Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011



Like dokumenter
Grønn næring - muligheter for grønn vekst!

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Debatten om matmakten - hva nå?

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget

Høring av NOU 2011:4 "Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat"

Mat makt og avmakt NOU 2011:4. Norsk Fjørfelag fagkonferanse i Stavanger 27.mai 2011

Sak 182/11 NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat

Matkjedeutvalgets innstilling - noen (konkurransepolitiske) refleksjoner. Professor Tommy Staahl Gabrielsen NILF

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Nye tider for norsk matindustri?

Betydningen av norsk matindustri

Matkjedeutvalget og konkurransen i norsk matsektor et konkurranseøkonomisk perspektiv

Svar på høring - To utredningsrapporter om dagligvaresektoren

NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

Tale: Ny stortingsmelding: Mer landbrukspolitikk, eller ny politikk for hele verdikjed...

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Høringsuttalelse til NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat.

Einar Steensnæs. NHOs næringspolitiske seminar 30.november 2010

Konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren m.v. Advokat dr. juris Olav Kolstad

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar

Høring - Forslag om god handelsskikk i dagligvarekjeden

Lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren m.v. Advokat dr. juris Olav Kolstad

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato

Eierskap i matindustrien

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

1 Første stortingsmelding om handelsnæringen

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

NHO Mat og Drikkes høringsuttalelse følger nedenfor, og kan oppsummeres slik:

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Samvirke som forretningsstrategi

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk*

TINE er det kun melk i en kartong?

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Østfold BU, høstkurs Sanner 21. september 2013 Vidar Kapelrud, org. sjef Norsk Landbrukssamvirke Velkommen. til

Landbrukspolitikk "sett fra LMD"

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

FORBRUKERNES FORVENTINGER

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet

Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre. Foredrag på Valle og Gjøvik. Per Harald Grue

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

NOU 2013:6 God handelskikk i dagligvarekjeden. BECCLE- seminar Torsdag 2 mai 2013

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Norsk matindustri: mellom politikk og marked

Presentasjon ved Jørn Rolfsen

NORSK JORDBRUKSPOLITIKK

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Grensehandelen Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

NOU. Mat, makt og avmakt. om styrkeforholdene i verdikjeden for mat 2011: 4. Norges offentlige utredninger. Bestilling av publikasjoner NOU 2011: 4

Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002. av 23. januar 2002

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Distribusjon av matspesialiteter. Kick-off i LogiMat 12. juni 2012

Jordbruksmelding innspill

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

TINE Distribusjon. Aniela Gjøs

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

Konkurransetilsynets høringssvar til Matkjedeutvalgets rapport (NOU 2011:4)

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Bærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?

Landbrukspolitisk seminar

Plan for Konkurransetilsynets oppfølging av supplerende tildelingsbrev nr. 1 for 2018

Konkurranse og regulering. Beccle Christine Meyer Konkurransedirektør 26. august 2014

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Forskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Innst. 154 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S ( )

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

En fremtidsrettet næringspolitikk

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Regjeringens politikk for den nye fjellbonden

MAT OG INDUSTRI 2015

17/ Høring av to utredningsrapporter om dagligvaresektoren

Telekombransjens syn på telereguleringen. Randi Punsvik, TeliaSonera Norge AS

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Sak 10/00993 Som medlemmer møtte: Torunn Hovde, Per H. Liahagen, Kjell Terje Løver, Lars H. Wetterstad, Hanne K. Strøm.

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Transkript:

