TILSTANDSRAPPORT. for videregående opplæring i Akershus

TILSTANDSRAPPORT for videregående opplæring i SKOLEÅRET 20132014

VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM 6 8 7 9 5 12 11 10 SANDVIKA 3 4 ASKER 15 1 2 NESODDEN 16 OPPEGÅRD 32 SKEDSMO 33 26 LILLESTRØM 28 27 31 FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK 34 25 21 AURSKOGHØLAND FROGN 14 ÅS 19 17 13 SKI 18 VESTBY Asker og Bærum 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole Follo 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Roald Amundsen videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole Romerike 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole 23. Hvam videregående skole 24. Jessheim videregående skole 25. Kjelle videregående skole 26. Lillestrøm videregående skole 27. Lørenskog videregående skole 28. Mailand videregående skole 29. Nannestad videregående skole 30. Nes videregående skole 31. Rælingen videregående skole 32. Skedsmo videregående skole 33. Strømmen videregående skole 34. Sørumsand videregående skole

INNLEDNING Ledende og levende! skolen skal være ledende og levende. Fylkets og lærlinger skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Elever og lærlinger i fylkeskommune skal gjennomføre videregående opplæring med best mulig resultat ut fra sine forutsetninger og vi skal være nasjonalt ledende på faglige resultater. Pål Riis Fylkesdirektør for videregående opplæring Hvor gode er vi? Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten for videregående opplæring skal gi fylkestinget, som ansvarlig skoleeier, kunnskap om opplæring i fylkeskommunes regi. Det er viktig at styringsorganene i fylkeskommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen i sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultat, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Formålet med årets tilstandsrapport er todelt. På den ene siden skal fylkestinget få en detaljert og samlet oversikt over styringsdataene i henhold til mål og resultatkrav i økonomiplanen. I tillegg skal fylkestinget få presentert utfyllende data om elevenes og lærlingenes gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Hvor gode kan vi bli? Videregående opplæring i har på flere områder en positiv utvikling. Det viser denne tilstandsrapporten. Framgangen skyldes blant annet at sentrale aktører i skole og opplæring i bedrift i stadig større grad drar i samme retning og det skyldes et forsterket fokus på resultatoppnåelse kombinert med utvikling innen prioriterte innsatsområder. Imidlertid er det, som årets tilstandsrapport også viser, fremdeles til dels store kvalitetsutfordringer med tilhørende muligheter for forbedringer. I år skal det for første gang utarbeides en plan for videregående opplæring. Planen skal til politisk behandling i fylkestinget desember 2014. Denne tilstandsrapporten vil være kunnskapsgrunnlaget for den. Hvordan kvalitetsutfordringene i videregående opplæring i fylkeskommune foreslås løst vil være et av hovedtemaene i den nye planen. 3 Alle skal dra i samme retning! Vellykkede utviklingsstrategier tar utgangspunkt i få og tydelige mål. Fire strategiske hovedmål viser en tydelig retning for arbeidet i opplæring i skole og opplæring i bedrift i : Flere og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret. skolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. De strategiske hovedmålene skal følges opp av et systematisk kvalitetsarbeid som politikere, forvaltning, skoleledere, lærere, og foresatte samhandler om. Neste års tilstandsrapport skal i tekst og tall vise at vi har tatt nye steg mot økt kvalitet og gjennomføring i fylkeskommune.

MÅL OG MÅLOPPNÅELSE RESULTATKRAV Andelen som fullfører og består økes fra 80,8 prosent (resultatet i 2012) til 83 prosent. Andelen på studieforberedende utdanningsprogram som fullfører og består økes fra 82,1 prosent (resultatet i 2012) til 84 prosent. Andelen på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består økes fra 78,4 prosent (resultatet i 2012) til 80 prosent. et hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter skal være lavere enn 6,7 prosent av det totale antallet kontrakter. Andelen søkere som fylkeskommune formidler til læreplass økes fra 71,5 prosent (2011) til 73 prosent. Alle med fullført og bestått, som søker læreplass og opplæringskontrakter i helsearbeiderfaget skal få dette. MÅLOPPNÅELSE Måler er nådd: Andel som fullførte og besto skoleåret 20132014 økte til 83,5 prosent. Målet er nådd: Andel som fullførte og besto skoleåret 20132014 på de studieforberedende utdanningsprogrammene økte til 84,6 prosent. Målet er nådd: Andel som fullførte og besto skoleåret 20132014 på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte til 81,5 prosent. Målet er ikke nådd: Tall per 31.12.2013 viser at 7,6 prosent av de aktive kontraktene er hevet. Målet er nådd: 73,1 prosent av søkerne til læreplass fikk lærekontrakt. Målet er ikke nådd: 1. september 2014 var det fortsatt 11 søkere til helsefagarbeiderfaget som ikke hadde fått læreplass. et nye opplæringskontrakter er økt fra 47 (i 2011) til 100 i 2013. Målet er ikke nådd: nye opplæringskontrakter i 2013 er 65. Per 31.12.2013 er det 134 løpende opplæringskontrakter. Det skal være nulltoleranse mot mobbing i -skolen Målet er ikke nådd: Det finnes mobbing ved våre skoler, men alle skolene har rutiner og handlingsplaner for å håndtere mobbing. DATAGRUNNLAG, KILDER, BEGREPER OG FORKORTELSER 4 Tilstandsrapporten gir en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Skolene har hverken rapportert eller kommentert rapporten underveis. Elev- og lærlingedata er hentet fra fylkets inntaks- og formidlingssystem, VIGO. Dette er data som leveres til Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet og brukes i offisiell statistikk. Data blir bearbeidet litt forskjellig av oss og av Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, og resultater kan derfor bli litt forskjellig når de hentes fra ulike kilder. Data om ansatte og regnskap er hentet fra regnskapssystemet Agresso. Tall for gjennomføring etter fem år, Elevundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen er hentet fra Skoleporten som er Utdanningsdirektoratets statistikkportal. Fylkeskommunen har tatt i bruk analyseverktøyet PULS. Figurene som sammenstiller flere resultater fra Elevundersøkelsen er hentet fra PULS. Følgende forkortinger blir brukt i denne rapporten: UTDANNINGSPROGRAM KODE BESKRIVELSE ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering PB Påbygging til generell BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon TRINN KODE BESKRIVELSE Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Design: DesignHagen Foto: s. 5 og 39: Kim Saatvedt / s. 1, 9 og 19 : istock Trykk: HG Media AS

