Pest eller kolera? Hvilke rusmidler hadde vært



Like dokumenter
Trender og Legal highs. Legal = safe?? Disponering

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Rusmidler brukt som medisin for å oppnå: - Prestasjonsfremmende effekt - SAmulere kreaave evner

Nye syntetiske stoffer og trender. Gol, Høgskolelektor Anna-Lena Westbye Pedersen

Akutte rusmiddelforgiftninger

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold

Nye rusmidler tegn og symptomer

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

Nye Psykoaktive stoffer (NPS)- virkning og farlighet

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Nye Psykoaktive stoffer (NPS)- virkning og farlighet

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

Effekter av alkohol hvilke effekter har alkohol på hjernen og kroppen din?

Alkohol og nevrobiologi

Akutte rusmiddelforgiftninger Undersøkelse, differensialdiagnoser og tiltak

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI

Fentanyl, Nye Psykoaktive Substanser og det mørke nettet

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Lynkurs i rusfeltets farmakologi

Virkninger, farlighet og utbredelse

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Stadig nye utfordringer: GHB og Metamfetamin. Fridtjof Heyerdahl Lege Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Narkotika. eksperimentere når du er ung.

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Innledning Hvorfor en bok om nye psykoaktive stoffer? anne line bretteville-jensen og ola røed bilgrei Hvordan bruke boken...

Avhengighet og nevrobiologi

Akutte rusmiddelforgiftninger Faretegn og tiltak

Rett i postkassa «Badesalt» og nye psykoaktive stoffer (NPS)

Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens

Syntetisk cannabinoider -et eksperiment med unges helse. Trond Ljøkjell avd. leder KoRus Midt-Norge

Cannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring

Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger

Nye psykoaktive stoffer ved forgiftninger på legevakten Forekomst, klinikk, laboratoriediagnostikk og behandling

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

Rusmiddelforgiftninger 2003

Nye stoffer nye testmetoder

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Amfetamin og metamfetamin

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv

Mandag 31. mars 2014 Jørgen G. Bramness, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighetsforskning

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Om hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

Amfetamin og metamfetamin. Grunnkurs Rus

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

We Shall Overcome onsdag 5. desember 2012 av Bjørn Ingar Pedersen

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Helseskader ved bruk av cannabis

Alkohol og legemidler samtidig. Gjør det noe? Og hva med andre rusmidler?

BRY DEG UTELIV Narkotikakunnskap Tegn & Symptomer

NARKOTIKALISTEN. Forklaringer: Kolonne 1: Angir navn på stoff, droge, plante eller sopp.

Akuttpsykiatri LIS 1 kurs Overlege Nora Vaag Miller

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Skader av cannabis? Jørgen G. Bramness. Fagdag Asker

DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS

NARKOTIKALISTEN. Forklaringer: Kolonne 1: Angir navn på stoff, droge, plante eller sopp.

GHB og GHB lignende stoff

Hva vet vi om cannabis? Kompetansesenter Rus, Midt-Norge Fagdag 28/ Ola Røed Bilgrei, SIRUS

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Rus og elendighet Om rusrelaterte helsekriser og overdose

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling Tradisjonelt mangfold

CANNABIS CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

Nye psykoaktive stoffer (NPS)

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

Cannabis og kognitive effekter

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Hva er demens - kjennetegn

MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Predisponerende faktorer for rusbruk

Epilepsi og rusmidler

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Naturlige og syntetiske cannabisprodukter. Silja Skogstad Tuv Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Transkript:

Pest eller kolera? Hvilke rusmidler hadde vært Overlege, spesialist i klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF/ Lade behandlingssenter Leangkollen 5. mars 2015

Behov for stimulantia?? Behov for stimulantia??

TRANSE: Slik reagerte delfinene etter å ha fått i seg giften fra kulefisken. Nærmest som i transe, ifølge forskerne.

