HMS-ledelse og rettslig regulering Emnekode: MEN255_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - jacob kringen (Faglærer) - Kristin Engh (Faglærer) - Einar Brandsdal (Faglærer) - Preben Lindøe (Emneansvarlig) Introduksjon Emnet omfatter både virksomheters ledelse, organisering og styring av helse, miljø og sikkerhet (HMS) og hvordan myndighetenes organiserer og utøver sin kontrollvirksomhet. Innenfor det norske reguleringsregimet kommer dette til uttrykk «internkontroll av HMS». Dette er et myndighetskrav som gjennom arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften pålegger alle norske virksomheter å ha et internt system for systematisk forbedring av HMS. Dette forutsetter både system- og fagkunnskap om bærekraftig produksjon, kunnskap om risikoforhold og arbeidsprosesser. Iboende risikoer knyttet til fremstillingen av varer og tjenester gjør det påkrevd å dempe virkninger av uønskede hendelser og styre HMS-innsatsen inn i en bærekraftig retning. HMS-forbedring må integreres i alle deler av virksomheten og kan best håndteres i linjeorganisasjonen, dvs. av den enkelte ansatte med støtte fra HMS-faglig kompetanse i ulike stabs- og lederposisjoner. I Norge er det en rekke statlige organer som fører tilsyn med at private og offentlige aktører holder seg innenfor «HMS regler» som er fastsatt i lover og forskrifter. De ulike tilsynsorganene skal ivareta kunde- og forbrukshensyn, som at folk kjenner seg trygge på arbeidsplassen, at maten de kjøper i butikkene er trygg å spise, at de kan stole på banker og forsikringsselskaper eller at sikkerheten er ivaretatt når de reiser med offentlige eller private transportmidler. Tilsynsorganene behandler viktige politiske tema som fordeling av makt og myndighet mellom aktører i samfunnet. De har svært varierende formål, oppgaver og målgrupper, er ulikt organisert og de har ulik grad av faglig og rettslig uavhengighet. En fellesnevner er at de skal utøve myndighetskontroll og iverksette mulige reaksjonsformer når det avdekkes avvik fra myndighetskrav. Læringsutbytte Kurset skal gi kunnskaper om Det historiske bakteppet for ulike former for ledelse og regulering av HMS Økonomiske, sosiale og teknologiske perspektiver på HMS Virksomhetenes HMS-ledelse og myndighetenes forvaltning Sentrale rettslige tema ved myndighetenes tilsynsvirksom side 1
MEN255_1 - HMS-ledelse og rettslig regulering Administrative og praktiske sider ved ledelse, organisering, styring og kontroll med HMS Utfordringer ved statlig tilsyn med kommunesektoren Etter avsluttet kurs skal deltakerne ha økt sine ferdigheter ved Anvendelse av ulike teoretiske perspektiv ved ledelse og regulering av HMS Anvendelse av funksjonsbasert regelverk og rettslige standarder Avveie krav og forventinger ved dimensjonering av HMS- av tilsynsrollen Sammenlikning og erfaringsoverføring av praksis fra privat og offentlig sektor Kurset gir en generell kompetanse innenfor et større kunnskapsfelt om samspillet mellom virksomhetenes egen kontroll med risiko og myndighetsregulering og kontroll. gi et teoretisk og metodisk kompetansegrunnlag for å kunne utvikle virksomhetsmodell som både er bærekraftige og konkurransedyktige. Innhold Emnet legger vekt på å presentere gode prinsipper for organisasjon, strategi og ledelse av bærekraftige organisasjoner og virksomheter. Kurset tar opp temaer knyttet til forvaltning, ledelse og styring av helse, miljø og sikkerhet. Det presenterer ulike perspektiver på HMSutfordringer, på ressurs- og miljøstyring, på HMS-oppgaver, -atferd og -reaksjoner, samt på modeller og redskaper til å kartlegge og iverksette forebyggende HMS-tiltak. Det moderne produksjonssamfunnets iboende farer ligger ikke lenger bare der hvor varer og tjenester fremstilles, men like mye der hvor de fraktes, bearbeides og konsumeres. Særlig er forbrukeren blitt en utsatt gruppe og her har bedriftene et ansvar de gradvis har utviklet et praktisk grep på. Kvalitetsregimene som stadig flere virksomheter underkastes, støtter opp om en økende bevissthet om HMS-forbedring. Produksjonen skal være trygg og produktene sikre. Offentlige krav til internkontroll og miljørevisjon er etter hvert blitt vanlig i både EU og i EØSland; miljømerking av produkter, miljøvandelsesattester, livsløpsanalyser, emballasjeminimering, mottaksplikt for utrangerte produkter, utslippsreduksjon, avfallsminimering osv. er slike eksempler. Den norske styringsmodellen for HMS er i store trekk rettet mot overholdelse av et regelverk som fokuserer på formelle systemer for ledelse og styring av systematisk HMS-forbedring. Det er et godt utgangspunkt for å bringe HMS-statusen opp på et høyere nivå. Samtidig kan regelverket fremme byråkratiske strukturer der det blir viktigere å følge reglene enn å oppnå en reell og synlig HMS-forbedring. Ledelse og regulering av HMS må derfor sees som del av et større bilde der sikkerhetskultur, økonomi og virksomhetens samfunnsansvar spiller en viktig rolle. Et slikt integrert perspektiv er sentralt i dette kurset; hvordan vil en mer ressurs- og miljøvennlig virksomhetsform, dvs. en måte å omforme naturen på som både er bærekraftig, side 2
