europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60R 9/08 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Thule Sweden AB, Box 69, 3 33 Hillerstorp, Sverige (72) Oppfinner Lundgren, Anders, Aspvägen, 14 70, Grimsås, Sverige (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Lastbærefot (6) Anførte publikasjoner EP-A US-B US-B

2 1 Beskrivelse TEKNISK OMRÅDE [0001] Foreliggende oppfinnelse vedrører en lastbærerfot for innfesting av i hvert fall en del av en lastbærer på en første overflate av et kjøretøy ved hjelp av en klemkraft mellom et gripeelement og et støtteelement. 1 2 BAKGRUNN [0002] En lastbærerfot i samsvar med ingressen til krav 1 er tidligere kjent fra patentskriftet med US-patentnummer US61698, som viser en lastbærerbom som står på tvers over et kjøretøytak og er fastgjort ved hvert motstående sidekantområde av dette ved hjelp av en lastbærerfot. Lastbærerfoten har et støtteparti for anlegg mot kjøretøytaket og en klemmeandel for fastspenning mot et kantparti på taket. En roterbar aksel anordnet i endeområdet av lastbærerbommen blir rotert for å skape en klemkraft mellom støttepartiet og klemmeandelen etter montering. [0003] For å aktivere klemmeandelen inkluderer foten en betjeningsmekanisme som er bevegelig i lastbærerbommens lengderetning og en vertikal slisse som huser en tapp på en vippe. Vippen er dreibart anordnet via en aksel i lastbærerfoten. Vippen oppviser en trekantformet metallplate, med akselen plassert i ett av hjørnene. Det andre og det tredje hjørnet av vippen omfatter begge en tapp. Tappen i ett av hjørnene kobler vippen dreibart til klemmeandelen. [0004] Når betjeningsmekanismen blir beveget i lastbærerens lengderetning ved hjelp av den roterbare akselen, vil vippen bli dreiet om akselen, hvorved klemmeandelen vil skape en klemkraft som holder fast lastbæreren på kjøretøyet. Lastbærerfoten vil fungere tilfredsstillende ved normal belastning. Imidlertid har lastbærerfotens klemmemekanisme vært funnet å fungere dårligere når den utsettes for belastningstopper, for eksempel skapt av en brå retardasjon av kjøretøyet, f.eks. nedbremsing, eller en kollisjon. Videre er mekanismen nokså plasskrevende. SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN [000] De ovennevnte ulemper løses eller minimeres i det minste delvis av foreliggende oppfinnelse, og mer spesifikt av en lastbærerfot for innfesting av i hvert

3 1 2 2 fall en del av en lastbærer på en første overflate av et kjøretøy. Lastbærerfoten omfatter et støtteelement, anordnet for anlegg mot den første overflaten, et gripeelement med en første del anordnet for anlegg mot kjøretøyet i en avstand fra støtteelementet, et mellomliggende element anordnet mellom støtteelementet og en andre del av gripeelementet, og et justeringselement som virker på det mellomliggende elementet for å justere en klemkraft mellom støtteelementet og den første delen av gripeelementet. Det mellomliggende elementet samvirker med den andre delen av gripeelementet i et første arbeidspunkt og det samvirker med støtteelementet i et andre arbeidspunkt beliggende i en avstand fra det første arbeidspunktet. [0006] Avstanden mellom det første og det andre arbeidspunktet kan varieres. Mer spesifikt kan avstanden mellom det første og det andre arbeidspunktet endres ved å bevege i hvert fall en del av det mellomliggende elementet ved hjelp av justeringselementet for med det å variere klemkraften mellom den første delen av gripeelementet og støtteelementet. [0007] Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en lastbærerfot som krever et forholdsvis lite volum for klemmemekanismen ettersom avstanden mellom arbeidspunktene kan endres mens den likevel beholder en tilfredsstillende klemmeevne. Videre er lastbærerfoten enkel å feste inn og stramme til. Det antas også at f.eks. ved en brå nedbremsing av et kjøretøy som anvender en lastbærerfot ifølge foreliggende oppfinnelse, klemkraften fra lastbærerfoten økes midlertidig, ettersom økningen i øyeblikkslasten som utøves på lastbærerfoten øker midlertidig under nedbremsingen av kjøretøyet. [0008] I en utførelsesform i samsvar med foreliggende oppfinnelse er det mellomliggende elementet dreibart koblet til støtteelementet i det andre arbeidspunktet. Dette muliggjør en tilnærmet pendelbevegelse av det mellomliggende elementet under justering av det mellomliggende elementet ved hjelp av justeringselementet og sikrer en god kraftoverføring fra justeringselementet, via det mellomliggende elementet, til gripeelementet. [0009] I en utførelsesform i samsvar med foreliggende oppfinnelse omfatter det første arbeidspunktet en skulder som tilveiebringer en glidebane. Skulderen kan være dannet på det mellomliggende elementet. Som nevnt definerer skulderen en bane langs hvilken

