Vedtak i klagesak som gjeld bruksendring og dispensasjon for etablering av asylmottak på eigedomen gbnr. 9/55 i Årdal kommune

Sakshandsamar: Signe Rauboti Vår dato Vår referanse Telefon: 57643188 11.06.2013 2013/1917-423.1 E-post: fmsfsra@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 25.04.2013 Arkitektkontoret Erling Haugen AS Postboks 67 6881 ÅRDALSTANGEN Vedtak i klagesak som gjeld bruksendring og dispensasjon for etablering av asylmottak på eigedomen gbnr. 9/55 i Årdal kommune Vi syner til oversending av klagesak frå Årdal kommune, som gjeld søknad om bruksendring og dispensasjon for etablering av asylmottak i Sitla hotell. Saka kom inn til oss 25.04.2013. Det er klaga innanfor fristen, og vilkåra for å handsame klagen er oppfylte. Fylkesmannen gjer om Årdal kommune sitt vedtak datert 19.03.2013 og gjev mellombels dispensasjon i seks år til bruksendring av Sitla hotell til asylmottak, rekna frå 01.06.2013. Søknaden om bruksendring må handsamast i tråd med krava til kommunal byggjesakshandsaming i plan- og bygningslova. Bakgrunn for saka Den 27.01.2013 søkte Arkitektkontoret Erling Haugen AS, på vegner av Sitla Hotell AS, om bruksendring og mellombels dispensasjon for etablering av asylmottak i lokala til Sitla Hotell i Øvre Årdal. Søknaden vart avslegen ved handsaming i formannskapet den 19.03.2013. Avslaget vart grunngjeve med at bygningen og uteområdet er vurdert til ikkje å vere optimalt for etablering av asylmottak. De klaga på vedtaket i brev datert 12.04.2013, fordi de meiner vedtaket om avslag ikkje er gjort på rett grunnlag, og at det ikkje er grunngjeve i samsvar med reglane i plan- og bygningslova. Formannskapet vedtok å ikkje ta klagen til følgje i møte 24.04.2013. Regelverk Fylkesmannen er delegert mynde til å avgjere klager på vedtak gjort etter plan- og bygningslova, jf. plan- og bygningslova 1-9 siste ledd og rundskriv T-2/09 frå Miljøverndepartementet. Fylkesmannen skal som klageinstans sjå til at kommunen under handsaminga av saka har følgt dei lovene, forskriftene og sakshandsamingsreglane som gjeld på området. Under klagehandsaminga kan Fylkesmannen prøve alle sidene av vedtaket, også kommunen sine skjønnsmessige vurderingar, jf. forvaltningslova 34. Ved prøvinga av det kommunale skjønnet skal Fylkesmannen leggje vekt på omsynet til det kommunale sjølvstyret, jf. forvaltningslova 34 andre ledd. Bruksendring er eit søknadspliktig tiltak, jf. plan- og bygningslova 20-1. Dersom tiltaket er i strid med føresegner gjevne i eller i medhald av lova, er det nødvendig med dispensasjon frå den aktuelle føresegna, jf. plan- og bygningslova 19-2. Bruksendringa vil her vere i strid Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde fmsfpost@fylkesmannen.no Telefon: 57 64 30 00 Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: 57 65 33 02 Telefon: 57 64 30 00 www.fylkesmannen.no/sfj Org.nr 974 763 907 Telefaks: 57 82 17 77

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2/4 med arealformålet turist- og forretningsverksemd i Reguleringsplan for riksveg 53 - Veesletta. Med heimel i plan- og bygningslova 19-2 kan kommunen dispensere frå føresegner gjevne i eller i medhald av plan- og bygningslova. Kommunen kan ikkje dispensere dersom omsyna bak føresegna det vert dispenserte frå, eller omsyna i føremålsføresegna i lova vert sette vesentleg til side. I tillegg må fordelane ved å dispensere etter ei samla vurdering vere klart større enn ulempene. Ved dispensasjon frå planar skal kommunen leggje særleg vekt på statlege og regionale rammer og mål. Fylkesmannen si vurdering Dispensasjon Det første spørsmålet i dispensasjonsvurderinga er om ei bruksendring frå hotelldrift til asylmottak fører til ei vesentleg tilsidesetjing av omsyna bak arealformålet i reguleringsplanen for området, jf. vilkåret i plan- og bygningslova 19-2. Vidare må føremonene med å dispensere etter ei samla vurdering vere klart større enn ulempene. Dersom desse vilkåra er innfridde, skal kommunen gjere ei vurdering av om det er grunn til å gje dispensasjon. I Miljøverndepartementet sin lovkommentar er det lagt til grunn at kommunen i så fall må ha ein sakleg grunn for å ikkje dispensere, og avslagsgrunnen må ikkje kunne avbøtast gjennom vilkår. Eigedomen er avsett til arealformålet turist- og forretningsverksemd (næringsverksemd) i gjeldande reguleringsplan for området. Samanlikna med eit hotell har eit asylmottak meir karakter av å vere ein institusjon eller eit hospits enn ei overnattingsverksemd. Bruksendring av eigedomen frå hotell til asylmottak vil derfor avvike frå det som er omfatta av arealformålet i reguleringsplanen. Vidare vil eit asylmottak kunne medføre ei større belastning på lokalmiljøet, og bebuarane vil ha andre behov og eit anna trafikkmønster enn bebuarar på ferie- eller jobbreise. Vi kan likevel ikkje sjå at bruksendringa er så omfattande at ho vil medføre ei vesentleg tilsidesetjing av omsyna bak arealformålet, sidan begge bruksformer av bygningsmassen ligg innanfor det som kan definerast som varig opphald. Når det gjeld føremoner og ulemper med å dispensere syner kommunen til rundskrivet frå Kommunal- og regionaldepartementet datert 26.02.2004. I dette rundskrivet understrekar departementet dei samfunnsmessige interessene som ligg i å opprette asylmottak, og at desse må vektleggjast i kommunen si vurdering etter plan- og bygningslova. Departementet gjev mellom anna uttrykk for at dei samfunnsmessige interessene som ligg i Noregs plikter til å ta imot og innlosjere asylsøkarar, kan vere eit grunnlag for å seie at det ligg føre «særlige grunner», jf. den tidlegare dispensasjonsføresegna i plan- og bygningslova av 1985. Fylkesmannen legg til grunn at slike samfunnsinteresser også bør gjevast særleg vekt etter den nye plan- og bygningslova, jf. 19-2 fjerde ledd første punktum. Departementet har vidare gjeve uttrykk for at dei samfunnsmessige interessene kan vere avgjerande i slike saker. Ifølgje departementet bør det kunne påvisast omfattande negative konsekvensar for lokalmiljøet, eventuelt omfattande tekniske hindringar, for at kommunen skal vektleggje slike konsekvensar sterkare enn dei samfunnsmessige interessene som ligg i å ta imot og innkvartere asylsøkarar. Dess nærare opp til tidlegare bruk drifta av mottaket ligg, desto meir bør det krevjast for å avslå ein søknad om bruksendring. Det går fram av søknaden datert 25.01.2013 at hotellet kan takast i bruk som asylmottak utan vesentlege endringar. Utlendingsdirektoratet er ifølgje kommunen si saksutgreiing positive til fasilitetane ved hotellet slik dei er i dag. Formannskapet har på den andre sida lagt avgjerande vekt på at bygningen og uteområdet ikkje er ein optimal stad for eit

