Mangfoldsplanen Kommunedelplan for mangfold og inkludering

Mangfoldsplanen Kommunedelplan for mangfold og inkludering Innhold 1. Innledning s 3 1.1 Formål og overordnet mål s 3 1.2 Oppbygging og innhold s 3 2. Forankring s 4 3. Universell inkludering s 6 3.1 Universell inkludering s 6 3.2 Overordnede mål og strategier s 6 4. Temaområder s 8 4.1 Oppvekst s 8 4.2 Bosetting s 10 4.3 Kultur, idrett og samfunn s 12 4.4 Helse s 14 4.5 Kompetanse, aktivitet og arbeid s 18 4.6 Sarpsborg kommune som arbeidsgiver s 21 5. Målgrupper s 25 5.1 Etnisitet (innvandrerbefolkningen) s 26 5.2 Religion (tro og livssyn) s 28 5.3 Funksjonsevne s 29 5.4 Alder s 30 5.4.1 Barn og unge s 30 5.4.2 Eldre s 32 5.5 Kjønn og kjønnsidentitet s 33 5.6 Seksuell orientering s 34 6. Handlingsdel s 36 6.1 Overordnede mål, strategier og tiltak s 36 6.2 Mål, strategier og tiltak s 38 2

1. Innledning 1.1 Formål og overordnet mål Mangfoldsplanen skal være et verktøy for ledere og medarbeidere i Sarpsborg kommune (Sk) både innenfor tjenesteyting og samfunnsdialog. Den skal medvirke til at fagplaner, områdeplaner, virksomhetsplaner og daglig drift ivaretar hensynet til at innbyggerne har ulike behov. Mangfoldsplanen har fokus på å utvikle holdninger og handlinger gjennom å skape arenaer for dialog og kompetansespredning omkring mangfold og inkludering. Planen skal bidra til å sikre kunnskap blant annet ved henvisning til viktige lover og retningslinjer. Formålet med planen er å redusere alle former for diskriminering, og med det bidra til å utvikle Sarpsborg til et samfunn som gir alle innbyggere lik mulighet til å lykkes. For å oppnå formålet har planen to overordnede mål: Samfunn: Sarpsborg er en kommune der innbyggerne opplever fravær av diskriminering og mobbing ved at mangfold, inkludering, likeverd og ytringsfrihet er viktige verdier. Tjenester: Sarpsborg kommune gir likeverdige tjenester til alle innbyggerne. 1.2 Oppbygging og innhold Planen har i stor grad en generell tilnærming til hvordan utvikle og verdsette mangfold, og hvordan redusere diskriminering. Sk innfører derfor i denne planen begrepet universell inkludering. Dette som en parallell til universell utforming. Liksom det kan stilles noen universelle krav til fysisk tilgjengelighet for innbyggerne, kan og må det også stilles universelle krav til inkludering som sikrer mangfold og likeverd for alle. For Sk innebærer universell inkludering at alle mennesker, uavhengig av bakenforliggende årsak til mulig diskriminering, skal ha tilbud om likeverdige tjenester og mulighet til å bli inkludert i ulike samfunnsaktiviteter. Etter den innledende delen starter derfor planen med et avsnitt der det vektlegges å samle så mye som mulig av innhold, strategier og overordnede tiltak under overskriften og filosofien universell inkludering. Målsettingen er å skape et felles holdnings- og kompetansegrunnlag som medarbeidere og innbyggerne kan legge til grunn i utviklingen av likeverdig tjenesteyting og et inkluderende og mangfoldig samfunn. Deretter rettes fokus på ulike temaområder som oppvekst; bosetting; kultur, idrett og samfunn; helse; kompetanse, aktivitet og arbeid og til slutt et avsnitt om Sarpsborg kommune som arbeidsgiver. Vinklingen er fortsatt i størst mulig grad universell inkludering. I planens neste del er fokus på målgruppeområdene: etnisitet (innvandrere); tro og livssyn; funksjonsevne; alder (barn/ unge og eldre); kjønn og kjønnsidentitet og seksuell orientering 3

(homofile/ lesbiske og transseksuelle). I denne delen av planen er det nettreferanser, oversikt over interesseorganisasjoner, viktige fagartikler, forskning og statistikk, offentlige dokumenter, lover og regler som er knyttet til de ulike målgruppeområdene. Avslutningsvis er det en handlingsdel med en samlet oversikt over planens strategier, mål og tiltak med tidfesting der det er naturlig. I arbeidet med planen oppleves en kontinuerlig utvikling og endring av begreper innenfor planens virkefelt. Jevnlig rullering av handlingsdelen gir mulighet for revidering av planens andre deler i tråd med samfunnsutviklingen. 2 Forankring Planprogram Kommunedelplan for mangfold og inkludering ble vedtatt av bystyret 28. oktober 2010. Planens formål og overordnede mål er hentet direkte fra planprogrammet. Mangfoldsplanen erstatter Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen (integreringsplanen). Ved at Sarpsborg har hatt integreringsplanen siden 2009 med en forutgående bred prosess i over to år, er flere universelle tiltak som kan videreføres og anvendes i arbeidet med mangfold og inkludering allerede forankret og implementert i kommunens enheter og i samarbeid med frivillig sektor. Samfunnsdelen i Kommuneplan for Sarpsborg 2011-2023, som nylig er revidert og vedtatt av bystyret 16. juni 2011, er mangfoldsplanens viktigste forankringspunkt. Både i kommunens visjon, verdigrunnlag og innenfor innsatsområdene ligger det mål og formuleringer som mangfoldsplanen er koblet mot, og ikke minst vil være verktøy for å realisere. Mangfoldsplanen kunne i prinsippet vært et kapittel i kommuneplanens samfunnsdel. Ved at Sarpsborg har en egen kommunedelplan for mangfold og inkludering viser kommunen at dette er et viktig satsingsområde, og det gjør det lettere å synliggjøre og arbeide med konkrete strategier og tiltak. Sarpsborg, der barn og unge lykkes er kommunens visjon. Ved at alle barn og unge opplever likeverd i seg selv, og at de opplever å vokse opp et sted der mangfold, inkludering og likeverd er nedfelt som prinsipp, er det lagt et vesentlig grunnlag for gode oppvekstvilkår. Sarpsborg skal være en by som fremmer likeverd og inkludering er et overordnet mål i kommuneplanen. Dette målet sammen med mange av delmålene setter fokus på arbeid for mangfold og innsats mot diskriminering. Sarpsborg kommune arbeider aktivt i utvikling av verdibasert ledelse, implementering av felles verdisett for hele kommunen og fokus på omdømme. I prosessen er det bred involvering av kommunens medarbeidere. Dermed er det eierskap til sentrale verdier, som gir grunnlag for gode holdninger til mangfold, inkludering og likeverd. Vektlegging av omdømmebygging gjennom ansettelse av egen omdømmerådgiver og de prosessene som er 4

