HÅNDBOK I GRUPPELEDELSE Maurtuå barnehage
FORORD Maurtuå har sammen med Senter for Atferdsforskning (SAF) og Time kommune utarbeidet en håndbok i gruppeledelse. Håndboka skal først og fremst være et arbeidsredskap for personalet i barnehagen. Boka skal hjelpe oss i å sette en standard for hvordan vi som voksne skal samhandle med barna, og hvordan vi skal legge til rette for en trygg hverdag med fokus på lek og læring for alle barn. Vi har i mange år arbeidet med barnehagens verdigrunnlag. Hvilket syn vi har på barna, hvordan vi er gode rollemodeller, hvordan vi på best mulig måte kan legge til rette for lek og læring o.l. Gjennom arbeidet med denne gruppehåndboka har vi også fått systematisert og samlet alle tanker og tidligere dokumenter i en bok. Hele personalet har vært med på utarbeidelsen av denne boka. Vi har på personalmøtene delt personalet inn i grupper hvor vi tatt for oss de ulike temaene. Vi har hatt mange fruktbare og viktige diskusjoner og blitt mer bevisste på vår rolle overfor barna. Tusen takk til hele personalet for at dere har vært så positive i dette arbeidet. Dere har alle sammen deltatt med erfaringer og synspunkter. Takk til foreldregruppen som har kommet med gode innspill. Takk til Marianne Byberg og Gunnveig Norland som har vært ledere i dette prosjektet. En ekstra takk til Gunnveig som har vært redaktør og som har klart å samle alle tankene og notatene frå gruppene til et ferdig produkt. Prosjektet med denne håndboka er ikke over selv om produktet er ferdig. Jeg håper at håndboka blir det den er tenkt til å være, en oppslagsbok i det daglige, en bok til refleksjon på møter og informasjon til foreldre og studenter og andre interesserte. Bryne 26.09.08 Monica Tjosevik Dybing -styrer- I Maurtuå me erobrar verda saman går me trygt på ferda Håndbok i gruppeledelse 2
1. Tydelig gruppeledelse Den voksne er modell for barnas oppførsel Miljøet påvirkes av at den voksne er en tydelig leder Håndbok i gruppeledelse 3
A. DEN VOKSNE ER MODELL FOR BARNAS OPPFØRSEL Dette betyr at den voksne i kraft av sin væremåte, sitt kroppsspråk og sin verbale uttrykksform er et speil for sine omgivelser. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan man som voksen kan være en positiv modell for barns oppførsel i barnehage og skole: Vi voksne har alltid en høflig omgangsform oss imellom, både generelt og når vi er sammen med barna. Vi starter dagen med å si god morgen til hverandre og til det enkelte barnet. Under måltidene venter vi på tur, vi ber om å få mat/pålegg og vi takker for maten. I en samtale mellom to barn, eller mellom en voksen og et barn, viser vi hensyn på samme måte som vi ville ha gjort det dersom det var to voksne. Vi venter, og bryter ikke unødig inn. Vi snakker alltid positivt om de voksne eller barn som ikke er til stede når vi er sammen med barna. Vi anerkjenner barna sine følelser. Vi sier: Slo du deg? Uff, det så vondt ut, går det bra med deg? Så glad du er, så kjekt at mormor skulle hente deg i dag? Jeg skjønner du er lei deg. Vi unngår å stille spørsmål i situasjoner der barna ikke har noe valg, som i rutinesituasjoner. Vi sier: Nå må vi gå å skifte bleie. Håndbok i gruppeledelse 4
B. Relasjon voksen - barn 1. Den voksne skal formidle positive forventninger til alle barna 2. Vis barna tillit 3. Legg vekt på positiv sosial kontakt med alle barna 4. Gi rom for humor Gode relasjoner mellom den voksne og barna påvirker miljøet positivt Håndbok i gruppeledelse 5
B 1. DEN VOKSNE SKAL FORMIDLE POSITIVE FORVENTNINGER TIL ALLE BARNA Dette betyr at vi voksne viser i ord og gjennom handling at vi har tro på dem. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan formidle positive forventninger til alle barna: Vi oppmuntrer verbalt og gjennom vårt kroppsspråk både i hverdagssituasjoner og i lek. Vi sier Dette kan du klare; jeg har tro på deg. Vi bruker rutinesituasjoner til å gi dem mestringsfølelse. Vi lar de smøre skiva selv, helle i melk selv, ta på sko selv, gå på do aleine. Vi er flinke til å gi konstruktiv ros. Jeg så at du syns det var litt skummelt men du klarte det kjempefint. Vi lar barna hjelpe hverandre i lek og i ulike rutinesituasjoner. Kari, så grei du var som hjalp Per med skoen! Kan du hjelpe Mari med å smøre skiva? Vi har ukas barn. Vi gjør ekstras stas på det ene barnet. Vi snakker om familien til barnet, ting som han/hun liker å gjøre og er interessert i. B 2. VIS BARNA TILLIT Dette betyr at barn er kompetente men mangler erfaring og at vi legger til rette for at de kan få et større erfaringsgrunnlag. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan vise alle barna tillit: Vi lar barna få ansvar i ulike hverdagssituasjoner, som under måltidet og i garderoben. Håndbok i gruppeledelse 6
