Politisk måldokument og politiske prioriteringer

Transkript

1 Politisk måldokument og politiske prioriteringer Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2008/2009 1

2 Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 Politiske prioriteringer 3 Politisk måldokument 4 1 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunen og kommunen Rangering av skoler Ombud for elever og lærlinger Elev- og lærlingrabatt for offentlige transportmidler Transportkostnader 4 2 Skolehverdagen Kontinuitet gjennom skoleåret Oppbygging av skoledagen Leksehjelp Gjennomgående fokus på læreplanmål Selvstendig studiearbeid Fagvalg Filosofiske dialoger i klasserommet Utveksling Karakter i orden og adferd Heldagsprøveperioden Varsling 6 3 Elevdemokrati Skoledemokrati Elevenes medbestemmelse 7 4 Utstyr og kostnader Utstyrsstipend Læremidler og utstyr Internett som kommunikasjonsverktøy IKT-utstyr Alternativer til internett 8 2

3 Politiske prioriteringer Frafall er en stor utfordring for den videregående skolen i Nord-Trøndelag. Det må settes større fokus på dette og prosjektet Flere Gjennom må prioriteres mer og inkludere elever på et bredere plan. Kollektivtransport rabatter/skoleskyss. 3

4 Fylkeskommunen og kommunen 1.1 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunene og kommunene er best egnet til å ivareta grunnopplæringen. Dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeiere. Fylkeskommunen må også stimulere offentlige og private virksomheter til å ta inn lærlinger. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre innstanser for å ha lærlinger i sin bedrift. 1.2 Rangering av skoler Offentlig rangering av skoler forsterker forskjeller og vil kunne føre til en negativ utvikling. Det skal ikke lages systemer som muliggjør og legger til rette for rangering av skoler. 1.3 Ombud for elever og lærlinger Det er positivt at fylkeskommunene tildeler flere ressurser til elevrådsarbeid og elevrettigheter gjennom opprettelse av elevombud. Det er likevel problematisk at fylkeskommunale ombud for elever og lærlinger oppfattes og opptrer som valgte representanter for elever og lærlinger. Det kan føre til at ombudene overtar de elevtillitsvalgtes rolle på fylkesnivå. For å forhindre at dette skjer, må elevtillitsvalgte kunne legge føringer på mandat og arbeidsoppgaver for ombudene, være med i ansettelsesprosessen og delta i jevnlige evalueringer av ombudene. Elev- og lærlingombud bør være en fulltidsstilling. Ombudet skal hvert år evalueres av en referansegruppe satt ned av fylkeskommunen. Referansegruppen skal ha elevflertall. 1.4 Elev- og lærlingrabatt for offentlige transportmidler Elever og lærlinger skal få 75 % rabatt for alle reiser med offentlige transportmidler. Dette skal også gjelde for private aktører som kjører i det offentliges stedfortred. Distanse skal ikke ha noen betydning for rabatten. Rabatten skal gjelde fra skolestart til skolestart. Gyldig studiebevis er grunnlag nok for å få rabatten. 1.5 Transportkostnader I dag får elever som bor utenfor en sone på 6 kilometer dekket transportkostnader til og fra skolen. Fylker kan i dag få dispensasjon fra denne regelen. Dispensasjonen skal fjernes og sonen bør minskes. Elever har krav på tilstrekkelig med kollektive transportmidler, slik at de kan transporteres til og fra skolen på en naturlig og trygg måte. Elever som veksler mellom foresatte separate separerte / husstander skal ha det samme tilbudet fra begge husstander. 4

5 Skolehverdagen 2.1 Kontinuitet gjennom skoleåret Nye ordninger som medfører vesentlige endringer i skolehverdagen, skal ikke innføres midt i et skoleår, verken endringer i vurderingspraksis, faglig innhold i undervisningen eller annet. 2.2 Oppbygning av skoledagen Det viktigste formålet med opplæringen er at eleven når målene i læreplanen. Det har ikke alltid betydning at eleven er til stede i klasserommet for å gjøre dette. Timeplanstrukturen må løses opp, og det må fokuseres mer på planlegging i samarbeid mellom lærere og elev av elevens individuelle opplæring, behov og målsettinger. Skolehverdagen må så organiseres for å i større grad legge opp til varierte opplæringsmetoder og tilpasset opplæring. Det vil gjøre at elever i større grad kan benytte seg av ulike læringsarenaer og kilder i opplæringen. Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddags- og kveldstid. 2.3 Leksehjelp Leksehjelp viser seg i liten eller ingen grad å fungere sosialt utjenende, men fører til økt læringsutbytte for den enkelte. Så lenge lekser har en betydelig plass i norsk skole, må alle ha tilgang til et slikt tilbud med kompetente leksehjelpere. 2.4 Gjennomgående fokus på læreplanmål Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanene. Derfor må elevene lære å bruke læreplanene. De skal lære å analysere de ulike læreplanmålene, og se dem i sammenheng med hverandre for å kunne planlegge sin egen læring. 2.5 Selvstendig studiearbeid Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever. Det er opp til den enkelte elev å vise at hun/han er i stand til å jobbe selvstendig, men læreren plikter å gi elevene mulighet til å vise det. Dette sørger både for at tid ikke sløses bort på bråk og tull, og det sørger for at de elevene som har et produktivt utbytte av selvstendig arbeid får utnytte denne muligheten. 2.6 Fagvalg Elevenes mulighet til å velge fag er en viktig del av tilpasset opplæring. Elever bør i større grad enn i dag kunne velge hvilke fag han/hun skal ha. Det bør både være 5

