Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 19.03.2013 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Line H. Hoem fung. ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Side1
Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 13/22 PS 13/23 PS 13/24 PS 13/25 PS 13/26 PS 13/27 Levekårsprosjektets hovedprosjekt - forslag til justering av prosjektorganisasjonen Tilstandsrapport for grunnskolen i Kristiansund 2012 Gnr 122 bnr 109 - Reguleringsplan for Gyltneset friområde - ekspropriasjon av friområde til gjennomføring av reguleringsplan Investeringsbudsjett - Avstemming per 31.12.2012 for tidligere vedtatte ikke gjennomførte prosjekter Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune Rehabilitering av kunstgressbanen. Tilrettelegging for spill i adeccoliga. 2012/649 2012/103 2009/1391 2012/2047 2012/1609 2013/272 PS 13/28 Utvikling av Langveien 19 2013/37 PS 13/29 Økonomiplan 2013-2016/ Budsjett 2013 - Justering av investeringsbudsjett FO 13/2 Interpellasjon - Aktiv fattigdomsbekjempelse i lokalsamfunnet 2012/2047 2008/495 Side2
Arkiv: 031 Arkivsaksnr: 2012/649-23 Saksbehandler: Margrete Magerøy Dato: 03.02.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/15 05.03.2013 Bystyret 13/22 19.03.2013 Levekårsprosjektets hovedprosjekt - orientering om status i arbeidet og veien videre Saksdokumenter utlagt på politisk sekretariat. Ikke mangfoldiggjort: Rapport fra prosjektgruppen i forprosjektet (desember 2011): Forslag til hovedprosjekt 2012-2015. Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune en breddesatsning for utsatte barn, unge og deres familier. Rapporten er også lagt ut på kommunens hjemmeside link Levekårsprosjektet: http://www.kristiansund.no Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Bystyret tar Rådmannens statusrapport om Levekårsprosjektets hovedprosjekt til etterretning. 2. Bystyret gir sin tilslutning til en justering av hovedprosjektets prosjektorganisasjon i hht. Rådmannens forslag. Behandling i Formannskapet - 05.03.2013 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 03.02.2013. I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak 3. Bystyret tar Rådmannens statusrapport om Levekårsprosjektets hovedprosjekt til etterretning. 4. Bystyret gir sin tilslutning til en justering av hovedprosjektets prosjektorganisasjon i hht. Rådmannens forslag. 1 Side3
Saksopplysninger Levekårsprosjektets hovedprosjekt ble behandlet av bystyret den 31.1.2012 (PS 12/2), som i samsvar med formannskapets innstilling gjorde følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar rådmannens forslag til hovedprosjekt for Levekårsprosjektet i perioden 2012-2015 med oppstart 1.2.2012. 2. De økonomiske konsekvenser, en økning på kr 200.000 fra 2013, dvs. til sammen en kommunal utgift på kr 750.000, søkes innarbeidet i økonomiplan 2013-2016. 3. Rådmannen legger frem sluttrapport for hovedprosjektet med anbefalinger om hvordan prosjektets arbeid skal følges opp i vanlig drift for bystyret innen 31.12.2015. 2 Side4
Nærmere om Levekårsprosjektets hovedprosjekt Det vises til rapporten fra prosjektgruppen i forprosjektet (desember 2011): Forslag til hovedprosjekt 2012-2015. Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune en breddesatsning for utsatte barn, unge og deres familier for en beskrivelse av vedtatt hovedprosjekt (http://www.kristiansund.no link Levekårsprosjektet). Levekårsprosjektet er en omfattende breddesatsning for utsatte barn, unge og deres familier. I hht. ovennevnte vedtak er den overordnede målsettingen med prosjektet å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier. Prosjektperioden for hovedprosjektet strekker seg fra februar 2012 desember 2015. Et langvarig utviklingsprosjekt av denne typen vil gjerne kreve ulik type innsats og involvering i ulike faser av prosjektperioden. I løpet av det første året har prosjektledelsen også gjort noen viktige erfaringer i forhold styrker og svakheter med dagens organisering. Dette er bakgrunnen for at Rådmannen i denne saken også legger frem et forslag om en justering av prosjektorganisasjonen. Orientering om status i arbeidet I det første året av hovedprosjektet har det vært viktig å arbeide for å etablere et godt samarbeid med aktuelle samarbeidsparter både innenfor og utenfor kommuneorganisasjonen. Involvering av forskning Eksternt har det blant annet vært viktig å knytte kontakter opp mot forskning og utdanningsinstitusjoner. Den grunnleggende tanken er at dokumentert kunnskap er en viktig forutsetning for å kunne identifisere de mest treffsikre tiltakene. I denne sammenhengen kan det nevnes at Levekårsprosjektet i samarbeid med Møreforsking Molde har fått delfinansiering fra Forskningsrådet til et prosjekt som omhandler deltakelse i organiserte fritidstilbud blant barn og unge, med et spesielt fokus på innvandrere. Møreforsking har i tilknytning til dette arbeidet gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant 5. og 10. klassingene i Kristiansund kommune. Pr dato arbeider Møreforsking med å analysere materialet. Videre planlegges det å søke Forskningsrådet om videre delfinansiering slik at det også kan gjøres en studie av hvordan frivillig sektor arbeider med rekruttering og integrering av denne målgruppen. Levekårsprosjektet er også med i en søknad til Forskningsrådet fra NTNU, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, som en eventuell samarbeidspart i prosjektet Likeverdige helse- og velferdstjenester der aktuelle samarbeidsområder/delprosjekter omhandler Barn, oppvekt og levekår, Barnevern og innvandring og Bolig som integreringsvirkemiddel. Disse prosjektene skal bygge på et firepartssamarbeid mellom kommune, forskning, utdanning og brukere. Deltakelse i dette prosjektet forutsetter imidlertid at NTNU får innvilget søknaden hos Forskningsrådet. Dette vil bli avgjort i løpet av februar 2013. Det er av vesentlig betydning at enheter og tjenester opplever at de tiltakene og delprosjektene som blir utprøvd gjennom Levekårsprosjektet er nyttige for deres brukere og kan gi kunnskap og erfaringsoverføring tilbake til enhetene og tjenestene. Levekårsprosjektet vil derfor, i løpet av våren 2013, gå ut med en anbudskonkurranse for å få engasjert et forskningsmiljø som både kan bistå prosjektet i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om målgruppene og satsningsområdene, samt å bistå prosjektet med evaluering av tiltak og delprosjekter. 3 Side5
Involvering av enheter og tjenester I et prosjekt der hovedsatsningsområdet er samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet, er ansatte en sentral målgruppe. Prosjektledelsen har derfor lagt vekt på at berørte enheter og tjenester skal få være med å bestemme både mandatet og sammensetning av arbeidsgruppene i prosjektet. I alt 15 enheter og tjenester har vært invitert til å delta i dette arbeidet gjennom ressursgruppemøter med enhets- og tjenesteledere. Med utgangspunkt i vedtatt hovedprosjekt er det nedsatt fem bredt sammensatte arbeidsgrupper, som blant annet skal forslå konkrete tiltak og delprosjekter som skal prøves ut i prosjektet. Disse forslagene skal omfatte så vel organisering av arbeidet, kunnskap om utvalgte målgrupper, styrking av tjenestetilbudet, samarbeid med frivillig og privat sektor, samt tiltak som kan styrke barn og unges deltakelse og innflytelse. Disse arbeidsgruppene er ledet av medlemmer i prosjektleders arbeidsutvalg, som vil ha et særskilt ansvar for å koordinere arbeidet og ivareta helhetstenkningen i prosjektet (Jfr. punktet om målgrupper og satsningsområder nedenfor). Målgrupper og satsningsområder Rammene for Levekårsprosjektets arbeid er bestemt av de økonomiske og personellmessige ressursene. Det gjør at det må tas enkelte valg i forhold til om man skal gå i bredden eller i dybden innenfor de ulike målgruppene og satsningsområdene i prosjektet. I samråd med enheter og tjenester er det valgt ut to målgrupper som piloter i 2013-14 der det skal prøves ut ulike tiltak og delprosjekter for barn i alderen 0-13 år og deres foreldre: a) Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer b) Barn og unge i minoritetsgrupper. Her forstått som utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen I 2015 skal man på bakgrunn av erfaringene fra dette arbeidet prøve ut tiltak for barn og unge på ungdomsskole og på videregående nivå. Ut fra erfaringene fra arbeidet med pilotgruppene skal det også vurderes om og hvordan man kan styrke samarbeidet og koordineringen av tjenestetilbudet til de andre målgruppene i prosjektet. De ulike satsningsområdene fordelt på de fem arbeidsgruppene: 1. Styring, organisering og kompetanse Bygge opp styringsstrukturer med overordnede målsettinger, strategier, budsjett og prioriteringer av tiltak, slik at helhetstenkningen ivaretas. Satse på felles kompetanseheving og forståelse gjennom satsing på fag- og organisasjonsutvikling. 2. Målgrupper og tjenestetilbud Pilot: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer Styrke kunnskapsgrunnlaget om målgruppen gjennom forskning og målrettet samarbeid om planleggings- og analysearbeidet. Bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet og tiltakene både internt i kommuneorganisasjonen og mellom første - og andrelinjetjenesten. 3. Målgrupper og tjenestetilbud Pilot: Utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen Styrke kunnskapsgrunnlaget om målgruppen gjennom forskning og målrettet samarbeid om planleggings- og analysearbeidet. Bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet og tiltakene både internt i kommuneorganisasjonen og mellom første - og andrelinjetjenesten. 4 Side6
4. Barn og unge - deltakelse og innflytelse (Satsningsområde: Annet i vedtatt hovedprosjekt) Arbeidsgruppen skal søke å besvare følgende spørsmål: Hvordan sikres barn og unges deltakelse/innflytelse i andre kommuner? Hvordan sikre at barn og unge får god informasjon om offentlige tilbud og tjenester? Hvordan sikre at barn og unges stemme blir hørt i lokale beslutningsorganer? Hvordan skape møteplasser for aktivitet og engasjement for levekår blant barn og unge (verksteder m.v.) - og prøve ut dette i praksis. 5. Ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor Lage en oversikt over tilgjengelige ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor, som kan mobiliseres i arbeidet med målgruppen og satsingsområdene Utarbeide modeller for samhandling mellom offentlig, privat og frivillig sektor som bidrar til: - At flere utsatte barn og unge deltar i fritidsaktiviteter - At flere arbeidsledige foreldre kommer i ønsket arbeid Overordnet mandat som er felles for alle arbeidsgruppene - Utarbeide arbeidsmål og prioriteringer i henhold til hovedprosjektets målgrupper og satsningsområder (godkjennes av styringsgruppen). - Utarbeide framdrift/milepælsplaner (godkjennes av styringsgruppen). - Innhente kunnskap om målgruppen - Gjøre seg kjent med relevante lover, forskrifter, retningslinjer, lokale vedtak, planer og tiltak på området. - Kartlegge utfordringer og utarbeide forslag til tiltak i samråd brukere og eventuelt andre aktuelle samarbeidsparter. I dette ligger det også en vurdering av om det er tiltak som kan innlemmes/igangsettes umiddelbart i prosjektet. - Bistå forskningsmiljø i forhold til evaluering av tiltak og delprosjekter. - Utarbeide statusrapport til styringsgruppen etter hvert halvår. - Utarbeide sluttrapport til styringsgruppen etter 4. halvår. I status- og sluttrapportene fra arbeidsgruppene skal det klargjøres hvordan brukerne har blitt involvert/medvirket i dette arbeidet. Levekårsprosjektet skal engasjere et forskningsmiljø som blant annet skal utarbeide og gjennomføre evalueringer av tiltak og delprosjekter i arbeidsgruppene. 5 Side7
Hovedprosjektets prosjektorganisasjon Dagens organisering av prosjektet Oppdragsgiver: Bystyret gjennom vedtak av 31.1.2012. Tabell 1 Nivå Sammensetning Leder Styringsgruppe Formannskapet Ordfører Prosjektgruppe Ressursgruppe - Høringsinstans Arbeidsutvalg - Koordinerer arbeidet i arbeidsgruppene 2013-2014: Arbeidsgrupper med satsningsområder: 1) Målgrupper og tjenestetilbud Pilot: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer 2) Målgrupper og tjenestetilbud Pilot: Utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen 3) Styring, organisering og kompetanse (Begge pilotene) 4) Barn og unge deltakelse og innflytelse (Begge pilotene) 5) Ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor (Begge pilotene) 3 kommunalsjefer, 1 brukerrepresentant, 1 hovedtillitsvalgt 1 repr. fra næringslivet 1 repr. fra spesialisthelsetjenesten, samt prosjektleder Representanter fra 15 enheter og tjenester, prosjektansvarlig kommunalsjef, samt prosjektleder Lederne for arbeidsgruppene Arbeidsutvalget, sentrale enheter, tjenester og andre samarbeidsaktører fordelt på 5 arbeidsgrupper (7-9 medlemmer pr gruppe) Prosjektansvarlig kommunalsjef Prosjektansvarlig kommunalsjef Prosjektleder Prosjektleder og de øvrige medlemmene av arbeidsutvalget leder hver sin arbeidsgruppe Rådmannens vurdering Utfordringer med dagens prosjektorganisering En hovedutfordring gjennom det første året (2012) har vært at det i vedtatt hovedprosjekt er lagt opp til bred involvering av eksterne og interne aktører i prosjektorganisasjonen, samtidig som det kun har vært en administrativ ressurs (prosjektleder) som har hatt ansvar for det utførende arbeidet i prosjektet. Levekårsprosjektet har ikke økonomiske midler til å kunne kjøpe fri ansatte til å delta i prosjektet, og arbeidet med å involvere enheter og tjenester i prosjektet har vært tidkrevende. En viktig forutsetning for at prosjektet skal lykkes er at enheter og tjenester i hovedsak kan prioritere deltakelse innenfor egne budsjettrammer. Størrelsen på prosjektet og knappe prosjektressurser har gjort det vanskelig å følge opp alle gruppene i prosjektet som ønskelig. Ut fra en tankegang om at Levekårsprosjektet 6 Side8
skal videreføres i vanlig drift, etter prosjektperiodens slutt (Jfr. bystyrets vedtak, punkt 3, av 31.1.12), har hovedfokuset vært på involvering av enheter og tjenester. Det har vært gjennomført jevnlige møter med prosjektgruppen, og leder for styringsgruppen (ordfører) har vært orientert om fremdriften i arbeidet. Leder for styringsgruppen har også blitt invitert med på spesielle arrangement tilknyttet skolebesøk m.v. Videre har enheter og tjenester, gjennom ressursgruppemøtene, vært en høringsinstans i arbeidet med mandat og sammensetning av arbeidsgruppene. Når det gjelder formidling og informasjon om vedtatt hovedprosjektet, fikk følgende råd og utvalg en presentasjon av Levekårsprosjektet i løpet av 1. halvår 2012: Formannskap, Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur, Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial, Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester, Rådet