ÅRSPLAN FOR STABEKK BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR STABEKK BARNEHAGE 1

Velkommen til Stabekk barnehage! Stabekk barnehage er en heldagsbarnehage. Den eies og drives av Bærum kommune og består av to hus med ulike adresser. Nedre Stabekk er en avdeling med 18 barn og tre voksne. Hovedhuset i Peter Loranges vei har fire avdelinger. Barnehagen har barn i alderen 1-5 år. Begge enhetene er lett tilgjengelige med buss og tog. Nedre Stabekk: Jernbaneveien 15 1369 Stabekk. Tlf: 67 58 93 20 Hovedhusets besøksadresse adresse: Peter Loranges vei 15, 1369 Stabekk. Tlf kontor: 67 83 26 60, Tlf Gaus: 67 83 26 61 Tlf Roms: 67 83 26 62 Tlf Brummund: 67 83 26 63 Tlf Dal: 67 83 26 64 Fax: 67 10 69 80 Postadresse begge hus: e-post for begge hus: Stabekk barnehage Bærum kommune 1304 Sandvika stabekk.barnehage@baerum.kommune.no. 2

Informasjon om årsplanen I dette heftet vil du finne vår årsplan som sier noe om Stabekk barnehages visjon og verdigrunnlag, vårt syn på barn, våre arbeidsmetoder og praktisk informasjon. En årsplan skal si noe om hvordan barnehagen jobber ut fra gjeldende lover og rammeverk, hvordan dette ivaretas gjennom dokumentasjon og vurdering. Den skal vise hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nært samarbeid med barnets hjem. Den er også et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen og et grunnlag for kommunens tilsyn. I tillegg gir den informasjon om barnehagens pedagogisk arbeid til eier, politikere, kommune, samarbeidspartnere og andre interesserte. 3

Innholdsfortegnelse 1. barnehagens visjon og verdier s 5 2. barns medvirkning s 6 3. foreldremedvirkning og samarbeid s 6 4. personalarbeid og opplæring s 7 5. fagområdene s 8 6. lek, erfaring og progresjon s 9 7. overgang barnehage skole s 11 8. dokumentasjon og vurdering s 12 9. praktiske opplysninger s 13 10. årshjul s 18 4

1. Barnehagens visjon og verdier: Med sans for livet! Hvert menneske skal føle seg verdifull på alle plan, samme hvilket utgangspunkt det har. Det gjelder personale, foreldre, barn og samarbeidspartnere. Vi skal være med på å legge et grunnlag for å ha et godt livsgrunnlag. Vi byr på oss selv, vi er foranderlige og vi gjør hverandre gode! Verdier: Mot Vi utfordrer oss selv og hverandre gjennom å gjøre nye ting, og kommuniserer åpent og ærlig til hverandre. Vi er positive og tar ansvar for oss selv og hverandre. Vi roser og anerkjenner hverandre Åpenhet Vi er rause, ærlige, lyttende og oppmuntrer hverandre til åpen kommunikasjon. Vi utrykker og respekterer hverandres behov og ønsker. Vi har det gøy på jobben, og tar ansvar for å spre glede i hverdagen. Respekt Vi er lojale mot beslutninger og verdiene. Vi viser hverandre respekt gjennom å være ydmyke og tolerante for ulikheter. Vi viser hverandre respekt gjennom å dele kunnskap, kompetanse og erfaringer. Verdier har stor innflytelse på hvem vi er og valgene vi tar- de danner grunnpilarene i alt vi foretar oss. Mange av målene vi setter oss er faktisk et resultat av verdiene våre. I tillegg danner verdiene våre grunnlaget for hvordan vi oppfatter verden, og hva vi fokuserer på og legger merke til. Hvordan synliggjør og jobber vi med visjonen og verdiene konkret? Tas opp jevnlig på morgenmøter, avdelingsmøter, medarbeidersamtaler, personalmøter og planleggingsdager og ikke minst i daglige situasjoner. Personalet møtes månedlig hvor målet er å reflektere over egen praksis og relatere dem til verdiene. Om ønskelig, kan man ta kontakt med styrer for å få mer informasjon. 5

