POLITISK PLATTFORM. For Elevorganisasjonen i Oslo. Vedtatt på årsmøtet april Side 1 av 12

Transkript

1 POLITISK PLATTFORM For Elevorganisasjonen i Oslo Vedtatt på årsmøtet april av 12

2 Innholdsfortegnelse Innledning..side 3 Kapittel A: En skole for alle.side 3 A.1: Finansiering..side 3 A.2: Utdanningstilbud side 4 A.3: Integrering og likestilling.side 5 A.4: Yrkesfag, spesialfag og lærlinger side 6 Kapittel B: En skole på elevenes premisser.side 6 B.1: Elevdemokrati.side 6 B.2: Elever, lærere og ledelse.side 7 B.3: Tilpasset opplæring.side 7 B.4: Vurdering..side 8 B.5: Inntaksordning.side 9 Kapittel C: Et godt skolemiljø side 9 C.1: Skolebygg og fasiliteter side 9 C.2 Rusmidler side 10 C.3: Rådgivningstjenesten..side 10 C.4: Skolehelsetjenesten..side 10 C.5: Fravær.side 11 C.6 Fysisk aktivitet og helse..side 11 C.7 Seksualundervisning.side 12 2 av 12

3 Innledning Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslo sitt politiske prinsipprogram. Dokumentet inneholder både overordnede prinsipper og konkrete tiltaksforslag. Dokumentet skal, så langt det er mulig, ligge til grunn for alt av politisk arbeid som gjøres i Elevorganisasjonen i Oslo. Vi ønsker gjennom vår politikk å gi elever større innflytelse over egen skolehverdag og læringssituasjon. Vår politikk bygger på tre hovedprinsipper: En skole for alle, en skole på elevenes premisser, og et godt faglig og psykososialt skolemiljø. Elevorganisasjonen i Oslo sin politiske plattform vedtas på årsmøtet, som er det høyeste organet i Elevorganisasjonen i Oslo. Grunnlaget for dokumentet er bred og grundig debatt fra årsmøter, elevforsamlinger, representantskap, fylkesstyremøter og elevrådsmøter. A: En skole for alle Lik rett til utdanning er et grunnleggende prinsipp for Elevorganisasjonen i Oslo. Osloskolen skal være en skole for alle, og faktorer som økonomi, bosted og sosial bakgrunn skal ikke påvirke elevenes muligheter til å oppnå kompetansemålene i de forskjellige fagene. Skolesystemet skal motarbeide klasseskiller, jevne ut sosiale forskjeller og gi alle elever forutsetninger for å klare seg videre i livet. Samtidig er det viktig at enkelteleven blir sett og får opplæring tilpasset sine behov. Ingen elever skal holdes tilbake fra å utnytte sitt faglige potensial til det fulle. Skolen skal ha kapasitet til å følge opp både svake og sterke elever. A.1 Finansiering Skolen skal være gratis. Det vil si at ingen elever i Oslo skal holdes tilbake av økonomiske årsaker. Det er også vesentlig at de økonomiske rammene rundt Osloskolen følger prinsippet om lik rett til utdanning. En finansieringsmodell som skaper A- og B-skoler er ikke ønskelig. Videre må skolen prioriteres høyere i kommunens budsjett for å sikre ressursene som er nødvendig for å bygge og opprettholde et godt utdanningstilbud A.1.1 Flere ressurser må til for å styrke Osloskolen. Kutt utover dagens bevilgninger er ikke akseptabelt. A.1.2 En finansieringsmodell som kun baserer seg på stykkpris er ikke ønskelig. Elevorganisasjonen i Oslo ønsker en behovsbasert finansieringsmodell som tar hensyn til skolenes reelle ressursbehov og forebygger kvalitetsforskjeller fra skole til skole. Finansieringsmodellen for videregående og ungdomsskoler må ta hensyn til følgende kriterier: - Ressursbehov for tilpasset opplæring og elever med særskilte behov 3 av 12

