HMS årsrapport 2012 Versjon: 1.0 1
Innhold 1 Innledning... 3 2 Vernetjenesten... 3 2.1 Verneområder/verneombud... 3 2.2 Hovedverneombudet (HVO)... 3 2.3 HAMU/AMU... 4 2.4 Bedriftshelsetjenesten (BHT)... 4 3 HMS-handlingsplan 2012 på foretaksnivå... 4 3.1 HMS systemnivå... 5 3.2 IA- arbeidet... 5 3.3 Rusforebyggende arbeid... 6 3.4 Brannforebyggende arbeid... 6 3.5 Kjemikaliehåndtering... 7 3.6 Miljøledelse... 7 3.7 Strålevern... 8 3.8 Personalrettet smittevern... 8 4 Systematiske kontroll aktiviteter... 9 4.1 Medarbeiderundersøkelsen... 9 4.2 HMS- runden... 9 4.3 HMS- avviksrapportering... 9 4.4 AML- bruddrapportering... 11 4.5 Sykefraværsrapportering... 12 4.6 Risikoanalyser... 13 4.7 Konsekvensanalyser (SWOT analyser)... 13 4.8 Helsekontroller... 13 4.9 Intern revisjon... 13 5 Opplæring... 14 5.1 Opplæring verneombud/ HAMU/AMU medlemmer... 14 5.2 Opplæring ledere... 14 6 Tilsyn... 14 2
1 Innledning Førende for alt HMS-arbeid er aktuelt lovverk med forskrifter. Administrerende direktør har ansvaret for at lovens krav etterleves. Arbeidstakerne har plikt til å medvirke til at så skjer. HMS-arbeidet utøves gjennom systematisk gjennomføring av tiltak knyttet til krav som fremkommer i lov og forskrift. HMS- området er regulert av følgende lovverk: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (AML, arbeidsmiljøloven (lov 17.juni 2005 nr. 62)) Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24.mai 1929 nr.4) Produktkontrolloven (lov 11.juni 1976 nr.79) Forurensningsloven (lov 13.mars 1981 nr.6) Strålevernloven (lov av 12.mai 2000 nr.36) Brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14.juni 2002 nr.20) 2 Vernetjenesten 2.1 Verneområder/verneombud I forbindelse med valg av nye verneombud for perioden 2013 2015, ble det høst 2012 satt i gang et arbeid som hadde som mål å gjennomgå verneområdestrukturen og få redusert antallet. Grunnlaget for dette var troen på at større verneområder og færre verneombud, vil gi verneombudene mer trening, bedre kompetanse, mer robusthet og bedre forutsetninger for å fungere godt i sin rolle. Hovedverneombudet har vært enig i dette. Fra 2012 er antall verneområder redusert fra 152 verneområder og 89 verneombud til 62 verneområder og 64 verneombud. HMS opplæringen for verneombudene er styrket med et program som går over 4 dager i februar/mars i år. Konsekvensene av å få større verneområder er at hvert verneombud får flere ledere enn sin egen linjeleder å forholde seg til. Verneområdet er også såpass stort for en del av verneområdene, at det enkelte verneombud ved oppstarten ikke har kunnskap om hele verneområdet. For å legge noen rammer rundt denne endringen, og legge grunnlaget for at leder og verneombud får avklart forventningene til hverandre, er det utarbeidet en mal til en avtale som skal inngås mellom hvert enkelt verneombud og de ledere som inngår i hans/hennes verneområde. Linjelederen til det enkelte verneombud gis hovedansvaret for at dette skjer. 2.2 Hovedverneombudet (HVO) Hovedverneombudet ble i 2012 gjenvalgt for neste 2 års periode. Hovedverneombudet deltar i ulike råd, utvalg og styringsgrupper på overordnet nivå, samt koordinerer verneombudene i de syv klinikkene. 3
