever at dette er noe for meg. Vi må snakke med, ikke til. Vi må prøve å treffe hjertet. Før vi gjennomfører et vervebesøk er det viktig at vi gjør oss opp et bilde av den eller de vi skal snakke med. Det er også viktig at du tenker igjennom din egen rolle i disse sammenhengene. Hva forventer de av deg? Når du har gjennomført flere vervesamtaler, vil dette bli enklere for deg. Øvelse gjør mester! POTENSIELLE MEDLEMMER Hvor jobber de? Hva er de opptatt av? Hva vet de om Fagforbundet? Hva forventer de av meg? Hvordan skal jeg gi dem lyst til å bli medlem? Søk informasjon om de du skal snakke med: Hvor jobber de? Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING Hva vet de om Fagforbundet? - Side 13 av 45 Hva er de opptatt av? Hva forventer de av meg? Hvordan skal jeg gi dem lyst til å bli medlem?

Søk informasjon om de du snakker med: Hvor jobber de? Type jobb? Offentlig eller privat sektor? Hva er de opptatt av? Heltid/ deltid? Fast stilling? Hvordan er norskkunnskapene? Hva vet de om Fagforbundet? LO favør? Tillitsvalgtrollen? Hva forventer de av deg? Hvordan skal jeg gi dem lyst til å bli medlem? Vær positiv, oppriktig og synlig! I tillegg til dette er aktiv lytting viktig. Øyekontakt Klargjøre og stille spørsmål Gjenta budskapet med egne ord Unngå avbrytelser AKTIV LYTTING Øyekontakt Klargjøre og stille spørsmål Gjenta budskapet med egne ord Unngå å avbryte Oppgave Del deltakerne inn i par igjen. De skal nå bruke det de har lært til å intervjue hverandre og fortelle i plenum om hverandre. Presiser at de skal bruke punktene over (både om å søke informasjon og å lytte aktivt) til å få vite så mye som mulig om den andre. Samtale etter oppgaven Det er viktig å oppsummere i plenum etter at oppgaven er gjort. Hva har de lært av oppgaven? Hva var målet/ poenget med oppgaven? Er det for eksempel forskjell på hva de vet om hverandre nå, når de har brukt aktiv lytting og gjennomtenkte spørsmål i oppgaven?... etc etc Husk at kroppsspråket avslører deg! Du skal være Åpen Høflig Avslappet Vennlig Oppmerksom Positiv Engasjert og overbevisende KROPPSSPRÅK Høflig Åpen Vennlig Oppmerksom Positiv Engasjert og overbevisende Filmklipp kroppsspråk: http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/796315 Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 14 av 45

03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 28 27 29 20 Når du snakker med en gruppe gjelder de samme reglene som vi allerede har vært inne på. Husk likevel at det er lett å snakke til, og ikke med i slike sammenhenger. Det finnes derfor noen regler som du bør lære deg å bruke når du snakker til en forsamling: Vær inkluderende Søk kontakt med alle Appeller til dialog Ikke snakk folk i senk Bruk spørsmål Vær ydmyk SAMTALE MED EN GRUPPE Vær inkluderende Søk kontakt med alle Appeller til dialog Ikke snakk folk i senk Bruk spørsmål For å få til en dialog må du huske å si før du begynner at de gjerne må bryte av med spørsmål underveis. Får du ingen spørsmål, kan du få til dialogen ved å spørre deltakerne. Får du ingen svar, må du svare selv. Det er svært viktig for deg som verver å få til denne dialogen, fordi du da lærer hva den enkelte er opptatt av, og du vil få vite hvilke opplysninger som viktige for det potensielle medlemmet å få. Dersom du føler deg usikker og er redd du ikke kan svare på spørsmålene eller "kommer ut av det" hvis du blir avbrutt, skal du vite at du behøver ikke svare på spørsmålene der og da, men love å komme tilbake til det dersom det er noe du ikke vet. Når andre spør deg, vil oppmerksomheten flyttes fra deg til de andre, og dette vil kunne virke beroligende på deg, dersom du i utgangspunktet føler deg litt nervøs for oppgaven. Vær ydmyk SAMTALE MED EN GRUPPE Vær inkluderende Søk kontakt med alle Appeller til dialog Ikke snakk folk i senk DOBBELTKOMMUNIKASJON Bruk spørsmål Vær ydmyk SAMTALE MED EN GRUPPE Vær inkluderende Søk kontakt med alle Appeller til dialog Ikke snakk folk i senk Bruk spørsmål Vær ydmyk SAMTALE DOBBELTKOMMUNIKASJON MED EN GRUPPE Vær inkluderende Søk kontakt med alle Appeller til dialog Ikke snakk folk i senk Bruk spørsmål Vær ydmyk Dobbeltkommunikasjon: Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 15 av 45

