Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo Side 1 av 8 2014/2015 Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014
1. Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslo sitt politiske prinsipprogram. Vi ønsker gjennom vår politikk å gi elever og lærlinger i Oslo større innflytelse over deres egen skolehverdag og læringssituasjon. Elevorganisasjonen i Oslo har lik rett til opplæring som et viktig prinsipp. Dette betyr at alle elever uavhengig av bosted, økonomi eller bakgrunn skal ha mulighet til aå få en like bra utdanning. Ingen skal bli holdt tilbake, verken av økonomiske problemer, rasisme, fordommer eller sosial situasjon. Vår politiske plattform er vedtatt av årsmøtet 2014 som er det høyeste organet for representasjon av våre medlemsskoler i Oslo. Grunnlaget for dette dokumentet er bred og sakelig debatt på årsmøter, elevforsamlinger, elevrådsmøter og fylkesstyremøter. 2. Elevmedbestemmelse 2.1. Medbestemmelse i undervisningen er en forutsetning for tilpasset opplæring. Elever skal i større grad ha innflytelse og medbestemmelse i sin skolehverdag, undervisningen, på lærlingeplassen og overfor byens politikere. 2.2 Alle elever i Osloskolen skal få rett til å ha klassens time minst en gang i uka. Dette er viktig for at elevdemokratiet skal fungere. Elever og lærere må ta ansvar for at elevdemokratiet og klassemiljøet fungerer. 2.3 Samarbeidsgrupper mellom elever/lærlinger og administrasjon skal brukes i større grad i Osloskolen, slik at undervisningen og kommunikasjonen mellom dem blir bedre. 2.4 Alle elever og faglærere skal i samråd ved starten av hvert skoleår eller -semester drøfte og fastsette en arbeidsplan for klassen ut ifra lærerplanene. Det er ønskelig at de elevene som føler behov for det også skal lage individuelle arbeidsplaner i samarbeid med sine faglærere, for at de skal få jobbe på den måten som passer dem best. Enkelteleven må også kunne være med på å bestemme hvilke vurderingsmetoder som skal brukes og hvilke kriterier som skal måles etter, samt hvilken form for lokal eksamen eleven kan komme opp i. 2.5 Skolemiljøutvalgene skal få klare oppgaver og ansvarsområder, kvalitetsskolering i arbeidet, og myndighet på lik linje med arbeidsmiljøutvalget. 2.6 Klageretten er en sentral del av vår rett til medbestemmelse. Det må settes krav til at skolene og lærebedriftene tar konkrete grep rundt hver enkelte klagesak i forbindelse med skole- og arbeidsmiljø. 3. Finansiering 3.1. Videregående opplæring og ungdomsskoler i Oslo må prioriteres høyt i fylkeskommunens budsjett. Kutt utover dagens bevilgninger er ikke akseptabelt. Mer ressurser må til for å styrke Osloskolen. Den videregående opplæringen og ungdomskoler i Oslo har bruk for et betydelig løft på flere felt, men dette lar seg ikke gjøre uten bevilgninger. Side 2 av 8
3.2. En finansieringsordning som kun baserer seg på stykkpris er ikke ønskelig. Stykkprisfinansieringsmodellen tar ikke hensyn til forskjeller på skolebyggene, antallet elever per basisgruppe eller klasse, elevens bakgrunn og behov, mangfoldet av fagtilbud, antall lærere og deres ansiennitet. Konsekvensene som stykkprisordningen har bidratt til er: - Flere elever per lærer, med mindre undervisningsutbytte og svekket tilpasset opplæring. Overfylling av klasserom, unødvendig støy, forverret inneklima, samt kompromittering av elevens sikkerhet i yrkesfagopplæringen. - Innskrenket fagtilbud, som går hardest utover mindre tilsøkte fag. - At skoler med f.eks. de overnevnte utfordringene, får mindre bevilgninger, slik at de ikke evner å håndtere problemene. - Overdrevent fokus på økonomi fremfor kvalitet i opplæringen. - Uforutsigbare skolebudsjetter med overskuddsbudsjettering i frykt for frafall i løpet av skoleåret. 3.3 Finansieringsmodellen for videregående og ungdomsskoler i Oslo må ta hensyn til følgende kriterier: - Ressursbehov for tilpasset opplæring - Størrelse på elevgruppene - Lærernes kompetanse og ansiennitet - Elever med særskilte behov - Bygningsmessige forhold - Behovet for kompensert elevbetaling - Ressursbehov for IKT-drift, fagtilbudet, skoletilbudet, kantine, treningslokaler og annet utstyr - Ressursbehov for innkjøp av nytt materiell, utstyr, samt oppussing - Særegne fag 3.4 Videregående- og ungdomsfriskoler i Oslo mottar mye mer penger per elev fra Utdanningsdirektoratet enn de offentlige skolene mottar fra Utdanningsetaten. Elevorganisasjonen i Oslo observerer at til tross for at friskolene bare får 85 % av nasjonalt gjennomsnitt er det langt mer enn de offentlige Osloskolene. Finansierningen av friskoler burde ha et system for justering i forhold til de reelle kostnadene ved skoledrift av- Side 3 av 8
hengig av hvilken fylkesfylkeskommunen friskolen ligger i. Finansiering av friskoler bør ha et system for å tilpasse finansieringen etter de reelle kostnadene ved skoledrift. 3.5 En opphevelse av forbudet mot innkreving av papir- og materiallavgifter er ikke akseptabelt, dersom det skulle bli aktuelt. Elevorganisasjonen i Oslo oppfordrer elevene til å ikke godta skolebevis og lignede dersom betaling kreves. 3.6 Eksistensen av elevrådene ved videregående- og ungdomsskoler er lovfestet, og utfyller en klar oppgave som elevenes høyeste demokratiske organ. Mange elevråd sliter med dårlig økonomi som et hinder for sine ambisjoner om en bedre skole. Elevorganisasjonen i Oslo ønsker derfor at elevrådene skal få tildelt rammetilskudd av skolen. Elevrådene skal ha full selvstendighet i bruken av disse pengene, såfremt det går gjennom demokratiske kanaler. 3.7 Elevorganisasjonen i Oslo mener at elever som sliter økonomisk, skal få muligheten til å søke stipend for å delta på ekskursjoner og skoleturer der skolen krever egenandel. Utdanningstilbudet skal være gratis. Elever skal ikke måtte betale for ekskursjoner og eller annet som er et viktig supplement i undervisningen. 4. Utdanningstilbudet i Oslo 4.1 Skolebehovsplanen er et godt grep for målrettet og langsiktig utvikling av utdanningstilbudet i Oslo. De omfattende planene må allikevel sikres økonomisk og kvalitetsmessig når de settes ut i live. Elevorganisasjonen i Oslo vil være med videre i utviklingen av skolebehovsplanen. 4.2 Det skal være nok areal, fasiliteter og godt fysisk skolemiljø for å sikre et godt læringsmiljø på alle skoler og i yrkesfagopplæringen. Nybygging og restaurering skal ta hensyn til disse kravene, uavhengig av kostnadene som ligger i bygningskvalitet, beliggenhet og høy kvadratmeterpris. 4.3 Det skal være et bredt tilbud av utdanningsprogram og programfag som tilfredsstiller elevenes interesser og behov, og skal være tilgjengelige for alle uansett bosted. 4.4 Elevorganisasjonen i Oslo ønsker at Utdanningsdirektoratet ikke godkjenner skoler som formidler holdninger og ytringer som strider med menneskerettighetene. 4.5 Friskoler i Oslo må få et tett oppsyn fra fylkeskommunen for å sikre at skolene følger loven og at elevene får en tilfredsstillende skolegang. 4.6 Mange yrkesfaglige linjer får ikke nok relevant fagpensum. For å sikre kompetente fremtidige fagarbeidere ønsker Elevorganisasjonen i Oslo en satsning på mer yrkesrelatert pensum. Side 4 av 8