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 3/4 asylmottak, særleg med tanke på at familiar og andre ved eit mottak skal busetjast for lengre tidsrom enn ved vanleg hotelldrift. Vi er einige med kommunen i at omsynet til å oppnå gode bustadforhold er viktige ved etablering av asylmottak. I den konkrete avveginga legg vi likevel stor vekt på at Utlendingsdirektoratet har vore på synfaring, utan å ha vesentlege merknader til tiltaket. At eigedomen ikkje er optimal for den tiltenkte bruken, kan ikkje seiast å vere ei så omfattande ulempe at dispensasjon ikkje bør gjevast. Etter det som går fram av søknaden, innspela og kommunen sine vurderingar, framstår bruksendringa som fullt forsvarleg. I slike tilfelle bør kommunen leggje større vekt på dei viktige samfunnsinteressene knytte til etablering av asylmottak. Vi viser også til at Utlendingsdirektoratet vil ta endeleg stilling til om eigedomen er eigna, ved handsaming av ein søknad om oppretting av asylmottak. Vi kan ikkje sjå av kommunen sitt vedtak at dei samfunnsmessige interessene har blitt tilstrekkeleg vektlagde i denne saka. Vi kan heller ikkje sjå at kommunen har vist til omfattande ulemper knytte til godkjenning av søknaden, eller at slike ulemper ligg føre. Ut frå vurderingane over meiner vi at føremonene ved å dispensere samla sett er klart større enn ulempene, og at det er grunnlag for å omgjere kommunen sitt avslag i saka. Fylkesmannen har i denne vurderinga lagt vekt på omsynet til det lokale sjølvstyret, men vi kjem til at omsynet ikkje kan føre til eit anna resultat i saker eller sakstypar der oppfylling av nasjonale og internasjonale plikter er sentrale moment, slik det er tilfelle her. Som nemnt får dei ulempene kommunen har vist til om bustadforholda, mindre vekt dersom faginstansen Utlendingsdirektoratet kjem til å vurdere desse når det skal takast stilling til om eigedommen er eigna. Bruksendring Bruksendring av Sitla Hotell til asylmottak er søknadspliktig, jf. plan- og bygningslova 20-1 første ledd bokstav d. Kommunen pliktar å gje løyve dersom tiltaket ikkje er i strid med føresegner gjevne i eller i medhald av lova, jf. plan- og bygningslova 21-4 første ledd. Dette betyr at der det ikkje ligg føre grunn til å gje avslag må kommunen gje løyve. Kommunen kan ikkje velje å gje avslag ut frå ei skjønnsmessig vurdering. Etter at det er gjeve dispensasjon frå arealformålet i gjeldande reguleringsplan for området, kan vi ikkje sjå at det ligg føre opplysningar som tilseier at bruksendringa vil vere i strid med føresegner gjevne i eller i medhald av lova. Vi meiner derfor det er føremålstenleg at kommunen som lokal bygningsstyresmakt handsamar søknaden om bruksendring på nytt. Vi minner om at kommunen kan stille saklege vilkår i samband med eit slikt løyve. Vedtak Fylkesmannen gjer om Årdal kommune sitt vedtak datert 19.03.2013, slik at det vert gjeve mellombels dispensasjon i seks år til bruksendring av Sitla hotell til asylmottak, rekna frå 01.06.2013. Søknaden om bruksendring må handsamast i tråd med krava til kommunal byggjesakshandsaming i plan- og bygningslova. Vedtaket er endeleg og kan ikkje klagast på, jf. forvaltningslova 28 tredje ledd. Med helsing Gunnar O. Hæreid ass. fylkesmann Anne Kristin Kayser juridisk sjef

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 4/4 Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Kopi til Sitla Hotel AS Tyinvegen 3 6884 ØVRE ÅRDAL Bjørn Arve Aanes Tyinvegen 5 6884 ØVRE ÅRDAL Anne Ølnes Hestethun Sitlevegen 10 6884 ØVRE ÅRDAL Bente Eldegard Tyinvegen 5 6884 ØVRE ÅRDAL Elektronisk kopi til Årdal kommune