6 tilrettelagt for elever som vil fordype seg i et fagområde, og for de som ønsker å besøke flere fagfelt. Fag på skolen bør være lagt opp på en slik måte som gjør de relevante i forhold til hverandre. Elevene må kunne se de fagene de har på skolen helhetlig og nyansert måte. 2.7 Filosofiske dialoger i klasserommet Filosofiske dialoger i klasserommet har vist seg å ha gode ringvirkninger for ferdigheter i fag som matematikk, norsk og andre språkfag. Filosofiske dialoger og oppfordringer til kritisk og selvstendig tenking vil derfor være et nødvendig hjelpemiddel for å få gode faglige resultater i norsk skole. 2.8 Utveksling - det bør bli gitt mer informasjon til elevene som velger å ta et år i utlandet. - de bør få den informasjonen de trenger om hvilke fag de bør ta for og komme lettere inn i det norske systemet igjen. - om de velger å ta året om igjen må de få de kursene de trenger for og kunne gå året. - de som velger og hoppe over året må få info/hjelp med eksamener de må ta, for å få året godkjent. - Yrkesfaglige lærere bør få ansvar og opplæring, slik at yrkeselevene får den hjelpen de trenger. - at det blir laget en karakter tabell som gjør det lettere å oversette norske karakterer og utenlandske og den andre veien. 2.9 Karakter i orden og atferd Karakteren i orden og atferd gir ikke et helhetlig bilde av eleven. Derfor skal eleven i tillegg til karakteren få en skriftlig redegjørelse for vurderingsgrunnlaget i orden og atferd ved slutten av hver termin Heldagsprøveperioden I heldags prøve perioden blir lærere skyldig mange timer. Det bør åpnes for en mulighet for elever til å få ekstra undervisning i fagene de skal ta opp i, slik at eleven er bedre utrustet før prøvene Varsling Elevene skal ha krav på å få opplyst om nedgang i karakterer fra 1. termin og 2. termin. Denne varslingen skal finne sted på et tidspunkt hvor det er mulig å beholde karakteren en fikk i 1. termin. Denne varslingen skal være skriftlig med begrunnelse. 6

7 Elevdemokrati 3.1 Skoledemokrati Elevenes innflytelse over egen hverdag er en forutsetning for bevisste, motiverte og aktive elever. Elevene utgjør den største gruppen i skolesamfunnet og det er derfor en forutsetning for skoledemokratiet at elevene har innflytelse på hvordan skolen skal drives. 3.2 Elevenes medbestemmelse Eleven må sikres rett til å påvirke egen skolehverdag. Denne medbestemmelsen skal gjelde for alle deler av skolen. Elevene skal også få opplæring i hvordan de kan praktisere elevmedbestemmelse på best mulig måte Utstyr og kostnader 4.1 Utstyrsstipend Utstyrsstipendet må øke. Dette er viktig på linjer som bygg- og anleggsteknikk og industriell produksjon, naturbruk, helse- og sosialfag, musikk, dans og drama og medier og kommunikasjon. Dette er linjer som ikke blir dekt med dagens utstyrsstipendordning, siden dette stipendet ikke samsvarer med dagens reelle kostnader. 4.2 Læremidler og utstyr Den norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen. Alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tid, og dette går utover undervisningen. Skal man kunne klage på karakterer i gjeldende fag. 4.3 Internett som kommunikasjonsverktøy Alle skoler skal i mye større grad benytte elektroniske kommunikasjonsmidler med hensikt å gjøre det enklere for elever å disponere sin egen skolehverdag. Utbedret skolering i elektroniske kommunikasjonsmidler, og økt fokus på personvern i tilknytning til disse, er en forutsetning for at systemene skal fungere etter sin hensikt 7

8 4.4 IKT-utstyr Elevorganisasjonen i Norge krever at: Skolen skal ha et godt utbygd IKT-tilbud og høy PC-tetthet per elev. Dette skal være bredbånd av god kvalitet tilknyttet alle skoler. IKT tilbudet skal være tilgjengelig for alle elever i løpet av skolehverdagen. Det skal også bli gjennomført regelmessig opplæring/etterutdanning av alt skolepersonell i bruk av digitale hjelpemidler / IKT-utstyr i undervisningen. Elevorganisasjonen meiner at det må utarbeides retningslinjer i forhold til pc-bruk for situasjoner der alle elevene brukar pc. Dette er situasjoner som tildømes gjennomføring av eksamen, forhindring av juks og for hvordan en skal forholde seg til bruk av ikke-pedagogiske dataprogram. 4.5 Alternativer til internett Bruk av internett til innleveringer og lignende blir mer og mer utbredt. Ikke alle har internett eller PC hjemme. Skolen må sørge for at dette ikke blir noen hindring for å følge undervisning eller gjøre innleveringer. 8