UTTALELSER I HOVEDSAK TIL B1 OG B2 1 ØYVIND BAKKE, SKOLEGATA 34. DATERT 5.11.2014.

Forslag til områderegulering for området vest for Dr. Randers gate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole (Plan-ID: 20120003) RÅDHUSKVARTALET Sammendrag av uttalelser til høringsforslag etter 1. gangs behandling, med rådmannens kommentarer. Dato: 2.6.2015. Sammendraget med rådmannens kommentarer er ikke endret/revidert etter behandlingen i det faste utvalg for plansaker 10.6.2015.. UTTALELSER RÅDMANNENS KOMMENTAR UTTALELSER I HOVEDSAK TIL B1 OG B2 1 ØYVIND BAKKE, SKOLEGATA 34. DATERT 5.11.2014. 1.1 Er svært negativ til blokkbebyggelse opp mot 5 etasjer i B1 og B2 og 6 etasjer langs Skolegata. Rådmannen påpeker at områdereguleringen angir rammene for utvikling av området, og at endelig volumoppbygging skal utredes i forhold til områdets egne premisser gjennom detaljreguleringsplan. Planforslaget som har ligget ute til offentlig ettersyn tilrettelegger for bebyggelse med varierende boligtyper og varierende høyder, og sikrer at minst 80% av bebyggelsen innenfor B1 og B2 har en høydebegrensning på maksimalt 13 meter (4 etasjer). Minimum 20% skal være konsentrert småhusbebyggelse i 3 etasjer. Den øvrige bebyggelsen tillates i byggehøyde i opp mot 16 meter. På grunnlag av en rekke uttalelser med forslag om reduserte høyder og ut fra en totaltvurdering foreslår rådmannen en endring til lavere byggehøyder i B1 og B2. Det er redegjort for dette i svar på uttalelse 3.1. Rådmannen forslår også en endring av maksimumshøydene for BKT1, se svar på uttalelse 12.2. 1.2 Høye blokker vil være ødeleggende for den eksisterende bebyggelsen. Planforslaget åpner for at B1 og B2 kan bygges ut i ett eller flere trinn. Detaljreguleringen skal avklare mulighet for en trinnvis utbygging. En utbygging av hele feltet i ett trinn innebærer en fullstendig transformasjon av boligområdet, og all bebyggelse vil bli revet. Dersom B1 og B2 skal deles opp og bygges ut i flere trinn må det tas hensyn til den eksisterende bebyggelsen, fordi det da ikke er avklart når og om den vil bli revet og erstattet. Eksisterende bebyggelse vil dermed til en viss grad legge begrensninger på hva som kan oppføres av ny bebyggelse. 1.3 Høye blokker vil ha en negativ virkning på verdien på de eksisterende boligene. Rådmannen mener at området har kvaliteter som tilsier at eiendommene vil være attraktive med hensyn til å fortsette dagens bruk selv om det blir endringer i omgivelsene. Verdien av den enkelte tomt som utbyggingsobjekt vil som regel øke når områdereguleringen åpner for høyere utnyttelse. 1

1.4 Blokkbebyggelse i opp mot 6 etasjer innenfor B1 og B2 må være i strid med de eksisterende retningslinjer for byggeskikk som gjelder i Askim? Forholdet til retningslinje 1.5, Estetiske hensyn i kommuneplanen: Ved en fullstendig transformasjon av boligområdet er all bebyggelse revet, og det er dermed ingen eksisterende bebyggelse innenfor området å ta hensyn til. Retningslinjene 1.5 i kommuneplanen vil da komme til anvendelse i forhold til omgivelsene til feltet. (forts. under) Det er imidlertid også åpnet for at området kan bygges ut trinnvis. Da vil høyder og utforming av ny bebyggelse måtte ta hensyn til eksisterende bebyggelse i tråd med retningslinjene i kommuneplanen. Planforslaget åpner for maksimum 5 etasjer i B1 og B2. Det foreslås at maksimumshøyden på bebyggelsen i B1 og B2 reduseres fra 5 til 4 etasjer, se svar på uttalelse 3.1. Det foreslås også at maksimumshøyden på BKT2 reduseres, se uttalelse 12.2. Endringen medfører at høydeforskjellen mellom eksisterende og ny bebyggelse blir redusert. 1.5 Forstår reguleringsplanen slik at kun oppgradering og vedlikehold vil kunne tillates uten detaljregulering. Setter spørsmålstegn om hva som ligger i oppgradering. Rådmannen vurderer at planforslaget som foreligger er noe utydelig på dette forholdet, og det foreslås en endring. Det bør sikres at gjenværende boligeiendommer kan forvaltes på en god måte. Det åpnes derfor for at tiltak som er unntatt søknadsplikt også kan tillates, slik det er i øvrige boligområder i kommunen. Dette innebærer at tiltak som for eksempel mindre garasjer, uthus, hagebod, tak over inngangsparti eller veranda, bod som tilbygg og nytt vindfang tillates. Gjeldende planbestemmelse: 9.1 Gjennomføringssone krav om felles planlegging (H810_1-H810_3) Det må foreligge detaljregulering som omfatter hele hensynssonen før tillatelsen til tiltak kan gis. Unntak fra dette gjelder for vanlig vedlikehold og oppgradering på eksisterende bebyggelse. Føringer gitt i områderegulering skal innarbeides og videreføres i detaljreguleringen. Ny planbestemmelse: 9.1 Gjennomføringssone krav om felles planlegging (H810_1-H810_3) Det må foreligge detaljregulering som omfatter hele hensynssonen før tillatelsen til tiltak kan gis. Tiltak på eksisterende bebygde eiendommer innenfor hensynssonen tillates uten detaljregulering dersom tiltaket er unntatt fra søknadsplikt jf. Plan- og bygningsloven 20-5 og tiltakets formål er i samsvar med bruksformålet til eksisterende bebyggelse. 1.6 Er negativ til høydene som er foreslått i byen. 6 etasjer er til de grader i konflikt med dagens bebyggelse. Byen har i dag til stor del 3 etasjer. Hvorfor skal ny bebyggelse bryte med dette dersom en ser bort fra utviklernes økonomiske 2 En rekke uttalelser omhandler høyder på bebyggelse i sentrum (uttalelse 8 og 10 og til en viss grad også 16 og 18). Hva som er riktige høyder i fremtidige Askim blir en avveining mellom ulike interesser. Målet om effektiv arealutnyttelse sammen med økonomiske interesser utfordrer byens skala. På den annen side pekes det i planen på Askims konkurransefortrinn som småby, at småbyen har kvaliteter som ikke må gå tapt. Sentrum er bygget som en kvartalsby i 3 etasjer. Bokvalitet i sentrum er helt avgjørende for å lykkes med en attraktiv bykjerne. God bokvalitet betinger lys og luft rundt boliger, i oppholdsarealer og gater og det setter begrensninger på høydene.

