Forsidefoto: Thor Nielsen/St. Olavs Hospital/Colourbox.com < SEKSJON HELSE OG SOSIAL www.fagbladet.no Nr. 3-2012 < For medlemmer i Fagforbundet
Helse og sosial Innhold Gratis fagskoleutdanning Både tekniske fag og helsefag er blitt gratis på de offentlige fagskolene. Men ikke alle arbeidsgivere legger like godt til rette for videreutdanning. 30 20 32 Foto: Thor Nielsen 8 TEMA: Her begynte samarbeidet 14 Må ha full jobb for å få boliglån 18 Unge uten jobb og håp 20 PORTRETTET: Dødsens alvor 27 42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Fortellingen om Cizzi 50 Modig jordmor fra Afghanistan FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 40 FOKUS: Ein klapp på skuldra 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 Gjesteskribent: Mohammed Omer 58 Oss 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Heia Start 68 EN AV OSS: Stikker med et smil På liv og død Far døde ikke en stille død. Han sultet og tørstet i hjel, skrev Ketil Bjørnstad. Med det startet han en debatt om hvordan vi avslutter livet til gamle på sykehjem. Foto: Werner Juvik Alltid en mulighet for trim På Fosen ligger alt til rette for intervalltrening. Her kan vi bare gå fire minutter i motvind og like lenge i medvind, mener Karin Størseth, folke - helsekoordinator for seks kommuner. Men også innendørs trenes det. Bedre helse innen rekkevidde 8 Vil hindre frafall Siden 2008 har Akershus satset på helsesøstre i videregående skole som et ledd i å hindre at elevene dropper ut. Ein god leiar Vi må aldri undervurdere verdien av ein skulderklapp, skriv fokusforfattar Astrid Styve. Det tek berre to sekund. I tillegg er det heilt gratis. 38 40 ISSN 0809-9251 Foto: Anita Arntzen Evnen til å samarbeide om både forebygging og behandling er helt nødvendig for å lykkes med samhandlingsreformen. Det både kan og vil de på Fosen. Jobbet deltid fikk ikke lån Nei, sa banken da Mette Larsen ville ta opp lån for å kjøpe leilighet. Deltidsjobb ga ikke sikkerhet nok. Mange deltidsansatte er sjanseløse på dagens boligmarked. 14 Foto: Thor Nielsen 2 < Fagbladet 3/2012
Når veien blir til mens vi går Samhandlingsreform, helseforetak, vikarbyrådirektiv, folkehelselov, konkurranse - utsetting, tjenestepensjon, New Public Management. Bak disse lange bokstav - rekkene skjuler det seg politiske beslutninger som får innvirkning på hverdagen vår. Samhandlingsreformen trådte formelt i kraft 1. januar. Den består av et utviklingsprogram som skal gjennomføres over flere år. Et hovedpunkt er å utvikle distriktsmedisinske helsesentre som kan avlaste sykehusene, og sørge for at flere pasienter kan behandles og rehabiliteres så nært hjemstedet sitt som mulig. Intensjonen om å gi oss flere og bedre helsetjenester i nærheten av der vi bor, er god. Men for mange kommuner er det langt fram. Historier om eldre som korridor - pasienter på sykehjem har allerede blitt presentert i mediene. Blir det flere av dem fordi kommunene ikke er godt nok rustet til å håndtere det økende ansvaret? Får vi dårligere helsetjenester, med en høyere terskel for behandling på sykehus? Vil samhandlingsreformen føre til økt byråkrati og skjemavelde, med tidkrevende «God helse og fore - bygging involverer ikke bare helsepersonell.» og unødvendig pengeflytting fram og tilbake mellom kommunene, staten og sykehusene? Og er det en fare for at kommuner i knipe i økende grad åpner opp for kommersielle tjenesteytere? Dette er bare noen av problem - stillingene vi må ha med oss når reformen skal fylles med innhold. Skal den bli et framskritt og ikke et tilbakeslag, må vi stille krav til rammebetingelsene. Kommunene må få nok ressurser til å klare oppgavene. For reformen dreier seg ikke bare om antall liggedøgn på sykehus. Gjennom den nye folkehelseloven er kommunene også pålagt et større ansvar for det forebyggende helsearbeidet, og skal sørge for at befolkningens helse, miljø og trivsel blir bedre. God helse og forebygging involverer ikke bare helsepersonell. Mange av Fagforbundets yrkesgrupper vil være viktige brikker i samhandlingsarbeidet. Det må kommunene ta konsekvensene av, og sørge for at de ansatte får den kompe - tansen de trenger og den lønna de fortjener. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523 Fagbladet 3/2012 < 3
