Tilpasset opplæring Elevorganisasjonens politikk og tiltak

Transkript

1 elevorganisasjonens utredninger 02:2008 Tilpasset opplæring Elevorganisasjonens politikk og tiltak

2 02:2008 Tilpasset opplæring - Elevorganisasjonens politikk og tiltak November 8 Cathrine Karlson, Mikal Kvamsdal

3 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Oversikt over tiltak Hva er tilpasset opplæring og hvorfor? Tilpasning til fellesskap eller individ? Hvordan tilpasse opplæringen? Tiltak Differensiering i opplæringen Tiltak Spesialpedagogikk Tiltak Lærerrollen og lærerutdanninga Tiltak Tilpasset opplæring 3

4 1.0 Innledning Lik rett til utdanning er en grunnleggende verdi i det norske utdanningssystemet, og alle elever skal få muligheten til en videregående utdanning dersom de ønsker det. Fellesskolen som skal tilby denne utdanningen står sterk i Norge, og hos Elevorganisasjonen. Dersom vi skal lykkes med å skape en god fellesskole og gi elevene muligheten til å nå de målene de ønsker, må vi lykkes med tilpasset opplæring. Tiden på videregående skole er legger et nødvendig grunnlag for deltakelse i demokratiet, samfunnslivet, arbeidslivet og for høyere utdanning. Vi trenger elever som er selvstendige, kritiske og reflekterende individer slik det står beskrevet i den generelle delen av læreplanen. Dette forutsetter en elevaktiv skole, der elevene kan være deltakende i egen opplæringssituasjon. Elevenes meninger, tanker og behov må ha en sentral plass ved alle deler av skolehverdagen. En elevaktiv skolehverdag hvor en lykkes med tilpasset opplæring er også viktig fordi det gir en opplæring av høyere kvalitet. Et læringsmiljø som dyrker den enkeltes talenter og utvikler og som styrker den enkeltes svakheter er motiverende og preget av høyt læringstrykk. Elevorganisasjonen ønsker å synliggjøre hvilke tiltak elevene mener er nødvendige for å styrke den tilpassede opplæringen i Norge. Vi vil også beskrive hva vi legger i begrepet tilpasset opplæring, som ofte kan tolkes på ulike sett. Det skal ikke være tvil om at tilpasset opplæring er en målsetning i skolen og en rettighet for elevene. Vi skal ikke bevege oss bort fra hva elevene opplever avgjørende for at skolen skal lykkes med sine oppgaver og at elevene selv lykkes i skolen. Alle må stå på for en tilpasset opplæring, det gjelder både skoleeiere, skoleledere, foreldre og ikke minst elevene og lærerene. Oslo, 10. november 2008 Håvard Vederhus leder av Elevorganisasjonen Tilpasset opplæring 4

5 2.0 Oversikt over tiltak Her følger en oversikt over alle tiltakene Elevorganisasjonen foreslår i denne utredningen for en tilpasset opplæring i skolen. - Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole må bedres. En kartlegging av elevens forutsetninger i forhold til valgt studieretning er nødvendig. - Elever må tidlig arbeidet med hvert fag få kunnskap om læreplanmål i faget, slik at de kan ta initiativ i opplæringen - Endre oppbygningen av skoledagen og løse opp i fast timestruktur og føring av fravær. - Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddags- og kveldstid. - Alle elevene skal kunne bruke de kildene de mener er best egnet for dem selv for å kunne oppnå målene i læreplanene. Dette innebærer at den enkelte elev selv skal kunne velge hvilke arbeidsmetoder, læringsarenaer, kilder, bøker og utstyr som er best egnet for å nå de ulike målene i læreplanene, mens skolene anbefaler læremidler. - Elever må få oppfølging tilpasset deres behov. - Det bør innføres bruk av elevkontrakter (individuelle studieplaner) ved alle skoler. - Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever, og det bør derfor ikke legges begrensninger gjennom for eksempel ordensreglement på hvor mange dager en kan bruke til dette. - Differensiering bør i større grad brukes som et verktøy til å utfordre den enkelte elev og øke mestringsfølelse hos han eller henne. - Elevmedbestemmelsen i skolen må styrkes, slik at den kan ligge til grunn for bruk av differensiering. - Rettighetsparagrafen til spesialundervisning bør suppleres med retten til spesialpedagogisk kompetanse i opplæringa. - Spesialpedagogikk og bruk av dette bør omfatte alle som ikke opplever en skolehverdag hvor deres læringspotensial blir utnyttet, også de ressurssterke elevene. - Generell spesialpedagogikk bør integreres i allmennlærerutdanningen for å gi flere elever et forsvarlig opplæringstilbud. - Aktiv rekruttering av nye lærere og etter- og videreutdanning av framtidige og ansatte lærere i spesialpedagogisk kompetanse. - Flere spesialpedagoger med høy utdannelse i veileder- og rådgivningsstillinger Tilpasset opplæring 5

6 - Iverksettelse av multi diciplinary teams ved alle skoler etter finsk modell. De norske teamene bør inneholde grupper som psykologer, sosionomer og så videre. Formålet er å bistå lærerne med elever med særskilte behov. - Allmennlærerutdanningen bør utvides til en femårig utdanning for å gi plass til større faglig dybde og bredde, mer fokus på metodikk og pedagogikk, og en større grad av helhet og sammenheng i utdanningsløpet. - Lærerne må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor pedagogikk, IKT og sine fagområder. Lærerne skal ha mulighet til å ta fullt lønnet friår for videreutdanning. - Alle lærlingveiledere i bedrift skal ha gjennomført et obligatorisk kurs før de ansettes som veiledere. - Etter- og videreutdanningen skal være fullfinansiert av staten. Tilpasset opplæring 6

7 3.0 Hva er tilpasset opplæring og hvorfor? Det er stor politisk enighet i prinsippet med tilpasset opplæring, men dessverre er det ikke en like stor klarhet i hva begrepet innebærer. Den delen av arbeidet med tilpasset opplæring som er mest utfordrende er den som handler om å gjøre tilpasset opplæring til en realitet i klasserommet. Elevorganisasjonen definerer tilpasset opplæring som: Tilpasset opplæring betyr at eleven eller faggruppen og læreren samarbeider om planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen, for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev og til gruppen som helhet. Tilpasset opplæring er ikke avhengig av bestemte opplæringsmetoder og vurderingsmetoder, men av at eleven er med på å velge, planlegge og delta aktivt i læringsarbeidet. Elevorganisasjonen mener at tilpasset opplæring er en forutsetning for en motiverende og engasjerende skolehverdag. Bare med en reell tilpasset opplæring der elevene får muligheten til å delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen kan et mest mulig effektivt læringsmiljø skapes. Retten til tilpasset opplæring er allerede grundig forankret i lovverk og læreplanverket. Læringsplakaten i kunnskapsløftet har et krav om tilpasset opplæring som et av få punkter som omhandler formen på undervisningen og ikke innholdet. Likevel viser tallene fra elevundersøkelsen for 2008 at elevene bare i liten grad får opplæring i eller mulighet for medvirkning i egen opplæring. Tilpasset opplæring 7

8 4.0 Tilpasning til fellesskap eller individ? Tilpasset opplæring skal ivareta den enkelte elev, slik at denne føler at opplæringen er meningsfull og at den enkeltes potensial blir utnyttet til fulle. Samtidig er det viktig at måten opplæringen er tilpasset på også ivaretar fellesskapet. Praktisering av tilpasset opplæring bør balanseres mellom to ytterpunkt. En tilpasning med fellesskapet som mål og en tilpasning med individet som mål. Et for stort fokus på fellesskapet kan føre til at elevenes individuelle behov og ønsker ikke blir oppfylt. Å tilpasse en undervisning til en gruppe kan ofte medføre at en ser for seg at det i gruppen finnes en slags gjennomsnittelev man prøver å legge opplæringen til rette for. Dersom fellesskapet til enhver tid bestemmer skaper det et problem for mindretallet. For eksempel kan flertallet i klassen være interessert i å jobbe prosjektbasert, mens et mindretall opplever svært lavt læringstrykk ved denne arbeidsmetoden. Kanskje har de problemer med å gripe tak i abstrakte problemstillinger eller konsentrere seg uten faste rammer. Da har man mislyktes med den tilpassede opplæringen. Samtidig kan et for stort fokus mot individet føre til spesialiserte løsninger som skiller ut elever og som er til hinder for et levende fellesskap. Læring i fellesskap og utvikling av samarbeidsevner er en viktig del av den generelle delen av læreplanen. For stort individfokus med ulike opplæringsløp for den enkelte elev kan også føre til segregering og stigmatisering elevene mellom. For Elevorganisasjonen er tilpasset opplæring en undervisningssituasjon der alle kan nå sine mål i opplæringen, og som representerer en balansegang mellom individ og fellesskap. Tilpasset opplæring 8