incentiver? Mener at det er et tankekors at foreslåtte høyder i Skolegata omtrent er på nivå med bygninger i København, Oslo og Gøteborg. Planforslaget gjenspeiler til en viss grad et politisk ønske om å øke høydene. Forslaget åpner for 6 etasjer i inntil 40 % av bebyggelsen. Men det står samtidig at fortetting ikke skal gå på bekostning av gode byrom, oppholdskvaliteter, boligkvalitet og identitet. Det er derfor definert kvalitetskrav (i fellesbestemmelsene, planbestemmelsene kap. 4 og 5) som skal gjennomgås ved vurdering av om høyder over 13m kan tillates, og man skal alltid vurdere hvor mye de øverste etasjene skal trekkes tilbake. Så mye som 60 % av bebyggelsen skal ha høyder innenfor 13m, 4 etasjer. Endelig volumfordeling skal vurderes gjennom detaljregulering. Med henvisning til at det settes konkrete krav om kvalitet gitt gjennom fellesbestemmelser for det enkelte prosjekt vurderer rådmannen at byens identitet og kvaliteter er ivaretatt i planforslaget. Det anbefales derfor ikke å endre planbestemmelsen vedrørende maksimumshøyder. 1.7 Utviklernes økonomiske incentiver burde være totalt uinteressant for kommunen. Finner de det ikke økonomisk forsvarlig å bygge får de la være. Dette er et tema som også er drøftet i planbeskrivelsens kapittel 6. Planforslaget har definert hva som ligger i kvalitetsbegrepet, se over. Dersom disse forholdene blir tillagt tilstrekkelig vekt i videre detaljreguleringer mener rådmannen at byen og innbyggernes interesser blir ivaretatt. Velger beslutningstakerne å se bort fra kvalitetskravene av hensyn til fortjeneste i det enkelte utbyggingsprosjekt vil byens kvaliteter over tid forsvinne. Fra kap. 6: «Det er stort sett enighet om at fortetting skal skje med kvalitet, men hva som ligger bak det kvalitetsbegrepet er ofte uklart, blir gjenstand for forhandling og blir salderingspost i forhold til økonomiske interesser. I et større perspektiv er det av stor økonomisk interesse at hvert utbyggingsprosjekt er vellykket i forhold til omgivelsene for også i framtiden gir grunnlag for handel- og næringsliv i byen, både for eksisterende næringsliv og nyetableringer. Det er helt avgjørende at alle nye byggeprosjekter i en by som gjennomgår en prosess fra lav tetthet til tett bystruktur bidrar positivt til bykvalitet.» «Områdeplanen er en viktig del for å legge gode rammer for denne utviklingen, men den vil ikke alene kunne sikre den etterspurte kvaliteten. Et godt samspill mellom de sentrale aktører, med en felles målsetting og ambisjon om å utvikle Askim til et attraktivt sentrum og et sted å være stolt av, er vesentlig.» 1.8 Stiller spørsmålstegn ved om glass og betong-by og blokker er boligstrukturer som tiltrekker de befolkningstypene som kommunen bør etterstrebe. Yngre mennesker/ barnefamilier contra eldre 3 Rådmannen anbefaler at uttalelsen tas delvis til følge ved at det sikres en utvidet andel boliger vurdert som egnet for barnefamilier i B1 og B2, se 3.1. Den totale andelen konsentrert småhusbebyggelse er økt, og dette er tett/lav bebyggelse med egen inngangsdør og egne private uteoppholdsarealer som vurderes som godt egnet til familier. Se også svar på uttalelse 23.2. og 24.1.

bosatt i byen sett i forhold til yrende bymiljø. 1.9 Påstår at kommunen omgår formaliteter. Kommunen har det oppsiktsvekkende travelt. En potensiell paragraf-fjerning som gjør det mulig å se bort fra formalia i kommuneplanen Rådmannen forstår det slik at det med «paragraf-fjerning» henvises til Retningslinje 1.5 om estetiske hensyn i kommuneplanen. Det er redegjort for dette i svar til 1.4 over. Planarbeidet har for øvrig pågått fra midten av 2012, det har vært lagt til rette for medvirkning og alle formelle høringsprosesser er og vil bli gjennomført i tråd med krav i Planog bygningsloven. 2 METTE MARIT BAKKE, SKOLEGATA 34. DATERT 5.11.2014. Aksepterer ikke utbygging i 6 etasjers høyder. Blokkhøydene vil være ødeleggende for oss som bor her, i toetasjers trevillaer. Kombinasjon av blokker og villaer vil bli problematisk gjennom mange år. Negativ effekt på de verdien av de eksisterende eiendommene. Tillates kun oppgradering og vedlikehold? Se svar på uttalelse 1 og 3.1. 3 METTE-MARIE OG ØYVIND BAKKE. DATERT 25.11.2014. 3.1 Foreslår en ny løsning for bebyggelsen mellom Skolegata og folkeparken, med 3 etasjer nærmest Skolegata og 2 etasjer bakover opp mot parkgrensen. Det har i høringsprosessen vist seg at mange innbyggere er kritiske til foreslåtte høyder på bebyggelsen i B1 og B2. (Uttalelse 5,6,7,8,10.) Det ønskes en lavere bebyggelse. Rådmannen mener at en utbygging begrenset til 3 og 2 etasjer i hele området i for liten grad vil bidra til å oppfylle de målene kommunen har for fortetting og byutvikling. Det har gjennom hele planprosessen vært signalisert et politisk ønske om å sikre høy fortetting i planområdet. Planforslaget åpner for en transformasjon av området og gjennomføring av dette forutsetter at det også sikres en utnyttelse som gir økonomi i prosjektet. Felt B1 og B2 ligger videre tett på annen sentrumsbebyggelse og bør få en karakter i henhold til dette for å sikre helhet i området. Bebyggelsen på andre siden av Skolegata (Skolegata 13) tillates for eksempel i opp mot 16m. 4

Samtidig representerer området en overgangssone mellom sentrumsbebyggelse og mer åpen småhusbebyggelse utenfor sentrumskjernen. En nedtrapping av bebyggelsen vil tydeliggjøre denne overgangen. I og med at minimum 60% av sentrumsbebyggelsen har maksimumshøyder på 4 etasjer vurderes at 5 etasjer i B1 og B2 er for høy byggehøyde. Rådmannen foreslår derfor å delvis imøtekomme uttalelsene ved å redusere foreslåtte maksimumshøyder innenfor B1 og B2 i planforslaget til 13m/4 etasjer. Planbestemmelsene setter krav om variasjon i byggehøyder. Det opprinnelige planforslaget sikret 80% byggehøyde på 13m. Det foreslås at det i nytt forslag ikke settes krav om andel for fordeling av byggehøyder i feltene utover at krav til en andel konsentrert småhusbebyggelse i 3 etasjer på 20% av samlet BRA foreslås beholdt. Endelig fordeling av høyder skal avklares i detaljreguleringen. Foreliggende planforslags planbestemmelser for B1 og B2: Maks tillatt byggehøyde er 16 meter over ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Minst 80% av bebyggelsen skal ha en maks. byggehøyde på 13 meter. Andel konsentrert småhusbebyggelse skal utgjøre minst 20 % av samlet BRA. (I tillegg settes krav om maks %-BRA = 180%.) Forslag til nye planbestemmelser for B1 og B2: Maks tillatt byggehøyde er 13m over ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Andel konsentrert småhusbebyggelse skal utgjøre minst 20 % av samlet BRA. %-BRA må vurderes på nytt etter vedtak. 13 meters byggehøyde tilsvarer 4 etasjer bebyggelse med flatt tak. Konsentrert småhusbebyggelse er vertikaldelte leiligheter i kjeder eller rekker med egen inngang, og med høyder inntil 3 etasjer, se eksempler under og til venstre. Blokker er leilighetsbygg med felles inngang. Disse boligtypene kan også kombineres, se under til høyre. 5