De større barna får og i enkelte situasjoner bestemme hvor mye og hva slag klær de skal ha på seg. Vi kan spørre: Hva syns du, hva slags klær passer best i dag? Vi har en egen ordensmannsordning. Barnet har ulike oppgaver som de har ansvar for, som å dekke bordet, passe på at det er kniver, mat og pålegg og legge ut navnelapper. Barnet sier så ifra når alt er klart til de andre. Vi lar små grupper av barn få være inne alene, la dem få ha korte garderobesamlinger, få bestemme hvem de vil sitte ved siden av for eks. i en samling, samt la dem gå ut forbi porten dersom de skal hente noe. Vi gir dem mulighet til å ordne opp i ulike lekesituasjoner. Den voksen er bevisst på å være en passiv tilhører som gir barna tid til å forsøke å løse situasjonen selv. Dersom det ikke fungerer kan en hjelpe til ved å si: Jeg ser dere er uenige, kan dere prøve å finne en løsning som gjør at dere begge blir fornøyde? I en situasjon der et barn er lei seg (uten at han/hun har slått seg kraftig) og får trøst av et annet barn, avventer vi og ser om det er godt nok før vi eventuelt griper inn. Vi lar barna få medvirke til å forme sin egen hverdag. Vi legger planer men er romslige og åpne for endringer underveis dersom barna er opptatt av noe annet. Vi har samtaler med de største barna hvor vi lar barna få komme med forslag til hva de har lyst å gjøre når vi har karneval, bursdagsfeiringer, valgdager og turdager. B 3. LEGG VEKT PÅ POSITIV SOSIAL KONTAKT MED ALLE BARNA Dette betyr at vi voksne er profesjonelle og møter alle barn med et åpent sinn og med samme interesse og velvilje. Vi viser varme og gir kjærlighet til alle barna. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan oppnå sosial kontakt med alle barna i gruppen: Håndbok i gruppeledelse 7
Vi har en bli-kjent-kveld for nye barn med familie. Vi ønsker å gi de nye barna en trygg start og få vise noe av det vi holder på med i barnehagen, samt la de få møte noen av barna de skal gå sammen med i barnehagen. Vi er bevisste på å skape gode relasjoner i fra første stund. Vi har begynnersamtale med foreldrene hvor vi får informasjon om familieforhold og barnets interesser. Vi har en egen primærkontaktordning hvor den voksne har ansvar for å følge opp barna i si primærgruppe. Vi har ukas barn hvor et barn er i særlig fokus. På denne måten blir alle barn godt kjent med hverandre. Vi sier god morgen til det enkelte barn. Vi bruker navn og vi viser interesse for barnet ved å snakke om felles opplevelser, familie eller noe barnet har gjort. Vi har faste smågrupper/turgrupper hvor vi lettere kan se det enkelte barn og oppnå gode og tette relasjoner. Vi har faste fellessamlinger/garderobesamlinger der vi leser, synger, bruker rim og regler. Vi synger om det enkelte barn. Vi bruker sosiogram. Det er et observasjonsskjema for alle barn som fanger opp relasjoner mellom voksne og barn. Vi får gjennom bruken av et slikt sosiogram sikret oss at alle barn i barnehagen blir sett og får oppleve positiv kontakt med en voksen. Håndbok i gruppeledelse 8
B 4. DEN VOKSNE SKAL GI ROM FOR HUMOR Dette betyr at vi voksne er bevisst at humor er en naturlig del av barnet og dets utvikling og at vi kjenner til betydningen av humor for å skape gode relasjoner og opplevelser både blant barn og voksne. Vi vet at humor har ulike språk og er bevisst dette i hverdagen vår. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan gi rom for humor i gruppen: Vi har faste fellessamlinger. Vi synger og bruker bevegelser, vi har rim og regler, vi leser bøker og dramatiserer. Vi har en egen vitsekrakk der alle, både små og store, kan fortelle vitser. Vi voksne har en lett og tøysete omgangsform. Vi dramatiserer for barna, kler oss ut og skaper rollefigurer (Madam Hansen, tante Sofie,) som barna kan kjenne igjen og le av. Vi gir rom for situasjonshumor og her-og-nå humor. Vi har ulik voksenstyrt lek. Vi har fange og regelleker, vi bruker ballbingen aktivt til ulike balleker/aktiviteter, danseleker med mer. Vi legger til rette for tøyselek for de aller minste. Vi tenker ikke på det som uro men som humor for svært små mennesker. Vi gir dem lov til å springe i gangene, å leke titt tei i esker og bøtter samt hoppe- og tulleleker på tepper og madrasser. Vi legger vekt på å ha en tøysete omgangsform med språk ( maren, paren, påskeharen ). Håndbok i gruppeledelse 9
C. Påvirkning av relasjoner mellom barn 1. Stimulér til positiv kontakt mellom barna 2. Bygg opp både utagerende og innadvendte barns sosiale kompetanse 3. Lær barna å ta ansvar for hverandre Positiv kontakt mellom barna Trøst frå ein lekekamerat er godt. Gode relasjoner mellom barna forebygger psykososiale vansker Håndbok i gruppeledelse 10
C 1. STIMULÉR TIL POSITIV KONTAKT MELLOM BARNA Dette betyr vi legger til rette for at barna skal kunne samhandle positivt med hverandre i ulike situasjoner Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan stimulere til positiv kontakt mellom barna i gruppen: Vi har faste, aldersdelte lekegrupper og turgrupper. Barna får mulighet til å leke sammen i små grupper over tid og til å bli godt kjent med hverandre. Vi har positive erfaringer med å ha egne jente- og guttegrupper. Vi har små grupper under måltidene. De gir mer ro og bedre mulighet til å få til gode fellesskapsopplevelser. Vi legger til rette for å skape gode opplevelser og kommunikasjon gjennom ulike fellesaktiviteter. Vi har felles samling hver dag, vi har velgedag en dag i uka og ulike fellesaktiviteter i løpet av barnehageåret som mattetivoli, sporløype, fadderdag, påskefest og nissefest Vi har egen fadderordning. De største barna får ansvar for å hjelpe de mindre barna. Vi har egne fadderdager i tillegg til at fadderne hjelper de i dagligdagse situasjoner og i lek. Vi har faste Steg for Steg samlinger hver uke. Vi jobber blant annet med empati, det å sette ord på og bli kjent med egne følelser. Vi voksne har en høflig omgangsform og vi viser at vi bryr oss om hverandre. Vi er positive rollemodeller Takk for at du hentet vann til meg, nå ble jeg glad. Så kjekt å se deg, har du hatt en fin tur? Vi er aktive voksne som er positive igangsettere. Vi finner på ulike aktiviteter som samler barna. Håndbok i gruppeledelse 11
C 2. BYGG OPP BÅDE UTAGERENDE OG INNADVENDTE BARNS SOSIALE KOMPETANSE Dette betyr at vi i barnehagen skal jobbe kontinuerlig med å støtte og fremme det enkelte barns sosiale ferdigheter. Barn blir gjennom samhandling bedre til å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan bygge opp den sosiale kompetansen til barn med utagerende og innadvendt atferd: Den utadvendte: Den voksen bruker speiling som metode i konfliktsituasjoner. Det vil si å se situasjonen fra barnet sitt eget perspektiv. Ville du ha likt at noen snakket sånn det til deg? Hvordan ville du ha reagert hvis noen slo deg? Vi har faste smågrupper. Vi gir ikke for mange valgmuligheter i lek og vi begrenser området for lek Vi voksne gir barnet en forutsigbar hverdag. Vi bruker piktogram for å vise hva som skal skje i løpet av dagen. Vi bruker læringsløype med de eldste barna i barnehagen for å trene på å få til gode overganger mellom ulike aktiviteter. Vi har faste Steg for Steg samlinger. Vi har hovedfokus på følelser, empati og turtaking. Vi har lav terskel for å ta kontakt med spesialpedagog og ressursteam. for å få råd og eventuelt legge en plan for videre arbeid. Vi har gode erfaringer med å sette inn en ekstra voksen for å sikre tett oppfølging av barnet. Vi voksne i barnehagen har en felles forståelse av hva som er grei oppførsel i barnehagen og hvilke regler som gjelder. Håndbok i gruppeledelse 12
Den innadvendte: Vi har en ordning med ukas barn. Da er det et barn som er i fokus. Vi snakker om familien, hvor de bor og hva de liker å holde på med. På denne måten får alle barn kjennskap til hverandre. Vi har faste smågrupper. Det virker trygt og gjør det lettere og se det enkelte barn. Det gjør det lettere og knytte vennskapsrelasjoner. Vi voksne er aktivt til stede i ulike lekesituasjoner. Vi har ordensmannsordning. Et barn får være med en voksen og dekke bordet og dele ut frukt. Barnet får være i sentrum på en positiv måte. Vi voksne viser interesse for alle barn. Vi er aktive og vi henvender oss til barnet på en positiv måte selv om det ikke nødvendigvis fører til umiddelbar ønsket respons. Vi har Steg for Steg samlinger. Vi jobber med å sette ord på ulike følelser. Vi bruker bøker og bilder for å skape gjenkjenning. Vi gir barnet tid og rom til å få utrykke seg. C 3. LÆR BARNA Å TA ANSVAR FOR HVERANDRE Dette betyr at barna må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Gjennom rikt rom for lek vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekrefta ved at de viser evne til å leve seg inn i andre sin situasjon og vise medfølelse Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan lære barna å ta ansvar for hverandre: Vi har fadderordning i barnehagen. Ordningen går ut på at de større barna får et særlig ansvar for å hjelpe de mindre barna. Vi har egne fadderdager og har særlig fokus på dette med å hjelpe hverandre. Håndbok i gruppeledelse 13