9 5.0 Hvordan tilpasse opplæringen? Tilpasset opplæring må skje i samarbeid mellom lærer og elev, der læreren bidrar med sin kompetanse og erfaring og eleven med kunnskap om sine forutsetninger, evner, ønsker og behov. Det er en forutsetning for en reell tilpasset opplæring at elevene får tilstrekkelig kunnskap om de ulike læringsmetodene, samt at elevene får reflektere rundt hvordan de selv lærer best og hvilke mål de ønsker å oppnå. Det er en forutsetning for tilpasset opplæring at elevene er i stand til å delta i læringen med kunnskap om egen læring. 5.1 Tiltak - Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole må bedres. En kartlegging av elevens forutsetninger i forhold til valgt studieretning er nødvendig. - Elever må tidlig arbeidet med hvert fag få kunnskap om læreplanmål i faget, slik at de kan ta initiativ i opplæringen - Endre oppbygningen av skoledagen og løse opp i fast timestruktur og føring av fravær. - Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddags- og kveldstid. - Alle elevene skal kunne bruke de kildene de mener er best egnet for dem selv for å kunne oppnå målene i læreplanene. Dette innebærer at den enkelte elev selv skal kunne velge hvilke arbeidsmetoder, læringsarenaer, kilder, bøker og utstyr som er best egnet for å nå de ulike målene i læreplanene, mens skolene anbefaler læremidler. - Elever må få oppfølging tilpasset deres behov. - Det bør innføres bruk av elevkontrakter (individuelle studieplaner) ved alle skoler. - Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever, og det bør derfor ikke legges begrensninger gjennom for eksempel ordensreglement på hvor mange dager en kan bruke til dette. Tilpasset opplæring 9

10 6.0 Differensiering i opplæringen Differensiering er en pedagogisk metode som kan brukes for å nå tilpasset opplæring. Å differensiere betyr å skille ut og skjelne mellom gjennom å skape forskjell og ulikhet. 1 Det har vært forsket mye på differensiering i opplæringen. I Norge ble det store Differensieringsprosjektet formelt avsluttet i Prosjektet omfattet totalt 1600 ulike tiltak på videregående skoler og ble sammenfattet i en rapport fra blant andre Eling Lars Dale, professor i pedagogikk, og Jarl Inge Wærness, analytiker og forsker ved Læringslaben. I rapporten ble syv kategorier for differensiering presentert: Elevenes evner og læreforutsetninger (1), læreplanmål og arbeidsplaner (2), nivå og tempo (3), organisering av skoledagen (4), læringsarenaer og læremidler (5), arbeidsmåter og arbeidsmetoder (6) og vurdering (7). De fleste forskere innen feltet ser differensiering som en komplimenterende og vesentlig del av det å oppnå tilpasset opplæring. En differensiert opplæring kan bety at elevene har tilgang på forskjellige gitte fordypningsnivå innenfor samme tema. Tilpasset opplæring kan praktiseres ved differensiering eller ved at elevene enten jobber på ulike måter med samme tema. En eller flere elever kan også jobbe med noe annet enn resten av klassen. Det finnes mange måter å differensiere undervisningen på. Organisatorisk differensiering vil si at man deler inn i undervisningsgrupper etter nivå, karakterer, interesser og lignende. Dette kan føre til at man i større grad legger til rette for en naturlig progresjon for elevene, men det kan også føre til stigmatisering. Differensiering og individuell tilpasning må ikke gå på bekostning av deltakelse i gruppe- og skolefellesskapet. Organisatorisk differensiering må brukes med forsiktighet. Elevorganisasjonen ønsker bruk av organisatorisk differensiering kun der det differensieres etter interesser eller ønsker. Det viktigste prinsippet uansett metode eller valg må alltid være at elevene selv får sette sine egne mål og bestemme sitt nivå, og kan vandre og velge mellom nivå, oppgaver og arbeid i opplæringa for å ha en undervisning som motiverer elevene til læring. Dersom differensieringen tar utgangspunkt i at elever har forskjellige læringsstiler, hvor noen elever for eksempel har gode auditive evner mens andre er gode i lesing og skriving, må man ta hensyn til at læringsstrategier ikke er bestemt av biologisk natur. Det er her et faremoment at differensiering kan forsterke den stereotypien som er historisk, sosialt og kulturelt skapt mellom gutter og jenter i skolen. 6.1 Tiltak - Differensiering bør i større grad brukes som et verktøy til å utfordre den enkelte elev og øke mestringsfølelse hos han eller henne. 1 Erling Lars Dale, Kultur for tilpasning og differensiering (Utdanningsdirektoratet 2004) Tilpasset opplæring 10