4 ANNE LUND. DATERT 21.11.2014. Kommentar til merknaden etter behandling i planutvalget 10.6.2015: 4.1 Hevder at kommunen gjør grep for å gjøre eiendommen verdiløs for å i neste omgang kunne overta eiendommen. Økt utnyttelsesgrad gir ikke eiendommen redusert verdi. Se også svar på uttalelse 1.3, og 4.10 under. 4.2 Påstår at medvirkning kun er for syns skyld. Kommunen har i denne prosessen lagt til rette for medvirkning utover kravene som settes i plan- og bygningsloven. Det er blant annet gjennomført et eget møte med grunneiere som ønsker det, og dette også med denne grunneieren. Medvirkning innebærer ikke at alle som er berørt av planforslaget får gjennomslag for sine krav. Konsekvensene av en plan vil kunne være at enkeltpersoners interesser må vike fordi fellesskapets interesser er tillagt mer vekt. 4.3 Er kritisk til blokker på rådhustomta: Mener det er feil å «drukne» rådhuset ved å oppføre to gedigne blokker rett foran og tett innpå. Forslag til utforming av rådhustomta baserer seg på bred medvirkning, blant annet arbeidsmøter med planutvalg og ungdommens bystyre. Det kom frem at det er behov for å aktivisere området på en måte som ikke konkurrerer med andre torg og plasser i byen. Det ble vurdert at dette ikke gjøres ved å fjerne parkeringsplasser og anlegge et stort torg eller park, men ved å tillate ny bebyggelse og blant annet samle offentlige funksjoner i området rundt plassen for å vitalisere området. Endelige høyder og volumfordeling i ny bebyggelse vil bli fastlagt i detaljregulering. Som en konsekvens av reduserte høyder på B1 og B2 foreslås også å redusere maksimumshøydene innenfor BKT2 fra 6 etasjer til 5 etasjer, se svar på uttalelse 12.2. 4.4 Mener at planen ikke «åpner Med at planen åpner mot vest menes at området har en annen mer åpen bebyggelsesstruktur enn den tette 6

mot vest» slik intensjonen med planen er presentert. kvartalsstrukturen i sentrum. 4.5 Kritisk til utforming av vei gjennom hennes eiendom, mener veien bør legges slik at den tar mindre grunn og blir en penere og mer funksjonell vei Vist plassering er den korteste koblingen mellom eksisterende internvei mot vest og aksen gjennom rådhustorget. Det vurderes at løsningen åpner for god formgivning for en fremtidig viktig akse. Løsningen åpner også for at et større areal i området for BKT1 og BKT2 kan utnyttes til bebyggelse enn forslaget fra grunneier vil medføre. Rådmannen anbefaler ikke at uttalelsen tas til følge. 4.6 Krever godtgjøring for vei og areal som blir liggende på motstående side av ny vei. Krever godtgjøring for tidligere underliggende veier. Ved gjennomføring av planen vil grunneier få godtgjort den del av eiendommen som tas i bruk til offentlig formål i tråd med vedtatt plan, jf. Pbl. 15.2. Tidligere underliggende veier i tidligere planer som ikke er gjennomført, vil ikke bli godtgjort. En eventuell fremtidig avståelse av grunn vil søkes løst ved frivillig avtale. 4.7 Setter spørsmålstegn om hun ikke eier veigrunn helt ned til Skolegata, ønsker å se bevis for dette. 4.8 Er kritisk til at fjellet nordøst på eiendommen skal inkluderes i parken. Det er bratt, og barn kan gå/løpe utfor med fatale følger. Kommunen har gjennomgått skylddelingsforretning og oppmålingsforretninger tilbake til 1917. Konklusjonen er at 80/4 og de andre bakenforliggende eiendommene har veirett over 80/28, men at eier av 80/4 ikke kan hevde eiendomsrett til veigrunnen. Dersom grunneier fortsatt hevder eiendomsrett til arealet, må vedkommende selv fremskaffe bevis for dette. Kartutsnittet øverst til venstre viser eksisterende situasjon. Eventuelt bratte partier og andre faremomenter vil bli ivaretatt med nødvendige sikkerhetstiltak ved etablering av nytt parkareal når den tid kommer. 7

4.9 Mener ny park kommer for tett på hennes eiendom. Ønsker at gjerdet mot folkeparken i nord skal beholdes. Er kritisk til at buffer mot Folkeparken forsvinner. Mener at hennes eiendom blir verdiløs dersom det ikke er god avstand og gjerde/vegetasjon mot parkanlegget. Inntil parkeringskjeller og amfi skal opparbeides kan det aktuelle arealet benyttes som i dag. Det er ikke avklart når utvikling av arealene opp mot Folkeparken skal skje. Gjennomføring av planen forutsetter at kommunen erverver den del av parkarealet som ligger innenfor 80/4, og forutsetter videre at dette skjer ved frivillig avtale. Dersom grunneier ikke ønsker å selge arealet vil kommunen måtte forholde seg til det. Grunneier vil kunne opprettholde gjerdet i eiendomsgrensen rundt sin eiendom og ellers videreføre bruk av arealet innenfor eiendomsgrensen på samme måte som i dag, også etter vedtak av områdereguleringen. 5 MARIT RISEBERG. DATERT 25.11.2014. 5.1 Det bør ikke tillates bygging av høye blokker (i Skolegata, og området nærmest stadion og skate-anlegget). Rekkehus, toetasjers villaer eller såkalt eplehagefortetting vil være en mye bedre løsning. «Eplehagefortetting» har vært drøftet som løsning på fortetting i de sentrumsnære boligområdene utenfor sentrum. Dette aktuelle området har imidlertid en svært sentral beliggenhet nær sentrum, Askimbyen skole og Folkeparken og eneboligene ligger på relativt store tomter. Lokaliseringen og utformingen gjør området særlig godt egnet til fortetting. Det er derfor anbefalt å åpne for en tettere utbygging enn det «eplehagefortetting» innebærer, men en reduksjon i høyder i det foreliggende planforslaget. Rådmannen anbefaler derfor at uttalelsen tas delvis til følge, se svar på 3.1. 6 HAMON MOADDAB OG BETTINA ANDERSEN. DATERT 25.11.2014. Har innsigelse mot reguleringsplan i Skolegata. 6.1 Bevaring av trehus og villaer: Stiller spørsmålstegn ved at det bare er industri som er kultur og som skal bevares. Bygninger som skal bevares i sentrum skal gjenspeile bredde i forhold til tidsepoker og formål. I sentrum er det i dag en variasjon i bygg som er bevart eller foreslås bevart. Eksempel er bygårder, den gamle kinoen og badet, og trehusområdet øst for Kirkegata. Rådmannen anfører at det i utgangspunktet er like viktig å bevare trehus og villaer som industribebyggelse. 6.2 Ønsker bevaring av rektorboligen og andre eldre villaer med historisk preg i området. Rektorboligen er ikke sikret vern i områdereguleringen. Rådmannen anbefaler ikke at dette endres i planen til 2. gangs behandling. Bakgrunnen for dette valget er at det er vurdert at det å bygge ny tett bebyggelse på den relativt store tomta (2,3 daa) er av større samfunnsmessig verdi enn å beholde rektorboligen. Det er dermed opp til grunneier å vurdere om bygningen kan bevares og integreres i ny bebyggelse, men siden bygget ikke er regulert til bevaring, står grunneier fritt til å søke om å rive bygget. Se også 7.3. 8

