Prosjektrapport fra prosjektet: antall, rom og form i Bakkehaugen barnehage.2010-2011

Like dokumenter
All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk.

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

MATEMATIKK I LEK OG KUNST. Abra Cadabra barnehage

Vennesla kommune. Når. barnet. teller. Informasjon til foreldre/foresatte om samarbeid ved overgang fra barnehage til skole/sfo.

Prosjektrapport antall, rom og form av Tømmerli barnehage

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Pedagogisk tilbakeblikk

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Årsplan for 2013/2014

FRA ELDST TIL YNGST MATEMATIKKPLAN FOR FØRSKOLEBARN OG ELEVER I FØRSTE KLASSE

De eldste i barnehagen

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

PROSJEKTRAPPORT BASE 4. Snipp snapp snute eventyrene var ikke ute

ÅRSPLAN 2012 / 2013 YTTERØY BARNEHAGE SKOGSTJERNA

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2011

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 KUBBE LAGER MUSEUM

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØSTEN 2009

Til foreldre, samarbeidsutvalgsmedlemmer og medarbeidere ved Vestad barnehage.

Årsplan Tislegård barnehage

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2009

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

Halvårsplan for Voll barnehage, avd. Nor`stuggu. Høst 2013

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

Matematikk prosjekt Tema Elg og Hare

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu våren 2013

FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten Holtålen Kommune

På vei til skolen. - et felles førskoleopplegg for barnehagene i Søgne kommune

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Plan for Sønnavind

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Barnehagens progresjonsplan

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

Plan for Vestavind høsten/vår

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Progresjonsplan fagområder

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage 2015

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Språk og kommunikasjon

- et godt sted å være - et godt sted å lære

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

FORORD. Karin Hagetrø

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

E-post til barnehagen:

MÅNEDSBREV BJØRKA GODT NYTT ÅR!

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

«Alle skal ha noen å være med og å vise

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Blåbærskogen barnehage

Transkript:

Prosjektrapport fra prosjektet: antall, rom og form i Bakkehaugen barnehage.2010-2011 Prosjekt, Utvikle barnas interesse og kompetanse i matematikk, knyttet til hverdagssituasjoner og tilrettelagte aktiviteter.

Innhold: 1 Forord 2 Tiltak i personalgruppa 3 Tiltak i barnegruppa 4 Tiltak i foreldregruppa 5 Evaluering og tilbakemelding fra personalet. 6 Evaluering og tilbakemelding fra foreldre/foresatte. 7 Økt læringsutbytte i skolen? 8 Regnskapsrapport. Prosjektstyring: Prosjektansvarlig: Line Nordvik Prosjektleder: Marie Kurud Prosjektgruppe: Ledergruppa Deltagere: Alle, barn og personalet.

1 Forord Bakkehaugen barnehage startet opp i sin nye barnehage 15. september 2010. Oppstart med prosjekt i antall, rom og form ble satt i gang på personalmøte i oktober 2010. Senere ble prosjektet en viktig del av planleggingsdag, foreldremøter og personalmøter. Her jobbet vi med å bli kjent med begrepet matematikk, organisering av prosjektet, idèr med mer. 2 Tiltak i personalgruppa Jobbing med prosjekt i personalgruppa. Personalmøte: Hva er matematikk? Skolering i hvordan vi kan tenke matematikk i barnehagen i hverdagen og organiserte aktiviteter Barns matematiske utvikling Planleggingsdag Jobbet i grupper der det ble utvekslet ideer rundt jobbing med matte blant 1-2 åringer og 3 5 åringer Drøft følgende: Hvordan jobbe med prosjektene på småbarn/store barn? Hvordan få matematikken inn i hverdagen? Hvordan jobbe med matematikk/engelsk i tilrettelagte aktiviteter? Hvordan tenke matematikk/engelsk i Kunst, kultur og kreativitet? I matematikk jobber vi i 2 måneders bolker: November/Januar: Mål, vekt og størrelser Februar/mars: Form, tall og mengder April/mai: Posisjon og plassering Alle gruppene fikk utdelt hvert sitt skjema, der de kom med refleksjoner og konkrete forslag på hvordan matematikken skulle ble synlig i arbeid med barna. Skjema som vist nedenfor.