INNHOLD INNLEDNING 3 1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS 6 Opplæring i skole 6 Fag- og yrkesopplæring 16 Voksenopplæring 19 2. VIDEREGÅENDE SKOLER 20 Asker videregående skole 20 Bjertnes videregående skole 22 Bjørkelangen videregående skole 24 Bleiker videregående skole 26 Drømtorp videregående skole 28 Dønski videregående skole 30 Eidsvoll videregående skole 32 Eikeli videregående skole 34 Frogn videregående skole 36 Holmen grunn- og videregående skole 38 Hvam videregående skole 40 Jessheim videregående skole 42 Kjelle videregående skole 44 Lillestrøm videregående skole 46 Lørenskog videregående skole 48 Mailand videregående skole 50 Nadderud videregående skole 52 Nannestad videregående skole 54 Nes videregående skole 56 Nesbru videregående skole 58 Nesodden videregående skole 60 Roald amundsen videregående skole 62 Rosenvilde videregående skole 64 Rud videregående skole 66 Rælingen videregående skole 68 Sandvika videregående skole 70 Skedsmo videregående skole 72 Ski videregående skole 74 Stabekk videregående skole 76 Strømmen videregående skole 78 Sørumsand videregående skole 80 Valler videregående skole 82 Vestby videregående skole 84 Ås videregående skole 86 VEDLEGG 88 34 SKOLER

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS OPPLÆRING I SKOLE Den gode akershusskolen Et hovedsatsingsområde for fylkeskommune som skoleeier i årene framover er Den gode akershusskolen. Formålet er økt profesjonalisering og felles oppfatninger av kvalitet på alle nivåer i organisasjonen; de politiske og administrative skoleeierne, skolelederne og lærerne. En viktig del av bakgrunnen for satsingen er de positive erfaringene som har vært høstet i forbindelse med Ny GIV overgangsprosjektet. Særlig etterutdanningskursene for lærere i grunnleggende ferdigheter har økt bevisstheten om hva slags praksis som kan dokumenteres å gi gode læringseffekter for alle. Fylkeskommunen har en ambisjon om å øke andelen fullført og bestått fra 79 prosent (2010) til 87 prosent (2015). Dette fordrer en satsing som er enda mer kraftfull og bærekraftig enn Ny GIV. Hovedgrepene i Den gode akershusskolen er: a) Et tydeligere skille mellom administrative og pedagogiske funksjoner på mellomledernivå. Fylkeskommunen har som en følge av prosjektet Mer tid til det som gjelder innført som standard at mellomledere i de videregående skolene med pedagogisk oppfølgingsansvar skal ha minst 70 prosent av stillingen sin viet til pedagogisk ledelse. b) Utarbeidelse av et grunnlagsdokumentet Den gode akershusskolen Praksisprinsipper for pedagogisk ledelse og læring. Dokumentet er basert på forskning om hva som gir god læring både i klasserommene og ute i verkstedene. Dokumentet er inndelt i tre hoveddeler. Del I omhandler ønsket kvalitet ved skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse. Del II tar for seg krav og forventinger til pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet. I del III er det beskrevet hva som kjennetegner den profesjonelle lærer, herunder en standard for «Den gode økta». Dette innebærer ikke en snever og lukket tilnærming til læring, men løfter fram bestemte prinsipper for undervisning som forskning og veldokumenterte erfaringer viser gir gode læringseffekter. Ambisjonen er også å komme fram til hva som kjennetegner god kvalitet i opplæringen i bedrift i samarbeid med opplæringskontorene og bransjene. 6 c) For å bygge kapasitet har fylkeskommunen i første omgang prioritert et omfattende etterutdanningsløp for alle mellomlederne som utøver pedagogisk ledelse (se punkt a). Opplæringen har et bredt anlagt faglig program. Ett av hovedmålene er å øke deres veiledningskompetanse overfor lærere de har oppfølgingsansvar for. Dette vil ha en direkte effekt på forbedring av undervisningen i tråd med prinsippene for Den gode økta. Rektorene og assisterende rektorer er også invitert til å være med på de ulike samlingene. d) Avdeling for videregående opplæring er omorganisert i seksjoner med en tydeligere faglig helhetsprofil og formalisering av seksjonsledere. Innen seksjonene vil den enkelte medarbeiders rolle og bidrag inn mot Den gode akershusskolen bli vektlagt og konkretisert. Videre er toppledernivået i avdelingen omorganisert fra assisterende fylkesdirektører til regiondirektører. Intensjonen er tettere regional oppfølging av både skolene og veiledningssentrene. er landets største skolefylket for videregående opplæring. Skoleåret 201314 var det 22 210 i de 34 videregående skolene i fylket. Med så mange og skoler, blir det også mange ansatte. Skoleåret 201314 var det 3058 pedagogisk ansatte og 746 ansatte i andre stillinger. 59 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter gikk i 2013 til programområdet utdanning og kompetanse. Regnskapet viser at dette utgjør 3,2 mrd. kroner. Sett opp mot regulert budsjett, utgjør dette et forbruk 98,7 prosent. Altså et underforbruk. Noen av skolene hadde et forholdsvis stort underforbruk i 2013. Fra 2015 er det innført en ordning der skolene ikke automatisk kan overføre mer enn 3 prosent av ubrukte budsjettmidler (mindreforbruk) av nettobudsjettet fra et år til et annet. Universitetsskoler Fem av fylkets videregående skoler ble i desember 2011 valgt ut til å være universitetsskoler. Intensjonen med ordningen er samarbeid med Universitetet i Oslo om å heve kvaliteten på lektorutdanningen. Samtlige av skolene får tilført verdifull kompetanse fra Universitetet i Oslo. De fem skolene er Asker, Rosenvilde, Nesodden, Jessheim og Lillestrøm. Profilert praksisskole Veiledning av nye lærere er et satsningsområde for fylkeskommune. Høsten 2009 startet fylkeskommunen prosjektet Profilerte praksisskoler hvor det jobbes med å få til tydeligere og bedre rammer og krav for praksisopplæringen på skolene i. Dette i samarbeid med Høgskolen i Oslo og ved yrkesfaglærerutdanningen, og Universitetet i Oslo ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. De profilerte praksisskolene er Nesbru, Nannestad og Ås.

Forsering av fag Kunnskapsløftet gir mulighet til å ta fag på et høyere nivå enn de faktisk går på. Skoleåret 201314 har 291 grunnskole fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 180 gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 76 prosent av disse elevene oppnådde en 5 eller 6. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. NY GIV Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring «Ny GIV». Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fullført og bestått innen fem år. Det nasjonale målet er å øke gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2010. satte seg også som mål å øke denne indikatoren med seks prosentpoeng. Dette er en indikator som det tar tid å endre siden den først måles 5 år etter oppstart i videregående skoler, men det er denne indikatoren som best viser om vi har lykkes i å gi elevene våre en sluttkompetanse som de kan bruke videre i livet. innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 Ikke fullført Ikke fullført Fortsatt i videregående opplærin Fortsatt i videregårnde opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Fullført på normert tid 7 10 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2003 2004 2005 2006 Nasjonalt 2007 2008 Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen bare er ubetydelig høyere for 2008-kullet, som er de sist tilgjengelige tallene, sammenlignet med 2004-kullet. har imidlertid hatt en god utvikling disse årene. For har gjennomføringen økt fra 73 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2008-kullet, selv om det fortsatt er et stykke igjen til de 79 prosentene vi har satt oss som mål for 2010-kullet. GJENNOMFØRING FULLFØRT OG BESTÅTT Gjennomføring og utvikling varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammene. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som i seg selv kan gi variasjon i utvikling og gjennomføring mellom skolene. Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram. Prosent 200607 200708 200809 200910 201011 201112 201213 201314 77,4 78,2 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 1,1 1,1 2,0 1,1 1,5 1,0 1,0 18,0 16 15,6 8,9 7,5 7,7 5,8 5,8 6,5 7,0 6,6 7,2 6,2 4,3 4,3 3,8 3,2 3,1 3,2 3,4 3,4 0,3 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0

Andelen som har fullført og bestått er økt til 83,5 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt i siden innføringen av reform 94. Denne reformen ga alle rett til videregående opplæring. I midlertid har også andelen som har avbrutt opplæringen i løpet av året økt noe sammenlignet med året før. Andel som har fullført og bestått i prosent 200809 200910 201011 201112 201213 201314 Studieforberedende 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 84,6 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 81,5 Totalt 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 Andel som har fullført og bestått i prosent 86 84 82 80 Totalt Yrkesfaglige Studieforberedende 78 76 74 72 70 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 8 Det er større andel som fullfører og består i de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men for begge grupper har andelen fullført og bestått gått opp i 201314. Økningen i 6-årsperioden fra 200809 har vært større for de yrkesfaglige enn for de studieforberedende utdanningsprogrammene. Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram skoleåret 201314 ID MD ST PB BA DH EL HS MK NA RM SS TP 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent

Figuren viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens bare 75,3 prosent av elevene på Service og samferdsel fullførte og besto, var andelen for elevene på Musikk, dans og drama hele 87,3 prosent. Påbygging til generell er et programområde på Vg3 for som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 65,2 prosent av disse elevene fullførte og besto i 201314. Andelen som fullfører og består påbygg til generell er imidlertid på vei opp. Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 87,5 prosent har bestått dette trinnet. På Vg2 fullførte og besto 83,2 prosent, mens andelen på Vg3 var 78,6 i 201314. FRAVÆR Høyt fravær er en viktig årsak til at en del ikke fullfører og består videregående opplæring. I tillegg kan høyt fravær på videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Fravær kan også være en indikator på mistrivsel. Bare ved at elevene er til stede kan skolen gi elevene vurdering for læring og sikre et godt vurderingsgrunnlag. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Elevenes gjennomsnittlige fravær 201112 201213 201314 Dager 9,1 9,3 8,8 Timer 29,8 31,3 26,6 Totalfravær i prosent 8,3 8,6 7,8 Skoleåret 201314 var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i 8,8 dager og 26,6 timer. Fraværet har gått ned fra foregående skoleår, da fraværet var 9,3 dager og 31,2 timer. Elevenes fravær øker gjennom skoleløpet fra Vg1 til Vg3. Påbygging til generell er det programområdet med høyest fravær. 9 Totalfravær per utdanningsprogram i prosent 201112 201213 201314 BA 7,4 7,8 7,0 DH 11,8 12,7 11,6 EL 6,3 6,6 6,3 HS 10,7 11,7 10,1 ID 7,7 7,8 7,2 MD 6,5 7,5 6,8 MK 8,4 9,3 9,0 NA 6,5 6,1 6,7 PB 13,9 15,4 13,9 RM 8,4 7,2 7,2 SS 11,5 10,9 10,7 ST 7,4 7,5 6,7 TP 8,2 9,4 7,8

Ved registrering av fravær skal elevens fravær omgjøres fra timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av en dag. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler. Totalfravær i prosent Fylket 14 12 Fylket 10 14 8 12 6 10 4 8 2 6 0 2011-12 2012-13 2013-14 4 2 For å finne prosentvis totalfravær, er dagsfraværet gjort om til 0 timesfravær. 2011-12 Summer av timesfravær 2012-13 og omgjort 2013-14 dagsfravær er så sett i forhold til elevenes årstimer. Totalfraværet i er høyt. I IKO-modellen anbefales det at skolene skal følge opp med fravær som overstiger 6 prosent. Da er et snitt for skolene i fylket på rundt 8 prosent for høyt. 10 LÆRINGSRESULTAT Totalt sett endrer snittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men utviklingen har vært noe mindre negativ de fire siste skoleårene. Karakterutvikling for i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng 200607 200708 200809 200910 201011 201112 201213 201314 Gjennomsnitts inn 4,14 4,14 4,15 4,15 4,12 4,15 4,15 4,16 Gjennomsnitts ut 4,04 4,04 4,07 4,07 4,08 4,10 4,11 4,13 Karakterutvikling -0,1-0,10-0,08-0,10-0,04-0,05-0,04-0,03 Til skoleåret 201314 var det elevene som startet på Vg1 Musikk, dans og drama som hadde det høyeste snittet da de startet. Snittet her var på 4,66. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste snittet (3,21 i snitt). Det er imidlertid denne gruppen, sammen med Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg1 Helse- og oppvekstfag, som økte snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse gruppene økte med mellom 0,39 og 0,43 poeng.

Gjennomsnitts i de fellesfagene hvor har hatt SKOLEÅR 20132014 20122013 Engelsk Vg1 studieforberedende 4,39 3,89 431 4,49 3,91 480 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,00 3,25 281 3,94 3,47 229 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,36 3,46 148 3,45 3,74 214 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell 3,30 2,36 538 3,25 2,90 576 Matematikk teoretisk Vg3 påbygging til generell 4,80 3,20 5 2,71 2,14 7 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,67 2,57 135 3,48 2,67 63 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,19 3,98 220 4,01 3,57 252 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,67 2,73 373 3,64 3,18 325 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,62 3,57 178 3,52 3,58 209 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,95 3,55 3 673 3,89 3,52 3 629 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,73 3,32 1 494 3,68 3,30 1 449 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell bare for de elevene som har vært oppe til 3,39 2,78 1 441 3,30 2,91 1 475 3,19 2,62 472 3,00 2,66 494 Det blir gitt er både i standpunkt og til. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittser for som har vært oppe til skriftlig i fellesfag sammen med standpunktene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunkter som er gjengitt i rapporten er altså standpunkt bare for de elevene som har vært oppe til. 11 Tabellen viser at gjennomsnittlig s er lavere enn gjennomsnittlig standpunkt i så godt som alle disse fellesfagene. Noen av disse fellesfagene har over et poeng i forskjell mellom standpunkt- og sen. Forskjellen bør ikke være større enn 0,5, helst noe mindre. Hvis færre enn 10 har vært oppe til i et fag på en skole, er er for faget utelatt i denne rapporten. Gjennomsnittlig s i fellesfag Nasjonalt Engelsk Vg1 studieforberedende 3,89 3,6 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,25 2,7 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell 2,36 2,3 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 2,57 2,7 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,98 3,5 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 2,73 2,6 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,55 3,3 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,32 3,1 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell 2,78 2,7 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell 2,62 2,6

Sammenlignet med foreløpige ser i fellesfag nasjonalt, ligger sene i noe over det nasjonale snittet. LÆRINGSMILJØ Elevenes læringsmiljø er en av fire strategiske hovedmål for akershusskolen: Flere skal ha et arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing, vold og rasisme. fylkeskommune gjennomfører årlig flere undersøkelser for å måle kvaliteten i skolen. Skoleåret 201314 ble Elevundersøkelsen og Undervisningsvurdering gjennomført. Undervisningsevurdering Fylkestinget vedtok i 2010 en årlig evaluering av undervisningen ved alle de videregående skolene. Resultatene offentliggjøres på skolenivå. Hvert år gis det tilbakemelding til Fylkestinget på gjennomføring og oppfølging av denne undersøkelsen. Hensikten er at lærere og sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Undervisningsvurdering 201314 viser som tidligere at elevene i de videregående skolene i opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. På fylkesnivå viser resultatene en vedvarende positiv trend. Lærernes vurderingspraksis er fortsatt det området som elevene gir lavest skår. Likevel registrerer vi en liten framgang knyttet til påstanden om at lærernes tilbakemeldinger bidrar til at elevene blir bedre i fagene (3,4 mot 3,3 i fjor, på en skala fra 1 til 5). 12 Både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere gir uttrykk for at undervisningsvurderingen oppleves som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon, men i ulik grad. Vi registrerer en noe mer negativ holdning til undersøkelsen blant noen av rektorene, sammenlignet med den positive framgangen knyttet til tidligere gjennomføringer. De plasstillitsvalgte ser fortsatt minst nytte av undervisningsvurderingen i forhold til de ressurser som brukes på ordningen. Likevel kan vi observere en mer positiv holdning til nytten av undersøkelsen blant lærernes representanter. Mest interessant er enda en gang spriket mellom elevrepresentantene og lærerrepresentantene knyttet til påstanden om at undervisningsvurdering bidrar til å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid. Elevene er mest positive og plasstillitsvalgte minst, med rektorene mer eller mindre i en mellomposisjon. I sine kommentarer uttrykker elevrådsrepresentantene at de opplever undersøkelsen som svært viktig med tanke på elevmedvirkning. Igjen er behovet for en mer løpende dialog og samarbeid mellom skoleledere, lærere og omkring oppfølgingen av Undervisningsvurderingen på den enkelte skole, så vel som på sentralt nivå - det som disse tilbakemeldingene avdekker. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, nasjonal undersøkelse for i Vg1. For skoleåret 201314 gjennomgikk Elevundersøkelsen en større revisjon. Den obligatoriske gjennomføringen ble flyttet fra våren til høsten og mange av spørsmålene ble endret eller erstattet av nye. Indeksene ble også forandret. Dette gjør at Elevundersøkelsen 2013 ikke kan sammenlignes med tidligere år. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Spørsmålene og svaralternativene er presentert i vedlegget i rapporten. Svarprosenten for Elevundersøkelsen i var høsten 2013 på 82,2 prosent og de fleste skolene har høye svarprosenter. Hvis svarprosenten for en skole har vært lavere enn 40 prosent, er dette kommentert.

Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Nasjonalt Nasjonalt Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Læringskultur Støtte fra lærer 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Figuren viser at det er liten forskjell mellom og nasjonalt nivå i 2013. Elevundersøkelsen høsten 2014 gjennomføres fra oktober og ut året. Vurdering for læring og egenvurdering Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til individuell vurdering, herunder rett til løpende og systematisk, skriftlig og muntlig underveisvurdering. Underveisvurdering er en viktig del av vurderingsarbeidet og skal brukes som et redskap i læreprosessen. 13 Internasjonal forskning viser at elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Disse fire prinsippene er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Vurdering for læring innebærer at det er sammenheng mellom de fire prinsippene. Vurdering for læring kan vi forstå som en måte å tenke og å handle på, og som hele tiden har elevenes og lærlingenes læring som mål. Forskning viser også at egenvurdering og framoverrettede tilbakemeldinger (framovermeldinger) er avgjørende for å sikre godt læringsutbytte for og lærlinger. Det er viktig at den enkelte elev/lærling får en forståelse for og et eierskap til egen læring. Eleven og lærlingen skal derfor involveres i egen læringsprosess og delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Denne egenvurderingen er en del av underveisvurderingen. Tilbake- og framovermeldinger er også en del av den løpende underveisvurderingen, og skal bidra til at elevens og lærlingens kompetanse i fagene øker. Elevundersøkelser viser imidlertid at en god del av elevene opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å utvikle seg videre i fagene. Det er derfor viktig å ha spesielt fokus på vurdering for læring. Nulltoleranse mot mobbing og krenkelser i Fravær av mobbing er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Den enkelte skole jobber med skolemiljøet ut fra sin egenart og pedagogiske forankring. Figuren viser at det er noe mobbing ved våre skoler. Indeksen mobbing viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er liten forekomst av mobbing.

I sier 3 prosent av elevene i Vg1 at de blir mobbet 23 ganger i måneden eller oftere. Nasjonalt svarer 2,8 prosent det samme. Indeksen krenkelser er en ny indeks. Med krenkelser menes at blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Den viser at noen færre oppgir at de føler seg krenket i, sammenlignet med nasjonale tall. Skolene tar krenkelser på alvor, og følger opp når slike hendelser inntreffer. Elevdemokrati Alle er tjent med å kunne være med å påvirke sin egen hverdag. Elevene kan påvirke sin hverdag gjennom elevdemokratiet på skolen. Indeksen viser elevenes opplevelse av muligheten for å medvirke i hvordan de skal arbeidet med fagene, om de får være med å bestemme klasseregler og om det legges til rette for å delta i elevrådsarbeid. Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Noen flere i mener de mestrer skolearbeid enn nasjonalt. Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. i timen ligger også inne i denne indeksen. Støtte fra læreren Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. 14 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Figuren under viser hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell som består av forholdet mellom trivsel og motivasjon. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring 24,29% 49,00% 13,36% 39,57% 5,58% 4,59% 13,36% 7,76% 15,62% 26,86% Hvordan figuren kan leses Nederst i den venstre kvadranten viser den røde bobla at noen verken trives eller er spesielt motiverte. Vanligvis har disse elevene svake er og de har ofte møtt på mange nederlag opp gjennom skolegangen. Dette er en elevgruppe som ofte krever tett oppfølging. Nederst til høyre i modellen har vi en elevgruppe som er høyt motiverte, men trives ikke like godt som de andre. Elever med de aller beste ene kan være overrepresentert her.

Elevgruppen øverst i det venstre hjørnet trives kjempegodt og synes livet med de andre elevene er helt topp, hadde det ikke vært for all undervisningen. I det øverste høyre hjørnet ligger de som svarer at de både trives og er motiverte. Skolene burde ha alle muligheter til å lykkes med disse elevene. Et hovedmål i arbeidet med å implementere Den gode akershusskolen er å øke andelen elevsvar i den øverste høyre kvadranten. Skoleeier vil i dialog med skolene følge opp at svarene i den nederste venstre kvadranten er så liten som mulig. Forholdet mellom arbeidsro og mestring Figuren viser hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell som består av forholdet mellom arbeidsro og mestring. Det er viktig for læring og sosial utvikling at det er arbeidsro i timene. Samtidig er det bare en svak positiv korrelasjon mellom arbeidsro og elevenes opplevelse av å mestre arbeidsoppgavene. Dette kan tyde på at arbeidsro alene ikke er noen garanti for mestring. I enkelte læringssituasjoner kan det være positivt eller forventet med litt lyd. For eksempel når elevene jobber i verksteder. SPESIALUNDERVISNING Spesialundervisning er en individuell rettighet etter opplæringsloven 5-1, og gis som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. For å kunne vurdere dette, må skolen se på hva som kan tilbys i den ordinære opplæringen, og hva som vil gi et tilfredsstillende utbytte. Spesialundervisningen skal tilpasses de behovene som eleven har med mål om at eleven skal komme lengst mulig ut i fra sine egne forutsetninger. Ved de videregående skolene er det både med spesialundervisning som går mot full kompetanse, og med spesialundervisning som sikter mot grunnkompetanse. I de seinere årene har det nasjonalt vært en betydelig økning i antallet som mottar spesialundervisning. Årsakene til denne utviklingen er sammensatt. Det er imidlertid bred konsensus om at god kvalitet på den ordinære opplæringen er viktig for å redusere omfanget av spesialundervisning. Dette gjelder både som tar sikte på full kompetanse ( eller fag-/svennebrev) og som har grunnkompetanse som mål (for eksempel som lærekandidat). 15 I arbeidet med Den gode akershusskolen er det et uttalt mål å redusere spesialundervisningen ved å tilby mer tilpasset og fleksibel opplæring i den ordinære undervisningen. Her vil særlig systematisk bruk av IKO-modellen være et viktig verktøy. Dersom dette målet skal nås, er et godt samarbeid mellom skole og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i veiledningssentrene avgjørende. Derfor har fylkesdirektøren signalisert at PPT i større grad, og i tråd med opplæringsloven, skal veilede skolene i å gi en tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning. Mange av de praksisnære etterutdanningskursene for lærere som fylkeskommunen har hatt ansvaret for i de senere år understøtter dette. Hovedtemaet i disse kursene har nettopp vært hvordan lærerne kan tilpasse opplæringen for alle elevgrupper. Spesialundervisning i ordinære klasser har ikke vært registrert på en måte som gjør at skoleeier kan hente informasjon om hvor mange som får slik undervisning. I er imidlertid noe av spesialundervisningen organisert i egne grupper. i tilrettelagte grupper SKOLEÅR år i videregående opplæring 201011 201112 201213 201314 1 241 292 316 294 2 169 171 196 198 3 127 148 118 132 4 95 85 80 63 5 24 33 23 15 Total 656 729 733 702 Tabellen viser at det var 702 som gikk i slike tilrettelagte grupper skoleåret 201314. Av disse var det 63 som gikk i sitt fjerde opplæringsår og 15 som var i sitt femte opplæringsår.