6.3 Sammenheng mellom blokkbebyggelse i sentrum og gjennomsnittsalder på beboerne? Gjennom kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner stilles kvalitetskrav til all blokkbebyggelse i sentrum basert på at leilighetene skal være egnet som boplass også for familier med barn. Dette innebærer blant annet krav om trygge og funksjonelle uteoppholdsarealer og ulike typer lekeplassområder i nærmiljøet. Likevel vet vi at barnefamilier og yngre mennesker i liten grad velger å bosette seg i sentrum og dette er en utfordring for Askim. En mangfoldig og aldersblandet bybefolkning er positivt for bomiljøene og byens attraktivitet. Planforslaget svarer på denne utfordringen med å sette tydelige krav til blant annet kvalitet på uteoppholdsarealer, og det legges til rette for mer funksjonelle lekeområder (det sikres større sammenhengende arealer). Det sikres nye grønnstrukturer og ferdselsårer gjennom byen for myke trafikanter, og det legges til rette for redusert bilbruk. Målet er at byen på sikt skal utvikle seg til å bli et bedre bosted også for barn. Det er gjort ytterligere rede for problemstillingen i innspill 24. 6.4 Hvilken vekst er det kommunen ønsker? Askim kommune har et folketall på over 15 000 og vokser med 100-200 innbyggere hvert år. Dette samsvarer med den vedtatte målsettingen for befolkningsvekst i gjeldende kommuneplan. Målsettingen innebærer at det må bygges 50 100 nye boliger hvert år. Utbyggingspotensialet i områdereguleringen vil avhenge av fordeling mellom bolig og næring. Plannivået og planenes fleksibilitet i forhold til utbygging av næring og bolig gjør at man nå kun kan anslå et tall for nye innbyggere i planområdene. Utbyggingspotensialet vil først avklares ved fremtidig detaljregulering og søknad om tiltak. Innenfor Rådhuskvartalet tillates maksimalt 40.000 m 2 BRA samlet for hele planområdet. Denne planen har ikke minimumskrav til boligandel. Da de vestlige deler av planområdet er forbeholdt kun boliger er det grunn til å tro at boligandelen vil være større enn 50%. Det vises derfor anslag for boligandel på både 50% og 80%. Dersom det legges til grunn en boligandel på 30.000 m 2 BRA i Rådhuskvartalet, vil befolkningsveksten kunne bli på ca. 750 personer eller 375 boenheter gitt de samme forutsetninger som ovenfor. 6.5 Ok med høy bebyggelse rundt området ved Biltema. Skille ved Graff, 3 etasjer derfra. Rådmannen anbefaler at uttalelsen tas delvis til følge. Planforslaget foreslås fremmet til ny behandling med lavere byggehøyder enn opprinnelig forslag, se svar på 3.1, og 12.2. 9

6.6 Merkelig at høye hus blir plassert foran lavere lenger nord. Er derfor helt i mot B1 og B2. Terrenget innenfor B1 og B2 stiger med 6-7 meter, og det er bakgrunnen for at det foreslås høyere bebyggelse mot Skolegata og lavere bebyggelse nordover mot Folkeparken. 6.7 Dersom rektorboligen rives bør den erstattes med samme høyde og byggeskikk. Høyder: Rådmannen foreslår en endring i det foreliggende planforslaget. Maksimumshøyder på bebyggelsen i B2 endres fra maks. 16m til maks. 13m. (Se svar på uttalelse 3.1.) Dette vurderes å i større grad være tilpasset høyde på eksisterende bebyggelse i området, men er høyere enn rektorboligen, som er på ca. 10m mønehøyde. Byggeskikk: Rektorboligen er en enebolig og representerer en bygningstype som vurderes som lite arealeffektiv. For å oppnå fortetting, som er hensikten med planen, kreves det derfor at ny bebyggelse ikke oppføres som eneboliger men som blokkbebyggelse og/eller konsentrert småhusbebyggelse. 6.8 Flott med utvikling og nye innbyggere. Satse på innbyggere med inntekt. Sats på alle generasjoner og fin by. Vent 20 år med dette området, så kommer et tydeligere bilde av hvilken retning kommunen har tatt. En langsiktig ambisjon om å tiltrekke seg nye ressurssterke innbyggere og utvikle byen positivt betinger at Askim kommune arbeider med forbedringer på mange ulike samfunnsområder og plannivåer over lang tid. Attraktivitet sikres i denne arealplanen gjennom å sikre og videreutvikle de kvalitetene byen har. Dette er en plan som skal ligge til grunn for en helhetlig utvikling i et langsiktig perspektiv. Det vil gå mange år før sentrumsområdene er utbygget. Se for øvrig svar på uttalelse 24. 10

7 NABOER VEST I PLANOMRÅDET. DATERT 25.11.2014. Berømmer Mette-Marie Bakkes leserinnlegg i lokalavisen. 7.1 Mener planen er lite gjennomtenkt. Byens sjel blir endret. Spør om visjoner og ønsker for fremtiden. Det er lagt stor vekt på å ivareta byens identitet og særpreg i planforslaget. Rådmannens holdning er at dette gjenspeiles i planbeskrivelsen. Se blant annet planbeskrivelsen 6.1.4 og 6.2. En av de tre grunnleggende strategiene i områdereguleringene er å ta vare på byens kvaliteter og identitet. 7.2 Ønsker ikke blokker. Innspillet tas til etterretning. Det vurderes at blokker er en arealeffektiv bygningstype som er best egnet for å oppnå målet om fortetting i sentrumskjernen. Utfordringen med blokkene som oppføres i byer og tettsteder er at de er relativt like og at de i liten grad gjenspeiler stedenes identitet og særpreg. Planforslaget som foreligger stiller krav om stedstilpassing og hensyn til omkringliggende bebyggelse og omgivelser. Endelig utforming vil bli avklart gjennom detaljregulering og prosjektering av det enkelte tiltak. Det settes detaljerte krav til dokumentasjon av utforming av bebyggelsen ved søknad om tillatelse til tiltak, se planbestemmelsen 4.11. 7.3 Påpeker at det er bygg med historisk interesse i området, det henvises til rektorboligen samt tidligere frivilligsentralen. Blant annet angis 9 ulike eneboliger med ulik byggestil, som hevdes å være bevaringsverdige da de har ulike stilarter. De enkelte boligene er velholdte og har hver for seg arkitektoniske kvaliteter, men ingen av boligene er vurdert å være bevaringsverdige. De er dermed ikke sikret vern i områdereguleringen. Vurderingen som ligger til grunn for planforslaget et at det å bygge ny tett bebyggelse i området har større samfunnsmessig verdi enn å beholde de eksisterende boligene. Se også svar på 6.1 og 6.2. 7.4 Mener ledige tomter må bygges ut først. Det er ikke i planforslaget avklart på hvilket tidspunkt utvikling av de ulike arealene skal skje, det er opp til hva den enkelte grunneier selv ønsker. 11