4 1 2 3 f.eks. en overflate av gripeelementet, f.eks. i hvert fall en del av den andre delen av gripeelementet, er anordnet for å gli langs, ved bevegelse av i hvert fall en del av det mellomliggende elementet. Den nevnte skulderen kan for eksempel være en utflenset kant. Den nevnte andre delen av gripeelementet kan være en tapp. [00] I en utførelsesform i samsvar med foreliggende oppfinnelse omfatter det mellomliggende elementet en første og en andre sidekant, den første sidekanten vendt mot gripeelementet og den andre sidekanten vendt vekk fra gripeelementet, i det skulderen oppviser en skråflate som strekker seg hovedsakelig mellom den første og den andre sidekanten. Det skal bemerkes at skråflaten ikke trenger å strekke seg over hele lengden mellom den første og den andre sidekanten av det mellomliggende elementet; kun den operative lengden til den glidbare delen av skulderen trenger å være skrå. Skråflaten kan være buet, f.eks. konveks eller konkav, eller flat avhengig av de ønskede klemmeegenskaper. Skråflaten kan også være forsynt med mindre utspringere, f.eks. sagtannede utspringere, noe som vil muliggjøre en trinnvis midlertidig låsing av den tilhørende andre delen av gripeelementet mot bevegelse i motsatt retning. [0011] Skråflaten på skulderen kan være utformet for å skrå slik at avstanden mellom arbeidspunktene øker når i hvert fall en del av det mellomliggende elementet blir beveget i retning mot gripeelementet. Denne utformingen muliggjør en enkel, men likevel effektiv kraftoverføring av den påførte kraften mellom det mellomliggende elementet, gripeelementet og justeringselementet. [0012] I en utførelsesform i samsvar med foreliggende oppfinnelse strekker justeringselementet seg i hvert fall mellom det mellomliggende elementet og gripeelementet. Dette gir en hevarmeffekt mellom det mellomliggende elementet og gripeelementet. Justeringselementet kan videre være innrettet for å bevege i det minste en del av det mellomliggende elementet gjennom en roterende bevegelse av justeringselementet. Dette er mulig når justeringselementet omfatter en gjenget tapp, for eksempel en skrue eller en bolt. [0013] Justeringselementet kan være utformet for å stå gjennom en åpning i gripeelementet. Justeringselementet kan videre samvirke funksjonelt med åpningen i gripeelementet; for eksempel kan åpningen eller i hvert fall en del av åpningen, eller i det minste en del av overflaten som omgir åpningen, bli anvendt for å muliggjøre en

5 1 4 dreiefunksjon for justeringselementet. Justeringselementet er således dreibart anordnet på gripeelementet. En slik dreiefunksjon kan være fordelaktig ettersom det mellomliggende elementet og gripeelementet gis en relativ bevegelse i forhold til hverandre. [0014] I en utførelsesform i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan justeringselementet bli dreibart koblet til det mellomliggende elementet, f.eks. ved hjelp av en gjenget mutter i funksjonelt samvirke med en gjenget tapp på justeringselementet, under innfesting av lastbærerfoten. Det er selvfølgelig mulig at det mellomliggende elementet kan oppvise et dreibart anordnet justeringselement og at gripeelementet oppviser et dreibart tilkoblet justeringselement. Det er videre mulig at justeringselementet kan være dannet i ett med gripeelementet eller det mellomliggende elementet. [001] I tillegg, eller eventuelt, kan et legeme være anordnet slik at det strekker seg fra støtteelementet til en brakett for tilkobling til en lastbærerbom. Legemet kan være forsynt med et føringsspor som samvirker med en tapp for å styre gripeelementet langs en geometrisk korrekt bane. Denne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en ytterligere sikringsmekanisme. [0016] Med et "arbeidspunkt" menes det punkt, areal eller volum hvor to komponenter ligger an mot hverandre. Med avstanden mellom to arbeidspunkter menes den korteste avstanden mellom disse. 2 KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE [0017] De ovenfor angitte så vel som ytterligere formål, trekk og fordeler med foreliggende oppfinnelse vil forstås bedre etter en gjennomgang av den følgende illustrerende og ikke-begrensende detaljerte beskrivelsen av foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, med støtte i de vedlagte figurene, hvor de samme henvisningstall vil bli anvendt for tilsvarende elementer, og hvor: figur 1 viser et skjematisk tverrsnitt av en fot ifølge foreliggende oppfinnelse i en første posisjon for innfesting av en lastbærer på taket av et kjøretøy; figur 2 viser et skjematisk tverrsnitt av foten vist i figur 1, i en andre posisjon hvor lastbærerfoten er i en fastspent stilling, og