Vi har faste Steg for Steg samlinger. Vi jobber med empati og ulike følelser. Barna lærer og setter ord på egne følelser og kunne sette seg inn hva andre føler. Mange av de største barna har lyst til og synes det er kjekt å hjelpe til inne på Nøtteliten (småbarnsavdelingen). De hjelper de små under måltidet, under legging og i lek. På stor avdeling oppmuntrer vi barna til å hjelpe hverandre i alle typer situasjoner. Vi voksne er positive rollemodeller og er hjelpsomme og bryr oss om hverandre. Takk for at du henta melk til meg, det satte jeg pris på. Vi har felles aktiviteter for alle barna der vi har som mål å få til positiv samhandling. Vi tilrettelegger for god og variert utelek, ulike voksenstyrte aktiviteter og ulike fellesopplegg der alle barna er med. Vi leser bøker og bruker bilder for å formidle og skape gjenkjenning hos barna. Vi snakker sammen om bøkene vi har lest. Håndbok i gruppeledelse 14
D. TILPASSET OPPLEGG Tilpasset opplegg til det enkelte barn Barns læringsvilkår bedres når opplegget er tilpasset den enkelte. Håndbok i gruppeledelse 15
D. Vi tilrettelegger og lager opplegg til hvert enkelt barn Dette betyr at vi voksne jobber systematisk og planmessig med tanke på og stimulerer det enkelte barn sin naturlige utvikling. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan tilpasse og tilrettelegge opplegg til det enkelte barn. Vi lager individuell utviklingsplan til hvert barn. Vi setter i samarbeid med foreldrene opp mål som vi skal ha hovedfokus på hvert halvår. Planen blir revidert hvert halvår. Vi har ulike kartleggingsverktøy. Vi bruker TRAS og Alle Med. Hvert barn har sine egne skjema. Vi tilrettelegger de fysiske omgivelsene for barn med funksjonshemminger. Vi har tett kontakt med PPT, ressursteam og spes.ped. Vi organiser hverdagen vår i smågrupper. Vi setter sammen grupper med tanke på kjønn, alder og interesser. Vi legger til rette for smågrupper, der barna er sammen med andre de ser opp til og kan strekke seg etter. Vi legger vekt på å ha et tett samarbeid med foreldrene. Vi har begynnersamtale, foreldresamtaler og daglige samtaler for å få til en best mulig dialog om det enkelte barn. Håndbok i gruppeledelse 16
E. Tilpasset fysisk miljø Legg til rette det fysiske miljø slik at det stimulerer til konsentrasjon i ulike opplegg og ønsket sosial kontakt. Lekekroker og leker som stimulerer de minste barna sitt behov for fysisk aktivitet. Gruppens læringsmiljø kan bedres ved bevisst å utnytte det fysiske miljøet Håndbok i gruppeledelse 17
E. LEGG TIL RETTE DET FYSISKE MILJØ SLIK AT DET STIMULERER TIL KONSENTRASJON OM ULIKE OPPLEGG OG ØNSKET SOSIAL KONTAKT. Dette betyr at barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. Tilgjengelige leker og materiell i et oversiktelig miljø skaper grunnlag for barns lek og for organisering av ulike læringssituasjoner. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan bruke det fysiske miljøet slik at det stimulerer til konsentrasjon og ønsket sosial kontakt: Vi har delt avdelingene inn i ulike lekekroker. Lekene er systematisert og plassert i de ulike lekekrokene. Bilder/teikninger som henger på veggen avspeiler aktivitetene som foregår i de ulike lekekrokene. Alle rom er ryddige og oversiktelige. Alle lekene er organisert i ulike kurver. Vi rydder etter hver lekeøkt/avslutta barnehagedag slik at det innbyr til ny lek/aktivitet. Vi har et eget lese og spillerom. Dette rommet er ei rolig sone i barnehagen. En blir ikke forstyrret og vi legger opp til organisert opplegg i smågrupper/språkgrupper. Alle barna er delt inn i ulike lekegrupper på formiddagen. Disse gruppene har faste baser/rom. Den voksen kan på den måten lettere planlegge/finne frem material/utstyr i forkant av disse øktene. Vi har eget fellesrom i barnehagen. Dette rommet er møblert med tanke på å kunne ha ulike funksjoner: En tribune som blir brukt i fellesamlinger og to bord som blir brukt under måltid og i andre bordaktiviteter. Vi bruker det også i situasjoner der vi ønsker at alle barna skal få være sammen samtidig, karneval, bursdagsfeiringer, kinodager, med mer. Garderoben har små benker og hyller som barna har tilgang til. Vi har en egen liten krok i garderoben der vi kan samle barna og ha ulike opplegg. Håndbok i gruppeledelse 18
Vi har faste turgrupper hver dag. Dette gjør at det blir færre barn inne på formiddagen og det gir bedre plass og mer ro til de barna som er igjen i barnehagen. Vi innreder småbarnsavdelingen med utstyr og møbler som stimulerer til todlerlek. Håndbok i gruppeledelse 19
F. KONTINUITET I ØNSKET AKTIVITET/OPPLEGG Kontinuitet og konsentrasjon er hovedfaktorer i en aktivitet/opplegg Evnen til konsentrasjon påvirker både læring og det sosiale miljøet i gruppen Håndbok i gruppeledelse 20
