Årsrapport 2007 Bolig- og Næringsbanken ASA
innhold Årsberetning...4 Resultatregnskap... 14 Balanse... 15 Endring i egenkapital... 16 Kontantstrømanalyse... 17 Noter 1 Regnskapsprinsipper....18 2 Renteinntekter og lignende inntekter... 24 3 Rentekostnader og lignende kostnader... 24 4 Verdiendring finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi... 25 5 Andre driftsinntekter, gevinster og tap... 25 6 Lønn og generelle administrasjonskostnader... 26 7 Opplysninger om nærstående parter... 26 8 Ansatte og tillitsvalgtes låneforhold... 31 9 Pensjonskostnader og -forpliktelser... 32 10 Immatrielle eiendeler og varige driftsmilder...36 11 Andre driftskostnader...38 12 Andre kostnader, gevinster og tap...38 13 Tap og nedskrivninger på utlån vurdert til amortifisert kost...38 14 Skatt...40 15 Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner... 42 16 Utlån... 42 17 Overtatte eiendommer...43 18 Finansielle derivater (eiendeler)...43 19 Kortsiktige plasseringer i verdipapirer...43 20 Eierinteresser i konsernselskaper...44 21 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter...46 22 Gjeld til kredittinstitusjoner...46 23 Innskudd fra og gjeld til kunder...46 24 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer... 47 25 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter... 47 26 Ansvarlig lånekapital...48 27 Aksjonærstruktur og aksjekapital... 49 28 Kapitaldekning... 49 29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter... 51 30 Risiko i finansielle instrumenter - kvalitativ beskrivelse...54 31 Risiko i finansielle instrumenter - kvalitativ beskrivelse - konsern...58 32 Risiko i finansielle instrumenter - kvalitativ beskrivelse -... 66 33 Pantstillelser og garantiansvar pr 31.12... 72 34 Foreslått, ikke vedtatt utbytte... 72 35 Feil i tidligere perioder... 73 36 Hendelser etter balansedagen... 73 37 Overgang til IFRS... 73 38 Tillitsvalgte og ledelse... 78 Revisjonsberetning...80 Kontrollkomiteens beretning... 81 [ 2 ]
[ 3 ]
Årsberetning 2007 Oppsummering av 2007 2007 har vært et utfordrende år for BNbank. Tiltagende konkurranse i bankens hovedsatsingsområder har presset inntjeningen. Dette kombinert med kostnader knyttet til utviklings- og omstillingstiltak gjør at årsoverskuddet ble 229 millioner kroner, mot 242 millioner kroner i 2006. Egenkapitalrentabiliteten ble 8,9 prosent, tilsvarende tall for 2006 var 10,2 prosent. Noe økt volum i både utlåns- og innskuddsvirksomheten har bidratt positivt til inntjeningen, mens press på marginene har redusert inntjeningen noe. Resultatet er også påvirket av mottatte engangskompensasjoner ved innfrielser av lån til bedriftsmarkedet. Som følge av at bankens egenkapital er plassert i rentebærende eiendeler med flytende rente, har renteøkningene i 2007 medført økte netto renteinntekter for banken. Imidlertid har driftskostnadene økt, samt at resultatet i Glitnir Privatøkonomi ble negativt, blant annet som følge av kostnader knyttet til ulike omstillingstiltak. Egenkapitalrentabilitet over risikofri rente ble 5,6 prosent (etter skatt), mot 8,0 prosent i 2006. BNbank oppnådde en utlånsvekst på 3 prosent (1,5 milliarder kroner), mens innskudd økte med 15 prosent (2,2 milliarder kroner), mot en endring på henholdsvis 3 og 17 prosent i 2006. Utlån utgjorde 46,6 milliarder kroner ved årsskiftet, mens innskudd fra kunder var 16,7 milliarder kroner på samme tidspunkt. I personmarkedet har banken hatt en utlånsvekst på 12 prosent mot 4 prosent i 2006. Konkurransedyktige vilkår og økt distribusjonskraft har bidratt til veksten. Hele boliglånsporteføljen er sikret innenfor 80 prosent av vurdert verdi på innvilgelsestidspunktet, mens 76 prosent er sikret innenfor 60 prosent av vurdert verdi. Bankens personmarkedsvirksomhet har vært basert på distribusjon av standardiserte boliglån og innskuddsprodukter via telefon, internett og filialer i Trondheim og Oslo. For å møte økt konkurranse, press på marginene og endringer i kundenes atferd i personmarkedet, har banken iverksatt ulike tiltak med sikte på å ivareta lønnsomheten. For å styrke distribusjonen av bankprodukter og øvrige Glitnir-produkter i personmarkedet, samt diversifisere bankens inntekter, kjøpte banken aksjemajoriteten i Norsk Privatøkonomi ASA (Glitnir Privatøkonomi) og virksomheten i Eiendomsfinans AS (Glitnir Eiendomsfinans) i løpet av 2007. Videre ble det for å rendyrke virksomheten, i januar 2008 besluttet å samle bankens personmarkedsvirksomhet i Trondheim. Gjennom BN Boligkreditt vil banken kunne benytte obligasjoner med fortrinnsrett som en innlånskilde, noe som gir boliglånsområdet en mer konkurransedyktig finansiering. Banken i løpet av året lansert flere nye produkter, blant annet SeniorLån, Glitnir Sparekonto og Glitnir Brukskonto. Bedriftsmarkedet har vært preget av hard konkurranse i 2007 og stor omløpshastighet i porteføljen. BNbank har prioritert lønnsomhet fremfor vekst. Misligholdet og tap på utlån er meget lavt i 2007. Dette forklares i første rekke med en god økonomisk utvikling, og at konsernet har høy oppmerksomhet på porteføljekvalitet Tap på utlån ble 1 million kroner i 2007, mot en inntektsføring på 4 millioner kroner i 2006. BNbank har siden 2005 vært eid av Glitnir banki hf. Glitnir banki hf har i 2007 arbeidet med å utforme framtidig organisering av Glitnirs aktiviteter i Norge. Dette innebærer en nærmere samordning av bankens aktiviteter i det norske markedet, inkludert en fusjon mellom Bolig- og Næringsbanken ASA og Glitnir Bank ASA. BNbank vil være overtakende bank i fusjonen, og bankens navn vil bli Glitnir Bank ASA. Finansdepartementet har godkjent sammenslåingen, og ut fra foreliggende planer vil fusjonen skje i mars 2008. Bolig- og Næringskreditt AS og BN Boligkreditt AS vil bli opprettholdt som egne datterselskaper uten endringer i selskapenes vedtekter. Styret foreslår å holde tilbake hele årsoverskuddet for 2007. Det tilbakeholdte overskuddet vil styrke konsernets ansvarlige kapital og gi kapasitet for videre lønnsom utlånsvekst. Virksomhet, mål og strategi Det overordnede mål for BNbanks samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor retningslinjene for virksomheten, gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. BNbanks virksomhet er landsdekkende og konsentrert om to hovedområder, utlån og innlån. BNbank har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo. Datterselskapet Glitnir Privatøkonomi har hovedkontor i Oslo og 14 avdelingskontorer rundt om i landet, mens Glitnir Eiendomsfinans har hovedkontor i Drammen og har 19 kontorer rundt om i landet. Glitnir Privatøkonomi s virksomhet er å drive helhetlig økonomisk rådgivning, mens Glitnir Eiendomsfinans selger ulike typer låneprodukter. BNbank gir langsiktige lån mot pant i fast eiendom. Det tilbys også lån med sikkerhet i garanterte spareprodukter. I bedriftsmarkedet tilbys i tillegg pantesikrede rammekreditter, byggelån og garantier. Det kan også tilbys lån med sikkerhet i aksjer i eiendomsselskaper. Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kunder. Innskudd fra kunder består vesentlig av innskudd på BN-konto. I tillegg tilbys fastrenteinnskudd, bankinnskudd med aksjeindeksavkastning og skattetrekks konto. BNbanks frie midler (egenkapital) finansierer rentebærende eiendeler med kort rentebinding. Overskuddet og egenkapitalrentabiliteten vil derfor isolert sett variere med de korte rentene. Egenkapitalrentabilitet over risikofri rente er derfor et egnet nøkkeltall for å måle konsernets prestasjoner. Konsernets lave risikoprofil er også viktig ved vurdering av den oppnådde avkastningen. I forbindelse med omorganiseringen av Glitnirs norske bankvirksomheter, vil BNbanks virksomhet bli organisert i forretningsområdene næringseiendom og personmarkedet. I tillegg vil det bli etablert forretningsområder innenfor bedriftsmarkedet og shipping/offshore basert på dagens virksomhet i Glitnir Bank ASA. Det betyr at dagens forretningsvirksomhet i bankene vil bli videreført, men stabsområdene vil bli samordnet. Banken vil bli ledet av Morten Bjørnsen, som siden august 2007 har ledet Glitnirs nordiske bankaktiviteter. [ 4 ]