igangsatt i den forbindelse gir økt bevissthet på relasjonen til og mellom mennesker i et samfunnsperspektiv. Revidering av arbeidsgiverpolitikken gjør det samme i forhold til relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og mellom medarbeiderne i Sarpsborg kommune. Verdisettet består av fire overgripende verdier. Sarpsborg kommune skal framstå som: Framtidsrettet Åpen Respektfull Troverdig Fra dokumentasjonen til verdisettet siteres: Framtidsrettet. Med dette mener vi at: vi er pådrivere for at sarpsborgsamfunnet kan møte morgendagens utfordringer vi gir rom for utvikling og forbedring vi er modige og tør å finne nye løsninger Åpen. Med dette mener vi at: vi inviterer til samarbeid og medvirkning vi legger til rette for innsyn vi møter hverandre med raushet Respektfull. Med dette mener vi at: den enkelte blir sett og hørt vi respekterer mangfold og ulikheter Troverdig. Med dette mener vi at: det er samsvar mellom ord og handling vi er forutsigbare og profesjonelle Dette er verdier som skal legges til grunn i kommuneplanen, i arbeidsgiverpolitikken, kommunedelplaner og i alle kommunens aktiviteter. Vi kan velge å fokusere på det som har skjedd eller vi kan se framover. Verdisettet sier framtidsrettet. I stedet for å tenke: så mye diskriminering og overgrep det er gjort mot ulike flotte mennesker i fortiden, tenker vi: tenk så mange spennende mennesker vi skal inkludere og gi likeverd i framtiden! Mangfold er en ressurs. Likeverd en rettighet. 5

3. Universell inkludering 3.1 Universell inkludering Som beskrevet i innledningen introduserer Sarpsborg kommune begrepet universell inkludering som en parallell til universell utforming. Liksom det kan stilles universelle krav til utforming for å sikre fysisk tilgjengelighet for alle, kan og må det også stilles universelle krav som sikrer mangfold gjennom inkludering og likeverd for alle. Dette kravet dekkes blant annet gjennom at kommunens medarbeidere aktivt bruker de vedtatte verdiene. Noen målgrupper og perspektiver er spesielt berørt fordi gruppene er store eller de er spesielt omtalt av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Dette gjelder etnisitet (innvandrere); tro og livssyn; funksjonsevne; alder (barn/ unge og eldre); kjønn og kjønnsidentitet og seksuell orientering (homofile/ lesbiske og transseksuelle). Dette berøres i planens del 5, der de ulike målgrupper og perspektiver har egne avsnitt. I del 4 (temaområder) får noen av disse målgruppene/perspektivene spesiell oppmerksomhet, men så langt det er mulig beskrives situasjon, utfordringer, mål, muligheter, strategier og tiltak ut fra filosofien universell inkludering: likeverd og inkludering for alle. Begrunnelsen er at diskriminering og innskrenking av mangfold kan skje ut fra mange motiver og kan ramme både enkeltindivider og grupper. Det er avdekket diskriminering og ekskludering på bakgrunn av utseende, vekt, lese og skrivevansker, sivil status og mange andre synlige og usynlige årsaker utover de målgruppeområdene som er omtalt i planens del 5. Når slutter man for eksempel å være eksmisbruker eller ekskriminell? Når har man sonet ferdig? Alle mennesker kan i ulike sammenhenger tilhøre en minoritet som kan bli diskriminert, mobbet eller utestengt. Dette understøtter viktigheten av at planen har en generell tilnærming til mangfold og likeverd: universell inkludering. I Sarpsborg kommune innebærer universell inkludering at alle skal ha tilbud om likeverdige tjenester og mulighet for å bli inkludert i ulike samfunnsaktiviteter. Konsekvensen er å skape forståelse for at man kommuniserer med og gir tjenester til individer med ulike behov, som må ha ulik behandling for at tjenestene skal ha lik verdi. Likeverdig tjeneste innebærer ikke lik tjeneste. Implementering av universell inkludering er først og fremst holdningsarbeid. Fysisk og metodisk tilrettelegging for enkelte målgrupper - eksempelvis mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre og innvandrere - er nedfelt i fagplaner og rutinebeskrivelser og ikke i mangfoldsplanen. 3.2 Overordnede mål og strategier Kompetanse og holdninger Uavhengig av temaområder og målgrupper er viktigste strategi for å nå planens målsetting om mangfold og inkludering å utvikle og spre kompetanse og utvikle gode holdninger. Kompetanse og holdninger er gjensidig avhengige av hverandre ved at manglende 6

kompetanse er årsak til frykt, usikkerhet og fordommer mot andre, samtidig som negative holdninger står i veien for å oppsøke ny kunnskap og utvikle sin kompetanse. Fordommer fører til at man i hovedsak oppsøker informasjon og kunnskap som bekrefter den holdningen man har inntatt. Det må skapes og vedlikeholdes arenaer der ulike grupper av medarbeidere og innbyggere kommer sammen for å utveksle kompetanse i form av kunnskap og erfaring. I realiseringen av universell inkludering er dette helt grunnleggende. Sarpsborg kommune ønsker å jobbe mot radikalisering og ekstremisme, blant annet gjennom tiltak som er nedfelt i planen. Dette har også ført til nasjonale krav om forebyggende arbeid mot radikalisering og ekstremisme som er nedfelt som tiltak i planen. De overordnede målene for samfunn og tjenester beskrevet på side 2 ønskes realisert gjennom visjonen universell inkludering med påfølgende strategier. Strategi 1: Forankre planen hos ledere og nøkkelpersoner innen politikk og administrasjon i Sarpsborg kommune. Strategi 2: Sikre at planens målsettinger forankres og operasjonaliseres i alle enheter i kommunen. Strategi 3: Dialog og rådslagning med alle deler av sarpsborgsamfunnet, frivillig sektor, kultur, idrett og næringsliv. Strategi 4: Øke kompetanse og påvirke holdninger hos Sarpsborgs innbyggerne og medarbeiderne i Sarpsborg kommune. 7