11 - Elevmedbestemmelsen i skolen må styrkes, slik at den kan ligge til grunn for bruk av differensiering. Tilpasset opplæring 11

12 7.0 Spesialpedagogikk I et inkluderende samfunn deltar alle med sine forutsetninger, og med rettigheter og plikter overfor fellesskapet. I et samfunn med ambisjoner om å fungere inkluderende, vil skole og utdanning være et viktig virkemiddel for å nærme seg idealet. Inkludering betyr at skolen skal endres. Elevene skal inkluderes, ikke integreres. Dette innebærer at skolen skal tilpasses elevene, og ikke at elevene skal tilpasses skolen. UNESCOs Salamancaerklæring fra 1994 påpeker betydningen av å utvikle en skole for alle; schools for all institutions which include everybody, celebrate differences, support learning, and respond to individual needs. Spesialpedagogikken omfatter de kunnskaper og ferdigheter som kan bidra til utvikling av gode læringsbetingelser for funksjonshemmede og marginaliserte i vårt samfunn. Best mulig utdanning for alle forutsetter at det blir lagt til rette slik at alle kan få benyttet sitt potensial for læring, tilpasset opplæring. Samtidig er det viktig å legge merke til at tilpassa opplæring ikke kun er for de som faller under rettighetsparagrafen for spesialundervisning. Læren om spesialpedagogikk, og bredde i feltet, kan bidra til å skape bedre læring for alle. I forbindelse med spesialpedagogikk snakkes det også om å skape læring hos barn og unge med lærevansker. Lærevansker kan oppstå i samspillet mellom et individs forutsetninger og miljøets tilrettelegging. Skolen skal redusere lærevansker, likevel har den norske skolens måte å undervise på blitt kritisert fordi å kunne skape og forsterke lærevansker. Når man i tillegg vet at atferdsvansker reduserer arbeidseffektiviteten og ødelegger kontinuiteten i læringsprosessen, kan det lett utvikle seg til en negativ spiraleffekt. Elevene med adferdsvansker kan utvikle svake basisferdigheter i for eksempel lesing, skriving muntlig framstillingsevne og regning. Det vil igjen kunne skape lærevansker i andre fag, og disse lærevanskene vil igjen kunne skape ytterligere atferdsvansker. Man har med andre ord en akselererende negativ spiraleffekt, som kan sende en rekke elever ut i samfunnet som forutbestemte tapere. Barn og unge som er spesielt ressurssterke, opplever ofte at skolen er kjedelig og ikke krever noe av dem, noe som kan føre til at de blir underytere i skolesammenheng. Ambisjonen om en tilpasset opplæring for alle har utviklet seg til å bli en av de aller viktigste skolepolitiske faner i Norge. I klasserommet er det stadig spenn mellom nivå og læringsstiler blant elevene. I tillegg er sosial reproduksjon en utfordring man står ovenfor. Læren om spesialpedagogikk innebefatter læren om å utvikle hver enkelts potensial. Skal man få en reel tilpasset opplæring for alle, og færre underytere i skolesammenheng vil spesialpedagogikken være en viktig bidragsyter. Spesialundervisning er en av mange virksomheter ute i skolen hvor spesialpedagogisk fagkompetanse er viktig for å få best mulig kvalitet på opplæringen. En relativt utbredt misforståelse i samfunnet, og også i skolen, er at spesialpedagogikk og spesialundervisning oppfattes nesten som synonyme begreper. Det er imidlertid viktig å merke seg at mye spesialundervisning skjer uten at læreren har spesialpedagogisk utdanning i det hele tatt. Samtidig er det mange lærere i undervisningen for øvrig som har slik utdanning. Tilpasset opplæring 12

