(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2403381 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A47C 3/ (06.01) A47C 7/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.03.31 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet 13.11.13 (86) Europeisk søknadsnr 749009.6 (86) Europeisk innleveringsdag.02.24 (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato 12.01.11 () Prioritet 09.03.06, SE, 0900288 (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR (73) Innehaver Rinne, Karri, Järnåldersringen 623, 136 6 Haninge, SE-Sverige Rinne, Tommi, Järnåldersringen 847, 136 6 Haninge, SE-Sverige Wallinus, Erik, Järnåldersringen 847, 137 31 Västerhaninge, SE-Sverige (72) Oppfinner Rinne, Karri, Järnåldersringen 623, 136 6 Haninge, SE-Sverige Rinne, Tommi, Järnåldersringen 847, 136 6 Haninge, SE-Sverige Wallinus, Erik, Järnåldersringen 847, 137 31 Västerhaninge, SE-Sverige (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Biomekanisk setekonstruksjon (6) Anførte publikasjoner DE-U1-9 416 674 EP-A1-0 9 EP-A2-0 919 161 SE-C2-22 634 US-B1-6 193 313 US-B2-7 322 61 WO-A1-97/73 WO-A1-99/4447
1 Beskrivelse Oppfinnelsens område [0001] Oppfinnelsen vedrører en biomekanisk setekonstruksjon i samsvar med ingressen til krav 1. 1 2 Bakgrunn for oppfinnelsen [0002] EP 0 97 721 B1 beskriver en stol omfattende et sete og en ryggstøtte, setet omfattende et fremre seteparti og et bakre seteparti atskilt av en grense. Sett i et horisontalt plan er grensen mellom de fremre og bakre setepartiene hovedsakelig vinkelrett på lengderetningen til stolens seteandel. Stolen er utstyrt med midler for å muliggjøre vertikal forskyvning av det bakre setepartiet skrått nedover og bakover samtidig som samme horisontalretning opprettholdes for begge setepartier. [0003] Med den ovennevnte stolkonstruksjonen oppnås at den bakre kanten av det fremre setepartiet i alminnelighet posisjoneres omkring et vertikalt plan gjennom brukerens hofteledd, hvorved baken/hoftepartiet i betydelig grad avlastes for trykk og faktisk vil henge bak den bakre, fortrinnsvis konkave, kanten av det fremre setepartiet. [0004] US 7 322 61 B1 beskriver en stol omfattende minst ett sete og en ryggstøtte, setet omfattende et fremre seteparti og et bakre seteparti som er atskilt av en grense. I én utførelsesform er det bakre setepartiet anordnet i samme høyde som det fremre setepartiet og kan skråstilles nedover i forhold til det fremre setepartiet mens den fremre kanten av det bakre setepartiet holdes i hovedsakelig samme høyde som den bakre kanten av det fremre setepartiet. I en annen utførelsesform settes det bakre setepartiet i parallell bevegelse i vertikal retning i forhold til det fremre setepartiet, mens samme horisontalretning opprettholdes for begge setepartier. WO 99/4447 beskriver en stol med fremre og bakre setepartier. [000] Stolkonstruksjonene beskrevet i de ovenfor angitte dokumenter lar stolens ryggstøtte stabilisere brukerens lumbalparti, og friksjonen mellom ryggstøtten og brukerens rygg bidrar til å støtte brukerens overkropp. Når vertikalen gjennom tyngdepunktet til brukerens overkropp ligger nær den bakre kanten av setets fremre seteparti, vil brukerens vekt utøve et lite dreiemoment om den bakre kanten. Brukeren kan derfor på en enkel måte med sin egen muskelstyrke holde baken/hoftepartiet under
2 redusert belastning mot det bakre setepartiet, idet brukerens vekt fordeles på en gunstig måte også til undersiden av lårene mot sitteflaten på det fremre setepartiet. Dette resulterer i at brukerens korsryggparti avlastes og at brukeren på en enkel måte kan gi korsryggpartiet en krumning i medianplanet som henholdsvis minimerer ryggsmerter og minimerer risikoen for at ryggsmerter oppstår, hos en bruker som sitter ned. [0006] Det har nå vist seg at de ovennevnte stolkonstruksjoner ikke er optimale med hensyn til avlastning av bekken-/korsryggparti, og spesielt ikke med hensyn til