GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

Transkript

1 GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen

2 Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart hvor de blir sett, bygger relasjoner og føler seg trygge 2. Elevene skal bli bevisste på forhold ved psykisk helse, - hvordan de kan ivareta egen psykisk helse, hvordan de kan støtte hverandre og hvor/hvordan de eventuelt kan få hjelp God skolestart handler om å etablere bånd med nye medelever og lærere, skape gruppefølelse og gjøre ting som får elevene til å glede seg til å møte på skolen neste dag. Ved å bruke tid på relasjonsbygging, før elevgruppa på andre måter har skapt en gruppekultur eller flere gruppekulturer, vil man kunne forebygge at elever faller utenfor, eller at enkeltelever kan gå langt ut på høsten uten å ha blitt sett og trukket med i fellesskapet. En måte å løse dette på, er å la elevene bli kjent med hverandre gjennom ulike aktiviteter som bidrar til gode gruppebyggingsprosesser. Når og hvordan? Kontaktlærer gjennomfører en miks av «God skolestart» og informasjon i løpet av de første skoledagene. Forslag til øvelser: Øvelse 1 Øvelse 2 Øvelse 3 Øvelse 4 Øvelse 5 «Prikken» «Intervju» «Påstander» «Positiv navnelek» «Plassere seg etter bursdag» Flere ideer finnes i heftet «Klasseledelse og relasjonsbygging» som skolen har kjøpt inn til bruk for kontaktlærere på vg1. Det er beregnet ett hefte pr. klasse.

3 Som en del av opplegget skal kontaktlærer i tillegg avtale en midttime med Elevtjenesten der psykisk helse settes i fokus i klassen. Kontaktlærer deltar i denne timen. Å sitte i ring Å sitte i ring eller alternativt i grupper gir andre muligheter for å jobbe med relasjonsbygging enn i et tradisjonelt klasseromsoppsett. I tillegg gir det læreren mulighet til å bli kjent med elevene før elevene får sine faste plasser. Aktivitetene egner seg godt til å riste folk sammen, siden de bidrar til en lettere stemning og mye latter. Fordeler med å sitte i ring: Alle blir likeverdige og kan se hverandre. Ingen kan gjemme seg bort eller melde seg ut. Dialogen går lettere i en ring der alle ser hverandre. Elever opplever at det er lettere å ta ordet i ringen enn i et rom der man sitter med ryggen til hverandre. Det gjør det enklere å gjennomføre ulike aktiviteter og øvelser. Aktivitetene i løpet av dagen vil tvinge fram bytte av plasser i ringen, slik at elever ikke blir sittende på samme sted. Læreren får mulighet til å danne seg et bilde av og en oversikt over gruppa før alle blir tildelt faste plasser. Det forebygger uheldige gruppedannelser og tilrettelegger for den enkelte elevs behov.

4 Valg av tillitselev Etter at elevene har blitt kjent med hverandre de to første skoleukene, velger klassen sin(e) tillitselev(er). Kontaktlærer skal engasjere seg i og organisere valget i klassen. Tillitseleven er en viktig person både for medelever, kontaktlærer og skolen som helhet. Be gjerne elever som ønsker å være tillitselev presentere seg og sin interesse for tillitsvervet overfor klassen, slik at en elev som egner seg godt blir valgt. Viktige egenskaper hos tillitseleven(e) Har lite fravær Har god struktur på seg selv og arbeidet sitt Er sosial og bryr seg om hvordan elevene har det på skolen Tør å ta ordet og si hva han/hun mener Har de andre elevenes tillit Tillitseleven(e)s oppgaver Representere de andre elevene overfor kontaktlærer, faglærer og skolens ledelse Delta i skolens elevråd Foreslå tiltak som kan bedre det sosiale miljø i klassen - og dermed gi grunnlag for økt trivsel og bedre læringsresultat Ha ansvar for møter i klassen, eventuelt sammen med kontaktlærer Ta opp problemer og konflikter i klassen og forsøke å løse dem, eventuelt ved hjelp av kontaktlærer