4 - Elevgruppenes størrelse - Lærernes kompetanse og ansiennitet - Bygningsmessige forhold - Behov for kompensert elevbetaling - Ressursbehov for fasiliteter som IKT, fagtilbud, kantine, treningslokaler og lignende. - Ressursbehov for innkjøp av nytt materiell og utstyr, samt oppussing A.1.3 En opphevelse av forbudet mot papir- og materialavgifter er ikke akseptabelt, dersom det skulle bli aktuelt. Avgifter på annet obligatorisk utstyr som for eksempel skolebevis er heller ikke ønskelig. A.1.4 Det er ugunstig at friskoler mottar mer penger fra Utdanningsdirektoratet enn det osloskoler mottar fra Utdanningsetaten. Finansiering av friskoler må tilpasses de reelle kostnadene ved skoledrift avhengig av hvilken kommune skolen ligger i. A.1.5 Offentlige skolebygg skal være eid av Oslo kommune. A.1.6 Det må bevilges mer penger til elev- og lærlingombudet. A.1.7 Skolen skal ikke ta betalt for noen form for utflukter eller arrangementer i regi av skolen, eller i skoletiden. A.2 Utdanningstilbud Utdanningstilbudet i Oslo skal være kvalitetssikret og mangfoldig. Det skal finnes et tilfredsstillende alternativ for alle elever. Osloskolen må i tillegg være rustet for å takle en voksende elevmasse. A.2.1 Skolebehovsplanen er et godt grep for en målrettet og langsiktig utvikling av utdanningstilbudet i Oslo. Elevorganisasjonen i Oslo vil være med videre i utviklingen av dette. A.2.2 Friskoler i Oslo må få tett oppsyn fra kommunen for å sikre at skolene følger loven og at elevene får en tilfredsstillende skolegang. A.2.3 Nedlegging av Osloskoler må kompenseres med opprettelse av nye skoler. Ved sammenslåing av grunnskoler må det sikres at elever fortsatt har mulighet til å gå på en ungdomsskole i nærområdet. A.2.4 Alle elever skal være svømmedyktige når de går ut av grunnskolen. A.2.5 Prisen på privatisteksamen skal være overkommelig for alle elever. Ingen skal miste muligheten til å ta privatisteksamen av økonomiske årsaker. A.2.6 Kommunen skal søke om å gjennomføre et prøveprosjekt med gratis skolelunsj ved Osloskoler. A.2.7 Alle ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo skal tilby leksehjelp ledet av kvalifiserte lærere. 4 av 12

5 A.3 Integrering og likestilling Elever i Osloskolen skal ikke føle seg nedprioritert eller diskriminert på grunnlag av kjønn, kjønnsidentitet, legning, etnisitet, nasjonalitet, minoritets- eller innvandringsbakgrunn. Elevorganisasjonen i Oslo mener det er viktig å fokusere på verdien av kulturelt mangfold i skolen, samtidig som det må jobbes aktivt for å fremme integrering og inkludering av elever med minoritetsbakgrunn. Videre skal kjønn, kjønnsidentitet og legning være irrelevant for alle aspekter ved opplæringen i Osloskolen. Opplæringen skal være preget av et normkritisk perspektiv som motarbeider kjønnsroller, stereotyper og fordommer. A.3.1 Utdanningsdirektoratet ikke skal godkjenne skoler som formidler holdninger og ytringer som strider mot menneskerettighetene. A.3.2 Oslo kommune skal jobbe for å fjerne kjønnsskillemønsteret i innsøkingen til de ulike utdanningsprogrammene ved videregående opplæring. A.3.3 Det skal finnes et lett tilgjengelig norskopplæringstilbud til elever som har behov for dette. A.3.4 Oslo kommune skal jobbe for et lovfestet totalforbud mot kjønnsdelt undervisning. A.3.5 Skolegudstjenesteordningen skal erstattes med en ordning der man som en del av faglig pensum besøker ulike gudshus. A.3.6 Skolene i Oslo skal bevisstgjøre elevene på rasistiske og diskriminerende holdninger i samfunnet og jobbe forebyggende mot disse. A.3.7 Ordningen med mottaksklasser for nyankomne innvandrere i Osloskolen må evalueres. Skolene må jobbe aktivt for å gjøre mottaksklassene til en del av elevfellesskapet. Alle mottakselever skal føle at de er en integrert del av et større fellesskap. A.3.8 Skolen skal jobbe for å fremme et normkritisk perspektiv med fokus på aksept av ulike legninger og kjønnsidentiteter. A.3.9 Nyankomne innvandrere skal få tilbud om å ta ungdomsskolefag om igjen, i en egen innføringsklasse, før de begynner på ordinær videregående skole. 5 av 12