for funksjonshemmede og Ungdomsrådet. Levekårsprosjektet har også på forespørsel orientert om arbeidet i andre sammenhenger. Videre leverer prosjektet artikler jevnlig i informasjonsbladet Kristiansund, som også legges ut på kommunens og Levekårsprosjektets hjemmeside (http://www.kristiansund.no/) Levekårsprosjektets arbeid med å involvere og forankre prosjektet ute i enheter og tjenester begynner å gi resultater i form av at mange ansatte og andre samarbeidsaktører pr dato er direkte involvert i prosjektarbeidet. Blant annet inngår sentrale enhets- og tjenesteledere i arbeidsutvalget. Medlemmene i arbeidsutvalget skal som nevnt lede arbeidet i arbeidsgruppene i perioden 2013-14. Videre er en rekke andre ansatte og samarbeidsaktører involverte som medlemmer i disse arbeidsgruppene. Dermed får prosjektorganisasjonen fra 2013 også flere ressurser som vil utgjøre den operative/uførende siden av prosjektet. Nå beveger Levekårsprosjektet seg over fra en fase der hovedtyngden har vært rettet mot involvering og forankring av prosjektet hos enheter, tjenester og andre samarbeidsparter til en mer operativ fase der utprøving av tiltak og delprosjekter vil stå sentralt. Dette vil kreve en effektiv prosjektorganisasjon, som også involverer enheter og tjenester mer direkte i prosjektarbeidet. Rådmannens forslag til justering av prosjektorganisasjonen: Tabell 2 Nivå Sammensetning Leder Styringsgruppe (7 medlemmer) Fra dagens styringsgruppe (formannskapet): - Ordfører - 1 representant fra opposisjonen Ordfører Prosjektgruppe (6 medlemmer) 5 arbeidsgrupper (ca. 40 personer) i 2013-14: 1) Målgrupper og tjenestetilbud Pilot: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer 2) Målgrupper og tjenestetilbud Pilot: Utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen 3) Styring, organisering og kompetanse (Begge pilotene) 4) Barn og unge deltakelse og innflytelse (Begge pilotene) 5) Ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor (Begge pilotene) Fra dagens prosjektgruppe: - 3 kommunalsjefer - 1 hovedtillitsvalgt - 1 brukerrepresentant Fra dagens arbeidsutvalg: - prosjektleder - samt de andre lederne for arbeidsgruppene Arbeidsutvalget, sentrale enheter, tjenester og andre samarbeidsaktører Prosjektleder Prosjektleder og de øvrige medlemmene av prosjektgruppen leder hver sin arbeidsgruppe 7 Side9
Styringsgruppen Rådmannen vil foreslå en ny sammensetning av styringsgruppen som ivaretar både forankring i politisk ledelse, linjen i organisasjonen, ansatte og brukere. Konkret handler dette om at deler fra dagens styringsgruppe og prosjektgruppe blir slått sammen og blir den nye styringsgruppen. Dette vil også ivareta kontinuiteten i prosjektarbeidet. I prosjekter der man ikke har midler til å kjøpe fri ansatte til prosjektdeltakelse er det ofte vanlig praksis at linjeledere, som avgir personellmessige eller økonomiske ressurser til prosjektet, inngår i styringsgruppen. Levekårsprosjektet er imidlertid for omfattende til at det er mulig å gjennomføre dette i praksis. Rådmannen vil derfor anbefale at de tre kommunalsjefene ivaretar denne funksjonen. Rådmannen vil følgelig anbefale følgende sammensetning av styringsgruppen: Fra dagens styringsgruppe (formannskapet): Ordfører og en representant fra opposisjonen. Fra dagens prosjektgruppe: 3 kommunalsjefer, hovedtillitsvalgt og brukerrepresentant. Når det gjelder mandatet for styringsgruppen, er mange av de prinsipielle valgene og de økonomiske rammene allerede bestemt gjennom vedtatt hovedprosjekt. For at styringsgruppen skal få en mer aktiv rolle i Levekårsprosjektet vil Rådmannen anbefale at styringsgruppen også får i oppgave å vurdere og å prioritere forslag fra prosjektgruppen om hvilke tiltak og delprosjekter som skal prøves ut i Levekårsprosjektet. Prosjektgruppen En prosjektgruppe skal utgjøre det operative/utførende nivået i prosjektorganisasjonen, der oppgavene i prosjektet blir fordelt mellom medlemmene i gruppen. På mange måter er det arbeidsutvalget som har denne funksjonen pr dato. Rådmannen vil anbefale at dagens arbeidsutvalg, som består av prosjektleder og de andre lederne av arbeidsgruppene blir den nye prosjektgruppen. I praksis betyr dette bare et skifte av navn fra arbeidsutvalg til prosjektgruppe. Når det gjelder mandatet for prosjektgruppen, foreslår Rådmannen at dette blir som tidligere bestemt i vedtatt hovedprosjekt, men at de respektive medlemmene i prosjektgruppen i tillegg skal videreføre arbeidet med å lede og koordinere innsatsen i arbeidsgruppene. I tillegg skal prosjektgruppen ved prosjektleder ha i oppgave å legge frem forslag til tiltak og delprosjekter for styringsgruppen. Ressursgruppen Dagens ressursgruppe har hatt en viktig rolle i prosjektets arbeid med mandat og sammensetning av arbeidsgruppene, og i forhold til å forankre prosjektet ute i enhetene. Nå