Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no 8. januar 15 INNKALLING TIL MØTE I ARBEIDSUTVALGET I OFOTEN REGIONRÅD Fredag 16. januar 2015 kl 10:00-14:00 Rådhuset Evenes Til: Leder Tore Nysæter, nestleder Tor Asgeir Johansen, Bjørnar Pettersen, Anne-Rita Nicklasson, Svein Erik Kristiansen. Administrasjonssjefene i medlemskommunene. Referatsaker: - Protokoll AU 28.11.14 - Protokoll RU 05.12.14 - Protokoll HS 12.12.14 - Høringsinnspill Regional plan for vannforvaltning 18.12.14 - Brev til SVV, ifbm Stortingets transportkomites fylkesreise 08.12.14 - Brev til UNN vedr eget PET-senter i NN 02.01.15 Drøftingssaker: - AU 01/15 Kommunereformen- videre prosess og kommunikasjonsplan - AU 02/15 Vekstmulighet i Øst-Vest samarbeidet- hva og hvordan? - AU 03/15 Videre satsing i forsvaret - AU 04/15 Lærlingeklausuler - AU 05/15 Stortingets transportkomites fylkesreise - AU 06/15 Fengsel i Midtre Hålogaland - AU 07/15 Melkekvoter - AU 08/15 Prosjekt fergefri E6- forprosjekt - Eventuelt Tore Nysæter Leder
Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no 1. desember 14 PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET I OFOTEN REGIONRÅD Fredag 28. november 2014 kl 10:00-14:00 Formannskapssalen Narvik Rådhus Møtt: Leder Tore Nysæter, nestleder Tor Asgeir Johansen, Anne-Rita Nicklasson, Bjørn Hanssen. Også tilstede: Bjørn Alling, Wenche Folberg, Lars Norman Andersen, Elisabeth Storjord, under drøftingssak AU 30/14 Paul Rosenmeyer Drøftingssaker: - AU 30/14 ByR- Vekstkraft Ofoten møte med utreder «Strategi og Analyse» Kort orientering v/ Kristin Mobakken, Futurum, om ByR prosjektet Introduksjon til oppdraget v/ Bård Vestøl Birkedal, Analyse & Strategi Gruppediskusjoner Fremlegg fra gruppene i plenum - AU 31/14 Fylkesreise i Nordland for Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite 9.-11. mars 2015. Enstemmig vedtak: Ofoten regionråd spiller inn tips til tema for samferdselsutfordringer i Nordland når det gjelder E6, E10, dobbeltspor Ofotbanen, havner og farleder, Evenes lufthavn samt avvikling av Narvik lufthavn. Sekretariatet kontakter Stig Kjærvik i Vegforum Nord vedr konferanse 9.- 10. mars for koordinering med Fylkesreise i Nordland for Stortingets Transportog kommunikasjonskomite 9.-11. mars. Saker til behandling: - AU 32/14 Møteplan Ofoten regionråd våren 2015 Enstemmig vedtak: Den foreslåtte møteplanen for våren 2015 vedtas. Referatsaker - Protokoll AU 07.11.14 - Protokoll HS 07.11.14 Elisabeth Storjord referent
Referat møte i hovedstyret i Ofoten regionråd fredag 12. desember 2014 kl. 08:30-15:00 Tysfjord Turistsenter, Storjord Møtt: Leder Tore Nysæter, nestleder Tor Asgeir Johansen, Bjørn Hanssen, Anne-Rita Nicklasson, Guttorm Aasebøstøl, Svein Nilsen, Filip Mikkelsen, Bodil Tokle, Jostein Aarsund Også til stede: Bjørn Alling, Lars Norman Andersen, Sigbjørn Astrup, Elisabeth Storjord Bedriftsbesøk Taste Of North, Korsnes v/ daglig leder Sigurd Rydland Referatsaker Protokoll AU 7. november Protokoll HS 7. november Referat møte NFK og sekretariatsledere i Nordland 17.-18. november Protokoll AU 28. november Brev fra Ofoten regionråd til Statens vegvesen 3. desember Orientering fra kommunene Kommunene orienterte kort om status kommunereformen. Orienteringssaker «Hvordan sikre aktiv bruk- ikke forbruk- av vår felles kystsone» v/ Tone Rasmussen Astafjordprosjektet Tysfjord Turistsenter, reiselivsproduktet orientering v/ daglig leder Edmundos Cikas Drøftingssak Sak HS 34/14 Høringsinnspill «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen» Enstemmig vedtak: Ofoten regionråd leverer høringsinnspill på «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen» innen 31.12.14, hvor det understrekes at kartlegging av fjordene i Ofoten må skje etter modell fra Astafjordprosjektet. Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf. +47 76984300
Evt. - Omstilling i Forsvaret og endring av basestrukturen i 2017. Det vurderes å opprette ei ressursgruppe i Ofoten regionråd for å følge opp - Logoprodukter Ofoten regionråd. Ofoten regionråd går til bestilling av div produkter som kan brukes som gaver mm. Narvik 15.12.14 Elisabeth Storjord referent Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf. +47 45035418 2
Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no Saksbehandler: Elisabeth Storjord Til Nordland fylkeskommune Narvik 18.12.2014 post@nfk.no Høringsinnspill, Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen Ofoten regionråd er et politisk samarbeidsorgan for kommunene Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord. Ofoten regionråd ser med bekymring på at det mangler grunnleggende kartverk og grunnlagsdata for alle kystvannsforekomstene i kommunene Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord. For å kunne drive bærekraftig forvaltning av kystvannsforekomstene - spesielt med tanke på ny næringsutvikling innenfor mineralutvinning, akvakultur og havbeite- er det svært viktig å få på plass en kystsonekartleggingsprosess etter modell fra Astafjordprosjektet. Ofoten Regionråd foreslår derfor som tiltak i handlingsprogrammet for Vannregion Nordland at det foretas en grundig kartlegging for alle kystvannsforekomstene i disse kommunene og at det foretas nødvendige kjemiske og biologiske undersøkelser som kan gi en reell miljøstatus for hver av kystvannsforekomstene i vannområdet. Vennlig hilsen Tore Nysæter leder Ofoten regionråd
Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no 6. januar 15 Referat Rådmannsutvalget i Ofoten regionråd Torsdag 4. desember 17:00 19:30 Fredag 5. desember 09:00-13:00 Til stede: Bjørn Alling (leder), Steinar Sørensen, Wenche Folberg, Konrad Sætra, Lars Norman Andersen, Ole Petter Fjellstad, Elisabeth Storjord, Sigbjørn Astrup. Torsdagen gikk med til grundig orientering fra hver enkelt kommune. Fredag RU 24/14 Anbud revisjon avslutte eierskap i Kom rev nord IKS Diskusjon angående Mo i Ranas erfaringer med å gå ut av IKS med den hensikt å få ned prisen på revisjon for kommunene. Kommunene har etter hvert fått liten innvirkning på muligheten til å innvirke på prisen på revisjon. Med kostnadsaspektet sentralt er det derfor ønskelig å gå ut felles for å få inn anbud på revisjon. Ofoten går ut i fellesskap, først må dette fremmes i kommunestyrene. Saksutredning og konkurransegrunnlag finnes fra Ranas prosess. Vedtak: Narvik kommune kommer med forslag til vedtak som kan brukes i alle kommunestyrene i Ofoten RU 25/14 Sekretariat for kontrollutvalg. Saken er lagt ut på anbud med frist førstkommende mandag. Det har kommet inn tilbud. Alle kommuner er klar for å inngå i samarbeidet om dette. Orienteringen fra Narvik kommune tatt til etterretning. RU 26/14 Rådmannsutvalgets rolle versus AU Saken debatteres generelt. Det synes å være konsensus om at rådmannsutvalget ikke skal ha noen særskilt stemmerett i AU utover dagens ordning med møte og uttalerett. Dette begrunnes med at det kan bli er sammenblanding av administrasjon og politikk. Det stilles spørsmål om man bør ha et årshjul i rådmannsutvalget med faste saker. Mange av sakene er ad hoc og vil nok fortsatt være det. Man trenger nok en fastere beskrivelse på rådmannsutvalgets rolle angående hvilke saker som skal tas opp, samt gjentagende beskrivning på hvorfor og hvordan RU møtes. Altså minne alle om hvordan organiseringen er. RU ønsker ikke å endre organiseringen, men finner den hensiktsmessig slik den er i dag. Debatten tas til orientering. RU 27/14 Rådmannsutvalgets felles strategi i forhold til kommunereformen Kommunene må sørge for at det oppstår en god dialog både i kommunene og imellom. RU får en koordinerende rolle ved å lage en god prosessplan for reformen. Den 9. januar
legges det opp til heldagsmøte der man inviterer FMs prosessveileder. Møtet vil lage en prosessplan for veien videre. Plan vil inneholde fremdrift og innhold i prosessen. I samme møte vil man fylle ut skissen på en felles kommunikasjonsstrategi. Det må undersøkes ift KS angående hvilken personalstrategi man bør legge seg på og hvordan man skal involvere de ansatte som arbeidsgiver. Man kan ikke gå så langt at man gir garanti for stillingene, men man kan strekke seg langt for å finne lignede arbeid. Dagens situasjon er slik at det er stor avgang blant personalet, derfor anses dette ikke som et stort problem da årene 2016-17-18 kan nyttes til organisering av ny kommune. RU 28/14 Avtalesignering Gjeldsrådgivning. Vedtak: Avtalen signeres 9. Januar, da alle forhold ikke pr i dag er på plass RU 29/14 Norsafety, ønske om initiativ i forhold til NFK "Rådmannsutvalget mener at man gjerne kan promotere vårt eget prosjekt, men at det er for tidlig å evaluere prosjektet da man ikke har nok erfaringsinformasjon tilgjengelig. Ofoten regionråd kan bistå med erfaringsinformasjon når det foreligger informasjon om effekten av prosjektet." RU 30/14 Status fra overordnet samarbeidsorgan (OSO). Informasjon angående Barnevern Nord. Barnevernet blir reorganisert, slik at kommunene må ta et større ansvar, mens Bufetat blir nedskalert. OSO skal øke samhandlingen mellom Bufetat og kommunene. Det er ønskelig fra kommunenes side at barnevern i større gra blir ivaretatt i inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2016. Og at det bør utøves politisk påtrykk angående dette, da kommunene ikke får inndekning for økningen i tjenestenivå. Steinar Sørensen skriver brev angående dette til KS og departementer. OSO UNN Kort orientering angående dette. Problematisk med møtedatoer og representasjon. Synes å være fare for at det kan komme nedskjæringer på sykehuset. Viktig å møte i organet topptungt, da det på andre siden møtes med UNN direktør og klinikksjefer. 31/14 RU Nordland Man må ha gode rutiner for å spille inn og forberede saker til vår representant Bjørn Alling. Det har blitt spilt inn at dagsorden og møteplan må komme en tid på forskudd slik at dette kan diskuteres internt i regionen om hva man skal mene om enkeltsaker. Innkalling og referater går gjennom sekretariatet i Ofoten regionråd. Evt Lærerstreiken, resultat og oppfølging en uformell samtale. Sigbjørn Astrup referent
Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no Saksbehandler: Elisabeth Storjord Til Statens vegvesen Region nord v/ Steinar Antonsen Narvik 08.12.2014 Fylkesreise i Nordland for Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite Ofoten regionråd takker for henvendelsen vedr Stortingets Transport- og kommunikasjonskomites reise i Nordland 9.-11. mars 2015. Vi registrerer at komitéen ikke har anledning til å besøke vår region, og vi ber her om at de vil ta seg tid til et møte med arbeidsutvalget i Ofoten regionråd i Bodø den 10. mars 2015. Her er de temaer vi ønsker belyst : E6 - strekningen Tysfjord til fylkesgrensa mot Troms - Fergefri E6, en viktig sak for hele Nord-Norge - Døgnkontinuerlig fergesamband Rv.827 Drag-Kjøpsvik til fergefri E6 er realisert. Rv. 827 er næringslivets foretrukne ferdselsåre for å krysse Tysfjord mellom Fauske og Narvik i dag. Rv. 827 er en tryggere vei mht kurvatur og fjelloverganger i tillegg til at ferga Drag-Kjøpsvik er mindre værutsatt enn parallell E6 med ferge Bognes-Skarberget. - Forlengelse gang- og sykkelvei, breddeutvidelse av Rv. 827 Dragsarmen. - E6 lagt utenfor Ballangen sentrum - Oppgradering av strekningen E6 Ballangen-Narvik - E6 i tunnel utenom sentrumskjernen i Narvik - Oppgradering av E6 Øyjord-Bjerkvik - Ivaretagelse av trafikksikkerheten med gang- og sykkelveier lysregulering osv. E10 - Alternativ 3, kryssing av Tjeldsund