6 figur 3 viser et skjematisk tverrsnitt av en lastbærerfot ifølge én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, i en første posisjon og med et alternativt mellomliggende element. 1 2 DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER [0018] Figurene 1 til 3 viser en lastbærerfot 1 for å feste i hvert fall en del av en lastbærer (ikke vist) på en første overflate 2 av et kjøretøy. Den første overflaten er i det viste eksempelet illustrert som et tak 2 på kjøretøyet. Det skal imidlertid bemerkes at det er innenfor rammen til foreliggende oppfinnelse å anvende en hvilken som helst overflate av et kjøretøy, så som sidevangene på en "pickup"-bil, et godsfrakteområde på et kjøretøy, et lastebilplan, et båtdekk, et lastområde på et fly eller liknende. [0019] For formålet med det følgende eksempelet er en bil anvendt som kjøretøyet, i det kjøretøyet (ikke vist) oppviser en første og en andre langsgående side, en forside og en bakside. Normalt vil en lastbærerfot 1 være montert på hver av de langsgående sidene av kjøretøyet for å bære og holde på plass en lastbærerbom mellom disse sidene. Lastbærerbommen (ikke vist) strekker seg vanligvis over taket 2 mellom de langsgående sidene av kjøretøyet og er innrettet for å bære en passende last, for eksempel bagasje, ski eller liknende. [00] Figur 1 viser en lastbærerfot 1 omfattende et støtteelement 3 anordnet for anlegg direkte eller indirekte på taket 2 f.eks. i et kantområde 4 av taket 2 på kjøretøyet. Støtteelementet 3 utgjøres av en plastplate og er forsynt med en gummipute 8, eller en pute av et tilsvarende materiale. Støtteelementet 3 er videre dreibart koblet til en første andel av et mellomliggende element 9 i et andre arbeidspunkt 11. Et legeme 19 holder en mekanisme for å holde på plass lastbærerbommen, som vil bli beskrevet nærmere nedenfor, for å bære vekten mot kjøretøyet. [0021] Et gripeelement er anordnet i funksjonelt samvirke med støtteelementet 3 og omfatter en første del 16 anordnet for anlegg mot kjøretøyet i en legemefals 6 eller eventuelt et tilsvarende fremspring/spor. I dette tilfellet kan legemefalsen 6 sees å være posisjonert under kantområdet 4 av taket 2. Gripeelementet kan bli beveget i forhold til støtteelementet 3 ved hjelp av et justeringselement 7 for å påføre en klemkraft mellom støtteelementet 3 og den første delen 16 av gripeelementet. Den påførte