4.7 Elevorganisasjonen i Oslo skal arbeide mot nedleggelsestrenden av Osloskoler. 5. Yrkesfag og lærlinger 5.1 Ett års praksisopplæring istedenfor læreplass i bedrift tilfredsstiller ikke målene for fagopplæringen, og den stadig synkende innsøkingen til yrkesfag i Oslo kan forklares av manglende lærlingplasser. Oslo fylkeskommune må prioritere å skaffe flere nye lærlingplasser i Oslo. 5.2 Ansvaret for lærlinger og anskaffelse av læreplasser bør flyttes tilbake fra bydelene til fylkeskommunen. Bydelene har verken kompetanse eller ressurser til å utføre dette arbeidet godt nok. Bydelene får heller ikke kompensert nok av utgiftene ved å ha lærlinger fra fylkeskommunen. Lærlinger anses derfor som en byrde og blir nedprioritert i bydelsbudsjettene. 5.3 Oslo Fylkeskommune bør starte opp forsøk med en alternativ rekkefølge på teori og praksis i yrkesfagopplæringen. 5.4 Skolene må bli flinkere til å følge opp og holde kontakt med lærlinger som har behov for faglig oppfølging og rådgivning. 5.5 Yrkesretting av fellesfag er et viktig tiltak for å forbedre innhold og struktur i yrkesfagopplæringen gitt i skolen. 5.6 Utstyrsstipendet til de yrkesfaglige linjene er for lavt til å kunne dekke de nødvendige kostnadene som kreves. Derfor må utstyrsstipendet styrkes. 5.7 Oslo bør satse på en prøveordning der store lærebedrifter har én (1) lærlingsrepresentant kvotert inn i bedriftens arbeidsmiljøutvalg. Representanten må velges demokratisk av lærlingene i bedriften. 6. Skolemiljø 6.1 Mange elever i Oslo har et skolemiljø som ikke tilfredsstiller de fysiske kravene i 9a i Opplæringslova. Et godt skolemiljø bidrar i seg selv til mer motivasjon for læring og skole. 6.2 Offentlige skolebygg skal være eid av Oslo Fylkeskommune. Elevorganisasjonen i Oslo tror at det på sikt ikke vil lønne seg økonomisk å selge byggene for å leie dem tilbake. 6.3 Et sentralt røykeforbud på de videregående skolene i Oslo er ikke ønskelig. EO Oslo mener at røyking på skolens områder skal foregå på egne røykeområder bestemt av driftstyret på den enkelte skole i samarbeid med elevrådet. Alle skoler skal ha et reglement som sikrer elever og lærere mot passiv røyking. Side 5 av 8
6.4 Elevorganisasjonen i Oslo mener søk med narkotikahund ikke er en effektiv måte å forebygge og motvirke rus i skolen. Vi ønsker heller å invitere Politiet til skolene for å ha en åpen dialog om lovverket og konsekvensene det kan få dersom vi gjør noe ulovlig. 7. Undervisningen 7.1 Osloskolen må satse på at elever får reell mulighet til omfordeling av 25 % av timetallet i fagene, slik som kunnskapsløftet åpner for. 7.2 Elevorganisasjonen i Oslo mener at anonym undervisningsevaluering er et godt tiltak for å styrke undervisningen og for å gi lærere anonyme tilbakemeldinger. Likevel er ikke ordningen med dagens avkrysningsskjemaer tilfredsstillende. Ordningen må forbedres ved å gi elevene mulighet til å evaluere egen innsats i faget og gi mer utfyllende tilbakemeldinger enn det avkrysningsboksene i dag åpner for. 8. Vurdering 8.1 Elevorganisasjonen i Oslo ønsker at mappevurdering prøves ut på skolene i Oslo, både som vurderingsgrunnlag underveis i skoleåret, og som erstatning for sentralt gitt eksamen. 8.2 Elever bør få hjelp og veiledning i fag de går opp til privatisteksamen i ved den skolen de går på. 8.3 Det skal være felles retningslinjer for føring av anmerkninger. Anmerkninger skal ikke brukes som en sanksjon, men som en veileder til karaktersettingen i orden og atferd. Anmerkninger skal ikke ha innvirkning på karakter i faget. 8.4 Midtveisvurdering bør brukes i større grad i Osloskolene. På skoler hvor ordningen ikke fungerer godt nok, bør den evalueres og forbedres eller fjernes. 9. Inntak til videregående skole 9.1 Det bør være en lettfattelig inntaksordning som baserer seg på elevenes karakterer og fagønsker. I tillegg bør enkelte linjer der spesielle forkunnskaper kreves, ha opptaksprøver for å få inn spesielt egnede elever. Elevorganisasjonen i Oslo er for fritt skolevalg. 9.2 Elever i osloskolen skal ha rett til å fullføre hele utdanningsløpet ved sin opprinnelige videregående skole. 9.3 Elever i ungdomsskolen må få god informasjon om de ulike videregående skolenes tilbud, uten at skolene settes opp mot hverandre. Side 6 av 8