Utlånsporteføljen vil i forbindelse med sammenslåingen øke med 6,5 mrd. kroner (14 prosent), mens samlede innskudd vil øke med 5,5 mrd. kroner (33 prosent), basert på tall per 31. desember 2007. Hovedkontoret for den sammenslåtte banken vil bli i Trondheim, men den vil ha betydelig tilstedeværelse i Oslo og Ålesund. Gjennom Glitnir Privatøkonomi og Glitnir Eiendomsfinans har banken innenfor personmarkedet et landsdekkende distribusjonsnett. Det vil også bli vurdert ytterligere etableringer av kontorer i bedriftsmarkedet. Målsetningen for den sammenslåtte banken er at den i utvalgte kundesegmenter skal være et attraktivt alternativ til finanskonsern som tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. Økonomisk utvikling BNbank avlegger konsern- og selskapsregnskap i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). En beskrivelse av de regnskapsprinsipper konsernet har lagt til grunn ved avleggelse av regnskapet, samt forklaring til de viktigste endringene ved overgangen til IFRS, fremkommer i et eget IFRS-overgangsdokument publisert 30. april 2007 for konsernet, og 31. juli 2007 for en og BNkreditt. Som en konsekvens av IFRS svinger konsernets resultat mer enn under tidligere regnskapsprinsipper. Alle tall for 2007 og 2006 er utarbeidet i henhold til IFRS. Tidligere tall er ikke omarbeidet. Driftskostnadene, ekskl. andre gevinster og tap, ble 272 millioner kroner i 2007, mot 186 millioner kroner i 2006. Av økningen på 86 millioner kroner, skyldes 45 millioner kroner konsolidering av Glitnir Privatøkonomi fra og med fjerde kvartal 2007, mens 16 millioner kroner skyldes kostnader til sammenslåingen med Glitnir Bank og andre restruktureringstiltak. I tillegg kommer generelt høyt aktivitetsnivå, markedsføring, flere årsverk i salgsrettede funksjoner og tilpasninger til endringer i regulatoriske krav. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble driftskostnadene, eksklusive andre gevinster og tap og Glitnir Privatøkonomi, 0,46 prosent, mot 0,38 prosent i 2006. Etter at banken tok kontroll i Glitnir Privatøkonomi, har banken gjennomført ulike tiltak for å styrke selskapet driftsplattform. Kombinert med noe lavere salg mot slutten av 2007 belaster selskapet bankens resultat med 30 millioner kroner før skatt. Tap på utlån ble 1 million kroner i 2007, mot en inntektsføring på 4 millioner kroner i 2006. Lån som er misligholdt over 3 måneder utgjør 0,20 prosent av utlån, mens misligholdte lån og overtatte eiendommer utgjør 0,23 prosent av utlån og overtatte eiendommer. Tilsvarende tall ved forrige årsskifte var henholdsvis 0,15 og 0,19 prosent. Mislighold og risikoen knyttet til utlån er omtalt nærmere i avsnittet Risikostyring. I tillegg gir note 13 og 17 til årsregnskapet ytterligere informasjon om tap på utlån og misligholdte lån. Konsernets årsoverskudd ble 229 millioner kroner etter en skatte kostnad på 87 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2006 var henholdsvis 242 og 94 millioner kroner. EGENKAPITALRENTABILITET OVER RISIKOFRI RENTE (ETTER SKATT) Resultatutvikling i 2007 Under IFRS blir avkastningen på enkelte rentebærende balanseposter reflektert som endring i virkelig verdi. Isolert sett vil derfor resultatlinjen netto renteinntekter ikke gi et fullstendig bilde av utviklingen i volum og margin for konsernets utlån og innlån. Det mest relevante er derfor å se samlet på bankens inntekter. Netto renteinntekter ble 491 millioner kroner, mens andre driftsinntekter ble 80 millioner kroner i 2007. I 2006 var tilsvarende størrelser henholdsvis 421 og 97 millioner kroner. Samlet har derfor bankens inntekter økt med 53 millioner kroner i forhold til 2006. Økt volum i både utlåns- og innskuddsvirksomheten har bidratt til denne økningen. Netto renteinntekter er også påvirket av mottatte engangskompensasjoner ved ekstraordinære innfrielser av lån til bedriftsmarkedet. Som følge av at bankens egenkapital er plassert i rentebærende eiendeler med flytende rente, har også renteøkningene i 2007 medført økte netto renteinntekter. Imidlertid er utlånsmarginene noe reduserte i 2007. Inntekter fra Glitnir Privatøkonomi utgjør 21 millioner kroner i 2007. Inntekter fra formidling av produkter fra andre selskaper i Glitnir-konsernet har også bidratt positivt i 2007. 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0 2003 2004 2005 2006 2007 [ 5 ]
Balanseutvikling og soliditet Forvaltningskapitalen økte med 2,4 milliarder kroner i 2007 og var 50,9 milliarder kroner ved utgangen av året. Veksten forklares hovedsakelig av utlånsveksten. Konsernet hadde en kapitaldekning på 10,5 prosent pr. 31. desember 2007, basert på en risikovektet balanse på 34 309 millioner kroner og en ansvarlig kapital på 3 604 millioner kroner. Kjernekapitaldekningen var 7,6 prosent på samme tidspunkt. Styret anser konsernets soliditet å være betryggende. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet. Forslag til anvendelse av årsoverskuddet På bakgrunn av vekstmuligheter og sammenslåingen med Glitnir Bank ASA foreslår styret at hele årsoverskuddet for 2007 holdes tilbake i banken. Styret foreslår at av ens årsoverskudd på 51 millioner kroner overføres 3 millioner kroner til fond for urealiserte gevinster og 48 millioner kroner til annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital etter årets forslag til disponering er 1 097 millioner kroner. 4. kvartal 2007 Nedenfor er regnskapstallene for fjerde kvartal 2007, sammenlignet med tredje kvartal 2007. Konsernet oppnådde et driftsresultat etter tap på utlån på 50 (71) millioner kroner i fjerde kvartal 2007. Reduksjonen 21 millioner kroner skyldes hovedsakelig negativt resultatbidrag fra Glitnir Privatøkonomi, samt kostnader i forbindelse med sammen slåingen med Glitnir Bank og andre restruktureringstiltak. Etter beregnet skattekostnad på 12 (20) millioner kroner ble resultatet 38 (51) millioner kroner. Dette ga en egenkapitalrentabilitet etter skatt på 5,8 (7,9) prosent omregnet til årsbasis, som gir en egenkapitalrentabilitet over risikofri rente på 2,1 (4,5) prosent (etter skatt). Netto renteinntekter ble 138 (127) millioner kroner, mens andre driftsinntekter ble 26 (-3) millioner kroner i kvartalet. Ekskl. Glitnir Privatøkonomi økte inntektene med 24 millioner i fjerde kvartal. Økningen forklares med noe bedre marginer på utlån og innskudd, mottatte engangskompensasjoner ved ekstra ordinære innfrielser av lån til bedriftsmarkede, og verdiendringer på finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi. Andre driftskostnader, eksklusive Glitnir Privatøkonomi og restrukturerings kostnader, ble 54 (53) millioner kroner i fjerde kvartal 2007. Det har ikke vært tap på utlån de siste 3 kvartalene. Utlånsveksten ble 0,5 milliarder kroner (1 prosent) i fjerde kvartal, mens innskudd økte med 0,3 milliarder kroner (2 prosent). Virksomheten Konsernets utlån med fast rente bokføres til virkelig verdi. Rente økningen i første halvår har redusert virkelig verdi av utlåns porteføljen. Denne reduksjonen motsvares i all hovedsak av endring i virkelig verdi av bankens innlån med fast rente, og øvrige finansielle instrumenter. Videre klassifiseres påløpte renter sammen med brutto utlån i henhold til IFRS. Utlån Den generelle kredittveksten, målt ved utviklingen i innenlandsk bruttogjeld, var 14 prosent i 2007. Kredittveksten i bedriftsmarkedet har vært 18 prosent, mens den i personmarkedet har vært 12 prosent. Denne kredittveksten omfatter også utlånsprodukter som BNbank ikke tilbyr. Konsernet har hatt en vekst på henholdsvis -1 og 12 prosent i bedrifts- og personmarkedet. I personmarkedet har banken hatt en vekst på 8 prosent for ordinære boliglån. Hele boliglånsporteføljen er sikret innenfor 80 prosent av vurdert verdi på innvilgelsestidspunktet, mens 76 prosent er sikret innenfor 60 prosent av vurdert verdi. Utlånsveksten det siste året har ikke endret denne fordelingen i vesentlig grad. Lån til bedriftsmarkedet utgjorde 63 prosent av totale utlån pr. 31. desember 2007, mot 66 prosent ved forrige årsskifte. UTLÅN FORDELT PÅ SEKTOR MRD.KR 50 40 30 20 10 0 2003 2004 2005 2006 2007 Bedriftsmarked Borettslag Personmarked [ 6 ]