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell

Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende ledd i en verdikjede som må fungere og levere - som helhet Avgjørende som leverandør av et mangfold av matvarer av sikker og god kvalitet Avgjørende del av veien til markedet Avgjørende for vesentlige deler av innovasjon og nyskaping Derfor er industrihensynet meget viktig som del av samlet landbruks- og matpolitikk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Makroøkonomi har stor betydning også for landbasert matindustri Dagens finanskrise største økonomiske tilbakeslag siden 2. verdenskrig Voksende statsgjeld i mange land, og lav eller negativ vekst Kronekursen svinger, men krona er styrket de siste årene Nytt/forsterket tilbakeslag ute vil påvirke Norge Lavere eksport gir lavere aktivitet i konkurranseutsatte næringer Forsterket uro i finansmarkedene kan også ramme norske banker og gi høyere renter Landbasert matindustri er også konkurranseutsatt, om enn i mindre og i varierende grad Generell økonomisk politikk er viktig 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Status Landbasert matindustri - overordnet status og utfordringer Betydelig del av norsk industriproduksjon Sterk på produktutvikling (innovasjon), men får ikke alltid den honnør industrien fortjener Beholder (om lag) hjemmemarkedsandeler Utfordringer Men, økende import tar (stort sett) veksten i markedet Begrenset evne til eksport Deler hovedutfordring med all vareproduksjon i Norge kostnadsnivå og konkurransekraft Høye lønnskostnader, relative lønninger målt i felles valuta er nærmere 30 % høyere enn for 10 år siden Endringer i maktforhold i matkjeden, bransjeglidning og vertikal integrasjon 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Beskyttet, men ikke lukket konkurransekraft (Import av jordbruksvarer, ekskl. grensehandel) 64 % 20 % 16 % 0,5 % 66 % 17 % 17 % 0,5 % 67 % 16 % 16 % 0,5% 67 % 17 % 15 % 0,4% 69 % 17 % 13 % 0,4% 69 % 19 % 12 % 0,5 % 69 % 18 % 12 % 0,4% 68 % 19 % 12 % 0,5% 69 % 18 % 12 % 0,9% 68 % 19 % 12 % 1% 67% 20% 11% 1,1% 40 35 30 25 20 15 10 5 NULLTOLL ANDRE GSP EU Milliarder kroner 0 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Alt er dyrere i Norge Prisnivå i Norge i 2010, EU27=100 Post- og teletjenester, teleutstyr Møbler, tepper og annet gulvbelegg Audiovisuelt utstyr Husholdningsapparater Klær Skotøy TOTALT KONSUM Elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel Transporttjenester Kjøp av egne transportmidler Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Hotell- og restauranttjenester Alkoholholdige drikkevarer og tobakk 0 50 100 150 200 250 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Matkjedeutvalget - bakgrunn En velfungerende norsk matkjede er nødvendig for å opprettholde konkurransekraft Ny utvikling med økt eierskap og innflytelse fra handelen. Regjeringen ønsket, jf også Europa for øvrig: å se på utviklingstrekk i verdikjeden for mat, herunder integrasjonen fra dagligvarekjedene. kunnskap om kort- og langsiktige konsekvenser av utviklingen for forbrukerne, industrien, primærprodusentene og for måloppnåelse i offentlig politikk. Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat (NOU 2011:4) Innstillingen er på allmenn høring med frist 1.12.2011 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Matkjedeutvalget anbefalinger Flertall: Lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren mv. Ombud for dagligvaresektoren Dagligvareportal og matmerking Mindretall: Endring i konkurranseloves fusjonskontroll Utredning om eierskapsbegrensning i dagligvarehandelen Andre områder: konkurranseforholdene i storhusholdning og servicemarket gjennomføre marginstudier i matvarekjeden distribusjonsløsninger for småskalaprodusenter følge utv. i EU og vurdere norsk Franchiselov 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Bransjeglidning og vertikal integrasjon Historisk: Bønder og bønder som organiserer seg industri distribusjon uavhengige grossister distribusjon handel forbrukere Fra annonse 24.11.11: REMA Industrier er et av Norges største selskaper innenfor industri og import Vi sørger for en effektiv verdikjede og økt konkurranse vil i 2011 omsette for 2,7 milliarder kroner 10 selskaper veksten hittil i år er på 44,4% og selskapet er solid Det enkle er ofte det beste! I tillegg kommer Nordfjord kjøtt, omsetning 1,75 milliarder kroner i 2010 Kunden er også konkurrent I tillegg rask økning av EMV og av prissetting som ikke speiler kostnader 9 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Hovedutfordringen Hovedsakelig: - å produsere for å dekke hjemmemarkedets etterspørsel etter varer vi har naturgitt grunnlag for å produsere, innenfor de gjeldende handelspolitiske rammer. Krever en verdikjede og en matindustri som er: konkurransedyktig og innovativ 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Og hva bidrar landbruksmyndighetene med - 1? Trygg mat og god dyrevelferd, jf Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Bioforsk m.fl. (e-sporing) Avl og planteforedling, strukturer og medfinansiering. Forskning, LMD har et samlet forskningsbudsjett på om lag 600 mill. kroner, inkl. avgifter (Nofima) Rådgivning, medfinansiering Importvernet svekker konkurransen blant leverandørene, og det er også et hinder som gjør det vanskelig for utenlandske kjeder å etablere seg i Norge. (konkurransedirektør Christine Meyer, Handelsbladet uke41/2011) Ja, det er riktig oppfattet at formålet med importvernet er å legge til rette for at norsk etterspørsel kan dekkes med norsk produksjon 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Og hva bidrar 2? Men, importvernet har også en nødvendig fleksibilitet Bønders økonomi som for industrien: jordbruket er avgjørende ledd i en verdikjede som må fungere og levere - som helhet Jordbruksavtalen, priser = inntekt, men også = kostnader Priser budsjett skatt: Dilemma og vanskelig trade off Støtte til investeringer og modernisering (mer enn 500 mill. kroner) Markedsordninger og markedsregulering, bidrar til stabilitet og har konkurranselikhet som mål Men, vi har også iverksatt kraftfull konkurransepolitikk innenfor markedsordningen for melk Matkjedeutvalget - 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Og hva bidrar 3? Industrien mer direkte avvikling av matproduksjonsavgift fra 1.1.12 (650 mill. kroner), avveiing av dilemma i verdikjedens favør Egen kompensasjon for RÅK-industri utjevning av råvarepriskostnader vs. EU (170 mill. kroner) Merkeordninger, jf Matmerk og Nyt Norge Bidrar til omdømmebygging for norsk mat stort antall offentlige tiltak blant de betydelige og mest bemerkelsesverdige endringene de siste årene 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Avslutning Myndighetene forsøker å se hele verdikjeden i sammenheng Det er noen utfordringer og noen dilemmaer Det er avgjørende å sikre konkurransekraft Det er avgjørende med innovasjon, produktutvikling og kvalitet Industrien og hver enkelt bedrift har (naturligvis) et hovedansvar for egen utvikling 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement