Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng, s. 2 f) By/land dummy-varabel, s. 4 g) Innteksvrknngs, s. 5 II. Botswana, s. 7 III. Inntekts- og forbruksundersøkelsen 985/86, s. 9 a) Utvalgsmetode, s. 9 b) Opplysnnger, s. 9 c) Utvalgsfel og felrapporterng, s. 2 IV. Generell metode og metodeproblemer, s. 22 a) Lneær regresjon, s. 22 b) Forklarngsvarable, s. 22 c) Generell regresjonsanalyse, s. 26 d) Problemer forbruksundersøkelsen, s. 30 e) MKM på utgftsbeløp eller budsjettandeler, s. 34 f) Trnnvs nnførng av forklarngsvarable, s. 37 V. Matvarer, s. 40 a) Gode opplysnnger, s. 40 b) Flere påvrknnger, s. 40 c) Varegrupper, s. 40 ) korn, s. 4 ) kjøtt, s. 43 ) meerprodukter, s. 43
v) matfett, s. 44 v) søtnngstoffer, s. 44 v) matdrkker, s. 44 v) andre enkeltvarer, s. 44 VI. Alkohol, s. 46 a) Alkoholens hstore og dagens markedsstuasjon, s. 46 b) Felaktg rapporterng og justerng av data, s. 47 c) Alkoholtyper, s. 49 ) lagerøl, s. 49 ) chbuku, s. 49 ) tradsjonelt øl, s. 50 v) annen alkohol, s. 50 v) samlet alkoholforbruk, s. 50 VII. Regresjonsresultater, s. 53 a) Koeffsenter fra regresjoner med utgftstørrelser, s. 53 b) Koeffsenter fra regresjoner med utgftstørrelser og budsjettandeler, sammen, s. 55 VIII. Ltteraturlste, s. 58 a) Økonomsk teor, s. 58 b) Alkohol og Botswana, s. 59
Innlednng V lager bare det som folk vl ha. Slk fraskrver selv våpenprodusenter og kokan-baroner seg ansvaret for vrknngene av stt produkt. Og dagens fre markeds-økonom, er det rktg at konsumentene har avgjørende nnflytelse på utvklngen. Men hvlke krefter styrer konsumentenes etterspørsel? Det vet v fremdeles lte om. Senter for Utvklng og Mljø (SUM) har derfor startet prosjektet Consumpton patterns and socal change for å s noe om hvordan v mennesker påvrker hverandre konsumvalgene. Som sosaløkonom tlknyttet prosjektet har jeg nå skrevet en hovedoppgave der jeg forsøker å belyse den mellommenneskelge påvrknngen ved hjelp av en større forbruksundersøkelse fra Botswana. Dette er et land rvende utvklng der gammeldagse naturala-husholdnnger og moderne massekonsum-husholdnnger lever sde om sde. Når menneskers sosale ramme skfter, skfter gjerne også konsummønsteret. I denne oppgaven har jeg derfor forsøkt å relatere den mellommenneskelge påvrknngen tl denne sosale rammen som avhenger av bosted, dvs. at resultatene fra relatvt ny og avansert teor, blr forsøkt bevst ved hjelp av den velkjente dummy-varabelen for bosted en multppel regresjonsanalyse av etterspørsel en forbruksundersøkelse. Og når de forskjellge faktorene som har betydnng for etterspørselen en slk analyse måles opp mot hverandre, vser det seg at bostedet (dvs. her tolket som mellom-menneskelg påvrknng) ofte har størst nnvrknng. Når v etterhvert vet mer om hvorfor folk etterspør de enkelte varene, vl det kanskje fremtden bl lettere å påvrke denne etterspørselen, og dermed kunne oppnå en bærekraftg utvklng verden. Det har vært nteressant, om tl tder sltsomt, å skrve hovedoppgave og jeg har lært enormt mye. I den forbndelse vl jeg takke kollega Leo Andreas Grünfeldt på konsumprosjektet for mange nteressante dskusjoner om nytte-begrepet, senterleder Desmond Mc Nell for godt resefølge Botswana, Gerd Holmboe-Ottesen ved SUM for nyttge kommentarer tl tolknngen av regresjonsresultatene, veleder Hlde Bojer ved Sosaløkononsk nsttutt for å holde meg ørene så oppgaven ble konsstent og kke mnst samboer Eln Halvorsen for oppmuntrende støtte og grafsk desgn på sluttproduktet.