Barnemumier Axial radiograph of the interior of the mouth, showing the coca (green) held between the teeth. Coca and Substances that induced altered states interpreted as sacred and which could suggest to victims and tho with them the proximity of the divine beings

RUSMIDLER SEDATIVA STIMULANTIA GHB Barbiturater Benzodiazepiner Benzodiazepinlignende Substanser Opioider Cannabis Syntetiske cannabinoider Etanol Løsmediler Ketamin Fensyklidin MDMA Amfetamin Metamfetamin Kokain Katinoner Koffein Nikotin Psilocybin (fleinsopp) Meskalin LSD HALLUSINOGENER

SYMPTOMER SEDATIVA Disinhibisjon Sedasjon Trøtthet Snøvlende tale Redusert - pustefrekvens - oppmerksomhet - muskeltonus - angst - psykomotorisk aktivitet Koma LSD ( Eufori STIMULANTIA Pratsomhet Irritabilitet Oppfarenhet Økt - assosiasjonstendens - selvfølelse - tendens til risikoatferd - aktivitetsnivå - hjertefrekvens - blodtrykk Redusert - appetitt - søvn Illusjoner Desorientering Hallusinasjoner HALLUSINOGENER

http://www.bluelight.org

Våken/ Årvåken/ kreativ/ Søvnproblemer sosial/ oppmerksom/ Kognitiv problemløsende/ dysfunksjon lykkelig (overstimulering) Uoppmerksom Kognitiv dysfunksjon (understimulering) Trøtthet/ sedasjon/ søvn Koma Mangelfull aktivering 1. Storhjernen 2. Hjernebjelken 3. Mellomhjernen 4. Hypofysen 5. Midthjernen 6. Hjernebroen 7. Lillehjernen 8. Den forlengede marg Histamin, serotonin, dopamin, noradrenalin, acetylkolin, melatonin, adenosin Panikk/ frykt Hallusinasjoner/ psykose Uttalt aktivering

Metabolisme av etanol ADH (alkoholdehydrogenas ALDH (aldehydehydrogen Etanol e) Acetaldehyd ase) Eddiksyre

Metabolisme av etanol ADH5 ADH4 (lav affinitet > magesekk) ADH3? (lav affinitet > magesekk, i blodåreveggen i lever) ADH2 ADH1C2 ADH1C1* ADH1B3* ADH1B2* ADH1B1 ADH1A ALDH3-9 ALDH2** (lever, magesekk, hjerne) ALDH1B ALDH1A Etanol ADH Acetaldehyd ALDH Eddiksyre CYP2E15B CYP2E15A CYP2E1***, CYP1A2, CYP3A4 KATALASE*** Diverse enzymer ADH = alkoholdehydrogenase ALDH = aldehyddehydrogenase * Høyere enzymaktivitet enn andre enzymer i samme gruppe ** Lavere enzymaktivitet i enkelte genvarianter *** Viktig for metabolisme av etanol i CNS Etylerte fettsyrer (FAEE), Etylglukuronider (EtG etc.)

Sentralnervesystemet (SNS) Perifere vev/organer Alkohol Alkohol (etanol, EtOH) Alkoholinntak (etanol, EtOH) Alkohol Katalase Primært dehydrogenase CYP2E1 Perifert produsert ACD passerer i lever (ADH) BBB ved høye konsentrasjoner) Acetaldehyd (ACD) Acetaldehyd (ACD) Reaksjon/kondensasjon med katekolaminer ACD + monoamniner (DA, NA, A) ACD + indolamniner (tryptofan, tryptamin) Aldehyd dehydrogenase (ALDH) Tetrahydroisoquinoliner (THIQ) Tetrahydrokarboliner (TBC) - Tetrahydropapaverolin (THP) - Tryptolin (TRP) - Salsolinol (SAL) - Andre Edikksyre Aldehyd dehydrogenas e (ALDH) Videre metabolisme og eliminasjon

Reseptorsystemer involvert i etanols virkningsmekanismer ved blodkonsentrasjoner under 1 promille RESEPTOR VIRKNING ENDOGENT SUBSTRAT PAM = positiv allosterisk modulator TYPE RESEPTOR NMDA-R Antagonist Glutamat Transmitterstyrt ionekanal (tetramer = 4 GABAA-R Agonist (PAM) GABA subenheter) Transmitterstyrt 5HT3-R Agonist (PAM) Serotonin ionekanal (pentamer Transmitterstyrt = 5 subenheter) ionekanal N-ACh-R Agonist (PAM) Acetylkolin (pentamer Transmitterstyrt = 5 subenheter) ionekanal Gly-R Agonist (PAM) Glycin (pentamer Transmitterstyrt = 5 subenheter) ionekanal (pentamer = 5