7 1 2 6 klemkraften holder lastbærerfoten 1 mot kjøretøyet. Hver lastbærerfot klemmer således i kontaktflatene på taket 2 og i legemefalsen 6. [0022] Gripeelementet er tilnærmelsesvis ubøyelig og kan omfatte en metallplate, plastplate eller et annet stivt materiale, og har en aksial forlengelse. Gripeelementet omfatter en andre del 17 i funksjonelt samvirke med det mellomliggende elementet 9 i et første arbeidspunkt. Det mellomliggende elementet 9 er således på en måte et sammenkoblende element mellom støtteelementet 3 og den andre delen 17 av gripeelementet. Gripeelementet, det mellomliggende elementet 9 og justeringselementet 7 er anordnet for å gjøre det mulig å justere posisjonen til gripeelementet i forhold til støtteelementet 3, for med det å påføre en ønsket klemkraft mellom disse etter at de er festet på taket 2 av kjøretøyet. [0023] Gripeelementet er, i den viste utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse, utstyrt med en klemklo i den første delen 16, som er tilpasset formen til legemefalsen 6. Klemkloen kan være utskiftbar og eventuelt være festet til gripeelementet av skruer eller tilsvarende. Med dette kan lastbærerfoten 1 bli tilpasset til forskjellige overflateformer eller -strukturer på kjøretøyer ved å anvende en passende klemklo. Det er selvfølgelig mulig at den første delen 16 av gripeelementet kan være festet til en eller annen form for innfestingsanordning, men i forbindelse med foreliggende oppfinnelse anses denne likevel å ligge an mot en overflate av kjøretøyet. Den konkrete utførelsen av og formen til støtteelementet 3 kan også endres til en hvilken som helst passende form. [0024] I utførelsesformen vist i figurene 1-3 står det mellomliggende elementet 9 i funksjonelt samvirke med gripeelementet og støtteelementet 3 i et første og et andre arbeidspunkt, 11, og i denne utførelsesformen ved hver endedel 9c, 9d av det mellomliggende elementet 9. Det første og det andre arbeidspunktet, 11 kan være utformet forskjellig eller likt i forhold til hverandre. [002] I figur 1 omfatter den viste utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse et mellomliggende element 9 med en hovedsakelig aksial forlengelse med en første og en andre sidekant 9a, 9b og en første og en andre ende 9c, 9d. Den første enden 9c av det mellomliggende elementet 9, som danner det første arbeidspunktet, omfatter en skulder i form av en utflenset kant 18 som definerer en vei 12 for den anlagte andre

8 1 2 7 delen 17 av gripeelementet. I dette tilfellet er den andre delen 17 av gripearmen i form av en sylindrisk tapp som står ut fra en overflate av gripeelementet. [0026] Veien 12 er definert av overflaten 18a av den utflensede kanten 18, og overflaten 18a er i dette tilfellet en flat overflate. Veien 12 og overflaten 18a kan være dannet på forskjellige måter, f.eks. ved avfresing, bøyning eller utskjæring av en passende fordypning eller et spor i det mellomliggende elementet 9. Veien 12 kan også dannes av en buet overflate 18a av skulderen, f.eks. konveks som vist i figur 3, konkav, bølgeformet eller eventuelt med fremspring, f.eks. sagtannformede fremspring, for å øke den resulterende klemkraften på en passende gradvis måte. [0027] Som vist i figurene 1-3 er den andre enden 9d av det mellomliggende elementet 9, som danner det andre arbeidspunktet 11, dreibart koblet til støtteelementet 3 ved hjelp av en tapp. Tappen kobler videre det mellomliggende elementet 9 til legemet 19. På denne måten kan avstanden, angitt av pilen D, mellom det første og det andre arbeidspunktet, 11 varieres, hvorved avstanden og/eller klemkraften mellom den første delen 16 av gripeelementet og støtteelementet 3 kan varieres. Dersom lastbærerfoten 1 ikke er montert på et kjøretøy, blir naturligvis bare avstanden mellom den første delen 16 av gripeelementet og støtteelementet 3 variert, ettersom det ikke vil finnes noe objekt til å ta opp for den innbyrdes bevegelsen mellom disse. [0028] Siden det andre arbeidspunktet 11, dvs. den andre enden 9d av det mellomliggende elementet 9, er dreibart koblet til støtteelementet 3 og det første arbeidspunktet kan beveges, kan det mellomliggende elementet 9 dreier i en pendelbevegelse. Under denne bevegelsen vil den første enden 9c av det mellomliggende elementet 9 overføre denne sideveis bevegelsen til en oppovergående bevegelse av den andre enden 17 av gripeelementet, og den andre enden 17, i dette tilfellet tappen, vil gli på den utflensede kanten 18 langs veien 12. Følgelig kan avstanden D mellom det første og det andre arbeidspunktet, 11 varieres. [0029] Generelt er justeringselementet 7 således innrettet for å gjøre det mulig å variere avstanden D mellom det første og det andre arbeidspunktet, 11 ved å bevege det mellomliggende elementet 9, for med det å variere avstanden og/eller klemkraften mellom den første delen 16 av nevnte gripeelement og støtteelementet 3.