8 AASE WAMMELI MØRK OG BJØRN MØRK. DATERT 28.11.2014. 8.1 Feltene B1 og B2 må ikke overskride 3 etasjer og ellers utføres iht. kommunens egne føringer (det henvises til Kommuneplanens retningslinje 1.5 om estetikk). Uttalelsen foreslås delvis imøtekommet, men det åpnes for 4 etasjer i B2. Se svar på 3.1. Forholdet til Retningslinje 1.5. i kommuneplanen, se 1.4. 8.2 Biloppstilling under grusbanen må forutsette en generell parkeringsavgift i Askim sentrum. Det er flere måter å organisere fremtidig parkering på og parkeringsavgift er et tiltak som vil måtte drøftes i forhold til fremtidige trafikkløsninger i sentrum. 8.3 Arbeid med nye trafikkårer som avlaster sentrum må igangsettes umiddelbart. Bru over jernbanen i Brugata er drøftet tidlig i planprosessen som er samkjørt med områderegulering av Stasjonsplanen. Brugata er ikke anbefalt som kryssingspunkt, se redegjørelse for dette i planbeskrivelsen 7.1.3. Det vurderes også at alternative kryssingsmuligheter ikke finnes innenfor planområdene. Mobilitetsstrategien foreslår en rekke tiltak som skal bidra til at fortetting ikke medfører økt biltrafikk i sentrum til tross for befolkningsvekst. Strategien er redegjort for i et eget notat til planarbeidet. Det kan være aktuelt å vurdere nye trafikkårer som avlaster sentrum i etterkant av planarbeidet, noe også Jernbaneverket påpeker, uttalelse 21. Det er aktuelt å ta stilling til dette ved revidering av kommuneplanens arealdel. 8.4 Ikke byggehøyder over 4+1 i sentrum pga. gatebredder, miljø og soltilgang samt vindproblematikk og støvplager. Rådmannen anbefaler at planforslaget som foreligger ikke endres som følge av uttalelsen, fordi hensynene som er påpekt anses som ivaretatt. Se begrunnelse for dette i svar på uttalelse 1.6. 12

9 EINAR WOLDBÆK. DATERT 28.11.2014. 9.1 Viktig med en gradvis nedtrapping i høyde mot skolen slik at det estetiske blir ivaretatt. 9.2 Viktig at vi i Askim har fokus på kvalitativ vekst, slik at vi blir en by som andre kommuner beundrer for sine kvalitative valg for fremtiden, ikke en by hvor vi pakkes sammen for volumets skyld. Uttalelsen er delvis imøtekommet. Rådmannen foreslår reduserte maksimumshøyder i både B1, B2 og BKT2, se svar på 3.1. og 12.2. Dette vil bidra til at ny bebyggelse får en nedtrapping i høyde vestover i Skolegata. Endelig volumfordeling vil bli vurdert gjennom detaljregulering. Tas til etterretning. Rådmannen viser til at det er lagt stor vekt på kvalitet i planforslaget. Se også uttalelse 7.1, og svar på 1.6 og 1.7. 10 ELSE MARIE VEDAL OLSEN OG BJØRNAR OLSEN. DATERT 27.11.2014. Skolegata 32B. Innsigelse. 10.1 Mener arbeidet med fortettingsplan må være på plass før områdereguleringen kan vedtas. Arbeidet med retningslinjer for fortetting som er igangsatt har som mål å gi føringer for boligområdene utenfor sentrumskjernen. Områdereguleringene i sentrumsområdene er på sett og vis også en fortettingsplan, for sentrum, siden fortetting er en viktig forutsetning for byutviklingen. Rådmannen mener derfor at forholdet er ivaretatt i planforslaget. 10.2 Askims særpreg og bebyggelse i 3-4 et. må bevares. Ivaretakelse av byens særpreg og bebyggelse er et viktig tema i områdereguleringen. Rådmannen vurderer at temaet er ivaretatt i planforslaget, selv om det foreslås høyere bebyggelse. Forholdet er drøftet i svar på uttalelse 1.6. Se også planbeskrivelsen kapittel 6. 10.3 Det bør bygges teglsteinsbebyggelse. Områdereguleringen er ikke så detaljert at den setter krav om fasademateriale. Det settes krav som skal sikre at ny bebyggelse skal samspille med eksisterende bebyggelse, og at det skal sikres variasjon i fasadeuttrykk. Endelig utforming må drøftes og fastlegges i detaljregulering og videre ved prosjektering av tiltaket. 10.4 Utnytte ubebygde arealer inkl. parkeringsplasser. Etablere parkeringskjeller i ny bebyggelse. 13 Rådmannen anser uttalelsen som ivaretatt i planforslaget.

10.5 Bevare bygninger/miljøer med kulturhistorisk verdi. Bortsett fra Høvleriet er det ikke registrert bevaringsverdig bebyggelse i planområdet. Se for øvrig svar på uttalelse 6.1, 6.2, 6.7. og 7.3. 10.6 Bevare og videreutvikle grønnstruktur og parkområder. Grønnstruktur og ferdselsårer må kobles best mulig naturlig og effektivt sammen. Uttalelsen anses som ivaretatt i planen. 10.7 Etablere bebyggelse som har tiltrekningskraft overfor barnefamilier og ressurssterke bedrifter og personer. Planforslaget har også dette som mål. Planen skal sikre at ny blokkbebyggelse i byen får gode bokvaliteter. I tillegg åpnes det for en større andel konsentrert småhusbebyggelse i B1 og B2. Dette er boligtyper som vurderes som særlig attraktive. Se også svar på uttalelse 3.1. og 24.1. 10.8 Forslag til utbyggingsmønster innenfor sentrumskjernen: 4 etasjer med en ev. inntrukket 5. etasje, men en gradvis nedtrapping mot ytterkantene til maks. 3-4 etasjer og 2 etasjer. Det anbefales at planforslaget som lå ute til ettersyn ikke endres mht. bestemmelser vedrørende høyder på bebyggelse i sentrumskjernen. Det er redegjort for dette i svar på uttalelse 1.6. Forslaget om lavere høyder i utkanten av sentrumskjernen er delvis imøtekommet. Rådmannen foreslår en nedjustering av maksimumhøyder innenfor B1, B2, BKT1 og 2, se svar på uttalelse 3.1 og uttalelse 12.2. 10.9 Grøntområder: Folkeparken bevares og utvikles. Gang/sykkelstier etableres mellom bykjerne og omkringliggende grøntområder og til bebyggelse utenfor sentrumskjernen. 10.10 Utbyggingsmønster utenfor sentrumskjernen: Lite blokkbebyggelse, inntil 3 etasjer, og variert enebolig/rekkehusbebyggelse. 14 Anses ivaretatt i planforslaget. Den juridisk bindende delen av planforslaget omfatter sentrumsområdet i tillegg til boligområdet B1/B2. Innspillet tas for øvrig til etterretning.