F. KONSENTRASJON OG KONTINUITET I ØNSKET OPPLEGG/AKTIVITET Dette betyr at vi voksne vet at veksling mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan sikre flyt i undervisningen: Vi voksne møter forberedt og har tenkt igjennom hva som er ønsket mål for aktiviteten. Vi er bevisste vårt kroppsspråk. Rammebetingelsene er viktige for gjennomføringen av aktiviteten. Disse gjenspeiles når vi legger planer, både årsplaner og månedsplaner. Vi gjør oss lite tilgjengelige når vi holder på med et opplegg eller er i lek med barna. Vi tar helst ikke telefonen og blir ikke forstyrret av andre voksne. Vi bryter ikke unødig inn i en situasjon der barna er konsentrert om en aktivitet eller er i god lek. Dersom vi ønsker å gi en positiv tilbakemelding så venter vi til etterpå. Håndbok i gruppeledelse 21
G. Regler og rutiner 1. Den voksne bruker tid til å etablere gode regler og rutiner ved start om høsten 2. Den voksne legger vekt på en positiv og samlende start på dagen 3. Den voksne etablerer gode rutiner for overganger mellom aktiviteter 5. Den voksne sørger for at det utarbeides gode regler for ulike aktiviteter Gode rutiner ved overganger. Før vi skal spise, må vi stå i kø for å vaske hendene. Vi har fellessamling hver dag kl 0900. Læringsmiljøet i gruppen bedres ved å ha gode rutiner og klare regler Håndbok i gruppeledelse 22
G 1. DEN VOKSNE BRUKER TID TIL Å ETABLERE GODE REGLER OG RUTINER VED START OM HØSTEN Dette betyr at regler og rutiner gir barna en trygg og forutsigbar hverdag. De får forståelse av hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan etablere gode regler og rutiner i gruppen: Vi sender ut velkomstbrev til alle nye barn. Vi forteller litt om barnehagen, hvem som jobber her og hvem som blir primærkontakten til barnet. Vi har primærkontakt til alle barn. Primærkontakten skal ha et særlig ansvar for barnet og gjør oppstarten mest mulig trygg for barn og foreldre. Vi har en fast plan for tilvenning av nye barn. Primærkontakt sammen med ped.leder har hovedansvar for å gjennomføre denne. Ped.leder har en begynnersamtale med nye foreldre hvor vi gir en del praktisk informasjon og samtidig får nyttig informasjon fra foreldrene. Alle praktiske detaljer er på plass i god tid før et nytt barnehageår. Barna har fått tildelt plass i garderoben, egen knagg, bilde til korg og bordkort. Alle barna har egne familiehus som henger på veggen. I august måned bruker vi mye tid sammen med barna på å snakke om hvordan vi skal ha det i barnehagen og hva vi holder på med. Vi har en egen overgangssamtale/ordning mellom Nøtteliten og de to store avdelingene. Vi planlegger i god tid i forkant når barna skal komme over og har en samtale i forkant av overgangen. Vi går igjennom permer, utviklingsplaner med mer. Ped.lederne har to faste planleggingsdager i mai hvor de planlegger organisering og gjennomføring av et nytt barnehageår. De lager planer og setter opp nye barnegrupper. Håndbok i gruppeledelse 23
Vi har et personalmøte i august der vi jobber med oppstarten av et nytt år, vi går igjennom planer, grupper, personalfordeling og gjeldene regler og rutiner. G 2. DEN VOKSNE LEGGER VEKT PÅ EN SAMLENDE OG POSITIV START PÅ DAGEN Dette betyr at barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan starte dagen positivt og samlende: Vi sier god morgen til barna og foreldrene deres. Vi tar imot barna i garderoben. Vi har et eget vinkevindu slik at de barna som ønsker det kan få sagt ha det til foreldre på en best mulig måte. Vi har felles frokost på kjøkkenet hver dag. Barna på Nøtteliten spiser frokost på avdelingen. Vi ønsker å gi alle barna en rolig start på dagen med nok tid til å spise frokost. Vi voksne er engasjert i samtale med barna. Vi bruker piktogram. Dette henger klart i garderoben når barnehagen åpner slik at de barna som trenger det, vet hva som skal skje i barnehagen i løpet av dagen. Avdelinga er ryddig og innbyr til lek når barna kommer. Tidligvakta har satt fram ulike leker og klargjort til ulike bordaktiviteter. Vi har fellesamling hver morgen klokka 9. Vi synger, leser og dramatiserer. Etter samlinga går barna i faste grupper. Håndbok i gruppeledelse 24