ORGANISASJONSOPPBYGGING En stor organisasjon som Fagforbundet har også et omfattende organisasjonsapparat. Totalt har forbundet ca. 17 000 tillitsvalgte på landsbasis. Fagforbundets organisasjonskart bør man ha litt kjennskap til. Det skal ikke være en stor del av kurset, men ta en gjennomgang av de ulike leddene i forbundet. Det er også viktig at deltakeren skjønner forskjellen mellom tillitsvalgte etter vedtektene og etter Hovedavtalen. Alle medlemmer av Fagforbundet har, i tillegg til kontakten med de lokale tillitsvalgte, tilhørighet til en fagforening. Styret i fagforeningen jobber for å drive fagforeningen i henhold til styringsdokumentene. Alle medlemmer har også tilhørighet til et fylkesstyre som skal hjelpe fagforeningene med de oppgavene de har, og tilrettelegge og gjennomføre opplæring av tillitsvalgte. I Fagforbundet skal alle medlemmer føle seg godt ivaretatt. Spesielt er det viktig i et forbund med så mange yrkesgrupper at alle gruppene får et yrkesfaglig tilbud. Derfor har vi seksjonene, som har sine tillitsvalgte sentralt, i fylkene og i fagforeningene. Ulike typer tillitsvalgte Tillitsvalgt etter vedtektene Tre styringsnivåer i Fagforbundet Forbundet sentralt Fylkeskrets Fagforening To typer tillitsvalgte Hovedavtalen Vedtektene Organisasjonstillitsvalgt Ingen direkte kontakt med arbeidsgiver i vervet Har ikke forhandlingsrett opp mot arbeidsgiver I vervet jobber man internt i Fagforbundet Eksempler: Fagforeningsleder, kasserer, seksjonsleder, ungdomstillitsvalgt, pensjonisttillitsvalgt Tillitsvalgt/ Hovedtillitsvalgt Begge verv Organisasjons - tillitsvalgt Tillitsvalgte etter avtaleverket Verneombud Tillitsvalgt med forhandlingsrett. Jobber med saker som berører medlemmene opp mot arbeidsgiver. Eksempler: Plasstillitsvalgte, hovedtillitsvalgte (Noen steder kaller de det foretakstillitsvalgt og arbeidsplasstillitsvalgt) Arbeidsmiljøloven Verneombud I tillegg til tillitsvalgte etter vedtektene og etter avtaleverket har vi også verneombud. Det er veldig viktig med et godt samarbeid mellom de ulike typene tillitsvalgte! Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 16 av 45

Yrkesfaglig arbeid Yrkestilhørigheten og yrkesfellesskapet i organisasjonen er viktig. Seksjonsorganiseringen skal bidra til at alle medlemmer gis et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud. Medlemmene får også medlemsbladet sitt ut fra hvilken seksjon de tilhører, slik at dette blir mest mulig relevant for den enkeltes yrkesgruppe. Seksjon helse og sosial (SHS) Seksjon samferdsel og teknisk (SST) Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) Seksjon kontor og administrasjon (SKA) Til samtale i plenum Slå opp i vedtektene sammen og finn ut hva som er seksjonenes oppgaver. Er folk opptatt av yrkestilhørighet/ faglig oppdatering? Kan dette brukes i verving? Yrkesfaglig arbeid er arbeid med de områdene som har betydning for medlemmenes kompetanseutvikling og yrkesutøvelse. Tiltakene skal medvirke til å styrke medlemmenes kompetanse og status. Yrkesfaglig arbeid omfatter i grove trekk Yrkespolitiske spørsmål Yrkesutdanning (grunn-, etter- og videreutdanning, fagskole, fagkurs og kompetansestiger) Regulering av adgang til yrke og yrkesutøvelse gjennom lover og forskrifter (autorisasjon) Yrkesspesifikke miljø- og belastingsproblemer Yrkesetikk SEKSJONENES HOVEDOPPGAVER Bidra med yrkesfaglig kompetanse til øvrige tillitsvalgte Kobling mellom det yrkesfaglige og det forhandlingsmessige Seksjonsmedlemsmøter Fagdager og kurs for yrkesgruppene Yrkespolitisk påvirkningsarbeid Dette er arbeid rettet mot politiske beslutningsorganer for å sikre at arbeidsgiverne prioriterer nødvendige yrkesfaglige tiltak for våre medlemmer. Seksjonene i fagforeningen kan bidra i vervearbeidet ved å synliggjøre at Fagforbundet har gode yrkesfaglige tilbud og en tydelig yrkes- og utdanningspolitikk. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 17 av 45