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Caroline Holm 73 19 91 54 12.09.2013 2013/6879-423.1 Justis- og Deres dato Deres ref. beredskapsavdelingen 29.08.2013 2013/628-16 Oppdal kommune Inge Krokanns veg 2 7340 OPPDAL Klage over vedtak om avslag på søknad om midlertidig dispensasjon for etablering av asylmottak i Oppdal alpintun, gnr. 294/30, Oppdal kommune. Fylkesmannen har etter en gjennomgang av saken kommet til at det foreligger mangler ved vedtakets begrunnelse. Kommunens vedtak oppheves, og saken returneres til kommunen. Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks 73 19 93 01 E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350 *** Det vises til oversendelse fra Oppdal kommune 29.8.2013. Saksgang Thorenfeldt Arkitekter AS søkte 15.5.2013 på vegne av Norlandia Eiendom AS om dispensasjon i opptil 6 år fra reguleringsplanens arealformål område for utleiehytter/motell for etablering av asylmottak på eiendommen Oppdal Alpintun, gnr 294/30. Det er inngått intensjonsavtale med Hero Mottaksdrift om etablering av asylmottak for mellom 110 og 150 personer. Det innkom merknad fra nabo. Bygningsrådet avslo søknaden ved vedtak i møte 17.6.2013 (saksnummer 13/59), under henvisning til at en dispensasjon vil undergrave kommunens langsiktige satsing og tilrettelegging for vekst i reiselivsnæringen. Vedtaket ble påklaget av advokat Eilert Eilertsen på vegne av Norlandia Eiendom AS ved brev av 4.7.2013. Bygningsrådet behandlet klagen i møte 26.8.2013 (sak 13/76), klagen ble ikke tatt til følge. Saken ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse 29.8.2013. Det vises for øvrig til sakens dokumenter. Klagen I klagen ble det blant annet anført at vedtaket er ugyldig fordi kommunen ikke har vurdert en midlertidig dispensasjon. Det er stilt spørsmål ved om det er nødvendig med dispensasjonssøknad, men søknad er fremmet da en antar at vilkårene er oppfylt. Søknaden fremmes for få økonomiske rammer til å utvikle eiendommen som turistanlegg. Anlegget vil stå tomt dersom det ikke gis dispensasjon. Det er uttalt at rådmannens vurdering mangler konkret forankring i søknaden. Det vil i beste fall ta 3-5 år før utviklingen masterplanen tar sikte på vil kunne finne sted, et midlertidig asylmottak vil derfor ikke undergrave

2 kommunens ønsker for utvikling av turistnæringen. Det er vist til vedtak fra Fylkesmannen i Østfold og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, og henvist til den vekt som må tillegges de samfunnsmessige interessene. Det vises til klagen i sin helhet. Fylkesmannen bemerker: Klagefrist og rettslig klageinteresse Klagen er fremsatt innen klagefristen og klageren har rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningsloven (fvl.) 28 og 29. Fylkesmannens kompetanse som klageinstans Fvl. 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Planstatus Eiendommen er i kommunedelplan for Oppdal sentrum 2010-2021, vedtatt 13.4.2011, vist som nåværende næringsbebyggelse. Eiendommen er i reguleringsplan for Vangslia Garåa, delplan Hellaugstøl, vedtatt 9.12.1985, vist som område for utleiehytter/motell. Kommuneplanens 1 regulerer forholdet til eksisterende reguleringsplaner: «For alle områder innen kommunen som er omfattet av tidligere vedtatt reguleringsplan, skal reguleringsplanen fortsatt gjelde. Innenfor delplanområdene gjelder arealbruken i kommuneplanens arealdel der det ikke er samsvar mellom arealdelen og eldre reguleringsplaner. Bestemmelser i reguleringsplaner/ detaljplaner i delplanområdene skal fortsatt gjelde der kommuneplanens bestemmelser ville vært innskrenkende. Ellers gjelder kommuneplanens bestemmelser også innenfor delplanområdene.» Det aktuelle området er omfattet av en kommunedelplan og en eldre reguleringsplan. Arealbruken i kommunedelplanen og reguleringsplanen er ikke i samsvar med hverandre og derved gjelder arealformålet i kommunedelplanen (næring). Fylkesmannen viser til Miljøverndepartementets veileder «Kommuneplanens arealdel» (T-1491), hvor arealformålet næringsbebyggelse beskrives slik (punkt 3.3.1.2.9): «Næring omfatter industri-, håndverks- og lagervirksomhet og øvrig næringsvirksomhet som ikke er angitt som eget formål. (..) Næringsbebyggelse omfatter ikke forretning og tjenesteyting.» Næringsbebyggelse omfatter altså kun næringsvirksomhet som ikke er angitt som eget formål. Fylkesmannen peker på at reguleringsformålet «utleiehytter/motell» er omfattet av arealformålet fritids- og turistformål, som i punkt 3.3.1.2.7 beskrives slik: «Utleiehytter og andre typer overnattingsanlegg som drives i en kommersiell sammenheng skal vises som fritids- og turistformål.»

3 Da virksomhet som omfatter utleiehytter er angitt som eget formål, anses utleiehytter ikke å være omfattet av formålet næringsbebyggelse. Arealbruk i kommunedelplanen og reguleringsplanen er således ikke i samsvar med hverandre, og i henhold til 1 annet punktum går kommunedelplanen foran. Søknaden må følgelig vurderes ut fra arealformålet næringsbebyggelse og de yttergrenser som er gjelder for dette formålet. Fylkesmannen presiserer at arealbruken i kommunedelplanen ikke har betydning for en fortsettelse av eksisterende drift med utleiehytter. Rettslig grunnlag for vurderingen Plan- og bygningsloven er bygd opp som en såkalt rettighetslov i den forstand at søker har et rettskrav på å få innvilget søknaden, med mindre det er bestemmelser i lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov som gir grunnlag for å avslå søknaden. Fylkesmannen viser til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) av 26.2.2004 til kommuner og fylkesmenn, hvor det gis retningslinjer for kommunenes behandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven. Av brevet fremgår at asylmottak ikke er angitt som eget reguleringsformål, men at det blant annet kan anses omfattet av formål som institusjon, offentlig bygg, eller under visse omstendigheter boligformål. En bruk av eiendommen til asylmottak er betinget av dispensasjon fra arealformålet næringsbebyggelse. Kommunen har vurdert søknaden som en dispensasjon fra reguleringsformålet utleiehytter/motell. Som det fremgår av vurderingen nedenfor returneres saken til kommunen. Fylkesmannen ber om at kommunen i sin nye behandling av saken vurderer søknaden om dispensasjon opp mot arealformålet næringsbebyggelse. Bruk av feil planformål er en rettsanvendelsesfeil. Tiltaket er betinget av dispensasjon fra arealformål i kommunedelplan. Fylkesmannen vil i det følgende vurdere om saksbehandlingsreglene og vilkårene for dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven (pbl.) 19-2 er oppfylt. Fylkesmannen presiserer at vårt vedtak ikke berører tolkning av festekontrakten mellom kommunen som grunneier og fester av eiendommen, da dette er privatrettslige forhold. Dispensasjon Etter pbl. 19-2 kan det dispenseres fra bestemmelser i eller i medhold av loven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Når det gjelder dispensasjon fra planer, kan det på generelt grunnlag sies at de ulike planene som oftest er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess

4 og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Det heter i 19-2 første ledd at «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon..». Av uttrykket «kan» følger det at ingen har krav på dispensasjon. Dette er i samsvar med rettstilstanden etter tidligere plan- og bygningslov 7, hvor det ble antatt at selv om søkeren kunne dokumentere «særlige grunner», hadde bygningsmyndighetene likevel en skjønnsmessig adgang til å avslå dispensasjonssøknaden. (jf. Plan- og bygningsloven med kommentarer (Innjord) s. 519). En forutsetning for adgangen til å avslå søknaden dersom vilkårene er oppfylt, er at kommunen ikke har overtrådt de forvaltningsrettslige skranker som ligger i blant annet forbudet mot usaklig forskjellsbehandling og forbudet mot å ta utenforliggende hensyn. Fylkesmannen viser til KRDs brev av 26.2.2004, og hitsetter følgende om «vektlegging av samfunnsmessige interesser ved søknad om bruksendring og dispensasjon»: «Dispensasjon kan gis dersom det foreligger særlige grunner. Vurderingen av om det skal gis dispensasjon beror på en skjønssmessig vurdering, men må likevel ikke føre til myndighetsmisbruk eller usaklig forskjellsbehandling. Departementet vil fremheve at de samfunnsmessige interessene som ligger i Norges forpliktelser til å ta imot og innlosjere asylsøkere, vil kunne være et grunnlag for å si at det foreligger «særlige grunner». Disse samfunnsmessige interessene vil også være viktige i kommunens skjønnsmessige vurdering av om dispensasjon skal innvilges.» Brevet viser til tidligere plan- og bygningslovs bestemmelse om dispensasjon, men vektingen av interessene vil trolig være relevante også etter ny lov. Klageren har anført at kommunen ikke har vurdert det forhold at søknaden gjaldt en midlertidig dispensasjon. Videre er det pekt på at de samfunnsmessige interessene ved et asylmottak skal tillegges vekt, og anført at vedtaket ikke vurderer den konkrete søknaden. Fylkesmannen er kommet til at vedtaket må oppheves, da det foreligger mangler ved begrunnelsen. Inneldningsvis har rådmannen angitt de nødvendige kriteriene som gjelder når en dispensasjonssøknad skal vurderes. Kommunen har videre vist til en del legitime og relevante hensyn som kan vektlegges i en vurdering av om dispensasjon kan gis, men det fremgår ikke av vedtaket om, og på hvilken måte, dispensasjonsvilkårene er vurdert. Det fremgår ikke av begrunnelsen om avslaget er begrunnet i at hensynet bak bestemmelsen er vesentlig satt til side, om det skyldes at fordelene ikke er vurdert å være klart større enn ulempene, eller om kommunen har ment at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, men at kommunen har benyttet sin skjønnsadgang til likevel ikke gi dispensasjon. Det midlertidige aspektet er heller ikke viet særskilt oppmerksomhet.

5 Fylkesmannen peker også på at det ikke fremgår av vedtaket hvordan de samfunnsmessige interessene, slik disse fremgår i KRDs brev, er vurdert i saken. Fylkesmannen savner følgelig en vurdering av ovennevnte forhold. Det at vedtaket ikke er tilstrekkelig begrunnet er å anse som både en rettsanvendelsesfeil og en saksbehandlingsfeil. Ved vurderingen av hvilken betydning denne saksbehandlingsfeilen skal få for vedtakets gyldighet, må man se på sannsynligheten for at feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold. Når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, er vedtaket likevel gyldig, jfr. fvl. 41. Fylkesmannen mener at man ikke kan se bort fra at den mangelfulle begrunnelsen kan ha virket inn på resultatet i saken. Det er ut fra vedtaket vanskelig å se hvordan kommunen har vurdet søknaden opp mot lovens vilkår, og på hvilken måte de forskjellige hensynene, fordeler og ulemper ved dispensasjon, er vurdert. Vedtaket er dermed ugyldig. Vi finner det derfor riktig å oppheve kommunens vedtak og sende saken tilbake for ny behandling. Konklusjon Fylkesmannen opphever Oppdal kommunes avgjørelse i saken. Fylkesmannen understreker at vedtaket oppheves med grunnlag i at vedtaket ikke er tilstrekkelig begrunnet, og at vi ikke tar stilling til hva resultatet av saken bør bli etter en fornyet vurdering. Saken returneres til kommunen. Klagen har etter dette ført frem. I medhold av pbl. 1-9 og delegering fra departementet fattes følgende Vedtak: Oppdal kommunes vedtak av 17.6.2013 (sak 13/59) oppheves som følge av mangler ved begrunnelsen. Saken returneres til kommunen. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. fvl. 28. Med hilsen Mari Mogstad (e.f.) direktør Trond Flydal underdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Norlandia Eiendom AS v/ Hilde Hammervold Rådhusgaten 23 0158 OSLO

Advokat Eilert Eilertsen Postboks 2 1601 FREDRIKSTAD 6

FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunalavdelingen Vår dato Vår referanse 12.12.2013 2011/5559 (bes oppgitt ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Grethe Sibbern, 62551081 421.4 «REF» Se adresseliste --- Behandling av klagesak - Dispensasjon fra reguleringsformål for etablering av asylmottak - Gnr 201 bnr 8 og 49 - Åkershagan - Stange kommune Det vises til kommunens behandling og oversendelse av klager på ovennevnte vedtak, mottatt her 04.09.2013, kommunens brev av 21.10.2013 vedrørende spørsmålet om oppsettende virkning av klage, Fylkesmannens behandling av begjæring om oppsettende virkning klage av 28.10.2013 samt brev av 22.11.2013 fra advokatfirmaet Johnsrud Skjærstad & Co AS med suppleringer til klagen. Konklusjon: Fylkesmannen stadfester Planutvalgets vedtak om midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan fram til 01.08.16 for etablering av asylmottak på eiendommene gnr 210, bnr. 8 og 49 på Åkershagan i Ottestad. Kort om saken Hero Norge AS søkte 05.05.2013 om dispensasjon fra reguleringsformål for bruk av bygningene Åkertun, Vinkelbo og Drengestua på eiendommene på gnr. 210, bnr. 8 og 49 i Åkershagan som asylmottak med totalt 250 plasser. Søknaden ble behandlet av Planutvalget 06.06.2013, sak 15/13. Søknaden ble delvis innvilget ved at det ble gitt midlertidig dispensasjon for perioden frem til 01.08.16 for maksimalt 150 plasser. Det ble presisert i vedtaket at det endelige antallet plasser må fastsettes gjennom byggesaksbehandlingen for bruksendring av bygningene. Vedtaket ble påklaget av Barnas Rett Barnehage, Utsikten Barnehage og Bekkelaget Barnehage i brev av 23.07.2013 samt av Tove og Morten Sandvold, Ottestad, i brev av 17.06.2013. Klagene ble ikke tatt til følge og saken oversendt Fylkesmannen som klageinstans. Det har ikke vært avholdt befaring, men to representanter fra Fylkesmannen har besiktiget området. Historikk Hero Norge AS har tidligere drevet transittmottak på Åkershagan. Det ble i Planutvalget 29.10.09, sak 50/09, gitt midlertidig dispensasjon fram til 31.12.11 for bruk av bygningene Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645 Postboks 4034 Statens hus 62 55 10 00 62 55 10 31 Banknr. 7694.05.01675 2306 HAMAR Parkgt. 36, HAMAR E-post: fmhepost@fylkesmannen.no C:\Users\fmhemdj.FYLKESMANNEN\Documents\Asylmottak.DOC Internett: www.fylkesmannen.no/hedmark 2350GSI Side 1 av 8