FAG- OG YRKESOPPLÆRING fylkeskommune har godkjente lærebedrifter innenfor 120 fag fordelt på de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er seksjon for fagopplæring som administrerer læreforholdene og utbetaling av tilskudd til lærebedriftene. SAMFUNNSKONTRAKTEN I 2012 undertegnet partene i arbeidslivet og staten en samfunnskontrakt for å skaffe flere læreplasser. Kontraktens mål er å forplikte myndighetene og arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer for å skaffe flest mulig læreplasser til som ønsker det. Partene forplikter seg til å øke antallet lærekontrakter med 20 prosent i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av 2011, øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev og øke andelen lærlinger som fullfører og består opplæringen. Målsetningen i samfunnskontrakten ser i midlertid ut til å bli vanskelig å nå innen utgangen av 2015, siden økningen i antallet nye kontrakter i kun har steget med 2,3 prosent fra utgangen av 2011 til utgangen av 2013. Dette skyldes både en relativ jevn søkning til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og en stabil søkning til læreplass med svake årvisse variasjoner, slik at antallet nye lærlinger også har vært forholdsvis stabilt over tid. Det er bakgrunn for å initiere og gjennomføre et yrkesløft med ambisiøse, men realistiske måltall for vekst i antall lærekontrakter framover. I tillegg utarbeides det tiltaksplaner for å nå måltallet. Nasjonale satsinger for å følge opp samfunnskontrakten Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet satt i gang forskjellige prosjekt som utprøving av vekslingsmodeller innen helse- og oppvekstfag, videreføring av hospiteringsprosjektet, utvidet Vg3 i skole, kvalifiseringskurs og samarbeidsprosjekter mellom skole, skoleeier og arbeidsliv. 16 fylkeskommunes tiltak og satsinger for å følge opp forpliktelsene i samfunnskontrakten fylkeskommune ønsker å øke antallet lærekontrakter og opplæringskontrakter innen privat og offentlig sektor og utvikler egne tiltak for å nå dette målet. For å skaffe flere læreplasser innenfor næringslivet og i kommunene jobber fylkeskommune med å utarbeide flere tiltaksplaner for å øke antallet nye læreplasser. er ett av fylkene med lavest andel som går over til læreplass og ett av fylkene med størst andel som tar Vg3 påbygg til generell. Det er derfor viktig å rette innsatsen mot å øke andelen søkere til læreplass av de elevene som går på yrkesfaglige utdanningsprogram å øke andelen søkere som får læreplass (øke formidlingsprosenten) å skaffe flere læreplasser der det er behov for det, og å skaffe flere lærlinger (søkere) i fag og bransjer der det er for få å få flere på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram til å søke læreplass fylkeskommune skal gjennomføre et Yrkesfagløft. skal lære av «beste praksis» nasjonalt og internasjonalt og satse på tiltak og erfaringer som blant annet Rogaland fylkeskommune har gjort innen fag- og yrkesopplæring. Det skal utarbeides og implementeres et nytt rammeverk for Den gode akershusskolen med et felles kjennetegn på kvalitet i opplæring i bedrift. Det skal avsettes midler til ulike tiltak for å forsterke formidlingen til læreplasser og alternative opplæringsmodeller innen fag- og yrkesopplæring. SØKNING OG GJENNOMFØRING Tabellen nedenfor er en oversikt over antallet som begynte på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram fra skoleåret 200910 til 201314. et synker, men en høyere andel av de som velger yrkesfaglige utdanningsprogram søker læreplass.

Yrkesfaglig opplæring søking blant avgangs fra Vg2 Skoleår 20092010 20102011 20112012 20122013 20132014 Vg2-2 475 2 452 2 412 2 436 2 349 Andel som har (i prosent): Søkt lære 40,4 41,6 42,6 41,0 43,5 Søkt påbygging, 31,2 31,4 32,0 31,6 31,6 Søkt annet 16,6 18,4 16,3 14,7 14,2 Ikke søkt 11,8 8,5 9,1 12,8 10,7 Tabellen under gir en oversikt over hvor mange lærlinger som har tegnet kontrakt hvert år, hvor mange som har avlagt fag- og svenneprøver og antallet læreforhold som er avbrutt i løpet av opplæringsåret. Det ble etablert 6222 læreforhold med lærlinger og gjestelærlinger i i perioden 200913. I samme periode tegnet 2287 lærlinger fra kontrakt i andre fylker. ÅR 2009 2010 2011 2012 2013 Nye lærlinger 902 967 952 956 939 Nye gjestelærlinger i 270 260 347 317 312 Nye -lærlinger i andre fylker 388 478 498 477 446 Fag og svenneprøver bestått 955 908 889 990 912 Fag og svenneprøver ikke bestått 85 75 72 80 90 230 197 161 171 197 Løpende lærekontrakter 2 230 2 223 2 324 2 467 2 628 HEVINGER Tabellen over gir en oversikt over hvor mange lærekontrakter som ble hevet mellom 2009 og 2013. Prosentmessig har antallet hevinger ligget stabilt det siste tre årene. De fleste hevingene er begrunnet med personlige årsaker, feilvalg eller flytting. 17 LÆREKANDIDATER et nye opplæringskontrakter har de to siste årene økt betraktelig. Fra 2009 til 2011 var antallet nye lærekandidater stabilt på rundt 50 opplæringskontrakter. I 2011 passerte 100 løpende opplæringskontrakter. I 2013 var det 130 løpende opplæringskontrakter. ÅR 2009 2010 2011 2012 2013 Nye opplæringskontrakter 55 52 50 76 65 fylkeskommune bruker store ressurser på grunnkompetanseløp i skole og bedrift. Det er viktig å vite hva denne opplæringen fører fram til, og om elevene og lærekandidatene får en sluttkompetanse som gir grunnlag for arbeid og/eller videre opplæring. Høsten 2013 og våren 2014 gjennomførte NIFU på oppdrag fra fylkeskommune en undersøkelse av ungdom som var i løp mot planlagt grunnkompetanse innenfor videregående opplæring i fylket, og som avsluttet utdanningen sin i årene 20092012. Hovedmålsettingen med undersøkelsen var å få kunnskap om hvordan det går i arbeidslivet med personer som har vært i planlagte grunnkompetanseløp. ønsket å undersøke alle typer grunnkompetanseløp, både de som avsluttes i skole og de som avsluttes med opplæring i bedrift (lærekandidater og praksisbrevlærlinger). Undersøkelsen, gjengitt i rapporten Jobb å få?, viser at 70 prosent av lærekandidatene er i jobb ett til tre år etter avlagt kompetanseprøve, mot kun 45 prosent blant lære- og praksisbrevkandidater med avbrutt utdanning og med spesialundervisning i større grupper.

