VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Levekårsutvalget Dato: 10.03.2010 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumentene sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 10/2 10/00463-1 Saker til behandling Forskrift skolegrense mellom Skarpengland skole og Eikeland skole. 3 10/3 10/00464-1 Organisering av leksehjelp 8 10/4 09/02784-4 Endring av retningslinjene for kulturmidlene 12 10/5 10/00644-1 Brukerstyrt personlig assistanse 19 10/6 10/00607-1 Orientering om endrede eierforhold i 2 private barnehager 20 10/7 07/04520-20 Etisk kompetanseheving i omsorgstjenestene 21 10/8 10/00289-3 Høring: Felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. 22 Vennesla, 02.03.2010 Torhild Bransdal ordfører
2
Saker til behandling 10/2 Forskrift skolegrense mellom Skarpengland skole og Eikeland skole. Arkivsak-dok. 10/00463-1 Arkivkode. B12 &00 Saksbehandler Harald Føreland Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 10.03.2010 10/2 2 Kommunestyret 25.03.2010 SAMMENDRAG Saken gjelder skyssgrense mellom Eikeland skole og Skarpengland skole i områder vest for Reiersdal tilhørende tidligere Hægeland kommune. Fra 1983 valgte to familier at deres barn skulle gå på Skarpengland skole. Dette var uproblematisk siden transport til begge skolene kunne kombineres. Fra skolestart 2009/2010 ble start- og sluttidene for de to skolene endret med bakgrunn i AKT`s krav om bedre utnyttelse av bussmateriell. Samtidig ble en elev fra Tjomsås meldt inn til Eikeland skole. Foresatte i området Tjomsås og Hageland er klare på at de har sin sosiale tilknytning til Hægeland, og dermed ønsker sine barn til Eikeland skole. Siden skolenes start- og sluttider er ulike, må transport samles til en skole. Siden beboerne i området velger Eikeland skole, er det naturlig at kommunen har en forskrift som følger de gamle skolegrensene. Rådmannens forslag til innstilling: Med bakgrunn i opplæringsloven 8.1 vedtar Vennesla kommunestyre følgende forskrift for skolegrense mellom Eikeland skole og Skarpengland skole: Områdene Hageland, Tjomsås, Ropstad og Histøl (all bebyggelse som ligger i tidligere Hægeland kommune vest for Reiersdal), samt bebyggelse nord for Reiersdal, har Eikeland skole som sin nærskole. Forskriften iverksettes fra og med 1. august 2010. Vedlegg: Uttalelse fra AKT Høringsbrev om skolegrense til Skarpengland og Eikeland skole 3
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Se vedlagte høringsbrev til Eikeland skole og Skarpengland skole. Rådmannens merknader: Det vises til høringsbrevet sendt de to skolene. Saken er behandlet i FAU/skolemiljøutvalg ved Eikeland skole og FAU ved Skarpengland skole. Følgende vedtak ble fattet: Eikeland skole: Rådmannens forslag er at skolegrensen skal følge de gamle kommunegrensene, slik at Ropstad, Hageland og Tjomsås skal høre til Eikeland skole. Dette er vi helt enige i, og forslaget går til levekårsutvalget og videre til kommunestyret. Skarpengland skole: FAU hadde i møte med rektor 28. januar en gjennomgang av saken, og ingen har innvendinger mot rådmannens forslag til vedtak om at all bebyggelse som ligger i tidligere Hægeland kommune vest for Reiersdal sokner til Eikeland skole. Eneste merknad til saken gikk på at om det i fremtiden skulle komme familier i området som ønsker barna sine på Skarpengland, bør de ha anledning til å søke om det. Saken er også forelagt AKT til uttalelse. Se vedlegg. AKT tar her opp grense mellom de to skolene for bebyggelse nord for Reiersdal. Rådmannen finner det riktig å regulere grensen slik AKT peker på. 4
Fra: Drange, Kjell Sverre [mailto:kjellsverre.drange@agderkollektivtrafikk.no] Sendt: 2. februar 2010 21:52 Til: Føreland, Harald Emne: FW: Referat fra møte angående skoleskyss - kommunene i Kristiansandsregionen Hei. AKT har følgende kommentarer/innspill til saken. Viser til opplæringslova 13 4 der det heter at fylkeskommunen og kommunen skal samarbeide om skyssen. Avtalen mellom AKT og Vennesla kommune legger også til grunn at man skal få til ei samfunnsøkonomisk god utnytting av offentlige ressurser. AKT har i dag ansvaret for skyssen i Vest Agder, og at skyssen er innenfor gjeldende kvalitetskrav fastsatt i opplæringslova og av Vest Agder fylkeskommune gjennom skyssreglementet. Avstanden Røyknes Samkom er ca. 7 km. og avstanden Røyknes Eikeland er ca. 12 km. Det kan være utfordrende for AKT å oppfylle kvalitetskriteriene i skyssreglementet når Vennesla kommune ser ut til å legge opp til unaturlige skolekretsgrenser som gjør at elevene ikke går på nærskolen sett i forhold til avstand. Kvalitetskriteriene for skoleskyss gjelder til nærskolen, og tar utgangspunkt i at elever går på den skolen som de har kortest avstand til. For elever fra Tjomsås vil avstanden til Skarpengland skole og Eikeland skole væra ca 10 km. Det er da naturlig at skolebussen frå Røyknes vil kjøre via Tjomsås, dersom Vennesla kommune velger å ha disse elevene i samme skolekrets. Dersom kommunen velger å gjøre denne endringen, ber vi om at dere sikrer tilfredsstillende snumuligheter for stor buss på Tjomsås. Videre stiller AKT seg undrende til at elever nord for Tjomsås og Røyknes/Nomeland skal gå til Skarpengland skole. Dersom en skal endre skolekretsgrensene, bør dette i det minste gjelde alle elever fra Reiersdal krysset og nordover. Fra Reiersdalskrysset er det ca. 7 km både til Eikeland skole og Skarpengland skole. Dersom kommunen likevel vil la elevene fra Mølla gå på en annen skole enn den naturlige nærskolen, ber AKT om at det blir laget en snuplass/rundkjøring for stor buss her slik at ruta som skal kjøre elevene til/fra Horrisland, Lie m.m. også kan hente elvene på Mølla. Med vennlig hilsen Kjell Sverre Drange Driftssjef Agder Kollektivtrafikk AS Vestre Strandgt. 33 4611 Kristiansand 5