Vinkelbo, Åkertun, Midthagan og Velferdsbygget til asylmottak. Den 25.08.2011, sak 51/11, avslo Planutvalget søknad om etablering av retursenter. Dette var en ordning som ble opprettet i 2010 for personer som hadde fått endelig avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i Norge. Ordningen med retursentre er ikke lenger i bruk. Planstatus Eiendommene omfattes av reguleringsplan for Åkershagan, vedtatt i 2001. Gnr 210, bnr. 8, Åkertun og Drengstua, er regulert til kombinert formål kontor/industri/bolig, mens gnr 210, bnr. 49, Vinkelbo, er regulert til friområde (park, turveg, lekeplass). I kommunedelplan for Ottestad, vedtatt 07.09.2011, fremgår det av bestemmelsene punkt 4 at eldre reguleringsplaner som er i overenstemmelse med kommunedelplanen, fortsatt skal gjelde, og legges til grunn for den detaljerte arealbruk. Åkershagan er vist som et omformingsområde på kartet (som en illustrasjon), med i hovedsak samme arealbruk som den eldre reguleringsplanen. Det fremgår av bestemmelse punkt 1.4 følgende: «Før videre utbygging i Åkershaganområdet skal hovedgrepet være fastlagt gjennom områdeplan.» Det opplyses i kommunen at arbeidet med en områdeplan er startet. Det forutsettes at sakens dokumenter er kjent for partene. Fylkesmannen ser slik på saken: Kommunen forlenget klagefristen for Barnas Rett Barnehage m.fl. til 25.07.2013 og Fylkesmannen konstaterer derfor at klagene er innkommet til rett tid. Når det gjelder retten til å klage, er vi enig med kommunen i at barnehagene må anses å ha rettslig klageinteresse, i og med at de ligger i og i nær tilknytning til Åkershagan. I likhet med kommunen er vi mer i tvil om Tove og Morten Sandvold kan anses å ha rettslig klageinteresse. De har barn i en av barnehagene som har påklaget vedtaket, og må dermed sies å være mer indirekte berørt av vedtaket. Kommunen har likevel valgt å behandle klagen og Fylkesmannen ser heller ingen grunn til å avvise klagen, da vi har valgt å behandle begge klagene under ett. Vi har derfor kommet til at det foreligger rett til å fremsette klage i henhold til forvaltningsloven (fvl) 28, 29 og 30, jfr. plan- og bygningsloven (pbl) 1-9. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, men skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønn, jf. fvl 34, andre ledd. Det presiseres at det planlagte tiltaket krever både en dispensasjon fra reguleringsplan og en bruksendringstillatelse for de enkelte bygningene som er planlagt benyttet. Denne saken gjelder kun klage på kommunens vedtak om dispensasjon. Klagene omfatter både saksbehandling og vedtakets materielle innhold. Saksbehandling Barnehagene anfører at den korte klagefristen i ferien vanskeliggjorde deres muligheter til å få advokatbistand i saken. Det stilles spørsmål ved om så korte tidsfrister ivaretar lovens formålsparagraf om å sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser. Kommunen viser til at det i henhold til forvaltningsloven er en klagefrist på 3 uker på alle enkeltvedtak og at det i denne saken ble gitt utsatt frist til 25.07.13, dvs at det ble gitt ca 6 ukers klagefrist. Kommunen finner derfor at det er blitt gitt tilstrekkelige frister i forbindelse med saksbehandlingen. Side 2 av 8