03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 8 VERDISYN OG STYRINGSDOKUMENTER Når vi skal diskutere Fagforbundets politikk og verdisyn, er det viktig å ha en felles forståelse av hvordan dette blir bestemt. Fagforbundets politikk blir bestemt på Fagforbundets landsmøte hvert 4. år. Etter debatt i hele organisasjonen diskuteres og vedtas bl.a. Prinsipp- og handlingsprogram. Vedtakene som gjøres her blir vår politikk. På samme måte behandles også vedtektene som avgjør hvordan vi skal organisere oss, og interne regler for organisasjonen slik at vi på best mulig måte kan få gjennomført vedtatt Prinsipp- og handlingsprogram. Før du viser frem lysarket Verdisyn til deltakerne, kan det være fint å la dem summe sammen et par minutter om hva de tror ligger i Fagforbundets verdisyn. La noen av deltakerne si hva de tror i plenum før du tar frem fasiten. Slik skapes interesse og refleksjon rundt temaet før det kommer opp. Også neste lysark, En demokratisk organisasjon, er fint å bruke på samme måte: Hva ligger i at Fagforbundet er en demokratisk organisasjon? La deltakerne summe, snakk sammen i plenum, og ta deretter frem lysarket. Tips: Eksemplet om LO`s medlemsundersøkelse på side 21 er fint å bruke i forbindelse med lysarket En demokratisk organisasjon. FAGFORBUNDETS VERDISYN EN DEMOKRATISK ORGANISASJON De tanker, ideer og motiver som ligger til grunn for våre målsettinger, vår strategi og vårt arbeid. Medlemmene og de tillitsvalgte bestemmer Fagforbundets verdisyn og politikk gjennom debatter i medlemsorganisasjonen før hvert landsmøte Vedtakene blir fattet av landsmøtedelegatene VERDISYN Med Fagforbundets VERDISYN menes de tanker, ideer og motiv som ligger til grunn for våre målsettinger, vår strategi og vårt arbeid. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 18 av 45 VERDISYN Med Fagforbundets VERDISYN menes de tanker, ideer og motiv

Prinsipp- og handlingsprogrammet vil være overordnede dokumenter for fireårsperioden. Dette danner rammene for det Forbundsstyret og Landsstyret skal arbeide med i de neste fire årene. Prinsipprogrammet fokuserer på sentrale kjennetegn ved det samfunnet vi ønsker oss. Prinsipprogrammet sier ikke noe om hva Fagforbundet skal gjøre, men er formet som utsagn om hva vi jobber for å oppnå eller hvordan "idealsamfunnet" skal se ut. I plenum La deltakerne slå opp i prinsipprogrammet og finne frem til Fagforbundets verdigrunnlag. Les opp sammen og snakk om hva innholdet betyr. Handlingsprogrammet I den andre delen, Handlingsprogrammet, er den politikken forbundet støtter og arbeider for, listet opp. Det er her verdisynet til Fagforbundet synliggjøres. Ikke la gjennomgangen av Handlingsprogrammet bli en opplesing av punkter. La deltakerne jobbe seg aktivt gjennom teksten. Handlingsprogrammet inneholder kulepunkter som sier noe om det Fagforbundet vil kjempe for i neste fireårsperiode. Det er viktig at de som verver leser gjennom handlingsprogrammet slik at de vet hva det inneholder. Du vil finne svært mange argumenter her som du kan nyttegjøre deg i din vervesamtale. Med utgangspunkt i Prinsipp- og handlingsprogrammet diskuterer og vedtar Landsstyret strategidokumenter med utvalgte satsningsområder. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 19 av 45

Oppgave La deltakerne slå opp i handlingsprogrammet. Gi dem fem minutter til å summe seg imellom, og la deretter hver summegruppe komme med ett (eller to punkter) de mener er viktige/ viktigst. Skriv opp punktene som fremgår som viktigst for deltakerne og la dem stå (f eks på en flippover). Oppsummer i plenum. Fordel deretter følgende områder på gruppene, og la dem finne to punkter i Handlingsprogrammet som de mener er gode verveargumenter i en vervesamtale: - Miljø - Likestilling og inkludering - Velferd - Arbeidsmiljø - Livslang læring og yrkesfaglig utvikling - Solidaritet og internasjonalt arbeid Oppsummeres i plenum, deltagerne sier noe om hvor dette står. Strategiplanen I Strategiplan og budsjett går vi mer inn på spesifikke satsningsområder og beskriver tiltakene forbundet vedtar å sette i verk for å kunne nå målene vi har satt oss, og hvilke økonomiske rammer vi har å forholde oss til. Summeoppgave (kort) Hvorfor utarbeider Fagforbundet en strategiplan i tillegg til Handlingsprogrammet? Til veileder: For å komme gjennom Handlingsprogrammet i løpet av en fireårsperiode, må vi prioritere noen av punktene derfra hvert år. Det er dette som blir Strategiplanen. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 20 av 45

03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 13 13 HVORFOR VERVE? Tips La gjerne deltakerne summe eller sitte for seg selv noen minutter og skrive ned et par punkter om hvorfor vi skal verve medlemmer til Fagforbundet. Snakk om og /eller skriv ned punktene i plenum før du tar frem lysarket med eksemplene på hvorfor verve medlemmer. Kanskje har deltakerne funnet mange flere grunner? LO har medlemsdebatt i forkant av hvert stortingsvalg. Før Stortingsvalget i 2009 sendte LO brev til alle partiene hvor de spurte om de ville støtte de ti sakene som var viktigst for medlemmene. Spørsmålene ble utformet etter at alle medlemmer hadde fått anledning til å fortelle LO hva de mente var viktigst for dem. Fagforbundets medlemmer deltok aktivt i disse debattene. I 2005 ville LO ha svar fra partiene på om de var villige til å reversere deler av den nye arbeidsmiljøloven, slik at de punktene vi mente ville forringe våre rettigheter sterkt, ble endret. De tre partiene som svarte positivt på våre spørsmål, det rød/grønne alternativet, fikk Fagforbundets og LOs støtte under valgkampen. Som et resultat av dette reverserte de punktene i Arbeidsmiljøloven etter at de vant valget. Dette er et eksempel hvor viktig det er med et faglig/politisk samarbeid. Det er politikerne som tar denne typen avgjørelser. Skal vi kunne jobbe aktivt for å ivareta og forbedre våre medlemmers rettigheter, er dette samarbeidet nødvendig. HVORFOR VERVE MEDLEMMER? En sterkere organisasjon - en maktfaktor i samfunnet! Flertall av medlemmer innen et bestemt tariffområde gir Fagforbundet forhandlingsretten En sterk organisasjon gjør at vi lettere kan få gjennomslag for våre krav HVORFOR SKAL VI VERVE MEDLEMMER TIL FAGFORBUNDET? Flere medlemmer - skaper en sterkere organisasjon som er en maktfaktor i samfunnet. Flertall av medlemmer innen et bestemt tariffområde gir Fagforbundet forhandlingsretten En sterk organisasjon skaper en ønsket samfunnsutvikling, slik at vi lettere kan få gjennomslag for våre krav. Hvorfor skal vi verve flere medlemmer til Fagforbundet? Flere medlemmer - skaper en sterkere organisasjon som er en maktfaktor i samfunnet. Flertall av medlemmer innen et bestemt tariffområde gir Fagforbundet forhandlingsretten En sterk organisasjon skaper en ønsket samfunnsutvikling, slik at vi lettere kan få gjennomslag for våre krav. Til samtale/oppgave: Er vi gode nok til å bruke politikken og vårt verdisyn i verveargumentasjonen? Får vi dette klart fram i vårt budskap når vi er ute og rekrutterer nye medlemmer? Få kursdeltakerne til å komme med eksempler på konkrete saker som fagforeningen /fylkeskretsen har arbeidet med og oppnådd resultater med, og som kan brukes i en verveargumentasjon. Oppsummer i plenum. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 21 av 45