opprettholdelse av ryggens naturlige S-bue. 1 2 Oppsummering av oppfinnelsen [0007] Ett formål med den biomekaniske setekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen er å gi i utgangspunktet friske mennesker mulighet til å oppnå en sitteposisjon som avlaster brukerens rygg og bekken og gir mulighet for, hvis aktuelt, å redusere ryggsmerter som ellers vil oppstå når brukeren sitter, eller hindre at ryggsmerter oppstår mens brukeren sitter. [0008] Et ytterligere formål med den foreliggende biomekaniske setekonstruksjonen er å ytterligere forbedre sittekomforten for brukeren samtidig som ryggens naturlige S- bue opprettholdes. [0009] Nok er ytterligere formål er å oppnå en avlastningsfunksjon for rygg og/eller bekken allerede i stolens utgangsposisjon. [00] Disse formålene oppnås ifølge oppfinnelsen av en biomekanisk setekonstruksjon omfattende et sete og en ryggstøtte med justerbar støtte for bekkenet, setet omfattende et fremre seteparti og et bakre seteparti atskilt fra hverandre av en grense, som, sett i et horisontalt plan, er generelt buet i tverretningen til stolens sete, midler for å forskyve det fremre setepartiet og det bakre setepartiet vertikalt i forhold til hverandre, idet hvert av setepartiene har en sitteflate med en fremre kant og en bakre kant og sidekanter, hvor, i en første posisjon, sitteflaten på det fremre setepartiet i alminnelighet er posisjonert i en høyde som er vesentlig høyere enn sitteflaten på det bakre setepartiet når begge sitteflatene er hovedsakelig horisontale, idet midler er tilveiebragt for å forskyve det fremre setepartiet og det bakre setepartiet vertikalt i forhold til hverandre i hvert fall til en andre posisjon, nevnte midler omfatter minst én
3 arm for å støtte det bakre setepartiet og den minst ene armen er dreibart festet til en ramme for å støtte i hvert fall det fremre setepartiet og det bakre setepartiet, hvor, i den andre posisjonen, sitteflaten på det bakre setepartiet har en vinkel i forhold til horisontalplanet, og hvor forskyvningen av det bakre setepartiet mellom første og andre posisjon skjer i form av en buet bevegelse på en slik måte at den fremre kanten av det bakre setepartiet beveger seg vertikalt i forhold til sitteflaten på det fremre setepartiet. [0011] Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige kravene. 1 Kort beskrivelse av tegningene [0012] Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere nedenfor med støtte i de vedlagte tegningene, hvor Figur 1 er et skjematisk sideriss av en biomekanisk setekonstruksjon ifølge oppfinnelsen, og Figur 2 er samme betraktning som i figur 1, med det bakre setepartiet vist i forskjellige posisjoner og med en fremre ende av et fremre seteparti koblet til en ramme. 2 Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesformer [0013] I beskrivelsen nedenfor er lengderetningen til fremre og bakre seteparti definert som retningen sett i lengderetningen til setet i den biomekaniske setekonstruksjonen, og tilsvarende er tverretningen til fremre og bakre seteparti definert som retningen sett i tverretningen til setet i den biomekaniske setekonstruksjonen. [0014] Figur 1 viser et skjematisk sideriss av en biomekanisk setekonstruksjon 1. Med biomekanisk setekonstruksjon menes, men er ikke begrenset til, stoler, armstoler og apparater for strekking av rygg etc. Den biomekaniske setekonstruksjonen 1 vist i figur 1 er vist uten understell, siden dette kan konstrueres på forskjellige måter og ikke utgjør en del av oppfinnelsen. Den biomekaniske setekonstruksjonen 1 omfatter et sete 2, en ryggstøtte 3 med armlener 3a og en justerbar bekkenstøtte 4. Setet 2 omfatter et fremre seteparti og det bakre setepartiet 6, som er atskilt fra hverandre av en grense 7, som, sett i et horisontalt plan, er generelt buet i setestolens tverretning. Videre omfatter