I. Teorgrunnlag a) Nyklasssk nytteteor Nyklasssk økonomsk teor omhandler generelle lkvektsstuasjoner, dvs. smultan lkevekt alle delmarkeder, og er derfor en statsk teor. Om aktørene en slk økonom forutsettes det at de er autonome, rasjonelle og har full nformasjon. Dette gjelder også den nyklassske konsumentteoren. Det betyr at ndvdet vl velge den sammensetnngen av konsumgoder som maksmerer nytten gtt at han må overholde budsjettbetngelsen. (I.) xm ax U( x) gtt p v x v = y v p = prsvektor v x = godevektor y = nntekt Lagrange-maksmerng gr følgende modell: (I.2) Ug λpg = 0 v v (I.3) p x = y g =,...,G ndeks over varer Dvs. G+ lknnger og 2 G + 2 varable. V velger p g og y som eksogene varable slk at v får et determnert system. De endogene varable blr dermed funksjoner av de eksogene, og v får følgende etterspørselsfunksjoner; (I.4) x = f ( p, y) g g g =,...,G Hva betyr så våre tre hovedforutsetnnger denne enkle modellen? Full nformasjon betyr at konsumenten kjenner alle prser og sn egen nntekt. Autonom betyr at konsumenten kke tar hensyn tl andre når han velger en godesammensetnng. Hverken andres konsum, moralske normer, påbud, etc. har noen nnvrknng på valget, slk at ndvdet bare tar hensyn tl den helt "subjektve nytten ndvdet opplever ved å konsumere varekombnasjonen. Et blde kan være den godekombnasjon som ndvdet 5
vl velge hvs han er alene på en øde øy. Rasjonell handlng er at han vrkelg følger egne preferanser når han velger en godekombnasjon med gtt budsjettbetngelse, dvs. bevsste valg for å oppnå nyttemaksmum. b) Utvdet nyttebegrep Hvs v modfserer autonom-begrepet tl å være full råderett over egne handlnger, men at ndvdet lar seg påvrke av menneskene rundt seg, er der lkevel mulg å beholde det samme nyklassske optmerngsapparatet. I utgangspunktet er nyttefunksjonen kun en funksjon som tl enhver godesammensetnng tlordner et nyttenvå (v benytter her ordnalt og kke kardnalt nyttebegrep, slk at v snakker om rangerng mellom tlgjengelge godesammensetnnger og kke om absolutte skalastørrelser). Hva som lgger denne funksjonen kan være alt mellom hmmel og jord som gjør at ndvdet opplever nytte av å konsumere en godesammensetnng, og nyttefunksjonen er dermed et tomt uttrykk hvor alt kan legges nn, f.eks. påvrknng fra andre gjennom å mtere deres konsum, jurddske og moralske lover, reklame, osv. I klasssk konsumentteor er det vanlg å benytte strengt kvaskonkave nyttefunksjoner med postve grensenytte for å få entydge optmerngsløsnnger. Det er ngentng som tlser at det er slk vrkelgheten. Grensenytten kan være negatv absolutt forstand. Man kan fyssk sett få for mye av en vare (f.eks. at man blr uvel av å spse et ekstra kakestykke hvs man er sprekk mett), eller at man opplever andre ulemper som mer enn oppveer selve konsumet av den (han som spser det sste kakestykket blr regnet som grsk av de andre). I denne oppgaven vl jeg konsentrere meg om hvordan konsumenten lar seg påvrke av andres faktske konsum. Innenfor andre vtenskaper som sosolog og sosalantropolog, er man opptatt av å forklare konsum av varer ut fra ønsket om å tlhøre sosale grupper og klasser. Det betyr at egen subjektv nytte kke er det avgjørende for konsumvalget, men hvlken nytte man opplever ved å sgnalsere/føle sosal tlhørghet gjennom konsumvalget. V kan behandle andres konsum på to måter. Enten som gtte parametere nyttefunksjonen eller som eksogene varable. Det kommer ut på det samme. Forutsetnngen om full nformasjon betyr nå også at konsumenten kjenner alle andre konsumenters konsum, og konsumenten velger så sn egen konsumvektor for å maksmere nytten gtt egen budsjettbetngelse. (I.5) M ax U x x x ( ; ) gtt p v x v = y 6
x = alle andre konsumenters konsum av alle varer V får samme determnerte system som tdlgere etter Lagrange-maksmerng, bortsett fra at andres konsum nå nngår parametrsk etterspørselsfunksjonene. (I.6) x h ( p, y; x ) g = g g =,...,G c) Lneære utgftssystemer De Marshallanske etterspørselsfunksjonene utledes som tdlgere vst ved å velge den godekombnasjonen som maksmere nyttefunksjonen under en budsjettbetngelse. Når v utleder det lneære utgftsystemet (Lnear Expendture Systems, "LES"), forutsetter v at hver husholdnng (tlsvarende handlngsenhet som ndvd mn undersøkelse) har en spesfkk Stone-Geary nyttefunksjon; (I.7) U( X,..., X ) = ( X B ) G α g G g g = X g = husholdnngens forbruk av enheter vare g B g = konstant koeffsent, forutsetter B 0 α g = konstant koeffsent, forutsetter α 0 Husholdngens preferanser bestemmer verden på de konstante koeffsentene og gr dermed nyttefunksjonen sn form. En rasjonell husholdnng maksmerer nytten under budsjettbetngelsen; G (I.8) pg Xg = y = Lagrange-maksmerng gr X g som en funksjon av alle prser og den totale forbruksutgften y. V kan mdlertd forenkle utregnngen og tolknngen av resultatet ved å gjennomføre en logartmsk transformasjon av nyttefunksjonen før v maksmerer, dvs.; (I.9) ln U( X,..., XG) = ( α g ln( Xg Bg)) G g= 7