SMÅBARN, 1. OG 2. ÅRINGER: Matematikk I hverdagen I tilrettelagte aktiviteter Mål, vekt og størrelser Kunst/kultur og kreativitet Form, tall og mengder Posisjon og plassering

STORE BARN, 3. 4. 5 ÅRINGER: Matematikk I hverdagen I tilrettelagte aktiviteter Mål, vekt og størrelser Kunst/kultur og kreativitet Form, tall og mengder Posisjon og plassering

Den 9. mars reiste hele personalgruppa til planleggingsdag på vitensenteret. Her ble dagens innhold: Innhold: Kl. 9.30 kl. 11.30: Antall, rom og form kurs Praktiske aktiviteter knyttet til litt teori. Aktiviteter knyttet til ulike aldersgrupper i barnehagen Hvordan jobbe med de yngste? Hva er viktig for de eldste? kl. 12.30 13.30: Antall, rom og form; kurset fortsetter Bli kjent med Vitensenterets ulike barnehageaktiviteter: Menneskekroppen; skjelett og fordøyelse Fru Eik; natur og miljø Berta; kjemi og Astronomi.

3 Tiltak i barnegruppa Dette har vært vårt motto i prosjektet: Viktig å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk. All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Vi har valgt å ha hovedfokus på utvalgte matematiske begreper i 2 månedsbolker. De utvalgte matematiske begrepene, skal være med både i hverdagen og i tilrettelagte aktiviteter. Alle barna i vår barnehage har vært med i prosjektet. På storbarnsavdelingen har det vært lagt opp til mer organiserte mattegrupper/samlinger. På småbarn har det også vært noe av dette. På alle avdelingene har det vært hovedfokus på å trekke de matematiske begrepene inn i hverdagssituasjoner der det er naturlig. Dette dreier seg om i alt fra måltid, matlaging, påkledning, turer med mer. Matematikken har også vært en viktig del av formingsaktiviteter, dramatisering og leker. Ved økt bevissthet fra de voksne, har barnas egne matematiske funderinger kommet mer frem. I kjølvannet av matteprosjektet, dukket matteheksa Mynte opp. Med sine magiske evner kunne hun på en leken måte ta barna med seg inn i matematikken. Sirkelsafari, ble også en morsom aktivitet. På leting etter ulike former. Matteheksa Mynte Bomben, hvor ligger bomben gjemt? Under den korte eller lange blyanten?

Progresjon: 2010 2011: Vi har jobbet i 2 månedsbolker. Jobbet parallelt med begrepene, både i hverdagen og i tilrettelagte aktiviteter. November og januar, med fordypning i matematiske begreper knyttet til mål, vekt og størrelser. Begreper: Tung lett, tom full, tung lett, høy lav, lang kort, bred smal, tykk tynn, stor liten. Mest mellomst størst.( Liter, dl. Km. Cm., kg., gr.) Februar og mars, med fordypning i matematiske begreper knyttet til form, tall, mengder. Begreper: trekant, sirkel, firekant, kald/varm, hard/myk, ru/glatt, rund/flat, telle til 10, øve på å kjenne igjen tallsymbolene, alle, ingen, mange, få, flest færrest, like mange, flere enn, færre enn.. April og mai., fordypning i matematiske begreper knyttet til posisjon og plassering. Begreper: foran, bak, ved siden av, mellom, først, sist, første, andre, over, under, øverst, nederst -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Matematikk i kunsten! I slutten av mai fikk vi besøk av kunstnere som ønsket å ta med barna på en kunstnerisk utsmykning, nettopp med matematikk, antall, rom og form som tema. Her kunne personalet hente inspirasjon til videre jobbing! Matematikken i kunsten: Prøvde ut former Størrelser Høyder Lengder Retninger Alt ved hjelp av samtaler, utprøving med hjelp av hendene og hele kroppen!!! Kunstneriske dager, 26 og 27 juni