03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 17 MEDLEMSFORDELER Summeoppgave i plenum: Hva tror dere medlemmene synes er viktigst med å være medlem i Fagforbundet? La deltakerne snakke sammen i noen minutter og skrive ned et par punkter de mener/ tror folk synes er viktigst. Deretter kan du presentere medlemsundersøkelsen med fasitsvarene og se hvordan dette stemmer overens! For å kunne kontakte nyansatte, andre uorganiserte eller besøke nye arbeidsplasser for å verve medlemmer, må du ha noe å tilby. Våre verdier og våre politiske målsettinger er selvsagt viktig argumentasjon i vervearbeidet. Men potensielle medlemmer kan være opptatt av helt andre ting, for eksempel forsikringsordninger, lønn eller hjelp til å løse problemer i arbeidssituasjonen. MEDLEMSFORDELER Skolerte tillitsvalgte på arbeidsplassene Yrkesfaglig tilbud Utdanningsstipend Fagbladet Ungdoms- og pensjonistorganisering Juridisk hjelp Gode forsikringsordninger (LO favør) Kommer du på fler? Fordi forholdene kan være forskjellig fra sted til sted, er det viktig å planlegge godt før du oppsøker nye arbeidsplasser. Yrke, utdanningsnivå, alder, offentlig eller privat virksomhet være avgjørende for type spørsmål du får. I Fagforbundet organiserer vi alle som jobber på de arbeidsplassene vi har organisasjonsretten til, uavhengig av om de er ufaglærte eller har høyere utdanning. Husk at til slutt er det tilbudet ditt og ikke minst hvordan du fremfører det som vil være avgjørende for om resultatet blir vellykket. Medlemsfordeler i Fagforbundet Godt skolerte tillisvalgte på arbeidsplassene Godt yrkesfaglig tilbud Utdanningsstipend Fagbladet Ungdoms og pensjonist organisering Juridisk hjelp Gode forsikringsordninger (LO - favør) Medlemsundersøkelsen Hvorfor medlem? Medlemsundersøkelsen Vektlegging av medlemsfordeler Medlemsundersøkelsen Vektlegging av medlemsfordeler 22 Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 22 av 45

Til samtale i plenum: Hvordan ble du vervet? Hvilke spørsmål kan du få av de du ønsker å verve? Kan det være store forskjeller i årsakene til at en person melder seg inn? Har du andre verveerfaringer å dele? Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 23 av 45

LO FAVØR Fagforbundets eget fordelsprogram Det er viktig at du som veileder tar med deg det nyeste LO favør- materiellet når du holder kurs for nye ververe. Se på materiellet sammen og diskuter i gruppene hvilke fordeler dere tror er de mest vervende. Vis også frem nettsidene til LO favør www.lofavor.no LO- favør gir trygghet for den enkelte og merverdi i medlemskapet Gjennom LO favør får medlemmene en rekke bankog forsikringstjenester og andre produkter til konkurransedyktige priser. Dette skal være med på å understøtte vår hovedmålsetting om ytterligere styrking av posisjonen som den ledende arbeidstakerorganisasjonen i Norge og bidra til flere medlemmer og større medlemslojalitet. Det viktige er at LO favør som medlemsfordel går naturlig inn i den tillitsvalgtes daglige oppgaver. Når vi snakker om LO favør i vervesammenheng, er det ikke meningen at vi skal være forsikringsagenter. Å snakke om dette er ganske enkelt en bevisstgjøring på en av fordelene man får ved å være medlem i fagforbundet. LO favør kan løftes fram i ulike situasjoner: På arbeidsplassen, i møtesituasjoner og når vi er ute og verver nye medlemmer. Mål: LO favør blir en snakkis! Det er mange medlemmer som ikke er klar over hvilke medlemsfordeler de har gjennom LO favør. Dette er viktig å gjøre oppmerksom på, slik at medlemmer ikke opplever å bli dobbeltforsikret eller gå glipp av viktige fordeler. I alle fylkene finnes det en LO favør-komité hvor Fagforbundet har en representant. Gjennom denne komiteen kan de tillitsvalgte komme med forslag til endringer og forbedringer av eksisterende produkter og tjenester. Finn ut hvem som er LO favørkontakt der du holder vervekurs, slik at deltakeren kan ta kontakt hvis det er behov for det. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 24 av 45