Den optmale godekombnasjonen blr fremdeles den samme ford en logartmsk transformasjon er en strengt stgende transformasjon. Første ordens betngelsene fra Lagrange-maksmerng gr sammen med budsjettbetngelsen nå de lneære utgftsfunksjonene for etterspørselen etter en vare: (I.0) p X = p B + γ ( y p B ) der g g g g g j j j= G γ g G α g = G og γ j = j= α j= j Husholdnngens utgft på vare g er lk et gtt mnstebeløp ( p g B )pluss en fast prosentandel av dfferansen mellom totalkonsumet (y) og det nødvendge utlegget på G j= j j alle varer ( p B ). Koeffsenten B g er nemlg den mengden av vare g som husholdnngen mnst må forbruke, uavhengg av størrelsen på konsumet av andre varer, for at nyttefunksjonen skal g noen menng. Dette mnstekonsumet blr tradsjonelt tolket som selve overlevelseskrteret. Det hjelper kke å ha en stor Mercedes hvs man kke har nok vann å drkke. Det betyr at husholdnngene først har et reelt konsumvalg når dette mnstekonsumet er dekket. g LES er en smultan lkevektsmodell bestående av lke mange lneære utgftsfunksjoner som det er varer. Sden prsene er konstante en slk modell, og vareforbruket målt kroneutgft passer godt med mn forbruksundersøkelse, vl jeg fortsette med å bruke vareutgften steden for varemengden. Av praktske hensyn nnfører jeg derfor bg = pg Bg og xg = pg Xg. d) Mellom-menneskelg påvrknng Som tdlgere nevnt gjenspeles husholdnngens preferanser verdene på de to typene koeffsenter. Det er ntutvt gret å legge hele overlevelseskrteret bare tl varens mnsteutgft (b g ), men jeg vl det følgende legge den mellom-menneskelge påvrknngen tl nettopp dette leddet selv om mellom-menneskelg påvrknng også har betydnng for de margnale konsumtlbøylghetene (γ g ). Det kan forsvares ved å utvde overlevelsesbegrepet. Mennesket er et sosalt vesen, og v må ofte handle overenstemmelse med andre for å være kunne fungere / bl akseptert samfunnet. Det 8
medfører at v kan knytte overlevelseskrteret tl andre varer enn det basale behovet som mat og varme. For en famle dagens Norge er bl faktsk en nødvendghetsartkkel. Ellers vlle kke famlen kunne ha td eller anlednng tl gjennomføre alt det som samfunnet fordrer av dem. Det være seg å få barna på fotballtrenng, kjøre tl arbedsplassen Bærum, besøkte bestemor Båstad helgen, osv. osv. Hvs husholdnngene kke kunne gjøre dsse tngene, vl de bl uglesett av samfunnet og dermed "tapere". Slke overlevelseskrterer er gjerne sosalt, kulturellt og klassemessg betnget. Hvlke varer som er nødvendge for at husholdnngen skal "overleve" avhenger av mljøet husholdnngen tlhører, og mnmumskravene vl derfor varere fra sted tl sted og mljø tl mljø. På østkanten Oslo, er det mange som lever uten bl. Det er kke bare ford det er kortere avstand tl arbed og skole, men det sosale mljøet krever det heller kke. F.eks. er det færre som går å sk øst enn vest for Akerselva, og de har derfor mndre behov for å kjøre tl Sognsvann om kvelden. Når jeg nkorporerer den mellom-menneskelge påvrknngen den teoretske modellen, vl jeg følge Are Kapteyn et al. (989) et stykke på ve. Denne artkkelen nneholder en økonometrsk estmerng av mellom-menneskelg påvrknng en LESmodell. Kapteyn et al. støtter seg på det foregående arbedet av Robert A. Pollak (976), som nneholder en tdsseremodell. Sden de fleste forbruksundersøkelser er rene tverrsnttsdata og sden det fnnes få fullstendge paneldata-undersøkelser (dvs. forbruksundersøkelser med de samme husholdnngene gjennomført flere ganger over td), er den rene tverrsnttsmodellen mest anvendbar. Kapteyn deler opp mnsteutgften flere deler for å gjenspele basale behov og påvrknng fra andre. (I.) b = b + µ f + β w x% g g0 g g k gk k= (I.2) %x = x µ f g g g N =...N g =...G ndeks over husholdnnger ndeks over varer µ g =parameter for basale behov av vare g pr. husholdnngsmedlem f n = antall husholdnngsmedlemmer N w k =vektng for husholdnng k s nnflytelse på husholdnng s konsum, w k = β g =parameter for styrke av mellom-menneskelg påvrknng etterspørselen etter en vare g k= 9