Øvrige produkter til bedriftsmarkedet, som lån med pant i aksjer i eiendomsselskaper, pantelån med låneutmåling over 80 prosent, byggelån og pantesikrede rammekreditter, utgjorde 10 prosent av utlån pr. 31. desember 2007, mot 8 prosent ved forrige å r s s k i f t e. Det har også i 2007 vært større etterspørsel etter lån med flytende rente enn lån med fast rente. Dette forklares i det vesentligste av at den flytende renten har vært lavere enn de faste rentene. I tillegg benytter en økende andel av kundene renteswapper for å tilpasse rentebindingstiden på sine lån. Utlånsmarginene falt noe i første halvår, men tok seg noe opp i andre halvår. Renten på utlån med flytende rente er økt noe mer enn renten på innskudd på BN-konto. Innlån Konsernets netto rentebærende gjeld økte med 2,0 milliarder kroner i 2007. Verdipapirgjelden er redusert med 1,1 milliarder kroner. Gjeld til kredittinstitusjoner økte med 0,9 milliarder kroner, mens innskudd fra kunder økte med 2,2 milliarder kroner. Total vekst i bankinnskudd fra kunder i norske banker var 15 prosent i 2007. BNbank har også hatt en økning i innskudd på 16 prosent i 2007. Innskudd fra kunder økte med 2 243 millioner kroner og utgjør 16 759 millioner kroner pr. 31. desember 2007. Innskudd fra kunder utgjorde 36 prosent av rentebærende gjeld pr. 31. desember 2007, 3 prosentpoeng høyere enn ved forrige årsskifte. Andelen verdipapirgjeld var 40 prosent ved utgangen av 2007, mot 47 prosent pr. 31. desember 2006. INNSKUDD FRA KUNDER MRD.KR 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2003 2004 2005 2006 2007 Ved utgangen av 2007 hadde datterselskapet BNkreditt 10,7 milliarder kroner i egne verdipapirinnlån, som tilsvarer 23 prosent av konsernets rentebærende gjeld. Av konsernets samlede verdipapirinnlån utgjør BNkreditts andel 57 prosent. Utvikling av virksomheten For å skape et stadig bedre grunnlag for vekst og lønnsomhet, vurderes produkt- og tjenestespekteret jevnlig, både i bedriftsog personmarkedet. Endringer skjer innenfor de vedtatte retningslinjer for virksomheten. Netto renteinntekter fra langsiktige pantelån er bankens viktigste inntektskilde. Dette gir lave svingninger i inntektene. Samtidig vil endringer i konkurransesituasjonen kunne redusere marginene i utlånsmarkedet uten at banken kan redusere kostnadene tilsvarende. For å gjøre banken noe mindre avhengig av netto renteinntekter, vil banken ha oppmerksomhet på å øke andre inntekter. I bedriftsmarkedet har banken, i tillegg til egne produkter, også tilbudt kundene relevante produkter fra øvrige selskaper i Glitnir. Dette har gitt kundene et bedre tilbud samt bidratt positivt til inntjeningen i banken. I bedriftsmarkedet utgjør andre inntekter enn netto renteinntekter fra langsiktige pantelån en stadig økende andel av inntektene. Sammenslåingen av virksomhetene i Glitnir Bank og BNbank vil medføre tilgang til et bedre produktspekter for bankens bedrifts kunder. Dette særlig innenfor renter, valuta, innskudd og betalings tjenester. I personmarkedet har konkurransen i forsterket seg ytterligere i 2007. Banken tilpasser seg dette både gjennom forsterket distribusjon, etablering av nye innlånskilder, effektivisering og lansering av enkelte nye produkter. Målsettingen er å fremstå med et mer attraktivt og bredere tilbud til kundene, men samtidig bevare bankens fortrinn med lave kostnader. For å styrke posisjonen i markedet for salg av spareprodukter, samt øke bankens distribusjonskraft, har banken i løpet av 2007 kjøpt ytterligere 35 prosent av aksjene i Norsk Privatøkonomi. Banken eide fra før 45 prosent av aksjene og eier nå 80 prosent. I forbindelse med oppkjøpet skiftet selskapet navn til Glitnir Privatøkonomi. Selskapet tilbyr finansielle tjenester til personkunder. Dette omfatter rådgivning innenfor finansiering, plassering, pensjonssparing, skatt, arv og skifte, samt salg av finansielle produkter. Selskapet vil tilby produkter fra både eksterne samarbeidspartnere og banken fremover. Selskapet har 110 ansatte fordelt på 14 kontorer i Norge og har konsesjon fra Kredittilsynet som verdipapirforetak. Selskapet har fra fjerde kvartal inngått som et datterselskap av banken. For å styrke distribusjonen av bankens privatmarkedsprodukter, kjøpte banken i 2007 virksomheten til Eiendomsfinans. Virksom heten videreføres som Glitnir Eiendomsfinans AS. Glitnir Eiendomsfinans formidler låneprodukter til privatkunder gjennom 19 kontorer i landets største byer. Selskapet har i overkant av 50 ansatte. Banken vil samordne virksomheten i Glitnir Eiendomsfinans med Glitnir Privatøkonomi, men enhetene vil inntil videre bli videreført som to selvstendige distribusjonskanaler. Mens Glitnir Privatøkonomi vil fokusere på helhetlig økonomisk rådgivning, vil Glitnir Eiendomsfinans rette oppmerksom heten mot salg av låneprodukter. [ 7 ]
Forskriftene til lovreglene om obligasjoner med fortrinnsrett ble vedtatt av myndighetene i første halvår 2007. Kredittforetak vil dermed ha mulighet til å utstede denne type godt sikrede obligasjoner. BNbank har etablert et eget kredittforetak, BN Boligkreditt AS, og selskapet har konsesjon fra Kredittilsynet til å benytte obligasjoner med fortrinnsrett som en innlånskilde. Det tas sikte på å ta i bruk denne innlånsmuligheten i første kvartal 2008, men situasjonen i kredittmarkedene vil være avgjørende for tidspunktet. Dette vil diversifisere innlånsmulig hetene til konsernet og øke antall potensielle obligasjons investorer. Dette gir en konkurransedyktig finansiering av boliglån, og muliggjør en stabil finansieringskilde for denne virksomheten. Gjennom Glitnir Privatøkonomi og Glitnir Eiendomsfinans har banken tilstedeværelse i alle sentrale deler av landet, og bankens rolle innenfor personmarkedet vil være å tilby bankprodukter via telefon og internett, samt være en effektiv produksjonsenhet av bankprodukter til alle distribusjonskanalene. For å skape en mest mulig effektiv operasjon innenfor disse områdene, har banken besluttet å samle all personmarkedsvirksomhet i Trondheim. I tillegg vil banken gjennom bruk av teknologi, bankens risikoklassifiseringssystem og andre tiltak forbedre effektiviteten ytterligere. BNbank lanserte i andre kvartal 2007 produktet SeniorLån. SeniorLån er et nytt låneprodukt, og produktets målgruppe er kunder over 60 år som eier egen bolig med sentral beliggenhet. Med SeniorLån kan kundene frigjøre en del av verdien som er bundet opp i boligen, samtidig som de er sikret å kunne bo i boligen resten av livet. Det betales ikke renter eller avdrag så lenge kunden bor i boligen. Markedet har vist god interesse for produktet. Innenfor innskudd og betalingsformidling har banken lansert flere nye produkter i 2007. Glitnir Brukskonto har en konkurransedyktig rente og ingen gebyrer på selvbetjeningsløsninger som nettbank, kort og