Fagforbundet har tre kollektive ordninger vi må kunne spesielt godt. Kollektiv hjem- forsikring er den beste og billigste innboforsikringen som finnes. Denne er en obligatorisk del av medlemskapet. Stønadskasse som gir utbetaling ved medlemmets død. Her blir medlemmet trukket månedlig. Denne er blitt viktigere etter at den offentlige gravferdsstøtten ble tatt bort. Gruppeforsikring som er et godt tilbud til alle de som jobber i harde yrker, hvor uførhet kan bli utfallet før man rekker å få alderspensjon. Denne forsikringen er også i utgangspunktet en kollektiv forsikringsordning, men hvor medlemmet har en mulighet til å reservere seg. Alle yrkesaktive medlemmer under 65 år vil få tilbud om gruppeforsikring. Er du over 60 vil tilbudet om uføredel i forsikringen falle bort. Det er viktig at den som verver vet at man kan reservere seg fra å delta i gruppeforsikringen. Man blir ikke trukket automatisk i lønn (som for kollektiv hjem og stønadskasse), men får tilsendt faktura. Når vi er ute og verver er det viktig å ha med seg informasjon om hvordan forsikringen tegnes og hvordan en kan reservere seg. Reservasjonen skjer ved at man fyller ut en reservasjonserklæring som følger med informasjonen i velkomstpakka. Til slutt er det viktig å minne om at det finnes et eget kurs om LO favørs fordelskonsept hvor deltakerne blir bedre kjent med de ulike produktene, samt lærer å bruke disse i verve- og medlemsoppfølgingsarbeidet. Det anbefales at en tar dette kurset i tillegg til det kurset deltakerne er på nå. Til samtale i plenum Hvordan bruker dere LO favør i vervearbeidet i dag? Kan det gjøres annerledes/ bedre? Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 25 av 45

ARGUMENTER/ MOTARGUMENTER Det kommer alltid innvendinger. Det er viktig å ta innvendinger på alvor, og det kan faktisk være et tegn på at folk lytter til det vi sier og er interessert. Selvfølgelig kan det også bare være for å kverulere, men uansett - vi tar innvendinger og motargumenter på alvor og svarer på en skikkelig måte. Dersom du får innvendinger kan dette være et godt tegn. Det betyr at den du snakker med er engasjert. Det er ikke sikkert at medlemmer du verver er enige i alle argumentene dine. Da er det veldig viktig at du finner den delen i tilbudet vårt som er viktig for den du har tenkt å verve. For eksempel vil alle arbeidstakere ha behov for en sterk organisasjon som kan forhandle lønn for dem, og ellers stille opp dersom de skulle få problemer. Noen klarer du kanskje aldri å verve, kanskje grunnen til at de ikke vil organisere seg har utenforliggende årsaker. (Eksempel: Samboeren min vil ikke at jeg skal organisere meg.) MOTARGUMENTER Innta en positiv holdning Lytt aktivt Vær sikker på at du forstår budskapet Omformuler spørsmålet dersom du er usikker Svar rolig og overbevisende Bruk gode eksempler i din argumentasjon Avklar feiloppfatninger av fakta HOLDNINGER Positiv Jeg får hjelp når jeg trenger det Jeg blir med i fellesskapet Jeg får en god forsikring Negativ Jeg tror ikke dere kan hjelpe meg Jeg vil ikke støtte Arbeiderpartiet Jeg vil ikke skifte forsikring Alle får det bedre når vi står sammen Sånne som oss organiserer oss ikke Dersom du får motargumenter skal du først og fremst lytte. Pass på å oppklare eventuelle feiloppfatninger av fakta! Legg vekt på å møte innvendinger og motargumenter med argumenter som understreker hva vi er god på i Fagforbundet - ikke snakk dårlig om andre. Bruk gjerne egne eksempler! Godta at innvendingen er der, og husk at følelser er forskjellig og ingen kan overbevises om at dine følelser er de rette. Og husk at du ikke alltid må vinne en diskusjon. Jeg vil ha høyere lønn Jeg får samme lønn Det er for dyrt å være organisert Oppgave Slå opp i heftet Argumenter og motargumenter. Hva svarer du når de vanskelige spørsmålene kommer? Hvilke argumenter er de beste? Diskuter i summegrupper og ta en oppsummering i plenum. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 26 av 45

