SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE MIN SMARTE IDÈ! SMARTERE ENERGI-KAMPANJEN 2010
INNHOLDSFORTEGNELSE FRAMDRIFTSPLAN FOR SMARTERE ENERGI PÅ TRE DAGER... 3 SMARTDAG 1... 3 SMARTDAG 2... 3 SMARTDAG 3... 3 SMARTDAG 1: KREATIVITET... 4 Smartdag 1 - time 1-2: Kreativitets- og samarbeidsøvelser... 4 ANDRE ØVELSER SOM KAN KJØRES... 5 Smartdag 1 - time 3-4: Energifaglig formidling... 7 Smartdag 1 - time 5-6: Idèprosess... 8 SMARTDAG 2: IDÈUTVIKLING... 9 SMARTDAG 3: MODELLBYGGING OG PRESENTASJON... 10 DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!... 11 PEN - SKJEMA... 11 SMART-RAPPORT... 12 TENKT PÅ ALT?... 13 TIL DISKUSJON... 14 EVALUERING... 15 Side 2 av 15
Ungt Entreprenørskap Forlag Nettmateriell SMART FRAMDRIFTSPLAN FOR SMARTERE ENERGI PÅ TRE DAGER SMARTDAG 1 Oppstart med kreativitets- og samarbeidsøvelser (90 min) Energifaglig formidling av naturfaglærer (90 min) Idèprosess rundt energiproblemer og løsninger (90 min) SMARTDAG 2 Ideutvikling (se SMARTVEILEDERN) Valg av problem med løsning Smartrapporten påbegynnes SMARTDAG 3 Modellbygging og presentasjonsforberedelser 2 minutter presentasjon per gruppe Innsending av rapport til UEN Side 3 av 15
SMARTDAG 1: KREATIVITET Mål: Tidsbruk: Gjennomføring: Stimulere kreativitet og samarbeidsevner 1 dag Del først elevene inn i grupper. De vil etter hvert arbeide sammen på disse gruppene. Kjør understående øvelser, evt. så mange dere rekker. Smartdag 1 time 1 2: Kreativitets og samarbeidsøvelser Riv en elefant Om å tørre og å le med hverandre! Alle deltakerne får utdelt et ark og må lukke øynene. De får nå to minutter til å rive ut en elefant. Når deltakerne er ferdige plasserer de elefanten over hodet. De skal altså ikke se sin egen elefant. Be alle gi en kort kommentar til hvorfor elefanten ble slik den ble! Fødselsrekkefølge Deltakerne får beskjed om å stille opp i rekke etter fødselsdato. Ikke lov å prate. Raskest mulig. 5mannsbil Be elevene vandre vilkårlig rundt i rommet. På kommando ber du elevene komme sammen fem og fem. Når de har gjort det ber du gruppene om fysisk danne en bil. På ark gjennom rommet Gi hver gruppe A4 ark (3 ark til fire elever, 2 ark til tre elever). Be de komme seg fra a til b over gulvet, KUN ved å trå på papiret. Alle i gruppa skal over. Nytt av stål gi hver gruppe 6 piperensere og lag noe nytt ut fra et problem de kan komme på. 20 min så presenter kort for de andre. Side 4 av 15
ANDRE ØVELSER SOM KAN KJØRES SÅ ENKELT! Ungt Entreprenørskap Forlag Nettmateriell SMART Del elevene i mindre grupper. Del ut en kleshenger til hver gruppe. Ikke fortell at det er en kleshenger de holder i. La elevene få ta på og holde litt i kleshengeren. Spør deretter elevene hva dette er. Alle vil svare kleshenger. Aksepter svaret. Fortell at det nå er en ny regel. Det er ikke en kleshenger, men hva er det da? La elevene få fem minutter til å finne så mange nye bruksområder for tingen som mulig. De må ikke være for kritiske. En mulighet er å la gruppene konkurrere om å finne flest ideer! Kleshengeren kan selvfølgelig byttes med en binders, en saks, en takstein eller annet du har for hånden. Tankekart (30 min) Fortell elevene at i arbeidet med å få nye ideer må vi følge noen regler: 1. Vi skal prøve å tenke annerledes! ( Hvis ikke er det jo ingen ny ide!) 2. Ikke nei, men ja, og så!. (NEI skremmer og er