2. Barns medvirkning. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barns medvirkning betyr nødvendigvis ikke å gi barn flere valgmuligheter, men om hvordan personalet forstår sin rolle og hvordan de evner å se bak og tolke barns intensjon. Både fysisk og verbalt gir barn uttrykk for hvordan de har det. Disse uttrykkene skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og til å stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for disse. Hvordan kommer dette til syne i Stabekk? Gjennom de voksnes evne til å se, lytte, tolke og anerkjenne. Ved å ta enda mer tak i barnas nysgjerrighet, initiativ, behov, modenhet og opplevelser, da dette også er en unik inngangsport til læring. Ved å sette av god tid og mye rom for lek og egne prosjekter. Ved å skape balanse mellom hensynet til enkeltbarnet og hensynet til gruppen. Ved å ta i bruk barnas synspunkter i vurderingsarbeidet. 3. Foreldre medvirkning/samarbeid Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nært samarbeid med barnets hjem. (lov om bhg 1 Formål) I Stabekk barnehage har foreldre flere møteplasser hvor de kan medvirke; de daglige møtene, foreldremøter, /-samtaler, gjennom brukerundersøkelser og ved deltakelse i Samarbeidsutvalget (SU). Rammeplanen sier klart hva som er kravene til foreldresamarbeid: Det er foreldrene som har ansvar for barnets oppdragelse og barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Det er viktig med forståelse og samarbeid i kontakten mellom foreldre og barnehagen. Barnehagen må arbeide for å finne balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier barnehagen er forpliktet på. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventinger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Derfor bør barnehagens verdigrunnlag drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. 6

Våre forventninger til foreldrene: At dere sier hei og ha det når dere kommer og når dere henter i barnehagen, så vi til enhver tid vet hvem som er i barnehagen. At dere informerer barnehagen om det har skjedd ting som kan ha konsekvenser for barnets dag. Dette gjelder for eksempel om barnet har sovet dårlig eller at barnet opplever sykdom i nærmeste familie, skillsmisse med mer. At dere samarbeider med barnehagen for felles mål om trivsel og mestring for barna, gjennom for eksempel foreldresamtaler. At dere leser all informasjon fra barnehagen. At dere engasjerer dere og gir tilbakemeldinger på en god måte, både når dere er fornøyde og ikke fornøyde. At dere skriver dere opp på foreldresamtaler. 4. Personalarbeid /-opplæring Rammeplan 06 poengterer hvor viktig voksenrollen er i barnehagen. Personalet har ulike ryggsekker å bære på, med ulik kompetanse og ressurser. I Stabekk barnehage har vi derfor fokus på bevisstgjøring av personalets rolle i henhold til sin væremåte og sine holdninger. Vi skal se barnets individuelle behov, og motivere dem til å undre seg, stille spørsmål og være nysgjerrige. Opplæringen og bevisstgjøringen skjer: Intervju: Informasjon om visjon og verdier, og samtaler for å få frem holdninger, tanker, erfaringer. Opplæring: Stabekk barnehage har egen opplæringsplan, og samtaler med tilbakemeldinger med styrer og pedagogisk leder (for assistenten). Personalmøter og planleggingsdager: Gjennomføres ca. en gang pr. måned. Det gir personalet et faglig løft i jf faglig stoff, det styrker samarbeidet, kommunikasjonen og gir rom for personlig vekst. Medarbeidersamtaler: minimum en gang i året med oppfølgingssamtale for alle ansatte Nettverk en gang per måned med andre kommunale barnehager i distrikt Sandvika, både for styrer og pedagogiske ledere. Bevisstgjøringsarbeid, ide og kunnskapsutveksling i forhold til vårt ansvar som ledere. Kursvirksomhet. I Stabekk barnehage får alle tilbud om relevante kurs. Disse arrangeres både av Bærum kommune og av andre statlige og private aktører. I tillegg inviterer vi personer som har noe godt og interessant å tilføre oss til barnehagen. Veiledning: Barnehagen har tilknyttet en faglig veileder. Alle ansatte får tilbud om veiledning med henne. Hun er også til stede på noen 7