MEDLEMSOPPFØLGING Medlemsoppfølging er avgjørende for hvordan medlemmet oppfatter Fagforbundet. Det er viktig å merke seg at oppfølgingen ikke bare må være god ved innmeldelsen. Man må følge medlemmet i hele den tiden de er medlemmer. Først da kan vi oppnå at nye medlemmer skal få andre til å melde seg inn, samt at de skal fortsette som medlemmer i Fagforbundet og LO, selv om de skifter arbeidssted. Du som verver bør ha oversikt over hva fagforeningen kan tilby medlemmene sine. Dette kan for eksempel være norskkurs, stipender, sosiale arrangementer med mer. Til samtale i plenum Verving av et mangfold av arbeidstakere Hva kan være grunner til at arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn ikke er organisert? Kan de ha andre grunner enn etnisk norske arbeidstakere? Svar til veileder: Mangel på kunnskap/ kjennskap til hva som er vanlig i norsk arbeidsliv, er en av de Mangfold vanligste og grunnene inkludering til at arbeidstakere med utenlands bakgrunn ikke er organisert. Også her kan grunnen ofte være at ingen har spurt, eller at ingen har informert om at i Norge er det helt vanlig å organisere deg. En annen grunn kan være dårlige erfaringer med fagforeninger fra hjemlandet eller andre land. Det er viktig å ha kunnskap om innvandrernes behov i norsk arbeidsliv for å være bevisst på utfordringer som kan være mer fremtredende for denne gruppen. Dette handler også om å synliggjøre Fagforbundet som et inkluderende forbund. Vi skal kjempe medlemmenes sak uansett bakgrunn, om du er fast ansatt, vikar, jobber deltid eller heltid. Hensikten er å styrke Fagforbundets eksistens, troverdighet, motivere til deltakelse og kunnskap om rettigheter og plikter ved arbeid, samt aktiv innsats mot sosial dumping. Etniske minoriteter som ser at Fagforbundet jobber aktiv for deres interesser vil søke tilhørighet hos oss! SOSIAL DUMPING lik jobb, ulik lønn? 270,- 72,- Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 27 av 45

Den økte arbeidsinnvandringen stiller samfunnet overfor nye muligheter og utfordringer. En stor utfordring er å hindre at standardene i norsk arbeidsliv blir lavere. Vi ser flere tilfeller av sosial dumping ved brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler. For eksempel feil bruk av regler om arbeidstid, og lønn som er uakseptabelt lav sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener. Sosial dumping er dessuten uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge. Det kan føre til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidete rettigheter, samt svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer. Seriøse bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører. Medlemsregisteret Medlemsregisteret vårt, Fane2, er et viktig hjelpemiddel i medlemsservicen. Det inneholder mange opplysninger om medlemmet, som bl.a. arbeidssted, stilling, seksjonstilhørighet og avtaleområde. Ved hjelp av medlemsregisteret sørger vi for å få registrert kontingent og f. eks få sendt riktig fagblad til det enkelte medlem. Ved hjelp av medlemsregisteret skal den enkelte fagforening også sørge for at medlemmer blir overført til ny fagforening dersom de flytter eller skifter jobb. De plasstillitsvalgte har ikke ansvaret for å gjøre disse endringene i registeret, men de er ofte de nærmeste til å kunne fortelle fagforeningens Fane2-ansvarlige hva som har skjedd med medlemmet. Vi har satt oss høye vervemål. Vi har også en målsetting om at det enkelte medlem føler seg bedre ivaretatt gjennom en bedre medlemsservice. Når et medlem slutter eller skifter jobb må det skje endringer i registeret. Dette går ikke automatisk. Det er derfor viktig at du gir beskjed om dette! Den eneste kilden vi har til å få disse opplysningene er medlemmet selv. Det hender ofte at de glemmer å gi beskjed til oss, så her kan plasstillitsvalgte være til stor hjelp. NB! Dette gjelder også medlemmer som blir pensjonister eller på annen måte går ut av jobben sin! Disse opplysningene kan dere sende videre til den som er ansvarlig for oppdateringen av medlemsregisteret. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 28 av 45