når arbeidsgruppene har startet sitt arbeid, er flere av medlemmene i ressursgruppen gått over som medlemmer i arbeidsgruppene. Videre er prosjektet kommet over i en fase der det er vil være et større behov for å kunne invitere aktuelle fag/ressurspersoner direkte inn i arbeidsgruppenes møter. Rådmannen vil derfor foreslå at ressursgruppen i sin opprinnelige form utgår. Arbeidsgrupper Når det gjelder de nedsatte arbeidsgruppene for 2013-14, vil Rådmannen anbefale at disse får fortsette sitt påbegynte arbeid der det skal prøves ut ulike tiltak og delprosjekter for barn i alderen 0-13 år og deres foreldre for disse pilotene: a) Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer b) Barn og unge i minoritetsgrupper. Her forstått som utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen Videre vil Rådmannen anbefale at Levekårsprosjektet i 2015, på bakgrunn av erfaringene fra dette arbeidet, skal prøve ut tiltak for barn og unge på ungdomsskole og 8 Side10
på videregående nivå, og videre vurdere om og hvordan man kan styrke samarbeidet og koordineringen av tjenestetilbudet til de andre målgruppene i prosjektet. I henhold til bystyrets vedtak av 31.1.12 vil Rådmannen legge frem en sluttrapport fra hovedprosjektet med anbefalinger om hvordan prosjektets arbeid skal følges opp i vanlig drift for bystyret innen 31.12.2015. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann Helge A. Carlsen kommunalsjef 9 Side11
Arkiv: B00 Arkivsaksnr: 2012/103-5 Saksbehandler: Bjørn Elgsaas Dato: 12.02.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur 13/6 28.02.2013 Bystyret 13/23 19.03.2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Kristiansund 2012 Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Kristiansund 2012. Rådmannen ber Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Bystyret tar Tilstandsrapporten for grunnskolen i Kristiansund 2012 til orientering. Behandling i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur - 28.02.2013 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 12.02.2013. Henry Johansen orienterte og svarte på spørsmål. Ønske om framlegg av en tiltaksplan fra skolene for å lukke problemområdene. I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig hovedutvalg for skole, barnehage og kultur å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak Bystyret tar Tilstandsrapporten for grunnskolen i Kristiansund 2012 til orientering. Saksopplysninger Side12
Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen i kommunen. Rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret. Opplæringsloven 13-10. Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Det følger av forarbeidene til lovteksten at det skal være mulig å tilpasse behandlingen av Tilstandsrapporten til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet til skoleeier. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Utarbeidelsen av tilstandsrapporten har fulgt en mal som er anbefalt av sentrale skolemyndigheter. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal brukes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden i grunnskolen. I følge St.meld. nr 31, Kvalitet i skolen, blir skoleeier anbefalt å vedta konkrete målsettinger for hva som skal oppnås innenfor de målområder som er tatt med i rapporten. Tilstandsrapporten er knyttet opp mot nasjonale kvalitetsvurderingssystem som elevundersøkelsen, nasjonale prøver, grunnskolens informasjonssystem (GSI) og eksamensresultater for 10. årstrinn, samt kommunens styringsdokument SPOR. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Christine Reitan kommunalsjef Side13
TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND 2012 Side14
Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Side 2 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side15
Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Side 3 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side16
Innhold 1. Sammendrag... 5 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og årsverk... 6 2.1.2. Lærertetthet... 8 2.2. Læringsmiljø... 9 2.2.1. Elevundersøkelsen Barnetrinnet... 9 2.2.2. Elevundersøkelsen Ungdomstrinnet... 14 2.3. Resultater... 19 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 19 2.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. og 9. trinn... 21 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 23 2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn... 25 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 28 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn... 30 2.3.7. Karakterer engelsk, matematikk og norsk... 31 2.3.8. Grunnskolepoeng... 39 2.4. Gjennomføring... 40 2.5. IKT og digital kompetanse... 41 2.5.1. Kartlegging og refleksjon... 41 2.5.2. Datamaskiner for elevene... 42 3. Grunnskoleopplæring for voksne.... 43 3.1. Vanlig grunnskole for voksne... 43 3.2. Grunnleggende ferdigheter for voksne... 43 4. System for oppfølging (internkontroll)... 44 5. Konklusjon... 46 Side 4 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side17