4 Tiltak i foreldregruppa I foreldregruppa har vi valgt å synliggjøre prosjektjobbing på følgende måte: Belyses i vår årsplan, med egen informasjonsdel om organisering og hvordan vi tenker matematikk inn i barnehagen Foreldremøte høsten 2010, bruk av power point for å vise hvordan vi i praksis vill velge å jobbe med matematikk, hva er matte?, hvordan utnytte matematikken, som finnes hjemme og i barnehagen? På foreldremøte i mai 2011 valgte vi å holde work shop, der foreldrene i praksis kunne se og delta i bl.a. matteaktiviteter. Matteheksa Mynte som teller og lager matematiske oppskrifter. Mange matematiske begreper blir fort veldig abstrakte for barn. Ved å bruke konkreter gir vi barna mulighet til og fysisk se hva vi snakker om. Barna skal høre de voksne bruke matematiske begreper som beskriver det som finnes i omgivelsene. Den steinen er tung, det tårnet var høyt, nå står du først.

Vi bygger med erter og tannpirkere. Vi bygger med geometriske former. Her kunne foreldrene se på ulike matematiske spill, litteratur, leker, og billedfremvisning fra matematiske aktiviteter

Gullhår og de 3 bjørner. Størrelser og mengder. Og et flott og fengende eventyr! Små barn lærer en periode best ved å ta på ting. De kan føle med hånden tyngde, om noe er kaldt eller varmt, hardt eller mykt, rundt eller trekantet, stort eller lite Vi baker og vi deler i 1 og 2 og 3, runde og lange

5 Evaluering og tilbakemelding fra personalet. Opplever dere som personalet, en økt skolering i å jobbe med matte sammen med barn? Har bevisstheten økt i forhold til egen bruk av matematiske begreper, det å se matematikken i hverdagen? Hvordan opplever dere å jobbe med utvalgte matematiske begreper over 2 mnd.? Hva ønskes det mer skolering i med tanke på neste barnehageår? Hva ønskes det av innkjøp til antall, rom og form? Positive tilbakemeldinger fra alle avdelinger. Blitt mer bevisste på matematikken i hverdagen, bruke begrepene som det er jobbet med i organiserte aktiviteter over i hverdagen vår. Ja, bevisstheten har økt. De begrepene vi har hatt hovedfokus på, har fått oss til å bruke dem mer. Det skjerper oss! Personalet er veldig fornøyde med at det har blitt jobbet med fokusbegreper over 2 mnd. Noen kunne ønsket at vi hadde hatt 3 mnd. Økter. Blir mer konsentrert. Mange ønsker mer ideutveksling på huset, mye finnes allerede av kompetanse, skolering av hverandre, ev. kurs Ikke mange ønsker, noen mente vi kan lage mye selv, innkjøp av Tallspill. Opplever dere at barna oftere tar i bruk matematiske begreper? (Stor/liten, lang/kort, tung/lett, høy/lav, over/under, først/sist..) Samtlige hevder en økt bruk av matematiske begreper. Bruker begrepene til å gjøre beskrivelser i hverdagen. Opplever dere økt interesse for tall og mengder? Barn kommer ofte med egne refleksjoner om matematikk, er dette noe dere har opplevd? Her oppleves det økt interesse hos de fleste. Lettere med telling enn å forstå og bruke mengdebegreper. Særlig de med de eldste barna opplever at barna kommer med egne refleksjoner rundt matematiske opplevelser. I hvilken grad tror dere det å jobbe med antall, rom og form, har noen nytteverdig for læringsutbytte i skolen? Det blir lettere å utvikle og lære videre når begrepene allerede er kjente, viktig å oppleve at læring er gøy, en god start for videre læring,. Har dere fått tilbakemeldinger fra foreldre? Alle avdelingene har fått positive tilbakemeldinger fra foreldre, foreldrene tror dette er nyttig for barna, barna formidler matematiske begreper hjemme, bruker dem i hverdagen.

6 Evaluering og tilbakemelding fra foreldre/foresatte. I mai sendte vi ut følgende spørsmål til foreldrene: Spørsmål i forbindelse med prosjekt: antall, rom og form. SPØRSMÅL: SVAR: Velg om dere ønsker å svare utfyllende eller om dere vil svare ja eller nei Har barnet formidlet noe fra matteaktivitetene i barnehagen hjemme? Her kommer det mye an på alder, hvor mye barnet har formidlet. Mange opplever at barna formidler ulike begreper og opplevelser fra matteaktiviteter. Opplever dere at barnet oftere tar i bruk matematiske begreper? (Stor/liten, lang/kort, tung/lett, høy/lav, over/under, først/sist..) Varierte tilbakemeldinger, her er det store individuelle forskjeller. Mange opplever økt bruk av matematiske begreper, særlig når foreldrene sammen med barna tar dem i bruk. Opplever dere økt interesse for tall og mengder? Barn kommer ofte med egne refleksjoner om matematikk, er dette noe dere har opplevd? Det store flertallet har opplevd økt interesse, ca. 10% sier nei, andre kan ikke svare pga. barnets alder. Her hadde mange av foreldrene opplevd at barna kom med egne refleksjoner, men at de ikke alltid var like logiske. Hvis vi setter sammen 2 trekanter, da blir det en firekant. I hvilken grad tror dere det å jobbe med antall, rom og form, har noen nytteverdig for læringsutbytte i skolen? Samtlige foreldre er overbeviste om at dette vil ha stor nytteverdig på læringsutbytte i skolen.

7 Økt læringsutbytte i skolen? Vi ser både i personalgruppa og hos foreldre, at de er udelt enige om at jobbing med antall, rom og form eller matematikk, vil ha stor betydning for læringsutbytte i skolen. Barnehagen blir viktig for barnet i arbeid med matematikken i hverdagen. Gi barna konkrete opplevelser som gjør dem bedre i stand til å se og forstå sammenhenger i livet rundt seg. Matematikk kan for mange bli veldig abstrakt, barnehagen vil gjennom lek og lystbetonte aktiviteter kunne bidra for å øke læringsutbyttet. Positive opplevelser og økt kompetanse gjør læring mer forståelig og lystbetont. Jo mer du kan, jo lettere er det å lære, jo mer du forstår, jo mer har du lyst til å lære. Personalet har i prosjektperioden blitt mer bevisst på hva matematikk kan innebære i arbeid med førskolebarn. Mange ga utrykk for at dette var da mye enklere enn de hadde forestilt seg. Det var bare å få en økt bevissthet på å bruke matematiske begreper i hverdagen og gi barna opplevelser/aktiviteter knyttet til disse. Vi gleder oss til fortsettelsen!!

8 Regnskapsrapport. Foreløpige utgifter i forbindelse med prosjektet vårt. 2010-2011 Dato: Innkjøp/aktivitet: Pris: 5/11 Snakkepakken Kr. 7 370 5/11 Mattepakken Kr. 6 119 26/11 Mini røris x 2 Kr. 479,20 26/11 Startpakke Learning English with Teddy Kr. 1 561.25 30/11 Vikar, Prosjektstand, Antall, rom og form Kr. 1 400? 9/3 Planleggingsdag 9/3 Vitensenteret Kr. 10 200 9/3 Mat på planleggingsdag Kr. 3 120 9/3 Kjøregodtgjørelse på planleggingsdag Kr. 1 400 19/4 Språksprell Kr. 668 22/3 Skrivedans Kr. 1.000 9/5 Digitale kamera Kr. 2896 20/5 2011 Kr. 35 213, 90 Sum: Kr. 60 000 Budsjettramme for engelsk og matematikk 2010/2011 Vi ønsker å gjøre ytterligere innkjøp i forhold til både matematikk, men særlig engelsk til høsten. Vi kom sent i gang og ønsker å tenke nøye igjennom ev. nye innkjøp, kurs etc. Håper derfor at den summen som står igjen kan overføres til neste barnehageår.