Siden sist Årets beste arbeidsgiver Merkantilt ansatte ved Sykehuset Vestfold fikk mulighet til utvikling i stedet for å miste jobben. Det er hovedgrunnen til at Fagforbundets pris som årets arbeidsgiver gikk til dette sykehuset. PRISVINNERE: Utvikling av ansatte er en viktig lederoppgave, mener Haakon Pedersen (f.v.) og Hilde Haugerud. Her sammen med tillitsvalgte Hilde Hatlo og Geir Tollefsen som nominerte de to. Når oppgaver forsvinner på grunn av ny teknologi, risikere ansatte at også stillingen deres forsvinner. Det opplever nå helsesekretærene og andre merkantilt ansatte ved mange helseforetak. To kontoravdelinger ved Sykehuset Vestfold valgte en helt annen vei. Ledelsen valgte i stedet dialog med ansatte og tillitsvalgte. De kom fram til tiltak som sørget for kompetanseheving slik at helsesekretærene og andre merkantilt ansatte nå kan løse flere oppgaver enn tidligere, sa Jan Davidsen, leder i Fagforbundet, i forbindelse med kåringen av Årets arbeidsgiver. Under forbundets årlige sykehuskonferanse presenterte Haakon Pedersen og Hilde Haugerud arbeidet for kompetanseutvikling og oppgaveglidning i avdelingene for kontor i medisinsk og kirurgisk klinikk. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Kvinner i deltidsfella Kampen mot ufrivillig deltid er vår tids viktigste kvinnekamp, mener Ingrid Wergeland. Nylig lanserte hun og Manifest heftet «Deltidsfella». Altfor mange kvinner har liten økonomisk frihet, opplever pensjonstap, har få muligheter til videreutdanning og liten mulighet til medbestemmelse på arbeidsplassen. Deltidsstillinger må ta skylda for dette, mener Wergeland, som er utreder i forlaget Manifest Analyse. Da jeg satte meg inn i deltidsproblematikken, ble jeg slått av hvor mye forskning som fins og over antallet artikler som er skrevet om temaet. Men konstruktive løsninger er det lite av, sier Wergeland til HK-Nytt. Tekst: Martin Guttormsen Slørdal Vårens viktigste Noen har, litt fleipete, kalt tariffoppgjøret vårens vakreste eventyr. Det er ikke et eventyr, men noe langt mer alvorlig. Tariffoppgjøret har stor betydning for fordelingspolitikken, for arbeidslivet og for livet til de aller fleste. I år vil vi legge ekstra stor vekt på at de med lavest inntekt skal få mest. Også disse arbeidstakerne skal ha god kjøpekraft som de blant annet kan bruke i nærmiljøet og på denne måten være med å bidra til å opprettholde arbeidsplassene. Vi må unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av en svekket jobbsitua sjon. Vi må sørge for at de som er utenfor det eta - blerte arbeidslivet og som mottar sosialstøtte, får en inntekt som gir mulighet for et anstendig liv og sosial utvikling. Oppgjøret vi har foran oss blir krevende. Vi har en svært usikker situasjon i Europa og verden for øvrig. Arbeidsløsheten er skyhøy og etterlater hele familier i en ekstremt vanskelig situasjon. En hel generasjon ungdommer i Mellom- og Sør- Europa kan bli værende uten jobb. Tariffoppgjøret har stor betydning for fordelingspolitikken, for arbeidslivet og for livet til de aller fleste. Norge er i en annen økonomisk posisjon, men vi kan fort bli rammet. Før vi tallfester kravene våre, må vi se på hvordan de økonomiske rammene blir i privat sektor. Men prioriteringene våre er klare. Vi skal sørge for at alle beholder kjøpekraften de har i dag. Det blir betydelige krav om økte ulempetillegg, uttelling for kompetanse og tilleggskrav for de lavest lønte. Vi vil bruke dette oppgjøret til å få arbeidsgiverne med oss på å forsterke retten til hel stilling og fast ansettelse. Vi krever at de reduserer bruken av vikarer og innleid arbeidskraft. På denne måten bringer vi kampen mot sosial dumping enda sterkere inn i lønnsoppgjøret. Den meget usikre økonomiske situasjonen i verden rundt oss krever at vi løfter blikket. Vi må se utfordringene i samfunn og arbeidsliv i sammenheng og velge de riktige, langsiktige løsningene også i tariffoppgjøret 2012. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 3/2012
