Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt



Like dokumenter
Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer

Selvmordsrisikovurdering

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana

Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Kjønn og mental helse - Pubmed

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsfare ved schizofreni

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Basiskurs om kartlegging og vurdering av sjølvmordsfare. Velkommen v/ klinikkdirektør Jan Inge Gauperaa

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

SELVMORDSFOREBYGGENDE PLAN FOR TANA KOMMUNE

Reviktimisering og sårbarhet

Den skarpeste kniven i skuffen

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Brukere i grenseland Hva er nødvendig for å lykkes

Sammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene

Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten Hendelser om selvmord og selvmordsforsøk

Om veiledende materiell, en innføring. Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet)

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?

samhandlingen mellom kommuner og

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Selvmordsforskningens mythbuster

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

SOS-CHAT Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Komplekse traumer som samlende forståelse

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

«Når sjela plager kroppen»

Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig?

Tromsø, Bente Ødegård

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Deanu gielda - Tana kommune

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Selvmordsrisiko Kartlegging og vurdering Barn og unge. Januar 2014 Annie Norevik og Gudrun Austad

Selvskading og selvmordstanker

Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre?

Veiledende materiell en introduksjon

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen Forord DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk...

Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Harstad

Jubileumskonferanse Salten Psykiatriske Senter 2007

Fosterforeldre Bergen 13. og 14. september Reidar Thyholdt og Annie Norevik

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Psykiatri i akuttmedisin F42

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt (RVTS-Midt)

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus»

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR SELVMORDFOREBYGGENDE ARBEID I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/33304

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

Alderspsykiatri.

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta

Hva er det med unge, flinke menn?

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010

Transkript:

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger Faggruppe vold, seksuelle overgrep og selvmordsforebygging Tlf: 7282005 E-post: rvts@stolav.no

Retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern kom i 2008 Retningslinjer for forebygging av selvmord i kommunen kommer.. Kan selvmord forutsees?

Forekomst Hvert år mellom 5-600 registrerte selvmord i Norge (2013; 569-387 menn 180 kvinner +2) Ca 50 selvmord i året under innleggelse i psykisk helsevern Ca 25 % av de som tar sitt liv har hatt kontakt med psykisk helsevern i løpet av de siste tre årene

5

Vurdering av selvmordsrisiko Undersøke 7 risikofaktorer 1. Psykisk lidelse 2. Rusmiddelavhengighet/misbruk 3. Tidligere selvmordsforsøk (antall og alvorlighetsgrad) 4. Brudd i relasjon (inkludert utskrivelse fra døgnenhet) 5. Selvmord i familien 6. Tap av selvaktelse/ærekrenkelse (media/internett) 7. Manglende nettverk

1. Psykiske lidelser Størst fare under innleggelse og det første året etter utskrivning 50-90%? av selvmorderne har eller har nettopp hatt en psykisk lidelse Traumer (PTSD) Alvorlig depresjon Bipolar lidelse Personlighetsforstyrrelser (ustabil og dyssosial) Schizofreni (psykoser) Alkoholmisbruk /rusmisbruk

Risikofaktorer ved selvmord 2. Rusmiddelavhengighet/misbruk Alkohol 30% av alle selvmord 30-50 % av alle selvmordsforsøk

Risikofaktorer ved selvmord 3. Tidligere selvmordsforsøk Hvor mange tidligere selvmordsforsøk? Var hensikten å dø? Hvis det var tablettintox, var dosen dødelig? Ble selvmordsforsøket oppdaget tilfeldig? Tok pasienten selv kontakt for hjelp etter intox eller annet forsøk?

Risikofaktorer ved selvmord 4. Brudd i relasjon Nylig brudd? Hvor viktig var relasjonen? Hvordan har pasienten taklet brudd tidligere? Skyldfølelse/selvforakt Kjærlighetssorg Trusler om brudd?

Risikofaktorer ved selvmord 5. Selvmord i familien Nær familie Romantisering Ser opp til den som tok selvmord fordi personen greide det

Risikofaktorer ved selvmord 6. Tap av selvaktelse/ærekrenkelse (media/internett) Har pasienten stort fall i status? Er det tap av selvrespekt? Er pasienten blitt oppdaget for noe eks lovbrudd? Er pasienten utsatt for mediekjør/ internett? Obs! Kulturelle forskjeller

Risikofaktorer ved selvmord 7. Manglende nettverk Hvor stort er nettverket? Hvor nære er relasjonene? Noen som kan støtte pasienten nå?

Andre risikofaktorer Kronisk sykdom med store smerter Tap av helse eller funksjoner Tap av roller Seksuell legning Ensomhet/ isolasjon Impulsivitet (ikke hos eldre) Aggresjon (ikke hos eldre) Søvnløshet

Kan selvmord forutsees? Lite som tilsier at risikofaktorer kan predikere selvmord (Hytten 1991, Gaynes m.fl.2004, Cassels m fl.2005, Undrill 2007, Hjelmeland,Knizek 2010, Mulder 2011, Rasmussen 2013) 3 % klassifisert som høyrisiko mens 60 % lavrisiko tok sitt liv i løpet av første år etter utskrivelse (Large m.fl. 2011)

Klinisk kompetanse og vurdering? Relasjon Anerkjennelse Hvor blir det av individets historie og lidelsestrykket? Hvor høy var terskelen for å søke hjelp?

Andy Riley, The book of Bunny suicides

Hvordan hjelpe? Vise at det finnes flere løsninger enn selvmord Problemløsende sorteringsarbeid Prioritere rekkefølge Her og nå/senere Redusere stress Rydde og rangere problemer Iverksette umiddelbare lindrende tiltak Mobilisere nettverk - konstruktivt 05.12.2014

Vurdering av ressurser og mestringsevne ressurspersoner som er villige til og i stand til å gjøre en innsats på hvilken måte kan pasienten bruke sine ressurser til beste for seg selv og andre evne til å vurdere flere alternativer og ikke absolutter (enten eller) som ikke må døyve smerte ved bruk av rusmidler som ikke har så lett for å utagere ved frustrasjoner 05.12.2014 Bente Espeland RVTS-M St.Olavs Hospital 19

Hva skal til for å ville leve? Tilhørighet Håp Tro på egen mestring Tro på egen betydning/ selvfølelse

05.12.2014