G3. DEN VOKSNE ETABLERER GODE RUTINER FOR OVERGANGER MELLOM AKTIVITETER Dette betyr at barna trenger forutsigbarhet og hjelp til å skjønne når en aktivitet slutter og en annen starter. Vi bruker enkle og lett gjenkjennbare virkemidler. Konkrete, nyttige erfaringer om gode rutiner for overganger mellom aktiviteter: Vi har en egen ryddesang som barna kjenner. Når de hører sangen, vet de at de må avslutte leken og rydde før fellesamlinga på kjøkkenet. Samlinga begynner og slutter etter et fast mønster. Vi synger en god morgen sang og vi avslutter samlinga med å synge barna inn på de ulike avdelingene eller vi deler de i faste grupper. I garderobesamlinga før et måltid har vi fast rutine for håndvask og ei lita samling før måltidet. Ordensmannen gir beskjed når måltidet er klart og sier hvilke barn som kan gå og sette seg. Bordet er dekka og alle barna har et eget bordkort slik at de vet hvor de skal sitte. Vi synger før måltidet og barna rydder tallerk og kopp etter måltidet. Barna har sin egen plass i garderoben. Alle begynner med å gå på toalettet og deretter finner de klær og gjør seg klar til å gå ut. Vi har få barn i garderoben om gangen slik at situasjonen blir rolig og oversiktelig. Vi har ei bjelle som ordensmannen bruker for å gi beskjed om at det er frukt. Barna vet når de hører den at de skal gå inn og sette seg i garderoben. Håndbok i gruppeledelse 25
G 4. DEN VOKSNE SØRGER FOR Å UTVIKLE GODE REGLER FOR ULIKE AKTIVITETER Dette betyr at vi voksne er reflekterte og vet hvilke regler som er med på å fremme opplevelsen/læringen i en type aktivitet. Konkrete, nyttige erfaringer om gode regler for ulike aktiviteter (for eksempel individ-, gruppe- og plenumsaktiviteter): I fellessamlinga har vi klare regler på at barna skal sitte på plass og rette opp hånda dersom de vil fortelle noe. Alle barna er med i disse samlingene fra de begynner i barnehagen. De blir trygge på hvordan vi ønsker å ha det i disse samlingene og hvilke regler som gjelder. Vi har faste Steg for Steg samlinger. Det er få barn i disse gruppene. Ved oppstart er den voksne tydelig på hvordan en vil ha det i gruppa. Alle har faste plasser og en har fokus på turtaking. Samlingen starter alltid likt og følger et fast mønster. Under måltid har barna egne bordkort og faste plasser. Vi begynner alltid måltidet med å synge for maten og barna rydder kopp og tallerk etter seg. Alle sitter på plassene sine under måltidet. I garderoben begynner alle med å gå på toalettet, hente klærne sine og kle på seg. De vet de må vente inne til en voksen henter de i døra og sier at de kan gå ut. På tur skal barna kunne se en voksen til en hver tid. Vi teller barna før, under og når turen er slutt. Barna vet at de ikke kan gå inn porten før en voksen har tatt en siste opptelling. Barna går to og to når vi er i trafikken og de stopper og venter før de skal krysse veien. Når en har opplegg/aktivitet i de små gruppene må de sitte på gulvet, øve på å være rolige og rekke opp hånda dersom de vil si noe. Håndbok i gruppeledelse 26
H. Forutsigbarhet 1. Den voksne skal være forutsigbar 2. Den voksne skal sørge for at barn som gjør regelbrudd blir møtt med konsekvenser Miljøet påvirkes positivt av at den voksne oppleves som forutsigbar Håndbok i gruppeledelse 27
H 1. DEN VOKSNE SKAL VÆRE FORUTSIGBAR Dette betyr at vi voksne er bevisst vår egen væremåte og reaksjonsmønster. Vi opptrer og reagerer likt i samme type situasjoner Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan den voksen kan være forutsigbar: Vi har fast dagsrytme i barnehagen. Det gir barna og foreldrene en forutsigbar hverdag. Vi har faste voksne som jobber på de ulike avdelingene. Barna har egne bordkort og faste plasser under måltid. Vi har fellessamling hver morgen hvor vi avslutter med å dele barna inn i grupper slik at overgangen føles trygg Barna er delt inn i faste aldersdelte grupper. Det er faste voksne på disse gruppene. Barna blir godt kjent med de voksne og hvilke regler og rutiner som blir vektlagt i disse gruppene. Vi lager egen månedsplan for foreldre og de ansatte. Månedsplanen blir og lagt ut på heimesida vår. Planen sier hva som skal skje av aktiviteter i løpet av måneden og annen nyttig informasjon. Den voksne er profesjonell og er bevisst sitt eget kroppspråk, sin stemmebruk og sin mimikk. Barna skal være trygge på vår væremåte og reaksjonsmønster. H 2. DEN VOKSNE SØRGER FOR AT BARN SOM GJØR REGELBRUDD BLIR MØTT MED KONSEKVENSER Dette betyr at barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Vi voksne skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. Håndbok i gruppeledelse 28
Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan den voksne kan reagere overfor barn som bryter regler: Vi voksne reagerer likt ved samme type uønska atferd. Vi gir lite oppmerksomhet i situasjoner der et barn er fysisk med et annet barn. Vi sier Nei, dette får du ikke lov til, det gjør vondt og så overser vi barnet og bruker tida på det barnet som det har gått utover. Vi er bevisst på hva vi sier, slik at vi ikke kommer med tomme trusler. Vi har faste regler under måltid. Disse er kjent for barna og det får konsekvenser for barna dersom de velger og ikke følge disse. Det kan være å sitte på tripp trapp stol i stedet for benk, eventuelt gå fra bordet. På den minste avdelinga kan en dra barnet litt vekk fra bordet slik at det ikke får fortsette med den uønska aktiviteten. Håndbok i gruppeledelse 29
1. Evaluering Den voksne evaluerer barnas arbeid og oppførsel fortløpende Arbeidsmiljøet påvirkes av at ba Alle barna har eget Tras og Alle med skjema Vi har faste avdelingsmøter to ganger i måneden Vi har faste smågrupper/turgrupper som gjør det lettere å lage aktiviteter som er tilpasset hvert enkelt barn og som gjør det lettere å observere barn. Håndbok i gruppeledelse 30
I 1. DEN VOKSNE SKAL EVALUERE BARNAS ARBEID OG OPPFØRSEL FORTLØPENDE Dette betyr at den voksne har ulike verktøy for å sikre seg at alle til enhver tid har like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen fortløpende kan evaluere barnas arbeid og oppførsel: Alle barna har egen utviklingsplan. Planen skal gi et bilde av det enkelte barnet sine sterke sider og eventuelle utfordringer. Foreldrene er kjent med innholdet. Planen sier noe om hvordan vi ønsker å jobbe med det enkelte barnet. Den evalueres sammen med foreldrene på foreldresamtalene. Alle barna har et eget TRAS skjema og Alle Med skjema. Disse er et konkret redskap for å følge barnets språklige og sosiale utvikling. De sier noe konkret om hva som er forventet at barna skal kunne i en viss alder. Vi har faste avdelingsmøter to ganger i måneden. Vi snakker om de ulike barna og hvordan vi ønsker å jobbe videre med et eller flere barn. Vi bruker og praksisfortellinger for å belyse situasjoner mellom barn-barn og barn-voksne. Vi har foreldresamtaler to ganger i året. Vi bruker utviklingsplanen, TRAS og Alle Med som utgangspunkt for samtalen. Vi har faste smågrupper/turgrupper som gjør det lettere og lage aktiviteter som er tilpasset det enkelte barn. Det er og lettere å få tid til å gjennomføre observasjoner av barna. Vi har en egen spesial pedagog som er tilknytta barnehagen. Vi har god erfaring med å bruke pedagogen til å gjennomføre ulike observasjoner for å få mer informasjon om barn som vi er usikre på. Vi har fast veiledningstid med spesialpedagog slik at en kan følge opp enkelte barn på en bedre måte. Håndbok i gruppeledelse 31
Vi bruker ulike språktester. (SIT, Kuno Beller) Vi har små språkgrupper som er et tilbud til barn som trenger ekstra stimulering/språktrening. Den voksne som har ansvar for disse gruppene får ekstra planleggingstid slik at han kan lage et best mulig tilpassa opplegg. J. Reaksjonsmåter ved uønsket atferd 1.Velg reaksjonsmåter i relasjon til situasjon og aktuelle barn 2. Unngå åpne konfrontasjoner med tilskuere 3. Fokusér på den konkrete hendelse Gode reaksjonsmåter på uønsket atferd påvirker miljøet Håndbok i gruppeledelse 32
J 1. VELG REAKSJONSMÅTER I RELASJON TIL SITUASJON OG AKTUELLE BARN Dette betyr at den måten vi agerer på overfor barna avhenger konkret av hva som har skjedd og hvilke barn det gjelder. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan bruke ulike reaksjonsmåter i relasjon til situasjoner og barn involvert: Ved uønska fysisk atferd (kloring, biting, klyping, slåing) er den voksne tydelig og sier: Nei, dette har du ikke lov til, og tar barnet vekk fra situasjonen. Deretter vender den voksne seg til barnet det har gått utover og gir de trøst og omsorg. I situasjoner der vi ønsker at barnet skal sitte i ro (under samling, ved måltidet, ulike aktiviteter, 5-års klubb) må barnet sitte i nærheten av en voksen, på fanget eller eventuelt tas vekk fra situasjonen. Vi bruker speiling som metode i situasjoner der barn reagerer impulsivt og uten å tenke seg om. Vi spiller på barnet sine egne følelser og spør: Hvordan ville du ha likt at noen slo deg? Kunne du ha gjort noe annet enn å slå? Vi kan også tegne situasjonen og få barnet til å sette ord på det som skjedde ved hjelp av enkle illustrasjoner I perioder hvor vi opplever at barn over tid blir stengt ute bruker vi interaksjonsteater i fellessamlinger. Vi spiller ulike, konkrete episoder hvor barn blir utestengt. Vi får barna som ser på til å kommenterer underveis Ved mindre regelbrudd bruker vi rolig stemme og ber de stoppe/sier at de ikke har lov.. Håndbok i gruppeledelse 33
