På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm
På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden
En tapt generasjon
Politikk Omfang og konsekvenser Politikk og tiltak Årsaker Om de virker Kost-nytte
Omfang
Ledige unge vs. voksne Sverige Norge Finland Island EU 15 Danmark 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5
Hvordan regne ledighet? Arbeidsledighet Antall arbeidsledige Antall sysselsatte + antall arbeidsledige
Ledige i Norden Ungdom (15 24 år) i Norden 3,3 millioner 330k/ 3,3m =10 % I arbeid 1,43 millioner Ledige 330 000 Inaktive 1,52 millioner Arbeidsstyrken 330k/ 1,76m =19 % Ikke i arbeidsstyrken
Ledighet blant unge i Norden 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 2007 Q1 2007 Q2 2007 Q3 2007 Q4 2008 Q1 2008 Q2 2008 Q3 2008 Q4 2009 Q1 2009 Q2 2009 Q3 2009 Q4 2010 Q1 2010 Q2 2010 Q3 2010 Q4 2011 Q1 2011 Q2 2011 Q3 2011 Q4 2012 Q1 2012 Q2 2012 Q3 2012 Q4 Danmark Finland Island Norge Sverige EU
Arbeidsstyrken supplerende indikatorer 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 EU 15 Danmark Finland Sverige Island Norge Undersysselsatt deltid Søker, ikke tilgjengelig Tilgjengelig, men søker ikke
Ledighetens lengde EU15 Danmark Finland Island Norge Sverige 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % < 1 måned 1-2 mnd 3-5 mnd > 6 mnd
Ansettelsesvilkår for unge 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 EU 15 Danmark Finland Sverige Island Norge Midlertidig ansatt Deltid
Årsak deltid 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 EU Danmark Finland Sverige Island Norge Deltid ved siden av studier Ufrivillig deltid
Ledighet og alder 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EU 15 Danmark Finland Sverige Island Norge 15-19 20-24
Ledighet 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 EU (15 land) Danmark Finland Sverige Island Norge 5,0 0,0
Gjennomføring videregående
Unge som verken arbeider eller studerer 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 EU 15 Danmark Finland Sverige Island Norge 2,0 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Kostnader til tiltak etc. Utgifter til trygd og sosialhjelp Tap av produksjon Tap av produktivitet Økt skatt Sosiale smitteeffekter Kriminalitet Lavere livskvalitet Menneskelig lidelse Pårørendes bekymringer Tidlig død
Beregninger av samfunnsøkonomiske kostnader og potensielle gevinster av tiltak Innsats mot frafall og varig utenforskap lønner seg! hvis den «virker» Selv små endringer som gjøre at ungdom unngår uføretrygd og går litt inn og ut av arbeid - kan gi betydelige gevinster (Vista Analyse 2010) Hvis uførhet unngås gir det besparelser på rundt 3 000 000 kroner per person (Vista Analyse 2010) Hvis alternativ til utenforskap er 40 år i arbeidslivet kan tapt verdiskapning beregnes til rundt 7 000 000 per tilfelle Innsatser er lønnsomme dersom nå-utgiftene er mindre enn dette per tilfelle (Falch 2012)
Konsekvenser Ustabil tilknytning til arbeidslivet Risiko for trygdemottak Frafall henger sammen med: Marginaliserte utfall Dårligere arbeidsvilkår Varig frakobling
Årsaker Samfunnsnivå Institusjonelt nivå Individnivå
Tiltak Øke ansettbarhet (kvalifisering) Overgang skole - arbeid Tilbake til utdanning Forhindre frafall
Tiltak
Kompetanse Ferdigheter Motivasjon Behandling Sosialt nettverk
Tilrettelegging Subsidiering Jobbe med arbeidsgivere Alternative opplæringsløp Yrkesretting av utdanning Jobbskaping Tiltakskjeding
Tiltak
Løsninger Krav til arbeidsgivere Økonomisk politikk Lærlinge- og praksisplasser Yrkesretting Basisferdigheter Motivasjon