1. Sammendrag Opplæringsloven ble endret fra 2010 og pålegger kommunestyret en gang i året å drøfte resultatene av grunnskoleopplæringen i kommunen. Denne rapporten omtaler de indikatorene som en er pålagt å rapportere på. Generelt vil administrasjonen trekke frem at grunnskolen i Kristiansund ligger litt under gjennomsnittlig resultat av opplæringen.(grunnskolepoeng). Det er viktig å påpeke at det er fremgang fra året før. Resultatene på Nasjonale prøver viser at elevene i Kristiansund presterer bedre enn landsgjennomsnittet i lesing på 5.trinn og 9.trinn og i regning på 5., 8. og 9.trinn. I engelsk og lesing på 8.trinn presterer elevene i Kristiansund litt under landsgjennomsnittet. Det er viktig å minne om at nasjonale prøver er en relativ måling der eleven/skolen/kommunen blir målt mot et landsgjennomsnitt der det sentralt blir sagt hvor stor del av elevene som skal ligge på de forskjellige mestringsnivåene. Eksamensresultatene viser at Kristiansund ligger over landsgjennomsnitt i norsk og matematikk muntlig. Når det gjelder matematikk og engelsk skriftlig ligger vi på landsgjennomsnittet. I norsk skriftlig, både hovedmål og sidemål, ligger vi under landsgjennomsnittet. Dette gjelder også engelsk muntlig. Elevundersøkelsen viser gjennomgående svært høy trivsel mellom elevene, stor grad av motivasjon og tilfredshet med lærerne. Det er positivt at elevene opplever mindre mobbing sammenlignet med undersøkelsen fra 2010. Kristiansund ligger nå på landsgjennomsnittet. Når det gjelder det fysiske læringsmiljøet som innbefatter luften og temperaturen i klasserommene, klasserommene ellers, lærebøker og utstyr, skolebibliotek, toaletter, garderobe og dusj, skolebygget, renhold/vasking og uteområdet rapporterer elevene på ungdomstrinnet at de er mindre fornøyd enn landsgjennomsnittet, mens elevene på barnetrinnet er mer fornøyd enn gjennomsnittet. Den pedagogiske læringsplattformen Fronter tatt i bruk ved alle skoler. I 2012 ble det etter planen Aksjon skole 2010 handlingsplan for IKT i skolene prioritert innkjøp av elevpc er til alle skoler. Målsettingen i planen med 3 elever pr. PC på ungdomstrinnet og 4 elever på barnetrinnet er nådd. Side 5 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side18
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale 2.1.1. Antall elever og årsverk Antall elever, antall elever med enkeltvedtak og sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikatoren viser også antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Antall elever 2907 2869 2831 2836 2846 2863 2849 Antall elever med spesialundervisning Antall lærerårsverk Antall assistentårsverk 207 251 262 314 359 337 290 237 241 236 237 251 248 258 25 31 30 47 41 43 47 5000 Utvikling uketimetall 4500 4000 4239 4219 4185 4007 4205 4133 4331 3500 3000 2500 2388 2000 1500 1000 500 812 1138 791 916 1696 1487 1405 1404 1217 1037 1146 1028 1098 0 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Ordinær undervisning Spesialundervisning Assistenttimer Indikatoren viser utvikling i uketimetall når det gjelder ordinær undervisning, spesialundervisning og timer brukt til assistenter i undervisningen. Lokale mål Side 6 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side19
Kommunen har ikke fastsatt egne mål for minstetimetall. 400 Utvikling antall elever med spesialundervisning - Kristiansund 350 359 337 300 314 290 250 255 262 200 219 209 209 150 100 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 60 Antall elever med spesialundervisning skoleåret 2012/13 - Kristiansund 57 50 40 38 39 30 33 20 27 25 22 25 10 12 12-1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn Vurdering Fra skoleåret 2011/12 til 2012/13 er det en økning på 10 lærerårsverk. I samme periode er timer til spesialundervisning redusert. Dette har medført at ordinær tilpasset undervisning er styrket. Noe av årsaken til reduksjon av timer til spesialundervisning kan være et resultat av prosjektet Rett diagnose, feil medisin? som ble iverksatt av PPT Ytre Nordmøre i 2010. En av målsettingene med prosjektet er å vri ressursbruken fra spesialundervisning over på tilpasset ordinær undervisning. Det kan se ut som utviklingen er i ferd med å snu. Det er bekymringsfullt at bruk assistentressurser fortsatt har stor økning. Dette er et område som prosjektet vil behandle nærmere. Side 7 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side20