6 A.4 Yrkesfag, spesialfag og lærlinger Det skal være attraktivt å velge yrkesfag i Oslo. Dette innebærer at kvaliteten på undervisningen må være god, den teoretiske opplæringen må være hensiktsmessig og utstyrskostnader må dekkes av det offentlige. I tillegg er det vesentlig at alle elever som ønsker det får lærlingplass. A.4.1 Yrkesretting av fellesopplæringen er et viktig tiltak for å forbedre innhold og struktur i yrkesog spesialfagsopplæringen. Oslo kommune bør starte opp forsøk med en alternativ rekkefølge på teori og praksis i yrkersfagsopplæringen. A.4.2 Oslo kommune må prioritere å skaffe flere nye lærlingsplasser i Oslo. Ett års praksisopplæring i bedrift istedenfor læreplass tilfredsstiller ikke læringsmålene. A.4.3 Ansvaret for lærlinger og anskaffelse av læreplasser bør flyttes fra bydelene til kommunen. A.4.4 Skolene må ta ansvar for å holde god kontakt med lærlinger som har behov for faglig oppfølging og rådgivning. A.4.5 Oslo bør satse på en prøveordning der store lærebedrifter har én lærlingsrepresentant kvotert inn i bedriftens arbeidsmiljøutvalg. Representanten må velges demokratisk av lærlingene i bedriften. A.4.6 Utstyrsstipendet til de yrkesfaglige og spesialfaglige linjene må styrkes for å kunne dekke de nødvendige kostnadene. B: En skole på elevenes premisser Elevene er brukerne av skolen, og følgelig er det elevene som best vet hva skolen trenger. Elevmedbestemmelse er avgjørende for kvaliteten på utdanningen i Oslo. Elevene skal bli hørt i saker som angår dem, og undervisningen, vurderingen og andre forhold på skolen må tilpasses dem. Elevdemokratiene ved skolene i Oslo er suverene og skal ikke overkjøres eller undertrykkes, men lyttes til og involveres i relevante saker og prosesser. B.1 Elevdemokrati Elevdemokrati handler om at elevene skal kunne organisere seg og få delta i utformingen av sin egen skolegang. Elevene i Oslo sitter med unik kunnskap om byens skolesituasjon, og deres perspektiver er helt essensielle for å skape en skole tilpasset brukernes behov. Elevrådene spiller en sentral rolle i elevdemokratiet. Et velfungerende elevdemokrati er et av de viktigste fundamentene i en trivsels- og læringsfremmende skole. 6 av 12