efaktura. Dette har plassert kontoen blant de beste i markedet. Gjennom Glitnir Sparekonto tilbyr banken en av markedets beste tilbud innenfor banksparing. Produktene har blitt godt tatt i mot i markedet. Arbeidet med å øke kjennskapen til banken og dets produkter er viktig. Målinger viser at banken har fornøyde kunder. Målingene viser imidlertid også at kjennskapen til banken blant personer som ikke er kunde, er lav. Forholdet til Glitnir Utover banken har Glitnir flere datterselskaper med aktivitet i det norske markedet. Banken anvender kompetansen og ressursene i konsernet for å realisere bankens strategi og ambisjoner. Alle transaksjoner mellom banken og øvrige Glitnir-selskaper er i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Renteutviklingen i 2007 2007 har vært preget av renteøkninger. Norges Bank har satt opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng 7 ganger i løpet av året. Dette førte til at 3-måneders statssertifikatrente økte fra 3,8 prosent ved inngangen til 2007, til 4,9 prosent pr. 31. desember 2007. I gjennomsnitt har 3-måneders statssertifikat rente vært 4,6 prosent i 2007, mot 3,1 prosent i 2006. Også de lange rentene økte i 2007, selv om økningen ikke var like stor som for de korte rentene. Renten på 10-års statsobligasjoner var 4,5 prosent ved inngangen til året. Etter en stigning i første halvår, falt renten noe i andre halvår, og var 4,7 prosent pr. 31. desember 2007. Avkastningskurven i det norske rentemarkedet har blitt betydelig flatere gjennom 2007, og de korte rentene har til dels vært høyere enn de lange rentene mot slutten av året. RENTEUTVIKLING 2007 6 5 4 3 2 1 0 01/07 02/07 03/07 04/07 05/07 06/07 07/07 08/07 09/07 10/07 11/07 12/07 10 års stat 3 mnd stat Risikostyring Inntjeningen til BNbank er kjennetegnet av stabilitet over tid sammenlignet med andre banker. Konsernet har som del av sin forretningsstrategi å holde en lav risikoprofil i all virksomhet. Målsettingen om en lav risikoprofil er ikke endret gjennom 2007. Styret har i 2007 vedtatt en overordnet risikostrategi som blant annet fastsetter prinsipper for hvordan BNbank skal forholde seg til risiko og definerer en risikotoleranse. Med utgangspunkt i den overordnede risikostrategien har styret vedtatt retningslinjer for styring av alle relevante risikoer. Dette omfatter risikotoleranse, rammer, valg av metode for overvåking, samt krav til rapportering. De etablerte prinsippene for risikostyring gjelder for hele konsernet. Styret mottar regelmessig statusrapporter på alle relevante risikoer. I tillegg mottar styret en årlig risikoanalyse. Denne rapporten analyserer risikosituasjonen og påpeker de viktigste risikofaktorene. Risikovurderingene omfatter både eksponering og styring/kontroll. Der det er akseptable metoder for å tallfeste risikoer, gjøres det. Risikoer av mer kvalitativ art vurderes kvalitativt. Risikoanalysen er en integrert del av bankens strategiprosess og en premiss for strategidiskusjonen i banken. [ 8 ]
Konsernet har ingen handelsaktivitet i finansielle instrumenter slik dette er definert av Kredittilsynet. Konsernet har heller ingen eksponering i aksjemarkedet. Et nytt regelverk for kapitaldekning (Basel II) trådte i kraft med virkning fra 2007. Finansinstitusjoner med lav kredittrisiko og gode systemer for risikostyring vil i utgangspunktet kunne få lavere krav til ansvarlig kapital etter det nye regelverket. Det er konsernets målsetting at bankens risikoklassifiseringssystem vil gi fordeler som bedre bruk av tilgjengelig informasjon i kredittprosessen og en bedret risikomåling. Det er videre målsettingen at dette systemet skal brukes i kapitaldekningssammenheng. Banken legger opp til å ta i bruk den såkalte avanserte IRBmetoden for mesteparten av bankens utlånsportefølje. I forbindelse med fusjonen mellom BNbank og Glitnir Bank ASA vil det bli etablert overgangsordninger for den tilførte porteføljen. I forbindelse med omorganiseringen av Glitnirs norske bankvirksomheter vil styringen av risiko bli tilpasset virksomheten. I det følgende gis en vurdering av de vesentligste risikoene. Kredittrisiko Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er en funksjon av to hendelser, og begge hendelsene må inntreffe for at det skal kunne oppstå tap. Den ene er manglende betalingsevne hos låntakerne. Den andre er at verdien av den underliggende pantesikkerheten ikke er tilstrekkelig til å dekke BNbanks krav ved eventuelt mislighold, og påfølgende realisasjon av pantet. Bedriftsmarkedet I kredittvurderingen legges det generelt vekt på låntakerens økonomiske stilling, finansielle resultater/kontantstrøm, betalings vilje, egenkapital, sikkerhetenes anvendelighet, leietakerene og beliggenhet. BNbank finansierer i all hovedsak ferdig utviklet eiendom, det vil si eiendom som er utleid til en eller flere leietakere. BNbanks førstelinjeforsvar mot tap på utlån er derfor den økonomiske utviklingen til en bredt sammensatt portefølje av leietakere. Den generelle økonomiske utviklingen vil derfor påvirke utviklingen i misligholdte lån. Risiko for mislighold og tap på utlån til bedriftsmarkedet vurderes som moderat. Prisutviklingen i eiendomsmarkedet har medført verdiøkning på store deler av pantesikkerhetene. Samtidig er erfaringen også at tap på utlån ofte oppstår på engasjementer som innvilges i en høykonjunktur. Personmarkedet Til tross for økt rente er husholdningenes finansielle stilling samlet sett god. Dette er forhold som sørger for at misligholdet fortsatt er lavt også blant bankens personkunder. Hovedtyngden av utlånene i personmarkedet er sikret med pant i bolig. Bankens kredittpolicy krever at boligene skal være sentralt beliggende. Boligprisene har økt også i 2007, men viste en avtagende tendens mot slutten av året. Historisk sett er boligprisene høye i forhold til konsumpriser og husleier, men mer moderate sett i lys av utviklingen i husholdningenes disponible inntekter. 76 prosent av porteføljen av boliglån er sikret innenfor 60 prosent av vurdert verdi av pantet på bevilgningstidspunktet. Risikoen for mislighold og tap i personmarkedet vurderes som meget lav. Se også note 13 og 17 til årsregnskapet for ytterligere informasjon om misligholdte og tapsutsatte lån, samt overtatte eiendommer. Risikoklassifisering BNbank tok 2006 i bruk et risikoklassifiseringssystem for utlånsengasjementer. Bankens modeller klassifiserer engasjementene både i forhold til sannsynlighet for mislighold og antatt tap ved mislighold. Det benyttes ulike modeller avhengig av hva som vurderes å være de vesentligste risikofaktorene i engasjementet. Modellene bruker ulike kvantitative metoder som simulering og logistisk regresjon. For utlån til bedriftsmarkedet benyttes kvantitative metoder i kombinasjon med kvalitative vurderinger. Det er lagt vekt på å utvikle systemer som er godt tilpasset egenskaper ved engasjementene i BNbanks utlånsportefølje. Dette er viktig både for å videreføre det grunnleggende tankesettet i kredittarbeidet, og for å sikre en bredest mulig anvendelse av systemet for styring og kontroll. Risikoklassifiseringssystemet og en vurdering av risikoen i utlåns porteføljen, samt det nye kapitaldekningsregelverket, er nærmere beskrevet i notene 28, 30, 31 og 32. Porteføljen fordelt på risikoklasser, samt andre relevante opplysninger fra systemet, rapporteres jevnlig til styret. [ 9 ]