Dobbeltspor på Ofotbanen Sjø - Narvik Havn må på grunn av sin særlige viktige funksjon i det overordnede transportnettet gis status som utpekt havn i henhold til havne- og farvannsloven. - Farleder- mudring av den indre farled i Tjeldsund er i langtidsplan NTP og må følges opp. Luftfart - Utbygging av Harstad Narvik Evenes lufthavn. Denne flyplassene har for tiden høyest økning av flybevegelser samt høyest passasjervekst i Nord-Norge. Ofoten regionråd ber om et politisk trykk på at Avinor skal ha fokus på Evenes sin nordområdesatsing og profilere Evenes for å videreutvikle næringslivet i et av de tettest befolkede områdene i Nord-Norge. - FOT-ruter. Det er økende behov for bedre rutetilbud mellom Evenes-Tromsø-Finnmark samt Bodø-Helgeland. I første omgang er det viktig å få etablert ny FOT-rute mellom Evenes og Bodø. - Narvik lufthavn legges ned når Hålogalandsbrua åpner i 2017. Da må FOT-rutene Narvik- Bodø overføres til Evenes. Det må vises i praksis at det lønner seg å frivillig gi avkall på en flyplass. Vi ser fram til å høre fra dere, og håper at Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite vil sette av tid til møte med Ofoten regionråd den 10. mars. Vennlig hilsen Tore Nysæter leder Ofoten regionråd
v/ Narvik kommune 8512 Narvik post@ofotraadet.no Saksbehandler: Elisabeth Storjord Styret for UNN HF Narvik 02.01.2015 post@unn.no Eget PET-senter i Nord-Norge og videre utvikling av UNN-Narvik Ofoten regionråd er et politisk samarbeidsorgan for kommunene Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord. Ofoten Regionråd registrerer med glede at det er gitt klarsignal for oppstart av forprosjekt til bygging av et eget PET-senter i Nord-Norge. Et eget PET-senter i Nord-Norge vil være et viktig tilbud for innbyggerne i Ofoten og resten av Nord-Norge. Samtidig vil Ofoten regionråd uttrykke bekymring for at bygging av et slikt senter i Tromsø vil kunne virke forsinkende på oppstart av bygging av nye Narvik sykehus. Vi er kjent med at ikke tilfredsstillende prosjektstyring på byggeprosjekter i Tromsø har bidratt til økt press på den totale økonomiske rammen. Med tanke på den økte belastningen på en allerede sprengt økonomisk ramme i Helse Nord ber Ofoten regionråd her om en garanti for at oppstart bygging nye Narvik sykehus ikke vil bli ytterligere forskjøvet ut i tid som en konsekvens av dette vedtaket. Ofoten regionråd ønsker også å kommentere UNN-styrets vedtak om å prioritere ned beredskap i forhold til det som betegnes som aktiv pasientbehandling. Dette kan gå ut over bilambulansetjenesten med mulige endringer i vaktplaner og responstider. Økonomikutt i tjenesten kan føre til at kommunenes brannpersonell må ta for stort ansvar. Ofoten regionråd vil understreke at i alle akuttsituasjoner starter den aktive pasientbehandlinga i ambulansen. Derfor må den akuttmedisinske beredskapen opprettholdes. Vennlig hilsen Tore Nysæter leder Ofoten regionråd
SAK AU 01/15 Kommunereformen-videre prosess og kommunikasjonsplan Rådmannsutvalget anbefaler følgende prosess videre i arbeidet med kommunestruktur: - Vedlagte tidsplan med frister for arbeidet følges (vedlegg 1). - For å ha et felles kunnskapsgrunnlag utarbeides et dokument: «Ofoten- Fakta- og intensjonsgrunnlag», (vedlegg 2). Dokumentet er skissert av rådmannen i Evenes og utarbeides ferdig med fakta fra Telemarksforsknings rapport og informasjon fra hver kommune. Dokumentet bør ferdigstilles så snart som mulig. - Arbeidet med en felles kommunikasjonsplan avventes til det er klart hvem som er aktuelle samarbeidspartnere i Ofotenalternativet. Det framlagte dokumentet vurderes som et godt skjelett til dette bruk (vedlegg 3) - Det anbefales at Arbeidsutvalget avklarer hvordan man kan kommunisere Ofotenalternativet utad. - AU drøfter om det skal settes ned en prosjektgruppe som arbeider videre med prosessen med kommunestruktur.
RÅDMANNSUTVALGETS ANBEFALING TIL TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNESTRUKTUR I OFOTEN: Dato Hva 16.01.2015 AU- drøfting for politisk forankring: - Tidsplan - «Ofoten-Fakta- og intensjonsgrunnlag» - Nedsetting av prosjektgruppe 01.04.2015 - «Ofoten-Fakta- og intensjonsgrunnlag» ferdig utarbeidet Juni 2015 - Verktøy fra Staten for innbyggerundersøkelser klart 01.07.2015 - Klart kommunestyrevedtak i Evenes, Tjeldsund og Tysfjord om Ofoten er et av deres alternativ 01.11.2015- - Inngåelse av intensjonsavtaler mellom kommunene 01.03.2016 01.06.2016 -Vedtak i de enkelte kommunestyrer om ny kommune Våren 2017 -Stortingets behandling Juni 2017 - Stortingsproposisjonen 01.01.2020 - NY KOMMUNE
Ofoten Kommunealternativet Ofoten: Evenes, Ballangen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord Fakta- og intensjonsgrunnlag
1 Innledning Skrives til slutt. For å unngå å legge eventuelle føringer er ny kommune omtalt som Ofoten. Målsetting å være forsvarlig beslutningsgrunnlag om kommunene skal gå videre med alternativet eller ikke. Annet relevant innhold. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 2 av 17