9 1 2 8 [00] Justeringselementet 7 er innrettet for å justere avstanden mellom gripeelementet og det mellomliggende elementet 9. Justeringselementet 7 strekker seg fra det mellomliggende elementet 9, hvor det er skrudd inn i en mutter 1, til gripeelementet, i en svivelforbindelse. I den viste utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse omfatter justeringselementet 7 en skrue 13 som står gjennom en åpning 14, eller en hylse, i gripeelementet og skrudd inn i en mutter 1 dreibart anordnet i det mellomliggende elementet 9. Skruen 13 kan være forsynt med en buet kontaktflate mot overflaten rundt åpningen 14 for skråstilling av skruen 13 slik at den er i stand til å følge bevegelsen til det mellomliggende elementet 9 i bruk. [0031] Når skruen 13 roteres, avtar avstanden mellom gripeelementet og det mellomliggende elementet 9 etter hvert som avstanden D mellom det første og det andre arbeidspunktet, 11 øker. Det første og det andre arbeidspunktet, 11 kan være forskjellige som beskrevet over; imidlertid kan det første og det andre arbeidspunktet, 11 eventuelt være av tilsvarende type. Det første og det andre arbeidspunktet, 11 kan begge være av typen beskrevet over for det første arbeidspunktet, dvs. skuldre anordnet i både den første og den andre enden 9c, 9d av det mellomliggende elementet 9, for eksempel. I dette tilfellet er det mellomliggende elementet 9 innrettet for å være fastkilt mellom støtteelementet 3 og den andre delen 17 av gripeelementet, noe som resulterer i en vertikal bevegelse av gripeelementet i bruk. Eventuelt kan den første enden 9c av det mellomliggende elementet 9 være dreibart koblet til den andre delen 17 av gripeelementet og den andre enden 9d av det mellomliggende elementet 9 omfatte en skulder og støtteelementet 3 en motsvarende del, som beskrevet over. [0032] Vikemåten til lastbærerfoten 1 vil bli beskrevet nærmere nedenfor med støtte i figurene 1 og 2. Når justeringselementet 7 roteres, avtar avstanden mellom det mellomliggende elementet 9 og gripeelementet mens avstanden D mellom det første og det andre arbeidspunktet, 11 øker. Under denne operasjonen føres gripeelementet oppover, dvs. at den andre enden 17 av gripeelementet beveger seg vekk fra taket 2, og sørger med det for en økt klemkraft mellom støtteelementet 3 og den første delen 16 av gripeelementet. Som kan sees i figur 2 har tappen på den andre enden 17 av gripeelementet vandret omtrent 0 % av veien 12 definert av den skråttløpende,

10 1 2 9 utflensede kanten 18 i den første enden 9c av det mellomliggende elementet 9, som angir at lastbærerfoten 1 er sikkert festet og montert på kjøretøyet. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en sikker innfesting av lastbærerfoten 1 på taket 2, ettersom klemkraften avhenger direkte av den økte avstand D mellom det første og det andre arbeidspunktet, 11. [0033] Det mellomliggende elementet 9 er dreibart festet til legemet 19 ved hjelp av tappen som angitt over. Under rotasjon av justeringselementet 7 kan det mellomliggende elementet 9 rotere om tappen og drive gripeelementet oppover ved å utøve en løftekraft på tappen ved den andre enden 17 av gripeelementet langs veien 12. Samtidig presser justeringselementet 7 gripeelementet mot det mellomliggende elementet 9, noe som resulterer i både horisontal og vertikal bevegelse av den første delen 16 av gripeelementet. Med dette oppnås tilstrekkelig klemkraft til å montere lastbærerfoten 1 på taket 2 av kjøretøyet. [0034] For ytterligere å forbedre lastbærerfoten 1 samvirker et langstrakt buet spor 21, f.eks. i legemet 19, med den andre delen 17 av gripeelementet for å styre gripeelementet langs en geometrisk korrekt bane. [003] Legemet 19 står i kontakt med støtteelementet 3 i sin nedre del og er koblet til en brakett 22 i sin øvre del for tilkobling til lastbærerbommen (ikke vist). Et eksentrisk løftehåndtak 23 er tilveiebragt for fastspenning av lastbærerbommen til lastbærerfoten 1. [0036] Som kan sees er støtteelementet 3 koblet til braketten 22, som er ment for å fastgjøre en lastbærerbom under bruk, og hviler på legemet 19. Dersom lastbærerfoten 1 f.eks. skråstilles, for eksempel under en kollisjon eller en brå nedbremsing, vil støtteelementet 3 bli påført en løftekraft som følge av tregheten til eventuell last som ligger på lastbærerbommen. Det mellomliggende elementet 9 vil utøve en løftekraft på den andre delen 17 av gripeelementet. Når gripeelementet påføres en løftekraft, vil lastbærerfoten 1 utøve en sterkere klemkraft mellom gripearmen og støtteelementet 3, noe som resulterer i en forbedret innfesting av lastbærerfoten 1 på kjøretøyet. Justeringselementet 7 vil naturligvis holde det mellomliggende elementet 9 i en forbestemt avstand fra gripeelementet.