4. Temaområder Planen har fokus på seks spesifikke temaområder som anses viktige for å understøtte planens formål og overordnede målsettinger: oppvekst; bosetting; kultur, idrett og samfunn; helse; kompetanse, aktivitet og arbeid og til slutt et avsnitt om Sarpsborg kommune som arbeidsgiver. Innenfor temaområdene er det viktig med fokus både på likeverdige offentlige tjenester og samfunnsutvikling. Det er viktig å tenke universell inkludering og samtidig få frem muligheter, mål og strategier overfor særlig berørte målgrupper. Avsnittet Sarpsborg kommune som arbeidsgiver er med fordi det er kommunens største arbeidsgiver og viktigste premissleverandør for den lokale samfunnsutviklingen. Kommunen ønsker også å gå foran som et godt eksempel ved å konkretisere tiltak innenfor arbeidsliv og kvalifisering som kan benyttes av andre. 4.1 Oppvekst Situasjon og muligheter Sarpsborg kommune arbeider aktivt for å være en kommune der barn og unge opplever fravær av diskriminering og mobbing. Innenfor kommuneområdet oppvekst er det allerede mange føringer i eksisterende lovverk og planer som underbygger målsettingen i kommunedelplan for mangfold og inkludering. Det er et krav til de ulike enhetene som arbeider med barn og unge at de skal ha konkrete mål, klare rutiner og prosedyrer for hvordan mobbing og diskriminering skal forebygges, avdekkes og håndteres. Sarpsborg kommune har sluttet seg til nasjonalt manifest mot mobbing (2011-2014), et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø. Sarpsborg kommune vil ha en skole hvor alle uavhengig av bakgrunn, funksjonsevne, kjønn m.m. kan få gå på sin nærskole så sant dette er mulig og ønskelig. Det vil være en forutsetning at det tilrettelegges for elever med individuelle behov før og under skolegang for å oppnå en god skolehverdag for alle. Det er en klart uttalt målsetting at det ikke er akseptabelt at elever skal oppleve å bli mobbet i Sarpsborg skolene. Nedenfor vises resultater fra elevundersøkelsen for 7. og 10. klassetrinn i Sarpsborg 2010, hentet fra skoleporten. Indikatoren viser en registrering av mobbing på en skala fra 1 til 5, der 1 indikerer at ingen elever sier de blir mobbet på skolen. Både 7.trinn og 10.trinn skårer 1,4 i 2010, og registreringen har de siste 4 årene vist et stabilt resultat. De siste års resultater viser at vi ikke har nådd målet om nulltoleranse, men det er viktig å påpeke at Sarpsborg kommune kommer relativt godt ut i statistikken i forhold til sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet i landet samlet sett. 8

Resultat 2010 læringsmiljø 7. og 10.trinn Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Sarpsborg er en kommune med stort mangfold og store sosiale forskjeller, noe som gjenspeiler seg i barn og unges oppvekstvilkår. Dette gir særskilte utfordringer knyttet til barnehage og skole spesielt med tanke på barn og unge med minoritetsbakgrunn og deres foreldre. Utfordringene kan knyttes til mobbing og diskriminering av alle barn og unge, men gir også store muligheter for mangfold og inkludering. Sarpsborg kommune skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge. Dette innebærer at barn og unge skal ha et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. De skal oppleve mestring og lykkes i sin oppvekst og som voksen. I en så stor kommune som Sarpsborg vil det alltid være mange barn med særskilte behov for tilrettelegging av tjenestene, som det er ekstra viktig å ivareta. Det er et mål at kommunen skal ha et aktivt og bevisst forhold til mangfold som ressurs og fokus på at barn og unge skal oppleve et inkluderende samfunn. Tjenester som rettes inn mot barn og unge skal gjennomsyres av holdninger som er basert på et positivt menneskesyn. Barn og unge skal møtes med en gjennomgående holdning om barns egenverd og barns medborgerskap. Barnehager, skoler og andre tjenesteområder som retter seg mot barn og unge skal favne alle, uavhengig av behov og forutsetninger. Lærerike miljøer for faglig og personlig utvikling må sikres. Grunnleggende verdier og holdninger legges i barneårene, og i tillegg til familie er barnehage og skole viktige sosialiseringsarenaer for barn og unge. Her er det store muligheter for verdiskapning og påvirkning. Alle barn i Sarpsborg skal gis mulighet til plass i barnehage. Grunnskolen er obligatorisk og for alle. Både barnehage og grunnskole gir således stor 9

mulighet for påvirkning og utvikling i arbeidet med integrering av verdiene mangfold og inkludering. Mål og strategier Mål Barn og unge skal ha et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. De skal oppleve mestring og lykkes i sin oppvekst og som voksen. Kommunen skal ha et aktivt og bevisst forhold til mangfold som en ressurs og fokus på at barn og unge skal oppleve et inkluderende samfunn. Strategi 1: Sikre integrering av verdiene mangfold og inkludering. Strategi 2: Tverrfaglig samarbeid. Strategi 3: Tilpasset opplæring. Strategi 4: Inkludering og tilrettelegging for barn med særskilte behov. Strategi 5: Sikre barn og unges individuelle behov i overgangsfasene. 4.2 Bosetting Situasjon og muligheter Det er en klar trend mot at en stadig større andel av befolkningen bor i bykommunene, med en påfølgende utfordring å finne egnet bosted til alle. Statistikken viser at Sarpsborg, med 52 805 innbyggere pr 1.1.2011, ikke er noe unntak. En av årsakene er en hurtig voksende innvandrerbefolkning, som 1. januar 2011 var på 13,4 % av befolkningen, 7090 personer. Beliggenhet sentralt på aksen Oslo-Gøteborg gjør at Sarpsborg raskt vil utvikle seg til å bli en by med stor flerkulturell befolkning. Flere og bedre tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne, både tjenestetilbud og tilrettelagt fritidstilbud fører til at en del familier med funksjonshemmede flytter fra små kommuner til byer. Det gjelder eksempelvis grunnet skoletilbud til barn og unge. Andre trender som påvirker boligbehovet er: Flere enslige både pga samlivsbrudd og fordi levealderen er stadig økende. Samlivsbruddene fører til at noen i perioder skal ha to boenheter med familiestørrelse. Mange av de eldste som bor hjemme vil ha behov for tilpasset bolig på lik linje med mennesker med nedsatt funksjonsevne. 10