2.3 HAMU/AMU SiV HF har et hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU) på nivå 1og 6 arbeidsmiljøutvalg (AMU) på nivå 2. De 6 AMU ene er: AMU Klinikk Medisin AMU Klinikk Kirurgi AMU Klinikk medisinsk diagnostikk (KMD) AMU Klinikk Fysikalsk medisin og rehabilitering (KFMR) AMU Servicedivisjon AMU Klinikk Psykisk helse og rusbehandling (KPR) HAMU har hatt 7 møter, 61 saker har blitt behandlet inkl. godkjenning av protokoll og eventuelt saker. HAMU har bestått av følgende medlemmer i perioden 01.01.12 31.12.12: Arbeidsgiverrepresentanter Adm.dir. Stein Kinserdal Direktør Bente Krauss Direktør Karl-Juel Nordahl Klinikksjef Per Olav Dale Arbeidstakerrepresentanter FTV NSF Tone Woll Buer FTV Delta Nina C. Clausen FTV Fagforbudet Hilde Hatlo HVO Mildrid Søndbu Varamedlemmer Fagdirektør Anita Schumacher Personalsjef Leif Johnsen Klinikksjef Berit Grønning Nielsen Klinikksjef Lisbeth Sommervold Varamedlemmer HTV NSF Kari Merete Saltvik FTV NITO Linda Kristiansen HTV Fagforbudet Geir Tollefsen Vara HVO Marit Hermansen I 2012 har arbeidstakersiden hatt ledelsen av HAMU v/hvo. 2.4 Bedriftshelsetjenesten (BHT) BHT blir aktivt bruk i SiV HF. BHT utarbeider årsrapporter over sin aktivitet ved den enkelte klinikk/servicedivisjon og en samlet årsrapport for foretaket. Rapporten for 2012 legges fram for HAMU 2. april 2013. 3 HMS-handlingsplan 2012 på foretaksnivå SiV HF skal gjennom det systematiske HMS- arbeidet sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, beskyttet mot helseskadelige fysiske og psykiske belastninger. HMS- saker skal løses i linjen, på lavest mulig nivå og så tidlig at fysiske og psykiske skader/belastninger forebygges og konsekvenser reduseres. Dette kapitelet beskriver arbeidet som er utført på målområdene i HMS- handlingsplan 2012 på foretaksnivå. 4
3.1 HMS systemnivå 3.1.1 Prosedyre HMS ansvar for leder I 2012 er prosedyren HMS ansvar for leder implementert. Den inneholder leders årlige HMSoppgaver med tilhørende linker til relevante prosedyrer, retningslinjer og skjemaer. HMS ansvar for leder er et levende dokument som revideres fortløpende ut fra endringer, forslag til nye momenter og forbedringer. 3.1.2 Elektronisk HMS handlingsplan Elektronisk HMS handlingsplan ble innført februar 2012. Hver leder med personalansvar skal utforme sin egen HMS handlingsplan. Alle HMS- tiltak skal registreres i samme handlingsplan. Planen er dynamisk med faste datoer for oppdatering og vedlikeholdes regelmessig ut fra aktivitet. I tillegg til registrering av tiltak, registreres indikatorene fra oppfølgingsarbeidet etter medarbeiderundersøkelsen. 3.2 IA- arbeidet IA- avtalens overordnede mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Det er viktig å presisere at IA- avtalen av 24.februar 2010 i større grad enn tidligere, vektlegger betydningen av at det systematiske forebyggende HMS- arbeidet er et avgjørende virkemiddel i arbeidet med å nå IA- målene. Lederne skal samarbeide med tillitsvalgte og verneombud i IA- arbeidet. 3.2.1 IA- aktivitetsmålene IA- aktivitetsmålene for 2012 har vært: Sykefraværet Det samlede sykefraværet skal reduseres fra 2011 til 2012 med 0,3% Leder skal analysere i hvilken grad sykefraværet er arbeidsrelatert og iverksette de nødvendige tiltak i forhold til dette Beholde og rekruttere personell med redusert funksjonsevne Ansatte med redusert funksjonsevne skal så langt det er mulig oppleve nødvendig tilrettelegging og oppfølging og bli inkludert i arbeidsmiljøet SiV HF skal være velvillig til å ta imot søknader om praksisplasser innefor relevante arbeidsområder til personer som er avklart av NAV og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne Øke reell pensjoneringsalder Redusere antall medarbeidere som benytter AFP ordningen Beholde kompetanse og arbeidskraft det er vanskelig å erstatte Kapitel 4 beskriver de årlige systematiske kontrollaktivitetene. Disse aktivitetene bidrar til HMS- tiltak som understøtter IA- aktivitetsmålene. 