10.11 Planområde B1 og B2: I størst mulig grad bevares med nåværende struktur og særpreg. Planforslaget åpner for at området endrer karakter (transformeres) fra eneboligområde til område med lavere blokker og konsentrert småhusbebyggelse. Dette åpner for at områdets preg endres. Uttalelsen anbefales ikke imøtekommet. Se også svar på 1.2. 10.12 Planområde B1: helst ikke over 2 etasjer. Eneboliger, rekkehus og leilighetsbygg inntil 2 etasjer. Rådmannen anbefaler at innspillet delvis imøtekommes. Maksimumshøyder innenfor B1 er foreslått redusert i forhold til opprinnelig planforslag, fra maksimumshøyder 16m og 13 m til ny maksimumshøyde 10m. Det åpnes imidlertid ikke for nye eneboliger i området. Se også 3.1. 10.13 Planområde B2: Det må gjøres store anstrengelser for å bevare de gamle bygningene. Områdereguleringen sikrer ikke bevaring av bygninger innenfor B2. Se svar på 6.1, 6.2 og 7.3. 10.14 Variert bebyggelse i B2; 3-4 etasjer, blokk og rekkehus. Høyest bebyggelse nærmest Skolegata og sentrumskjernen. 10.15 Gang og sykkelsti. Mener det er satt av for bred trasé mellom Rådhuset gjennom området til Askimbyen skole. Uttalelsen anbefales imøtekommet. Det er redegjort for dette i svar på uttalelse 3.1. Volumfordeling (fordeling av høyder) vil bli vurdert i detaljreguleringen. Rådmannen anbefaler at gjeldende planforslag videreføres. Det er i planforslaget avsatt en relativt bred trasé. Dette fordi arealet skal inneholde både gang/sykkelsti og gatetun. Gatetunet skal fungere som oppholdsareal, atkomst til boligene og gjennomgang til Askimbyen skole på myke trafikanters premisser. Området skal også kunne beplantes. Endelig utforming fastlegges i detaljreguleringen. Det vil da bli tatt stilling til om arealet eventuelt kan reduseres i bredde. 15

UTTALELSER I HOVEDSAK TIL BKT1, BKT2 OG SE 11 ANDERS TORVILL BJORVAND KOMMUNION AS. DATERT 22.10.2014. Eier av 80/200/6 (Skolegata 7). 11.1 Kraftig innsigelse på løsning til parkering. Beboere og næringsdrivende er avhengig av offentlig parkeringsplass ved Biltema fordi de ikke har egne parkeringsplasser. Frykter at plassene forsvinner før det er bygget nytt parkeringshus. Foreslår at det må sikres finansiering slik at parkeringshuset kan oppføres før parkeringsplassen bebygges. 11.2 Seksjonseiere i Skolegata 7 må gis rett til å kjøpe parkeringsplasser i det nye parkeringshuset på like vilkår med utbyggerne som tilbys dette. Mener at de etter 70 års eksistens i Askim har hevd på parkeringsplasser. Eksisterende planforslag sikrer gjennom planbestemmelsene at parkeringsplassen foran dagens Biltema (BKT1) ikke kan opparbeides før parkeringshus er etablert (10.b). Rådmannen anfører at Skolegata 7 i dag ikke har egne parkeringsplasser tilknyttet eiendommen, fordi eiendommen er bebygget uten at det er avsatt plass til parkering. Forslag til områderegulering endrer ikke på dette forholdet. Beboere og næringsdrivende benytter i dag offentlige parkeringsplasser på Holt og «Stykken». Planbestemmelser som omfatter Skolegata 7 vil fremkomme av områdereguleringen for Stasjonsområdet som planlegges fremmet til 1. gangs behandling senere i 2015. Planen vil sikre at Skolegata 7 kan frikjøpe parkeringsplasser for nybygg. Seksjonseiernes krav om at det i planforslaget skal sikres rett til å kjøpe parkeringsplasser for eksisterende boligeiere og næringsdrivende i parkeringshuset anbefales ikke tatt til følge. Bakgrunnen er at det ikke er avklart om parkeringskjelleren under grusbanen vil ha kapasitet til å også romme det behovet Skolegata 7 har for parkeringsplasser for dagens beboere og næringsdrivende. Det vurderes at parkeringsanlegget under grusbanen kan inneholde opp mot 420 parkeringsplasser, men det er også en mulighet for at anlegget blir bygget mindre. Offentlige parkeringsplasser som skal erstattes er beregnet til ca. 330 plasser, antallet kan bli noe mindre fordi det i tråd med mobilitetsstrategien legges opp til en reduksjon i antall offentlige parkeringsplasser med ca. 20%. Det er ikke tatt stilling til om noen av parkeringsplassene skal kunne reserveres. Se også 11.1. 12 SENTRUM BOLIGSAMEIE, BRUGATA 2. DATERT 24.11.2014. Viser også til uttalelse i møte. 16

12.1 På bakgrunn av stor trafikk på parkeringsplassen foran rådhuset ber sameiet om at kommunen revurderer frikjøp for næringsparkering, det må være plasser til korttidsparkering i dette området. 12.2 Fortetting og samspill med eksisterende bebyggelse (angitt i bestemmelsene 5.5a): Stiller seg undrende til B1 og BKT2 med 3-5 og 4-6 etasjer, fordi de kommer rett overfor deres leiligheter og i forhold til at deres bygg er på 3 etasjer. Det er avsatt areal til ca. 15 plasser for korttidsparkering på o_gt1, ved siden av dagens «Biltema». Dette er et lavere antall korttidsplasser enn området har i dag. Øvrig parkeringsbehov må dekkes i kjeller under nybygg eller under grusbanen. Foreliggende planforslag åpner for at ny bebyggelse langs Skolegata blir opp mot 19 meter høy. Krav om tilpassing til den eksisterende byens målestokk er fastlagt i planbestemmelsene, og er et forhold som må tas hensyn til og vurderes ved etablering av ny bebyggelse. Brugata 2 har mønehøyde på ca. 10-11 m. Rådmannen foreslår å imøtekomme uttalelsen, og foreslår at maksimumshøyden på bebyggelsen i BKT2 blir redusert fra 19 m (tilsv. maks. 6 etasjer) til 16 meter (tilsv. maks. 5 etasjer). Endelig utforming av bebyggelsen skal fastlegges i detaljregulering. Opprinnelige planbestemmelser for BKT 1 og 2: Maks. tillatt byggehøyde er 19 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Minst 60 % av bebyggelsen skal ha en maks. byggehøyde på 13 meter. 13 SKOLEGATA 16 ANS. DATERT 26. 11.2014. Eier av Skolegata 16 Ny planbestemmelse: Maks. tillatt byggehøyde for BKT1 er 16 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Maks. tillatt byggehøyde for BKT2 er 16 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Minst 60 % av bebyggelsen skal ha en maks. byggehøyde på 13 meter. 17

13.1 Skolegata 16 mener de har hevd på innkjøring, parkering og snuplass på kommunens areal 80/56. Etter det rådmannen kjenner til foreligger ingen avtale eller etablert rett for Skolegata 16 (80/46) til innkjøring eller snuareal for parkering på naboeiendommen 80/26 (som 80/56 er slått sammen med). 13.2 Ber om at innkjøring til deres eiendom reguleres inn i planen. Alternativt ønsker de å kjøpe 80/56. Reguleringsplanen sikrer fortsatt atkomst til eiendommen 80/46, da fra gatetun GT3. Eiendommen inngår i BKT2. Det stilles i planforslaget krav om felles detaljregulering for BKT1 og 2 som skal sikre en helhetlig utvikling der også felles parkeringsanlegg skal vurderes. Kjøp av det som var 80/56 er tidligere avslått blant annet på grunn av uhensiktsmessig regulering, se utsnitt til høyre, noe som medførte at arealet ikke var mulig å selge. Ny regulering avklarer dette forholdet, og åpner for et eventuelt salg. Før et eventuelt salg kan gjennomføres må områdereguleringen vedtas. 14 SMAALENENE EIENDOM. 28.11.2014. Eiere av Skolegata 10. 14.1 Reagerer på at de mister mye areal som var tenkt bebygd. Ønsker å komme i kontakt med kommunen vedrørende kjøp/makebytte av nabotomt for Skolegata 10, ev annen tomt. Skolegata 10 eier en del av den fremtidige rådhusplassen og en del vest for egen bygning som inngår i gatetun. Rådmannen påpeker at eiendommen får økt utnyttelse i forhold til gjeldende regulering (er del av SE). Før et eventuelt makeskifte eller salg må reguleringsplanen vedtas. 15 TELENOR EIENDOM HOLDING AS. DATERT 27.10.2014. Hjemmelshaver til 80/186 (Skolegata 8). 18