planleggingsdager/ personalmøter, hvor hun motiverer og drifter oss mot felles mål og verdier. De daglige samtalene. Her - og nå - samtalene er essensielle i dette arbeidet. Vi følger i tillegg en kompetanseplan som sørger for kunnskap om implementering av rammeplan og tilknytningen til barnehagens satsningsområder. 5. Fagområdene Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. (lov om barnehager 2 Barnehagens innhold) Vi ønsker å ha et helhetlig og mangfoldig læringsbegrep. Barnehagen har 7 fagområder vi skal forholde oss til, og samlet skal barna ha vært igjennom og fått noe kjennskap til alle fagområdene hvert år. Dette er de samme fagene de vil møte igjen på skolen. For hvert fagområde er det formulert mål, og områdene må tilpasses alder, interesser, behov og barnegruppens sammensetning. Fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Antall, rom og form Hvordan jobber vi med dette i barnehagen? Den enkelte avdeling vil sette av tid og rom til å følge opp rammeplanens intensjoner i forhold til dette. Fagene vil og kan ikke jobbes med isolert, men alle 7 fagområdene vil flettes inn i barnehagens tema, aktiviteter, hverdag og rutiner. Alle avdelingene vil ha sine egne planer ut i fra disse fagområdene, som vil sendes foreldre i månedsplan eller periodeplaner/ ukebrev. For nærmere informasjon, se www.kunnskapsdepartementet.no 8

6 Lek, Erfaring og Progresjon Når vi arbeider med barn, er det viktig å reflektere over hvilket læringssyn vi har. Hvordan lærer barn? Er barnet i utgangspunktet et tomt skall som vi skal fylle, eller stiller de med egne ressurser, som vi voksne skal hjelpe dem å bygge videre på? Progresjon betyr framskritt. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller neste år. Vi introduserer forventninger til ferdigheter og ulike teknikker fra barn begynner i barnehagen, til de begynner på skolen. Fra å bable i vei til å kunne uttrykke seg verbalt, fra å holde en skje i hånden til å spise med skje og gaffel. Fra første fingerdypp i malingen til pinsettgrep og pensel. Fra mitt og meg til oss og dere. Vi ser at alle barn har evner, ut ifra sin alder, sine erfaringer, sine interesser, og ikke minst sin modenhet. Vi må veilede barna, legge til rette for og gi barna erfaringer, med utgangspunkt i barnets ståsted. Barnets modenhet må være med å bestemme barnets tempo. Vi skal være forsiktig med og dytte barnet videre, før de selv viser at de er modne for neste steg. Barnehagens pedagogikk handler om å følge barna, ikke om å fylle dem. Jeg har lært dem det, men jeg har aldri sagt at de kan det. Gjennom barns medvirkning er barna selv delaktige i å bestemme når det er riktig tid. Hverdag og lek i barnehagen For barnet foregår det meste av læringen gjennom det de erfarer. Derfor er tilrettelegging og gjennomføring av hverdagen med sine faste gjøremål (stell, måltid, påkledning, lek, utforskning osv.) en viktig del av arbeidet vi gjør i barnehagen. Kvaliteten på samspillet voksen/ barn og barn/ barn i disse situasjonene vil være avgjørende for om barna tilegner seg tilfredsstillende sosiale ferdigheter og kompetanse får utvikle sin evne til kommunikasjon verbalt og non - verbalt tilegner seg kunnskap om seg selv og om de ting de ser og opplever omkring seg oppøver seg i praktiske fredigheter og får opplevelse av å mestre Lek er barnets beste middel til læring og forståelse. Mulighet for lek er avgjørende for et barns trivsel, glede og utvikling. Gjennom lek lærer barn å samhandle med andre barn. Det er derfor viktig at barnehagen gir barn tid og ro for lek både ute og inne, respekterer barns lek og bestreber seg på ikke å avbryte barn i lek mer enn nødvendig. Dette gjelder selvfølgelig også voksne som er opptatt i lek sammen med barna. For at leken også skal være en læringsarena, er den avhengig av næring gjennom opplevelser og tilførsel av kunnskap, egnet materiell osv. 9

