BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 06.04.2010 Åsane, Gnr 175 bnr 25, Tjuvikvegen 24. Klage på avslag på søknad om påbygg av eksisterende naust. 1. Hva saken gjelder: Saken gjelder søknad om oppføring av påbygg med 45 m² BRA på eksisterende naust. Det ble gitt avslag i vedtak datert 28.01.2010. Vedtaket ble påklaget av Arkes Bygg AS v/arild Skurtveit ved brev datert 08.02.2010. Eiendommen er uregulert. I kommuneplanens arealdel for Bergen vedtatt 25.06.2007 ligger eiendommen i boligområde innenfor funksjonell strandsone. Tiltaket krever dispensasjon fra pbl 1-8 ( 17-2 i pbl 1985), pbl 70 nr. 2, og fra plankravet og byggeforbudet i funksjonell strandsone i kommuneplanens arealdel punkt 1 og 28. Tiltaket er nabovarslet i henhold til pbl 94 nr. 3. Det foreligger ingen merknader i saken. Fylkesmannen i Hordaland har i brev datert 29.01.2010 gitt sin uttalelse i saken. I forbindelse med at klagen oversendes til politisk behandling blir ansvarlig søker/tiltakshaver informert om at det må søkes dispensasjon og at dispensasjonen må nabovarsles. Eventuell dispensasjonssøknad og nabovarsel etter sendes. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge. 2. Forslag til vedtak: Vedtak datert 28.01.2010 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes byggesakssjef Ulf Sæterdal seksjonsleder 1
3. Klage: I klagen anføres det at man ønsker å få plass til å lagre både fiskeutstyr og båt i naustet, og at man derfor ønsker å bygge på eksisterende naust. Klager anfører at tiltaket er utformet slik at det estetisk skal passe inn i landskapet. Klager viser til at omsøkte tiltak har en noe mindre grad på taket enn det som følger av kommuneplanens arealdel. Dette er gjort av ønske om å benytte gulvarealet. Klager anfører at et tak med høy skredde vil komme høyere opp og virke mer ruvende og synlig i terrenget. Videre anfører klager at da tiltaket skal plasseres på eksisterende naust så vil det ikke ha innvirkning på allmennhetens ferdsel, friluftsliv og rekreasjon. Klager kan ikke se ulemper med tiltaket, og kan heller ikke se at saksbehandler har noen relevante begrunnelser på ulempe. I klagen vises det til tiltak på nabotomtene gnr 175 bnr 88 og bnr 98 hvor det er godkjent bygging av nye nøst med kai. I disse tilfellene er det gjort større inngrep i terrenget og omgivelsene enn det som vil være tilfellet i denne saken. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Dispensasjoner: Tiltaket kommer i strid med pbl 1-8 om byggeforbudet i 100 meters beltet langs sjø, og plankravet i kommuneplanens arealdel punkt 1. Tiltaket ligger også innenfor funksjonell strandsone langs sjø og er i strid med kommuneplanens punkt 28. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 2008 19-2 kan gis dispensasjon. Dispensasjonsvurderingene sammenfattes da de samme hensyn anses å gjøre seg gjeldende i vurderingene. I pbl 19-2 stilles det vilkår om at det ikke gis dispensasjon "dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering". Det følger av Ot.prp.nr. 32 (2007-2008) at "det må foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene". Videre følger det av forarbeidene at "det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon". I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. De hensyn som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal- og ressursdisponeringshensyn. Strandsonen har et særskilt vern for å sikre for allmenn ferdsel og hindre ytterligere privatisering. Det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved spørsmål om utbygging i strandsonen langs sjøen. Naturmiljøbegrepet omfatter det biologiske mangfoldet sammen med ivaretakelse av friluftslivs- og landskapsverdier i videste forstand. Dette gjelder både i forbindelse med utarbeiding av planer og ved avgjørelse i dispensasjonssaker. I områder med sterk konkurranse om strandsonen er det spesielt viktig å unngå bygging av hensyn til allmenne interesser. Kommuneplanens arealdel er av forholdsvis ny dato, og ønsker arealbruk i området 2
er dermed nylig tatt stilling til. Det taler mot dispensasjon. Fylkesmannen har i sin vurdering uttalt: I pbl 19-2 4.ledd står det at "Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden". I Ot.prp.nr.32 (2007-2008) er det nærmere angitt at "Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning". Fylkemannens vurdering tillegges dermed avgjørende vekt i saken. Strandsonen er underlagt et særskilt vern gjennom plan- og bygningsloven og i kommuneplanen. Etat for byggesak og private planer kan ikke se at det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i denne saken. Vurderingen er at avslaget opprettholdes med hjemmel i pbl 19-2, jf. pbl 1-8 og 11-6, jf. kommuneplanens arealdel punkt 1 og 28. 4.2 Pbl 70 nr. 2, avstand til nabogrensen Etter plan- og bygningslovens 70 nr. 2 skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter. Det følger av pbl 87 at bestemmelsen kommer til anvendelse på påbygg. Omsøkte tiltak er plassert 2 meter fra nabogrensen. Tiltaket krever dispensasjon, jf. pbl 19-2. 3