Rusmiddelavhengige og andre utsatte grupper som sliter med å finne bolig trekker også inn til byene. Mennesker som tilhører ulike minoriteter, som for eksempel homofile/ lesbiske, flytter til steder de er mindre synlige både for å unngå diskriminering og for å treffe flere likesinnede. Dette gir noen rammer for utviklingen av Sarpsborg kommune: Dekke det totale boligbehovet. Ha ulike tilbud som ivaretar ulike behov. Eksempelvis er det mange store familier blant innvandrerbefolkningen og mange eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som må ha tilpassede boliger. Redusere levekårsforskjeller mellom kommunedelene. Arbeide for at det ikke blir for stor overvekt av noen grupper i enkelte deler av kommunen. For eksempel innvandrere, eldre. Trygge bomiljøer samtidig som det også skal være gode tilbud til rusmiddelavhengige og personer med psykiske lidelser. Det gir også mulighet for mangfold i de ulike delene av Sarpsborg. Da må alle by -/ kommunedeler gjøres mest mulig attraktive, innenfor sine særpreg, slik at de ikke blir fraflyttet av enkelte grupper. Stor overvekt av innvandrere, eldre, barnefamilier, mennesker med nedsatt funksjonsevne i enkelte kommunedeler vil redusere mangfoldet, men også føre til ulikheter i levekår og ulikt press på tjenestetilbudet. De samme mekanismene som fører til at mennesker velger å flytte til Sarpsborg (byen) vil også råde innenfor Sarpsborgs ulike områder. Det må derfor ikke konkluderes ensidig med at en viss overvekt av innvandrere, eldre eller barnefamilier i enkelte kommunedeler er negativt. Det må heller ikke føre til at man kaller enkelte områder for en ghetto. Ingen kan tvinges til å bli boende eller flytte til noe sted innenfor kommunen. I målsettingen om å skape attraktive by -/ kommunedeler ligger også utviklingen av fellesarealer, fellesbygg og tilrettelegging for tilbud innen fritid, kultur, uformelle møteplasser, restauranter osv. Mål og strategier Mål: Sarpsborg kommune har mangfoldige og inkluderende bomiljøer i hele kommunen. Strategi 1: Alle deler av kommunen utvikles innenfor sitt særpreg slik at de er attraktive å bo og leve i. Strategi 2: Flest mulig gis mulighet til å finne tilpasset bolig der de ønsker å bo. 11

4.3 Kultur, idrett og samfunn Situasjon og muligheter Kulturområdet har med noen unntak, ikke vært lovregulert i planmessig og kommunalpolitisk sammenheng. Stortinget vedtok i 2007 Kulturloven. Loven slår fast at: offentlige styremakter har ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle skal kunne delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Loven stiller krav til kommunen om å sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler, samt tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturaktiviteter slik at alle skal kunne delta. Sarpsborg kommune har et mangfoldig og rikt kultur- og fritidstilbud for alle generasjoner i frivillig, offentlig og privat regi. Særlig innen organiserte idretts- og musikkmiljøer er det flere som har utmerket seg på nasjonalt nivå og skaper forbilder, stolthet og identitet. Det unike med Sarpsborg er imidlertid variasjon og bredde i aktivitetstilbudet for barn og unge. I ungdomsundersøkelsen fra 2008 sier ungdom at de har lett for å få venner og opplever trygge og støttende nærmiljøer. Biblioteket og kulturskolen, samt andre aktiviteter og tiltak i regi av kulturenheten gir et kommunalt fritidstilbud til hele befolkningen med hovedvekt på barn og ungdom. Biblioteket spiller en sentral rolle for utdanning, informasjonstilgang, litteratur- og kulturformidling. Befolkningen generelt har tillit til biblioteket som møteplass, ofte fordi de ser på biblioteket som et trygt og rolig sted. Ulike grupper kan der få mulighet til å fungere sammen og lære hverandre å kjenne på en uforpliktende og ufarlig måte. Aktiviteter og tiltak i regi av frivillighetssentraler, humanitære - og religiøse organisasjoner er viktige bidragsytere til kulturlivet og fyller viktige funksjoner som sosiale møteplasser. Engasjement i frivillige organisasjoner gir innbyggerne viktige erfaringer, impulser og sosial kompetanse, som i neste omgang virker styrkende på samfunnsdeltakelsen. Gjennom kommunens satsning på Den kulturelle skolesekken får alle grunnskoleelevene møte profesjonell kunst og kultur. Ved at dette skjer i skoletiden får alle barn og unge oppleve det samme, uansett sosial og økonomisk bakgrunn. Det er uttrykt behov for økt medvirkning fra barn og unge når det gjelder utvikling av aktivitetstilbud og tjenester for denne gruppen. Kommunen har en utfordring i å legge til rette for attraktive fritidstilbud med variasjon og bredde for alle, i tett samarbeid med det frivillige organisasjonslivet. 12

Fysisk aktivitet er avgjørende for en god folkehelse. For barn- og ungdom foregår mye av denne aktiviteten gjennom organiserte idrettslag. I tillegg har barn og unge mulighet til fysisk aktivitet i sine nærområder som for eksempel ballbinger, fotball løkker og lekeplasser. Sarpsborg kommune ønsker at det legges til rette for at barn og unge får deltatt i fysiske aktiviteter uavhengig av bakgrunn, økonomi, funksjonsevne eller annet. Når det gjelder den voksne befolkningen foregår trening og mosjon i stor grad utenfor organisasjonene, som turgåing, sykling, skiturer i tillegg til kommersielle treningstilbud. Sarpsborg er per i dag blant de kommunene i landet med relativt høy andel av innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Dette setter krav til universell utforming og tilgjengelighet i planlegging og utvikling av kulturtilbudet. En økende innvandrerbefolkning involverer seg/ involveres i mindre grad enn majoriteten i kulturaktiviteter, både som deltakere og publikum, samtidig som man vet at kultur- og idrettsaktiviteter er en god arena for integrering og nettverksbygging. Innvandrere og innvandrerorganisasjoner representerer en ressurs som kan nyttegjøres forutsatt at det er en aktiv inkluderingspolitikk fra kommunen og de øvrige frivillige organisasjonenes side. Det blir per i dag arbeidet med å legge til rette for å inkludere innvandrere i lokale kulturaktiviteter. Det er viktig å skape aktiviteter og arenaer der mennesker kan møtes på tvers av kulturelle skillelinjer, etniske grupper, alder osv. Dette er viktig for å styrke den enkeltes kunnskap om andre og dermed øke innsikt, forståelse og gjensidig tillit. Både kommunale tiltak og frivillig sektor kan spille en viktig rolle i å danne møteplasser og arenaer for samhandling. Det er svært uheldig at store deler av innvandrerbefolkningen står utenfor de arenaer der tillit, samarbeid og sosial kompetanse opparbeides. Dette kan føre til mistillit til samfunnet som helhet og til fremmedfrykt fra både majoritet og minoritet. Den eldre del av befolkningen forventes å øke sterkt i årene som kommer, særlig i gruppen yngre eldre. Det blir en utfordring å nyttegjøre seg den ressursen som disse eldre innehar og skape møteplasser og kulturopplevelser som bidrar til en meningsfull og aktiv pensjonisttilværelse. På landsbasis har det vært fokus på at homofile og lesbiske opplever diskriminering innenfor kultur-, idretts- og fritidsmiljøer. Det er ikke undersøkt om dette også er tilfelle i Sarpsborg. Imidlertid vil det være viktig å arbeide for å utvikle holdninger som gjør at kultur-, idretts- og fritidstilbudet skal oppleves som inkluderende for seksuelle minoriteter. 13

