NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+ reiseutgifter 38 000) ii. Karriere Oppland (6 kommunale prosjektledere) 1. Gjøvik-regionen (1 000 000) 2. Resten av fylket (1 022 660 lønn + 48 000 godtgjørelser) b. Nasjonal skolering (jan og mars): vikarutgifter og reiseutgifter (76 529) (Tildeling tilbakeholdt på grunn av mindreforbruk på Kull 2, brev 01.09.2012 og 29.04.2013) i. Hadeland-regionen (52 266) ii. Ekstra plasser (24 263) c. 6. skoleringsdag (92 439) i. Lillehammer hotell (44 970) ii. Foredragsholdere (22 932) iii. Reiseutgifter/vikarutgifter lærere (13 485) d. Sommeraktiviteter (248 696) i. Camp Toten (57 960) ii. Sommerjobb (110 735) iii. Utvidet skolestart (80 000) e. Sommerskole (100 000) i. Bidrag på 100 000 til Vargstad for gjennomføring f. Møte-/kurskostnader/FYR (50 571) g. Knutepunktskole med 4 frikjøpte lærere (800 000) i. Beløpet har i sin helhet gått til skolen og frikjøp av lærere i 4 fellesfag som har jobbet ved egen skole og ut mot andre skoler og fylkeskommunale nettverk. 2. Tiltak i VGO for svakt presterende elever a. Alle skolene har tiltak for oppfølging av svakt presterende elever, men det er ikke satt en felles standard for dette arbeidet som skal gjelde for alle. Kartleggingsprøvene om høsten gir skolene en indikator på hvordan elevene ligger an i de ulike fagene, og mange av skolene setter inn tiltak ut i fra disse resultatene. Tiltakene består for eksempel av tilbud om ekstra, tilrettelagt undervisning i fag, leksehjelp, ploging av fag,
utvidet kontakt med elevtjenesten og omorganisering av studieløpet ved bruk av for eksempel vekslingsmodellen. Mange skoler har også tiltak for å bedre det sosiale miljøet og samholdet ved skolen, og dette kan for eksempel være frokostservering før skolestart, middagsservering eller åpen leksehjelp for alle som ønsker det. Elever fra høgskoler bidrar enkelte steder. 3. Styringslinjen fra FOS a. Stillingen som prosjektleder for NyGIV-overgangsprosjektet har hele tiden tilhørt pedagogisk team ved fagenhet videregående opplæring. Leder for pedagogisk team sitter i ledergruppa til FOS. Vi har hatt en intern arbeidsgruppe med bestående av prosjektlederne for NyGIV-oppfølgingsprosjektet, NyGIV-overgangsprosjektet og FOS. Gruppa møttes opprinnelig en til to ganger pr måned. Andre halvdel av 2013 var det ingen aktivitet i denne gruppa. Styringsgruppa i NyGIV har bestått av prosjektledere for begge delprosjektene, FOS, avdelingsdirektør i NAV Oppland og Utdanningsdirektøren. Det er avholdet 3-4 møter pr år, men siste halvdel av 2013 ble det ikke avholdt noe møte i denne gruppa. Siste møte avholdes 20.01.2014 4. Vurdering av egen måloppnåelse med utgangspunkt i resultatmålene i prosjektplanen. a. Overordnet mål i. Beholde 98% overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. 1. Oppnådd med en overgangsprosent på 99,2% (inntak 2012) ii. Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 84% innen 2013 (3% opp fra 2011) 1. Ikke oppnådd, men har bedret seg til 83,4% (inntak 2012) iii. Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3 eller læreplass 80% innen 2013 (2% opp fra 2011) 1. Oppnådd med en overgangsprosent på 80,9% i 2012 iv. Ordinær overgang fra Vg3 til studiekompetanse/yrkeskompetanse 78% innen 2013 (2% opp fra 2011) 1. Ikke oppnådd, har opplevd en nedgang til 70,1% v. Fullført og bestått VIGO innen 5 år 73% innen 2015 (4% opp fra 2005- kullet) 1. Ikke oppnådd, ligger nå på 67,6% (2012)
b. RM1 i. Samarbeidet mellom OFK og kommunene er kjennetegnet ved tydelig c. RM2 d. RM3 e. RM4 ansvarsfordeling, god kommunikasjon og varige strukturer 1. Samarbeidet mellom OFK og kommunene har i liten grad blitt formalisert gjennom konkrete tiltak gjennom NyGIV fra FOS og Utdanningsdirektøren sin side. Det har vært omfattende samarbeid rundt innføringen av prosjektet og fortløpende rundt informasjon og gjennomføring av pålagte tiltak. Rundt i regionene finnes det også mange lokale avtaler som ivaretar dette samarbeidet. Det dreier seg om faste møter mellom skoleledere/skoleeiere på tvers av forvaltningsnivå, hospitering i VGO for elever fra ungdomsskolen, planleggingsdager og fagnettverk for lærere på tvers av skoleslag, samarbeid i rådgivergruppene om elever i overgangen mellom US og VGS og bruk av overgangsskjema. En region har også etablert en tverrfaglig gruppe som jobber med en felles strategi for alternative løp både i ungdomsskolen og i videregående. i. Det er etablert gode rutiner for informasjonsoverføring om elever mellom kommunene som har ansvar for målgruppen og Oppland fylkeskommune. 1. Overgangsskjema mellom de to skoleslagene brukes i hele fylket, men i noe ulik grad. Selve skjemaet har også vært gjenstand for diskusjon og revisjon gjentatte ganger, men det er ikke vedtatt felles retningslinjer for bruk eller påkrevd bruk. i. Det er etablert en tydelig ansvarsfordeling mellom de som arbeider med målgruppen (kontaktlærer, faglærer, elevtjeneste, skoleledelse og opplæringsansvarlig i bedrift). 1. Ansvarsfordelingen når det gjelder arbeidet mot de lavtpresterende elevene varierer fra skole til skole. i. Det er utviklet varierte og yrkesrettede opplæringsmetoder som ivaretar målgruppens læringsbehov. 1. Arbeidet med FYR er satt i gang ved alle skolene, og en utarbeidet skoleringspakke for spredning av NyGIV-metodikk, vurdering for