J 2. UNNGÅ ÅPNE KONFRONTASJONER MED TILSKUERE Dette betyr at vi voksne skal være forsiktig med å ta opp ubehagelige ting med et barn mens andre barn ser på. Konkrete, nyttige erfaringer om gode rutiner for å unngå åpne konfrontasjoner i klasserommet: Vi skjermer barnet vi vil snakke med ved å gå bort fra de andre barna, eller ved å si: Nå må jeg snakke litt med Per alene, dere må gå en annen plass. Vi er rolige, bruker bestemt men rolig stemme, vi setter oss ned slik at vi er på nivå med barnet sin høyde. J 3. FOKUSÉR PÅ DEN KONKRETE HENDELSEN Dette betyr at vi fokusere på det som har skjedd her og nå. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan fokusere på den konkrete hendelsen: Vi holder oss til den konkrete hendelsen og snakker ikke om ting/episoder som har skjedd før. Vi generaliserer ikke, vi sier ikke: Du kan aldri sitte i ro. Har du kastet sand nå igjen, Even! Vi unngår å være forutinntatte. Vi sier ikke: Hva var det jeg sa.. Håndbok i gruppeledelse 34
K. Foreldrekontakt 1. Den voksne skal ha jevnlig kontakt med foreldrene 2. Den voksne skal gjøre bruk av foreldrenes erfaringer med sitt barn Psykososiale vansker i gruppen kan forebygges ved god kontakt med foreldrene Håndbok i gruppeledelse 35
K 1. DEN VOKSNE SKAL HA JEVNLIG KONTAKT MED FORELDRENE Dette betyr at foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan ha jevnlig foreldrekontakt: Den voksne er synlig i garderoben eller ute når barnet kommer og går om ettermiddagen. Den voksne gir muntlige beskjeder om dagens forløp eller annen informasjon. Dersom det har vært en vanskelig episode gir en rask tilbakemelding til foreldrene. Foreldre er alltid velkomne til å være i barnehagen dersom de har lyst eller mulighet til det, under frokost, i samlinga eller i lek på avdelinga. Vi har to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. Her går vi i gjennom utviklingsplanen, TRAS og snakker om barnets trivsel med mer. Vi bruker hjemmesida aktivt som et forum til å formidle hverdagsglimt og for å gi foreldrene innsyn i hva vi holder på med i hverdagen. Månedsplan og annen informasjon som vi ønsker foreldrene skal ha tilgang til, legges og ut her Vi har to foreldremøter i året. Et om høsten og et om våren. Vi har ulike markeringer i barnehagen for foreldre, foresatte. Vi har fast markering av FN dagen med foreldre, juleforestilling, markering av eldredagen, påskefrokost og bli kjent dag for nye foreldre. Vi har nybegynnersamtale for foreldre og barn som skal begynne i barnehagen. Vi gir informasjon om hvordan vi organiserer barnehagedagen, møter og lignende og foreldre får gi uttrykk for barna sine behov og egne behov. Barn med særlige behov har ei egen loggbok der den voksne kan skrive om dagen og om små og ulike hendelser. Håndbok i gruppeledelse 36
K 2. DEN VOKSNE SKAL GJØRE BRUK AV FORELDRENES ERFARINGER MED SITT BARN Dette betyr at personalet må være lydhøre for foreldrenes forventninger og ønsker for sitt barn. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan gjøre bruk av foreldrenes erfaringer med sitt barn: Nybegynnersamtale med foreldre. Vi har fokus på å gi barn og foreldre en trygg og best mulig start. Vi har en åpen dialog og vi er lydhøre for foreldrene sine ønsker for sitt barn og hva som er viktig for dem og barnet i barnehagen. Vi får informasjon om barnet sine interesser og behov. God kommunikasjon mellom foreldre og ansatte i barnehagen. Vi er opptatt av å ha et mest mulig åpent forhold slik at terskelen for å snakke om og ta opp ulike ting er lav. Vi har temadager i barnehagen. Foreldre kan her få gi uttrykk for sitt syn og komme med innspil på hvordan de ønsker at det skal gjenspeiles i barnehagen. De får og sammen med andre foreldre diskutere og gi uttrykk for egne holdninger og verdier. Vi i barnehagen er åpne for og lydhøre for innspill fra foreldre. Håndbok i gruppeledelse 37
L. De voksne i gruppen Det skal være felles holdning blant alle voksne i gruppen Vi har laga veggavis med klare mål for den voksne si rolle. Miljøet i gruppen påvirkes av koordinering og samarbeid mellom de voksne Håndbok i gruppeledelse 38
L 1. DET SKAL VÆRE FELLES HOLDNING BLANT ALLE VOKSNE I GRUPPEN Dette betyr at vi har en felles forståelse av viktigheten av personalet sin rolle som gode rollemodeller i møtet med det enkelte barn. Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan en kan sikre felles holdning blant alle voksne i gruppen: Alle i personalet har arbeidet med og vi har kommet frem til en felles enighet om innholdet i håndboka. Vi bruker håndboka aktivt i hverdagen. Vi har jevnlige møter hvor vi snakker sammen om regler for opptreden overfor barn og hverandre i barns nærvær. Vi har laga ei veggavis med klare mål for den vaksne si rolle i de ulike aktivitetene i barnehagen. Håndbok i gruppeledelse 39