Mål og strategier Mål: Alle som bor i Sarpsborg skal ha mulighet til aktiv deltakelse innen samfunnslivet og på kultur-, idretts- og fritidsarenaer. Strategi 1: Stimulere til økt deltakelse og engasjement fra grupper som faller utenfor det frivillige organisasjonslivet og det fellesskapet det representerer Strategi 2: Trekke befolkningen og organisasjonene med i planlegging og utvikling av kulturtilbud og tiltak, og dermed gi dem økt innflytelse Strategi 3: Styrke fellesarenaer der minoritet og majoritet møtes Strategi 4: Legge til rette for gode kulturopplevelser, aktivitet og liv i sentrum som kan styrke opplevelsen av stolthet og tilhørighet i hele befolkningen 4.4 Helse Situasjon og muligheter Alle som oppholder seg i Norge har rett og krav på medisinsk behandling hvis de trenger det, også de som ikke har lovlig opphold. Rettigheter reguleres ved spesialisthelsetjeneste -, helse og omsorgstjeneste -, pasientrettighets -, og helsepersonelloven. Folkehelseloven setter krav til kommunen om å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Ved å styrke befolkningens helse, funksjons- og arbeidsevne, øker livskvaliteten og det fører til at flere kan delta i arbeidslivet og i verdiskapingen. Å legge til rette for god helse for alle i et flerkulturelt samfunn gir kommunale utfordringer av ulik art. Befolkningsutviklingen skaper nye utfordringer de nærmeste tiårene, det blir blant annet flere eldre også i innvandrergruppen. Involvering og samhandling mellom samfunnssektorer er nødvendige tiltak. Informasjon og dialog Brukerdialog og brukermedvirkning bidrar til å gjøre tjenester mer treffsikre, og må derfor også nå frem til språklige minoriteter, og nyankomne innvandrere. En brukerundersøkelse fra helsestasjonsvirksomheten i Sarpsborg i 2010 viser en svarprosent på 10 fra andre enn etnisk norske. Kultur- og trosforskjeller skal ikke være en hindring for tjenesteutøvelsen. Det kan være en utfordring å finne metoder til å nå fram. Oppmerksomhet på egen kultur og atferd er viktig. Prinsipper for god tverrkulturell kommunikasjon er stort sett de samme som for all god kommunikasjon. 14

Språklig tilrettelegging er nødvendig for å sikre informasjonsflyt, slik at partene har felles forståelse for planlegging, tilrettelegging og oppfølging. God tolketjeneste er en viktig forutsetning for likeverdighet. Nyankomne flyktninger og innvandrere som har bodd kort tid i Norge har ofte liten kunnskap om det norske systemet og helsetjenestene. Det er derfor viktig å informere om tjenestene på en måte som gjør at flest mulig kan dra nytte av dem og få nødvendig hjelp så tidlig som mulig. Det er en tendens til at innvandrergruppen benytter legevakten til all helsehjelp og ikke bare akutt. God informasjon og veiledning om fastlegeordningen er nødvendig. Helsestasjonen er et viktig tilbud for foreldrene å benytte seg av for å skape nettverk og være et møtested der foreldrene kan skape fellesskap. Tjenester Sarpsborg kommunes tjenesteapparat innen helseområdet omfatter både fastlege, legevakt, forebyggende tjenester, omsorg - og rehabiliteringstjenester i hjemmet og på institusjon. Kommunen er sammen med spesialisthelsetjenesten den viktigste tjenesteyter, og har ansvar for utvikling og tilpasning av eget tilbud slik at det møter behovet hos alle grupper av befolkningen. Felles forståelse av helsebegrepet for tjenesteapparat, pårørende og brukere er grunnlaget for medvirkning og samarbeid. Rettferdig fordelte og likeverdige helsetjenester er et viktig bidrag til å rette opp sosiale forskjeller i helse. God kommunikasjon, åpenhet og respekt for forskjellighet er avgjørende for kvaliteten på møtet mellom brukere og helse- og sosialpersonell. Manglende kunnskaper eller ferdigheter for å tilegne seg og bruke informasjon fra det offentlige; som språklige utfordringer, manglende skrive og leseferdigheter, psykiske og sosiale funksjonsevner må tas hensyn til. Konflikter kan oftere unngås ved tidlig avklaring av ønsker og behov, og informasjon om hvilke tilbud kommunen kan bistå med. Serviceerklæringene, som er utarbeidet for hjemmetjeneste og sykehjem, er et godt verktøy som må holdes oppdatert. Personell innen helse og sosialsektoren møter mennesker og situasjoner som utfordrer. Dette kan møtes med tilrettelegging for samtale, veiledning og etisk refleksjon for å utvikle gode holdninger hos medarbeiderne. Forutsetninger for kvalitativt gode tjenester er gode holdninger hos personalet, en grundig kartlegging av behovene hos brukeren, og prosedyrer for utføring av arbeidet. Den enkelte medarbeider kommer i kontakt med mange former for funksjonsnedsettelse. I møtet med brukeren må den ansatte være særskilt opptatt av å få oversikt over og ta hensyn til dette. Noen innvandrere kan ha særskilte utfordringer mht psykisk helse på grunn av tapsopplevelser og traumatiske situasjoner i hjemlandet. De fleste som trenger bistand får tjenester i hjemmet, men tjenestene kan også skje i bofellesskap eller i institusjon. Økt innvandring kan innebære et behov for flere plasser på sykehjem for denne gruppen. Behovet for tilpassede boliger for spesielle grupper eks. innen rus og psykiatri står av og til i motsetning til naboenes ønsker. Tidlig informasjon og dialog vil gi kunnskap og redusere konflikter. 15