10. Integrering og likestilling 10.1 Oslo fylkeskommune skal være en pådriver for å bygge ned kjønnsskillemønsteret i innsøkingen til de ulike utdanningsprogrammene. 10.2 Det skal finnes et tilpasset norskopplæringstilbud til elever som har behov for dette. Tilbudet må være lett tilgjengelig for alle elever som ønsker dette. 10.3 Dagens norskopplæringstilbud til minoritetsspråklige må evalueres og forbedres. 10.4 Elevorganisasjonen i Oslo mener at det skal være et forbud mot kjønnsdelt undervisning i den offentlig skolen i Oslo. 11. Elev og lærlingombud 11.1 Det må bevilges mer penger til Elev- og lærlingombudet, slik at ombudet kan opprette flere stillinger på grunn av omfanget av arbeidsoppgaver. 12. Rådgivning 12.1 Elevorganisasjonen mener at det skal opprettes en egen utdanning for rådgivere, og at kun kvalifiserte rådgivere med utdanning ansettes. 12.2 Rådgivningstjenesten i Oslo må satse på et sterkere samarbeid med næringslivet for å kunne gi elever bedre informasjon om karrieremuligheter. 12.3 Alle elever skal få tilbud om egen samtale med rådgiver i god tid før søknadsfrist til videregående og høyere utdanning. Samtalen skal være av forsvarlig standard. 12.4 Det skal være minst 1 rådgiver per 100 elever. 13. Skolehelsetjenesten 13.1 I opplæringsloven 9a står det at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Et av de viktigste tiltakene som kan settes inn for å sørge for at dette kapittelet blir fulgt opp så godt som mulig, er å ha en velfungerende skolehelsetjeneste. Alle osloskoler skal ha minst en helsesøster ansatt på fulltid. 13.2 Skolehelsetjenestens oppgave er å være lett tilgjengelig for elevene. Det betyr at helsesøster skal være tigjengelig daglig, i skoletiden. Side 7 av 8
13.3 Skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud, og det må skje ved at skolehelsetjenesten jobber med å synliggjøre seg selv, og ved å skape en god relasjon mellom seg og eleven Derfor må helsesøster passe på at elevene på skolen vet når han /hun er tilgjengelig. 13.4 Det er også viktig at skolehelsetjenesten når frem til alle elever, uavhengig av kjønn. Derfor er det viktig at det rekrutteres flere menn i skolehelsetjenesten ved å endre yrkestittelen til noe kjønnsnøytralt, bedre lønnsvilkårene og gå over til heltidsstillinger. Dersom vi får flere menn inn i skolehelsetjenesten vil skolehelsetjenesten kunne nå frem til alle elever og skolen bidra til å ikke stigmatisere noen yrkesveier som kvinnelige og andre som mannlige. 13.5 Psykiske lidelser er et økende problem, og særlig blant barn og unge. Det er viktig å stoppe problemene før de utvikler seg, som sparer samfunnet for fremtidige kostnader. Derfor må han ha rett på konsultasjon med psykolog hvis elev eller helsesøster finner dette nødvendig. 13.6 Det bør etterstrebes 1 helsesøster per 100 elev. 14. Fravær 14.1 Alle elever på ungdomsskoler og videregående skoler skal ha rett på 20 dager politisk fravær i året som ikke føres på vitnemålet. Alle lærlinger skal ha rett på 20 dager politisk fravær i året som kan trekkes fra lønnen eller jobbes inn. 14.2 Elevorganisasjonen i Oslo mener at fraværstak ikke er et godt tiltak for å forhindre fravær. Side 8 av 8