Fylkesmannen har forståelse for at det kan være vanskelig å få advokatbistand når det nærmer seg ferietid og at det i en sak med såpass mange protester til søknad om dispensasjon, anføres at det burde vært gitt en lengre klagefrist. Hovedregelen i forvaltningsloven er likevel 3 uker og i denne saken ble fristen forlenget ytterligere 3 uker. Av hensyn til søker, ønsket ikke kommunen å forlenge fristen ytterligere. Fylkesmannen er enig med klager i at det ut fra sakens karakter kunne vært gitt romsligere frister, men vi kan ikke se at det er noe å bebreide kommunen i dette spørsmålet så lenge forvaltningslovens regler om frister er overholdt. Vi konkluderer derfor med at det ikke foreligger en saksbehandlingsfeil når det gjelder klagefristen. Når det gjelder klagernes anførsel om manglende åpenhet og medvirkning i henhold til lovens formålsparagraf, viser Fylkesmannen til at det er avholdt et informasjonsmøte om Hero sine planer i forbindelse med dispensasjonssøknaden. I tillegg ble søknaden sendt på høring ihht pbl 19-1 til berørte naboer og regionale og statlige myndigheter, med adgang til å komme med merknader. Vi kan derfor ikke se at den generelle bestemmelsen i 1-1 Lovens formål, er tilsidesatt. Søknad i 2009/2011/2013 er det forskjeller? Tove og Morten Sandvold stiller spørsmål om hva som er annerledes ved denne søknaden, enn den tidligere søknaden om returmottak, som ble avslått i 2011, da kommunen anså at en dispensasjon ville være i strid med intensjonen i reguleringsplanen. Klagerne anfører at det ikke er vesentlig forskjell på omfang og grad av voldsproblematikk og psykisk helse hos asylanter på et vanlig mottak kontra returmottak, og viser til en rapport fra St Olavs hospital i Trondheim om vold, trusler og ustabil adferd i norske asylmottak. Hero Norge AS kommenterer den ovennevnte anførselen i brev 13.08.2013. De påpeker at den nevnte undersøkelsen som klagerne viser til, ikke omhandler forskjeller mellom ordinære mottak og returmottak. Videre heter det bl.a.: «Når det ble planlagt retursenter i Stange ble det imidlertid pekt på vesentlige forskjeller mellom ordinære mottak og ventemottak. Erfaringene med å samle beboere med endelig avslag på et eget mottak for å motivere til retur var ikke udelt positive. Både Lier og Fagerli ventemottak hadde store utfordringer med enkelte beboere. NTNU-rapporten «Avviste asylsøkere og ventemottaksordningen» fra 2010 pekte på at redusert kvalitet på botilbud, færre aktiviteter og en homogen beboersammensetting medførte uønsket passivitet og konflikter. Begge ventemottakene ble også nedlagt på bakgrunn av erfaringene og det ble besluttet ikke å opprette retursentre. Det er derfor etter vår mening en vesentlig forskjell i situasjonen rundt dispensasjonssøknadene.» Kommunen viser til at konklusjonen i avslaget som ble gitt i 2011, var knyttet til typen mottak, men at kommunen ved godkjenning av søknaden i 2009 (midlertidig dispensasjon for etablering av transittmottak for enslige mindreårige) la vekt på de samfunnsmessige interesser og Norges forpliktelser til å ta i mot og innlosjere asylsøkere, i likhet med begrunnelsen i denne saken. Kommunen mener derfor at de vurderinger man nå har foretatt ikke strider mot det kommunen har kommet til tidligere. Fylkesmannen viser til redegjørelsen fra Hero Norge AS om forskjellen på et returmottak/ventemottak og et ordinært mottak og har ingen merknader til at kommunen kom til en annen konklusjon i denne saken enn i saken fra 2011, da søknaden om returmottak ble avslått. Hvorvidt lovens vilkår for å innvilge dispensasjon kan anses oppfylt, vil avhenge av hvilke tiltak det søkes dispensasjon for. Som det fremgår av ovennevnte redegjørelse, gjaldt søknaden i 2011 mottak for en annen type beboere, hvor sannsynligheten for konflikter og uro var vesentlig større. Etter Fylkesmannens vurdering Side 3 av 8

hefter det dermed ingen feil ved kommunens begrunnelse i denne saken, og klagers anførsel kan ikke føre fram. Materielle forhold Hva omfattes av vedtaket? Kommunen har kun delvis innvilget søknaden om dispensasjon, som gjaldt 250 plasser. Det er gitt midlertidig dispensasjon for 2 + 1 år for maksimalt 150 plasser. Det fremgår av sakens dokumenter at Hero Norge AS ikke ble tildelt anbudet om ordinært mottak fra UDI, mens det er startet ordinært mottak for mindreårige med inntil 30 beboere med mulig utvidelse til 10 ekstra plasser som beredskap ved høye ankomster. På forespørsel fra Fylkesmannen, opplyses det at mottaket foreløpig (per 10.12.2013) har 22 beboere og at 10 av disse allerede har fått opphold i Norge og venter på å bli bosatt i kommuner. De mindreårige beboerne bor midlertidig i Åkertun, som tidligere er opprustet brannteknisk. Planen er at disse skal flyttes til Vinkelbo, etter at denne bygningen er opprustet etter gjeldende branntekniske krav og fått bruksendringstillatelse. Fylkesmannen viser til brev 22.11.2013 fra barnehagenes advokat Knut Westrum, der det hevdes at Hero Norge AS allerede før oppstart, har utvidet til 210 plasser, hvorav 120 faste, 30 variable og 60 opsjonsplasser, med henvisning til oppslag i HA. Det anføres at virksomheten dermed får en helt annen karakter enn det som ble beskrevet i søknaden. Hero Norge AS har på telefonhenvendelse fra Fylkesmannen 04.12.2013, orientert om at selskapet forholder seg til de maksimalt 150 plassene som vedtaket omfatter, og uttaler at dersom de eventuelt skal ta i mot flere enn disse, må Hero leie egnede bygninger andre steder. Dette vil i sin tur kreve ny søknad dersom det blir aktuelt. Selskapet er helt klare på at det ikke er aktuelt med flere asylsøkere på Åkershagan enn det antallet som vedtaket omfatter. Hero Norge AS informerer også om at UDI har trukket tilbake anbudskonkurransen om ordinære asylmottak for voksne, slik at det pr i dag ikke vil komme andre beboere til Åkershagan enn det antallet mindreårige som vedtaket omfatter. Hvorvidt de resterende 110 plassene som omfattes av dispensasjonsvedtaket, vil bli oppfylt senere, vil være avhengig av om det blir lagt ut en anbudskonkurranse fra UDI og at Hero Norge AS blir tildelt et slikt anbud på disse plassene. Klagernes advokat uttaler også i sitt brev av 22.11.2013 at kommunens vedtak er generelt beskrevet som «asylmottak» og at Hero Norge AS etter eget forgodtbefinnende kan foreta en omlegging til f.eks. transittmottak. Til dette vil Fylkesmannen bemerke at en dispensasjon knytter seg direkte til søknaden og at det fremgår tydelig av søknaden hvilken type mottak det søkes om, jf. søknaden fra Hero Norge AS datert 05.05.2013. På forespørsel til Hero Norge AS er selskapet også klare på at det kun er ordinært mottak det er tale om på Åkershagan. Påstanden fra advokaten må derfor avvises som grunnløs. Krav om dispensasjon Kommunen har kommet til at den omsøkte typen asylmottak i Åkershagan ikke faller inn under gjeldende reguleringsformål for eiendommene,- friområde og byggeområde for kontor/industri/bolig. Når det gjelder grensen mellom institusjon og bolig, har dette vært tema i flere uttalelser fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). KRD uttaler i sitt brev til kommuner og fylkesmenn 26.02.04 at de fleste asylmottak er å anse som Side 4 av 8