læring, hospitering og bedre klasseledelse er tatt i bruk ved enkelte skoler. Det har vært arrangert fylkeskommunale samlinger for FYRkontaktene ved hver skole, og programfaglærere er også invitert med på disse samlingene. De ansvarlige lærerne ved Knutepunktskolen og prosjektleder har sammen stått for innholdet, og det har vært gitt arbeidsoppgaver mellom samlingene. FYRkontaktene ved Knutepunktskolen har også bidratt noe ved andre skoler, og holdt tak i hvert sitt nettverk av fellesfaglærere. f. RM5 i. Ansatte i grunnskolen og videregående skole har fått økt kompetanse på å følge opp målgruppen 1. Alle skoler har hatt lærere på nasjonal skolering. g. RM6 i. Det er etablert gode samarbeidsarenaer mellom skoler/skoleslag og andre instanser som arbeider med målgruppen 1. Det er etablert og videreutviklet ulike gode samarbeidsarenaer i hele fylket, men alt er lokalt forankret og ofte tilknyttet de lokale karrieresenterne i Karriere Oppland som pådrivere. 5. Vurdering av egen måloppnåelse med utgangspunkt i mål ettspurt av Kunnskapsdepartementet a. (Brev av 27.10.2010) Alle kommunene i Oppland har deltatt i NyGIV, og de fleste har søkt om å drive forsøk med unntak fra Opplæringsloven. Alle ungdomsskolene og de videregående skolene har hatt lærere på skolering, og denne har blitt udelt positivt mottatt! Den interne spredningen har vært utfordrende, men de skolene som har tatt tak i dette helt fra starten er de skolene som melder tilbake om best utbytte av tiltaket. Nesten alle ungdomsskolene har tilbudt intensivundervisning til de utvalgte elevene i grupper utenfor hel klasse. Enkelte skoler har gjennomført tiltaket i hel klasse, mens noen få skoler har slitt med å tilby NyGIV da elevtallet har vært svært lavt. De aller fleste ungdomsskolene benyttet den skriftlige avtalen mellom elev, skole og foresatte, og ofte var rektor involvert i rekrutteringsprosessen. Svært få elever med IOP har deltatt i NyGIV. Vi har tilbudt sommeraktiviteter gjennom hele
prosjektperioden i Oppland. Disse har bestått av sommerleir, sommerjobb, utvidet skolestart og sommerskole. Deltagelsen har ikke stått i forhold til innsatsen som er lagt ned på rekruttering og gjennomføring. Tiltaket med sommerjobb må i etterkant sies å være det mest vellykkede, med nesten 50 ungdommer ute i jobb sist sommer og svært gode tilbakemeldinger fra alle de involverte. Det ble det første møtet med arbeidslivet for de fleste av ungdommene, og betydningen av at det var vellykket er svært stor for enkelteleven. Økt motivasjon for videre skolegang og arbeidsliv er en gjennomgående tilbakemelding fra alle elevene som har deltatt på ulike former for sommeraktiviteter. Tilbakemeldingene fra elevene etter intensivundervisningen dreier seg mye om endelig å bli sett av en interessert lærer og å få undervisning tilrettelagt på sitt nivå b. (Brev av 01.12.2011) De videregående skolene håndterte nyheten om den utvidede elevgruppa forskjellig. De fleste mente det var positivt fordi gruppa da ville bli utvidet og kanskje mer riktig, men samtidig ble følgeforskningen mye mer komplisert og hele gruppa mer rufsete i kantene. Er ikke dette tiltak som skal komme ALLE lavtpresterende elever til gode? Vi har mange elever med emosjonelle/psykiske vansker som er en større utfordring for skolen. Bildet er svært sammensatt. De ulike elevene ønsket også svært ulik grad av oppfølging, så det ble vanskelig for skolene å behandle dem som en gruppe. De krevde like stor individuell tilpasning som alle andre elever. c. (Brev av 31.08.2012) Alle skolene med yrkesfaglige programområder er etter hvert blitt med i FYR-prosjektet. Alle skolene har kontaktpersoner opp mot prosjektet, og alle skolene har deltatt på fylkeskommunale samlinger. Knutepunktskolen med sine frikjøpte lærere har samlet inn og distribuert undervisningsressurser, men det er stadig utfordrende å få lærerne til å dele. Ikke av vond vilje, men fordi mange ikke tror egne opplegg er gode nok. 6. Statistikk som grunnlag for styring a. FOS og rådgivere hos FOS gjennomfører skolebesøk til hver enkelt skole en gang i året. Statistikk fra Gjennomføringsbarometeret, Melding om kvalitet og aktivitet (statistikk for Oppland) og Elevundersøkelsen brukes da som grunnlag for refleksjon omkring måloppnåelse innenfor de tre fokusområdene våre (gjennomføring læringsutbytte samarbeid skole/bedrift). FOS møter elevråd, lærere og ledere. Det
stilles krav til at skolen iverksetter tiltak der hvor skolen ikke har god nok måloppnåelse. Tiltakene følges opp gjennom videre besøk og samtaler.