LÆRINGSMILJØ I BEDRIFT Årlig gjennomføres det en lærlingeundersøkelse som ser spesielt på læringsmiljøet i lærebedriftene. Svarprosenten var på 45,6 prosent i 2013. Det er Utdanningsdirektoratet som er ansvarlig for selve undersøkelsen, men fylkeskommunen gjennomfører den og bearbeider resultatene. Figuren nedenfor viser et utdrag av spørsmål som lærlingene har svart på. Lærlingeundersøkelsen 2013 på arbeidsplassen Nasjonalt Nasjonalt Mobbing Veiledning Medvirkning Hvor motivert er du for å lære på arbeidsplassen? 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Resultatene fra Lærlingeundersøkelsen for skiller seg ikke mye fra resultatene nasjonalt. 18

VOKSENOPPLÆRING Informasjon om voksenopplæringen Tilbudet om opplæring organisert for voksne gis ved 2 videregående skoler i hver region. Disse skolene er Rud, Stabekk, Ski, Ås, Jessheim, Strømmen, Lørenskog og Nannestad. Veiledningssenteret er ansvarlig for veiledning av søkerne, bestilling av opplæring fra de videregående skolene og realkompetansevurdering. Voksenopplæringstilbudet retter seg primært mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående skole. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, lovfestet rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell og uformell kompetanse voksne søkere har i forhold til læreplan i faget. Gjennom realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes, og restopplæringsbehovet kartlegges. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søkeren. fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. Gjennomføring I fylkeskommune gis tilbud om yrkesfaglig opplæring organisert for voksne enten via komprimerte 22 løp, eller gjennom opplæring inn mot en praksiskandidat dersom søkeren kan dokumentere 3 års relevant praksis eller mer. Hovedvekten av søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram er innen helse og oppvekstfag, da primært barnog ungdomsarbeider og helsefagarbeider. Når det gjelder fagene som leder til generell (6-packen) gis opplæring i disse som komprimerte løp slik at fag som ordinært går over flere år, kan tas i løpet av et år. I fylkeskommune har det de siste årene vært fokus på tilpasset og utvidet tilbud i norsk og engelsk. Dette tilpassede tilbudet i språkfagene ansees som nødvendig for å kunne gi elevene innen voksenopplæring den tilpassede opplæringen de har krav på spesielt siden det ikke åpnes for å kreve forkunnskaper i norsk og engelsk ved inntak til videregående opplæring. Resultat Det er fremdeles vanskelig å komme med sikre tall når det gjelder opplæring organisert for voksne. Noe av grunne til dette er ulike rapporteringssystem, ulik registrering ved skolene og feilkilder. Med forbehold om manglende og feilaktig registrering kan det se ut til at det pr. 1.10.13 var 751 kandidater i voksenopplæringen, i løpet av skoleåret har 801 vært registrert. Av disse er 129 registrert sluttet (280 i 2013) og 171 registrert som fullført og bestått (95 i 2013), og 392 som fremdeles er i et opplæringsløp. 19 PR. 1.10.13 VAR 751 KANDIDATER I VOKSENOPP- LÆRINGEN

2. VIDEREGÅENDE SKOLER ASKER VIDEREGÅENDE SKOLE INFORMASJON OM SKOLEN Asker tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 693, 74 pedagogisk ansatte og 19 andre ansatte. 20 fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Asker i 201314. Skolen har status som universitetsskole. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 73,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 74,6 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. GJENNOMFØRING Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram. Prosent ASKER 200809 200910 201011 201112 201213 201314 201314 90,2 89,7 91,5 89,7 91,4 92,6 83,5 1,2 2,2 1,4 1,3 0,2 0,8 1,0 8,1 1,5 2,4 2,7 2,1 2,1 5,8 6,2 4,7 5,0 5,7 3,3 6,2 0,5 0,3 0,0 1,3 0,6 1,2 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram skoleåret 201314 20 Asker ST ID 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær ASKER 201112 201213 201314 201314 Dager 9,4 8,3 7,5 8,8 Timer 24,0 25,4 19,0 26,6 Totalfravær i prosent 14 12 10 Fylket Asker Ask Fylk Totalfravær i prosent 7,8 7,4 6,2 7,8 8 6 4 2 0 2011-12 2012-13 2013-14