Blues med LO-støtte Den svenske musikeren Mikael Wiehe kommer til Notodden bluesfestival som i år arrangeres for 25. gang. Fagforbundet har i flere år vært hovedsponsor for festivalen som trekker rundt 45.000 besøkende. Ei arbeidsgruppe jobber nå for å samle LO-familien som hovedsponsor for festivalen som går av stabelen 2. 5. august. Forbund og samarbeidende organisasjoner som Norsk Folkehjelp kan delta på stand og aktiviteter under hele festivalen. I tillegg til Mikael Wiehe, kommer også «Damer i blues» til gratiskonserten på avslutningsdagen. ÅR En barnehageansatt i Bodø fikk fast jobb etter seirer over kommunen i retten. Kommunen hevder dommen er et pålegg om å innføre vikarpool. Dommen innebærer at Bodø kommune må øke sin grunnbemanning i stedet for å bruke så mange midlertidig ansatte, mener forbundsadvokat Kjetil Edvardsen, som førte saken for Fagforbundet. Det må også andre kommuner, som denne dommen høyst sannsynlig får konsekvenser for. Styrket rettigheter Hovedtillitsvalgt Stig Andreassen legger vekt på den prinsipielle betydningen av dommen. Den begrenser adgangen til å bruke vikarer over lengre tid, og styrker dermed retten til fast ansettelse, påpeker han. Støtter dissens mot vikardirektivet Det er riktig av SV og Sp å ta dissens på vikarbyrådirektivet. Vi håper at dissensen vil presse Ap til å tenke seg om en gang til, sier Jan Davidsen. Fagforbundet ønsker en mest mulig samlet fagbevegelse i kampen for ordnede forhold i bemanningsbransjen. Faste ansettelser må være regelen, vikarer unntaket. Norsk handlingsrom? Stridens kjerne er vikarbyrådirek - tivets artikkel 4 nr 1, som sier at det er ulovlig med forbud eller restriksjoner på vikararbeid, men at det likevel kan være lov hvis det er begrunnet i å beskytte vikaransatte, helse og sikkerhet, behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked eller å forebygge misbruk. I løpet av tre år og ni måneder hadde den barnehageansatte 20 ulike ansettelsesforhold for Bodø kommune. Likevel fikk hun avslag på søknaden om fast stilling. Fagforbundet tok saken til tingretten, hvor de tapte, men anket den til Hålogaland lagmannsrett, hvor de vant. Lagmannsretten slår fast at arbeidsmiljølovens hovedregel er DEMONSTRASJONER: En samlet fagbevegelse støtter SV og Sp som vil ta dissens mot Arbeiderpartiets ønske om å si ja til EUs vikarbyrådirektiv. Enkelte jurister har vurdert dette slik at arbeidsmiljøloven kan beholdes som i dag, med svært strenge regler for når vikarer kan brukes. Vikar ble fast ansatt etter rettssak VIKTIG SEIER: Hovedtillitsvalgt Stig Andreassen. Foto: Ola Tømmerås fast ansettelse, slik det står i paragraf 14-9. Lagmannsretten mener at alle de midlertidige kontraktene hun har gått på, viser at kommunen har behov for henne. Større arbeidsgiveransvar Bodø kommune påpekte at den barnehagesatte hadde jobbet i ulike barnehager i kommunen, og mente det var feil å slå sammen tilknytningene til ulike enheter. Men lagmannsretten slår fast at ulike enheter i kommunen sorterer under samme arbeidsgiver. Bodø kommune hevdet også at kommunen pålegges å opprette en vikarpoolordning, og at det innbærer et pålegg om overbemanning. Her var retten uenig, og så uansett ikke dette som noe problem. Tekst: VEGARD VELLE og OLA TØMMERÅS Internasjonalt trykk SVs Karin Andersen roser Arbeidsdepartementet for å offentliggjøre de rettslige vurderingene om at arbeidsmiljøloven ikke vil bli svek - ket, men hun er ikke beroliget. Jeg er tvert imot blitt styrket i min bekymring om at Norge risikerer å svekke arbeidsmiljø - lovens bestemmelser om faste ansettelser og vikarbruk hvis vi sier ja til direktivet, sier Karin Andersen. Også NHO mener unntakene i direktivet ikke er sterke nok til å beholde dagens arbeidsmiljølov. De har allerede varslet at de vil bringe arbeidsmiljølovens bestemmelser om vikarbruk inn for Eftas overvåkingsorgan ESA, og om nødvendig inn for Efta-domstolen. Tiltakspakke At vikarer og fast ansatte skal likebehandles er vi alle sammen enige om, understreker Andersen. Derfor er det viktig å få på plass den tiltakspakken som blant andre LO har krevd, uansett hva som skjer med vikarbyrådirektivet, mener SVeren. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: Per Flakstad Fagbladet 3/2012 < 5
Siden sist Produktive nordmenn I Europa er det bare nederlendere og tyskere som jobber færre timer i året enn nordmenn, viser en oversikt fra OECD. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling nylig la fram tall over produktiviteten i de europeiske arbeidsmarkedene. Grekerne topper med 2017 arbeidstimer per person i året, mot nordmenns 1413 arbeidstimer. Til tross for at norske arbeidstakere arbeider tredje minst i Europa, så er de mest produktive, målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP). ÅR Ledigheten går stadig nedover Arbeidsløsheten blant bosatte innvandrere i Norge gikk ned fra 7,1 prosent i november 2010 til 6,1 prosent et år senere. I resten av befolkningen var det også en nedgang i samme periode, fra 2,1 til 1,8 prosent. PF Tidlig arbeidspraksis på helsefaglinja Nå skal de som utdanner seg til helsefagarbeidere få arbeidspraksis fra første dag. Det gleder Raymond Turøy i Fagforbundets Seksjon helse og sosial. Regjeringen vil innføre en helt ny modell for i helse- og sosialfagutdanningen i videregående opplæring. I stedet for to år på skolebenken og to år med praksis, skal det prøves ut en modell der teori og praksis går om hverandre gjennom hele utdanningen en vekslingsmodell. Dette er en god måte å lære et praktisk fag. Dessuten blir det lettere for elevene når de får prøve ut i praksis den teorien de leser i skoletimene, sier Turøy. PF VANN ER VIKTIG: Tillitsvalgte i Østfold er klare for Verdens vanndag. F.v. Sigmund Karlsen, Thor Hauge, Ann-Helen Porsmyr og Lisbeth Kristiansen. Vann bør være en selvfølge Rent vann rett fra springen. Det er en selvfølge i Norge, men uvanlig i verden. 22. mars markeres Verdens vanndag. Visste du at det går med 1500 liter vann for å produsere én kilo hvete? 100 ganger mer enn det går med for hver eneste kilo kjøtt som produseres. Matvareproduksjon forbruker 70 prosent av verdens vannressurser, og 30 prosent av maten kaster vi. Matkastingen representerer en enorm sløsing med vann. Og nettopp det er tema for Verdens vanndag 2012, som skal handle om vann og matvaresikkerhet. Vann hele dagen Lokale fagforeninger i Fagforbundet setter vann på dagsordenen en rekke steder i landet, med forskjellige innfallsvinkler. Det handler om eierskap, rekrut - tering av ingeniører, matvare - sikkerhet og helse. Klare for Den internasjonale vanndagen 22. mars Fagforbundet Sortland arran - gerer omvisning på vann- og avløpsanlegg for politikere, og de skal besøke barnehager og skoler. Fagforbundet Herøy oppsøker barnehager, og i Andøy arrangerer forbundet vannquiz på arbeidsplasser. Videre markeres dagen i Nord-Odal, Larvik og Lardal. Fagforbundet Vest-Agder skal på arbeidsplassbesøk og ha stand på skoler. Fagforbundet Randaberg har også fått tilbakemeldinger fra fagforeninger som vil dele ut flasker på skoler og barnehager. I Selbu og Trondheim blir det også skolebesøk. For helse og trygghet Tilgang på rent vann er uhyre viktig for folks helse. Det er en selvfølge i Norge, og det må vi ta vare på, sier Sigmund Karlsen, leder