7 B.1.1 Alle elever skal ha rett til en elevstyrt klassens time, minst én gang i uken. B.1.2 Alle elevråd ved videregående og ungdomsskoler skal få tildelt et årlig rammetilskudd av skolen. Elevrådene skal ha full selvstendighet i bruken av disse pengene, såfremt det går gjennom demokratiske kanaler. B.2 Elever, lærere og ledelse Samarbeid mellom elever, lærere og ledelse er avgjørende for at alle interesser skal komme til orde. Elever, lærere og ledelse må ha jevnlig kontakt og jobbe med hverandre. B.2.1 Samarbeidsgrupper mellom elever/lærlinger, lærere og administrasjon bør brukes i større grad for å bedre kommunikasjonen. B.2.2 Skolemiljøutvalgene må få klarere oppgaver, kvalitetsskolering i arbeidet og myndighet, på lik linje med arbeidsmiljøutvalgene. B.2.3 Alle elever skal ved starten av hvert skoleår få informasjon om sin rett til å klage på lærere, og hvordan dette gjennomføres. B.3 Tilpasset opplæring Elevorganisasjonen i Oslo mener elevene må ha større påvirkningskraft over egen opplæring. Det er ønskelig at elevene får mer makt over strukturene i opplæringen og hva slags undervisningsmetoder som brukes. Opplæringen må tilpasses behovene til hver enkelt elev. B.3.1 Anonym undervisningsevaluering er et godt tiltak for å kvalitetssikre og styrke undervisningen, samt gi lærerne tilbakemeldinger. B.3.2 Dagens undervisningsevaluering med avkrysningsskjemaer ikke tilfredsstillende, og ordningen må forbedres. Dette kan blant annet gjøres ved at elevene gis mulighet til å evaluere egen innsats i faget og gi mer utfyllende tilbakemeldinger enn det avkrysningsmulighetene åpner for. B.3.3 Elever og lærere skal samarbeide om å drøfte og fastsette en arbeidsplan for klassen i starten av hvert skoleår og/eller semester. Arbeidsplanen skal ta utgangspunkt i læreplanene, men skal også åpne for alternative, og individuelt tilpassede, tilnærminger til pensum. B.3.4 Elever med særskilte behov skal ha mulighet til å lage helt individuelle arbeidsplaner i samarbeid med sine faglærere. B.3.5 Osloskolen må gi elevene en reell mulighet til omdisponering av 25 % av timetallet i fagene, slik Kunnskapsløftet åpner for. B.3.6 Det skal tilbys offentlige kurs i morsmål som forberedelse til morsmålseksamen. Skolene skal informere om dette. 7 av 12

8 B.3.7 Undervisningsevaluering skal innføres i ungdomsskolene i Oslo. B.3.8 Det skal tilbys forsert løp i flere fag enn engelsk og matematikk for alle trinn på både ungdomsskole og videregående skole. B.3.9 Faglige kartleggingsprøver skal brukes dersom det er hensiktsmessig, men tidkrevende tester uten dokumentert effekt bør fjernes. B.3.10 De videregående skolene i Oslo bør i større grad invitere gjesteundervisere fra universiteter, høyskoler, næringsliv og arbeidsliv for å bidra til faglig påfyll, i tillegg til å styrke kontakten mellom skolen og resten av samfunnet. B.4 Vurdering Vurderingingsformene som blir brukt i dagens skole ikke er optimale. Elevorganisasjonen i Oslo ønsker å bytte ut dagens eksamensordning vurderingsformer som gir et bredere vurderingsgrunnlag og mer rettferdige betingelser. Elevene på hver enkelt skole må ha mer innflytelse på hvilke vurderingsformer som blir brukt. B.4.1 Mappevurdering skal prøves ut på skolene i Oslo, både som vurderingsgrunnlag underveis i året og som erstatning for sentralt gitt eksamen. B.4.2 Elever som velger å gå opp til privatisteksamen i enkelte fag, skal få faglig hjelp og veiledning ved sin respektive skole. B.4.3 Det skal være sentralt fastsatte retningslinjer for føring av anmerkninger. Anmerkninger skal ikke brukes som sanksjon, men som veileder til karaktersettingen i orden og atferd. Anmerkninger skal ikke ha innvirkning på fagkarakterer. Elever skal umiddelbart få informasjon dersom de får en anmerkning. B.4.4 Midtveisvurdering bør brukes i større grad i osloskolene. På skoler for ordningen ikke fungerer godt nok, bør den evalueres og forbedres eller fjernes. B.5 Inntaksordning Elevorganisasjonen i Oslo mener at overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring skal være lettest mulig for elevene. Inntaksordningen til videregående opplæring i Oslo er forskjellig fra de fleste andre fylker, og det er derfor viktig at dette arbeides spesielt mye med for å sikre at søknadsprosessen og inntaket fungerer som det skal. 8 av 12