institusjoner, men at noen asylmottak med desentraliserte plasser kan ligge mer opp til ordinære boforhold, og dermed falle innenfor reguleringsformålet «bolig». Miljøverndepartementet definerer rene institusjoner slik: «(R)ene institusjoner er gjerne bygninger for flere pasienter/beboere der disse har et eget rom, men det er felles spiserom/oppholdsrom. Bygningen vil gjerne også inneholde kjøkken, rom for vask, arbeidsrom, treningsrom etc. Til institusjon er det også knyttet fast personale med egne kontorer.» jf. Planjuss 1/2007 Vedrørende begrepene «bolig» og institusjon» i relasjon til plan- og bygningsloven. Ut fra det som fremgår av sakens dokumenter, anser Fylkesmannen at omsøkte tiltak må betraktes som en institusjon og har derfor ikke merknader til kommunens konklusjon om at de omsøkte tiltakene må anses å være i strid med både reguleringsformålet «kontor/industri/bolig» og «friområde», slik at det er nødvendig med dispensasjon (og bruksendrings-tillatelse) for å kunne godkjennes. Dispensasjonsvurderingen Barnehagene anfører at dispensasjonsvedtaket er i strid med vilkårene i plan- og bygningsloven. Det vises til at dispensasjonsvedtaket innskrenker bruken av området, som i dag brukes til friluftsliv og rekreasjon for beboere, barnehager mv i nærmiljøet. Videre pekes det bl.a. på at Ottestadstien er plassert direkte i det som nå kan bli 150 beboeres private utendørs oppholdsrom. Barnehagene anfører også at dispensasjonen bryter med vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2, der det i tredje ledd heter at «(V)ed dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» De har etterlyst en uavhengig risiko- og sårbarhetsanalyse som ikke er blitt imøtekommet fra Hero Norge AS eller fra Stange kommune. Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er oppfylt, er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene og klageinstansen. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt, jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) kap. 6.19 side 242. Det følger av forarbeidene til ny plan- og bygningslov at dispensasjonsbestemmelsen i pbl 19-2 andre ledd er ment å klargjøre og stramme inn dispensasjonsadgangen. Bestemmelsen inneholder to kriterier som er kumulative, dvs at begge kriteriene må være tilstede for at lovens vilkår skal være oppfylt. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Kommunen kan ikke gi dispensasjon for et tiltak som undergraver planen eller vesentlig tilsidesetter hensyn som skal ivaretas gjennom denne. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) kap. 6.19 side 242. Dette forutsetter at en foretar en konkret avveining av de momenter som taler for dispensasjon mot de hensyn som taler i mot. Om vilkåret er oppfylt, vil derfor i stor grad bero på om de hensyn eller interesser som planen skal ivareta, blir berørt av tiltaket. Side 5 av 8

Kommunen viser til at hensikten med friområdet er at de store sammenhengende grøntområdene skaper en buffersone mellom utbyggingsområder og verneområde. Ifølge kommunen blir det regulerte friområdet ikke fysisk berørt av dispensasjonen, da omsøkte tiltak ikke vil medføre utvidelser av bygninger eller innskrenking av friområdet ved at deler av området blir avgrenset til privat bruk. Kommunen kan derfor ikke se at hensynet bak planens arealformål blir vesentlig tilsidesatt ved denne dispensasjonen. Fylkesmannen vil bemerke at det kun er bygningen Vinkelbo som ligger i det regulerte friområdet, mens de to øvrige bygningene som er planlagt benyttet, er plassert i områder som er regulert til kombinert formål kontor/industri/bolig. Fylkesmannen oppfatter klagerne slik at de er bekymret for at dispensasjonen vil føre til at brukerne av friområdet vil føle seg utrygge på grunn av beboerne på asylmottaket. Fylkesmannen vil bemerke at det kun er en av barnehagene som ligger relativt nær de to omsøkte bygningene Åkertun og Drengestua, mens de to andre barnehagene ligger et godt stykke unna. Vi har en viss forståelse for klagernes bekymring basert på tidligere hendelser ved tidligere mottak i området og andre mottak. Enkelte uheldige hendelser knyttet til tidligere mottak er imidlertid ikke ensbetydende med at det samme vil skje igjen. Slik Fylkesmannen ser det kan det virke som enkelte uttalelser fra klagerne er basert på en generell frykt for beboere på asylmottak. Når det gjelder vakthold, bemanning, ordensregler osv, er det annet regelverk/retningslinjer som gjelder, og Hero Norge AS uttaler i sin kommentar til klagene at de har et godt apparat for å forebygge og håndtere ulike konflikter eller avvik innad i mottaket. Asylsøkernes oppførsel/bevegelser utenfor/i nærheten av asylmottaket m.v. kan naturlig nok ikke kontrolleres av Hero, men dersom det skulle oppstå situasjoner med uakseptabel adferd fra enkelte asylsøkere, må dette håndteres etter relevant regelverk på lik linje med om det hadde vært en gjerningsperson som ikke hører til på mottaket. Fylkesmannen vil påpeke at arealformålene i plan- og bygningsloven retter seg mot funksjonen, f.eks. institusjon bolig asylmottak, og ikke mot menneskelig adferd/egenskaper ved beboerne/asylsøkerne. Med «hensynene bak bestemmelsen» (i dette tilfellet arealformål), jf. pbl 19-2 andre ledd, siktes det mer til de planfaglige spørsmålene som skal vurderes. Fylkesmannen mener derfor at frykt for eventuell uakseptabel adferd hos de fremtidige beboerne ved asylmottaket ikke kan tillegges vesentlig vekt i dispensasjonsvurderingen. Det offentlige friområdet begrenses ikke arealmessig ved at eksisterende bygning tas i bruk til asylmottak og området kan fortsatt benyttes av alle som ønsker det. Kommunen har redegjort for de trafikale forhold, inkludert gang- og sykkelvegnett, som anses som tilfredsstillende. Likeledes anses ikke tiltaket å medføre økt støy for omgivelsene, og det er tilgang på offentlig vann- og avløp og ingen forurensningsfare. Tiltaket anses heller ikke å ha negative konsekvenser for naturreservatet i Åkersvika, jf. kommunens vurderinger ihht naturmangfoldloven. Fylkesmannen legger dette til grunn og har kommet til at hensynet bak reguleringsplanens arealformål i denne saken ikke kan anses å bli vesentlig tilsidesatt. Vi legger særlig vekt på at det kun gjelder en midlertidig dispensasjon for inntil 3 år, for en mindre gruppe asylsøkere enn omsøkt, at deler av mottaket skal etableres i en eksisterende bygning som er plassert i friområdet uten at deler av området innskrenkes ved å avsettes til privat bruk. De to øvrige bygningene er plassert i et byggeområde hvor arealformålet ligger nærmere opp til det omsøkte. Kommunen har også vurdert dispensasjonen i forhold til lovens formålsparagraf, jf. ordlyden i pbl 19-2, andre ledd. Formålsparagrafen retter seg både mot byggesaksbehandlingen og arealplanleggingen og er svært generelt formulert. Noe av det som er nevnt, vil bli ivaretatt gjennom behandlingen av søknad om bruksendring av Side 6 av 8