for Fagforbundets Seksjon VERDENS VANNDAG En internasjonal merkedag for å øke oppmerksomheten om hvor viktig rent drikkevann er. Arran - geres 22. mars hvert år. Dagen ble først foreslått i 1992, i handlingsplanen Agenda 21 fra FNs konferanse for miljø og utvikling, arrangert i Rio de Janeiro samme år. Det ble vedtatt at 22. mars skal være verdens vanndag på FNs generalsforsamling samme år. samferdsel og teknisk (SST) i Fredrikstad. Vann burde vært en selvsagt rettighet for alle i hele verden, sier Ann-Helen Porsmyr, leder for SST Østfold. I Østfold har de valgt å markere dagen i Fredrikstad med arbeidsplassbesøk på vannverket og på Høgskolen i Østfold, som blant annet utdanner ingeniører sektoren trenger. I tillegg blir det et større arrangement i rådhuset. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS 6 < Fagbladet 3/2012
Tull med helsetall Bjarne Jensen slår beina under myten om at vi i Norge bruker mer penger på helse enn andre land. På bakgrunn av OECDs oversikt over helseutgifter i Europa, er det skapt inntrykk av at Norge bruker mer enn andre europeiske land på spesialisthelsetjenestene. Men i den oversikten blandes epler og pærer, hevder Bjarne Jensen, professor i økonomi ved Høgskolen i Hedmark. Bruker ikke mye på helse Bjarne Jensen var en av innlederne på Fagforbundets sykehuskonferanse. Her viste han at tallene fra OECD gir et fordreid bilde av helseutgiftene i de ulike landene. Mens tallene fra Norge inkluderer kommunale helsetjenester som sykehjem og hjemmesykepleie, er tallene fra andre land utelukkende basert på sykehus. Slik havner Norge på toppen over utgifter til helse. Men når vi tar bort sykehjem og hjemmetjenester, blir vi liggende omtrent på midten, sier Jensen. Hvis vi sammenlikner utgifter til rene helsetjenester i absolutte tall Foto: Kari-Sofie Jensen VERVEGENERAL: Nestleder Geir Mosti i Fagforbundet. FÆRRE HELSEKRONER: Vi må holde langtidspleie utenfor for å få et riktig bilde av hva Norge bruker på sykehusene sammenliknet med andre land, mener økonomiprofessor Bjarne Jensen. per innbygger, ligger utgiftene i Norge ifølge Jensen på gjennomsnittet i Europa. Dersom vi regner ut fra BNP i de ulike landene, «Ressursbruken er faktisk lav i forhold til andre land med høyt inntektsnivå.» BJARNE JENSEN. ligger Norge på bunnen. Også dersom vi korrigerer for vår store nettoeksport. Høyt inntektsnivå Vi kan heller ikke se helseutgiftene uavhengig av inntektsnivået i hvert enkelt land, påpeker Bjarne Jensen. Han minner om at det koster mer å lønne helsepersonell i et høyinntektsland som Norge enn i de fleste andre land. Siden de kommunale helsetjenestene er regnet inn i ressursbruk på helse, ser det også ut til at om lag 20 prosent av alle sysselsatte i Norge arbeider i spesialisthelsetjenesten. Utregningene til Jensen viser at det riktige tallet er 12 prosent. Bruk av feil tall setter oss i fare for å effektivisere spesialisthelsetjenestene på feil grunnlag, sier økonomiprofessoren, som også viste at veksten i utgiftene til sykehusene har vært synkende siden år 2000. Ressursbruken er faktisk lav i forhold til andre land med høyt inntektsnivå, sier Bjarne Jensen. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Medlemsrekord i Fagforbundet I midten av februar rundet Fagforbundet 325.000 medlemmer. 