et ide -ødeleggende ord!). Spør elevene om hvordan det er å få et nei og om de forstår dette poenget. Be gruppen skrive en liste på 25 substantiv. Finn deretter ut hvem av elevene på gruppa som sist hadde bursdag. De to som sist hadde bursdag skal velge seg et ord på listen. Be elevene velge seg et ord hver uten å snakke sammen. Bruk maksimalt 30 sekunder på å velge. Gruppen skal altså ha valgt to ord. Nå skal gruppen bruke 3 minutter på hvert ord for sammen å finne så mange hverdags problemer som mulig med utgangspunkt i dette ordet. Ta eksempelet katt gitt da at en av elevene har valgt dette ordet: Naboer at katter tisser i blomsterbed Barn at katter klorer Babyer at katter legger seg til å sove i barnevognen Hageeier at katter sover i hageputene. Ve t elevene om flere? La dem nå begynne med første ord og jobbe tre minutter med å finne hverdagsproblemer alle mulige slags folk kan ha knyttet til ordet. Alle elevene skal skrive ned. (fortsettes neste side) Side 5 av 15
Ha stålkontroll på tiden! Når tre minutter er gått bytter gruppen ord, og jobber med det nye. Nå vil gruppen sitte med mange problemer. La de andre på gruppen, de som IKKE valgte ord, velge seg et problem hver seg. Gi gruppene tre minutter på hvert problem å løse disse. Understrek at vi ikke ønsker å kopiere gamle løsninger, men at det kanskje kan være lurt å endre ideer de kjenner slik at de blir bedre. Hvis tid kan gruppene fortelle om et problem de har løst på en bra måte! SCENARIOSPILL Mål: Tidsbruk: Bli bevisst problemstillinger og hva det innebærer. En skoletime. Gjennomføring: 1. Del klassen i grupper på 2-4 elever. 2. Be hver gruppe velge seg en problemstilling som de har utviklet. Les denne nøye og noter: - Hvem har problemet? - Hvordan føles det for dem å ha problemet i hverdagen? - Hva slags løsning har elevene? 3. Elevene skal lage et lite skuespill som tar for seg problemstillingen og forslag til løsning. De bør også lage et enkelt storyboard (En beskrivelse av de viktigste scenene). Skuespillet skal ikke vare mer enn 1 minutt. 4. Gi elevene en gitt tid til disposisjon til å forberede scenariospillet. 4. Elevene fremfører sine skuespill for hverandre. Vær oppmerksom på: Poenget med denne øvelsen er å få elevene til å reflektere over enkelte problemstillinger. Det vil kunne gi grunnlag til nye ideer. Scenariospill bidrar også til at elevene får en annen nærhet til hva det valgte problem innebærer av belastninger i hverdagen. Oppgaven er derfor egnet for problemstillinger elevene selv ikke har. Still ikke for store krav til storyboard, rekvisitter og forberedelser. Øvelsen kan gjentas på andre problemstillinger. Side 6 av 15
Smartdag 1 time 3 4: Energifaglig formidling Hvordan dere gjør dette er opp til dere, men dere vil finne mye bra ressursmateriell med filmer og lignende her: www.regnmakerne.no www.naturfag.no www.viten.no www.fornybar.no www.kraftskolen.no www.cicero.uio.no www.statkraft.no www.staoilhydro.no Ta hensyn til hva elevene har av kunnskap. Dere har også muligheten til selv å avgrense tema ved å velge en eller flere typer fornybare energikilder eller gi et gitt problem. Velger dere det siste kan for eksempel fremtidshuset være et godt eksempel. Side 7 av 15