3.2.2 Prosjekt Gravid og trygg på jobb Prosjektet ble iverksatt 3.januar 2011 og avsluttet 30.juni 2012. Gevinsten i prosjektet kan vise til økt nærvær og færre sykemeldinger. Videre forsterkes prosjektsuksessen av mange positive tilbakemeldinger fra ledere og gravide arbeidstakere. Prosjektet oppleves som nyttig i en hektisk hverdag. Prosjektjordmors rolle fremheves som en av suksessfaktorene, gjennom 5
god veiledning, bistand i vurdering av tilretteleggingstiltak, riktig skjemabruk, trygging av den gravide og presisering av arbeidstakers medvirkningsplikt. Prosjektet har bidratt til: 1083,4 færre sykefraværsdager et forpliktende samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker den gravide arbeidstaker opplever medbestemmelse og tilrettelegging økt ansvarsfølelse og motivasjon for å holde seg lenger i jobb Fastlegen/kommunejordmor har ikke samme mulighet til å følge den gravide slik prosjektjordmor gjør. Det å fange opp behovet for riktig ytelse til en hver tid, er en av styrkene til prosjektjordmor med sin tilstedeværelse og kjennskap til foretakets aktivitet/kompleksitet. Dersom løsningen/tilbudet forsvinner, er det risiko for at fraværet øker. Administrerende direktør har besluttet å videreføre løsningen i drift ved å opprettholde 40 % stilling for jordmor, i første omgang for en 2 års periode fra 1.juli 2012. Løsningen skal deretter evalueres. 3.3 Rusforebyggende arbeid Det rusforebyggende arbeidet ble ytterligere fokusert i 2012, grunnet antakelse om lav avdekking av misbruk. Det ble utarbeidet en informasjonspakke for ledere som skal benyttes i informasjons- og opplæringsarbeidet av de ansatte. Endringer i Helsepersonelloven er lagt ut på Intranett med informasjon om trekant medisiner. Det er undervist i rusforebyggende arbeid ved lederopplæring og dialogverksted. BHT er brukt både i enkeltsaker og undervisning. SiV HF har en egen rusforebyggende arbeidsgruppe med 9 medlemmer med møter to ganger årlig. Det er registrert 8 enkeltsaker i 2012. Dette er en sannsynlig underregistrering og oppfølgingen av tiltakene fortsetter i 2013. 3.4 Brannforebyggende arbeid Det har vært høy aktivitet og engasjement i det brannforebyggende arbeidet i 2012. I forbindelse med at psykiatrien ble en del av foretaket fra 1.januar 2012 med egen klinikk (KPR), fikk foretaket ytterligere mer bygningsmasse å forholde seg til. Ved rehabilitering og oppgradering av bygg og seksjoner, blir brannsikkerhet ivaretatt både i planlegging og utforming. Flere enn 3000 ansatte har gjennomført praktisk brannøvelse ved de gamle lokalene til Tyttebærløkka barnehage. Øvelsene ble gjennomført høsten 2010, våren 2011 og våren 2012. 6