Forskrift Vennesla kommune. Skolegrense mellom Skarpengland skole og Eikeland skole. Høringsbrev til Skarpengland skole og Eikeland skole. Opplæringsloven. 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Historikk. Før kommunesammenslåing i 1964 gikk alle skolebarn tilhørende Hægeland kommune på skole i egen kommune. Etter sammenslåing fortsatte tidligere skolegrenser uendret. Fra 1983 ønsket noen foresatte på Tjomsås at deres barn skulle gå på Skarpengland skole, og dette er også den skolen som geografisk ligger nærmest (ca 2 km kortere enn til Eikeland skole). Så langt jeg kjenner til gjalt det to familier, og disse familiene har ikke barn i barneskolen lenger. Så selv om opplæringaloven 8-1 gir elever rett til å gå på nærskolen, altså skolen som geografisk ligger nærmest bostedet, er Eikeland skole den skolen som barneskoleelevene i tidligere Hægeland kommune vest for Reiersdal har gått på, med unntak av de to familiene som jeg har nevnt. Skoleskyss. Elevene som bor i området Hageland, Tjomsås, Histøl og Ropstad, altså områder tilhørende tidligere Hægeland kommune, har så lang skolevei at det utløser fri skoleskyss uavhengig av hvilken skole de går på. Fram til skolestart høsten 2009 hadde Skarpengland skole og Eikeland skole sammenfallende tidspunkt for skolestart om morgenen. Fra nevnte tidspunkt starter skoledagen på Eikeland skole 40 minutter tidligere enn på Skarpengland skole. Årsaken til dette var at AKT med en slik endring kunne få til en mer rasjonell skoleskyss. Denne endringen innebærer imidlertid at det ikke kan gå felles skyss til de to skolene fra områdene vest for Reiersdal. På denne bakgrunn er det viktig at alle barneskoleelevene går på samme skole slik at skoleskyssen blir mest mulig rasjonell. Fastsetting av skolegrense i dette området. Som det går fram av opplæringsloven 8-1 kan kommunen gi forskrift om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner til. De signaler som er kommet til Vennesla kommune er at beboerne på Hageland og Tjomsås har et klart ønske om å høre til Eikeland skolekrets. Når det gjelder Ropstad og Histøl er ikke problemstillinga aktuell per nå siden det ikke er noen elever i denne aldersgruppa for tiden. Når kommunen skal gi forskrift om skolegrense, må saken gis en behandling som følger en bestemt saksgang. Saka må forelegges de to berørte skolene til uttalelse, og videre behandles i politisk fagorgan og kommunestyret. 6
Forslag til skolegrense mellom Skarpengland skole og Eikeland skole. Rådmannen i Vennesla kommune vil foreslå at skolegrensen for barneskoleelever mellom disse to skolene er slik: Områdene Hageland, Tjomsås, Ropstad og Histøl (all bebyggelse som ligger i tidligere Hægeland kommune vest for Reiersdal) har Eikeland skole som sin nærskole. Saksgang. Saken oversendes de to skolene til uttalelse. Uttalelse fra skolens rektor, samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og FAU ønskes. Saken legges også fram for KFU til uttalelse. Saka sammen med uttalelsene fra de to skolene og FAU legges fram for levekårsutvalget og kommunestyret. 7
10/3 Organisering av leksehjelp Arkivsak-dok. 10/00464-1 Arkivkode. B05 Saksbehandler Harald Føreland Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 10.03.2010 10/3 SAMMENDRAG Saken handler om lokal tilpasning til endring av opplæringslova, gjeldende fra høsten 2010. Endringen innebærer at 1. 4. årstrinn skal gis et frivillig tilbud om leksehjelp 2 klokketimer per uke. Skolene i Vennesla deler disse timene i tre økter på 40 min. Det er tre problemstillinger som skal finne sin løsning når ordningen settes ut i livet: 1. Leksehjelp skal være et frivillig tilbud. 2. Leksehjelp skal være et aktuelt tilbud til alle elevene i denne aldersgruppa. 3. Skyssproblematikk. Skyssproblematikken har en økonomisk side, en praktisk side og et samfunnsperspektiv som gjelder miljø, og hvordan en får best utnyttelse av trafikkselskapenes materiell. Rådmannens forslag til vedtak: Saken om leksehjelp tas til etterretning 8
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: St.meld. nr. 31 (2007/2008) Kvalitet i skolen fremhever hvor viktig det er at opplæringen i fag, leksehjelp og daglig fysisk aktivitet blir styrket. Viktige målsettinger i skolen er økt læring, bedre trivsel og helse for alle elever slik at skolen kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Skolens rolle som verktøy for sosial utjevning må styrkes, alle elever bør derfor gis tilbud om leksehjelp. Departementet gir følgende begrunnelse for tiltak leksehjelp for elever i 1. til 4. klasse: Departementet mener et tilbud om leksehjelp for elever på 1.-4. årstrinn vil være et virkemiddel for å stimulere svake elever til bedre gjennomføring av videregående opplæring senere i utdanningsløpet. Dette kan bidra til sosial utjevning gjennom inkludering, bedre rammer for læringsutbytte og økt sosial trivsel. Om organiseringen sier departementet følgende: Leksehjelpen skal ikke være en del av grunnopplæringen, men det skal likevel være en nær tilknytning mellom skolearbeidet og leksehjelpen slik at leksehjelpen blir mest mulig nyttig og relevant for eleven. For å sikre dette foreslås at tilbudet er administrativt underlagt rektors ledelse. Gode samarbeidsformer mellom skole og leksehjelpsordningen er sentralt uavhengig av hvordan leksehjelpen organiseres. Kommune/skoleeier foreslås for øvrig å stå fritt til å organisere leksehjelpstilbudet slik de mener er mest hensiktsmessig. Det antas at dette ofte vil innebære at leksehjelp tilbys i regi av skolefritidsordningen. Det er kommunen/skoleeier som i forslaget pålegges å tilby leksehjelp og som dermed er ansvarlig for tilbudet. Om økonomiske og administrative konsekvenser sier departementet bla. følgende: For å sikre kvalitet i tilbudet er det i kostnadsberegningene lagt til grunn fagarbeiderlønn, og det er gitt et påslag på 25% til administrasjon slik at det legges inn en kostnadsdekning for at pedagogisk personale kan bistå i forbindelse med organiseringen. Krav til kommunene fører til endringer i opplæringslova. Departementets merknader til lovforslaget er følgende: Første ledd i bestemmelsen slår fast at kommunene har en plikt til å ha et tilbud om leksehjelp. Med leksehjelp menes både hjelp til lekser i tradisjonell forstand og hjelp til skolearbeid for øvrig. Leksehjelp skal tilbys uavhengig av om skolen gir elevene lekser i tradisjonell forstand. Bestemmelsen innebærer således ingen endring i skolens frihet til å bestemme om og hvor mye lekser som skal gis. Av første ledd fremgår videre at leksehjelptilbudet skal gjelde for elever på 1.-4. årstrinn. Annet ledd regulerer sentrale elementer i forslaget. Det skal være gratis å delta. Elevene skal ha en rett til å delta, men det skal være frivillig om elevene ønsker å delta. 9