(I.0) deler opp mnstebeløpet en basal forbruksdel bestående av et konstantledd (b g0 ) og mnsteforbruk forhold tl husholdnngens størrelse (µ g f ) og et ledd for N påvrknng fra andre (β g w k x % gk ). I (I.) brukes (I.2) som gr at det bare er de k= andre husholdnngenes merforbruk forhold tl deres mnsteforbruk som har nnflytelse på husholdnngens etterspørsel. Ved å sette (I.) og (I.2) (I.0) får v følgende utgftsfunksjon. (I.3) N N x = b + µ ( f β w f w x g g g g ) + β 0 k k g k gk k = k = g y G N G N G G + γ ( w x w f f b n β q ) + γ ( k qk g β µ q q k k n µ q ) q 0 q = k = q = k = q = q = V ser dermed at LES-utgftsfunksjonen for en husholdnng etterspørsel etter en vare avhenger kun av alle husholdnngers forbruk av alle varer og alle husholdnngers størrelser. Antall parametere er mdlertd mye større enn antall lknnger, slk at det kke er mulg å estmere funksjonene drekte fra en forbruksundersøkelse (G x N antall lknnger, mens det bare for vektene fnnes N x N parametere å anslå, og v forutsetter at det fnnes flere husholdnnger enn antall varer). Kapteyn løser problemet ved å anta at husholdnngene bare lar seg påvrke av andre husholdnnger som tlhører samme sosale gruppe som dem selv. Ved å kjøre egne regresjoner for alle sosale grupper og foreta vsse tlleggsantagelser, er det mulg å komme fram tl en rangerng mellom de forskjellge godene etter hvlken grad mellom-menneskelg påvrknng har betydnng for etterspørselen etter denne varen. Kapteyn bruker sde på sde med avansert appendks-regnng for å bevse sne resultater, og jeg skal kke gjøre noe forsøk på å gjenta dette denne oppgaven. I steden for vl jeg benytte og vdereutvkle Kapteyn s utgangspunkt som var å nkorporere demografske karakterska ved husholdnngen og mellom-menneskelg påvrknng mnsteutgften. Jeg antar følgende mnsteutgft: L N S ( (I.4) b = b + µ F + β x w g g0 gl l g gk ks l= k= s= l =,...,L ndeks for typer demografske karakterstka som husholdnngen kan ha s =,...,S ndeks for sosale karakterstka husholdnngene kan ha 0
Det basale behovet er splttet opp et konstantledd uten menngsnnhold og et antall demografske karakterstka (F l ) med tlhørende krav tl basalt forbruk av varen henhold tl dette karakterstkaet (µ gl ). Den sosale og klassemessge tlhørngheten kan ses å være det som bestemmer den mellom-menneskelge vekten som legges på de andre husholdnngene. Jeg forutsetter her at det er mulg å sklle dsse vrknngene fra hverandre og at de er ukorrelerte, slk at det er mulg å uttrykke den generelle vekten på de andre husholdnnger som separable funksjoner av de forskjellge sosale karakterskaene (yrke, bosted, hobby, osv. osv,). Kravet tl vektene er fremdeles at N S ( summen er lk en for alle husholdnnger, dvs. w ks =. k= s= Jeg har denne utlednngen antatt at husholdnngen lar seg påvrke av det samlede forbruket og kke merforbruket for lettere å relatere utlednngen tl en forbruksundersøkelse. Jeg vl samtdg se bort fra at mnsteforbruket også nnvrker på det margnale konsumet ved å anta at det fnnes så mange varer at budsjettandelen på hver av dem blr små. V får dermed følgende fullstendge uttrykk for konsumutgften på vare g: L N S G ( (I.5) b = b + µ F + β x w + γ ( y b ) g g0 l l g gk ks g l= k= s= j= j Mtt mål er å sklle ut den mellom-menneskelge påvrknngen konsumet som skyldes N bosted, dvs. β g w ( k, bosted x k. Hvs vår husholdnng f.eks. bor på landet og lker å k= gjøre det samme som folk byen, vl denne husholdnngen legge en postv vekt på hva by-husholdnngen konsumerer, dvs. w ( k, bosted > 0. Ved å gange de bostedsbetngede vektene med forbruket tl husholdnngene får v andelen som bostedene har av den mellom-menneskelge påvrknngen. Ved vdere å gange opp med koeffsenten for mellom-menneskelg påvrknng for denne varen, får v anslått hvlken nnflytelse bostedspåvrknngen har kroneforbruk på varen. Hvs det lar seg gjøre å sklle ut en slk partell vrknng av bosted, vl v for det første ha påvst at det fnnes mellommenneskelg påvrknng konsumet og at bosted den forbndelse har betydnng. e) Modernserng og bostedspåvrknngen Det fnnes flere senarer for hvordan kultur, moter, flosof, verdoppfatnnger, osv. osv. brer seg fra land tl land, mellom kulturer og sosale klasser over td. En
modernserngshypotese er at påvrknngen går fra -land tl u-land. Generelt antar man også at det skjer en påvrknng fra by tl land. Jeg vl derfor nndele verdens befolknng tre regoner; -landsbefolknng, bybefolknng u-land og befolknngen på landet u-land; hvor den nevnte rekkefølgen vser påvrknngsretnngen. Mye av den teknologske utvklngen skjer dag -land. Sden -land også har mer ressurser samt et velfungerende samfunn, skjer også mesteparten av all annen forsknng og utvklng her. Det er derfor naturlg å tenke seg at nye moter og konsummønstere nteres -land. Det fnnes dag en relatvt stor gruppe rke og utdannede mennesker byene u-land. Dsse er gjerne utdannet Vesten og har ellers mye kontakt med -land gjennom reser, arbed og meda. Det er derfor lett for denne gruppen å plukke opp nye trender fra utlandet. De fattgere byene har også tlgang tl