I 2012 er det i tillegg gjennomført praktiske brannøvelser i Larvik, Stavern, Glenne og Vivestad. I juni 2012 ble e-lærings kurset Grunnleggende kurs i brannvern tilgjengelig på læringsportalen. 1270 ansatte har pr 07.januar 2013 gjennomført kurset. Kurset er også en del av brannvernopplæringen for nyansatte og skal være gjennomført i løpet av den ansattes 14 første arbeidsdager. Avdelinger, seksjoner, enheter og lokasjoner har i løpet av 2012 gjennomført ROS- analyser. ROS- analyseresultatene danner grunnlaget for interne planer og prosedyrer på hvordan personalet skal opptre ved unormale hendelser. I tillegg til å synliggjøre eventuell mangelfull opplæring, organisering og ansvarssetting i det brannforebyggende arbeidet i eget område. Foretakets brannsikkerhetsgruppe har hatt 4 møter i løpet av året. En av samlingene ble holdt i Stavern, der også Vestfold interkommunale brannvesen og Larvik brannvesen møtte til et mini seminar. Temaet var brannforebyggende arbeid. Foretakets brannvernledere (9 i alt) har i 2012 hatt en fellessamling. 3.5 Kjemikaliehåndtering Forvaltningen av kjemikaliehåndtering er regulert i arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven og kjemikalieforskriften. Foretaket har en utstrakt bruk av kjemikaler/stoffer. De fleste yrkesgrupper er i daglig kontakt med kjemikalier/stoffer. I mengde er det desinfeksjons- og fikseringsmidler, rengjøringsmidler, organiske løsningsmidler, laboratoriekjemikalier, anestesigasser, samt medikamenter som antibiotika og cytostatika, som dominerer. Mange av disse kjemikaliene har kjente reproduksjonsskadelige-, kreft- og/eller allergiframkallende egenskaper. Foretaket benytter det elektroniske internettbaserte stoffkartoteket ECOonline. I 2012 er forvaltningsmodellen for kjemikaliehåndteringen revidert, blant annet ved opprettelsen av rollen klinikk stoffkartotekansvarlig. De fleste tiltakene i HMS handlingsplan 2012 er sluttført. En restanseliste er likevel en realitet, blant annet for KPR og deler av Servicedivisjonen. Det er gjennomført intern revisjoner i miljøledelse i 2012 som har avdekket avvik direkte til håndtering av stoffkartoteket. 3.6 Miljøledelse Foretaket er nå, som det første sykehuset i landet, miljøsertifisert etter ISO 14001-standard fra 11. mars 2013. I 2012 er det innført målstyrt miljøledelse som skal ta ansvar for miljøet i samarbeid med alle ansatte. Virksomheten skal drives på en slik måte at det synliggjøres en kontinuerlig forbedring i miljøarbeidet. Målstyrt miljøledelse skal gi redusert klimautslipp. 7
På bakgrunn av gjennomgang/kartlegging av aktiviteter ved sykehuset som påvirker det ytre miljøet, ble det utarbeidet et Klima- og miljøprogram med målsetting og tiltak for perioden 2011-2012. Det overordnede målet er redusert utslipp av klimagassen CO 2. Kalkulert CO 2 -utslipp 2010 var 7538 tonn. Utslippet for 2012 er redusert med 660 tonn CO 2 som tilsvarer 7,5 % reduksjon. Målet var 15 %. Den største reduksjonen skyldes redusert bruk av energi til oppvarming, spesielt bruk av gass. Det er også en reduksjon (11%) i kjørte km i tjenestereiser. Det har vært arbeidet godt med kildesortering. Sorteringsgraden i 2012 var 41 % mot 32 % i 2010. Arbeidet koordineres av spesialrådgiver i adm dir stab og rådgiver i Servicedivisjon. Informasjon /forankring har vært en viktig del av arbeidet i 2012 og det er gjennomført 87 informasjonsmøter intern og eksternt. Det er gjennomført 13 miljørevisjoner. Prosjektgruppe med representanter for klinikkene samt tillitsvalgte og HVO er opprettet. 