Den er også avhengig av deltagelse av voksne som har kunnskap om lek, og evne til å gå inn i barns lek. PROGRESJONSPLAN Personalet i Stabekk barnehage har laget en progresjonsplan for den enkelte aldersgruppen og for de enkelte fagområdene. Fagområdene brukes daglig om hverandre. Grunnleggende ferdigheter som påkledning, støtte i språkutviklingen og kosthold med mer vil vi alltid jobbe med. Med denne planen ønsker vi å sikre å ha fokus på ulike områder, slik at barna får ulike opplevelser og erfaringer ved å gå i Stabekk barnehage over år! Progresjonsplan 1-2-åringene: Vi jobber mot at de skal kunne: Lek Sosialt samspill Språk/ kommunikasjon Motorikk Barns medvirkning Selvstendighet i hverdagsaktiviteter Vi se interesse og nysgjerrighet. Utforske og oppleve (sanselek) Parallell-lek (å leke ved siden av hv erandre) Begynne m ed samlek/rollelek Ta initiativ til lek Ha gruppeti lhøri ghet og glede av samvær med a ndr e. Være med å trøste og vi se om sorg (empati) Begynnende turtaki ng. ( bytte på å bestemme og å ta initiativet) Ha humor Fors tå enkl e beskjeder. (eks. skal vi lese? Kan du hente boken?) Enkle begreper ( motsetninger, preposi sjoner) Vite hvor nesen, munnen, øynene er Si enkle or d 2-ords setninger (2-åringen) Lære å gå, hoppe, løpe Gjenkjenne en del kropps del er Tegne Pusl e Holde fargeblyanter Uttrykke ønsker og behov, og kunne hente det de vil ha. (Med kroppss pråk og etter hv er t v er bal t språk) Være med å velge aktiviteter, leker og lignende. (eks.trekke ting (sanger el.l.) ut av språkposer) Vi se interesse for å spise/drikke selv. Drikke av kopp Ta på enkle plagg, som tøfler. Medvirke i påkledni ng. Kjenne rutiner ( rydde, dekke på, vaske hender ) ordensbarn Kunne hjelpe til Kjenne igjen navnet sitt. Fysi sk velge aktiviteter/ l eker Kjenne igjen og etter hv er t kunne sanger/ regler/sangleker Uttrykke følelser Progresjonsplan 3-4-åringene: Vi jobber mot at de skal kunne: Lek Sosialt samspill Språk/ kommunikasjon Motorikk Barns medvirkning Selvstendighet i hverdagsaktiviteter Følge opp initiativ til andre barn og voksne. Konstruksjonslek. Eks. bygge tårn av kloss er. Forstå spilleregler og være med og spille spill Vente på tur, gi og ta Ikke s tenge andr e ute i lek Rollelek/ late-som Samlek Holde på med lek/ aktivitet over tid Være kreative Prøv e å l øse konfli kter m ed or d, i kke fysi sk. Be v oksne om hjel p når de trenger det Hjelpe hverandre Vise omsorg for andre (empati) Innlede posi ti v samhandling m ed andre. Lytte og vente. Begynnende forståelse for konsekvenser av egne handlinger Forstå enkel humor Vise glede Forstå en del begreper (preposisjoner, entall/flertall, 3-4 fargenavn, tall og bokstaver, over begreper, motsetninger) Kjenne igjen navnet sitt skriftlig Bevissthet om eget kjønn Bruke s pråket relevant i forhold til situasjonen Svare på enkl e spørsmål Huske og fortelle noe som hendte i går Sette ord på følelser Kunne tegne et ansi kt Bruke gaffel og skje riktig Pusle puslespill med inntil 12 brikker Ha et ordentlig pennegr ep Ta i mot og sparke en ball, tr e s tor e perler på en s nor, kli ppe med saks. Hoppe, hinke, bal ans er e, løpe Sykle Gå i trapp uten å hol de s eg Kunne ta valg og forstå konsekvensene av dem. Uttrykke ønsker og ta initiativ som skal være med på å bestemme tema, i nnhol d og utvi kli ng i barnehagens lek og aktiviteter, hvem de vil være sammen med, hva de vil spise osv. Hjelpe til Gå på do selv Kunne kle av og på seg det meste av tøy For tell e hva de vi l ha på maten, og smør e selv Ha tingene sine på sin egen plass/ skuff Rydde etter seg Kunne utføre enkle oppgaver Sanger og regler 10