Innhold 1 Innledning...2 2 Sammendrag...5 3 Målsettinger for kommunereformen...5 4 Kriterier for god kommunestruktur...5 5 Statusbilder for demografi, tjenester, økonomi og demokrati...5 5.1 Demografi...5 5.1.1 Befolkningssammensetning...5 5.1.2 Befolkningsframskriving for Ofoten...6 5.1.3 Senterfunksjoner...6 5.2 Arbeidsmarked...6 5.2.1 Utpendling...7 5.2.2 Innpendling...8 5.3 Tjenester og struktur...8 5.3.1 Barnehager...8 5.3.2 Grunnskole...8 5.3.3 Helse og Omsorg...8 5.3.4 Næring/Plan/Utvikling...9 5.3.5 Kultur...9 5.3.6 Administrasjon...9 5.3.7 Interkommunale samarbeidsordninger i dag...9 5.4 Økonomi Status...9 5.4.1 Netto driftsresultat og netto lånegjeld...9 5.4.2 Endring i gjeld ved sammenslåing, per innbygger...9 5.4.3 Driftsinntekter per innbygger...9 5.4.4 Fondsbeholdning per innbygger...10 5.4.5 Akkumulert underskudd, sum for kommunen...11 5.4.6 Akkumulert underskudd per innbygger...12 5.4.7 Gebyrnivå, status...12 5.4.8 Eiendomsskatt, status...12 5.5 Økonomisk potensial for kommunealternativet Ofoten...12 5.5.1 Gebyrnivå i kommunealternativet Ofoten...12 5.5.2 Eiendomsskatt i kommunealternativet Ofoten...13 5.5.3 Umiddelbart potensial...13 5.5.4 Potensial på sikt...13 Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 3 av 17
5.6 Demokrati...13 6 Kumlokk...13 7 Fremtidig fylkestilknytning...14 8 Overordnede målsettinger for kommunealternativet...14 8.1 Utviklingsbilder...14 9 Formalia...14 9.1 Navn på ny kommune...14 9.2 Kommunevåpen...14 9.3 Kommunesenter...15 10 Samisk språk og kultur...15 11 Lokalisering av fellesadministrative funksjoner...15 12 Tjenestetilbud...15 12.1 Status...15 12.2 Tjenestetilbud i ny kommune...15 13 Politisk organisering...15 13.1 Målsettinger...15 13.2 Skisse til styringsmodell...15 14 Administrativ organisering...15 14.1 Målsettinger...15 14.2 Skisse til styringsmodell...15 15 Vurderinger av nye oppgaver...16 15.1 Nye oppgaver, ekspertutvalget og stortingsmeldingen...16 15.2 Fortsatt behov for interkommunale løsninger...16 16 Informasjon og kommunikasjon...16 17 Retningslinjer for personalbehandling...16 17.1 Gjeldende rett...16 17.2 Endring kommunestruktur...16 17.3 Forslag til retningslinjer...16 18 Oppsummering og konklusjoner...16 18.1 Videre prosess...16 19 Kilder og henvisninger...17 Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 4 av 17
2 Sammendrag Hovedkonklusjoner. 3 Målsettinger for kommunereformen Limes inn fra han stat. 4 Kriterier for god kommunestruktur Expertutvalget. 5 Statusbilder for demografi, tjenester, økonomi og demokrati 5.1 Demografi (Folketall pr. 1.1.2014) Areal Folketall Skoler Eldreinstitusjoner Barnehager Evenes 252,3 1 391 1 1 2 Ballangen Narvik Tjeldsund 318,8 1 256 3 1 3 Tysfjord Sum 5.1.1 Befolkningssammensetning SSB Totalt 0-1 år 2-5 år 6-15 år 16-67 år 67-79år 80 år + Evenes 1 391 24 54 168 851 197 97 Ballangen Narvik Tjeldsund 1 256 29 43 129 758 192 105 Tysfjord Sum Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 5 av 17
5.1.2 Befolkningsframskriving for Ofoten (Basert på SSB, middelalternativet) 2020 2030 2040 Andel 2040 Landet 2040 Totalt 0-1 år 2-5 år 6-15 år 16-67 år 67-79år 80 år + 5.1.3 Senterfunksjoner Avstander fra dagens kommunesentre i avstand og reisetid til Narvik. Litt klipp fra Telemarkforskning. 5.2 Arbeidsmarked 1 Data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2013. Ta inn Litt klipp fra Telemarkforskning. 1 Kilde: http://www.nykommune.no/#!kommuner/373-374-370-343-372 Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 6 av 17
5.2.1 Utpendling 12 352 10 888 203 HARSTA 195 TROMS 169 OSLO 94 BODØ 71 SKÅNLA 732 ANDR SAMLET ARBEID S- PENDL ER D Ø ND E TAKER IKKE E 580 362 46 44 40 14 13 61 ARBEID PENDL HARSTA NARVI SKÅNLA TJELDSUN OSLO ANDR EVENES S- ER D K ND D E TAKER IKKE E 1 119 712 259 15 15 14 12 92 BALLANG EN ARBEID S- TAKER PENDL ER IKKE NARVIK OSLO TROMSØ ANDØY BODØ ANDR E E 902 723 39 28 23 17 9 63 ARBEID PENDL HAMAR BODØ NARVIK HADSEL STEIGEN ANDR TYSFJORD S- ER ØY E TAKER IKKE E 9 178 8 225 162 131 68 65 48 479 ARBEID PENDL TROMSØ OSLO HARSTA BALLANG BODØ ANDR NARVIK S- ER D EN E TAKER IKKE E 573 363 76 41 26 14 8 45 TJELDSUN D ARBEID S- TAKER PENDL ER IKKE HARSTA D EVENE S SKÅNLA ND LØDINGE N NARVIK ANDR E E Tabell bør redigeres mht utseende. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 7 av 17
5.2.2 Innpendling SAMLET 10 888 PENDLE 188 SKÅNLAN D 185 HARSTAD 71 TROMSØ 57 HAMARØY 53 GRATANGEN 605 ANDR E R IKKE 362 110 63 41 19 2 13 EVENES PENDLE SKÅNLAN HARSTAD TJELDSUN NARVIK BODØ ANDR R IKKE D D E BALLANG EN 712 PENDLE R IKKE 65 NARVIK 4 SKÅNLAN D 3 TROMSØ 3 HARSTAD 2 LILLEHAMM ER 22 ANDR E 723 44 11 9 7 5 37 TYSFJORD PENDLE HAMARØY BODØ NARVIK BALLANGE FAUSKE ANDR R IKKE N E 8 225 259 86 68 51 44 557 NARVIK PENDLE BALLANGE HARSTAD TROMSØ GRATANGE EVENES ANDR R IKKE N N E TJELDSUN D 363 PENDLE R IKKE 51 SKÅNLAN D 32 HARSTAD 14 EVENES 10 NARVIK 8 LØDINGEN 22 ANDR E Tabell bør redigeres mht utseende. Noen konklusjoner om interaksjon i Ofoten, og Ofoten som bo- og arbeidsregion. 5.3 Tjenester og struktur Kjappe nøkkeldata hele veien. 5.3.1 Barnehager 5.3.2 Grunnskole 5.3.3 Helse og Omsorg Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 8 av 17
5.3.4 Næring/Plan/Utvikling 5.3.5 Kultur 5.3.6 Administrasjon 5.3.7 Interkommunale samarbeidsordninger i dag Klipp fra NIVI. 5.4 Økonomi Status 5.4.1 Netto driftsresultat og netto lånegjeld 2 Netto driftsresultat 2013: Netto lånegjeld 2013: Evenes 3,8 % 40,2 % Ballangen -1,5 % 80,4 % Narvik 1,9 % 65,7 % Tjeldsund -2,1 % 55,8 % Tysfjord -4,1 % 63,7 % Ofoten 0,8 % 64,7 % Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. 5.4.2 Endring i gjeld ved sammenslåing, per innbygger 3 Evenes + 7 636 Ballangen -19 934 Narvik + 4 965 Tjeldsund -9 010 Tysfjord -19 760 5.4.3 Driftsinntekter per innbygger 4 2 Kilde: http://www.nykommune.no/#!kommuner/373-374-370-343-372 3 Kilde: http://www.bt.no/spesial/kommunebygger/#!/lagkart 4 Kilde: http://www.nykommune.no/#!kommuner/373-374-370-343-372 Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 9 av 17
Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner som sum per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. 5.4.4 Fondsbeholdning per innbygger 5 Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner som sum per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. 5 Kilde: http://www.nykommune.no/#!kommuner/373-374-370-343-372 Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 10 av 17
5.4.5 Akkumulert underskudd, sum for kommunen 6 Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner som sum for kommunen. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. 6 Kilde: http://www.nykommune.no/#!kommuner/373-374-370-343-372 Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 11 av 17
5.4.6 Akkumulert underskudd per innbygger (Hele 1000, samme kilde) Evenes 0 Ballangen 12 000 Narvik 1 000 Tjeldsund 4 000 Tysfjord 10 000 Ofoten 3 000 5.4.7 Gebyrnivå, status Hentes fra Kostra 2013. Vann: Avløp: Renovasjon: Evenes Beløp,- Evenes Evenes Ballangen Ballangen Ballangen Narvik Narvik Narvik Tjeldsund Tjeldsund Tjeldsund Tysfjord Tysfjord Tysfjord 5.4.8 Eiendomsskatt, status Evenes Ballangen Narvik Tjeldsund Tysfjord Næring, verker og bruk: 7 prm. Ikke eiendomsskatt på bolig og fritid. 5.5 Økonomisk potensial for kommunealternativet Ofoten Si litt om sentrale virkemidler, reformstøtte og engangsstøtte, utfasing av inndelingstilskuddet. Med dagens IS, hva er innsparingsbehovet etter utfasing av inndelingstilskuddet. KS prognosemodell. 5.5.1 Gebyrnivå i kommunealternativet Ofoten (Ut fra dagens innsats på området) Vann: Beløp,- Litt tekst som omtaler endringer i gebyrer. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 12 av 17
Avløp: Renovasjon: Lage et oppsett som viser endring i gebyrsatser per kommune, samme oppsett som endring i gjeld per innbygger. 5.5.2 Eiendomsskatt i kommunealternativet Ofoten Bør vise på økonomisk potensial ved full utnyttelse. Politisk intensjon for framtidig nivå. 5.5.3 Umiddelbart potensial (Kan tas ut fra år 1) Politikk, kontroll- og styringssystemer Strategisk administrasjon Annet Summer: Beløp,- Si noe om forutsetninger for tallene. 5.5.4 Potensial på sikt (Kan tas ut i løpet av 5 år) Si noe om forutsetninger for tallene. 5.6 Demokrati 6 Kumlokk Oppsettet viser fordeling av hhv. kumlokk med eget kommunevåpen, nøytralt påtrykk og med på påtrykk BOGEN. Sistnevnte viser produksjonssted. Bør vurderes om kostnader med utskiftning skal tas inn, eller om høy andel med BOGEN skal få konsekvens for valg av navn på ny kommune. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 13 av 17
Bogen; 47% Kommunevåpe n; 30% Nøytralt ; 23% 7 Fremtidig fylkestilknytning Telemarkforskning + drøfting av maktstrukturer i nord. 8 Overordnede målsettinger for kommunealternativet (Drøftes og utvikles i felles møte) 8.1 Utviklingsbilder 9 Formalia 9.1 Navn på ny kommune (Kriterium: Best egnet for profilering av ny kommune) 9.2 Kommunevåpen (Kriterium: Nytt, eller velge ut fra estetiske kvaliteter og/eller symbol som kommunene ønsker å bli identifisert med?) Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 14 av 17
9.3 Kommunesenter Narvik. 10 Samisk språk og kultur 11 Lokalisering av fellesadministrative funksjoner 12 Tjenestetilbud 12.1 Status Litt spisset om dagens prinsipp, det som ikke framgår foran. 12.2 Tjenestetilbud i ny kommune Endret organisering av omsorgstjenester og institusjoner for eldre og funksjonshemmede, skolestruktur, eventuelle samlokaliseringer av hjelpemidler, storkjøkken, ønske/behov for tiltak på, etc. m.m. 13 Politisk organisering 13.1 Målsettinger 13.2 Skisse til styringsmodell 14 Administrativ organisering 14.1 Målsettinger 14.2 Skisse til styringsmodell Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 15 av 17
15 Vurderinger av nye oppgaver 15.1 Nye oppgaver, ekspertutvalget og stortingsmeldingen 15.2 Fortsatt behov for interkommunale løsninger Renovasjon Andre? 16 Informasjon og kommunikasjon 17 Retningslinjer for personalbehandling 17.1 Gjeldende rett Kjapp gjennomgang av AML og HTA, generelt. 17.2 Endring kommunestruktur Kort om inndelingslova, eksisterende kommuner avvikles og en ny etableres. Dvs. at «gjeldende rett» gjelder. 17.3 Forslag til retningslinjer 18 Oppsummering og konklusjoner Behov for grensejusteringer? 18.1 Videre prosess Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 16 av 17
Beskrive hovedtrekk i prosessen Etter evt. vedtak om å gå videre med alternativet og til endelig vedtak om sammenslåing. Og etter kgl. Resolusjon fram til 1.1.2020. 19 Kilder og henvisninger Plukke herfra: http://www.evenes.kommune.no/sentrale-utredninger-og-verktoy http://www.evenes.kommune.no/lokale-utredninger https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/rundskriv-til-lov-av-15-juni-2001-nr-70-omfastsetjing-og-endring-av-kommune--og-fylkesgrenser-inndelingslova-/id2001441/ Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 17 av 17
Kommunikasjonsstrategi: Hvordan og hvorfor En kommunikasjonsstrategi må bygge på organisasjonens overordnede strategi Den vil hjelpe oss å realisere visjonen vår Må utvikles i overenkommelse med de menneskene som skal jobbe innenfor dette rammeverket Involvering vil sikre realisering Det må være tett kobling mellom organisasjonens planer og dens strategier Planene er realiseringen av strategien Øker bevisstheten og setter ting i system
Kommunikasjonsplanen bør inneholde: Målgruppe Kommunikasjonsmål hva skal vi oppnå? Budskap hva skal vi si og hvordan? Tiltak Avsender/ansvarlig Kanal Når Tid og ressurser Prioritet Budsjett!