1 2 4 den midler, ikke vist, for å forskyve det fremre setepartiet og det bakre setepartiet 6 på den ene side vertikalt og på den annen side horisontalt i forhold til hverandre. Hvert av de respektive setepartiene, 6 har en sitteflate a, 6a med en fremre og en bakre kant b, c, 6b, 6c og sidekanter d, 6d, av hvilke bare én, den høyre, er vist på tegningene. [001] Figur 1 viser en første posisjon, normal posisjon, for sitteflaten a på det fremre setepartiet, i alminnelighet beliggende i et plan som er vesentlig høyere enn planet til sitteflaten 6a på det bakre setepartiet 6 når begge sitteflatene a, 6a er hovedsakelig horisontale. [0016] Figur 2 viser en andre posisjon for det bakre setepartiet 6. I denne andre posisjonen kan det bakre setepartiet 6 være hevet, som vist med heltrukne linjer, eller kan være senket, som vist av stiplede linjer, dvs. at i den andre posisjonen, sitteflaten 6a på den bakre seteandelen 6 har en vinkel i forhold til horisontalplanet. Selv om setestøtten er vist skjematisk festet til en ramme 9 av en vinkelbrakett, som et eksempel, må det forstås at det bakre setepartiet 6 kan senkes uten innvirkning på vinkelbraketten eller uten at vinkelbraketten hindrer at bekkenet til en person som sitter i den biomekaniske setekonstruksjonen understøttes av sitteflaten 6a i de forskjellige posisjonene som sitteflaten kan innta. [0017] De fremre og bakre setepartiene, 6 er enten laget av et passende materiale som i seg selv er i stand til å bære lasten fra en person som sitter ned, eller kan være utstyrt med en lastbærende konstruksjon. [0018] Midlene for å forskyve det bakre setepartiet 6 vertikalt i forhold til det fremre setepartiet dannes av minst én arm 8, som for eksempel understøtter det bakre setet 6 og er dreibart festet til rammen 9, som bærer de minst to setepartiene, 6. Ryggstøtten 3 understøttes av vinkelbraketten. Den dreibare innfestingen av den minst ene armen 8 besørges fortrinnsvis av en aksel 11. Denne akselen 11, i tillegg til å være dreibart festet til rammen 9, er også flyttbart anordnet i horisontalplanet i stolsetets lengderetning av passende midler, ikke vist, for eksempel i form av en langstrakt åpning dannet i rammen 9 som har seter for å oppnå distinkte justeringsposisjoner hovedsakelig i akselens horisontalplan, eller akselen kan være trinnløst justerbar i nevnte horisontalplan. Dreieposisjonen til akselen 11, og med det posisjonen til
1 2 sitteflaten 6a på den bakre delen av setepartiet 6, kan fortrinnsvis være trinnløst justerbar innenfor vide grenser. Gjennom den dreibare armen 8 beskriver den bakre seteandelen 6 en buet bevegelse når den justeres mellom den første og den andre posisjonen. Videre er akselen 11 plassert foran grensen 7 til den bakre kanten c av sitteflaten a på det fremre setepartiet og i en avstand fra en underside 12 av det fremre setepartiet for å muliggjøre bevegelse av sitteflaten 6a på det bakre setepartiet 6 vertikalt over og under, henholdsvis, et hovedsakelig horisontalt plan linjeført med sitteflaten a på det fremre setepartiet. Ved å plassere omdreiningspunktet til armen 8 (akselen 11) på denne måten oppnås en effektiv forskyvning bakover av bekkenet, som ikke oppnås av stolkonstruksjonen beskrevet i US 7 322 61 B1, for eksempel, hvor omdreiningspunktet for det bakre setepartiet til det fremre setepartiet er plassert slik at den fremre kanten av sitteflaten på det bakre setepartiet, under hele rotasjonsbevegelsen av det bakre setepartiet, befinner seg i samme høyde som sitteflaten på det fremre setepartiet. Den dreibare innfestingen av den minst ene armen 8 på rammen 9 befinner seg i en avstand L fra den bakre kanten c av sitteflaten a på det fremre setepartiet og er mellom 0,1 L og 0,9 L, fortrinnsvis mellom 0,3 L og 0,6 L, hvor L er definert som lengden til det fremre setepartiet i stolsetets lengderetning. Videre er det bakre setepartiet 6 i seg selv eller i kombinasjon med det fremre setepartiet anordnet bevegelig forover i stolsetets lengderetning fra en bakre posisjon for en bakre kant 6c av det