Lek Mestre rollelek ved åkunne lekesignalene og å delta over tid. Dri ve leken vi dere og ta imot i mpulser fra andre. Del ta i regell eker og ta kle det å ta pe Forstå lekeregler Konstruksjonlek ( mer avansert ) Strukturerte aktiviteter (over ti d) Ha kjenns kap ti l tra di sjonell bar nekultur Sosialt samspill Ikke stenge ute i lek. Være i nkluder ende. Løse konfli kter verbalt Res pekter e ulikheter. Aks epter e at egne ønsker ikke alltid blir oppfylt. Hjelpe andr e bar n og vise om sorg. (empati) Rose hverandre. Lytte ti l andre bar n, og v ente på tur Forstå forskjell på rett og galt Progresjonsplan 5-6-åringene: Vi jobber mot at de skal kunne: Språk/ kommunikasjon Ta imot og følge beskjeder Over begr eper, telle ti l 10 Bruke språket til å forklare ting som har skjedd i ulike si tuasjoner. Sanger, rim og regler (kunne noen utenat) Følge med i bøker uten bilder. Huske og gjenfortelle hi stori er og opplev els er Motorikk Godt etablert blyantgrep Skrive navnet sitt Klippe etter strek/figur Fargelegge innenfor streker Kaste og ta i mot ball Hoppe, hinke og stå på ett ben Balanser e Forskjell på høyre og venstre Barns medvirkning Ta valg og forstå konsekv ens ene av det. Uttrykke ønsker og ta initiativ som skal være med på å bestemme tema, i nnhol d og utvi kli ng i barnehagens lek og akti vi teter, hv em de vil være sammen med, hva de vil spise osv. Hjelpe til Selvstendighet i hverdagsaktiviteter Tørke seg selv på do, vaske hender Ta ansvar for hva de skal ha på seg: kjenne etter om de kal de/våte/varm e. Rekkefølge i påkledning Kle av og på yttertøy, kneppe knapper, knyte lisser Være selvstendige ved mål ti der. Smøre selv, skjenke melk. Rydde etter seg. Holde orden på ti ngene si ne 7. overgang fra barnehage- skole Begrepet livslang læring vektlegges i Rammeplan for barnehager og Læreplan for grunnskolen. Livslang læring er viktig i dagens kunnskapssamfunn og barnehagen blir nå regnet som en del av utdanningssystemet. Bærum Kommune har som mål å: Ha utviklet samarbeid mellom barnehage, grunnskole og videregående skole for å gi et mer helhetlig og sammenhengende utdanningsløp for barn og unge i Bærum Kommune. Det betyr at vi nå har et tettere samarbeid med de skoler barna sogner til og det er utarbeidet nye rutiner for å få til dette. Hensikten med rutinene er bl.a. å: Sikre en trygg og god start i barnehagen, barne- ungdoms- og videregående skoler Skape helhet og sammenheng i barnets opplæringsløp Overføre informasjon til beste for barnet, etter samtykke fra foreldre Sikre et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Å stimulere barns kreativitet, nysgjerrighet og lærelyst er like viktig for små barn som for elever i skolen. Både barnehage og skole skal tilpasse innhold og aktiviteter til alle uansett alder, funksjonsnivå, kjønn og sosial etnisk og kulturell bakgrunn. Både skolens plan og rammeplanen for barnehager legger vekt på sosial kompetanse, men på ulik måte. Barnehagen forbereder førskolebarna gjennom: Egne førskolegrupper gjennom hele året egne planer utarbeides Besøke skolen Vi får besøk av rektor og faddere Det er miniskoledag i juni Stabekk barnehage overfører som regel barn til Høvik, Stabekk, Jar og Blommenholm skole. 11