3.7 Strålevern Strålevernkoordinator er virksomhetens kontaktperson mot Statens strålevern og arbeider for at virksomheten oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen. Ved omfattende bruk av ioniserende strålekilder bærer berørte ansatte dosimeter. Dersom det oppdages for høye doser, iverksettes undersøkelser for kartlegging av mulige årsaker til overskridelsen, og tiltak blir iverksatt. I 2012 er det er registrert et tilfelle av for høy eksponering. Saken blir fulgt opp. I løpet av året har strålevernprosedyrene blitt revidert. Det er gitt undervisning i Strålevern til ortopeder og på operasjonen (4H). I tillegg har bruk av CT og strålevern vært tema på legenes fredagsundervisning. Nytt e-læringsprogram ved navn SiV- Rad- Strålevern ble publisert i Læringsportalen oktober 2012. Totalt har 70 personer gjennomgått kurset av 91 påmeldte. 3.8 Personalrettet smittevern Personalrettet smittevern er preget av forebyggende tiltak, som kontroll og oppfølging av ansatte gjennom egenmeldingsskjema, oppfølging av stikkskader, vaksinasjon og smitteoppsporing. Det er utført revisjon av skjemaet Egenerklæring om MRSA, hepatitt B og tuberkulose av ansatte ved SiV, som et samarbeid mellom Smittevernavdelingen, Tuberkulosekoordinator og Bedriftshelsetjenesten. Skjemaet er tatt i bruk og ser ut til å fungere greit. Det er BHT s inntrykk at antallet TQM- meldinger i forbindelse med blodsmitte stikkskade, blodsprut o.a. fortsatt er økende. Dette skyldes nok et økt fokus på bedring av meldekulturen, men fortsatt antas det å være en viss underrapportering. 8
SiV har i tråd med anbefalinger fra Folkehelse instituttet også i 2012 tilbudt influensavaksine til såkalte risikogrupper av ansatte og til alle ansatte med pasientkontakt. Mange har benyttet seg av tilbudet, men den største pågangen kom først etter oppslag i media om svineinfluensa på nyåret 2013. Videre er vaksinasjon mot hepatitt B til spesielt utsatte grupper et forebyggende tiltak som ansatte på SiV benytter seg av. All vaksinering utført av BHT innrapporteres forskriftsmessig til det sentrale SYSVAK registeret. Det har også i 2012 vært enkelte smitteoppsporinger knyttet til forekomst av tuberkulose og MRSA. Dette er sykdommer som utvilsomt vil representere tilsvarende utfordringer for oss også i årene som kommer. 4 Systematiske kontroll aktiviteter For å ivareta det systematiske forbedringsarbeidet gjennomføres årlige kontroll aktiviteter. 4.1 Medarbeiderundersøkelsen Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i september 2012. Svarprosent 2011 ble 76 %, som er en økning på 3 % fra 2011. Medarbeiderundersøkelsen er en del av MUSIK- konseptet og er utgangspunkt for det systematiske arbeidet med å videreutvikle det psykososiale arbeidsmiljøet og den enkelte medarbeider i den enkelte seksjon, ved gjennomføring av gruppesamtale og medarbeidersamtale. 4.2 HMS- runden Årlig gjennomføres HMS- runde i hvert verneområde i perioden fra januar til og med februar. HMS- runden er for de fleste ansvarsområdene gjennomført i 2012. 4.3 HMS- avviksrapportering KPR og KFMR benytter EQS som avvikssystem, de andre klinikkene bruker TQM Helse. 4.3.1 HMS- avviksrapportering for klinikkene Medisinsk diagnostikk, Kirurgisk klinikk, Medisinsk klinikk, Prehospital klinikk og Servicedivisjon Det har vært rapportert HMS - avvik i HAMU for både 1. og 2.tertial 2012. Tredje tertial inngår i HMS avviksrapporteringen for hele 2012 i HAMU møtet april 2013. 4.3.1.1 Hendelse med ansatt Antall avviksregistreringer i forhold til hendelse med ansatt er redusert sammenliknet med 2011 (fra 159 til 149). Fare for blodsmitte Hendelsen Fare for blodsmitte er redusert med 5 hendelser (fra 70 hendelser til 65). Vold/trusler om vold og Psykososiale forhold 9