I pbl 19-2 stilles det vilkår om at det ikke gis dispensasjon "dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering". Det følger av Ot.prp.nr. 32 (2007-2008) at "det må foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene". Videre følger det av forarbeidene at "det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon". Dispensasjonsvurderingen må ses i forhold til de hensyn som pbl 70 nr. 2 skal ivareta. Disse hensynene er i første rekke hensyn til utsikt, lysforhold, naboer, omkringliggende miljø og brannsikring, jf. rundskriv H-18/90 av 1. juli 1990. Etat for byggesak og private planer kan ikke se at hensynene bak avstandsbestemmelsen i pbl 70 nr. 2 blir skadelidende som følge av omsøkte tiltak. 4.3 Plan- og bygningslovens 74 nr. 2. Estetikk Det følger av pbl. 74 nr.2 at "ethvert arbeid som omfattes av loven blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene". Etter endringen av bestemmelsen i 1995 er det i tillegg til det overnevnte også stilt krav til at tiltak som søkes utført skal ha "en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser". Det innebærer et strengere vurderingstema enn det man tidligere la til grunn. Det fremkommer også i Rundskriv H-7/97 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet hvor det gis uttrykk for at "estetiske hensyn skal heretter vektlegges sterkere i plan- og byggesaksbehandlingen". Når plan- og bygningslovens 74 nr. 2 stiller estetiske krav til tiltak er det for å håndheve det offentliges interesse i at bygninger som oppføres har en god estetisk utforming. Vurderingen av hva som er en estetisk god utforming må bero på en vurdering i hver enkelt sak. I dette skjønnet vil momenter som arkitektonisk stilart, andre gjennomførte bygningstekniske trekk, opprinnelig utseende og omkringliggende bygninger m. m legges til grunn. Bestemmelsen har en viktig funksjon når det gjelder å sikre at det ved nyoppføringer og om/på- bygginger blir skapt byggverk som passer inn i forhold til omgivelsene og eksisterende bygningsmasse, slik at strøkets og/eller byggets helhetskarakter ikke blir ødelagt. I kommuneplanens retningslinjer for bygging av naust er det angitt at naust skal oppføres med saltak med vinkel mellom 35 og 45 grader. Omsøkte påbygg oppfyller ikke dette. Det omsøkte påbygg fremstår mer som et påbygg til beboelse enn til bruk av lagring av fiskeutstyr m.m. Videre er vurderingen at omsøkte påbygg ikke harmonerer med den øvrige naustbebyggelsen i område. De omkringliggende naustene er av mer tradisjonell naustbebyggelse. Dersom man skal tillate påbygg i strandsonen anses det viktig at man sikrer en helhetlig bebyggelse, slik at det blir samsvar mellom nybygg og eksisterende bygningsmasse og omgivelser. Etat for byggesak og private planer finner at omsøkte tiltak er i strid med pbl 74 nr. 2. 4
4.4 Forskjellsbehandling I klagen vises det til saker på naboeiendommene gnr 175 bnr 88 og gnr 175 bnr 98 I den offentlige forvaltning stilles det krav til at like saker skal behandles likt. Det innebærer at usaklig forskjellsbehandling kan medføre at et vedtak anses ugyldig. Likhetsprinsippet innebærer at de forvaltningsavgjørelser som fattes må bygge på en objektiv og saklig vurdering som sikrer likhet og rettferdighet. For at en anførsel om forskjellsbehandling skal føre frem er det en forutsetning om at det dreier seg om like saker både i fysisk og rettslig henseende. Bygningsmyndighetene må ha adgang til å endre praksis i lignende saker uten at dette medfører usaklig forskjellsbehandling så lenge det er en konsekvent praksis. Det ble i 2006 gitt tillatelse til oppføring av naust på 37,5 m² på gnr 175 bnr 88. På gnr 175 bnr 98 ble det i 2006 gitt tillatelse til oppføring av naust på 48 m², og i 2008 gitt tillatelse til kai. Omsøkte tiltak har en annen utforming enn de tillatte naustene på naboeiendommene. Det er slik at søknad om dispensasjon avgjøres på grunnlag av en konkret vurdering i den enkelte sak. Det gjør det vanskelig å sammenligne saker. I de senere år har det også blitt en strengere praksis når det gjelder oppføringer i strandsonen. I denne saken er det også et vesentlig moment at dispensasjonsvurderingen foretas etter plan- og bygningsloven 2008 19-2, hvor det stilles strengere krav til dispensasjon enn tidligere. Etter dette kan ikke Etat for byggesak og private planer finne at det foreligger usaklig forskjellsbehandling. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Oversiktsfoto 4. Tegninger/situasjonsplan målsatt 5. Tegninger 6. Klage datert 08.02.2010 7. Vedtak datert 28.01.2010 8. Uttalelse fra Fylkesmannen i Hordaland datert 29.01.2010 5