B. E. G. H. Ungt Entreprenørskap Forlag Nettmateriell SMART Smartdag 1 time 5 6: Idèprosess Målet nå er å få frem så mange ideer som mulig. Elevene skal enda ikke velge en ide, men finne flere som de kan velge blant. Avhengig av hva elevene har av bakgrunnsinformasjon så kan en eller fleree av øvelsene under være egnede. A. La elevene i grupper lage tankekart på tema: REN OG FORNYBARR ENERGI. Be elevene se på tankekartet, og bestemme seg for et tema de er interesserte i og/eller kan mye om. Be elevene forestille seg at de lever i 2050. Da ser verden annerledes ut, og mennesker har nyttiggjort seg teknologi som i dag ikke er kjent. Det spesialfeltet elevene har valgt er et av disse. Be elevene diskutere hvordan dette er skjedd, og skrive ned hver ide på en lapp. For eksempel: Fagfeltet er vindkraft. Spørsmålet er da hvordan vindkraft vil være mer utbredt enn det er i dag. C. Denne øvelsen krever at elevene har en viss forståelse for hva slags energi bolighus bruker: EU har ambisjon om at alle hus som bygges i 2018 skal være såkalte Plusshus. Det er hus som produserer mer energi enn de bruker. Før elevene går i gang med å beskrive et slikt hus skal de snu alt på hodet: Hvordan ser et hus ut som forbruker mest mulig energi? Be elevene skrive ned det de kommer frem til! Når det er gjort kan de beskrive og tegne fremtidens Plusshus. Prøv å få elevene til å tenke konkrete ideer! D. Tankekartøvelsen fra den kreativee økten kan brukes med utgangspunkt i et gitt emne dere velger. F. Like viktig som å finne nye energikilder er det kanskje å redusere bruken i dag. Be elevene diskutere om hvordan mennesker i hjembyen kan gjøre det uten at de nødvendigvis får en dårligere hverdag. Det kan være lurt å se på andre målgrupper enn seg selv. I. Be elevene beskrive hvordan vindmøllene ser ut i år 2050. Hvilke utfordringer og problemer med dagens vindmøller kan elevene løse? (Også andre fornybare energikilderr kan brukes). J. Med utgangspunkt i kompetansemål for 4. trinn der det heter beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer.. be elevene undersøke kildesortering hjemme, finne ut hva som kan bli bedre og beskrivee ny måte å kildesorteree på. Lekse til dag 2: Undersøke hjemme hva slags energikilder husholdningen bruker. Er det ressurserr i hjemkommunen som i dag IKKE er brukt og som vil kunne bidra til økt tilgang på fornybar energi? Side 8 av 15
SMARTDAG 2: IDÈUTVIKLING Mål: Tidsbruk: Gjennomføring: Finne og formulere måter å forbedre samfunnet på med fornybar energi 1 dag Elevene fortsetter på gruppene fra forrige dag. Noen av øktene fra siste del av første dag kan eventuelt gjennomføres her. Ta en kort oppsummering fra SMARTDAG 1, og se på ideene. Be elevene velge en ide hver fra ideene gruppen fant. Be deretter gruppene om å bruke 10 miutter på hver ide ut fra følgende spørsmål: Kan vi videreutvikle den, og har vi noen nye ideer? Når dette er gjort tar elevene en diskusjon i gruppa og spør hvilken av idèene de liker best? Hvis de ikke klarer å bli enige kan de gjøre følgende for å bli det: Legg frem ideene på et bord. Lærer passer tida! Hvert gruppemedlem får tre prikker, og skal gi stemme på de ideene vedkommende liker best, enten ved å gi en ide tre prikker, gi tre ideer en prikk hver eller dele henholdsvis to og en. Forslag til aktiviteter resten av dag to: Begynne å skrive på SMARTrapport Lage en plan for modellbygging; Hvordan vil vi lage vår modell og hva trenger vi av utstyr? Avklare hva elevene har