2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk på 1.- 10. trinn. Indikatoren inkluderer alle timer som brukes til undervisning. Antall elever pr. lærer alle timer som brukes til undervisning 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Kristiansund 14,00 14,02 14,41 13,68 13,98 13,78 Nasjonalt 13,51 13,45 13,35 13,41 13,39 13,46 Lærertetthet 1.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk på 1.-10. trinn. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer ikke timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Antall elever pr. lærer ordinær undervisning 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Kristiansund 17,44 17,61 18,00 17,44 17,88 17,33 Nasjonalt 16,71 16,76 16,64 16,85 16,86 16,88 Lokale mål: Kommunen har ikke vedtatt egne mål for lærertetthet i skolen. Vurdering: Kristiansund kommune har hatt en lærertetthet under landsgjennomsnittet over flere år. Økt budsjettramme for 2012 har bedret lærertettheten. Med bakgrunn i budsjettet for 2013 er det mulig å nærme seg nasjonalt nivå. Side 8 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side21
2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring 2.2.1. Elevundersøkelsen Barnetrinnet Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat med unntak av mobbing der lav verdi viser liten forekomst av mobbing. Lokale mål er markert som rød linje i diagrammene. (Hentet fra styringsdokumentet SPOR ) Sosial trivsel 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 4,4 4,5 4,5 4,6 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Side 9 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side22
Trivsel med lærerne 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 4,2 4,3 4,3 4,4 4 4,1 4,1 4,1 4 4,1 4,1 4,1 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Mestring 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 4,0 4,1 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 2,6 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2010 2011 2012 Mål ispor Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Side 10 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side23
Elevdemokrati 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,8 3,8 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,3 3,2 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag. Fysisk læringsmiljø 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 3,1 3,2 3,2 3,2 3,2 3,0 3,1 3,3 3,2 3,2 3,2 3,2 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål ispor Indeksen viser elevenes vurdering av 10 forhold ved det fysiske læringsmiljøet: Luften i klasserommene, temperaturen i klasserommene, klasserommene ellers, lærebøker og utstyr, skolebibliotek, toaletter, garderobe og dusj, skolebygget, renhold/vasking og uteområdet elevene kan bruke i friminuttene. Side 11 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side24
Mobbing i skolen 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Spor Indeksen viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder på lite eller ingen mobbing. Motivasjon 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 4,3 4,3 4,4 4,4 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål ispor Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Side 12 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side25
Faglig veiledning 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,6 3,6 3,4 3,5 3,4 3,5 3,3 3,4 3,3 3,4 3,4 3,4 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Side 13 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side26
2.2.2. Elevundersøkelsen Ungdomstrinnet 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 Sosial trivsel 3,2 3,0 4,4 4,2 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,2 4,3 4,3 4,3 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Trivsel med lærerne 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,7 3,8 3,9 3,6 3,7 3,8 3,8 3,7 3,7 3,8 3,8 3,5 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Side 14 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side27
Mestring 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 4,2 4,1 4,1 3,9 3,7 3,8 3,8 3,8 3,8 2,6 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. (Denne indikatoren ble ikke målt i 2009). Elevdemokrati 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,9 3,0 3,1 3,1 3,2 3,2 3,3 3,1 3,2 3,2 3,2 3 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag. Side 15 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side28
Fysisk læringsmiljø 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 2,7 2,7 2,8 2,8 2,8 2,6 2,6 2,7 2,7 2,8 2,6 2,7 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes vurdering av 10 forhold ved det fysiske læringsmiljøet: Luften i klasserommene, temperaturen i klasserommene, klasserommene ellers, lærebøker og utstyr, skolebibliotek, toaletter, garderobe og dusj, skolebygget, renhold/vasking og uteområdet som elevene kan bruke i friminuttene. Mobbing i skolen 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Side 16 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side29
Motivasjon 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,9 3,7 3,8 3,9 3,7 3,8 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Faglig veiledning 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 3,1 3,2 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Side 17 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side30
