Politisk måldokument

Transkript

1 Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen.

2 Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 Politisk måldokument 3 1 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunen og kommunen Rangering av skoler Elev- og lærlingrabatt for offentlige transportmidler Transportkostnader 3 2 Skolehverdagen Kontinuitet gjennom skoleåret Oppbygging av skoledagen Leksehjelp Gjennomgående fokus på læreplanmål Selvstendig studiearbeid Fagvalg Utveksling Karakter i orden og adferd Heldagsprøveperioden Varsling Antall elever i hver klasse 6 3 Elevdemokrati Skoledemokrati Elevenes medbestemmelse 6 4 Utstyr og kostnader Utstyrsstipend Læremidler og utstyr Internett som kommunikasjonsverktøy IKT-utstyr 7 2

3 Politisk måldokument 2010/2011 Fylkeskommunen og kommunen 1.1 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunene og kommunene er best egnet til å ivareta grunnopplæringen. Dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeiere. Fylkeskommunen må også stimulere offentlige og private virksomheter til å ta inn lærlinger. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre innstanser for å ha lærlinger i sin bedrift. 1.2 Rangering av skoler Offentlig rangering av skoler forsterker forskjeller og vil kunne føre til en negativ utvikling. Det skal ikke lages systemer som muliggjør og legger til rette for rangering av skoler. 1.3 Elev- og lærlingrabatt for offentlige transportmidler Elever og lærlinger skal få 50 % rabatt for alle reiser med offentlige transportmidler. Dette skal også gjelde for private aktører som kjører i det offentliges stedfortred. Distanse skal ikke ha noen betydning for rabatten. Rabatten skal gjelde fra skolestart til skolestart. Gyldig studiebevis er grunnlag nok for å få rabatten. 1.4 Transportkostnader I dag får elever som bor utenfor en sone på 6 kilometer dekket transportkostnader til og fra skolen. Fylker kan i dag få dispensasjon fra denne regelen. Dispensasjonen skal fjernes og sonen bør minskes. Elever har krav på tilstrekkelig med kollektive transportmidler, slik at de kan transporteres til og fra skolen på en naturlig og trygg måte. Elever som veksler mellom separerte 3

4 foresatte/ separate husstander skal ha det samme tilbudet fra begge husstander. Den totale reisetiden skal ikke overskride mer enn 30 minutter lengre enn egentlig reisetid. Skolehverdagen 2.1 Kontinuitet gjennom skoleåret Nye ordninger som medfører vesentlige endringer i skolehverdagen, skal ikke innføres midt i et skoleår, verken endringer i vurderingspraksis, faglig innhold i undervisningen eller annet. 2.2 Oppbygning av skoledagen Det viktigste formålet med opplæringen er at eleven når målene i læreplanen. Det har ikke alltid betydning at eleven er til stede i klasserommet for å gjøre dette. Timeplanstrukturen må løses opp, og det må fokuseres mer på planlegging i samarbeid mellom lærere og elev av elevens individuelle opplæring, behov og målsetninger. Skolehverdagen må også organiseres for å i større grad legge opp til varierte opplæringsmetoder og tilpasset opplæring. Det vil gjøre at elever i større grad kan benytte seg av ulike læringsarenaer og kilder i opplæringen. Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddags- og kveldstid. 2.3 Leksehjelp Leksehjelp fører til økt læringsutbytte for den enkelte. Så lenge lekser har en betydelig plass i norsk skole, må alle ha tilgang til et slikt tilbud med kompetente leksehjelpere. 2.4 Gjennomgående fokus på læreplanmål Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanene. Derfor må elevene lære å bruke læreplanene. De skal lære å analysere de ulike læreplanmålene, og se dem i sammenheng med hverandre for å kunne planlegge sin egen læring. 4