bygningene, jf. bl.a. tekniske krav i lov og forskrift og universell utforming. Når det gjelder kravet om å vektlegge konsekvenser for miljø og samfunn, er dette spesielt rettet mot planlegging, jf. den mer spesifikke bestemmelsen i 4-2. Fylkesmannen viser til ovennevnte og kan ikke se at omsøkte dispensasjon setter hensynene i lovens formålsbestemmelse vesentlig til side. Det andre dispensasjonsvilkåret i 19-2 andre ledd om at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene, må også være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Kommunen har i sin avveining av fordeler og ulemper lagt vesentlig vekt på nasjonale samfunnsmessige interesser. Det er vist til brev til Kommunal- og regionaldepartementet av 26.02.04 til alle kommuner og fylkesmenn. I punkt 5 i brevet, som gjelder «Vektlegging av samfunnsmessige interesser ved søknad om bruksendring og dispensasjon» heter det bl.a.: «De samfunnsmessige interessene vil etter departementets vurdering kunne være avgjørende. Det bør kunne påvises omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for at kommunen skal vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere.» Klagerne anfører at loven legger opp til at det skal legges vekt på helse, miljø og sikkerhet og viser til at de allerede i 2011 ba kommunen om å gjennomføre en uavhengig risiko- og sårbarhetsanalyse, men som i følge klagerne verken er imøtekommet av Stange kommune eller Hero Norge AS. Fylkesmannen vil bemerke at det følger av pbl 19-2 tredje ledd at det ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet. Dette knytter seg særlig til lovens og forskriftenes materielle krav til byggverk i form av tekniske løsninger osv. Dette er forhold som i denne saken vil bli/er vurdert i forbindelse med behandlingen av søknad om bruksendring av bygningene. Så langt Fylkesmannen kjenner til, har det ikke vært aktuelt for kommunen å fravike tekniske krav til f. eks. brannsikring, universell utforming etc. Klagerne viser til negative erfaringer og kjennskap til kriminell virksomhet ved tidligere mottak i området og knytter kravet om en egen risiko- og sårbarhetsanalyse bl.a. til at de mener bemanningsnormen på mottaket er lite betryggende og til at det ikke er lagt frem dokumentasjon som viser at sikkerhetsspørsmålet er vurdert tilstrekkelig eller at spesielle sikringstiltak vil bli gjort. Fylkesmannen vil bemerke at bemanningssituasjonen på omsøkte mottak og eventuelle sikringstiltak for å forebygge uønsket menneskelig adferd/kriminelle handlinger i forbindelse med asylmottak, må følge av annet regelverk/retningslinjer fra UDI og faller utenfor det som behandles her. Krav om risiko- og sårbarhetsanalyse i plan- og bygningsloven er kun obligatorisk i forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging, jf. pbl. 4-3. Risiko knyttet til uønsket menneskelig adferd ligger uansett utenfor kjerneområdet for slike analyser. Fylkesmannen vil bemerke at de ulempene som er påberopt av klagerne, i liten grad er knyttet til fysiske forhold, men fremstår i stor grad som frykt for eventuelle hendelser/uønsket adferd som kan oppstå. Selv om vi til en viss grad har forståelse for denne frykten, basert på tidligere hendelser, mener vi at denne «ulempen» omsøkte tiltak eventuelt påfører klagerne, har liten relevans og vekt i interesseavveiningen, og kan etter Fylkesmannens vurdering dermed heller ikke få avgjørende betydning i denne saken. Fylkesmannen mener at retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet vedrørende avveining av interesser, fortsatt må legges til grunn. Som en følge av dette Side 7 av 8

mener vi at de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere, må veie tyngre enn de anførte konsekvensene for lokalmiljøet, i dette tilfellet de ulempene klagerne har påberopt seg. Vi kan ikke se at omsøkte tiltak vil innskrenke muligheten for å benytte friområdet verken for barnehagenes barn og ansatte eller andre brukere av friområdet. Vi slutter oss dermed til kommunens konklusjon i dispensasjonsvurderingen. Klagene har dermed ikke ført fram. Fylkesmannen vil avslutningsvis påpeke at vi er enige med klagerne i at gjentatte midlertidige dispensasjoner etter hvert vil undergrave lovens bestemmelser om at arealbruken skal styres gjennom planer. En planprosess vil sikre på en bedre måte enn ved en dispensasjon at alle relevante hensyn blir vurdert, med en større grad av medvirkning fra alle berørte, og hvor også en ROS-analyse er obligatorisk. Fylkesmannen minner også om vår høringsuttalelse til dispensasjonen, jf. vårt brev av 15.05.2013, der vi uttalte at vi «forutsetter at en eventuell dispensasjon blir tidsavgrenset/midlertidig og at arbeidet med reguleringsplanen går videre». Kommunen bør derfor vurdere om noe av området i Åkershagan skal reguleres til institusjon e.l. i den planlagte områdeplanen, dersom videre drift av asylmottak er ønskelig. Fylkesmannen har truffet følgende vedtak: Planutvalgets vedtak av 06.06. 2013, sak. nr. 15/13, om midlertidig dispensasjon fram til 01.08.16 fra reguleringsformål friområde og kontor/industri/bolig til asylmottak for bygningene Vinkelbo, Åkertun og Drengestua på eiendommen Åkershagan, gnr 210, bnr. 8 og 49, stadfestes. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 og gjeldende delegasjon. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr. forvaltningsloven 28 tredje avsnitt. Med hilsen Bernhard A Caspari e.f. direktør Grethe Sibbern seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Adresseliste: Advokatfirmaet Johnsrud Skjærstad & Co AS, Postboks 194, 2302 Hamar Tove og Morten Sandvold, Nordvivegen 24, 2312 Ottestad Stange kommune, Postboks 214, 2336 Stange Hero Norge AS, Postboks 459, 4002 Stavanger Side 8 av 8