9 B.5.1 Det er behov for en mer nyansert inntaksordning. Man skal se enkelteleven og vurdere elevens relevante karakterer, aktiviteter utenfor skolen, og vektlegge engasjement og personlige egenskaper. Dette kan gjøres gjennom f. eks motivasjonsbrev og intervju. B.5.2 Enkelte linjer, der forkunnskaper kreves, skal ha opptaksprøver for å få inn spesielt egnede elever. B.5.3 Elever på ungdomstrinnet skal få god informasjon om de ulike videregående skolenes tilbud, uten at skolene settes opp mot hverandre. B.5.4 Elever i Osloskolen skal ha rett til å fullføre hele utdanningsløpet ved sin opprinnelige videregående skole. C: Et godt skolemiljø Et godt fysisk og psykisk læringsmiljø er en forutsetning for en god skole, men mange elever i Oslo har et skolemiljø som ikke tilfredsstiller kravene i Opplæringslova 9a. Elevorganisasjonen i Oslo mener alle aspekter ved skolen må være helse-, trivsels- og læringsfremmende. Ingen elever skal føle seg sosialt eller faglig ekskludert, hverken i skoletimene, i friminuttene eller i andre sammenhenger. Elever og ansatte skal hele tiden jobbe aktivt mot mobbing og mistrivsel. Lærerne må være både faglig og sosialpedagogisk kompetente. C.1 Skolebygg og fasiliteter Et behagelig, velutstyrt skolebygg er en viktig faktor i et godt skolemiljø. Alle osloskoler skal ha tilfredsstillende skolebygg, med godt inneklima. Alt utstyr må være i god stand, og omgivelsene må være sunne og trygge. Fasiliteter som IKT-utstyr og digitale hjelpemidler skal være av tilfredsstillende standard. C.1.1 Det skal være stort nok areal og gode nok fasiliteter til å sikre et tilfredsstillende fysisk miljø i skolebygget. Nybygging og restaurering skal ta hensyn til disse kravene, uavhengig av kostnader. Det skal settes en tidsgrense for midlertidig skoletilværelse. C.1.2 Alle Osloskoler skal tilby gratis internett. C.1.3 Alle elever skal ha tilgang på sunne, trygge uteområder av tilfredsstillende areal. C.1.4 Skolen skal tilby oppdaterte og kvalitetssikrede lærebøker til alle elever. Som et minimum skal det tilbys lærebøker i alle teoretiske fag. C.1.5 IKT og digitale hjelpemidler i Osloskolen er positivt hvis det brukes på en hensiktsmessig måte. Alle skoler som legger opp til bruk av PC i undervisningen, må kunne tilby sine elever datamaskiner av tilfredsstillende kvalitet. 9 av 12

10 C.2 Rusmidler Skolen skal forebygge rusavhengighet. Elevene må tidlig få kunnskap om konsekvensene av rusbruk. Det er positivt at skolene har kontakt med politiet i forbindelse med russpørsmål. Likevel er det viktig at skolen ikke krysser grensene til elevenes privatliv i sitt forebyggingsarbeid. Brudd på elevenes rettssikkerhet med hensikt å avdekke rusbruk er ikke akseptabelt. C.2.1 Søk med narkotikahund er ikke en effektiv metode for å motvirke rus i skolen. C.2.2 Et sentralt røykeforbud for videregående- og ungdomsskoler er ikke ønskelig. Alle skoler må ta ansvar for å ha et regelverk som beskytter elever og lærere mot passiv røyking. C.2.3 Det skal være forbudt for lærere å røyke eller snuse i skoletiden. C.2.4 Aksjoner mot elever mistenkt for besittelse eller salg av narkotika skal ikke utføres på skolens område eller på skoleveien. C.3 Rådgivningstjenesten En velfungerende rådgivningstjeneste er essensielt for et godt læringsmiljø med motiverte elever. Rådgivningstjenesten skal hjelpe elever til å realisere sine evner og interesser og bidra til at de tar de rette utdanningsvalgene. Kapasitet og kompetanse er avgjørende for at rådgivningstjenesten skal fungere optimalt. C.3.2 Det må settes formelle kompetansekrav til rådgivere, og kun kvalifiserte rådgivere må ansettes. Det må opprettes en egen rådgiverutdanning. C.3.3 Det skal være minst én rådgiver per 250. elev. C.3.3 Rådgivningstjenesten bør satse på et tettere samarbeid med næringslivet for å gi elever tilfredsstillende informasjon om karrieremuligheter. C.3.4 Alle elever må få tilbud om privat samtale med rådgiver i god til før søknadsfrist til videregående og høyere utdanning. C.4 Skolehelsetjenesten I Opplæringslova 9a står det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Et av de viktigste tiltakene som kan settes inn for å sikre at 9a blir fulgt opp, er en velfungerende skolehelsetjeneste. Skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud, og være synlig og lett tilgjengelig for alle elevene på skolen, hver dag. 10 av 12