utenlandske meda, men realteten kan de kke påvrkes på samme måte pga. manglende kunnskaper og evner tl å bruke dem (f.eks. om man kke kan lese engelsk). Men de har kontakt med sne rkere medborgere som har bltt påvrket fra -landene, og de lar seg gjen påvrke. Samtdg er utlandet stor grad tl stede byene form av utenlandske selskaper og turster. Befolknngen på landet lar seg gjen påvrke av bybefolknngen. De aller fleste har venner eller slektnnger som har flyttet tl byen. Der har de fått utdannng, vktgere jobb og høyere lønn. Det er derfor naturlg at de blr forblder for befolknngen på landet, og befolknngen på landet vl gjen forsøke å kopere bybefolknngens konsumvalg for å dentfsere seg med sne "forblder". Avstanden fra -landene tl befolknngen på landsbygda u-land er ofte "enorm". Det kommer sjelden en turst lengst ut bushen. I mange land er det kke engang mulg å ta nn fjernsynsprogrammer utenfor byene, og drekte mpulser fra -land er derfor ganske små. V kan heller kke regne med at by-befolknngen u-land ønsker å dentfsere seg med sne slektnnger på landet, og det samme gjelder generelt sett for befolknngen -land forhold tl u-land. I slke tlfeller kan v heller snakke om negatv nnvrknng, men for enkelhets skyld forutsetter v bare at de er kkeekssterende. V må også regne med et vanlg konformtetspress nnenfor den enkelte gruppe. Vår verden er nå redusert tl tre typer husstander, der alle er "lke" forhold tl bostedpåvrknngsfaktoren nnenfor sn gruppe, og v får dermed følgende vekter ; 2
w k, bosted > 0 hvs (,k) = (by, by) (,k) = (by, -land) (,k) = (land, land) (,k) = (land, by) w k, bosted = 0 hvs (,k) = (by, land) (,k) = (land, -land) (,k) = (-land, land) (,k) = (-land, by) V forutsetter så at alle husholdnnger lar seg påvrke på samme måte av alle varable, dvs. µ gl, bg0, βg og γ g har samme verd for alle husholdnnger. Fra teorens sde trenger v kke forutsette at de er konstante, dvs. at konsumfunksjonen kke nødvendgvs er lneær alle varabelene. Det er f.eks. naturlg med avtagende vrknng av demografske varable som f.eks. antall barn, slk at den tlhørende verden av µ g, barn er avtagende med F barn. Også graden som referansehusholdnngen lar seg påvrke, kan være en funksjon av de mplserte varabelene. Men det vl jeg kke utdype her og nå, men heller forutsette at de er konstante og lke for alle husholdnnger. Konsumvarens Engel-dervert γ g blr utgangspunktet bestemt som en konstant ved maksmerngen av Stone-Geary nyttefunksjonen. Verden på denne konstanten kan mdlertd være en funksjon av de samme og andre varable, se Gaertner (974). Jeg vl mdlertd kke gå nærmere nn på dette spørsmålet, men heller forutsette at den er uavhengg av mn bostedskoeffsent. Dermed slpper v å blande mtt eksempel på mellom-menneskelg påvrknng nn flere koeffsenter og dermed vanskelggjøre dentkasjonen. Et alvorlg problem er at bostedsvarabelen kommer nn mnmumsutgften tl alle de andre varene som nngår utrykket for dsponbelt total konsum ( y ). Dette vl vanskelggjøre beregnngen, så jeg forutsetter derfor gjen at denne nntektsvrknngene er så lten at v kan se bort fra den. I j= b j f) By/land-dummy varabel Med de gtte forutsetnngene om koeffsentene, vl den mellom-menneskelge påvrknngen nå nngå (I.5) som et eget konstantleddet; 3
N, k= (I.6) β g w k bosted x gk Husholdnngsundersøkelser gjelder som regel kun for befolknngen ett land. Å lage en konsumundersøkelse på husholdnngsnvå for hele verden er en urealstsk oppgave. Det er heller kke nødvendg for å påvse at den mellom-menneskelge påvrknngen gjennom bosted fnner sted. Hvs vår hypotese om påvrknngsretnnger mellom bosteder er rktg, kan v tenke oss følgende dynamske utvklng konsumet. En ny vare dukker opp et -land. Bruken sprer seg etter en stund tl byene u-landene, først tl de bedrestlte klasser før det brer seg over hele byen ved konformtetspresset. Etter en stund vl så befolknngen på landet oppdage at by-befolknngen konsumerer den gtte varen, de etterlkner og nytt konformtetspress vl gjen g utstrakt bruk av varen på landet også. Poenget er at dette skjer over td, slk at det er et tds-lag mellom hver bosteds-regon. Det er derfor naturlg med forskjellg verder på bostedspåvrknngen om man bor på landet eller byen forhold tl den samme varen. Dette blr dermed den teoretske begrunnelsen for den verden på dummy-varablene for by/land man ofte fnner for varer en forbruksundersøkelse. Dvs. de forskjellge verdene på (I.6) mellom by og land utgjør verden på denne dummy-varabelen, og v har en teoretsk antagelse om hva denne emprske dummy-varabelen består av. Hvs dummyvarblene er stor betyr det at varen er å regne som en moderne vare, den forstand at varen bare har