13 Spesialundervisning gis fordi det er noen elever som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære tilpassede undervisningen. For at disse elevene skal få tilstrekkelig utbytte av opplæringen, setter samfunnet inn en ekstra innsats. Tanken er at denne ekstra hjelpen skal løfte elevene og deres resultater i forhold til om de ikke hadde fått noe ekstra: Ulikhet i ressursbruk skal bidra til resultatlikhet. I dag har man som elev kun rett til spesialundervisning, og gjennom rettighetsparagrafen en individuell opplæringsplan og involvering av pedagogisk-psykologisk tjeneste. Dette betyr ikke at man som elev opplever spesialkompetanse i sin opplæringssituasjon. 7.1 Tiltak - Rettighetsparagrafen til spesialundervisning bør suppleres med retten til spesialpedagogisk kompetanse i opplæringa. - Spesialpedagogikk og bruk av dette bør omfatte alle som ikke opplever en skolehverdag hvor deres læringspotensial blir utnyttet, også de ressurssterke elevene. - Generell spesialpedagogikk bør integreres i allmennlærerutdanningen for å gi flere elever et forsvarlig opplæringstilbud. - Aktiv rekruttering av nye lærere og etter- og videreutdanning av framtidige og ansatte lærere i spesialpedagogisk kompetanse. - Flere spesialpedagoger med høy utdannelse i veileder- og rådgivningsstillinger - Iverksettelse av multi diciplinary teams ved alle skoler etter finsk modell. De norske teamene bør inneholde grupper som psykologer, sosionomer og så videre. Formålet er å bistå lærerne med elever med særskilte behov. Tilpasset opplæring 13

14 8.0 Lærerrollen og lærerutdanninga Læreren er den enkeltfaktoren som er mest avgjørende for elevenes læring. Dette stiller store krav til læreren. Skal man nå målsetningene om tilpasset opplæring for alle og kunnskap i skolen må også læren ha kompetansen som kan lede til dette. Lærerens formidlingsevne er av stor betydning, og læreren må være sterk på metodikk, pedagogikk og fagdidaktikk. Skal kvaliteten på undervisningen forbedres må dette ta utgangspunkt i at eleven skal lære mer, og at læreren skal klare å tilrettelegge for en opplæring i samsvar med elevers rettigheter og ønsker. De ulike institusjonene som tilbyr allmennlærerutdanning må tilby opplæring av lik kvalitet, og rammeplanene på opplæringsinstitusjonene må bli fulgt. Skal undervisningen være tilpasset og motiverende må læreren til enhver tid være oppdatert både faglig og pedagogisk. Dette gjøres ved et systematisk og godt tilbud om etter- og videreutdanning som leder mot å gi elevene mer kunnskap ved bruk av tilpasset opplæring. 8.1 Tiltak - Allmennlærerutdanningen bør utvides til en femårig utdanning for å gi plass til større faglig dybde og bredde, mer fokus på metodikk og pedagogikk, og en større grad av helhet og sammenheng i utdanningsløpet. - Lærerne må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor pedagogikk, IKT og sine fagområder. Lærerne skal ha mulighet til å ta fullt lønnet friår for videreutdanningen. - Alle lærlingveiledere i bedrift skal ha gjennomført et obligatorisk kurs før de ansettes som veiledere. - Etter- og videreutdanningen skal være fullfinansiert av staten. Tilpasset opplæring 14

15

16