Eksempel på strategi Handlingsplan Ballangen Visjon Handlingsplan Evenes Budskap Felles kommunikasjonsplan Handlingsplan Narvik Målgruppe Handlingsplan Tjeldsund Handlingsplan Tysfjord
SWOT-analyse Fortrinn Muligheter Svakheter Trusler
Samarbeidspartnere/ interessenter Formelle rammesettere, interne/eksterne Formelt involverte Kommunene/ Ofoten Regionråd Videreformidlere/kanaler Sluttbruker/målgruppe
Samarbeidspartnere/ interessenter Styrer, råd og utvalg som Eldrerådet Ungdomsrådet Osv Nordland fylkeskommune Narvikregionen Næringsforening Futurum og øvrige Kommunale næringsutviklere Distriktssenteret Telemarksforskning.. Formelle rammesettere, interne/eksterne KMD De 5 kommunestyrene Kommunene/ Ofoten Regionråd Videreformidlere/kanaler Egen hjemmeside Facebook Folkemøter Næringskafeer, møter NRNF Lukkede møter med politikere, selskap og organisasjoner Fremover Harstad Tidende NRK Nordland.. Formelt involverte De 5 ordførerne De 5 kommunestyrene. Sluttbruker/målgruppe Innbyggerne i kommunene Næringsaktører Lokalpolitikere..
For eksempel: Kommunikasjonsmål Hva skal vi oppnå? Engasjere innbyggerne i arbeidet med ny kommunestruktur Øke kunnskapen og forståelsen av regjeringens føringer for ny kommunestruktur Fremskaffe fakta og bakgrunnsopplysninger Bedre samhandling mellom de 5 kommunene
Budskap hva skal vi si og hvordan Visjon
Tiltak for hver kommune For eksempel: X antall folkemøter i året Minimum x antall redaksjonelle omtaler i lokalavis/etermedia i året Minimum x antall leserinnlegg/ordet fritt i året Ukentlig oppdatert hjemmeside Oppdatert Facebook-side, minimum x ganger i uka En spørreundersøkelse blant innbyggerne innen xx.20xx Utarbeide fakta- og statistikkbank
Handlingsplan et eksempel for Narvik Aktivitet Tidspunkt Kanal Ansvarlig Folkemøte i Narvik 1.Februar 2015 Hjemmesiden og sosiale medier Fremover, NRK Nordland Samfunnskontakt og service Ordføreren i Narvik Redaksjonelt oppslag om folkemøtet 2.Februar 2015 Fremover NRK Nordland Ordføreren i Narvik Samfunnskontakt og service
Materiell som trenges: For eksempel: Felles hjemmeside Tilstedeværelse på sosiale medier Profesjonelle bilder Brosjyrer Felles, standard PP-presentasjoner Faktaark
Eksempel på intern strategi Kommunikasjon med media er et lederansvar, og skal utøves av ordføreren i hver kommune eller andre som har fått delegert ansvar. Budskapene man kommer med skal være klarerte. Saker som kan være konfliktfylte/prinsipielle, løftes til ordfører, som avgjør hvem som uttaler seg. Mediedekning av enkeltsaker skal så langt det er mulig planlegges, og sakene skal legges inn i kommunens handlingsplan. Alle ansatte har ansvar for å undersøke mulighetene/behovet for mediedekning rundt saker de arbeider med. Samfunn og service er ansvarlig for at sakene blir formidlet inn i handlingsplanen. All mediekontakt skal rapporteres til Ofoten Regionråd
Husk budsjett og ressurser!
SAK AU 02/15 Vekstmulighet i øst-vest samarbeidet- hva og hvordan? På bakgrunn av framlegg fra Bjørnar Pettersen drøftes det i denne saken det videre øst-vest samarbeidet. Utvikling av aksen fra Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms via Kiruna til Oulo. Herunder oppfølging av åpningstidene på tollstasjonen på Bjørnefjell og neste møte med Kiruna kommune.
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030Oslo postmottak@fin.dep.no Deres referanse: 14/5070 SL VA/KR Angående åpningstider Bjørnefjell tollstasjon I forbindelse med Ofoten regionråds besøk i Kiruna ble det besluttet at Kiruna og Ofoten sammen skulle henvende seg til ansvarlige departementer angående blant annet åpningstider. De andre regionene i Midtre Hålogaland har også engasjert seg sterkt i saken. Midtre Hålogaland er en av landets viktigste fiskeriregioner. Det ble i 2013 landet vel 146 000 tonn fisk til en førstehåndsverdi på over 1 milliard kroner. Samlet sett står Lofoten og Vesterålen for 80 % av alt råstoff som landes i Nordland. Vesterålen er også en stor oppdrettsregion. Det ble i 2013 produsert mer enn 40 000 tonn oppdrettsfisk (laks og ørret) på lokaliteter i Vesterålen, noe som utgjør nesten 19 % av det som produseres i Nordland (234 000 tonn). Vi er avhengige av gode transportløsninger for å få eksportert våre produkter mest mulig kostnadseffektivt. De viktigste markedene for eksport av norsk kvitfisk er Portugal (15 %), Kina (13 %), Danmark (13 %) og Brasil (9 %). For torsk er Portugal det viktigste markedet, for sei er det Brasil og for hyse er Kina viktigst. I 2013 ble det solgt omlag 1 238 000 tonn laks og ørret fra Norge. De viktigste markedene for laks er Frankrike, Polen og Russland. For regnbueørret er Russland det viktigste markedet.