Til samtale i plenum Hvordan vil du definere god medlemsoppfølging? Hvorfor er det viktig for medlemmet at de er registrert riktig til en hver tid? Hvorfor er det viktig for deg som tillitsvalgt at de er registrert riktig? Svar til veileder: Svarene her vil selvsagt variere mellom deltakerne. Det som imidlertid er viktig, er at alle forstår at det er helt nødvendig med korrekt kontaktinformasjon på alle medlemmer, slik at de får den informasjonen de trenger. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 29 av 45

03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 03/06 T E M A V E R V E K U R S - Sterkere med enn uten 23 21 15 INFORMASJON Vi skiller mellom informasjon og kommunikasjon. Som tillitsvalgt er det din oppgave å sørge for en god og tilstrekkelig informasjon til medlemmene du har ansvaret for. Det er også viktig at du kommuniserer med dem på en måte som inngir tillit og dermed lyst til å være medlem i Fagforbundet. Husk at informasjon bør være på flere språk, særlig på arbeidsplasser der du vet at det jobber noen som trenger informasjon på morsmålet sitt. Sjekk ut dette før du drar på et arbeidsplassbesøk eller liknende. STERKERE MED ENN UTEN INFORMASJON Når vi skal på vervebesøk, er måten vi kommuniserer og argumenterer på svært viktig for resultatet. Det inntrykket vi gir kan være avgjørende for om det potensielle medlemmet velger å bli medlem eller ikke. KOMMUNIKASJON INFORMASJON: Tips til veileder Etter at du har snakket litt om forskjellene mellom informasjon og kommunikasjon, kan KOMMUNIKASJON: dere i plenum finne eksempler på disse. Skriv opp på flippover! Deretter kan dere se på neste lysark og finne ut om eksemplene stemmer overens og/ eller utfyller hverandre! Informasjon: Informasjon kan gis på flere måter. Du kan henge opp plakater, sende brev eller dele ut materiell til medlemmene. Velger du å overrekke materiellet personlig, kan du snakke med medlemmene samtidig. Det er en god måte å informere på fordi kontakten du som tillitsvalgt har med medlemmene er det aller viktigste du gjør som representant for Fagforbundet. Kommunikasjon: FORSKJELLER Informasjon Enveiskommunikasjon Henge opp plakater Dele ut materiell Kommunikasjon Toveiskommunikasjon Vervesamtaler Innledninger Når man skal ut og verve er det viktig å ha med seg oppdatert og riktig materiell å dele ut til potensielle medlemmer. Det er viktig at du kjenner godt til innholdet i det materiellet du har med deg. Vi skal vise hva forbundet jobber med; mål, prioriteringer og satsingsområder, på en best mulig måte. Vi må alltid huske på at potensielle medlemmer skal oppleve at de får noe igjen for kontingenten. v Vi skiller mellom: Informasjon Enveis-kommunikasjon Henge opp plakater Dele ut materiell Kommunikasjon Toveis-kommunikasjon Vervesamtaler Innledninger Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 30 av 45

Det er du som tillitsvalgt som er den viktigste markedsføreren for Fagforbundet. Det er den jobben tillitsvalgte gjør som får nåværende og potensielle medlemmer til å forstå at de trenger Fagforbundet og det vi har å tilby. Dersom medlemmet har spørsmål, er det viktig at du noterer disse og kommer tilbake til det dersom du ikke kan svare med en gang. Husk å følge opp! Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 31 av 45