Tredje ledd regulerer hvem som skal ha det administrative ansvaret for ordningen. Fjerde ledd fastslår at kravet om politiattest også skal gjelde for leksehjelpere. Femte ledd inneholder en forskriftshjemmel. Om skyssproblematikk knyttet til leksehjelp sier departementet: Innføring av et leksehjelptilbud etter skoletid i totalt åtte timer per uke for 1.-4. årstrinn reiser en problemstilling når det gjelder skyss. Elever har på visse betingelser rett til skyss etter den pliktige opplæringen. Departementet ser det ikke som naturlig å innføre en rett til skyss etter et tilbud om leksehjelp der deltakelse er frivillig. Det eksisterer heller ingen rett til skyss etter skolefritidsordningen. Departementet ser imidlertid at det vil kunne medføre visse utfordringer i forhold til at noen elever vil kunne ønske skyss etter leksehjelptilbudet i stedet for etter skolen. Departementet mener at fylkeskommunene/kommunene her må finne praktiske løsninger på dette. Rådmannens merknader: Denne saken er del av et høringsbrev om endringer i opplæringslova fra departementet. Departementet forutsetter at lovendringene skal gjelde fra 01.08.10. Endringene kommer som en konsekvens av stortingsmelding nr 31: Kvalitet i skolen. Innføring av tilbud om leksehjelp for 1.-4. årstrinn gir to motstridende utfordringer i forhold til skoleskyss. Leksehjelp skal være et tilbud til alle elevene på nevnte årstrinn, og det er en frivillig ordning. Kommunene er gitt ansvar for gjennomføring og organisering. Høringsbrevet berører skyssproblematikken som oppstår når tilbudet skal være frivillig men som ikke gir rett til skyss. Departementets løsning på det problemet er å si at kommunene må finne praktiske løsninger. Vennesla kommune har et skoleskyssbudsjett på ca 4,5 millioner for 2010. Dersom skolene har flere mellomtransporter, dvs. dersom det er flere sluttider ved skolene som fører til skyss, må kommunen betale skysskostnadene i sin helhet for all mellomskyss utover en mellomskyss per uke. På denne bakgrunn er det viktig å redusere mellomskyss så mye som mulig. Samtidig er det viktig at tilbudet om leksehjelp blir et reelt tilbud for alle. Flere av skolene våre har mange elever som har skyssrett. Det er rimelig å anta at mange familier vil ha vansker med å velge leksehjelp dersom det ikke gis skyss etter avsluttet dag på skolen. På denne bakgrunn har den enkelte skole fått i oppdrag å organisere dagen slik at all skoleskyss samles til samme tidspunkt på ettermiddagen. I praksis gir det to måter å organisere dagen: 1. Leksehjelp legges inn som fast tid inne i skoledagen for alle. De som da velger å ikke delta på leksehjelp, vil da få et annet tilbud på skolen disse timene. 2. Leksehjelp legges til siste time på dagen. Da kan de som ikke har skyssrett avslutte skolen for dagen og ta seg hjem. De som har skyssrett må vente til skyssen går etter avsluttet leksehjelp, eller foresatte som ønsker det kan hente sine barn. Denne saken er behandlet av FAU på alle skolene og av KFU. Ingen av disse høringsinstansene har motforestillinger til at skyssen samles til ett tidspunkt på ettermiddagen. Det betyr at det ikke er noen motforestillinger til at det blir nødvendig 10
med ventetid for de som ikke velger leksehjelp. Jeg presiserer igjen at skolene skal gi de elever det gjelder et forsvarlig tilsyn i denne ventetiden. Det er lagt opp til at skolene og FAU velger den av de to løsningene for organisering som er beskrevet ovenfor. Økonomi. Som det går fram av høringsbrevet fra departementet gis kommunene et tilskudd til å drive leksehjelp basert på fagarbeiderlønn, pluss et tilskudd som er forutsatt brukt til å lønne pedagogisk personale med ansvar for å organisere tilbudet. Skolene får tildelt statstilskuddet fordelt etter antall elever som bruker tilbudet om leksehjelp og antall elever som på grunn av manglende skoleskyss skal ha et alternativt tilbud på skolen. Den enkelte skole kan da selv avgjøre hvem som skal gjennomføre leksehjelp. Denne organisering av leksehjelp fører til at skoleskyssen kan samles til ett tidspunkt på ettermiddagen. Alternativt å organisere skyssen for 1.-4. årstrinn uten å ta hensyn til leksehjelpstilbudet, vil bety en ekstra skysskostnad på 400.000-600.000. I tillegg vil en ekstra skyss tre dager per uke ha en dårlig miljøprofil. Det er også et spørsmål om trafikkselskapet vil ha nok tid til å gjennomføre to transporter innenfor så kort tidsrom. 11
10/4 Endring av retningslinjene for kulturmidlene Arkivsak-dok. 09/02784-4 Arkivkode. 223 &13 Saksbehandler Tove Linda Høgstøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 10.03.2010 10/4 SAMMENDRAG Etter henvendelse fra rådet for funksjonshemmede har seksjon for samfunnsutvikling kultur hatt en gjennomgang av alle retningslinjer for kulturmidler. Både i forbindelse med tilskudd til foreninger for fysisk funksjonshemmede og i forbindelse med idretts- /og kulturstipend er det foreslått større endringer. Vedlagt ligger forslag til endringer markert med uthevet skrift. Det som er foreslått tatt bort er overstreket. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget godkjenner de nye retningslinjene for kulturmidlene, revidert 11.3.10 Vedlegg: 2 12
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Vi har fått henvendelse 21.12.09 fra Rådet for funksjonshemmede med spørsmål om tilskudd til foreninger for fysisk funksjonshemmede også kan gjelde foreninger for psykisk utviklingshemmede. Tidligere var ordningen slik at det var mulighet for begge typer foreninger å søke kulturmidler. Men i forbindelse med revisjonen av hele tilskuddsordningen i 2004 anbefalet Rådet for funksjonehemmede nåværende retningslinjer. Seksjon for samfunnsutvikling kultur har 5.2.10 lagt fram et forslag om nye retningslinjer. Det som gjelder foreninger for psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede er fremlagt Rådet for funksjonshemmede og disse har i møte 9.2.10 foreslått et par endringer som er tatt inn i forslaget Levekårsutvalget nå skal vurdere. I forbindelse med kultur- og idrettsstipendiene har vi de siste årene sett at det er svært mange som søker idrettsstipend og få, om noen som søker kulturstipend. I og med at vi vet at mange ungdom driver med forskjellige typer av kulturaktivitet, har vi tolket manglende søknader som et tegn på at våre retningslinjer og søknadsskjema ikke er tilrettelagt/gunstige for ungdom som driver med aktivitet som målet på annen måte enn idrett.. Gjennom de foreslåtte endringer prøver vi å gjøre noe med dette. Det er gjort mindre endringer i forbindelse med driftstilskudd til ordinære barne- og ungdomsorganisasjoner, i forbindelse med arrangementsgaranti og kulturprisen. 13