15.1 Ønsker en bredere regulering. Ønsker at det åpnes for forretning og bolig også på 80/186. Uttalelsen beror på en misforståelse i innholdet. 80/186 forslås regulert til sentrumsformål, som er en «bred» regulering. Dette er avklart med Telenor Eiendom Holding AS. Ønsket er dermed i tråd med planforslaget. UTTALELSER I HOVEDSAK TIL PARKERINGSKJELLER OG TRAFIKKAVVIKLING/ BYUTVIKLING 16 DANIEL OG BEATE HENGY. DATERT 28.11.2014. Eiere av Kirkegata 10. Protest mot høringsforslag. 16.1 Kommunen har vist liten interesse for folk i Askim. Rådmannen påpeker at kommunen har stilt seg åpne for å drøfte planen med den enkelte grunneier, Det har vært informert om dette i felles grunneiermøter og i åpne møter i anledning plansaken. Et planforslag eller deler av innholdet vil i en del tilfeller være i strid med hva den enkelte grunneier ønsker. Når man likevel fremmer forslaget er det fordi kommunen i et helhetssyn vurderer at de totale fordelene for samfunnet er såpass store og veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier. 16.2 Uheldig sammenblanding av roller - det er konflikt mellom å eie et parkeringshus og å samtidig behandle saker som gir fritak for bygging av parkeringskjeller. Setter spørsmålstegn ved kommunens dobbeltrolle. Rådmannen påpeker at reguleringsplanen legger til rette at det kan bygges parkeringshus. Planen sier ikke noe om hvem som skal eie og drifte parkeringshuset. Utover dette legger planen til rette for frikjøp av parkeringsplasser, som er en frivillig ordning. Rådmannen er ikke enig i at planen innebærer en problematisk dobbeltrolle for kommunen. 16.3 Hevder private har prøvd å kjøpe opp tomter langs Skolegata, men kommunen vil kun selge til utviklere av høyblokker. Diskriminerende med salg av tomter til utviklere og ikke på det åpne markedet. Rådmannen bemerker at kommunen selger tomtene på det åpne markedet når det foreligger en vedtatt plan. 16.4 Mener planen mangler trafikkvurderinger. Manglende, Det er utarbeidet et fagnotat som beskriver Mobilitetsstrategi for Askim sentrum i tillegg til trafikale vurderinger og støyberegninger. Utredningene ligger til grunn for anbefalinger i planforslaget, og rådmannen vurderer denne 19

misvisende og feilaktig vurderingsgrunnlag for trafikk. grunnlagsdokumentasjonen som tilstrekkelig. Rådmannen beklager at støykartene ikke forelå som vedlegg ved offentlig ettersyn av plandokumentet. 16.5 Manglende risikovurdering av trafikkflyten i Askim som en by. De mener trafikken vil bli tredoblet med fortettingen det er lagt opp til. Rådmannens vurdering er at trafikkforholdene er viet stor oppmerksomhet i planarbeidet. Sentralt i trafikkplanleggingen er mobilitetsstrategien som skal motvirke den trafikkveksten som økt utbygging vil medføre dersom utviklingen fortsetter som i dag. Mobilitetsstrategien innebærer et trendbrudd, og viktige virkemidler er satsing på sykkel og gange, parkeringsstrategi (bygging av nye parkeringsanlegg) og tilrettelegging for kollektivtransport. 16.6 Vil skape trafikk-kaos når bilene skal ut av sentrum fra rådhusområdet via én vei. Kritiske til parkeringshus : Parkeringskjeller vil forverre trafikkbildet (trafikk frem og tilbake på Kirkeveien). Formålet med parkeringshuset under grusbanen er å frigjøre parkeringsplasser på Holt og Stykken for utbygging, samt ivareta behov for parkering i tilknytning til rådhuset. Trafikale vurderinger viser at trafikkveksten i Kirkegata blir begrenset dersom tiltak som foreslås i Mobilitetsstrategien blir gjennomført. 16.7 Generelt kritisk til fortetting i sentrum. Sentrum egner seg ikke til fortetting. Planområdet egner seg ikke for fortetting bl.a. på grunn av trafikkforhold. Fortetting skaper ikke kvalitet, uteområdene er for små. Planen forverrer utearealer for boligene i sentrum ved at det bygges tettere. Sterk fortetting truer attraktivitet og identitet. Må ivareta bygdepreget, derfor ingen høyblokker. For å lykkes med fortetting er det avgjørende å ha fokus på kvaliteter i byen, og sikre et godt bomiljø. Planforslaget legger sterke føringer for hvordan fortettingen skal foregå med en rekke kvalitetskrav. Det er i sentrumsområdene nær kollektivknutepunktene den miljømessige gevinsten av fortetting kan hentes. Rådmannens holdning er at det er godt gjort rede for disse problemstillingene i planforslaget. Det henvises til planbeskrivelsen for utfyllende informasjon. Se også svar på innspill over, særlig 1.6 og 7.2. 20

