Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011
Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri Investorer Havbruk Forskning og innovasjon Bearbeiding og eksport Venture kapital Leverandører
Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet Klynge dynamikk FoU attraktivitet
1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Verdiskaping (1970=100) Fiskeri og fiskeoppdrett har en overlegen vekstrate 700 600 500 BNP Industri Fiskeri og fiskeoppdrett 400 300 200 100 0
1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Verdiskaping (1970=100) Fra 2000 til 2009 er også fiskeri og fiskeoppdrett overlegen 700 600 500 BNP Industri Fiskeri og fiskeoppdrett 400 300 Årlig vekstrate: BNP: 1,9% Industrien: 1,5% Fiskeri og fiskeoppdrett: 5,5% 200 100 0
1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Sysselsatte (1000 personer) Fiskeri- og oppdrettssektoren har klart å øke verdiskapingen samtidig som de har frigitt arbeidskraft til andre sektorer 30 Fiske og fangst Fiskeoppdrett 25 20 15 10 5 0
1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Sysselsatte (1000 personer) Dette bildet gjelder også når vi inkluderer fiskeindustrien 45 40 Fiskeindustri Fiske og fangst Fiskeoppdrett 35 30 25 20 15 10 5 0
1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Indeks (1980=100) Vekst i verdiskaping per utført timeverk i sjømat er overlegen andre sektorer 1000 900 800 700 600 Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Industri 500 400 300 200 100 0
Den globale kunnskapsnav modellen Er det en tilstrekkelig masse av bedrifter i ulike deler av verdikjeden?
Leverandørene til sjømatnæringen En svært sammensatt gruppe fra enkeltmannsforetak på vedlikeholdstjenester til multinasjonale fiskefôr-selskap Norske leverandører til havbruksnæringen teknologisk ledende internasjonalt Innenfor fiskeri og fiskeindustri har ikke norske leverandører den samme unike posisjonen De ulike leverandørsektorene er generelt små, ofte dominert av små bedrifter Mange leverandør-sektorer sliter med liten økonomisk robusthet og betydelige sykler i etterspørselen
Den globale kunnskapsnav modellen Er det en tilstrekkelig utdanningskapasitet av relevante typer kompetanse for næringen på ulike nivåer?
Antall elever Antall elever i videregående opplæring 2009 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Naturbruk (blå) Akvakultur Fiske og fangst Maritime fag
Antall studenter Antall studenter på universiteter / høyskoler 300 250 200 150 100 50 0 Marine fag bachelor Marine fag master Maritime fag bachelor Maritime fag master Bachelor biologi Årsstudium marin Årsstudium maritim
Utdanning problemet er ikke kapasitet, men kapasitetsutnyttelse og etterspørsel Sjømatnæringen konkurrerer med attraktive sektorer som har høyere status Skal ikke bare ha nok kandidater, men også talenter Problemet på utdanningssiden er ikke kapasitet, men lav kapasitetsutnyttelse og liten etterspørsel fra en næring med begrenset og synkende sysselsetting Kan føre til at utdanningssystemet produserer for få kandidater av tilstrekkelig kvalitet Næringen må ta enda større ansvar for programmer på en del typer spesifikk kompetanse (jfr fagbrev)
Den globale kunnskapsnav modellen Klarer næringen å rekruttere tilstrekkelig talentfulle individer ( humankapital ) til kritiske funksjoner?
Ingen dramatisk endring i utdanningsstrukturen siden 2000 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % PhD Master Bachelor Videregående Ungdomsskole Ukjent 20 % 10 % 0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Prosent av sysselsatte i utvalget En viss økning i andelen med høyere utdanning siden 2000 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 Bachelor Master PhD 2,0 1,0 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Månedslønn i kr Lønn en indikator på attraktivitet, kompetanse og produktivitet 60000 55000 50000 Fiskeoppdrett Industrien Petroleumsutvinning 45000 40000 35000 30000 25000 20000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Prosent av sysselsatte Næringen rekrutterer primært lavt utdannet utenlandsk arbeidskraft 14 12 10 8 6 Utenlandske med lavere utdanning Utenlandske med høyere utdanning 4 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Den globale kunnskapsnav modellen FoU attraktivitet Klarer næringen å tiltrekke seg nok FoU ressurser slik at den kan innovere i tilstrekkelig grad på de kritiske områder som krever FoU innsats?
Millioner kroner FoU i marin sektor 2007 2500 2000 698 1500 1000 336 1510 Privat finansiert Offentlig finansiert 500 60 1020 0 462 302 28
Millioner kroner FoU i havbrukssektoren 2007 1000 900 800 700 427 600 500 400 143 Privat finansiert 300 200 100 0 15 121 359 270 24 504 Offentlig finansiert
En betydelig og voksende forskningsproduksjon antall vitenskapelige publikasjoner relatert til sjømatnæringen Antall publikasjoner 2500 2000 1500 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Prosent av selskapene Andel av selskaper med produktinnovasjoner 30 25 Produktinnovasjoner sjømatnæringen Produktinnovasjoner andre næringer 20 15 10 5 0 2004 2006 2008
Prosent av selskapene Andel av selskaper med tjenesteinnovasjoner 10 9 8 Tjenesteinnovasjoner sjømatnæringen 7 6 Tjenesteinnovasjoner andre næringer 5 4 3 2 1 0 2004 2006 2008
Prosent av selskapene Andel av selskaper med prosessinnovasjoner 30 25 20 15 Andre næringer Sjømatnæringen 10 5 0 2004 2006 2008
Er sjømatnæringen et globalt kunnskapsnav?
Ikke slik Reve har definert et globalt kunnskapsnav i streng forstand
Men det er ikke tvil om at den norske sjømatnæringen er globalt ledende i flere dimensjoner Kompetansenivå når man inkluderer relaterte offentlige institusjoner Teknologisk ledende leverandører FoU kapasitet og investeringer Offentlig forvaltning Finansiering Konsolidering i større selskaper som kan utvikle kapasiteter på intern FoU og innovasjon Den havbruksbaserte verdikjeden leder an.
Havbruk - fremtidens kunnskapsutfordringer Vi har lagt bak oss den lette veksten i havbruk nå kommer den vanskelige veksten Sykdommer, lakselus, fôrråstoff, stagnasjon i produksjonskostnader, nye arter Vil kreve mange innovasjoner som som direkte eller indirekte vil fordre betydelig FoU Vil kreve en mer avansert samhandling mellom næring, FoU miljøer og myndigheter Selskapene må ta en mer omfattende og kompetent rolle Men offentlig forskningsfinansiering er helt nødvendig
Hvordan blir Norge verdens fremste sjømatnasjon? (Regjeringens visjon)
Fremtiden for norsk sjømatnæring hvor skal fokuset være?
På Norge og fordelingen av kaka? Kvotekamp? Lokale vs fremmede eiere? Opprettholde bearbeidingsstruktur? Lokalisering av nye oppdrettskonsesjoner
Eller GLOBALT øke kaka? GLOBALT = region, Norge, Verden Nye markeder Internasjonalisering av leverandørindustri Nye produkter Rekruttere utenlandske talenter Lære av kundene Direkte investeringer i flere regioner
Fremtiden er global Ikke bare som marked for våre produkter men også som kilde til de ressurser som skal gi vekst i fremtiden!