Tilskuddsordningen Alminnelige bestemmelser: Hvem: Det kan gis tilskudd til foreninger og lag som driver organisert kulturaktivitet innenfor det utvidende kulturbegrepet. Det gis ikke støtte til politiske foreninger og trossamfunn. Prinsippet er at hovedlaget skal søke samle for sin organisasjon. En forening med underavdelinger samler inn søknader fra sine avdelinger, søker samlet og fordeler et evt. tilskudd mellom underavdelingene. Geografi: Dersom foreninger har medlemmer også fra andre kommuner, må flertallet av medlemmene være bosatt i Vennesla kommune og foreningens adresse/møtested være i kommunen. Organisasjonen: Foreninger som får støtte må ha vært i drift i minst 6 måneder. Unntaket her er etableringstilskudd som har 3 måneders drift og underskudds-garanti ved kulturarrangement som også enkeltpersoner kan søke. Foreningen må ha åpent medlemsskap, vedtekter og valgt styre. Det må minst være 10 medlemmer som betaler medlemskontigent. Foreningen må ha opprettet bank- eller postgirokonto. Skjema: Der ikke annet er nevnt skal søknad skriver på fastlagt søknadsskjema. Skjemaene finnes på kommunens hjemmeside eller fås ved henvendelse til kommunens servicetorg. Nødvendig bilag må vedlegges og søknadssfristen overholdes for at søknaden skal bli behandlet (se regler for det enkelte tilskudd). Hvis foreningen skal sende inn kvittteringer, regskap e.l. for å få utbetalt tilskuddet, må den angitte fristen for dette overholdes. Hvis ikke faller tilskuddet bort. Kontroll. Det er mulig ifølge Forvaltningslovens 28 å klage på enkeltvedtak. Klages sendes seksjonen for vurdering innen tre uker etter at tilsagnsbrev er mottatt. Deretter kan klagen behandles av Levekårsutvalget. Det er oppnevnt en særskilt klagenemnd i kommunen. Hvis Levekårsutvalget avslåt en klage, kan klages videresendes denne nemda for endelig avgjørelse. Klage skrives på standard klageskjema som fås ved henvende til kommunens servicetorg. Søknadsfrist 1. april: Driftstilskudd Formål: Å dekke deler av utgifter til ordinær drift for lag og foreninger som driver med barne- og ungdomsarbeid i Vennesla kommue. Med barne- og ungdomsarbeid regnes kulturaktiviteter tilrettelagt for mennesker opp til 20 år. Det søkes via hovedorganisasjonen. Størrelsen på driftstilskuddet regnes ut fra antall aktive medlemmer under 20 år som betaler en reell kontingent..) Ordningen omfatter ikke foreninger/stiftelser som mottar fast årlig driftstilskudd fra kommunen. Utbetaling av drifstilskudd gjøres umiddelbart etter at fordelingen er gjort og klagefristen er gått ut. Følgende bilag skal vedlegges søknaden: Årsregnskap, årsrapport, budsjett og medlemsliste over betalende medlemmer. Dersom noen av bilagene mangler, vil ikke søknaden bli behandlet. 14
Tilskudd til prosjekt- og utstyr Formål: Å stimulere til økt aktivitet i lag og foreninger og å bidra til kjøp av mer kostbart og varig utstyr som har betydning for aktiviteten i foreningen. Tilskudd til prosjekter og utstyr kan søkes av alle foreninger som planlegger en aktivitet som er en vesentlig utvidelse i forhold til vanlig aktivitet. Eksempler på dette er festivaler, idrettsturneringer, utstillinger osv. I søknaden skal det føres opp en egenandel. Det gis ikke tilskudd til arrangementer som tar sikte på økonomiske vinning. Det kan ikke søkes om støtte til reiser, leirer eller lignende. Følgende bilag skal vedlegges søknaden: Beskrivelse av prosjektet/investeringen, beskrivelse av mulig aktivitetsøkning hvis prosjektet/investeringen får støtte, finansieringplan, tidsaspekt (når oppstart, når avslutning). Utbetaling av tilskudd skjer umiddelbart til foreningens konto etter at tilsagn er gitt og klagefrist er gått ut dersom det ikke har kommet inn klager. Kopi av kvitteringer for innkjøpte tjenester, materiell og lignende skal sendes seksjonen så fort de foreligger og senest innen året tilsagnet er gitt for / utbetalt. Dersom ikke tilskuddet kan benyttes innen kalenderåret, skal det tilbakeføres til seksjonen. Det kan søkes seksjonen om utsettelse for bruk av tilskuddet. Tilskudd til foreninger for psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede drift og/eller aktivitetstilskudd Halvparten av det bevilgede beløp blir satt av til driftstilskudd og den andre halvparten til aktivitetstilskudd hvert år. Formål: Å dekke deler av utgifter til ordinær drift og aktiviteter for lag- og foreninger som driver med aktiviteter for fysisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Tilskuddet regnes ut fra antall medlemmer som betaler kontingent til lokallaget, uansett alder. (). Følgende bilag skal vedlegges søknaden om driftstilskudd: Årsrapport, regnskap, budsjett, medlemslister over medlemmer som betalter kontingent til lokal-foreningen. Vennesla kommunes kultur- og idrettsstipendier Formål: Å oppmuntre og støtte ungdom som har et spesielt potensiale innenfor kultur/idrettsbegrepet og som ønsker å videreutvikle dette. Tilskuddet skal benyttes til forhold som har betydning for den enkeltes videre utvikling av sitt talent. Stipendieordningen gjelder for aldersgruppen 15-25 år. Den som søker må bo i Vennesla kommune, representere en klubb/organisasjon i Vennesla kommune eller ha betydning for Vennesla. I søknaden skal det gå fram hvilke mål søkeren har. Når det gjelder idrettsstipendiet skal det vedlegges en ukeplan eller en årsplan som sier noe om hva 15