bakre setepartiet 6, i forhold til en vertikal linje A til en svaistøtte 4 anordnet på ryggstøtten 3, med minus til 40 cm, fortrinnsvis 0 til cm, i forhold til denne vertikale linjen A. Ryggstøtten 3 med tilhørende svaistøtte 4 er med det konstruert for å tillate at buebevegelsen til det bakre setepartiet 6 kan gjøres uten hindring. Bredden til grensen 7, dvs. avstanden mellom den bakre kanten c av det fremre setepartiet og den fremre kanten 6a av det bakre setepartiet 6, må være stor nok til å tillate rotasjonsbevegelse oppover av det bakre setepartiet i forhold til det fremre setepartiet. [0019] Som kan sees i figur 1 og figur 2 er sitteflaten a på det fremre setepartiet fortrinnsvis enten ved dens fremre eller bakre kant, eller begge kantene b, c, utført med en skråkant som har en vinkel i forhold til horisontalplanet. Videre må kanten c av sitteflaten a være elastisk fjærende, og fortrinnsvis bør også den tilhørende lastbærende andelen av det fremre setepartiet være elastisk fjærende og eventuelt
1 2 6 avskrådd. Dette for å oppnå en myk overgang ved nevnte kant for å hindre lokalt høye belastninger mot undersiden av brukerens lår. [00] Det fremre setepartiet kan, som vist i figur 1, være tilknyttet rammen 9 av minst én elastisk ettergivende innretning 13, for eksempel laget av gummi. Dette resulterer i at det fremre setepartiet ikke låses i noen som helst frihetsgrader. [0021] Som det fremgår av figur 2 kan det fremre setepartiet være koblet til rammen 9 på den ene siden av den elastisk ettergivende innretningen 13 og på den andre siden av én eller flere innretninger 14a, 14b, 14c for dreibar fastgjøring av det fremre setepartiet i stolsetets lengderetning, for eksempel i form av dreieaksler 14a, 14b og 14c. Når det fremre setepartiet er koblet til rammen på den ene siden av den elastisk ettergivende innretningen 13 og på den andre siden av den dreibare akselen 14c, vil den bakre andelen av det fremre setepartiet være elastisk fjærende i vertikal retning, og på samme måte vil den fremre delen av det fremre setepartiet være elastisk fjærende i vertikal retning når det fremre setepartiet er koblet til rammen på den ene siden av den elastisk ettergivende innretningen 13 og på den andre siden av den dreibare akselen 14a. Også det bakre setepartiet 6 kan være koblet til armen 8 av en elastisk ettergivende innretning (ikke vist). [0022] I en ikke vist utførelsesform kan enten sitteflaten a på det fremre setepartiet eller sitteflaten 6a på det bakre setepartiet 6, eller begge flatene a, 6a, være delt inn i minst to andeler, og andelene kan være justerbare uavhengig av hverandre. Sitteflaten på det bakre setepartiet 6 kan være flat, ettergivende eller konvekst utformet, dvs. kan være skålformet. [0023] I en annen ikke vist utførelsesform kan sitteflaten a på det fremre setepartiet være hovedsakelig konvekt utformet i stolsetets lengderetning og hovedsakelig konkavt utformet i stolsetets tverretning. Videre kan det fremre setepartiet ved sin fremre kant b være elastisk festet til rammen, som vist i figur 1, eller alternativt kan sitteflaten a på det fremre setepartiet ved sin fremre kant b være elastisk. Selv om det fremre setepartiet er vist med en hovedsakelig horisontal sitteflate a, vil det være klart for fagmannen at denne sitteflaten kan være skråstilt på passende måte. Videre er setet på en kjent måte justerbar til vekten til en person slik at det gir god komfort, og ryggstøtten er bevegelig anordnet i stolsetets lengderetning.
7 [0024] I en ytterligere ikke vist utførelsesform kan en reim være tilknyttet i en passende høyde for ryggstøtten 3. Reimen er tilpasset for å strammes rundt brukerens bryst for å fastgjøre brukerens rygg mot ryggstøtten og for ytterligere å øke avlastningen av rygg, korsrygg og bekken. Ved å heve den bakre seteandelen, når brukeren er festet til ryggstøtten av reimen, er det også mulig å i stedet komprimere rygg, korsrygg og bekken.