Noen grupper benytter seg mindre av pleie- og omsorgstjenester enn befolkningen for øvrig. De tar hånd om både omsorgstrengende barn, unge og eldre i eget hjem. Søknader om omsorgslønn øker, og trenden er at innvandrere foretrekker omsorgslønn fremfor sykehjemsplass. Ordningen kan gi gode muligheter for nær og ønsket omsorg, men reiser noen problemstillinger knyttet til samspill mellom omsorgsutøver og kommunal oppfølging. Når tjenester utføres i hjemmet blir samarbeidet mellom tjenesteutøver og bruker ekstra utfordret. Tillit er en forutsetning for åpen kommunikasjon og god dialog. For å kunne yte tjenester på en god måte har også tjenestemottaker et ansvar for å tilrettelegge slik at dette kan skje. Respekt og likeverd er gjensidige verdier, og gjennom etisk refleksjon kan begge parter i dialogen ivaretas bedre. Folkehelseutfordringer Folkehelseutfordringene for befolkningen er knyttet til å skape sunne oppvekst- og bomiljø, for sosiale fellesskap, reduksjon av helseforskjeller, mulighet for sunne valg, og medvirkning som grunnlag for å utvikle og vedlikeholde god helse. Utfordringene møtes gjennom den totale innsatsen kommunen gjør for planlegging og tilrettelegging med fokus på å fremme helse og trivsel, beskytte mot helsetrusler, forebygge sykdom, skade og lidelse. Gode data om kommunens utfordringer trengs for å spisse innsatsen. I Sarpsborg er det sosiale forskjeller som gir utslag i helsesituasjonen for flere grupper av innbyggerne. For å utjevne forskjeller og tilrettelegge for sunne valg er det viktig med målrettet areal og samfunnsplanlegging. Utvikling av trygge og sunne bo - og fritidsområder, oppvekstmiljøer, kulturtilbud, møteplasser der folk trives og føler seg hjemme, vil både i by og landlig strøk fremme helse og virke forebyggende. Vanskelige boforhold kan ha stor betydning for barns levekår og sosiale inkludering. God helse øker muligheten for samfunnsdeltakelse, arbeid og aktiviteter. Aktivitet og medvirkning gir engasjement for omgivelsene. De siste årene har den prosentvise andelen barn som lever i relativ fattigdom nesten fordoblet seg i Norge. De fleste har innvandrerbakgrunn. Redusert relativ fattigdom er et viktig bidrag for å skape bedre folkehelse. Det vil bli en økende gruppe eldre fram mot år 2050. Undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå viser at på tross av mange sykdomstilfeller og ofte nedsatt funksjonsevne, opplever drøyt halvparten av de eldre egen helse som god eller meget god. Forebyggende arbeid vil kunne hjelpe enda flere til å holde seg friske og bo hjemme. Fysisk aktivitet virker helsefremmende og forebygger sykdom. Til tross for at fysisk aktivitet på fritiden viser en svak økning og at noen grupper har et høyt aktivitetsnivå, har det totale aktivitetsnivået gått ned. Årsaken er redusert fysisk aktivitet i dagliglivet. Tenåringer bruker i gjennomsnitt 30-40 timer i uken foran PC og TV på fritiden. Barn og unge kjøres i større grad til og fra skolen og fritidsaktiviteter i dag enn tidligere. Ulike samfunnshindre, som reduksjon av grøntarealer, har betydning for aktivitetsnivå; om lag 20 % av de åpne arealene i og ved norske tettsteder har forsvunnet de siste ti årene. Manglende gang- og sykkelveier og tilrettelegging i nærområder utgjør barrierer for fysisk aktivitet. Gjennom samfunnsplanlegging kan det legges gode rammer for økt aktivitet i hele befolkningen. 16

Det er til dels store helseforskjeller mellom deler av innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkningen, og innen innvandrergruppene mellom kvinner og menn. Enkelte grupper av barn og unge er i risiko for utvikling av psykiske vansker og lidelser, rusavhengighet og kriminell utvikling. Årsaksforhold for utvikling av avhengighet og/eller vansker og sykdom er komplekse. Noen faktorer beskytter og andre gir økt risiko. Utflytting og et liv i eksil fører til oppbrudd, tap og store følelsesmessige utfordringer. Særskilt sårbare er barn og unge. En rapport fra Folkehelseinstituttet (2011) viser til effektive helsefremmende og forebyggende tiltak for barn, ungdom, arbeidsledige, innvandrere og eldre. Disse tiltakene vil også være viktige tiltak for å sikre gode og likeverdige tjenester generelt og virke som universell forebygging. Den generelle innsatsen i tjenesteapparatet understøttes og forsterkes ved gode forebyggende program i hele barne- og ungdomsalderen. Forskning viser at om en retter innsatsen til de som er i risiko alene, vil bare en tredel av de som får problemer nås. Det er tilgjengelig mange ulike forebyggende program for barnehage og skole. Evaluering viser at særlig de program som involverer foreldre er gode. Koordinering av nasjonalt anbefalte program kan sikre det enkelte barn og ungdom en helhetlig innsats gjennom barnehage og skoletiden. I Sarpsborg mangler foreløpig en helhetlig programkjede som omfatter alle barn og unge. I oversikten nedenfor presenteres beskyttelse og risikofaktorer knyttet til ulike sosiale nivåer. Folkehelseinstituttet Rapport 2011:1 Bedre føre var: 17

Mål og strategier Mål: Likeverdige helsetjenester til alle innbyggere. Alle uansett bakgrunn og forutsetninger har mulighet for trivsel og utfoldelse som grunnlag for god helse. Strategi 1: God informasjon og tilpasset kommunikasjon Strategi 2: Kompetente og reflekterte medarbeidere Strategi 3: Kartlegging og analyse for å få oversikt over folkehelseutfordringer Strategi 4: Målrettet areal og samfunnsplanlegging 4.5 Kompetanse, aktivitet og arbeid Situasjon og muligheter Alle prognoser tyder på at Norge i fremtiden vil ha vedvarende knapphet på arbeidskraft innenfor alle områder. Særlig kvalifisert arbeidskraft, og spesielt innenfor områdene helse og omsorg og bygg og anlegg. Situasjonen med mangel på arbeidskraft løses i stor grad ved at arbeidsmarkedet er blitt mer internasjonalt. Arbeidsinnvandring benyttes aktivt til å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Den økende innvandrerbefolkningen og bruk av ungdom fra naboland benyttes i stor grad til å dekke behovene innenfor lavtlønnsområdene. Dette gjelder blant annet hotell og restaurant, handel, produksjon, lager, transport og pleie og omsorg. Det relativt høye lønnsnivået i Norge og situasjonen med arbeidsledighet og fattigdom i andre land gjør at dette for de fleste blir en vinn vinn situasjon. Samtidig gir det arbeidsgiverne og offentlig sektor en posisjon og situasjon som må forvaltes med et verdibasert utgangspunkt og et genuint ønske om mangfold, inkludering og likeverd. Selv om den registrerte arbeidsledigheten er lav, så er det en stor del av befolkningen i yrkesaktiv alder som er utenfor arbeidslivet. Tar man med uførepensjonister, førtidspensjonerte og eldre som støtes ut, personer i ulike arbeidsmarkedstiltak, langtidssyke og undersysselsatte så er det anslagsvis 25 % av den potensielle arbeidsstyrken som ikke deltar i arbeidslivet, eller som deltar i langt mindre grad enn de ønsker. Undersøkelser viser at mange av de som faller utenfor ønsker å arbeide, heltid eller deltid. I tillegg er det noen som burde arbeide eller arbeide mer, uavhengig av om de ønsker det selv. Det er viktig med motivasjon og tettere oppfølging for å hindre at man velger seg ut. Det samlede frafallet av personer som ikke har lønnet arbeid truer dagens velferdsordninger. 18