11 C.4.1 Alle skoler skal ha minst én helsesøster ansatt på fulltid. C.4.2 Det må rekrutteres flere menn inn i skolehelsetjenesten. Yrkestittelen må endres til noe kjønnsnøytralt. C.4.3 Det bør etterstrebes minst én helsesøster per 250. elev. Som et minimum må man følge Helsedirektoratets anbefalinger. C.4.4 Alle elever i Oslo skal ha rett på konsultasjon hos psykolog hvis elev eller helsesøster finner de nødvendig. C.4.5 Samarbeidet mellom skolehelsetjenesten, BUP og Barnevernet må styrkes. C.4.5 Alle skoler skal i samarbeid med skolehelsetjenesten utvikle konkrete handlingsplaner mot mobbing. C.4.6 Ansvaret for skolehelsetjenesten må flyttes fra bydelene til kommunen. C.4.7 Oslo kommune må jobbe for å styrke skolehelsetjenestens kompetanse på LHBT+problematikk. C.5 Fravær Høyt fravær har vært et stort problem i Osloskolen. Elevorganisasjonen i Oslo mener det er viktig å hindre skulk og ferieaktiviteter midt i skoleåret. Likevel er det viktig å åpne for læringsrettede og samfunnsnyttige aktiviteter som politikk og frivillig arbeid. C.5.1 Elever skal ha rett til å søke om opptil 20 dagers permisjon i løpet av skoleåret. Permisjon skal innvilges til politisk og samfunnsnyttig arbeid, kulturaktiviteter og idrett. Som et minimum må det innføres politisk fravær i ungdomsskolen på lik linje med videregående. C.5.2 Alle lærlinger i Oslo skal ha rett på 20 dager politisk fravær i året, som kan trekkes fra lønnen, eller jobbes inn. C.5.3 Fraværstak er ikke et godt tiltak for å motvirke fravær. C.6: Fysisk aktivitet og helse C.6.1 Som et langsiktig mål, skal alle elever ha tilgang på skolehager, som skal brukes til opplæring i dyrking og matproduksjon, som en del av mat- og helsefaget. C.6.2 Alle skoler skal arrangere minst 3 aktivitetsdager i løpet av et skoleår. C.6.3 Skolen må ta ansvar for at alle elever kan sykle når de går ut av grunnskolen. For å sikre at alle elever får tilgang på sykkel til bruk i denne opplæringen, bør det utredes om Osloskolen kan samarbeide med bysykkelordningen om dette. 11 av 12

12 C.7: Seksualundervisning C.7.1 Det skal gis skolering i seksualundervisning og LHBT+-tematikk for kontaktlærere, samt faglærere i RLE, natur- og samfunnsfag. C.7.2 Transtematikk tas inn i lærerplanen fra 7.trinn. C.7.3 Lokale fagplaner revideres, og at seksual- og LHBT+-tematikk innarbeides i disse. C.7.4 Både utdanningsetaten og ledelsen på hver enkelt skole sørger for at seksual- og LHBT+tematikk blir formidlet på en tilfredsstillende og kvalitetssikret måte. C.7.5 Organisasjonen Sex og Samfunn skal ha den obligatoriske seksualundervisningen i 8.klasse, i stedet for 10.klasse. 12 av 12