Gjennomsnittlige regnskapsmessige tap Nedenfor følger en analyse av de regnskapsmessige tapene over en konjunktursyklus for den virksomheten som drives av konsernet. Vurderingen er basert på historiske tall. Det presiseres at det er usikkerhet knyttet til vurderingene. Figuren under viser utviklingen i misligholdte lån fra 1990 til og med 2007. MISLIGHOLD OVER 3 MÅNEDER I PROSENT AV UTLÅN 2,0 Tap på utlån følger den samme historiske utviklingen som misligholdet. I 1992 var tap på utlån på sitt høyeste i BNbank. Til tross for dette gikk BNbank med overskudd også i 1992. Tabellen under sammenligner tap på utlån i BNbank i denne perioden med tap på utlån i de øvrige norske forretningsbankene sett under ett. Tap på utlån i % av brutto utlån (gjennomsnitt pr. år) BNbank Forretningsbanker samlet 1988-1993 0,28 2,6 1994-2007* -0,02 0,1 1988-2007* 0,08 0,9 1,5 *) 2006 for Forretningsbanker samlet 1,0 0,5 Tapsnivået over tid i BNbank er sterkt knyttet til utviklingen i makroøkonomien. Tapsomfanget for konsernet i perioden fra 1988 til 1993 var hovedsakelig en konsekvens av uvanlig sterke økonomiske nedgangstider med høy arbeidsledighet og store fall i eiendomsprisene,kombinert med et høyt rentenivå. 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 I perioden 1988 til 2007 har konsernet i gjennomsnitt pr. år tapt 0,08 prosent av totale utlån, fordelt med 0,04 prosent i personmarkedet (inkludert lån til borettslag), og 0,09 prosent i bedriftsmarkedet. Misligholdet var på sitt høyeste under bankkrisen på starten av 90-tallet. Etter en kraftig nedgang økte misligholdet noe igjen frem til 2002, men er betydelig redusert de siste årene. Misligholdsutviklingen de siste årene har sammenheng med den generelt gode utviklingen i norsk økonomi og det lave rente nivået som har hatt positiv effekt på låntakernes gjeldsbetjeningsevne. Figuren under viser BNbanks tap på utlån i prosent av brutto utlån fra 1988 til 2007. Figuren under viser porteføljen av fordelt på risikogrupper målt etter forventet tap. FORDELING PÅ RISIKOGRUPPER ANDEL AV UTLÅN 60% 50% 40% 30% TAP PÅ UTLÅN PROSENT AV BRUTTO UTLÅN 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0-0,1 20% 10% 0% 0%-0,01% 0,01%-0,05% 0,05%-0,20% 0,20%-0,50% > 0,50% RISIKOGRUPPER (FORVENTET TAP) Bolig Næring Samlet 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 [ 10 ]
Likviditetsrisiko BNbank har en lavere innskuddsdekning enn gjennomsnittet blant norske banker. Dette forklares med at BNbank har en vesentlig kortere historie som bank med anledning til å ta i mot innskudd enn som kredittforetak med utlånsvirksomhet. Dette betyr at BNbank relativt sett er mer avhengig av penge- og verdipapirmarkedet som finansieringskilde. Som i 2006 har innskuddsveksten vært større enn utlånsveksten i 2007. Tilgangen til likviditet i verdipapirmarkedet og bank - syndikat markedet har vært god. Styret har vedtatt overordnede retningslinjer for styring av likviditets risiko med blant annet krav til måling, overvåking og oppfølging. I tillegg har styret vedtatt en beredskapsplan til bruk ved eventuelle likviditetskriser. Styret har videre vedtatt rammer for netto finansieringsbehov innenfor gitte tidshorisonter. Konsernets likviditetsposisjon rapporteres månedlig til styret. Det er også foretatt stresstester for å overvåke likviditetssituasjonen. Glitnir Bank ASA har en innskuddsdekning på 84 prosent målt i forhold til utlån ved utgangen av 2007, mens tilsvarende for BNbank er 35 prosent. I forbindelse med sammenslåingen vil innskuddsdekningen øke til 41 prosent. Et viktig ledd i finansieringsstrategien vil være å ivareta og ytterligere styrke bankens innskuddsdekning. Et viktig ledd i den fremtidige finansieringsstrategien vil være å benytte bankens godt sikrede utlån som grunnlag for finansiering. Et sentralt element her er tilveksten av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Bankens utlån til næringseiendom vil innenfor de begrensningene vedtektene setter, bli videreført i Bolig- og Næringskreditt AS. Selskapet vil også fortsette å finansiere seg i eget navn. Samlet sett har banken et godt grunnlag for fremtidig finansiering av sine aktiviteter. Rente- og valutarisiko Konsernet har begrenset eksponering i rente- og valutamarkedene. Konsernets innlån skal ha samme rentebinding som konsernets utlånsportefølje. Eventuelle forskjeller blir utlignet ved bruk av sikringsinstrumenter. På samme måte skal valutarisiko som følge av konsernets inn- og utlån i valuta reduseres med sikringsinstrumenter. Konsernets frie midler (egenkapital) har kort plasseringshorisont. Dette medfører at avkastningen på disse midlene vil variere med utviklingen i de korte rentene. Styret har fastsatt retningslinjer og rammer for konsernets renteog valutarisikoeksponering. Eksponeringen rapporteres månedlig til styret. Styrets retningslinjer for styring av finansielle risikoer overvåkes av en egen komité. Forretningsrisiko Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Definisjonen omfatter også omdømmerisiko. De vesentligste faktorene som kan bli påvirket av endringer i markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer, er volum og marginer i inn- og utlånsvirksomheten, tap på utlån og driftskostnader. BNbanks frie midler (egenkapital) finansierer rentebærende eiendeler med kort rentebinding, slik at overskuddet isolert sett varierer med de korte rentene. Tabellen under viser en følsomhetsanalyse for disse faktorene. Det presiseres at analysen ikke fanger opp sammenhengen mellom de ulike faktorene, og må kun betraktes som et anslag på den enkelte faktors betydning. Driftsresultatet før skatt i 2007 var 316 millioner kroner. Tabellen nedenfor viser endringen i driftsresultat før skatt som følge av ulike positive endringer. Effekten av tilsvarende negative endringer er den samme men med motsatt fortegn. Utlånsvolumet 10 prosent høyere gjennom hele året Innskuddsvolumet 10 prosent høyere gjennom hele året + 33 millioner kroner + 11 millioner kroner Utlånsmarginene 0,10 prosentpoeng høyere gjennom hele året + 46 millioner kroner Innskuddsmarginene 0,10 prosentpoeng høyere gjennom hele året + 16 millioner kroner Driftskostnadene 1 10 prosent lavere + 22 millioner kroner Det kortsiktige rentenivået 1 prosentpoeng høyere gjennom hele året + 24 millioner kroner 1 Ekskl. driftskostnader i Glitnir Privatøkonomi Under tap på utlån ble det kostnadsført 1 million kroner i 2007. Dersom tap på utlån i 2007 hadde vært lik gjennomsnittlig prosent vis tap på utlån i perioden 1988 til 2007, ville tap på utlån vært 27 millioner kroner i 2007. Det utgjør 9 prosent av driftsresultatet før tap på utlån i 2007. Operasjonell risiko Konsernets operasjonelle risiko søkes holdt på et lavt nivå gjennom standardisering av produkter og tjenester, en liten og oversiktlig organisasjon med klare ansvarsforhold, samt gode arbeids prosesser og styringssystemer. Styret får årlig en gjennomgang av den operasjonelle risikoen i konsernet. I tillegg blir styret løpende oppdatert med eventuelle vesentlige driftsforstyrrelser eller driftsavvik. [ 11 ]