rukket å etablere seg byen og kke på landet. Dette kan tolkes nn på ytterlggere to måter. Det kan bety at befolknngen på landet ennå kke har oppdaget at bybefolknngen konsumerer varen, dvs. x reelt < x, eller at graden oppfattet bybef. bybef. av vektleggng på andre for denne varen er mndre på landet enn byen, dvs. β land g by < β. V kunne også ha utvdet modellen ved å dele opp β g -ene hvordan g husholdnngen lot seg påvrke for den enkelte vare med hensyn tl påvrknngsform, dvs. s-kategor. Den helt subjektve preferansene hos hver husholdnng som er uavhengg av alle andre, er kke trukket nn denne analysen. Det er ntutvt rmelg å tro at folk på landet har forskjellg subjektv smak. Størst nnvrknng har de nok på γ koeffsentene sden det er først ved reell dsponbel nntekt at konsumenten har noe valg vår modell. Det vlle bety at det er forskjellge Engel-derverte byen og på landet. Ved utlednngen av vår modell har v mdlertd forutsatt at den er lk for alle ndvdene, slk at v realteten ser bort fra den subjetve smak denne koeffsenten. 4
Hvs v dermot tolker den subjektve smaken bare nn b g0 -koeffsenten (I.5), blr det umulg å sklle subjektv smak fra mellom-menneskelg påvrknng. En koeffsent for en dummyvarabel vser jo bare den emprske forskjellen mellom by og land etter at det er korrgert for alle andre tenkelge varable som kan påvrke etterspørselen. Dummykoeffsenten vser dermed bare at det en en forskjell rent emprsk, og kke hva den skyldes. Det er opp tl vår teor å g antagelser om de vrkelge beveggrunnene; mellom-menneskelg påvrknng eller subjektv smak. f) Inntektsvrknng En annen angrepsvnkel for å s noe om påvrknng mellom u-land og -land er å se på nntektsvrknngen for etterspørselen etter en vare. Hstorsk har det vært stor forskjell nntekt og levestandard mellom mennesker -land og u-land, men nå vokser det fram en relatvt stor mddelklasse og overklasse utvklngslandene. Vl dsse ndvdene dermed også "adoptere" det samme konsummønsteret? Dette kan gs forskjellg tolknng nnenfor det nyklassske nytte-maksmerngsapparatet. ) Over td kan nyttefunksjonen ha endret form. Dvs. befolknngen hadde en annen preferanse-struktur ved høye nntekter enn det de har dag, både de som reelt sett hadde høyere nntekt og de som kke hadde det og som v derfor heller kke kjenner preferansestrukturen tl. ) Nyttefunksjonen har vært den samme hele tden, men det har lkevel kke vært mulg å gjennomføre konsumvalget. Dette vl først og fremst skyldes lave nntekter. Manglende tlgang kan tolkes lkedan. Du kan føle den samme nytten av å konsumere en varekombnasjon, men det hjelper lte så lenge det kke er mulg å få tak en av varene eller at den er ukjent. Igjen mangler v tdsserematerale, og jeg vl derfor la dskusjonen om konstant nyttefunksjon lgge. I stedet vl jeg se om etterspørselen etter det v på forhånd vl kalle "moderne" varer, øker med økt nntekt. Hvs varens etterspørselselaststet mhp. nntekt er høy, betyr det at man går over tl å konsumere denne varen når nntekten er høy. Derfor kan høy elaststet på moderne varer være en ndkator på modernserng, sden det gjenspeler at et ndvd u-land vl ha det samme konsummønsteret som - land hvs nntekten bare er høy nok. 5
II. Botswana Botswana var ved uavhenggheten 966 et av de fattgste landene verden. Det ble betraktet som et ørkenland uten råstoffer. Men sden den første damantgruven ble satt drft 97 har landet bltt forvandlet tl et av de rkeste Afrka. De er verdens største damantprodusent, og utvnner dessuten en mengde andre råstoffer som kobber, nkkel, soda og kull. Samtdg er landet en stor kjøtteksportør. Gruvedrften utgjør nå 5 prosent av BNP (989, Bank of Botswana). Brutto nasjonalproduktet per capta var 990 på 2.040 dollar (Unted Natons Statstcal Yearbook 990/9), og det totale BNP har hatt en gjennomsnttlg årlg vekstrate på 0 prosent de sste 5 årene. Veksten har med andre ord vært "eksplosv". En stor del av nntektene fra gruvedrften har tlfalt staten, sden staten enten drver gruvene selv eller får store skattenntekter fra prvate utvnnere. Staten har tl en vss grad klart å fordele nntektene utover befolknngen og det fattgdomsproblemet er derfor kke lke øyenfallende som andre afrkanske land. Befolknngsveksten har fulgt den økonomske utvklngen, og de har en av verdens høyeste vekstrater med 3.6 prosent pr. år. tdsrommet 985-99. (UN - Demografc Yearbook 992). Befolknngen er dag på.3 mlloner mennesker, men befolknngs-tettheten er fremdeles lten med bare 2 personer pr. kvadratklometer. Dette skyldes at 80 prosent av landet består av ørken. Byene er fremdeles små. Hovedstaden Gabarone hadde 99 0.000 nnbyggere, men de urbane strøk vokser med 7.4 prosent årlg og 27 