Fra Midtre Hålogaland mener vi at Finansdepartementets tolkning og viktigste argument med 2-3 vogntog i timen skal rettferdiggjøre tilbakeføring til lukking av grensen om natten. Det avgjørende argumentet i denne saken er ikke hvor mange biler som passerer, men verdien på lasten. Fiskeriene og utviklingen av sjømatnæringen er avhengig av et velfungerende og effektivt transportsystem. For eksportens sitt vedkommende oppleves tollsituasjonen som en hemsko for å utvikle eksportmarkedene for sjømatprodukter. Det kreves fleksibilitet i transportsystemet som ikke oppnås ved at grensen er stengt på natten. Industrien og blir påført merkostnader gjennom at virksomheten må produsere innenfor de tidsvinduer som defineres av stengningen av grensen. Andre merkostnader er omkjøring som fordyrer transporten og gjør produktene mindre konkurransedyktige. I enkelte tilfeller går det også ut over fiskens kvalitet, noe som igjen går ut over pris og Norges omdømme som sjømatprodusent. En bemannet grense er også viktig i andre henseende. Grensen står praktisk talt åpen på natten for annen trafikk som også inkluderer illegal virksomhet. Kontroll av denne burde ivaretas. Vi har hentet inn noen førstehåndsmeldinger gjengitt under. Dette er tilbakemelding fra en fiskeprodusent i Øksnes: Verdi på lasten som går over Bjørnefjell (grensen) i vintersesongen har en verdi på ca 250 mill Hvor mange ganger vi benyttet bakvakt ordningen i 2014, 16 ganger Hvor mange døgnåpne grenseoverganger har vi nord for Trondheim? Kun 2 (Helligskogen og Kivilompolo) Dette er tilbakemelding fra Nordlaks vår største lakseeksportør: «Vi produserer fisk frem til cirka 23 hver kveld og mange biler hos oss kjører over Bjørnefjell. Det kan gjelde opp til 10 vogntog som produseres etter klokken 18. Mellom 50-100% av disse ønsker å kjøre over Bjørnefjell, men må kjøre omveier til andre grensepasseringer fordi Bjørnefjell er stengt. Dette øker både transportkostnaden og tidsbruken
på fremføring av fersk fisk til mottaker. Disse blir heller ikke registrert på Bjørnefjell for de kommer aldri dit, nettopp fordi det er stengt. Nordlaks står i fremste rekke når det gjelder ønsket om å utvide åpningstidene på Bjørnefjell. Det er i visse tilfeller helt avgjørende for oss». For de som lever av havet her i Midtre Hålogaland fremstår det som uforståelig at vi stadig vekk må diskutere rasjonaliteten av en døgnåpen grense. Slik som saksgangen står pr i dag satses det på å samle regionene i Midtre Hålogaland til å stille seg bak en fellesuttalelse. Kiruna vil bli orientert om hvordan vi tenker å ta saken videre. Saken blir tatt opp med regionene Lofoten, Vesterålen, Sør-Troms, Midt Troms. Kopi: Næringsdepartementet. Fylkesråd for næring og regional utvikling Nordland.
SAK AU 03/15 Videre satsing i Forsvaret I denne saken drøftes den videre satsing og utvikling i Forsvaret. I forbindelse med ny forsvarsmelding foreslås det at Ofoten regionråd oppretter en arbeidsgruppe for å ivareta Ofotens interesser. Arbeidsgruppen kan bestå av representanter fra kommunene Tjeldsund, Evenes og Narvik som i dag har forsvarsarbeidsplasser i sine kommuner.
Statens Vegvesen Fjordgata 5 9405 Harstad Att: Hans Arne Haugland Harstad 30.12.2014 Lærlingklausuler ved offentlige anskaffelse Tidligere i høst presenterte FAFO og NIFU rapporten «Bruk av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelser» om potensialet knyttet til lærlingklausuler som en del av kontraktbestemmelsene som oppdragsgiver kan ta inn i sine anbud. Rapporten peker på at liberaliseringen av arbeidsmarkedet, med økt arbeidsinnvandring og bruk av innleid arbeidskraft, har skapt utfordringer og svekker lærlingordningen i deler av arbeidslivet. I denne sammenheng kan bruk av lærlingklausuler i offentlige anbudsprosesser være et av flere mulige virkemidler for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Harstadregionens Næringsforening har diskutert temaet med næringsaktører, lærere i videregående, opplæringskontor, politikere og andre næringsforeninger, som er enige i at lærlingklausuler kan brukes for å støtte opp om seriøse aktører og gjøre det mulig å satse på langsiktig fagkompetanse, samtidig som det kan gi positive konsekvenser for rekruttering til yrkesfag. En lærlingklausul er et krav om bruk av lærlinger knyttet til gjennomføringen av oppdrag. Dagens anskaffelsesforskrifter åpner for bruk av lærlingklausuler, men erfaringen viser at det er et stort uutnyttet potensiale. Dette forklares blant annet med at klausulen per i dag tolkes slik at en bedrift må være godkjent lærebedrift, men ikke til at bedriften må ha lærlinger som jobber på det aktuelle oppdraget. For at klausulen skal ha en direkte effekt på antall læreplasser foreslår FAFO-rapporten at det stilles krav til at de som skal gjennomføre oppdraget faktisk har lærlinger, og at disse lærlingene er tilknyttet arbeidet som omfattes av kontrakten. Våren 2014 vedtok EU tre nye direktiver på ansettelsesområdet. Disse åpner for at man ved offentlige anskaffelser i større grad enn tidligere kan vektlegge sosiale hensyn. Endringene er blant annet begrunnet med ønsket om å legge større vekt på kvalitetskriterier og dermed unngå en ensidig vektlegging av laveste pris. Økt bruk av lærlingklausuler vil kunne begrunnes ut i fra sosiale hensyn. For å styrke bruken av lærlingklausuler bør de norske anskaffelsesforskriftene endres slik at det er rom for å stille krav til at bedriftene også har lærlinger i prosjektperioden. I tillegg til den juridiske tilpasningen, er det også viktig at dette følges opp med politisk vilje og økonomiske ressurser til å ta det nye handlingsrommet i bruk.