og hvordan søkeren skal nå sine mål. Når det gjelder kulturstipendiet skal det listes opp de reelle muligheter søkeren har for å nå sine mål og hvilke som er oppnådd så lang. I tillegg må det framgå hvordan stipendiet skal benyttes Utbetaling av stipendier skjer til søkers bank eller postgirokonto umiddelbart etter tildelingen har skjedd og etter at klagefristen er gått ut. Den offisielle tildelingen av stipend foregår på et kulturarrangement i løpet av året. Dersom det er kvalifiserte søkere og det blir avsatt midler til stipendier, vil det deles ut 6 stipendier hvert år. (3 idrettsstipend og 3 kulturstipend). Det kan søkes på standard søknadsskjema som finnes på kommunens hjemmeside. Dersom ikke dette er hensiktsmessig, kan det søkes på eget ark. Søknadfrist hele året Etableringstilskudd Formål: Å oppmuntre til etablering av nye lag og organisasjoner eller nye underavdelinger. Virksomhet som søker tilskudd må ha et valgt styre,, laget retningslinjer, budsjett og ha medlemsliste. Det må også være opprettet bank- eller postgirokonto Tilskuddet kan bare gis til virksomhet som senere kan oppfylle kravene til alminnelige bestemmelser. Det kan søkes om etableringstilskudd når foreningen har vært i drift i minimum 3 måneder. Det gis vanligvis støtte til enkelt oppstartingstilskudd. Når foreningen har vært i drift i minimum 6 måneder, kan andre typer tilskudd søkes. Dersom en forening som har fått etableringstilskudd opphører i løpet av de første 6 månedene, skal utstyr og ubrukte midler tilbakeføres til Vennesla kommune. Ledertreningstilskudd Formål: Å stimulere til å bedre/opprettholde aktivitetsnivået i foreningen. Søknad om slik støtte må være sendt fra en forening i Vennesla kommune som er tilskuddsberettiget etter de alminnelige bestemmelser. Tilskuddet gis som regel ikke til enkeltpersoner. Det er mulig å søke støtte til maksimum to personer fra samme forening pr. kurs. Seksjonen kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra dette. Søknaden må være begrunnet, og med søknaden skal det ligge kursbeskrivelse, invitasjon, brosjyre eller lignende som sier noe om kursets innhold. Støttebeløpet kan kun dekke kursavgift opp til kr. 1.000,- pr. person. Det gis ikke tilskudd til reise eller opphold. 16
Det kan søkes hele året, men det må søkes før kurset er avholdt for at søknaden skal bli behandlet. Etter at kvittering for betalt kursavgift er sendt seksjonen vil tilskuddet bli utbetalt til foreningens konto. Underskuddsgaranti for kulturarrangement Formål: Å stimulere til igangsetting av åpne kulturarrangment og bidra til et allsidig kulturtilbud i kommunen. Garantien kan gis til foreninger eller enkeltpersoner som setter i gang åpne kulturarrangement innenfor rammen av seksjonens ansvarsområde. Det gis ikke tilskudd til relgiøse møter. Søknaden må inneholde budsjett og opplysninger om arrangementets innhold. Arrangement må ha en form for inntekt (billettsalg, kollekt etc.) Garantien skal ikke tas med i budsjettet og budsjettet skal være i balanse. Garantien vil aldri kunne utgjøre mer enn maksimum halvparten av totale utgifter. Samme arrangør kan kun få garanti for inntil 2 arrangementer hvert halvår. Det kan søkes hele året, men minimum 3 uker før arrangementet skal være. Det kan ikke søkes på etterskudd. Underskuddsgarantien vil bli utbetalt på bakgrunn av innsendt rapportskjema m/regnskap. Rapportskjemaet må være sendt seksjonen senest 1 måned etter at arrangementet er avholdt. Vennesla kommunes Kulturpris Levekårsutvalget kan hvert år dele ut Kulturprisen til personer eller organisasjoner som gjennom flere år har nedlagt et særlig stort arbeid innenfor kulturlivet i kommunen. Forslag på kandidater skal inneholde et kort redegjørelse for det arbeid kandidater har utført, og en vurdering av den betydning kandidatens arbeid har hatt for kulturlivet i Vennesla. Det er ikke eget skjema i forbindelse med Kulturprisen. Kulturprisen deles ut hvert år i Kulturuka i forbindelse med kulturkvelden i Samfunnshuset. Innleveringsfrist for skriftlig forslag til kandidater vil bli utlyst i avisen på våren med forslagsfrist 1. mai. Levekårsutvalget gjør vedtak om hvem som skal bli årets kulturprismottaker på bakgrunn av de innkomne forslag. Levekårsutvalget har også anledning til å komme med egne forslag, og bruke tidligere års forslag. 17
~tl~c~~:"',i"/,~o :~~i I VENNESLA KOMMUNE FELLESARKIVET kommunale for f...x~:ole~.-l.------tt:hiks"onshem h1ede 4700 Ven..'1esla Kopitil Endring a,' retningsiirjene for tilslalddsordningen til furjcsjonshemmede. Forslaget hie behandlet i ddet for funksjonshemmede i m0te 9.2.2010 og hvor radet hadde f01gende kommentar: Betegnelsen psykisk :f.,jrjc~jonshefp-u.'11ede De to nye ordene "en reell" b0r kuttes ut. rna endres til un r iklingsl1em..'11ede. Ver,nesla 15.2.2010 VenrJig hilsen I tj A VI Vl CAJJv c2jt/i Peter Rosendahl Selcretrer ----------- -_._------------ -------
10/5 Brukerstyrt personlig assistanse Arkivsak-dok. 10/00644-1 Arkivkode. 040 F20 Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 10.03.2010 10/5 SAKSFRAMSTILLING: Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste kommunen plikter å ha etter sosialtjenesteloven 4-2. Tjenesten ble tatt inn i sosialtjenesteloven og trådte i kraft 01.05.2000. Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg et ansvar for organisering og arbeidsinnhold i forhold til sine behov. Innen de timerammer som kommunen fatter i vedtak kan bruker i prinsippet styre hvem som skal være hjelper, hva assistenten skal gjøre og til hvilke tider hjelpen skal gis. I Vennesla kommune er det pr i dag 7 stykker som har vedtak med denne ordningen. Det blir orientert om ordningen i møte. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar saken til orientering. 19
10/6 Orientering om endrede eierforhold i 2 private barnehager Arkivsak-dok. 10/00607-1 Arkivkode. A10 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 10.03.2010 10/6 SAKSFRAMSTILLING: Det er to private barnehager som i løpet av kort tid får endrede eierforhold, Trollstua barnehage og Jordbærstrået familiebarnehage, begge beliggende på Kvarstein. Trollstua barnehage Trollstua barnehage har siden 2001 vært en ordinær, 1 avdelings barnehage eiet og drevet av Mette Davies og Jorunn Kronborg. De har drevet i leide lokaler. Nå har eieren av lokalet sagt opp leieavtalen fra 2011. Barnehageeierne har lett etter nye lokaler, eventuelt tomt i Vennesla, uten å finne muligheter for fortsatt drift etter 2011. Trollstua nedlegges derfor 28.2.2010. Men eierne av Trollstua har inngått en avtale med Læringsverkstedet som overtar som eier og driver av barnehagen fra 1. mars 2010, noe som gjør at barnehageplassene beholdes. Nytt navn på barnehagen fra 1. mars blir Læringsverkstedet Vennesla. De vil drive dagens barnehageplasser videre i midlertidige lokaler (de samme som Trollstua nå har) fram til sommeren 2011. Da regner Læringsverkstedet å ha bygget en ny, 4 avdelings barnehage i Ålefjærvegen. Siden barnehagen blir drevet videre på samme plass som tildligere, ser vi det ikke som nødvendig med ny godkjenningssak. Jordbærstrået famliebarnehage Nåværende eier av Jordbærstrået, Synnøve Ånonsen avslutter som eier og driver av barnehagen 31.7.2010. Hilde Olsen, som er styrer i barnehagen, overtar som eier fra 1. august 2010. Driften opphører derfor ikke. Familiebarnehagen har vært drevet i en del av Ånonsen sin tomannsbolig. Den nye eieren vil fortsette å leie det samme lokalet. Vi ser det derfor ikke nødvendig med en ny godkjenningssak til Levekår. Til orientering, skal det etter planen føres stedlig tilsyn i alle barnehagene høsten 2010, noe som også inkluderer disse to omtalte barnehagene. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget er med dette orientert om nedleggelse av Trollstua barnehage fra 28.2.2010 opprettelse av barnehagen Læringsverkstedet Vennesla fra 1.3.2010 eierskifte i Jorbærstrået familiebarnehage fra 1.8.2010 20