1. mars var medlemstallet 325.187 medlemmer, hvorav 211.030 er yrkesaktive. I løpet av februar var det 350 flere medlemmer som meldte seg inn enn ut. Vi må bare takke de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene. De gjør en utrolig god jobb. Det er viktig å være til stede og snakke med medlemmene. Det fungerer veldig godt, sier vervegeneral og nestleder i Fagforbundet, Geir Mosti. I en tid med sosial dumping, ufrivillig deltid og privatisering mener Mosti det er svært viktig for medlemmene å ha et sterkt forbund med aktive og kompe - tente fagforeninger i ryggen. Fagforbundet er fortsatt Norges desidert største forbund. ÅR < KUNNSKAP OM PENSJON Trafikken på pensjonsportalen norskpensjon.no økte med hele 56 prosent fra 2010 til 2011. Nylig fikk portalen besøkende nummer en million siden oppstarten i 2008. < ØKTE SKATTE - INNTEKTER God vekst i norsk økonomi har gitt kommunene økte skatteinntekter. Endelige regnskapstall for fjoråret viser at kommunene fikk inn 3,2 milliarder kroner mer i skatt enn det som var lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2011. < EN AV SJU AME- RIKANERE ER FATTIG Ifølge den siste folketellingen i USA lever 47 millioner amerikanere under fattigdomsgrensen. Det tilsvarer litt mer enn hver sjuende amerikaner. 13 millioner amerikanere er registrert arbeidsløse. Rundt 5000 bor i improviserte teltleirer flere steder i USA, ifølge BBC. < MER FORSKNING PÅ KVINNEHELSE En rekke studier har vist hvordan internasjonal satsing på kvinners helse, utdanning og sysselsetting gir gode ringvirkninger for hele familier og samfunn. Vi har derfor tatt initiativ til et nytt forskningsprosjekt i regi av WHO, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre som leder prosjektet. < FÅR IKKE AVVISE KVINNER Etter at det har kommet meldinger om kvinner som er blitt avvist av sine fastleger når de ønsker å ta abort, har Helse- og omsorgsdepartementet presisert at leger har reservasjonsrett mot selve inngrepet, men ikke mot å henvise pasienter videre. De har heller ingen reservasjonsrett mot å skrive ut p-piller. Fagbladet 3/2012 < 7
Bedre folkehelse er målet Startskuddet for samhandlingsreformen gikk 1. januar. Da kom også folkehelse loven som er en forutsetning for at samhandlingsreformen skal bli vellykket. Den krever at kommuner tenker fore byggende helsearbeid fra barnehage til eldreomsorg. Håpet er at innbyggere skal leve sunt og få mindre behov for behandling. I februar la Helsedirektoratet fram nøkkeltall for helsesektoren som viser kraftig nedtur for den norske folkehelsa. Siden 80-tallet er blant annet sykelig fedme fordoblet, og diabetes 2 er tredoblet. Statistikken viser at en gjennomsnittlig norsk 15-åring sitter mer rolig enn en 85-åring. Det bekymrer helsemyndighetene. HER BEGYNTE SAM 8 < Fagbladet 3/2012
TEMA: SAMHANDLING Før reiste pasientene fra Fosen til byen og sykehuset. Nå kommer stadig flere spesialister ut til pasientene. Og helsepersonell møtes på video. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN Det er flott at de kommer hit, syns Anne-Grete Ervik fra Bjugn. Hun sikter til spesialistene som nå tar turen fra sykehuset og ut til Fosen. Før måtte pasientene reise til spesialistene og sykehuset. TETT PÅ: Daglig leder Berit Wiklund og stykepleier Sissel Hundeide får videoveiledning av Jan Kaare Hansen ved St. Olavs hospital. ARBEIDET Fort fram Anne-Grete Ervik er blant dem som kan glede seg over økt samhandling. Hjelpepleieren på 65 år har i mange år vært plaget av revmatisme og slitasjegikt. Sent en fredagskveld i høst fikk hun akutte smerter i buken. Jeg var redd for både hjertet og hovedpulsåra, sier hun. Hun ble hentet av ambulansen. 15 minutter seinere var hun framme på distriktsmedisinsk senter (DMS). Her ble hun lagt inn til observasjon. Hadde dette skjedd en fredagskveld før Fosen DMS fantes, hadde hun også blitt hentet av ambulansen. Men da ville helsepersonellet bestilt ekstraferje og fulgt henne over fjorden til St. Olavs hospital i Trondheim. Den turen ville trolig ha tatt nærmere to timer. SLIPPER Å REISE: Jeg syns det er flott at spesialistene reiser til oss, så kan de ta prøver og undersøkelser her, sier Anne-Grete Ervik. For meg var det godt at de kunne ta alle prøvene her, sier hun. Og heldigvis var årsaken til smertene harmløs. Lokal poliklinikk Anne-Grete Ervik har spart seg mange timer og turer til Trondheim etter at Fosen fikk sitt eget distriktsmedi - sinske senter. Jeg har vært hos audiografen flere ganger for å sjekke < Fagbladet 3/2012 < 9