Styrets arbeid Styret har avholdt 11 styremøter i 2007. I tillegg mottar styret rapporter om konsernets utvikling også i måneder hvor det ikke er styremøter. På representantskapsmøte 13. mars 2007 fratrådte Borger A. Lenth. Styret ønsker å takke Lenth for hans innsats for BNbank siden 1998, herav 8 år som leder av styret. For oversikt over styrets medlemmer og ledelse, se note 38 til årsregnskapet. Arbeidsmiljø og organisasjon Konsernet hadde 229 årsverk engasjert ved utgangen av 2007 inkludert 114 årsverk i Glitnir Privatøkonomi. For bankvirksomheten er det en økning på 11 årsverk fra forrige årsskifte. Øk ningen forklares i første rekke med flere ansatte i salgsfunksjoner i personmarkedet. Banken har siden 1999 hatt en ordning med prestasjonslønn for alle ansatte. Målsettingen med ordningen er å spore til entusiasme og innsats for å videreutvikle verdien av selskapet. Banken har få ansatte, og oppnådde resultater er derfor sterkt knyttet til innsatsen hos den enkelte. Styret vil takke de ansatte for inn satsen i 2007 og har avsatt 8 millioner kroner til prestasjonslønnsordningen. Ordningen er nærmere omtalt i note 6. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte er godt. Banken har et arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg, som består av representanter fra konsernets ledelse og funksjonærforening. Tema på møtene i 2007 har blant annet vært likestilling og den fremtidige organiseringen av den norske delen av Glitnir-konsernet. Sykefraværet i banken var 4,7 prosent i 2007, mot 5,9 prosent i finansnæringen for øvrig (sistnevnte tall er annualisert per 30.6.2007). I 2006 var sykefraværet 2,3 prosent. Økningen forklares hovedsakelig med økt arbeidsuavhengig langtidsfravær. Det har ikke vært vesentlige skader eller ulykker i 2007. Konsernets skal være en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn. Det skal ikke forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Av selskapets 123 ansatte er 62 kvinner. Det tilstrebes balanse mellom kvinner og menn på alle stillingsnivåer, men det er fortsatt få kvinner i lederstillinger i konsernet. I konsernets ledelse er det ingen kvinner, og av totalt 12 avdelingsledere er det 3 kvinner. BNbanks styre består av 2 kvinner og 4 menn hvorav 1 mann er ansattrepresentant. Kvinneandelen på 40 % av aksjonærvalgte styremedlemmer er således oppfylt. Flere ansatte tok i 2007 videreutdanning ved høyskole, og det var en overvekt av kvinner som tok videreutdanning. Styret ser positivt på slik kompentanseheving. Likestilling er tema i konsernets arbeidsmiljøundersøkelse. Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2007 viser at banken har godt motiverte ansatte, og at trivselen blant de ansatte er god. Styret vurderer arbeidsmiljøet i konsernet som godt. Konsernet benytter ikke produkter eller energikilder i sin virksom het med betydelige negative konsekvenser for miljøet. Konsernets virksomhet er derfor ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Fremtidsutsikter Sammenslåingen av BNbank og Glitnir Bank ASA vil gi muligheter for økt vekst og bedret lønnsomhet. Etablering av en ny leder- og organisasjonsstruktur vil forbedre ledelseskapasiteten og styrke styringen av Glitnirs aktiviteter i Norge. Målsetningen for den sammenslåtte banken er at den i utvalgte kundesegmenter skal være et attraktivt alternativ til finanskonsern som tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. Sammenslåingen av selskapene vil gi et godt grunnlag for å ivareta og utvikle verdien av de to bankene i dag. Begge har gode markedsposisjoner i utvalgte markeder, og det er vekstmuligheter i flere av segmentene banken vil operere i. Videre vurderer styret at banken samlet sett har et godt grunnlag for finansiering av sine aktiviteter, men fortsatt uroligheter i kredittmarkedene vil kunne påvirke finansieringsmulighetene negativt. Innskudd vil derfor være et viktig satsingsområde i 2008. Fremtidig margin- og volumutvikling innenfor utlånsvirksomheten er beheftet med usikkerhet. Renteutviklingen, konjunkturutviklingen, den generelle kredittetterspørselen og konkurransen i markedet har alle innvirkninger på dette. Lønnsomhet vil fortsatt prioriteres fremfor utlånsvekst. For å gjøre banken mindre avhengig av netto renteinntekter, vil banken fortsatt ha oppmerksomhet på å øke andre inntekter. I eiendomsmarkedet har det i 2007 vært meget stor omsetning, og eiendomsprisene har økt. Styret forventer at renteøkninger vil øke kravet til direkteavkastningen i markedet for næringseiendom. Mye av verdistigningen i markedet er derfor trolig tatt ut. Med bakgrunn i den sterke økonomiske situasjonen i Norge, venter styret imidlertid ikke vesentlig fall i leieprisene. Banken vil fortsatt ha høy oppmerksomhet på porteføljekvalitet. Samlet sett er den økonomiske situasjonen hos husholdningene god. Det er utsikter til lav arbeidsledighet og moderat vekst i reelle inntekter de nærmeste årene. På bakgrunn av styrket distribusjon og konkurransedyktige vilkår forventes fortsatt vekst i personmarkedet. Sammenslåingen av bankene er planlagt å skje i mars 2008. Banken vil komme nærmere tilbake til utsiktene for den sammenslåtte banken i rapporten for første kvartal 2008. [ 12 ]
Trondheim, 12. februar 2008 Frank O. Reite (leder) Roar nyhus (nestleder) Bjarni Ármannsson Guðrún Gunnarsdóttir Grete Komissar Bård idar kvam Gunnar Jerven (adm. dir.) [ 13 ]
resultatregnskap konsern Millioner kroner Note 2007 2006 2007 2006 Renteinntekter og lignende inntekter 2 2 733 2 083 1 873 1 357 Rentekostnader og lignende kostnader 3 2 242 1 662 1 670 1 169 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 491 421 203 188 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 20-7 2 0 0 Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper 0 0 0 0 Verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi 4-225 270-295 189 Andre driftsinntekter, gevinster og tap 5 312-175 300-179 Sum andre driftsinntekter 80 97 5 10 Lønn og generelle administrasjonskostnader 6, 7, 8, 9 223 149 116 90 Ordinære avskrivninger 10 19 14 15 14 Andre driftskostnader 11 30 23 9 10 Andre kostnader, gevinster og tap 12-18 0-1 0 Sum andre driftskostnader 254 186 139 114 Driftsresultat før tap på utlån 317 332 69 84 Tap på utlån 13 1-4 2-7 Driftsresultat etter tap på utlån 316 336 67 91 Skattekostnad 14 87 94 16 26 Årsresultat 229 242 51 65 [ 14 ]
balanse pr. 31.12. konsern Millioner kroner Note 2007 2006 2007 2006 Eiendeler Utsatt skattefordel 14 51 3 1 0 Immaterielle eiendeler 10,20 263 21 15 21 Eierinteresser i konsernselskaper 20 0 0 1 881 1 645 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 20 0 94 0 92 Varige driftsmidler 10 81 74 76 74 Overtatte eiendommer 17 15 15 0 0 Utlån 16, 29, 30, 31, 32 46 568 45 062 22 608 19 361 Forskuddsbetalinwger og opptjente inntekter 21, 29, 30, 31, 32, 33 43 10 31 10 Finansielle derivater 18, 29, 30, 31, 32 625 872 608 818 Kortsiktige plasseringer i verdipapirer 19, 29, 30, 31, 32 2 572 2 194 3 023 2 644 Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 15, 29, 30, 31, 32 638 97 10 633 10 722 Sum eiendeler 50 856 48 442 38 876 35 387 Gjeld og egenkapital Aksjekapital 27 488 488 488 488 Opptjent egenkapital 2 163 1 979 1 101 1 098 Sum egenkapital 2 651 2 467 1 589 1 586 Minoritetsinteresse 0 0 0 0 Utsatt skatt 14 0 0 0 4 Ansvarlig lånekapital 26,29,30,31,32 1 268 1 259 1 268 1 259 Gjeld til kredittinstitusjoner 22,29,30,31,32 9 997 9 055 9 997 9 055 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 24,29,30,31,32 18 868 20 015 8 175 8 032 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 14,25,29,33 287 168 100 74 Annen kortsiktig gjeld 29 142 161 120 159 Finansielle derivater 18,29,30,31,32 884 771 798 626 Innskudd fra og gjeld til kunder 23,29,30,31,32 16 759 14 546 16 829 14 592 Sum gjeld 48 205 45 975 37 287 33 801 Sum gjeld og egenkapital 50 856 48 442 38 876 35 387 Pantstillelser og garantiansvar 33 Trondheim, 12. februar 2008 Frank O. Reite (leder) Roar nyhus (nestleder) Bjarni Ármannsson Guðrún Gunnarsdóttir Grete Komissar Bård idar kvam Gunnar Jerven (adm. dir.) [ 15 ]