10/7 Etisk kompetanseheving i omsorgstjenestene Arkivsak-dok. 07/04520-20 Arkivkode. 144 F23 Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 10.03.2010 10/7 SAKSFRAMSTILLING: I plan for omsorgstjenestene mot 2025 ble det utarbeidet et verdigrunnlag som skal prege relasjonene mellom oss og formidles i det arbeidet som utføres. Høsten 2009 ble alle kommuner invitert av KS til å delta i et prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving. Vi ble med i prosjektet og satte opp en prosjektplan for etisk kompetanseheving i omsorgstjenesten. Et av målene er å implementere vårt eget verdigrunnlag for omsorgstjenestene mot 2025 i alle enhetene. På denne bakgrunn er det satt i gang en opplæring i bruk og trening i etisk refleksjon. Ressurspersoner fra arbeidsplasser samt enhetslederne deltar. Disse får opplæring i en metodikk som skal brukes for å drøfte etiske problemstillinger på en systimatisk måte på alle arbeidsplassene. Det blir informert om prosjektet i møte. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar saken til orientering. 21
10/8 Høring: Felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. Arkivsak-dok. 10/00289-3 Arkivkode. 026 G0 &30 Saksbehandler Kristin Eidet Robstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 10.03.2010 10/8 2 Kommunestyret 25.03.2010 SAMMENDRAG Felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 foreligger nå til høring. Høringsfristen er satt til 26.03.2010. Planen viser og omtaler ulike områder der Agder scorer lavt på landsstatistikker som gjelder folkehelse og levekår. Vennesla er en kommune hvor problematikken har vært synliggjort over mange år, og der ulike tiltak har vært diskutert. Planen synliggjør mange tiltaks- og innsatsområder. Mange av områdene hører inn under begrepet folkehelse. Det vises i den sammenheng til kommentarer fra kommunelege 2, folkehelsekoordinator i kommunen. Vennesla kommune slutter seg til de beskrivelser og tiltaksområder som planen tar opp. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Vennesla kommune slutter seg til hovedtrekkene i forslag til felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. 2 I tillegg til folkehelseperspektivet mener Vennesla kommune det er viktig for landsdelen å ha et sterkt fokus på: - Forebygging tidlig innsats - Kompetanse - Barnehager - Likestilling Vedlegg: Felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. Høringsuttalelse folkehelseplan fra kommunelege 2, Per Kjetil Dalane 22
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 foreligger nå til høring. Høringsfristen er satt til 26.03.2010. Planen viser og omtaler ulike områder der Agder scorer lavt på landsstatistikker som gjelder folkehelse og levekår. Vennesla er en kommune hvor problematikken har vært synliggjort over mange år, og der ulike tiltak har vært diskutert. En viser i den forbindelse til levekårsrapporten som ble behandlet av kommunestyret i fjor. I økonomiplanen er kommunens levekårsutfordringer løftet opp som en av våre største utfordringer i årene som kommer. For å ta tak i disse utfordringene er det riktig å jobbe systematisk med både kortsiktig og langsiktige tiltak. Følgende områder er pekt ut som spesielt viktige for Vennesla kommune: Forebygging tidlig innsats Kompetanse Barnehager Likestilling Disse områdene vil ha et sterkt fokus i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Etter rådmannens mening er det viktig at disse områdene også kommer tydelig fram i planen for Agder. De utfordringer vi har i Vennesla gjelder også for landsdelen som helhet. Planen synliggjør mange tiltaks- og innsatsområder. Mange av områdene hører inn under begrepet folkehelse. Det vises i den sammenheng til kommentarer fra kommunelege 2, folkehelsekoordinator i kommunen. 23
FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER 2010-2013 God helse og livskvalitet for alle i Agder Høringsdokument
Innholdsfortegnelse 1 Felles plan folkehelse og levekår i Agder...3 1.1 Bakgrunn for planen...3 1.2 Mandat og planprosessen...3 1.3 Formål med planen...4 1.4 Visjon...4 1.5 Hovedmål mot 2013...4 1.6 Verdier...4 1.7 Avgrensning...5 1.8 Sammendrag...5 2 Hva er helse, folkehelsearbeid og levekår...6 2.1 Sammenhengen mellom folkehelse og levekår...7 3 Ansvar og roller i folkehelsearbeidet...7 4 Status og utfordringer...10 4.1 Status og utfordringer i Agder-fylkene...10 4.1.1 Levekårsvariabler...12 4.1.2 Helsevariabler...15 5 Strategier...20 5.1 Strategier i folkehelsearbeidet...20 6 Innsatsområder etter folkehelseloven...22 6.1 Fylkeskommunens ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket...22 6.2 Regional utvikling og planlegging...23 6.3 Folkehelse i egen fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting i Aust-Agder og Vest-Agder...23 6.4 Samordning, allianser og partnerskap for folkehelsearbeidet i Agder...24 7 Organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet i Vest-Agder og Aust-Agder...24 7.1 Historikk...24 7.2 Partnerskapet Folkehelse i Agder...24 7.3 Framtidig organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet...25 8 Økonomi...26 9 Samlet oversikt over tiltaks- og innsatsområder...27 10 Handlingsprogram folkehelse og levekår i Agder 2010...29 Referanser...31 2