8. dokumentasjon og vurdering. Hva betyr vurdering for oss? At vi reflekterer over arbeidet vi utfører At vi møter barn og deres initiativ med fleksibilitet. At vi trekker inn synspunkter fra ulike aktører og synsvinkler At vi bruker kunnskap og erfaring i en kontinuerlig prosess før, under og etter tiltak Hvorfor vurderer vi? Vi ønsker å sikre kvalitet og gode tjenester for brukere, personalet og samfunn. Vi ønsker å se om vi når målene våre. Vi vurderer for å få god og ny innsikt som gir kunnskap og god utvikling. Hva betyr dokumentasjon for oss? Nedskrevne observasjoner Planer Saklister med referater Foreldresamtaler med skriftlig resultat Dagtavle og/eller kalender hvor det skrives eller tegnes hva vi har gjort Permer til hvert enkelt barn som viser tegninger, utsagn, historier og bilder. Praksisfortellinger Utstilling av bilder, tegninger, formingsarbeider med kommentarer Periodeplaner med oppsummering og evaluering Hvorfor dokumenterer vi? For å synliggjøre arbeidet vårt for oss selv, foreldre, barna og samfunnet. 12

9. praktiske opplysninger Dagsrytme 07.30 Barnehagen åpner. De som ikke har spist frokost, spiser medbrakt matpakke. 09.30 Alle bør være kommet. Noen har morgensamling for å forberede dagens gjøremål. 09.45.1 Tilrettelagte aktiviteter som forming, musikk, lekegrupper, turer etc. Samlingstund. 11.30 Formiddagsmat. Hviling. Avdelingene har barn som hviler etter behov, både formiddag og ettermiddag. Påkledning og utelek. Årstiden avgjør hvor lenge vi er ute. 14.30 Rydding av uteleker 15.00 Matpakke/frukt/yoghurt 15.30 Lek. 17.00 Barnehagen stenger. Vi følger oftest dagsrytmen, men hver gruppe kan ha variasjoner ettersom hva som passer inn i planer og hva som er best for barnegruppen. Vi prøver å innpasse det enkelte barns behov og dagsform gjennom dagen. Dette gjelder særlig de små barna som kan ha sin egen rytme i forhold til søvn og hvile. Vi bestreber oss på å ta individuelle hensyn i forhold til barns behov. Det hender vi endrer oppsatte planer. Vi kan for eksempel flytte en tur ved alt for dårlig vær. Barnas interesser, behov og engasjement vil alltid stå i fokus når vi gjennomfører aktiviteter. Tilgang på vikar ved sykdom er liten. Derfor vil sykdom i personalet også kunne føre til at vi må utsette eller annullere planlagte aktiviteter. Sikkerhet, ro og tid til lek må prioriteres framfor gjennomføring av planer som krever andre rammebetingelser enn de vi har i slike situasjoner. Åpningstider Stabekk er en heldagsbarnehage. Åpningstiden er fra 7.30 til 17.00. Barnehagen har åpent alle virkedager, men stenger kl.12 jul - og nyttårsaften, og onsdag før skjærtorsdag. 13