5 Øvelse 1 PRIKKEN Hensikten med denne øvelsen er at elevene blir kjent med hverandre og reflekterer over viktigheten av tilhørighet. Du har små ensfargede klistremerker i minst 4 ulike farger (antall farger avhenger noe av antallet elever). Be elevene stille seg opp i en ring, skulder mot skulder. Be dem om å snu seg med ansiktet ut av ringen. Be dem også om å være helt stille, og at de må lukke øynene. Informer om at du kommer til å berøre dem, og at dette er helt ufarlig og ukomplisert. Nå klistrer du merkelappene i panna på elevene, - ett merke til hver. Sørg for at det blir noenlunde likt antall elever med de respektive fargene. Sørg for å spre de ulike fargene i hele ringen. Alle skal ha merker. Når alle har fått, minner du elevene om at de fortsatt skal være stille og ikke prate sammen. Be dem snu seg inn i ringen og åpne øynene. Be nå elevene om å gruppere seg (de skal fortsatt ikke si noe). I de aller fleste tilfellene vil elevene nå gruppere seg etter farge, selv om det aldri blir sagt. Etterspør hvordan elevene tenkte når de grupperte seg. Hva om en elev ikke hadde fått merke? Har vi andre «merker» som vi plasserer/grupperer mennesker etter? Gi ros hvis elevene hjelper hverandre og poengter viktigheten av gruppefølelse Viktig at du som leder viser engasjement og humor.

6 Øvelse 2 INTERVJU Hensikten med denne øvelsen er at alle skal bli sett/hørt, at elevene viser fram hva de liker, er opptatt av og ønsker seg, samt at de blir trygge på å stå foran klassen og dele informasjon med hverandre. Introduser øvelsen. Del ut intervju-skjema til alle elevene. To og to elever går sammen for å intervjue hverandre. Sørg for at elevene har andre partnere enn de vanligvis har. Den som intervjuer, skal fylle ut skjemaet med opplysningene fra partneren. Når alle i gruppa er ferdige med å fylle ut (sett av ca. 10 minutter), skal hver og en presentere sin partner og fortelle det som er kommet fram i intervjuet. Elevene kommer i tur og orden fram til kateteret og presenterer det de har fått vite om partneren. Husk å rose og takke elevene etter hver presentasjon. Dersom en elev blir alene, stiller du deg selv til disposisjon.

7 INTERVJUSKJEMA TIL ØVELSE 2 (kopieres opp til elevene) Navn: Tre ting jeg liker å gjøre Tre plasser som jeg trives på Min første venn Noe jeg har lyst til å lære meg Min favorittmusikk

8 Øvelse 3 PÅSTANDER I denne øvelsen handler det om å ta stilling til påstander som har betydning for trygghet, trivsel og godt klassemiljø. Øvelsen kan gjøres på ulike måter A. I grupper: Elevene deles i grupper på 5-6. Hver gruppe får 3 ark med påstander som klippes opp. Lappene legges i en bunke med skriften ned. Alle i gruppa skal trekke lapp på rundgang. Med påstandene som utgangspunkt, får elevene synliggjort og diskutert sine holdninger. Her er det meningen at det skal diskuteres og ikke bare besvares med ja/nei. B. I plenum: Påstandene leses opp av læreren, og elevene tar stilling til påstandene ved å vise tegn o Enig begge armene i været o Uenig begge armene ned langs siden o Vet ikke armene i kryss foran brystet

9 FORSLAG TIL PÅSTANDER TIL ØVELSE 3 1. Alle har samme verdi 2. Man kan ikke klare seg uten venner 3. Å føle at man hører til, er en god følelse 4. Å ta bilde av hverandre med mobil er helt greit 5. Utseendet har betydning for hvordan man blir møtt av andre 6. Det er viktigere å ta hensyn til andre enn seg selv 7. Jenter har flere og sterkere følelser enn gutter 8. Klassemiljøet er viktig for helsa mi 9. Klær er ikke så viktig 10. Alle må tåle slengbemerkninger 11. Vi setter usynlige merkelapper på hverandre 12. Alle har rett til å kle seg som de vil 13. Det er alltid lurt å kle seg som man vil 14. Mine foreldres holdninger påvirker mine holdninger 15. Man skal alltid si rett ut hva man mener 16. Jeg tar ansvar for at andre trives i klassen min 17. Mobbing er ødeleggende 18. Læreren har ansvar for klassemiljøet 19. Elevene har ansvar for klassemiljøet 20. Alle har rett til å ha en dårlig dag Flere påstander som kan kopieres og klippes ut til bruk i grupper: Alle har samme verdi Jeg synes det er viktig å bli regnet med Såkalt skjønnhetsoperasjon bør være gratis Man kan ikke klare seg uten venner Alle har rett til å ha en dårlig dag Kjærlighet og nærhet er viktigere enn sex