Tiamin Kroppens lagre av tiamin er på i størrelsesorden 25-30 mg Normalbehov er henhold til norske kostholdsanbefalinger på 1,1-1,6 mg daglig Kroppen har relativt små lagre av tiamin og symptomer på tiaminmangel vil kunne oppstå etter 2-3 uker redusert tilførsel Tiamin er et koenzym som som blant annet er avgjørende for at cellen skal ha normal energiomsetning samt produksjon av for

Vitamin B 1 = tiamin Hazell & Butterworth, 2009

Tiamin Alkoholikere er vist å ha: Lavere tiamininntak (Thomson og medarbeidere, 2002) Redusert tiaminopptak på grunn av alkohol og underernæring (Cook og medarbeidere,1998) Reduser lagring i lever (Cook og medarbeidere, 1998) Redusert utnyttelse (Sechi & Serra, 2007) Økt tiaminforbruk i forbindelse med

Wernickes encephalopati i obduksjonsmaterialer Antall individer med WE i % Fortløpende obduksjoner 1,3 (0,4-2,8 ) Obduksjoner av kroniske alkoholikere 9,3 (6,3-58,6) Overenstemmelse mellom antemortem diagnostikk og 31,9 (0-100) obduksjonsfunn hos kroniske alkoholikere i % WE som antemortem diagnose x 100 WE påvist ved obduksjon EFNS guidelines for diagnosis, therapy and prevention of Wernicke encephalopathy. Eur J Neurol. 2010;17(12):1408-18

Undersøkelsen viser at unge menn som røyker eller har røykt hasj øker faren for å få testikke

From nature to chemist Cannabis Sativa Tetrahydrocannabinol (THC) Anandamide 2-Arachidonoylglycerol Tetrahydrocannabinol Class 1 HU-210, HU-211 WIN55212-2 Benzoylindoles Class 5 RCS-4 AM-694, AM-2233 WIN-48098 Cyklohexanoles Class 2 CP-47497 CP-55490 Naftoylindoles Class 3 JWH 007> 398 AM-694, AM-2201 Phenylacetylindoles Class 4 JWH-203, JWH-250

«Legal high» user «Not for human consumption»

Name JWH = John W. Huffman, Clemson University HU = Hebrew University CP = Pfizer AM = Alexandros Makriyannis, Northeastern University WIN = Sterling Winthrop

Nye psykoaktive substanser 81 nye psykoaktive substanser ble rapportert til EMCDDA i 2013 (29 var syntetiske cannabinoider) I alt 105 synthetiske cannabinoider overvåkes av EU Early Warning System (Januar 2014) 14 identifiserbare kjemiske familier av syntetiske cannabinoider 2008 a syntetisk cannabinoid, JWH-018, første gang påvist i et såkalt

Farmakological properties Substans CB 1 K i (nm) AM-2201 1.0 JWH-122 0.7 JWH-210 0.5 JWH-018* 2,9 JWH-250 11.0 JWH-081 1.2 JWH-019 9.8 JWH-073* 8.9 AM-694 0.1 JWH-200* 42.0 HU-210 0,06 D9-THC* 42

Syntetiske cannabinoider- overdose De mest vanlig symptomene som er observert hos pasienter med overdoser er: tachykardi: hjertefrekvens 90-170 (median 130) hypertensjon: systolisk 150-200 mmhg (median 160 mmhg), diastolisk 80-100 mmhg (median 85 mmhg) kvalme m/ eller u/ oppkast mild hyperglykemi mild/moderat hypokalemi muskelsmerter mydriasis somnolens angst/uro Panikkanfall paranoia hallusinasjoner psykose