11 P a t e n t k r a v 1 1. Lastbærerfot (1) for innfesting av i hvert fall en del av en lastbærer på en første overflate (2) av et kjøretøy, nevnte lastbærerfot (1) omfattende: et støtteelement (3) anordnet for anlegg mot den første overflaten (2), et gripeelement () med en første del (16) anordnet for anlegg mot kjøretøyet i en avstand fra støtteelementet (3), et mellomliggende element (9) mellom støtteelementet (3) og en andre del (17) av gripeelementet (), og et justeringselement (7) som virker på det mellomliggende elementet (9) for å justere en klemkraft mellom støtteelementet (3) og den første delen (16) av gripeelementet (), hvor det mellomliggende elementet (9) samvirker med den andre delen (17) av gripeelementet () i et første arbeidspunkt () og det mellomliggende elementet samvirker med støtteelementet (3) i et andre arbeidspunkt (11) beliggende en avstand (D) fra det første arbeidspunktet (), k a r a k t e r i s e r t v e d at avstanden (D) mellom det første og det andre arbeidspunktet (, 11) kan endres ved å bevege i hvert fall en del av det mellomliggende elementet (9) ved hjelp av justeringselementet (7) for med det å variere klemkraften mellom den første delen (16) av gripeelementet () og støtteelementet (3). 2. Lastbærerfot ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at det mellomliggende elementet (9) er dreibart koblet til støtteelementet (3) i det andre arbeidspunktet (11) Lastbærerfot ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at det første arbeidspunktet () omfatter en skulder (18) på det mellomliggende elementet (9), hvor skulderen definerer en vei (12), og v e d at den andre delen (17) av gripeelementet () er anordnet for å gli langs veien (12) ved bevegelse av nevnte i hvert fall en del av det mellomliggende elementet (9).

12 11 4. Lastbærerfot ifølge krav 3, k a r a k t e r i s e r t v e d at skulderen (18) er en utflenset kant (18).. Lastbærerfot ifølge krav 3 eller 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at det mellomliggende elementet (9) omfatter en første og en andre sidekant (9a, 9b), den første sidekanten (9a) vendt mot gripeelementet () og den andre sidekanten (9b) vendt vekk fra gripeelementet (), hvor skulderen oppviser en skråflate (18a) som strekker seg i det vesentlige mellom den første og den andre sidekanten (9a, 9b). 6. Lastbærerfot ifølge krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at skråflaten (18a) er buet eller flat Lastbærerfot ifølge krav eller 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at skråflaten heller slik at avstanden (D) mellom arbeidspunktene (, 11) øker når nevnte i hvert fall en del av det mellomliggende elementet (9) blir beveget i retning mot gripeelementet (). 8. Lastbærerfot ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at den andre delen (17) utgjøres av en tapp. 9. Lastbærerfot ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at justeringselementet (7) strekker seg i hvert fall mellom det mellomliggende elementet (9) og gripeelementet (). 2. Lastbærerfot ifølge krav 9, k a r a k t e r i s e r t v e d at justeringselementet (7) står gjennom en åpning (14) i gripeelementet (), i det justeringselementet (7) står i funksjonelt samvirke med åpningen (14) i gripeelementet (). 11. Lastbærerfot ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at justeringselementet (7) er dreibart koblet til det mellomliggende elementet (9).

13 Lastbærerfot ifølge krav eller 11, k a r a k t e r i s e r t v e d at justeringselementet (7) er dreibart anordnet i forhold til gripeelementet (). 13. Lastbærerfot ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at justeringselementet (7) er innrettet for å bevege i hvert fall en del av det mellomliggende elementet (9) gjennom en roterende bevegelse av justeringselementet (7). 14. Lastbærerfot ifølge et hvilket som helst av kravene 8 til 13, k a r a k t e r i s e r t v e d at et legeme (19) strekker seg fra støtteelementet (3) til en brakett (22) for tilkobling til en lastbærerbom, hvor legemet (19) er forsynt med et føringsspor (21) som samvirker med tappen (17) for å styre gripeelementet () langs en geometrisk korrekt bane.

14

15

16