hjemme og hva skolen kan stille med. Kan lærere eller andre som ikke kjenner elevene så godt gi veiledning? Ellers viktig: Hva ved ideen gjør at folk ønsker å bruke den? Hvem skal bruke den - målgruppe? Pensjonister, barn, hundeeiere eller brannmenn? Når og hvor skal oppfinnelsen brukes? Hvilket problem løser ideen? Hva gjør denne ideen bedre enn andre ideer som tar sikte på å løse samme problem? Hva er design og hva slag design ønsker dere å bruke? Hva er viktig med en modell og hva vil dere at deres modell skal vise? Lekse til dag 3: Diskuter ideen med noen hjemme eller noen du kjenner; Hva synes de om ideen og har de forslag til endringer? Er det noen i ditt nettverk som kan hjelpe med noe? Ta med minst to ting du har noe hjemme som du kan bruke når dere skal lage modell. Side 9 av 15
SMARTDAG 3: MODELLBYGGING OG PRESENTASJON Forslag til aktiviteter: Følge opp lekse Jobbe videre med plan for modellbygging, og selve byggingen Fullføring av SMARTrapport Hver gruppe forbereder og gjennomfører 2 minutters presentasjon av løsningen Øvelsene Tilfeldig ord, PMT og Hva ville du stjålet kan gi elevene nye impulser. Side 10 av 15
DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! Elevark Ungt Entreprenørskap Forlag Nettmateriell SMART PEN - SKJEMA Problemet: Eksisterende løsninger: Nye løsninger: Illustrasjon: Side 11 av 15
SMART-RAPPORT Skole Kontaktlærer E-post Trinn Antall jenter Antall gutter Gjennomført Fra dato Til dato Totalt xx undv.timer SMARTINGEN GRUPPE Gruppenavn Problem (Beskriv problemet) Løsning Tel Bilde Sett inn ev bilde av løsningen eller gruppen Kommentarer (Gruppens ev kommentarer og vurderinger) Side 12 av 15
TENKT PÅ ALT? Mål: Tidsbruk: Få elevene til å tenke på ulike aspekter ved ideen og kanskje mulighet til å utvikle idèen videre. 1-2 skoletimer. Gjennomføring: La elevene i grupper diskutere følgende: Hva ved ideen gjør at folk ønsker å bruke den? Hvem skal bruke den? Pensjonister, barn, hundeeiere eller brannmenn? Når og hvor skal oppfinnelsen brukes? Hvilket problem løser ideen? Hva gjør denne ideen bedre enn andre ideer som tar sikte på å løse samme problem? Hva er design og hva slag design ønsker dere å bruke? Hva er viktig med en modell og hva vil dere at deres modell skal vise? Vær oppmerksom på: Andre spørsmål kan legges til og noen kan fjernes. Gruppen bør ta vare på sine notater og ta de frem seinere for å se om de har husket på alt. Side 13 av 15
TIL DISKUSJON 1. Hva ved ideen gjør at folk ønsker å bruke den? 2. Hvem skal bruke den? Pensjonister, barn, hundeeiere eller brannmenn? 3. Når og hvor skal oppfinnelsen brukes? 4. Hvilket problem løser ideen? 5. Hva gjør denne ideen bedre enn andre ideer som tar sikte på å løse samme problem? 6. Hva er design og hva slag design ønsker dere å bruke? 7. Hva er viktig med en modell og hva vil dere at deres modell skal vise? Side 14 av 15
Ungt Entreprenørskap Forlag Nettmateriell SMART EVALUERING Til diskusjon Innsatss og deltakelse Deltar aktivt i arbeidet. Lojalitet Lytter til andres meninger og er villig til å vurdere andres synspunkter. Arbeider aktivt med andres ideer. Kreativitet Er med på å finne løsninger på problemer som oppstår. Kommer med ideer. Samarbeid Arbeider for å oppnå best mulig resultat Veien videre Hva har elevene lært? Hva slags verdi har de SMARTE ideene for fremtiden? Side 15 av 15