Forest plot showing adjusted odds ratios and 95% CI for any psychosis outcome according to ever use of cannabis in individual studies Exposure was ever use of cannabis in all studies except for the NPMS, in which the measure was ever use over the past 1 year only. *Additional data were provided by investigators in these studies. 31,34 Results were unaltered when the 4% of cases with simplex schizophrenia were Theresa omitted HM. Moore MSc et al. Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review. The Lancet, Volume 370, Issue 9584, Pages 319-328, 28 July 2007

Forest plot showing adjusted odds ratios and 95% CI for any psychosis outcome according to most frequent use of cannabis in individual studies. *Results were not adjusted for other drug use. Theresa HM Moore MSc et al. Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review. The Lancet, Volume 370, Issue 9584, Pages 319-328, 28 July 2007

PMA Beatrice Ariadne Aleph-7 Aleph-6 Aleph-1 DOTFM DOPR DOET DOEF DON DOM DOI DOC DOB 2AT 2AI 3MA 2MA TMA-2 TMA 4-MTA PMMA 2CT-2 2CD 2CI 2CB 4-OH-DiPT MOPPP MPPP cppp Pyrovaleron Metylendioksypyrovaleron 3-Flurometkatinon Butylon Dimetylkatinon Etylon Etkatinon Flefedron Metedron Mefedron Katinon 2C-B-Fly Bromodragon-Fly G5 G3 4-Flurometkatinon MDPPP MDPV Metylon Etylon 2CBFly-NBOMe 2CBCB-NBOMe Mescalin 2C-TFM 2CC 2CF 2CT-21 2CT-9 2CT-8 2CN 2CE 2CP 2CT-7 5IAI MDAI MDA MDEA MDMA WIN-55212-2 6APDB 6APB MBDB HU-211 HU-210 orning glory Hawaiian Baby Woodrose LSD 5-MeO-DMT 4-OH-MiPT 4-OH-DET Psilocybin Psilocin DALT AMT AET DET DPT DiPT DMT 5-MeO-DiPT 5-MeO-DALT JWH-081 JWH-073 JWH-019 AM-678 JWH-018 JWH-015 JWH-007 AM-2201 AM-1220 JWH -398 JWH -387 JWH -210 JWH-200 JWH-122 JWH-098 JWH-203 JWH-250 AM-2233 AM-694 RCS-4 RCS-8 WIN-48098 CP-47497-C6 CP-47497-C7 CP-47497-C8 CP-47497-C9

«Legal high» user «Not for human consumption»

«Ondskapens akse» Fenylalanine Tryptofan Fenetyllamin Tryptamin p

Fenetylaminer Fenylgruppe Etylkjede Amingruppe Amfetamin Fenetylamin Metamfetamin

Fenetylaminer Ringsubstituerte amfetaminer Amfetamin Amfetamin D-serien Benzodifuraner Andre Katinon Substituerte katinoner R 4 DOB DOC DOI DOM DON DOEF DOET DOPR DOTFM ALEF-1 ALEF-6 ALEF7 ARIADNE BEATRICE G3 G5 ABDF (BROMODRAGONFLY= DOB-DRAGONFLY) 2C-B-FLY PMA PMMA 4-MTA TMA TMA-2 2-MA 3-MA 2-AI 2-AT MMAI

