Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver Ballangen s. 1 Foto: Bjarne Eriksen
s. 2
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1990, 2000, 2010 (*BMI 30, or about 30 lbs. overweight for 5 4 person) 1990 2000 2010 No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% 30% s. 3
Hunt, helseundersøkelsen for Nord-Trøndelag 1984-86 1995-97 2006-08 BMI > 30 5-10% 10-15% 15-20% 20-25% 25-30% >30% s. 4
Lov om helsetjenesten i kommunen 1-2. (Helsetjenestens formål) Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. s. 5
Hvorfor samhandlingsreformen?? Diabetes, hjerte/kar, kols, overvekt, psykiske lidelser I dag Framtid Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Forebygging Komplikasjoner s. 6
Ny folkehelselov 4. Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. (ikke lenger bare kommunen ved sin helsetjeneste HELE kommunen) skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 5. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. s. 7 Folkehelsearbeid
Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer + 8.10- trinn 2566 timer + Vgo 2523 timer ---------------------------------------------------- = Totalt 19809 timer = 12 år i arbeidslivet =============================== Med friminuttene 30000 timer = ca 17 årsverk s. 8
Helsefremmende skoler s. 9
9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-7. Straff Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten. s. 10
10-8. Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. s. 11
Lærende nettverk - 11 skoler+ Hva er en helsefremmende skole? En helsefremmende skole fremmer trivsel og sunn livsførsel gjennom: 1. Daglig fysisk aktivitet minimum 1 time per dag 2. Mat Statens retningslinjer for kosthold 3. Naturopplevelse Robuste barn 4. Fokus på Psykisk helse 5. Fokus på tobakk, snus og rusforebygging 6. Evaluerer egen virksomhet 7. Deler eksempler med andre skoler s. 12
1. Daglig fysisk aktivitet kan deles opp i flere mindre bolker, det anbefales også å ta i bruk skoleveien som arena for fysisk aktivitet og opplevelse. F. eks. gjennom Aktiv skolevei (link). Eksempel: Gåbuss 2. Mat. Helsefremmende skoler har et bevisst forhold til hva som serveres i kantiner og av elevbedrifter. Helsefremmende skoler følger statens retningslinjer 3. Naturopplevelse. Gjennom fagene og stedsbasert læring (link) søker skolen det beste læringsstedet for læringsmålet. 4. Fokus på psykisk helse. Skolene arbeider for et godt skole- og læringsmiljø gjennom observasjon og antimobbeprogram. 5. Fokus på tobakk, snus og rusforebygging. Skoler med ungdomstrinn arbeider med FRI (link) eller evt. andre programmer som kan dokumentere virkning. Tar opp temaene på temakvelder for foreldre. 6. Evaluerer egen virksomhet med tanke på helsefremmende virksomhet. Gejnnom evalueringen komme med evt. bestillinger på kursing fra RKK eller andre med tanke på kompetanseheving. 7. Deler eksempler og bytter kompetanse med andre skoler. Det er viktig å spre gode modeller og ideér. s. 13
Helsefremmende barnehager og skoler kan: Søke midler fra Nordland fylkeskommunes satsing på barnehager og skoler. www.nfk.no/folkehelse Få hjelp til kursing og planlegging av tiltak Dele erfaringer gjennom å legge ut eksempler på nettside Delta i nettverk, få hjelp til å opprette nettverk s. 14
Skolegården/barnehagen Hvorfor skal vi bygge anlegg i skolegårdene/ barnehagene? Hvem bygger vi anlegg for? Hvilke kunnskaper har vi om skolegårder Anlegg bygget av menn for gutter Hva vil elevene og skal de høres? Andre viktige aktører i lokalsamfunnet hvilke behov har de, hva kan de bidra med? Kortsiktige vs langsiktige løsninger s. 15
Informasjonsmatereiell Hefter Bøker Undersøkelser og rapporter s. 16
Hvordan få plass i en hektisk hverdag? Forankring Hva er viktigst? Kunnskapsbasert innsats? Erstatte noe ikke i tillegg! Friminutter Skoleveg Stedsbasert læring Foreldremøter s. 17
Bevisstgjøring og systematisering Organisering av dagen Tilrettelegging for: Læringssyn Kartlegging og behovsvurdering Veiledning og vurdering Gradientutfordringen Fysisk aktivitet idrett Fag (Fysisk) helse Fri aktivitet Styrt aktivitet Tilrettelegging Organisering s. 18
Pedagogisk tyveri er anbefalt og tillatt under forutsetning av egenrefleksjon og tilpasning Tips Ha tro på det du gjør du vet (kanskje) best. Bytt kompetanse, det er ikke meningen at du skal kunne alt. Pass på at du ikke blir eier av et tiltak få det inn i skolens planer. Del med - og stjel av hverandre det du har laget er verdt noe. s. 19
Iboende kvaliteter s. 20
s. 21
s. 22
s. 23
s. 24
Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mental helse/livskvalitet. * Fysisk aktivitet motvirker angst og stress. (8 av 11 studier) * Fysisk aktivitet gir større selvfølelse/selvtillit. (9 av 10 studier) * Fysisk aktivitet motvirker depresjon og gir større velvære (9 av 11 studier) (Calfas & Taylor, 1994, Mutrie & Parfitt, 1998) s. 25
s. 26
Hva vet vi? Barn blir mindre aktive ved overgangen til ungdomstiden Barn med foreldre som har lav utdanning og lav inntekt er mindre fysisk aktiv enn andre Gjennom å være aktiv utvikler barn og unge en allsidig motorikk Å mestre forskjellige typer fysiske aktiviteter som barn gjør at du tør å bli med på aktivitet senere i livet Aktive barn blir oftere aktive voksne s. 27
Vi har forskning som dokumenterer at kontakt med natur og utsikt til natur reduserer stress, påvirker immunforsvaret positivt og gjør syke mennesker hurtigere friske. Per Egil Mjaavatn s. 28
Bilateral aktivitet i hjernen har en svært gunstig virkning på depresjoner og virker positivt inn på hjernens bearbeiding av negative følelser. Lett fysisk aktivitet i friluft gir like gode resultater som samtaleterapi. Det øker også innholdet av serotonin i blodet. Det er et viktig antidepressiva. Per Egil Mjaavatn s. 29
Forskning dokumenterer at friluftsliv for barn gir allsidig bevegelseserfaring som styrker barnas motorikk og gir økt beredskap i forhold til muskel / skjelettvansker senere. Per Egil Mjaavatn s. 30
Overganger Barnehage skole eks. God start (Fauske) Mellomtrinn ungdomstrinn Ungdomstrinn Vgo Ny Giv s. 31