Velferdsordningenes bærekraft er en tematikk som nylig er berørt i NOU 2011:7 Velferd og migrasjon. Tre alternativer vurderes: 1. Innstrammingsalternativet: En generell reduksjon av statens ansvar for inntektssikring. Forkastes ut fra at man ikke ønsker en generell innstramming. 2. Tosporsalternativet: Avgrensing av velferdsstatens ansvar for innvandrere der det er mulig innenfor internasjonal lovgivning, som lenger krav til botid/ statsborgerskap for enkelte ytelser. Forkastes ut fra at det ikke vil bidra til mer kvalifisering eller mindre frafall fra arbeidslivet for innvandrergruppene, derimot svekkelse av levekår. 3. Aktiviseringsalternativet: Ordningene dreies ytterligere fra passiv inntekstssikring til aktivisering. Anbefales ut fra arbeidskraft som knapphetsressurs og bærekraft i velferdsordningene. Argumentene for å anbefale aktiviseringsalternativet gjelder hele befolkningen, og er gode argumenter for å kvalifisere flest mulig for deltakelse i arbeidslivet, og for å rekruttere og beholde flest mulig i yrkesaktivitet. Likeså å legge til rette for kvalifisering og verdiskapende aktivisering av ulike slag for alle som ikke kan delta i ordinært lønnet arbeid. Minst like viktig er det for den enkelte å ha lønnet arbeid. Det gir økonomisk trygghet og åpner for flere muligheter til å utfolde seg på fritiden, som er nødvendig for å kunne bli inkludert og ikke isolert. Videre er det viktig å oppleve gleden ved å skape produkter eller tjenester sammen med kollegaer, og å være en del av det nettverket og vennskapet som utvikles på ulike arbeidsplasser. Undersøkelser viser at mange arbeidstakere opplever isolasjon og mobbing på arbeidsplassen, enkelte så sterkt at de gruer seg til jobben, og til slutt kan ende opp sykemeldt og i verste fall varig utstøtt fra arbeidslivet. Like viktig som målet om å gi mulighet for arbeid til alle, er målet om å skape inkluderende arbeidsplasser der alle opplever likeverd, og som ser på mangfold som en styrke og en berikelse. Dette gjelder også for utdanningsinstitusjonene enten det er videregående og høyere utdanning, eller annen type kvalifisering og aktivisering. Partene må arbeide for at mangfold og ulikheter i hovedsak er en styrke innen kvalifisering og på alle arbeidsplasser, slik at det ikke skjer diskriminering av personer som hindrer at de får mulighet til arbeid de er kvalifisert for, eller at noen ikke får arbeid i det hele tatt. Diskriminering innenfor utdannings- og arbeidslivet skjer både med utgangspunkt i menneskers etnisitet, tro og livssyn, alder, kjønn, funksjonsevne og seksuelle orientering. Den beskrevne situasjonen gir to viktige perspektiver innenfor kompetanse, aktivitet og arbeid: Mobiliseringsperspektivet eller mobiliseringsmålet Diskrimineringsperspektivet eller målet om likeverdighet 19

Mobiliseringsperspektivet (mobiliseringsmålet) handler om at det både tilrettelegges for og kommuniseres et ønske og et krav om at alle deltar i arbeidslivet og i ulike typer kompetanseheving i utdanningssystemet, i regi av NAV og/ eller som medarbeider på en arbeidsplass. Det må skapes en atmosfære av gjensidig forpliktelse mellom myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne som baseres på respekt for hverandre, og som bygger motivasjon hos alle parter. Det er viktig å kunne stå på to ben, både tilrettelegging for deltakelse og krav om deltakelse. Krav signaliserer forventninger, og forventninger signaliserer respekt og likeverd, så lenge kravene er innenfor en persons forutsetninger og det er tilrettelagt for at kravene kan imøtekommes. Liksom det dessverre er slik at enkelte arbeidsplasser verken fysisk eller psykososialt har tilrettelagt for deltakelse og inkludering, er det også slik at medarbeidere velger seg bort på arbeidsplasser der det er tilrettelagt. Diskrimineringsperspektivet (målet om likeverdighet) handler om at alle skal gis like muligheter så langt det er mulig. Det handler om at arbeidsmiljøet skal være inkluderende og preget av at mangfold og individuelle ulikheter er en styrke og en rettighet. Man skal ikke diskrimineres på grunn av høy eller lav alder, på grunn av sitt kjønn eller kjønnsidentitet(transkjønnet), på grunn av at man er homofil/ lesbisk, at man har innvandrerbakgrunn eller annen tro, at man har nedsatt funksjonsevne eller andre synlige avvik som kan gi grunnlag for fordommer. Det gjelder både i forhold til å komme inn, til å bli værende, og i forhold til karriere- /utviklingsmuligheter. I dette perspektivet må man også stå på to ben. Det kan være noen begrensinger og noen særtrekk ved arbeidsplassen som gjør at det er noen felles spilleregler som må til for at alle skal trives. Hvis disse spillereglene er innskrenket så må det være et mål at arbeidsplassen arbeider for at holdninger til mangfold og annerledeshet utvides. Men det vil være slik at på noen arbeidsplasser vil ikke alle religiøse utrykk og ritualer aksepteres, vil ikke personer med dårlige norskkunnskaper kunne arbeide eller ha alle typer oppgaver, vil det ikke være praktisk mulig å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne like muligheter osv. Det viktige er at det innenfor hver arbeidsplass og hvert arbeidsmiljø arbeides med å utvide og utvikle mulighetene for mangfold og inkludering. Både gjennom holdningsarbeid, kompetanseutvikling og fysisk tilrettelegging. Mål og strategier Uansett regjering så er det en klar og tydelig målsetting i Norge at alle som har mulighet for det skal kunne delta i arbeidslivet. Med arbeidslivet mener man hele spekteret fra å drive egen næring, ordinære lønnede arbeidsplasser i privat og offentlig sektor til arbeidsplasser med større eller mindre grad av tilrettelegging. Det er viktig at flest mulig bidrar i verdiskapingen, slik at vi har mulighet til å beholde velferdssamfunnet slik vi kjenner det. 20