10 Å føle at man hører til er en god følelse Mange er fulle når de debuterer seksuelt Hvem som helst kan bli narkotikamisbruker Det er uproblematisk å møte en du har møtt på internett Utseendet har betydning for hvordan man blir møtt av andre Hasj er ufarlig Å ta bilde av hverandre med mobil er helt greit Gutter er mer kroppsfikserte enn jenter Du kan få mer angst av å drikke alkohol Å legge ut bilder av seg selv på nettet er farlig Det er mye drikkepress i helgene Det er mindre mobbing på mindre skoler Det er viktigere å ta hensyn til andre enn til seg selv Klær er ikke så viktig Man skal alltid si rett ut hva man mener Jenter har flere og sterkere følelser enn gutter Alle må tåle slengbemerkninger Jeg tar ansvar for at andre trives i klassen min Det synes ikke at man har psykiske vansker Vi setter usynlige merkelapper på hverandre Mobbing er ødeleggende

11 Det er lett å få hjelp hvis man ikke har det bra Alle har rett til å kle seg som de vil Det er lettere å være negativ enn positiv Klassemiljøet er viktig for helsa mi Det er alltid lurt å kle seg som man vil Læreren har ansvar for klassemiljøet Kvinner tåler alkohol like godt som menn Mobberen får større problem med sin psykiske helse enn den som blir mobbet Mine foreldres holdninger påvirker mine holdninger Å ha sex med mange er helt greit Elevene har ansvar for klassemiljøet Man bør alltid høre på hva foreldrene sier Trening er like sunt for sjelen som for kroppen Ungdommer har en mer liberal holdning til sex enn voksne Ingen i Norge har problemer Lærerens omsorg er avgjørende for omfanget av mobbing Tenåringer får ikke ekte depresjoner Du sover bedre hvis du drikker alkohol

12 Øvelse 4 POSITIV NAVNELEK Mål: Lære navn og bli kjent med hverandre Tidsbruk: Fem minutter Instruksjon: Alle sitter i ring og får beskjed om å finne et positivt adjektiv med samme forbokstav som sitt eget navn. Står noen fast, kan gruppa komme med forslag. For eksempel morsomme Marianne, intelligente Ida, modige Maja, stilige Sivert, etc. Eleven til venstre for læreren sier sitt adjektiv og navn. Neste elev sier forrige elevs adjektiv og navn, deretter sitt eget. Tredje elev sier første og andre elevs adjektiv og navn, deretter sitt eget og slik fortsetter det rundt. Det er lov å hjelpe hverandre. Til slutt må læreren ta hele runden med adjektiv og navn. Adjektivene gjør det enklere å huske navnene. I tillegg til at det frambringer smil og til at den enkelte blir sett. Øvelse 5 PLASSERE SEG ETTER BURSDAG Gruppebyggingsaktivitet. Mål: Trene opp kommunikasjon, kreativitet og samarbeidsevne. Bli bedre kjent med hverandre. Tidsbruk: Fem til ti minutter, avhengig av antall elever. Instruksjon: alle elevene får beskjed om å stille seg på rekke etter når på året de har bursdag. Andre instruksjoner man kan gi elevene er å. Plassere seg alfabetisk etter hobby/fritidsinteresse, A ytterst til venstre, Å ytterst til høyre. Plassere seg alfabetisk etter fornavn/etternavn. Plassere seg etter øyenfarge (de med blå øyne til venstre, de med brune øyne til høyre og så gradere alle øyenfarger mellom disse ytterpunktene) Plassere seg alfabetisk etter instrument de spiller eller har spilt Det er ikke alltid lett å gradere, for eksempel etter øyenfarge, men her premieres også kreativitet og løsningsfokus. Lykke til