Tidligere i år henvendte NHO seg til næringsminister Monica Mæland hvor de ba om at dagens lærlingklausul opprettholdes, men moderniseres. I brevet peker de på at det må utarbeides en ny regel om bruk av lærlinger i forskrift for offentlige anskaffelser som skal gjelde for alle leverandører som leverer til det offentlige Norge, at regelen skal gjelde relevante anskaffelser og at oppdragsgiver lovlig kan anvende lærlingklausuler når (a) kravet overholder EØS-retten (ikke-diskriminerende for utenlandske bedrifter, som da også kan bruke utenlandske lærlinger), (b) kravet er knyttet til kontraktens utførelse (klausulen må ikke forplikte leverandøren i lengre tid enn kontraktens løpetid, og antall lærlinger som kreves ansatt vil måtte avhenge av oppdragets størrelse og art) og (c) kravet er offentlig i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget. Bruk av lærlingklausuler ble også diskutert på møte i Næringsarena Nord, en sammenslutning av de største næringsforeningene i Nord-Norge. Vi er enig med NHO om at lærlingklausuler vil være kunne være et egnet virkemiddel for å øke antallet læreplasser. En slik ordning kan implementeres allerede i dag, og vil vise at offentlige virksomheter ønsker å støtte bedrifter som satser langsiktig på utvikling av fagarbeidere og fagkompetanse. Dette vil være en signaleffekt som kan heve yrkesfagenes status og øke rekrutteringen til disse fagene. Vi oppfordrer politikere og kommuner i Sør Troms og andre offentlige etater til å se på muligheten til å ta i bruk lærlingklausuler i nye prosjekter. Vi er i dialog med ulike aktører for å se hvilke tiltak som vil gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ha læreplasser, dette gjelder for eksempel bruk av lærlingeklausuler ved anbud, tilskuddsordningen for lærlinger, hvilken verdi lærlinger er for næringslivet med mer. Det viktigste er likevel at vi alle snakker opp yrkesfagenes verdi for fremtiden. For fremtidens næringer trenger dyktige fagarbeidere. I Harstadregionen står man overfor store investeringer innen blant annet infrastruktur, og vi tenker da spesielt på Vegpakke Harstad. I den forbindelse oppfordrer vi Statens Vegvesen til å ta i bruk lærlingklausuler i de anbud som lyses ut fremover. For Harstadregionens Næringsforening Stig Kjærvik Direktør Kopi: Harstad kommune v/ordfører, rådmann og næringssjef
SAK AU 05/15 Stortingets transportkomités fylkesreise. Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite skal på fylkesreise/befaring i Nordland mandag 9. mars onsdag 11. mars 2015. Ofoten regionråd har spilt inn at vi ønsker å møte komitéen den 10. mars i Bodø. Arbeidsutvalget som helhet får ikke møte komiteen, men vi har fått tilbakemelding fra SVV v/ Steinar Antonsen på at leder av Ofoten regionråd, Tore Nysæter, får presentere samferdselsutfordringer i Ofoten for komiteen, og deretter presentere Narvik som knutepunkt. Ca ti minutter på hver presentasjon. Her er de temaer Ofoten regionråd har ønsket belyst : E6 - strekningen Hamarøy til fylkesgrensa mot Troms - Fergefri E6, en viktig sak for hele Nord-Norge - Døgnkontinuerlig ferge Drag-Tysfjord til fergefri E6 er realisert. Rv. 827 er næringslivets foretrukne ferdselsåre for å krysse Tysfjord mellom Fauske og Narvik i dag. Rv. 827 er en tryggere vei mht kurvatur og fjelloverganger i tillegg til at ferga Drag-Kjøpsvik er mindre værutsatt enn parallell E6 med ferge Bognes-Skarberget. - Forlengelse gang- og sykkelvei, breddutvidelse av Rv. 827 Dragarmen. - E6 lagt utenfor Ballangen sentrum - Oppgradering av strekningen E6 Ballangen-Narvik - E6 i tunnel utenom sentrumskjernen i Narvik. - Oppgradering av E6 Øyjord-Bjerkvik - Ivaretagelse av trafikksikkerheten med gang- og sykkelveier lysregulering osv. E10 - Alternativ 3, kryssing av Tjeldsund Dobbeltspor på Ofotbanen Sjø - Utpekte havner- ønske om at Narvik Havn må på grunn av sin særlige viktige funksjon i det overordnede transportnettet gis status som utpekt havn i henhold til havne- og farvannsloven. - Farleder- mudring av den indre farled i Tjeldsund er i langtidsplan NTP og må følges opp. Luftfart - Utbygging av Harstad Narvik Evenes lufthavn. Denne flyplassen har for tiden høyest økning av flybevegelser samt høyest passasjervekst i Nord-Norge. Ofoten regionråd ber om et politisk trykk på at Avinor skal ha fokus på Evenes sin nordområdesatsing og profilere Evenes for å videreutvikle næringslivet i et av de tettest befolkede områdene i Nord-Norge. - FOT-ruter. Det er økende behov for bedre rutetilbud mellom Evenes-Tromsø-Finnmark samt Bodø-Helgeland. I første omgang er det viktig å få etablert ny FOT-rute mellom Evenes og Bodø. - Narvik lufthavn legges ned når Hålogalandsbrua åpner i 2017. Da må FOT-rutene Narvik- Bodø overføres til Evenes. Det må vises i praksis at det lønner seg å frivillig gi avkall på en flyplass.
SAK AU 06/15 Fengsel i Midtre Hålogaland Det vises til Justisdepartementets Meld. St. 12 (2014-2015) https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld.-st.-12-2014- 2015/id2356059/?docId=STM201420150012000DDDEPIS&q=&navchap=1&c h=1 I meldingen heter det at: «Eksisterende kapasitet skal utvides der dette er hensiktsmessig. Østlandet, Agderfylkene og Vestlandet, og områdene rundt de største byene skal prioriteres. Mange enheter er små og framtidens fengselsstruktur må bestå av færre og større enheter, sammenlignet med dagens fengselsstruktur.» Det drøftes her om Ofoten regionråd skal komme med innspill til Justisdepartementet evt Stortinget hvor det jamfør Kriminalomsorgsmeldingen kreves at det iverksettes utredning av fengsel i Midtre Hålogaland. Det refereres til Midtre Hålogaland regionrådsforum, sak 2/14 Fengsel i Midtre Hålogaland og Politireform v/ Politimester Hugo Henstein «Sak fra mange år tilbake. Region med 120000 innbyggere og har ikke fengsel Eks fra andre regioner: Helgeland har 75000 innbyggere eget fengsel samme for Bodø etc Skjerpet straffenivå medfører behov for økt antall fengselsplasser og i nord er det ikke bygd ut ny kapasitet. Dette betyr lengre og mer kostbare transporter for fangetransporter. Det går mye tid til fangetransport. Eventuell utbygging av fengsel i regionen bør planlegges mht lokalisering også for andre politidistrikt. For politiet i regionen vil lokalisering ved Evenes være gunstig, men andre hensyn må også ivaretas slik at evt. andre lokaliseringer også er aktuelle. Tjenestetilbud/arbeidsplasser/skole utenfor fengselet er viktig. Ulike sikkerhetsnivå gjør at vi har ulike typer fengsel. Et fengsel i regionen betyr mye for flere, bl.a. for de innsatte og for deres pårørende, som i dag påføres ekstra utfordringer mht tid og kostnader for besøk Diskusjoner Regionen må ha et fengsel. Folk aksepterer ikke at personer som åpenlyst «ikke skulle gå løse» gjør det fordi det ikke er fengselsplasser å oppdrive. Lange fangetransporter tar ressurser som kan brukes til mer synlig politi. I 2013 var alle innstilt på å få bygget/etablert et fengsel i regionen. Både forrige regjering og daværende opposisjon var enige. Vedtak: Redegjørelse fra politimester Hugo Henstein tas til orientering. Vesterålen regionråd lager forslag til uttalelse vedr. behov for fengsel i Midtre Hålogaland, samt uttalelse vedr. Politianalysen, basert på innspill i møtet. Forslag til uttalelse sendes regionrådene for godkjenning. Jonny Finstad tar saken opp med Justiskomiteen, med sikte på å få komiteen med på befaring/møter i regionen.»
FORPROSJEKT Fergefri E6 Desember 2014 Ofoten Regionråd Vegforum Nord