Endring i egenkapital KOnsern Aksje- minoritets- Annen innskutt annen Sum Millioner kroner kapital interesser egenkapital egenkapital egenkapital Balanse 01.01.06 488 0 0 1 797 2 285 Utbetalt utbytte for 2005 0 0 0-60 -60 Årets resultat 0 0 0 242 242 Minoritetsinteresser 0 0 0 0 0 Balanse 31.12.06 488 0 0 1 979 2 467 Utbetalt utbytte for 2006 0 0 0-50 -50 Årets resultat 0 0 0 229 229 Minoritetsinteresser 0 0 0 0 0 Annen innbetalt egenkapital - opsjonsordning fra Glitnir Banki hf. 0 0 3 0 3 Gevinst i forbindelse med oppkjøp av tilknyttet selskap til datterselskap 0 0 0 2 2 Balanse 31.12.07 488 0 3 2 160 2 651 Aksje- Annen innskutt annen Sum kapital egenkapital 1 egenkapital egenkapital Balanse 01.01.06 488 0 1 105 1 593 Utbetalt utbytte for 2005 0 0-60 -60 Årets resultat 0 0 65 65 Balanse 31.12.06 488 0 1 098 1 586 Utbetalt utbytte for 2006 0 0-50 -50 Årets resultat 0 0 51 51 Minoritetsinteresser 0 0 0 0 Annen innbetalt egenkapital - opsjonsordning fra Glitnir Banki hf. 0 2 0 2 Balanse 31.12.07 488 2 1 099 1 589 1 Fond for urealiserte gevinster inngår i annen egenkapital. Pr. 31.12.07 var det avsatt 3 millioner kroner. [ 16 ]
kontantstrømanalyse konsern Millioner kroner 2007 2006 2007 2006 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Rente-/provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder 2 505 1 980 1 355 1 232 Rente-/provisjonsutbetalinger og gebyrer til kunder -583-361 -585-361 Innbetaling av renter på andre plasseringer 139 94 164 94 Utbetaling av renter på andre lån -1 535-1 209-1 025-809 Inn- /utbetalinger (-) på utlån til kunder -1 543-1 348-3 222-2 824 Inn-/utbetalinger(-) på innskudd og gjeld fra kunder 1 347 1 693 2 286 1 693 Inn-/utbetalinger(-) på gjeld til kredittinstitusjoner 2 135 2 118 1 219 2 118 Inn-/utbetalinger(-) ved utstedelse av verdipapirer -1 063-2 366 235-2 615 Innbetalinger på tidligere avskrevne fordringer 0 3 0 1 Andre inn-/utbetalinger -53-14 12-32 Utbetalinger til leverandører for varer og tjenester -88-99 -103-63 Utbetalinger til ansatte, pensjoner og sosiale kostnader -95-80 -62-38 Utbetalinger av skatter -104-99 -25-32 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 062 312 249-1 636 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Inn-/utbetalinger(-) på fordringer på kredittinstitusjoner 27-136 798 1 811 Inn-/utbetalinger(-) på kortsiktige plasseringer i verdipapirer -372-269 -372-269 Inn-/utbetalinger(-) på langsiktige plasseringer i verdipapirer 122 0-110 0 Innbetalinger ved salg av driftsmidler m.v. 17 0 0 0 Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler m.v. -266-8 -10-8 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -472-413 306 1 534 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger av ansvarlig lånekapital 0 400 0 400 Utbetalinger ved tilbakebetalinger av ansvarlig lånekapital 0-400 0-400 Utbetalinger av utbytte -50-60 -50-60 Kapitalendringer (emisjon m.m.) 1 0 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -49-60 -50-60 Netto kontantstrøm for perioden 541-161 505-162 Beholdning av kontanter og fordringer på sentralbanker pr. 1.1. 97 258 94 256 Beholdning av kontanter og fordringer på sentralbanker pr. 31.12. * 638 97 599 94 * For består beholdning av innskudd i Norges Bank og bankkasse. [ 17 ]
Noter til regnskapet Note 1. Regnskapsprinsipper m.v. Informasjon om selskapet Bolig- og Næringsbanken ASA (BNbank) er et allment aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge, og med forretningskontor i Trondheim. Banken har i tillegg avdelingskontor i Oslo. Banken har siden 1. april 2005 inngått i Glitnir-konsernet. Banken kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at banker utfører. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet BNbank konsern og morselskap avlegger konsern- og selskapsregnskap for 2007 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. IFRS 8 - Segmentrapportering trer i kraft fra 1. januar 2009, og denne standarden er følgelig ikke lagt til grunn for årsregnskapet 2007. For øvrig foreligger det ikke andre offentliggjorte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger som ikke er tatt i bruk ennå. Endring i regnskapsprinsipper BNbank utarbeider i 2007 sitt første årsregnskap under IFRS. Første rapportering under IFRS skjedde for første kvartal 2007. Det er ikke gjennomført prinsippendringer under IFRS etter rapportering av første kvartal 2007. Selve overgangen fra norsk God regnskapsskikk til IFRS innebærer imidlertid betydelige endringer i regnskapsprinsipper. Disse endringene er beskrevet i et separat dokument Overgang til International Financial Reporting Standards som ble publisert i forbindelse med publiseringen av kvartalsregnskapet for første kvartal 2007. Hovedinnholdet i overgangsdokumentet er gjengitt i note 37. Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. Skjønnsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse på enkelte områder utøvd skjønn og lagt til grunn antagelser om fremtidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. Det vil naturlig nok være en iboende usikkerhet knyttet til regnskapsposter som bygger på bruk av skjønn og forutsetninger om fremtidige hendelser. Ved utøvelse av skjønn og fastsettelse av forutsetninger om fremtidige hendelser vil ledelsen se hen til tilgjengelig informasjon på balansedagen, historisk erfaring med lignende vurderinger, samt markedets og tredjeparters vurdering av de aktuelle forholdene. Selv om ledelsen legger til grunn sitt beste skjønn og bygger på de beste estimater tilgjengelig, må man påregne at faktiske utfall i enkelte tilfeller kan avvike vesentlig fra det som legges til grunn for regnskapsføringen. Estimater, antakelser og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle instrumenter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved fastsettelse av relevant påslag for kredittrisiko ved virkelig verdifastsettelse for fastrentepapirer i form av innlån, utlån og verdipapirer utstedt av andre. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med et beste skjønn. Slik informasjon vil blant annet være kredittvurderinger gjennomført av andre kredittinstitusjoner. Nedskrivninger på utlån Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Tap på utlån er basert på en gjennomgang av bankens utlåns- og garantiportefølje etter Kredittilsynets regler for verdsettelse av engasjementer. Banken foretar ved utgangen av hvert kvartal en konkret fastsettelse av tap på utlån og garantier. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger. BNbank har historisk hatt små tap på utlån. Goodwill Goodwill testes årlig for verdifall. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av bruksverdi. Beregningene krever bruk av estimater. Goodwill i BNbank er knyttet til oppkjøpet av Glitnir Privatøkonomi ASA (tidligere Norsk Privatøkonomi), og kontantstrømgenererende enhet for goodwill er derfor fastsatt med utgangspunkt i dette selskapet. [ 18 ]
Pensjoner Nåverdi av innregnede pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelse av økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Endring i slike forutsetninger vil medføre endringer i innregnede beløp for pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnaden. Forventet avkastning fastsettes med basis i erfaringer med historisk avkastning og hvordan de aktuelle midlene er plassert med tanke på risiko og type papirer. Diskonteringsrente er fastsatt med utgangspunkt i langsiktig statsobligasjonsrente slik denne fremkommer på balansedagen. Andre viktige forutsetninger for pensjonsforpliktelsene er årlig lønnsvekst, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering og uttakstilbøyelighet av AFP. For slike forutsetninger og for avkastning og diskonteringsrente vil man se hen til veiledninger og anbefalinger som er tilgjengelig på balansedagen. For demografiske forutsetninger vil estimater og skjønn bygge på erfaringsmateriale tilgjengelig hos aktuarer. Brukstid for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med begrenset levetid Det estimeres en forventet restverdi, brukstid og tilhørende avskrivningssatser for varige driftsmidler og for immaterielle eiendeler med begrenset levetid. Forventet brukstid og restverdi vurderes på nytt minst en gang i året. Tilknyttede selskaper