1 Felles plan folkehelse og levekår i Agder 1.1 Bakgrunn for planen Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder etterlyste i juni 2007 en nærmere politisk tilknyting til folkehelsearbeidet og høsten 2008 ble utredningen Utformingen av fylkeskommunenes rolle i folkehelsearbeidet lagt frem med forslag om å utarbeide en felles strategisk plan for folkehelse og levekår i de to fylkene. Fylkestingene vedtok i desember 2008 å igangsette arbeidet med planen som skal følge planperioden for regionplan Agder 2020 og legges frem for de to fylkestingene til vedtak. Det ble fattet vedtak i fylkesutvalget i Aust-Agder 10.03.09 og i fylkesutvalget i Vest-Agder 17.03.09 om å iverksette utarbeidelse av en strategisk plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet [1] påvirker planarbeidet. Samhandlingsreformen [2] er godkjent i statsråd og er oversendt Stortinget. Samhandlingsreformen har betydning for planarbeidet da den beskriver satsning på forebygging som en viktig del av en ny framtidig kommunerolle. Med samhandlingsreformen foreslår regjeringen en økt satsning på forebyggende helsearbeid i kommunene og å tildele kommunene midler til oppfølging av reformen. Det vises til ny plan- og bygningslov [3] som ivaretar folkehelsehensyn, og bidrar til å forankre folkehelsearbeid i plan- og styringsdokumenter. All planlegging etter denne loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. 1.2 Mandat og planprosessen Med bakgrunn i vedtak fra begge fylkestingene i desember 2008 ble det opprettet en styringsgruppe bestående av tre politikere fra hver fylkeskommune til å lede planarbeidet. En administrativ arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge fylkeskommunene fikk mandat til å utføre det utøvende planarbeidet. Begge fylkestingene vedtok i desember 2008 å etablere en faglig referansegruppe som gir innspill til planen, å involvere kommuner og partnerskapet i folkehelsearbeidet for øvrig i planarbeidet, samt at planen skal inneholde et handlingsprogram som revideres årlig. Begge fylkesutvalgene vedtok i mars 2009 følgende sammensetning av faggruppen: Representanter fra begge fylkesmennene, begge fylkestannlegene, utdanningsavdelingen i hver fylkeskommune, UiA, SSHF, to frivillige organisasjoner, og fire kommuner. Styringsgruppen består av: May Britt Lunde Aust-Agder (Ap) leder av styringsgruppen Oddvar Skaiaa Aust-Agder (KrF) Eyolf A. Bakke Aust-Agder (FrP) Åse Tønnessen Sæbø Vest-Agder (KrF) Arild Birkenes Vest-Agder (FrP) Gunnar Rostveit Vest-Agder (Ap) Den administrative arbeidsgruppen består av to rådgivere folkehelse i Aust-Agder fylkeskommune, og rådgiver folkehelse og seniorrådgiver folkehelse i Vest-Agder fylkeskommune. 3
Utarbeidelse av planarbeidet ble iverksatt i mars 2009 etter vedtak i begge fylkesutvalgene. Det ble avholdt en oppstartskonferanse i april. Inviterte til konferansen var faggruppens medlemmer, representanter fra alle kommunene i Agder, og representanter fra noen frivillige organisasjoner i Agder. Styringsgruppen og prosjektgruppen deltok på studietur til Nordland i august. Planarbeidet har tatt lengre tid enn først tenkt, og tidsplanen er endret. 1.3 Formål med planen Strategiplanen inneholder strategier og satsninger for å imøtekomme de aktuelle utfordringer innen folkehelse og levekårsfeltet i Agder. Planen inneholder også et handlingsprogram som revideres årlig i planperioden. En felles strategiplan for folkehelse og levekår danner grunnlag for en langsiktig regional folkehelsepolitikk i Agder. 1.4 Visjon God helse og livskvalitet for alle i Agder. 1.5 Hovedmål mot 2013 Politikk - Folkehelse er et politisk satsningsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder Levekår Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling. Lokal mobilisering - Folkehelsearbeidet skal ha et positiv fokus, og tiltakene skal være positive. Samhandling. Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivå. Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende. 1.6 Verdier Folkehelsearbeidet baseres på et sett av verdier som skal gjenkjennes i det praktiske arbeidet. Disse verdiene er knyttet til dokumentert kunnskap om hvordan folkehelse- og levekårsarbeidet kan få en retning som gir egenverdi og ansvar til så vel individ som samfunn. 1. Ressurser Folkehelsearbeidet har lenge fokusert på risikofaktorer for sykdom så som tobakksrøyking, mangel på mosjon, rus og kosthold. Lite tid er brukt på å finne de faktorene som fremmer helsen: Frihet, romslighet, humør, opplevd egenverdi, balanse mellom arbeid, fritid, naturopplevelser og nære relasjoner er alle sentrale tilnærminger. Faktorene må ses på både i et individ- og i et samfunnsperspektiv. 2. Mestring Mestring handler om overskudd til å klare hverdagens krav og gi seg selv muligheten til å påvirke eget liv selv om handlingsrommet er trangt grunnet sykdom, fattigdom eller sosial isolasjon. 4
3. Livskvalitet To av tre mennesker med kronisk sykdom angir god livskvalitet. Den selvopplevde helsen er altså ikke alltid sammenfallende med objektive sykdomsdata. Et positivt syn på livet, gode personlige relasjoner og godt humør gir overskudd. 4. Mangfold I folkehelse- og levekårsarbeidet ses mangfold som en kvalitet og ingen trussel. Ulik kulturell, etnisk, religiøs og seksuell identitet gir grobunn for sosial og kulturell verdiskaping. Mennesker med medfødte eller ervervede funksjonshemninger skal utnytte sine ressurser til beste for seg selv og samfunnet. Mangfold gir bærekraft. 5. Myndiggjøring Myndiggjøring handler om å ta grep; på individnivå og på samfunnsnivå. Myndiggjøring setter mennesket i stand til å endre egen adferd i ønsket retning. Folkehelsearbeidet stimulerer lokalsamfunn og region til å fokusere på muligheter mer enn begrensninger. 6. Deltagelse Deltagelse i arbeids- og samfunnsliv fremmer god helse og motvirker sykdom. Et inkluderende arbeidsliv og romslig samfunnsliv fremmer kulturell identitet som grunnlag for gode levekår og god helse. 7. Raushet Raushet handler om å være realistisk overfor seg selv, sine nærmeste, sine arbeidskamerater og sitt nærmiljø. Folkehelsearbeidet må beveges fra det mange oppfatter som normativt og trangt til fleksibelt og åpent. Raushet må avløse strenghet og gi folkehelsearbeidet et vennlig ansikt. 8. Integrering og inkludering Mangfold og raushet skal prege folkehelsearbeidet. For å få dette til trenger vi å inkludere og integrere mennesker med behov for spesiell tilrettelegging, ulik etnisk bakgrunn, seksuell legning og religiøs identitet i nærmiljø og sosiale sammenhenger. Fellesskap gir styrke og mangfold danner grunnlag for nye samfunnsverdier. 1.7 Avgrensning Denne planen gir ikke en altomfattende fremstilling av områdene folkehelse og levekår. Flere tema som er relevant i folkehelse- og levekårsarbeidet som for eksempel smittevern er ikke, eller i liten grad berørt i planen. 1.8 Sammendrag Vår moderne livsstil gir utfordringer i sykdomsbildet til befolkningen. Agder-fylkene har særlige utfordringer knyttet til levekår. Uansett om Agder-fylkene skårer dårlig på flere undersøkelser om helse og levekår så er samtidig befolkningen i Agder-fylkene blant dem med høyest lykkenivå. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok i desember 2008 å igangsette arbeidet med strategiplan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. Visjonen for planen er God helse og livskvalitet for alle i Agder. Planen belyser levekårsvariabler og helsevariabler, og presenterer ulike grep innen folkehelsepolitikken. 5