rettferdig og legitim innen rammen av det HMS-regelverk virksomhetene allerede må forholde seg til se ut? Arbeidsformer Kurset veksler mellom forelesninger og gruppediskusjoner. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig eksamen 1/1 5 timer A - F Kurset godkjennes gjennom to komponenter; En obligatorisk aktivitet som består av en skriftlig og muntlig presentasjon av utvalgt pensumlitteratur eller oppgitt oppgave. Denne må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Videre en 5-timers skriftlig eksamensprøve av hele pensum hvor besvarelsene gis bokstavkarakterer. Begge komponenter må være bestått for å få emnet godkjent. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Skriftlig og muntlig presentasjon Overlapping Emne Reduksjon (SP) Ledelse av helse, miljø og sikkerhet (MEN250_1) 5 Risikoregulering og tilsyn (MSA200_1) 5 Åpen for Endringsledelse - masterstudium, Samfunnssikkerhet - masterstudium Emneevaluering Det vil bli gjennomført evaluering i tråd med fakultetets retningslinjer. Litteratur Bøker: side 3
MEN255_1 - HMS-ledelse og rettslig regulering Karlsen, J. E. (2010). Ledelse av Helse, miljø og sikkerhet. Oslo: Fagbokforlaget, 3. utg. (230 sider). Karlsen, J. E. (2011). Metoder for HMS-regulering. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2. utg. Utvalgte kapitler; (130 sider); kap.2, 3.2-3.5, 4.1-4.5, 5.1-5.6, 6.1-6.8, 7.1-7.5. Karlsen, J. E. (2012). Balansert HMS-økonomi. Oslo: CappelenDamm Akademisk Forlag, (180 sider) Materialsamling: Andersen, R. K., M. Bråten, B. Gjerstad & J. Tharaldsen (2009). Systematisk HMS-arbeid i norske virksomheter. Status og utfordringer 2009, kap. 3 Status i det systematiske HMS-arbeidet, (31 sider). Beck, U. (1997). "Risikosamfunnet i revy", i U. Beck, Risiko og Frihet. Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider). Borgen, P. C & B. V. Lunde (2009). "Arbeidslivet som arena for folkehelsearbeid. Mål og midler i HMS-arbeidet", Tidsskrift for Velferdsforskning, Vol. 12, No 4, 2009:249-260 (12 sider). Brønn, P. S. & Ø. Ihlen (2009). "Omdømme", kap. 4 i P. S. Brønn & Ø. Ihlen, Åpen eller innadvendt. Omdømmebygging for organisasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 sider). Dyreborg, J. (2009). Arbejdsmiljø er for vigtig en sag at overlade til sikkerhedsorganisationen virksomhedernes nye omverden og det sociale ansvar. Tidsskrift for Arbejdsliv, 11. årg, nr, 1:. 49-66. Ford, J. D., L.W. Ford & A. D Amelio (2008). " Resistance to Change: The Rest of the Story", Academy of Management Review, vol. 33, No. 2:362-377. (15 sider). Hvid, H. & H.L. Lund (2002). "Sustainable Work - Concepts and Elements of Practice", The Journal of Transdisciplinary Environmental Studies, vol. 1, no. 2:1-20. (20 sider). Hvid, H.(2006). "Bæredygtighed og det levende arbejde". Tidsskrift for Arbejdsliv, 8. årg, nr. 2:23-37 (14 sider). Kamp, A. & K. T. Nielsen (2008). "Sundhedsfremme på arbejdspladsen - frynsegode eller frigørelse?" Tidsskrift for Arbejdsliv, 10. årg. Nr. 2:13-27. (15 sider) Karlsen, G. R. (2010). Det regulerte arbeidsmiljø, kap. 8: Implementering av HMS i et differensiert arbeidsmiljø, s. 182-213. (31 sider). Klemsdal, L.(2006). Den intuitive organisasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 8. Den selvbevisste organisasjon er en intuitiv organisasjon, (18 sider). Nielsen, L. D. & K. Aa. Nielsen (2006). "Er fleksibiliteten bæredygtig?" Tidsskrift for Arbejdsliv, 8. årg, nr. 2:38-53. (15 sider). Renn, O. (2008). "Farewell to the Risk Society?", i O. Renn, Risk governance. Coping with Unceratainty in a Complex World, s. 53-66. London: Earthscan. (13 sider). side 4
Tombs, S. & D. Whyte (2006). Work and Risk, in G. Mythen and S. Walklate (ed) Beyond the Risk Society. London: Open University Press. (20 sider) Anbefalt støttelitteratur: Karlsen, J. E. (2010). Systematisk HMS-arbeid. Ledelse for organisatorisk bærekraft. Oslo: Høyskoleforlaget Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Its`learning senest innen semesterstart. side 5