Karriereveiledning 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,6 3,7 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,4 3,6 3,6 2,4 2,2 2,0 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Denne indeksen viser elevenes vurdering av den informasjonen de får om utdanningsvalg. Vurdering: Både på barnetrinn og ungdomstrinn viser elevundersøkelsen bedring eller samme resultat på de fleste områder. Det er viktig å merke seg høy grad av trivsel og fin framgang når det gjelder trivsel med lærerne. Det er også verdt å merke seg fremgang når det gjelder motivasjon, mestring og faglig veiledning på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet vurderes elevdemokratiet og det fysiske læringsmiljøet som dårligere enn tidligere og ligger også under gjennomsnittet. På barnetrinnet vurderes både elevdemokrati og fysisk læringsmiljø bedre enn tidligere år og ligger i tillegg over landsgjennomsnittet. Mobbing i skolen har tilfredsstillende resultater i forhold til landsgjennomsnittet, men der vil det alltid være nødvendig å jobbe med en null-visjon. Side 18 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side31
2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål er markert som rød strek. Ikke alle fag har konkrete mål i SPOR. Vi har lagt inn de samme målene for alle fag i tilstandsrapporten. 60,0 Lesing 5.trinn 2012 50,0 40,0 46,7 48,0 47,3 30,0 20,0 23,0 30,9 27,6 30,4 21,1 25,1 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Side 19 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side32
Lesing 5.trinn - Kristiansund 60,0 50,0 40,0 49,9 46,6 48,3 46,7 30,0 20,0 26,6 26,5 24,7 23 23,5 26,9 27,0 30,4 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 35,0 30,0 25,0 Lesing 5.trinn nivå 3 30,4 25,9 22,8 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Vurdering: Som figuren viser har vi størst andel elever på det høyeste nivået i lesing av registrerte kommuner i Møre og Romsdal. Vi har ikke nådd målene i SPOR, men fremgangen fortsetter fra årene før. Elevene i Kristiansund har et bedre resultat enn snittet i Møre og Romsdal og nasjonalt. Side 20 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side33
2.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. og 9. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 45 Lesing 8.trinn 2012 40 35 38,5 40,8 38,9 30 25 31,2 28,9 28,1 30,2 30,3 33 20 15 10 5 0 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Side 21 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side34
Lesing 8.trinn - Kristiansund 45,0 40,0 35,0 30,0 41,3 39,6 38,5 35,1 25,0 20,0 15,0 26,7 24,5 22,0 21,3 24,6 22,5 23,2 18,3 10,0 11,9 5,0 7,1 8,4 7,1 6,7 6,7 7,5 7 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Lesing 9.trinn 2012 50 52,6 48,2 49,1 40 30 33,2 33,2 33,1 20 10 14,2 18,5 17,7 0 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Side 22 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side35
Lesing 9.trinn - Kristiansund 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 33,2 31,4 29,5 24,9 23,7 31 23,4 21,6 21,6 15,0 16,9 17,7 10,0 5,0 0,0 12,7 5,4 7,1 1,5 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 2010/11 2011/12 2012/13 Vurdering: Resultatene for 8.trinn viser en svak tilbakegang fra året før. Kristiansund viser resultater som er litt under snittet på fylkes- og nasjonalt nivå. Resultatene gir innsyn i leseopplæringa på barnetrinnet og sier lite om opplæringa på den enkelte ungdomsskole da undersøkelsene gjennomføres tidlig på høsten i 8. klassetrinn. Resultatene for 9.trinn viser en klar fremgang fra året før og er klart bedre enn fylkes- og nasjonalt nivå. Dette kan ses i sammenheng med den systematiske satsingen som har vært på lesing som grunnleggende ferdighet gjennom flere år. 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Side 23 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side36
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 60,0 Regning 5.trinn 2012 50,0 40,0 46,2 51,3 49,8 30,0 20,0 22,7 27,6 25,6 31,2 21,1 24,5 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt Regning 5.trinn - Kristiansund 60,0 50,0 40,0 49,2 48,5 47,3 46,2 30,0 20,0 19,7 27,7 29,5 22,7 31,2 23,9 23,3 31,2 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Side 24 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side37
Regning 5.trinn nivå 3 35 30 31,2 25 22,7 24 20 15 10 5 0 Vurdering: Som figuren viser har vi størst andel elever på det høyeste nivået i regning av registrerte kommuner i Møre og Romsdal. Vi har ikke nådd målene i SPOR, men det er stor fremgang fra i fjor. Elevene i Kristiansund har et bedre resultat enn snittet i Møre og Romsdal og nasjonalt. 2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 25 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen Side38