Prioriterte innsatsområder i planen er livsstilsfaktorer som påvirker vår helse så som fysisk aktivitet, fysisk inaktivitet, kroppsvekt, kosthold, røyking og snus, alkohol og andre rusmidler. Fylkeskommunene ønsker å videreutvikle Aktivitet på resept i Vest-Agder og Helsekilden i Aust-Agder. Sosial ulikhet i helse er et gjennomgående perspektiv i planen. Temaene uføretrygd, likestilling og integrering, utdanning og frafall i videregående skole beskrives i planen, og er også aktuelle i folkehelsearbeidet. Planen beskriver også andre innsatsområder som psykisk helse, seksuell helse og tannhelse. Den viktigste arenaen for folkehelsearbeidet er kommunene hvor folk bor. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner ønsker å videreutvikle partnerskapet for folkehelse i Agder som et virkemiddel i folkehelsearbeidet. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet utfordrer fylkeskommunene til å være pådrivere for og samordnere av folkehelsearbeidet i fylket. 2 Hva er helse, folkehelsearbeid og levekår Helse Helse er mer enn fravær av sykdom helse handler om overskudd til å klare hverdagens krav. Dette overskuddet henter vi gjennom gode naturopplevelser, romslige fellesskap og en sunn livsstil. Helse er å mestre de utfordringer vi står overfor og beveges i en retning som gir oss frihet og styrker vår egenart. For å klare dette må vi utvikle et samfunn der det er mulig å ta gode valg. Derfor handler helse også om samfunnsforhold og levekår: En tilpasset utdanning, anstendig økonomi, langsiktige arbeidsforhold og et sosialt sikkerhetsnett. Det er gjennom en samlet samfunnsinnsats vi kan bedre folkehelsen og bidra til å utvikle landsdelen. Vår viktigste innsatsfaktor er det skapende mennesket som henter overskudd i gode relasjoner, spennende natur og inspirerende kultur. Folks helse angår derfor alle samfunnssektorer. Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeidet er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst og levekår. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Folkehelsearbeid er således et omfattende saksområde med mange tema, aktører, arenaer og strategier. Folkehelsepolitikken bør ha et påvirknings- og tilretteleggingsperspektiv. Levekår Levekår sier noe om menneskers liv. Levekår kan måles kvantitativt som for eksempel gjennom inntekt, tilknytning til arbeidslivet, helsetilstand og boforhold. Levekår kan også måles subjektivt som menneskers opplevelse av egen livssituasjon eller livskvalitet. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet fram til og med 2008 en levekårsindeks [4] for levekårsproblemer som bygger på de seks indikatorene sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledige og overgangsstønad. SSB har fra og med 2009 valgt å ikke lenger publisere indeksen på grunn av metodiske svakheter. 6
Helsedirektoratet har tilgjengelig statistikkverktøyet Kommunehelseprofiler [5]. Her kan en benytte de samme indikatorene som ble benyttet i levekårsindeksen, bortsett fra overgangsstønad hvor Kommunehelseprofiler ikke hadde verdier. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider også en likestillingsindeks [4] for å belyse likestillings-situasjonen mellom kvinner og menn i kommunene. Likestillingsindeksen bygger på følgende seks indikatorer; barnehagedekning 1-5 år, utdanningsnivået til kvinner og menn, antall kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år, kvinner og menn i arbeidsstyrken, inntekt til kvinner og menn og andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. 2.1 Sammenhengen mellom folkehelse og levekår Folks helse påvirkes i stor grad av inntekt, utdanning og sosial posisjon. Mennesker med lang utdanning, høy inntekt og en anerkjent sosial posisjon har bedre helse enn mennesker med lav utdanning, lav inntekt og lite anerkjent sosial posisjon. Folkehelsen bedres først og fremst gjennom bedre levekår for alle. Det er på samme tid viktig å sette inn tilpassede tiltak for utsatte grupper for å utjevne de sosiale helseforskjellene. Disse forskjellene starter allerede i barnealderen og vi må sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår og familiene gode livsbetingelser. De sosiale helseforskjellene øker i Norge selv om alle får det litt bedre. Dette gapet må lukkes gjennom tiltak som gjør den enkelte i stand til å ta gode valg i forhold til mosjon, alkoholbruk, tobakksbruk, matvaner og seksuell helse. Miljøutfordringene kan også påvirke folkehelsen i en negativ retning. Klimaendringer kan føre til nye smittsomme sykdommer i Norden. Fortsatt økende utslipp av støv fra biltrafikk kan gi økende luftveisplager. En endret miljøadferd med vekt på fornybar energi, kollektive trafikkløsninger og flere gang- og sykkelveier kan gi et solid bidrag til bedre folkehelse. 3 Ansvar og roller i folkehelsearbeidet Fylkeskommunene Folkehelsearbeid er tverrfaglig, sektorovergripende og utøves av en rekke aktører i Agder regionalt og lokalt. Som regional utviklingsaktør og planmyndighet har fylkeskommunen en viktig rolle i folkehelsearbeidet i fylket og som støttespiller og rådgiver overfor kommunene. En viktig oppgave for fylkeskommunene er å understøtte kommunenes folkehelsearbeid i tillegg til å fremme helse i egen virksomhet. Folkehelselovens 3 [1] fastslår følgende: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommuners folkehelsearbeid. Rollen som regional utviklingsaktør er ytterligere forsterket gjennom endringer i forvaltningsloven [6] der fylkeskommunen skal stimulere til at folkehelsepremisser legges til grunn i alle relevante områder, for eksempel planlegging, samfunns -utvikling, næringsog innovasjonsvirksomhet. 7