ROS-analysen mangler temaet særpreget for Askim som en by. ROS-analyse er en overordnet og kvalitativ grovanalyse avgrenset til temaene samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Rådmannen henviser til at temaet særpreg for Askim er en viktig del av planbeskrivelsen. Ivaretakelse av særpreget er også en av tre hovedstrategier som ligger til grunn for planforslaget. Se kapittel 6, og 7.4.1 og 2 i planbeskrivelsens «Konsekvenser av planforslaget». Se for øvrig rådmannens svar på 1.6-1.8, 7.1 og 9.2. 16.8 Ønsker ikke en leilighetsghetto foran rådhuset pga. manglende utearealer og infrastruktur. Fortetting foran rådhuset vil forsterke Askim som en soveby uten liv i det de fleste arbeidsplasser er i Oslo. Feltene foran Rådhuset er BKT1 og 2, samt SE. Det åpnes for formålene offentlig og privat tjenesteyting, kontor og boliger i BKT1 og 2, boliger tillates ikke i 1. etasje. I SE tillates boliger kun fra tredje etasje og oppover. Rådmannen mener det ikke er grunnlag for å hevde at dette blir en stor ansamling av leiligheter idet området i stor grad vil bli preget av andre formål. 16.9 Handel foran rådhuset støtter ikke opp om allerede etablert handel og næringsliv. Handel her vil splitte opp sentrum i to og være uheldig for eksisterende handel i sentrum. Planforslaget åpner for handel kun i felt SE og handel/forretning tillates kun i første etasje. Planforslaget setter videre krav om minimum 5000 m² areal til offentlig og privat tjenesteyting i ny utbygging innenfor planområdet, i tillegg til bevertning, kontor og boliger. Intensjonen med planforslaget er et Rådhusplassen som en offentlig plass skal styrkes og omgis av fremtidige offentlige formål i den omkringliggende bebyggelsen. 16.10 Ordningen med frikjøp rask økonomisk gevinst for utbyggerne? Konsekvenser for Kirkegata 10: 16.11 Parkering er for lite utredet. Etterlyser fullstendig beskrivelse av parkeringskjeller, blant annet antall parkeringsplasser. Ber om at dette utredes og konsekvensvurderes ytterligere. Summen for frikjøp av en parkeringsplass skal tilsvare kostnaden ved å bygge den samme parkeringsplassen, som utbygger vil være pålagt gjennom planen. Frikjøpsbeløpet vedtas av bystyret. Under forutsetning av at summen for frikjøp er riktig regulert innebærer dette at utbyggere ikke kan hente ut økonomisk gevinst. Rådmannen tar til følge uttalelsen på den måten at det ved 2. gangs behandling av områdereguleringen anbefales å fastsette et maksimumstall på antall parkeringsplasser på 420. Skisse av parkeringskjeller i planbeskrivelsen viser kapasitet på 148 biler i første trinn. Det vurderes at med utbygging av hele flaten blir kapasiteten 233 plasser i én etasje. Trafikkanalysen tar utgangspunkt i 420 plasser, fordelt på to etasjer. Endelig dimensjonering av anlegget vil måtte vurderes i takt med utbygging av sentrum og utbygging av andre plasser i tilknytning til hovedveinettet. Støyvurderinger er foretatt med utgangspunkt i at anlegget har 420 plasser. Det er videre beregnet at plassene produserer 3,5 turer pr døgn, dette er også høyt sett i forhold til hvordan man tror at anlegget vil bli brukt. Støyberegninger viser at gjeldende støysoner ikke blir vesentlig endret. 21

16.12 Mener at Kirkegata med dette blir en hovedbilvei. Støyvurderingen i tilknytning til planforslaget viser at Kirkegata er relativt lite støyutsatt i dag, også i forhold til de øvrige sentrumsgatene som er vurdert. Bebyggelsen ligger innenfor gul sone. Trafikkmengden i dag er beregnet til 2000 ÅDT. (forts. under) Beregninger viser at trafikkmengden for Kirkegata med Mobilitetsalternativet ikke blir vesentlig høyere enn dagens trafikkbelastning forutsatt at tiltak iverksettes. Støyvurderingene forholder seg til trafikkutvikling frem til 2030. Fremtidig ÅDT for Kirkegata viser en ÅDT 2300 i nordvestre del av Kirkegata og en lavere trafikkmengde, ÅDT 1500, i sørøstre del. Dersom tiltak ikke iverksettes i tråd med Mobilitetsstrategien vil ÅDT ligge på 3100. 16.13 Det må vurderes flere alternativer for inn- og utkjøring, ikke bare fra Kirkegata. Rådmannen vurderer at det ikke finnes alternativer for inn- og utkjøring til parkeringshuset. En innkjøring over Rådhustorget vil ha en stor negativ konsekvens for tverrforbindelsen mellom byen og Askimbyen skole og atkomsten til Folkeparken. Rådhustorget skal i fremtiden være et bilfritt anlegg. Planen tilrettelegger for et aktivitetsområde i mellom Rådhuset og Folkeparken. 16.14 Kirkegata er allerede overbelastet. Støy er et problem i dag, må beskrives for Kirkegata. Dersom trafikk i Kirkegata oppleves som et problem i dag bør berørte av dette ta kontakt med Askim kommune for å drøfte problemstillingen. Teknikk og beredskap kan bidra til å iverksette nødvendige tiltak, blant annet hastighetsreduksjoner. Ønsker at kommunen måler støynivå i deres bolig. 16.15 Hvis innkjøring ikke flyttes til Skolegata, må kommunen bekoste ny fasade, samt fartshumper/fotoboks. Rådmannen henviser til Forurensingsforskriften som ivaretar dette hensynet. Forskriften beskriver anleggseiers ansvar for tiltak som medfører støybelastning for utearealer og bygninger. Dersom anleggseier bidrar vesentlig til overskridelser av gitte tiltaksgrenser må anleggseier dekke kostnadene til kartlegging, tiltaksutredning og tiltak mot innendørs støy som nevnt beskrevet i forskriften. Dette gjelder også eksisterende forhold, uavhengig av områdereguleringen. 16.16 Kommunen må tenke på sikkerheten, i det parkeringshuset ofte tiltrekker seg uønskede personer. 22 Tas til etterretning.

16.17 Forventer en skriftlig tilbakemelding. Dette sammendraget følger som et vedlegg til saken, og vil være tilgjengelig på kommunens hjemmeside under politiske saker. 17 THOMAS OG CAROLINE RUYTER. DATERT 29.11.2014. Eiere av Kirkegata 6 og 8. 17.1 Planforslaget mangler støyfaglig rapport som dokumenterer at trafikkstøyen vil ligge innenfor lovpålagte grenseverdier når det nye parkeringshuset etableres. Støyfaglig rapport er ikke utarbeidet til reguleringsplanen. Det er utarbeidet støykart, men disse forelå ikke som vedlegg til planen i høringsperioden. Ved en eventuell ny høring vil støykartene foreligge som vedlegg til planen. Støyberegningen baserer seg på forventet trafikkmengde i 2030. Under forutsetning av at det gjøres tiltak i samsvar med Mobilitetsstrategien viser beregningene at fortetting i sentrum og etablering av parkeringskjeller under grusbanen med 420 plasser ikke medfører at støyverdiene endres vesentlig langs Kirkegata. Se også svar på 16.12. 17.2 Uaktuelt med støyskjermer. Tas til etterretning. 17.3 Viser til erstatningsplikt for kommunen. 17.4 Før rammetillatelse gis må det dokumenteres at trafikkstøyen mot boligene langs Kirkegata ikke overskrider gjeldende grenseverdier for støy. Se 16.15 over. Støykart som er utarbeidet viser at det planlagte tiltaket ikke medfører større endringer i støyforholdene. Rådmannen mener at hensynet til miljøkvaliteter ved og i boliger langs Kirkegata er ivaretatt gjennom det ansvar som kommunen som anleggseier til en hver tid er pålagt gjennom Forurensingsforskriften, se svar på uttalelse 16.15. Av den grunn ser ikke rådmannen behovet for at en eventuell rammetillatelse knyttes til dette dokumentasjonskravet. GENERELLE UTTALELSER 18 ELDRERÅDET. DATERT 26.11.2014. 18.1 Bekymret over trafikkøkning i sentrum, samt forurensing. Mener det blir mer trafikk med parkeringshus under grusbanen. 23 Rådmannen påpeker at dersom det ikke gjøres særlige tiltak vil fortetting i sentrum medfører uakseptabel trafikkøkning. Det er bakgrunnen for at Mobilitetsstrategien er utarbeidet. Den representerer et trendbrudd, som innebærer ulike tiltak for å sikre at trafikkveksten ikke øker tilsvarende vekst i innbyggertall og arbeidsplasser. Etablering av parkeringshus langs hovedinnfartsårene er ett av disse tiltakene. Se også svar på uttalelse16.11-13.