Tiltak mot frafall lite å vise til av effekter så langt Reform 94 og Kunnskapsløftet forskernes dom er «liten betydning for gjennomføringsgraden» Utdanningsvalg - nytt fag i grunnskolen for å redusere frafall, med blandet mottagelse Alternative opplæringsløp med mer praksis lovende resultater for gjennomføring, men fungerer ikke som alternativ til fagbrev! Oppfølgingstjenesten stor variasjon og begrenset formidlingseffektivitet Større satsninger mot frafall vi vet en del om gjennomføring, men lite om effekter så langt
Arbeids-markedstiltak effektstudier viser stort sett skuffende resultater Generelle ungdomsgarantier: Svake programeffekter, men motivasjons- og innlåsningseffekter Generelt om arbeidsmarkedstiltak: Jo nærmere ordinær jobb, jo bedre Om effekten av tiltak for unge spesielt: Lønnstilskudd, veiledning og jobbsøkerkurs ser ut til å virke. Dessuten: vikarbyrå som vei inn? Relativt god kontroll for seleksjon inn, vet ofte lite om kvalitet og oppmøte
Alternative kvalifiserings- tiltak stort mangfold! Forskningslitteraturen består stort sett kartlegginger og evalueringer Stort sett positive erfaringer fra deltagerne - økt selvtillit og motivasjon er viktigst Tidlig intervensjon, Tilpasning, Tverrgående samarbeid og Tett oppfølging Positive erfaringer med bruk av los/mentor
Evalueringer av enkeltsatsninger konkluderer stort sett med positive effekter Tidlig intervensjon Individuell tilpasning Studier av hva som virker i tiltak Bør mer av oppfølgingsarbeidet foregå i arbeid og skole? Anerkjennelse som virkemiddel: «Å bli sett, å bli likt og bli vist tillit» Tverrgående samarbeid hele ungdommen! Tett oppfølging
«To ytterpunkter» Registerdata Kvalitative data Dårligere utgangspunkt og svake prestasjoner Effektevalueringer God kontroll på seleksjon inn, lite om hva som egentlig skjer i tiltak Tiltakseffekter? Svake og noen ganger negative effekter Ulike data metoder spørsmål og resultater Det handler om mer enn å mestre fag Bred kartlegging Beskrivelser av virksomme metoder, kortsiktige resultater og opplevelser av effekt Tiltakseffekter? Virker stort sett etter hensikten tiltak gjør en forskjell!
En trygdesnylter
En trygdesnylter?
En trygdesnylter? «Jeg har vært NAV-klient i tre år, men det er ikke mangel på ambisjoner - tvert imot - som hindrer meg i å påbegynne min yrkesaktive karriere»
En trygdesnylter? «[ ] når jeg mottar støtte fra NAV er det ikke fordi det er noe jeg ønsker, men fordi motivasjon og handlekraft har fått seg en alvorlig knekk [ ].
En trygdesnylter? «Svært mange NAV-historier vil være ledsaget av en oftest usunget vise om illusjonen som brast. Livet som ikke hadde slående likhetstrekk med den fremtiden en ble forespeilet.»
Et forskningsspørsmål o Påvirker manglende måloppnåelse psykisk helse?
Levinson, D. (1974) Drømmen
Hvordan skapes aspirasjoner? Bourdieu, P. (1987), Goldthorpe (2000), Furlong & Cartmel (2007)
Michalos, A.C. (1985) Discrepancy Theory
Studiedesign
Studiedesign 1985 Arbeid, livsstil og helse 2010 18 år Utdanning Gifte seg Arbeidsledig Sosialhjelp Cannabis Jobb Alkohol Sykdom Barn Samboer Skilsmisse Rusmidler 43 år
Måloppnåelse
Måloppnåelse
Måloppnåelse
Måloppnåelse Ikke oppnådd Oppnådd Egne mål Foreldres posisjon
Hva hemmer eller fremmer? 1985 2010 18 år Utdanning Gifte seg Arbeidsledig Sosialhjelp Cannabis Jobb Alkohol Sykdom Barn Samboer Skilsmisse Rusmidler 43 år
Hva hemmer eller fremmer? 1985 2010 18 år Gifte seg 43 år Samboer Rusmidler
Måloppnåelse og psykisk helse
Konklusjon «Rundt omkring sitter det mengder av unge mennesker som har blitt innprentet siden barneårene hvilke muligheter de har, hva de kan bli. Forventingene ligger oppe under taket som et lag vanndamp, og en voldsom avkjøling er nødvendig for at de skal gjenopprette kontakt med «gølvet» eller bakkenivå i det hele tatt.»
christerhyggen.wordpress.co m nordbuk.wordpress.com