Mål: Alle får mulighet til å delta i ønsket utdanning, kvalifisering og arbeidsliv. Alle skal oppleve inkludering og likeverd mens de tar utdanning og i arbeidslivet. Strategi 1: Gjennomføre ulike tiltak som bidrar til at flest mulig gjennomfører ønsket utdanning og annen kvalifisering. Strategi 2: Gjennomføre ulike tiltak som bidrar til at flest mulig er i arbeid eller annen aktivitet etter endt utdanning. Strategi 3: Gjennomføre tiltak som bidrar til at flest mulig opplever likeverd og inkludering og fravær av mobbing under utdanning og i arbeidslivet. 4.6 Sarpsborg kommune som arbeidsgiver Situasjon og muligheter Situasjon, utfordringer, mål og muligheter er i utgangspunktet det samme for Sarpsborg kommune som for andre arbeidsgivere, og mange av de forhold som er beskrevet i kapitel 4.5 gjelder derfor også for Sarpsborg kommune. Men arbeidsgiverrollen i kombinasjon med rollene som tjenesteyter og samfunnsplanlegger setter uvilkårlig spesielle krav til kommunen som arbeidergiver, og det ligger forventninger om at kommunen tar på seg rollen som fyrtårn og foregangsbedrift. Kommunen er også den største arbeidsplassen i distriktet, med fire tusen medarbeidere på hundrevis av arbeidssteder i titalls yrker. Samlet skal alle disse medarbeiderne gi et godt totaltilbud til kommunens innbyggere og brukere, innenfor både tjenesteyting og samfunnsutvikling. Og en viktig forutsetning for at dette skal lykkes er at medarbeidere, ledere, tillitsvalgte og verneombud gjør sitt beste for å skape et inkluderende arbeidsmiljø, fritt for trakassering og diskriminering og med like muligheter for alle. Sarpsborg kommune har en egen mangfoldserklæring: Sarpsborg kommune ønsker et mangfold på arbeidsplassene som speiler befolkningen med hensyn til kjønn, alder, funksjonsevne og kulturell bakgrunn. I hele tatt er kommunen som arbeidsplass en meget velregulert arena. Medarbeidere, ledere, verneombud og tillitsvalgte er forpliktet på et stort lov- og avtaleverk med klare krav og grenser. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Ansvaret kan tydeliggjøres bl.a. ved å bli en sentral del av kommunens lederutviklingsprogram, basert på kilder som Mangfoldsportalen.no og kommunens nye verdisett. Alle medarbeidere har medansvar for å sørge for at det ikke skjer usaklig forskjellsbehandling eller trakassering på grunn av kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion eller seksuell orientering. 21

På en del områder har lovgivere og forhandlingsparter funnet grunnlag for å utvikle egne lover eller avtaler for å beskytte alle arbeidstakere, eller grupper av arbeidstakere som er særlig utsatt. Nedenfor følger en oversikt over aktuelle områder. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven beskytter mot diskriminering og trakassering i arbeidslivet, på grunnlag av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner, seksuell orientering og alder. Se Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v., kap 13. Ved diskriminering på grunn av kjønn gjelder Likestillingsloven, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn gjelder Diskrimineringsloven, og på grunn av nedsatt funksjonsevne gjelder Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Både arbeidsgivere, ansatte, verneombud og tillitsvalgte skal arbeide for å hindre diskriminering og trakassering. Rekruttering og forfremmelse Det er ikke tillatt å annonsere spesielt etter kvinner eller menn, eller personer i en spesiell aldersgruppe eller med en spesiell kulturell bakgrunn. Men moderat kvotering er tillatt i spesielle tilfeller. Moderat kvotering betyr å prioritere en søker fra en underrepresentert gruppe når to søkere er tilnærmet like godt kvalifisert, jf. Hovedtariffavtalens paragraf 2.2. Kvotering av menn er tillatt i arbeid som innebærer direkte omsorg for og undervisning av barn. Graviditet kan ikke benyttes som en del av vurderingen ved ansettelse eller forfremmelse. Våren 2011 ble det inngått en avtale ned Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, der Sarpsborg kommune forplikter seg på at det alltid skal innkalles minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju dersom han eller hun er kvalifisert for stillingen. Likestilling Likestillingsloven slår fast at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid, eller arbeid av lik verdi, og dette er også et gjennomgående prinsipp i tariffavtalene. Det vises til Belønningsstrategien for Sarpsborg kommune. Alder Diskriminering av medarbeidere på grunn av alder er forbudt gjennom Arbeidsmiljøloven, og eldre arbeidstakere er personlig vernet mot aldersdiskriminering, for eksempel gjennom egne regler for oppsigelse. Medarbeidere har rett til å fortsette i sin stilling til de fyller 70 år. Dersom arbeidsgiver godkjenner det, kan medarbeidere fortsette i jobb så lenge de måtte ønske. Arbeidsgivere skal tilby tilrettelegging og sikre utviklingsmuligheter, og unngå press på seniorer ved nedbemanning/omorganisering. Unge arbeidstakere har beskyttelse gjennom arbeidsmiljøloven når det gjelder hva slags arbeid de kan settes til, og tariffavtalen 22

har egne lønnsbetingelser for unge arbeidstakere. Arbeidstid er regulert i mange detaljerte bestemmelser i lov og avtaleverket, og det finnes også særskilte bestemmelser som beskytter ungdom, eldre arbeidstaker og gravide. IA-avtalen Sarpsborg kommune har vært IA-bedrift helt siden denne ordningen kom i gang for ca. ti år tilbake. Avtalen forplikter kommunen som arbeidsgiver til innsats på å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet, og medvirke til økt sysselsetting av personer som står utenfor arbeidslivet. Andre forhold knyttet til lov og avtaleverk Arbeidsgiver skal foreta individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, 12. Arbeidstakere som har fylt 62 år, eller som av helsemessige, sosial eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Kulturelle og religiøse minoriteter har rettigheter knyttet til religionsutøvelse, jfr. kommunens permisjonsreglement p. 2.3. Gravide og medarbeidere med nedsatt funksjonsevne har rett til å få sin arbeidsplass tilrettelagt. Sarpsborg kommune har våren 2010 tilsatt jordmor i 40 % stilling for å følge opp tilrettelegging for gravide arbeidstakere. Rekruttere og beholde Sarpsborg kommune har ca. 4.000 fast ansatte medarbeidere. De fleste stillinger er besatt, men ca. 450 medarbeidere står uten relevant fagutdanning. I årene som kommer vil kommunen imidlertid møte langt større utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde medarbeidere. Kommunen har derfor utarbeidet en ny strategiplan for rekruttering og kompetanse, og det satses også spesielt på omdømmebygging. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at kommunen, som landet for øvrig, vil få betydelig mangel på arbeidskraft fra 2020, særlig innenfor pleie og omsorg. Bildet forsterkes negativt av at utdanningsnivået i Sarpsborg-samfunnet er lavere enn landsgjennomsnittet, og at frafallet i videregående skole er høyt. I kraft av rollene som både skoleeier og arbeidsgiver har kommunen muligheter til å legge til rette for yrkesveiledning, praksisplasser og læreplasser for kommunens egne ungdommer. Kommunen har en meget viktig rolle som 23