Barnehagen har 5 planleggingsdager i året. Disse dagene er barnehagen stengt. Dagene benyttes til evaluering, felles kurs og legging av planer for året. Forsikringsordninger. Kommunen har kollektiv ulykkesforsikring. Barna har forsikringsordning som gjelder i barnehagen og på turer. Ferie I forbindelse med jul, påske og sommerferie har barnehagen redusert drift p.g.a. ferieavvikling for personalet. Vi sender derfor ut et skjema til foreldrene på forhånd for å kartlegge behovet for barnehageplass disse periodene. Hvert barn skal ha 4 ukers ferie i løpet av året, og minst 3 av disse bør være sammenhengende og tas ut på sommeren.juli er betalingsfri slik at det betales for 11 måneder i året. Barn som skal over i skolen kan ikke benytte barnehagen i august. Skolens fritidsordning starter 1.august for de som har behov for det. Mat Barna i Bærums kommunes barnehager er på selvkost, dvs. at oppholdsavgiften ikke dekker den maten barna spiser. Barna skal ha med seg matpakke til formiddagsmaten og frokost etter behov. Til måltidet kl. 15.00 kan de ha med seg frukt/grønnsaker/ yoghurt el. brødskive. Foreldrene betaler for melk. Giro for innbetaling kommer 2 ganger pr. år. Daglig kontakt Personalet ser på den daglige kontakten med foreldrene som en viktig del av foreldresamarbeidet. Vi ønsker derfor at barna skal bli fulgt inn om morgenen. Av og til er det nødvendig å få kontakt med foreldrene i løpet av dagen. Gi derfor beskjed om dere ikke er å treffe på de telefonnumrene som er oppgitt i barnehagen. Dersom noen andre enn de som vanligvis henter barnet skal hente, er det viktig at vi får beskjed. Hvis beskjed ikke er gitt, lar vi ikke barnet gå. Sykdom Smittefaren i en barnehage er stor. For deres eget og andres barns skyld, hold barnet hjemme dersom det er sykt og gi beskjed til barnehagen. Ved smittsom sykdom ønsker vi å få vite om dette. Hvis barnet har kastet opp kveld/natt skal barnet være hjemme påfølgende dag. Allmenntilstanden skal være god og barn som normalt tåler alt slags vær, skal kunne være ute Vi har ikke anledning til å ha syke barn i barnehagen. Vi kan gi medisiner etter avtale med foreldre. Paracet eller lignende har vi ikke lov til å gi. Når vi skal gi medisiner skal det fylles ut et skjema uansett hva slags medisin det er. Medisinen skal leveres til personalet. Husk at de skal orke en arbeidsdag blant mange barn og voksne - og det er slitsomt når man ikke er frisk. 14

Skulle barnet bli sykt i løpet av dagen, kontakter vi de foresatte. Dersom barnet blir akutt sykt el. utsettes for uhell, tar vi kontakt med Høvik legesenter. Foreldrene blir selvsagt kontaktet med en gang. Klær Ta med sandaler el. tøfler til innebruk. Vi er ute i all slags vær. Send derfor alltid med regntøy og gummistøvler. Barna skal ha et ekstra sett tøy liggende i barnehagen. Vi har dessverre ikke muligheter for å tørke tøy. Våte utedresser må tas med hjem til tørk. Det er fint å leke ute når man er godt kledd. ALT TØY MÅ NAVNES. Tider Fastlagte aktiviteter starter kl.09.30. Gi beskjed dersom det kommer senere. For øvrig bestemmer dere selv når barnet skal være hjemme og hvor lenge det skal være i barnehagen innenfor åpningstidene. Personalets arbeidstid er slutt kl. 17.00. Navnelister Erfaring viser at mange ønsker navn og adresse på barna som går på samme avdeling. Ved oppstart deles dette ut på avdelingen. Gi beskjed til styrer hvis dere ikke ønsker at deres navn og adresse skal deles ut. Turer Innimellom drar vi på turer. Vi ber dere fylle ut ett skjema hvor dere gir oss tillatelse til å ta med barna på tur og kjøre bil, buss etc. Informasjon Vi forventer at informasjon leses og følges opp. Det er viktig for oss og ikke minst for barnet at det har med seg nødvendig utstyr og kommer i riktig tid når vi f. Eks. skal på tur. Tilvenning av nye barn til barnehagen. Å begynne i barnehagen er for de fleste barn en ny opplevelse det tar tid å venne seg til. Det er viktig at denne tilvenningen skjer gradvis og at personalet og foreldrene samarbeider. I denne tiden legger vi vekt på at barnet har med seg en voksen det føler seg trygg på. Foreldre er de som kjenner sine barn best og er derfor viktige informanter til oss i barnehagen. Det knytter seg gjerne usikkerhet til at barnet deres skal begynne i en fremmed barnehage. Spør så mye dere kan, så vil vi svare så godt vi kan. Dere skal få startsamtale i løpet av den første tiden hvor vi ønsker å informere, men aller mest å snakke med dere om deres barn og deres behov og ønsker. Våre førstegangsforeldre har evaluert behov for foreldremøte før oppstart der de hilser på oss og mottar og gir informasjon. Vi skal gi nødvendig praktisk informasjon om barnehagen, noe om hva vi og barnehager generelt står for. Vi skal motta informasjon om barnet. Årsplan, årshjul, årets satsingsområde viktige datoer ligger på nettet under Stabekk barnehage. 15