8 P a t e n t k r a v 1 1. Biomekanisk setekonstruksjon (1) omfattende et sete (2) og en ryggstøtte (3) med justerbar støtte (4) for bekkenet, setet omfattende et fremre seteparti () og et bakre seteparti (6), atskilt fra hverandre av en grense (7) som, sett i et horisontalt plan, er generelt buet i stolsetets tverretning, midler (8) for å forskyve det fremre setepartiet () og det bakre setepartiet(6) vertikalt i forhold til hverandre, idet hvert av setepartiene (,6) har en sitteflate (a,6a) med en fremre kant (b,6b) og en bakre kant (c,6c) og sidekanter (d,6d), hvor, i en første posisjon, sitteflaten (a) på det fremre setepartiet () befinner seg i en høyde som er vesentlig høyere enn sitteflaten (6a) på det bakre setepartiet (6) når begge sitteflatene (a,6a) er hovedsakelig horisontale, idet midler er tilveiebragt for å forskyve det fremre setepartiet () og det bakre setepartiet (6) vertikalt i forhold til hverandre i hvert fall til en andre posisjon, nevnte midler omfatter minst én arm (8) for å understøtte det bakre setepartiet (6) og den minst ene armen er dreibart festet til en ramme (9) for å understøtte i hvert fall det fremre setepartiet () og det bakre setepartiet (6) via armen, hvor, i den andre posisjonen, sitteflaten (6a) på det bakre setepartiet (6) har en vinkel i forhold til et horisontalt plan, og hvor forskyvningen av det bakre setepartiet (6) mellom de første og andre posisjonene skjer i form av en buet bevegelse på en slik måte at den fremre kanten (6b) av det bakre setepartiet (6) beveger seg vertikalt i forhold til sitteflaten (a) på det fremre setepartiet (), idet kanten (c) av sitteflaten (a) er elastisk fjærende. 2 2. Biomekanisk setekonstruksjon ifølge krav 1, hvor den dreibare innfestingen av den minst ene armen (8) på rammen (9) er plassert foran grensen (7) mellom den bakre kanten (c) av sitteflaten (a) på det fremre setepartiet () og i en avstand fra en underside (12) av det fremre setepartiet () for å muliggjøre forflytning av sitteflaten (6a) på det bakre setepartiet (6) vertikalt henholdsvis over og under sitteflaten (a) på det fremre setepartiet (). 3. Biomekanisk setekonstruksjon ifølge krav 2, hvor den dreibare innfestingen av den minst ene armen (8) på rammen (9) er plassert i en avstand (L) fra den bakre
9 kanten (c) av sitteflaten (a) på det fremre setepartiet () som er mellom 0,1L og 0,9L, fortrinnsvis mellom 0,3L og 0,6L, med L definert som lengden til det fremre setepartiet () i stolsetets lengderetning. 4. Biomekanisk setekonstruksjon ifølge ethvert av kravene 1-3, hvor sitteflaten (a) på det fremre setepartiet () ved sin bakre kant (c) er avskrådd i en vinkel i forhold til horisontalplanet.. Biomekanisk setekonstruksjon ifølge ethvert av kravene 1-4, hvor sitteflaten (a) på det fremre setepartiet () i sin lengderetning har en hovedsakelig konveks form og i sin tverrretning en hovedsakelig konkav form, og hvor den bakre andelen av sitteflaten (6a) på setepartiet (6) er skålformet. 1 6. Biomekanisk setekonstruksjon ifølge ethvert av kravene 1-, hvor det fremre setepartiet () ved sin fremre kant (b) er elastisk tilknyttet en ramme (9). 7. Biomekanisk setekonstruksjon ifølge ethvert av kravene 1-6, hvor sitteflaten (a) på det fremre setepartiet () ved sin fremre kant (b) er fjærende. 8. Biomekanisk setekonstruksjon ifølge ethvert av kravene 1-7, hvor den dreibare innfestingen av den minst ene armen (8) på rammen (9) er bevegelig anordnet hovedsakelig i et horisontalt plan i stolsetets lengderetning. 2 9. Biomekanisk setekonstruksjon ifølge ethvert av kravene 1-8, hvor enten sitteflaten (a) på det fremre setepartiet () eller sitteflaten (6a) på det bakre setepartiet (6) eller begge er delt inn i minst to andeler, og hvor andelene er justerbare uavhengig av hverandre.. Biomekanisk setekonstruksjon ifølge ethvert av kravene 1-9, hvor det fremre setepartiet () er koblet til rammen (9) av minst én elastisk ettergivende innretning (13).
11. Biomekanisk setekonstruksjon ifølge ethvert av kravene 1-, hvor det bakre setepartiet (6) er anordnet bevegelig forover i stolsetets lengderetning fra en bakerste posisjon i forhold til en vertikal linje (A) for en svaistøtte (4) anordnet på ryggstøtten (3), sett fra den bakre kanten (6c) av det bakre setepartiet, med minus til 40 cm, fortrinnsvis 0 til cm, i forhold til denne vertikale linjen (A).
11