prosent av befolknngen bor dag byene. Pga. den raske veksten og et åpent og frtt kaptalstske system, skulle Botswana være et velegnet land tl å studere modernserngsprosessen. For det første har folk råd tl å kjøpe moderne varer. For det andre er det mulg å få kjøpt dem. Botswana produserer lte varer utgangspunktet, og det er derfor ngen grunn tl å holde utenlandske varer ute for å beskytte egen produksjon. Den gode handelsbalansen gjør at regjerngen heller kke forsøker å begrense konsumet. Venettet er godt utbygd, og selv den mnste landsby har dag god forbndelse med omverdenen slk at varene kommer lett fram. Dette har mdlertd skjedd løpet av de aller sste årene, slk at man fremdeles kan forvente stor forskjell kulturen mellom by og land. Det var tørke Botswana de to årene da Central Statstcal Offce (CSO) gjennomførte sn spørreundersøkelse. Jordbruksavlngene var derfor små, og befolknngen på landet trengte hjelp. Det fkk de først og fremst form av betalt nødarbede. Folk var derfor frstlte tl å kjøpe hva de vlle, og man unngkk dermed en ufrvllg sammensetnng konsumet. En annen grunn tl å bruke Botswana som eksempel er at landet har brukt store ressurser på å utføre statstske undersøkelser. Tallene fra CSOs undersøkelse som jeg vl benytte denne hovedoppgaven, er langt bedre enn det jeg kunne fått fra andre u-land og tldels -land. 7
III. Inntekts- og forbruksundersøkelsen 985/86 a) Utvalgsmetode 8
Central Statstcal Offce (CSO) Botswana samlet løpet av peroden jun 985 tl august 986 nn forbruks- og nnteksopplysnnger og demografske opplysnnger fra et utvalg bestående av 2077 husstander Botswana, 400 husstander på landet og 677 byen. Husholdnngene ble plukket ut etter en to-trnns stratfsert tlfeldg utvelgelses-prosess som dekket hele landet. Landet ble først delt fem strata; by, landsby, "lands" (dyrknngsjord tlhørende landsbybeboere), kvegstasjoner og selveende bønder. Dsse områdene ble så delt opp blokker som var så store at ntervju-gruppen kunne komme over området løpet av en måned, og det ble trukket et tlfeldg utvalg av dsse tl å være med undersøkelsen. Innenfor hver blokk ble det så trukket et tlfeldg utvalg av husholdnnger som skulle være med. "Household ncome and expendture survey: 985/86" er en uvanlg dyptpløyende og gjennomarbedet ntervju-undersøkelse når man betrakter det store utvalget av husholdnnger forhold tl befolknngen (2077 landets 222.393 husholdnnger på daværende tdspunkt, dvs. en deknng på ca. prosent). Botswana gjennomførte en undersøkelse av nntektsfordelngen på landet 974 og en forbruks- og nntekts-undersøkelse for hele landet 978. Dsse er mdlertd av langt dårlgere kvaltet enn den nåværende og det er derfor tvlsomt om det er mulg å trekke lnjer fra dsse undersøkelsen tl denne. CSO startet forøvrg en ny undersøkelse høsten 993, som er beregnet å være fullført våren 995. b) Opplysnnger En husholdnng ble defnert tl å være de menneskene som delte bolg og spste sammen hver dag. Legg merke tl at denne defnsjonen av en husholdnng utelater nære famlemedlemmer som tlfeldgvs / vanlgvs kke oppholdt seg bolgen den gjeldende måneden. I Botswana er det normalt at famlen bor adsklt. Ofte arbeder mannen byen og sender penger hjem tl famlen på landet. På landsbygda er det også vanlg at famlemedlemmene splttes mellom hovedhuset landsbyene, og de mdlertdge bolgene forbndelse med dyrkng av famlens jordflekker ødemarka ("lands") og passng av famlens krøtter ("cattlestatons"). Undersøkelsen behandlet alle dsse bolgformene som separate husholdnnger, noe som husholdnngene selv ofte hadde vanskelg for å akseptere. Intervjuerne besøkte husholdnngene hver dag løpet av en måned, unntatt søndager, og samlet nn tre hovedtyper nformasjon. Undersøkelsen ble foretatt som en ren ntervjuundersøkelse hvor ntervjueren fylte ut et standardsert spørreskjema. Det var husholdnngsoverhodet som ga opplysnngene, og det var opp tl husholdnngen selv å defnere hvem som var overhodet, dvs. ntervjuerne forsøkte å forholde seg nøytralt tl valget. Undersøkelsen var desgnet for å få nn tre hovedtyper opplysnnger: 9