Tilknyttede foretak er foretak der BNbank har betydelig innflytelse. Normalt er dette en eierandel på 20 % eller mer. BNbank hadde i 2006 to tilknyttet selskap, Bolig- og Næringsmegler AS (BNmegler) og Glitnir Privatøkonomi ASA. I løpet av 2007 har BNbank avhendet aksjene i BNmegler og kjøpt seg opp til kontroll i Glitnir Privatøkonomi ASA. Det betyr at BNbank ikke har noen tilknyttede selskaper ved utløpet av 2007. Tilknyttede selskaper er inntatt i konsernets regnskap etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres til anskaffelseskost og justeres deretter for endringer i bankens andel av bokført egenkapital i det tilknyttede selskapet, samt med avskrivninger og nedskrivninger av merverdier utover bokført egenkapital. Mottatt utbytte føres til fradrag i investeringen. Andel av opptjente resultater i det tilknyttede selskapet resultatføres løpende. I ens selskapsregnskap er tilknyttede selskaper innregnet til kostpris, men med periodisk vurdering av behov for nedskrivning. Utbytte inntektsføres i det utbytte er endelig vedtatt. Datterselskaper I morselskapets selskapsregnskap er datterselskaper innregnet til kostpris. Utbytte inntektsføres i det utbytte er endelig vedtatt. Regnskapsprinsipper Konsolidering Konsernregnskapet omfatter en Bolig- og Næringsbanken ASA (BNbank), de heleide datterselskapene Bolig- og Næringskreditt ASA (BNkreditt), BN Boligkreditt AS og Glitnir Eiendomsfinans AS, samt det delvis eide datterselskapet Glitnir Privatøkonomi ASA (tidligere Norsk Privatøkonomi ASA). Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Konsernregnskapet skal vise eiendeler og gjeld, den økonomiske stilling og resultat for selskap som inngår i konsernet, som om disse selskapene var én økonomisk enhet. Interne mellomværende, aksjeeie, vesentlige transaksjoner og gevinster/tap som er oppstått ved overføring av eiendeler som fortsatt er i behold, mellom selskapene i konsernet, er derfor eliminert. Inntekts- og kostnadsføring Renter fra utlån med flytende renter, inkludert utlån med rullerende rentebinding, inntektsføres over utlånets løpetid med lånets effektive rente. Gebyrer og provisjoner inngår i beregningen av effektiv rente. Renter fra fastrenteutlån inntektsføres som renteinntekter etter hvert som de opptjenes, samt at endringer i virkelig verdi av forventede fremtidige kontantstrømmer resultatføres over linje for verdiendringer av finansielle instrumenter til virkelig verdi. Provisjoner, gebyrer og lignende som ikke inngår i effektiv renteberegning for innlån eller utlån, resultatføres etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Over-/underkurs ved førtidig innfrielse av fastrenteutlån resultatføres etter hvert som de oppstår. Over-/underkurs ved tilbakekjøp av obligasjonsinnlån resultatføres etter hvert som de oppstår. Behandling av oppkjøp Ved overtakelse av kontroll i et foretak blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser i samsvar med IFRS 3 oppført til virkelig verdi. Eventuell positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppføres som goodwill. [ 19 ]
Finansielle instrumenter Tilordning til ulike klasser mv Finansielle instrumenter vil ved første gangs balanseføring tilordnes en klasse av finansielle instrumenter som beskrevet i IAS 39. De ulike klassene som er definert i IAS 39, er til virkelig verdi med verdiendring over resultat, lån og fordringer til amortisert kost, forpliktelser til amortisert kost, holde til forfalleiendeler til amortisert kost og tilgjengelig for salg til virkelig med verdiendring mot egenkapital. De to sistnevnte klasser er normalt ikke aktuelle for BNbank. Innenfor klassen virkelig verdi med verdiendring over resultat kan tilordning til klassen være pliktig, eller tilordning kan skje frivillig dersom nærmere angitte kriterier er oppfylt. I BNbank vil alle derivater være pliktig vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat. I tillegg vil alle fastrentepapirer i bankporteføljen pekes ut som til virkelig verdi over resultat, herunder egne utstedte verdipapirer og innskudd og utlån med faste renter. I denne sammenheng regnes alle papirer som har fast rente i hele papirets løpetid, som fastrentepapirer. Papirer som har faste renter på rullerende basis, regnes ikke som fastrentepapirer. Fastrentepapirer pekes ut som til virkelig verdi over resultat for å unngå det som ellers ville bli en regnskapsmessig usymmetri gjennom at tilhørende rentesikringsinstrumenter er innregnet til virkelig verdi. Ved at man ved virkelig verdiinnregning unngår de vesentligste deler av denne regnskapsmessige usymmetri, anser man kriteriene for å kunne innregne instrumentene til virkelig verdi som oppfylte. Alle finansielle instrumenter i forvaltningsporteføljen som ikke er derivater, pekes ut som til virkelig verdi over resultat. Utpeking skjer med utgangspunkt i at dette er papirer som følges opp og styres på basis av virkelig verdi. Det foreligger en dokumentert investeringsstrategi for forvaltningsporteføljen. Forvaltningsporteføljen er bankens likviditetsreserve og skal investeres i rentepapirer med lav risiko og god likviditet. Etter at hensynet til verdipapirenes likviditet og forvaltningsporteføljen risiko er oppfylt, er målet best mulig bidrag til bankens rentenetto. Resultatet av forvaltningsporteføljen rapporteres til ledelsen på månedlig basis. Finansielle instrumenter andre enn de som er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat, vil innregnes til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Alle finansielle instrumenter innregnes første gang på handelsdato for instrumentet (og ikke på oppgjørsdato). Valuta Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Utlån, tap og avsetninger for tap på utlån vurdert til amortisert kost Konsernet balansefører utlån til kostpris på etableringstidspunket. I kostpris inngår utlånets hovedstol, gebyrer og eventuelle direkte kostnader. I senere perioder vurderes utlån til amortisert kost, og renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet. Effektiv rentes metode innebærer også at det foretas inntektsføring av renter av engasjement som er nedskrevet. For slike lån inntektsføres internrenten på etableringstidspunktet korrigert for renteendringer frem til tidspunktet for nedskrivning. Det inntektsføres renter basert på lånets nedskrevne verdi. Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. I resultatregnskapet består posten tap på utlån av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger på lån og avsetninger på garantier, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. Misligholdte lån Misligholdte lån defineres som lån hvor låneavtalen ikke er overholdt og dette ikke skyldes normale forsinkelser eller andre tilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er betjent 90 dager etter terminforfall, anses i alle tilfeller som misligholdt. Tapsutsatte engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte. Reforhandlede lån behandles som tapsutsatte lån ettersom dette er lån som ellers kunne blitt misligholdt. Konstaterte tap Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige og bokføres som konstaterte tap. Dette omfatter tap hvor konsernet har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Dette gjelder også i de tilfeller banken på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. Balanseposter i utenlandsk valuta er i det vesentlige sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valutaterminer benyttes kun som sikringsforretninger og inngås for å sikre identifiserte poster. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser for valuta på balansedagen. Valutaterminer er vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. [ 20 ]