Hendelsen Vold/trusler om vold og Psykososiale forhold har økt med 7 hendelser (fra 14 hendelser til 21). Annen type skade Hendelsen Annen type skade er redusert med 8 hendelser (fra 75 hendelser til 63) 4.3.1.2 Andre HMS avvik Antall avviksregistreringer i forhold til Andre HMS avvik er økt med 18 hendelser sammenliknet med 2011 (fra 281 hendelser til 299). 10
4.3.2 HMS avviksrapportering for KPR og KFMR 4.3.2.1 KPR Avvikene blir håndtert etter gjeldende prosedyrer, samt fulgt opp av verneombud og kvalitetsråd. Hovedtyngden av avvikene er registrert i Psykiatrisk fylkesavdeling (PFA) og er i kategorien vold og trusler mot ansatte. Et satsningsområde i klinikken i 2012 har vært sikkerhet og opplæring av personell med særlig krevende pasienter. Et tiltak har vært implementeringen av terapeutisk håndtering av konflikter. 4.3.2.2 KFMR I 2012 er det registeret 6 hendelser med ansatt og 6 andre HMS avvik. Avviksregistrering er tema i personalmøter og de ansatte oppfordres til å skrive avvik når det oppstår uønskede hendelser. 4.4 AML- bruddrapportering Foretaket jobber målrettet med å avvikle brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid for egne ansatte og vikarer. Det er ikke toleranse for brudd på lov og avtaleverk Det arbeides med å inngå avtaler med organisasjonene om dispensasjoner Det forventes at ledere, tillitsvalgte og medarbeidere finner løsninger som ikke bryter lov og avtaleverk Det har vært rapportert AML- brudd i HAMU for både 1. og 2.tertial 2012. Tredje tertial inngår i AML- bruddrapporteringen for hele 2012 i HAMU møtet april 2013. 11
Ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten i SiV HF er involvert i arbeidet med gjennomgang av brudd på arbeidstidsbestemmelsene, og utarbeidelse av tiltak. Fra 01.10.12 er det innført nytt styringsinformasjonssystem med data fra februar 2012. Det gir et vesentlig bedre grunnlag for kontroll og oppfølging av AML- brudd i den enkelte klinikk og i den enkelte seksjon. Utviklingen på AML- brudd var gjenstand for egen behandling i styret 15.november. Det ble besluttet å intensivere arbeidet med å nå målene. Kurven under viser utviklingen på AML- brudd fra februar 2012 til og med februar 2013. Arbeidet med å redusere antall AML brudd vil fortsette i 2013. 4.5 Sykefraværsrapportering Sykefraværet har vært rapportert 2 ganger i HAMU for 2012, i tillegg til rapportering for hele 2012 i HAMU møtet i april 2013. I tillegg har lederne egne krav på sykefraværsprosenten i sine lederavtaler. Utviklingen av sykefraværet 2012 har vært behandlet i klinikkenes/servicedivisjon AMU er, med unntak av Prehospital klinikk som har levert egen redegjørelse. I tillegg har sykefraværet blitt vurdert/ fremlagt muntlig i møtene. Trendkurve på foretaksnivå 2011(blå) og 2012 (rød), akkumulert (gjennomsnittlig) sykefraværsprosent 12