Overgangen fra å være hjemme til å komme i barnehage er stor Barnet blir: - Atskilt fra mor og far - Er en av mange - Det er et nytt miljø å orientere seg i Hvor lenge varer innkjøringsperioden? Tiden varierer fra barn til barn. Vi regner med at de 3 første dagene delvis er sammen med mor/far el. andre med nær tilknytning til barnet. Det er viktig at barnet føler seg trygt. Mange arbeidssteder gir permisjon med lønn i inntil tre dager for tilvenning av barn i barnehage. Små barn bør ha foreldre tilgjengelige minst en uke. Det viktigste er at vi kan tilpasse tilvenning til hvert enkelt barn. Hvordan gjør vi det? De tre første dagene er mor el. far i barnehagen. Barnehagen gir bekreftelse til arbeidsgiver om nødvendig. Ta korte dager i starten. Si fra når dere leverer og henter. Eksakt tid; ring hvis det blir forsinkelse. Ta farvel med barnet før dere går, slik at barnet ikke føler seg "lurt." når det oppdager at mor/far har gått fra barnehagen. Alt som er godt for oss å vite om barnet, vil vi gjerne ha informasjon om. Hvis det er noe spesielt ang. helse,( allergier etc.),må vi få melding om det. Det er alltid en bestemt voksen som skal ta seg av barnet den første tiden. I den første tiden i barnehagen om høsten oppholder barna seg mest på avdelingen og ute. Etter hvert som de blir trygge, blir de trukket med i aktiviteter hvor de blir kjent med flere barn og voksne. Før dere starter skal dere vite navnet på den som møter dere. Vi prøver å ha faste kontakter de første dagene, noe lenger på de yngste. Personalet har ulik arbeidstid som tilpasses et vaktsystem. Det er ikke garantert at deres voksen er til stede når dere kommer etter dag 1. Hvis det er viktig, må dere innrette oppholdstiden de første dagene etter denne personenes arbeidstid. Samarbeidspartnere Vi har fast samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste(ppt)- fagfolk som veileder oss i forhold til barn med spesielle behov. Dette samarbeidet kan komme i gang gjennom foreldrenes ønske eller barnehagens behov for støtte angående enkelte barn. Dersom det er barnehagen som tar initiativ, skjer dette alltid i samråd med foreldrene. Helsestasjonene er vår samarbeidspartner når det gjelder spørsmål om f. eks. sykdom og smitte. På lekoteket har vi anledning til å låne spesielle leker og materiell. Sosionomer og barnevernskontor kan være behjelpelig når dette er nødvendig. Disse instansene skal kontaktes i felleskap med foreldre. 16

Vi samarbeider med skoler ved overgang barnehage/skole. Disse er i hovedsak Høvik, Stabekk, Jar og Lysaker. Foreldre er med eller deres samtykke er innhentet. Tverrfaglig team som består av representanter fra PPT, helsestasjon, barnevern og barnehage. Foreldre er de viktigste samarbeidspartnerne våre. 17

18