) Demografske forhold. Opplysnnger om medlemmene som famlerelasjoner, utdannng, alder, yrke og arbedssted. I tllegg regstrerte ntervjuerne boforhold, santære faslteter, større eendeler som husholdnngen bestter, kveg og land-eendommer og annen formue. ) Forbruk. Alle nnkjøp av varer for penger pluss alt konsum av varer som har kommet husholdnngen hende på andre måter. Dvs. man regsterte nnkjøpte varer som kke nødvendgvs ble konsumert løpet av peroden som forbrukt, mens andre varer som kke ble nnkjøpt må ha bltt konsumert for å bl betegnet som forbrukt. Om større kaptalvarer kom med denne undersøkelsen vlle dermed være tlfeldg, men de ordnet dette på to måter. Hvs husholdnngen betalte månedlge avdrag på en kaptalgjenstand, ble dette ført en rubrkk. Den sste besøksdagen spurte ntervjueren dessuten om store nnkjøp/gaver sste år og fylte dette nn en annen rubrkk. Hvs f.eks. husholdnngen hadde kjøpt nn en bl, ble denne utgftsummen omregnet tl månedlg forbruk. Tl slutt ender man opp med et forbruksbegrep som består av alle nnkjøpte daglgvarer, konsumerte daglgvarer som har kommet husholdnngen hende ved egen produksjon, arbedslønn naturala, gaver, hjelp og skolemåltder, samt det beregnede månedlge utgftene ved anskaffelse av større forbruksgjenstander. ) Inntekt. Som nntekt ble regnet alle penger som kom nn tl husholdnngen, dvs. lønnsnntekt fra arbedsgver, netto utbytte av forretnngsdrft, salgsnntekter fra egenproduksjon og gaver, samt naturala-forbruk som dermed ble regnet både som forbruk og nntekt. En hovedgrunn tl at besøksperoden var såpass lang som en måned, var at lønnsutbetalnger fra arbedsgvere gjerne er en gang måneden Botswana. Men husholdnngens andre former for nntekter kan følge lengre sykluser. På samme måte som større nnkjøp på forbrukssden, regsterte ntervjuerne derfor alle større salgsnntekter sste år fra salg av avlng, kveg osv. og fordelte denne nntekten ut på månedlg bass. Det er verd å legge merke tl hvordan "gaver" kommer nn husholdnngenes regnskap. Det ble ført som nntekt for de som tar mot, men fratrekk nntekt for den som gr den. En famle kan leve delt to husholdnnger. Hvs mannen jobber byen men sender store deler av lønnen tl kone og barn på landet, vl denne gaven bl trukket fra nntekten tl hans husholdnng byen og kona få lagt denne gaven tl som nntekt for sn husholdnng på landet. c) Utvalgsfel og felrapporterng I følge rapporten som CSO ga ut etter undersøkelsen, hadde de få problemer med husholdnnger som kke vlle stlle opp undersøkelsen. På landet hadde man dermot større problemer med bevsst under-rapporterng ut fra to motver. Generelt ønsket folk på landet å g nntrykk av at de var fattge overfor offentlge myndgheter. De som mottok hjelp 20
forbndelse med tørken, var dessuten redde for nedskjærnger hjelpen hvs de vste hvor stort konsum de egentlg hadde. 2
IV. Generell metode og metodeproblemer a) Lneær regresjon Mtt utgangspunkt for denne oppgaven er Kapteyn s teor om at den mellom-menneskelge påvrknngen reflekteres verden på konstantleddet for en etterspørsels-funksjon. Jeg har for enkelhets skyld gått utfra at dsse etterspørselsfunksjonene er lneære. Koeffsentverden gr da mer drekte og håndgrpelge tolknnger andre sammenhenger (f.eks. den beregnede partelle effekten av å få et barn ekstra en husholdnng er så og så stor uavhengg av verden på de andre varablene og hvor mange barn man har fra før). Tolknngen av skjærngspunktet blr lkevel det samme, slk at man og for seg beholder regresjonens evne tl å forklare den mellom-menneskelge påvrknngen. Mye taler mdlertd for at de vrkelge etterspørselsfunksjonene har en annen form. Da jeg forsøkte log-lneære, kvadratske og andre funksjoner på alkohol-tallene, økte forklarngskraften de fleste tlfeller men sjelden så mye at det oppveet for andre bakdeler ved å bruke dsse funksjonene. Jeg har derfor valgt å fortsette med lneære funksjoner denne oppgaven. Resultatene fra regresjonsanalysen vser også at tlpasnngen av lneære etterspørselsfunksjoner gr en forholdsvs dårlg forklarngskraft. R 2 varerer mellom 0,28 og 0,03 for de enkelte varesorter ved estmerng vha. MKM på nomnelle størrelser, og det kan kke betraktes som speselt høyt. Denne dårlge føynngen tl data skyldes en stor del manglende forklarngsvarable og kke formen på den estmerte funksjonen (se følgende dskusjon om valg av forklarngsvarable). Funksjonsform vl også være avgjørende for hvordan den estmerte Engel-elaststeten endrer verd med totalt konsum. F.eks. en lneær funksjon vl føre tl at elaststeten nærmer seg én, enten fra større eller lavere verder. Tlsvarende tvungne former gjelder også for de andre funksjonene. Det er særlg ved ekstremverden at anslaget på Engel-elaststeten vl sprke mellom de forskjellge funksjonsformene. Rundt det gjennom-snttlge total-konsumet vl det være små forskjeller både for estmert Engel-elaststet og vareutgft. b) Forklarngsvarable. I og for seg kan v bruke alle typer opplysnnger om husholdnngen tl å forklare etterspørselen etter en vare, og v må derfor a pror velge ut noen varable som vrker som sannsynlge forklarngsfaktorer på konsumet. I undersøkelsen er det samlet nn demografske opplysnnger om alle husstandsmedlemmene. Jeg har lkevel valgt å bruke opplysnngene om husholdnngs- 22