5 2.5 Selvstendig studiearbeid Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever. Det er opp til den enkelte elev å vise at hun/han er i stand til å jobbe selvstendig, men læreren plikter å gi elevene mulighet til å vise det. Dette sørger for at tid ikke sløses bort, og for at de elevene som har et produktivt utbytte av selvstendig arbeid får utnytte denne muligheten. 2.6 Fagvalg Elevenes mulighet til å velge fag er en viktig del av tilpasset opplæring. Elever bør i større grad enn i dag kunne velge hvilke fag han/hun skal ha. Det bør både være tilrettelagt for elever som vil fordype seg i et fagområde, og for de som ønsker å besøke flere fagfelt. Fag på skolen bør være lagt opp på en slik måte som gjør de relevante i forhold til hverandre. Elevene må kunne se de fagene de har på skolen helhetlig og nyansert måte. 2.7 Utveksling Det bør bli gitt mer informasjon til elevene som velger å ta et år i utlandet. De bør få den informasjonen de trenger om hvilke fag de bør ta for å komme lettere inn i det norske systemet igjen. Informasjonen må komme allerede på ungdomsskolen. 2.8 Karakter i orden og atferd Karakteren i orden og atferd gir ikke et helhetlig bilde av eleven. Derfor skal eleven i tillegg til karakteren få en skriftlig redegjørelse for vurderingsgrunnlaget i orden og atferd ved slutten av hver termin. 2.9 Heldagsprøveperioden I heldagsprøveperioden blir lærere skyldig mange timer. Elevene skal kunne være godt forberedt til heldagsprøvene i de ulike fagene. Derfor er det viktig at det jobbes opp mot disse i en periode i forkant. 5

6 2.10 Varsling Elevene har krav på å få opplyst om nedgang i karakterer fra 1. termin og 2. termin. Denne varslingen skal finne sted på et tidspunkt hvor det er mulig å beholde karakteren en fikk i 1. termin. Denne varslingen skal være skriftlig med begrunnelse Antall elever i hver klasse Ønske om et maksantall elever i klassen på 20 elever på studieforberedende linjer og 15 elever på yrkesfag. Elevdemokrati 3.1 Skoledemokrati Elevenes innflytelse over egen skolehverdag er en forutsetning for bevisste, motiverte og aktive elever. Elevene utgjør den største gruppen i skolesamfunnet og det er derfor en forutsetning for skoledemokratiet at elevene har innflytelse på hvordan skolen skal drives. 3.2 Elevenes medbestemmelse Eleven må sikres rett til å påvirke egen skolehverdag. Denne medbestemmelsen skal gjelde for alle deler av skolen. Elevene skal også få opplæring i hvordan de kan praktisere elevmedbestemmelse på best mulig måte. Utstyr og kostnader 4.1 Utstyrsstipend Utstyrsstipendet må øke. Dette er viktig alle linjer, siden dette stipendet ikke samsvarer med dagens reelle kostnader. Utstyrsstipendordningen skal også være et tilbud for elever i videregående opplæring som går utenfor ungdomsretten. 6

7 4.2 Læremidler og utstyr Den norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen. Alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tide, og dette går utover undervisningen, skal man kunne klage på karakterer i gjeldende fag. 4.3 Internett som kommunikasjonsverktøy Alle skoler skal i mye større grad benytte IKT. Hensikten med dette er å gjøre det enklere for elever å disponere sin egen skolehverdag. Utbedret skolering i IKT, og økt fokus på personvern i tilknytning til disse, er en forutsetning for at systemene skal fungere etter sin hensikt. Det oppfordres til at klassens pedagogiske leder tar initiativ til at dette opprettholdes. 4.4 IKT-utstyr IKT er et viktig pedagogisk hjelpemiddel i opplæringen, men i dagens skole blir det ikke brukt på en pedagogisk forsvarlig måte. Det er høyst nødvendig at lærernes IKT-kompetanse styrkes. Bruken av IKT i skolen bør regelmessig evalueres, og det bør vurderes hvordan og i hvilken grad IKT skal anvendes på den enkelte skole. 4.5 Tilgang til nettsteder Alle elever skal ha rett til å besøke alle nedsteder nødvendige for faget eller oppgaver. For mye blokkering skaper problemer i undervisninga. 7

8 POLITISK MÅLDOKUMENT