«STERKE» CNS- STIMULERENDE «MODERAT STERKE» CNS-STIMULERENDE «SVAKE» CNS- STIMULERENDE DISSOSIATIVE SUBSTANSER HALLUSINOGENER SYMBOL HOVED- VIRKNING SUBSTANS KLINISKE EFFEKTER Økt noradrenalinnivå AMFETAMIN/ METAMFETAMIN Vellystfølelse Oppstemthet Økt aktivitetsnivå Tankekjør Taleflom Økt irritabilitet Økende grad av mistenksomhet Paranoide forestillinger Vrangforestillinger Aggresjon Redusert søvnbehov Nedsatt matlyst Motorisk urolig Repeterende, ensformet motorisk aktivitet Redusert impulskontroll Økt dopaminnivå Økt serotoninnivå Blokkering av glutamatreseptorer KOKAIN MDMA FENSYKLIDIN KETAMIN Vellystfølelse Oppstemthet Økt oppmerksomhet Økende empati Nærhet Økt følsomhet Indre ro Økt aktivitet Føler seg vel Økt følsomhet for berøring Sterk vellystfølelse Oppstemthet Økt aktivitetsnivå Økt oppmerksomhet Økt sosialisering Redusert søvnbehov Nedsatt matlyst Økt seksuell lyst Oppstemthet Opplevelse av styrke og usårbarhet Desorientering Endret kroppsopplevelse Svekket konsentrasjon Forstyrret tenking Illusjon Hallusinasjoner Agitasjon Svekket hukommelse Redusert evne til å kommunisere med omgivelsene Kampvilje Utøvelse av vold Bisarr atferd Stimulering av serotoninreseptorer samt andre LSDreseptorer PSILOCYBIN Tankeforstyrrelser Forsterkede fargeopplevelser Endrede geometriske mønstre Endret opplevelse av tid og rom Endret kroppsopplevelse Opplever mange forskjellige følelser samtidig (sinne, glede, sorg) Vrangforestillinger «Bad trips» (alvorlige og skremmende følelser, frykt for kontrolltap, fortvilelse)

Hallusinogene effekter Hallusinogene effekter Entaktogene effekter Stimulerende effekter Entaktogene effekter Stimulerende effekter

Entaktogene effekter Entaktogener gir i mange tilfeller en opplevelse av glede, følelse av nærhet til andre, kjærlighet, tilfredshet og indre ro. Substanser som har er rapportert å ha entaktogene effekter er: 2C-B 2CI 2C-T-7 2C-T-2 MDMA MDA MDEA MBDB

Cocaine and amphetamine- mechanism of action

Never give up

Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis David J Nutt, Leslie A King, Lawrence D Phillips, on behalf of the Independent Scientific Committee on Drugs Lancet 2010; 376: 1558 65

Kriterier Brukerrelaterte Rusmiddelspesifikk dødelighet Rusmidlets dødelighet: forholdet mellom en dødelig dose og standard brukerdose for voksne Rusmiddelrelatert dødelighet Redusert livslengde som følge av lungekreft, HIV, Hepatitt, trafikkulykker Rusmiddelspesifikk skade Rusmidlet evne til å gi leverskade, slag, kardiomyopati, magesår, Rusmiddelrelatert skade Rusmiddelrelatert skade på fysisk helse: virusinfeksjoner, selvskading, emfysem Avhengighet Sannsynlighet for utvikle avhengighet i henhold til ICD 10/DSM IV Rusmiddelspesifikk mental svekkelse Rusmiddelspesifikk intoksikasjoner: påvirkning amfetaminpsykose, ketaminforgiftning Rusmiddelrelatert mental svekkelse Rusmiddelrelaterte tilstander sekundært til rusmiddelbruk : depresjon, stemninglidelser Tap av materielle verdier Inntekt, eiendom, jobb, utdannelse

Kriterier Omgivelser Skade Betydningen av rusmiddelbruk i forhold til skade på andre: familievold, trafikkulykker, fosterskade, sekundær blodsmitte av andre individer Kriminalitet Betydningen av rusmiddelbruk i forhold til vinningsforbrytelser Skade på omgivelser Miljømessige konsekvenser av avfall fra rusmiddelproduksjon Familieproblemer Konsekvenser av rusmiddelbruk på familier: omsorgssvikt for barn, oppsplitting av familier, økonomisk og følelsesmessig klima Internasjonale konsekvenser Konsekvenser av rusmiddelbruk utenfor landets egne grenser: avskoging, destabilisering av land, internasjonal kriminalitet Økonomiske konsekvenser Samfunnskostnader på nasjonalt nivå: Direkte kostnader: helsevesen, politi, fengsel, sosiale tjenester, forsikring, kriminalitet Indirekte kostnader: produktivitetstap, sykefravær Nærmiljø

Konklusjoner Rusmidler er kommet for å bli Alkohol er egentlig et dårlig valg som legal substans Legalisering av cannabis blir også mer komplisert pga. syntetiske cannabinoider Før nye substanser evt. kan tas i bruk som et legalt rusmiddel må de trolig