Trendkurven viser snitt økning på 0,7 % for året sammenliknet med utgangen av 2011. Målet på foretaksnivå (se 3.2.1) var å redusere sykefraværsprosenten med 0,3 % fra foregående år, dette målet ble ikke innfridd. Den negative utviklingen er også et nasjonalt fenomen, som ikke er helt forklarbar. HAMU vil forelegges en utfypende sak om sykefravær 2. april 2013 med sikte på å styrke innsatsen for å redusere den negative utviklingen. Klinikkene er godt kjent med hvilke ansvarsområder som har høyest sykefravær, og det jobbes aktivt med tiltak for å øke jobbnærværet. 4.6 Risikoanalyser Risikoanalyse er pålagt gjennom HMS lovgivningen. Risikovurdering er et aktivt verktøy for mange av lederne i HMS arbeidet, og HMS området blir også risikovurdert tertialvis gjennom Ledelsens gjennomgang. 4.7 Konsekvensanalyser (SWOT analyser) SiV HF har et eget analyseverktøy for utredning av arbeidsmiljøkonsekvenser ved endringer, omstillinger og nedbemanninger i tråd med de krav som settes i Arbeidsmiljøloven 3-1. Metoden er godt innarbeidet og har i løpet av 2012 blitt bruk der det har vært behov, enten ved omstillinger eller større endringer. 4.8 Helsekontroller Bedriftshelsetjenesten (BHT) tilbyr helsekontroller rutinemessig iflg. forskrift til arbeidstakere som gjennom sitt arbeid er spesielt eksponert for ioniserende stråling (rtg-/ gamma- stråler), cytostatika, biologiske faktorer, giftige stoffer/gasser, støy, har ¾ deler av arbeidstiden som nattarbeid eller er tidligere asbest- eksponert. Helsekontrollene følger en periodisk syklus på cirka 3 år. BHT prioriterte i 2011 arbeidstakere som arbeider med cytostatika, ioniserende stråling, biologisk materiale og giftige stoffer/gasser. Det har i 2012 vært gjennomført en rest på 34 helsekontroller med bakgrunn i tilbakemeldingene fra klinikkene. 4.9 Intern revisjon I 2012 har det ikke vært utført HMS intern revisjoner initiert fra en overordnet HMS revisjonsplan. Imidlertid er det utført 13 miljørevisjoner som beskrevet i kap.3.6. 13
5 Opplæring 5.1 Opplæring verneombud/ HAMU/AMU medlemmer Medlemmer til AMU/HAMU og verneombud velges for 2 år av gangen, perioden slutter med like tall. 5.1.1 Obligatorisk grunnopplæring I forkant/innledningsvis av virkeperioden gjennomføres et obligatorisk opplæringsprogram for denne gruppen. Året 2012 er midt i virkeperioden og det er derfor ikke vært gjennomført denne type opplæring i år. 5.1.2 HMS dagen Den årlige HMS- dagen ble avholdt 7.desember for alle lederne, AMU/HAMU medlemmer, verneombud og BHT. Hovedhensikten med HMS- dagen er å gi inspirasjon og motivasjon i HMS arbeidet. Hovedforedragsholderen denne gangen var foredragsholder og humorist Anders Martinius Tangen som snakket om Medarbeiderskap It's all in the huggu. Årets Arbeidsmiljøpris ble tildelt Medisin 7C Infeksjon. 5.2 Opplæring ledere Lederne ble pålagt å gjennomføre e-læring HMS i løpet av 2012. Videre har det vært flere HMS temaer i torsdags opplæringen for ledere: Seniorintervju, MUSIK konseptet, Medarbeidersamtalen, Rapportering og oppfølging av arbeidsmiljølovsbrudd, Dialogverksted et nytt digitalt verktøy med fokus på virksomhetens alkoholkultur, HMS- ansvar for leder, IA- opplæring, elektronisk HMS handlingsplan, IAopplæring gravid arbeidstaker Viser også til kap. 5.1.2 som også gjaldt for lederne. 6 Tilsyn Arbeidstilsynet hadde våren 2012 tilsyn i Prehospital i tilknytning til nasjonal kampanje Føre var. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hadde revisjon i mai angående medisinsk teknisk utstyr og elektriske anlegg/utstyr. 14