FULL KONTROLL: Sykepleier Lisa Hansen og hjelpepleier Anne Iversen sørger for at pasientene får behandling i nærheten av hjemmet. «Den viktigste kapitalen vår er et stabilt personale med god FOSEN Fosen-halvøya i Trøndelag består av åtte kommuner. Seks av disse, Bjugn, Leksvik, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord, har gått sammen om å utvikle et felles helsetilbud for sine totalt 24.000 innbyggere. Innbyggerne i de seks kommunene sogner til fire sykehus, St. Olavs hos - pital HF, Trondheim og Orkdal, samt sykehusene i Namsos og Levanger. hørselen og tilpasse høreapparat. Jeg har også hatt time hos andre spesialister, forteller hun. Spesialister på flere felt tar imot pasienter på spesialistpoliklinikken på Fosen fra en dag i måneden til to ganger i uka. Poliklinikken har et av landets bredeste desentraliserte tilbud. Før innleggelse På Fosen jobber de bevisst med kvalitetssikring av behandlingstilbudet som skal gis til befolkningen. Vi har helt klare prosedyrer for driften også av sengeposten, sier daglig leder Berit Wiklund. Enkelte pasientgrupper skal ikke behandles på avdelingen. Det gjelder blant annet barn, sykehjemspasienter og pasienter med akutt sykdom i hjerte, hjerne og lunger. Vi følger nasjonale retningslinjer for behandling av disse pasientene, som skal raskt til sykehus, sier Wiklund. EGGEN-LAND: Her holder vi oss til fotballens godfotteori og spiller hverandre gode, sier Berit Wiklund. Sykdommer relatert til rus eller psykiatri, blir heller ikke behandlet på sengeposten. De tre døgnplassene for observasjon brukes mest til pasienter som har en kjent, kronisk diagnose, men 10 < Fagbladet 3/2012
TEMA: SAMHANDLING FOSEN DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER Fosen distriktsmedisinske senter (DMS) har en sengepost, en poliklinisk avdeling og et interkommunalt legevaktsenter. Sengeposten har 13 senger fordelt på tre pasientgrupper: Tre senger for observasjon, seks senger er satt av til etterbehandling og rehabilitering mens fire brukes til spesialist - rehabilitering for pasienter etter store orto - pediske operasjoner. Liggetid varier fra en til 21 dager, avhengig av behandlingstype. Poliklinikken har per i dag tilbud i kirurgi, gyne kologi, gasteroenterologi, ortopedi, lysbehandling, røntgen samt øre/nese/halsspesialist, hudlege, øyelege og audiograf. Sengeposten er samlokalisert med Fosen lege vaktsenter med tilstedevakt. I tillegg har avdelingen ansatt egne leger slik at døgnet er dekket med legetjeneste ved sengeposten. Senteret har også tilgang på utvidet laboratorie tjeneste. Fosen DMS samarbeider med seks kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag, fire sykehus i to helseforetak, Sea King redningstjeneste, Legevakten for fire kommuner, og flere nasjonale aner - kjente forskningsinstitusjoner. Fosen DMS IKS har stort fokus på forskning og utvikling Samarbeidet med Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs hospital HF i Trondheim og Orkdal står i en særstilling. kompetanse.» BERIT WIKLUND som er blitt dårligere. I løpet av ett døgn blir det avgjort om pasienten må legges inn på sykehus. I tvilstilfeller diskuterer personalet på Fosen og St. Olav saken på sin daglige videokonferanse. Fra observasjonsenheten sendes 70 prosent hjem innen tre døgn, de resterende sendes til sykehus. Etterbehandling De fleste sengene på Fosen DMS brukes til etterbehandling etter sykehusinnleggelse. I tillegg er det fire senger for spesialistrehabilitering i ortopedi. De aller fleste pasientene reiser hjem etter at de blir skrevet ut herfra, sier Berit Wiklund. En oversikt fra St. Olavs hospital i Trondheim viser at kommunene i Fosen-regionen ble fakturert for få ligge døgn for utskrivningsklare pasienter i januar. Fagbladet sjekket kommunene Rissa, Ørland, Bjugn og Åfjord, og foreløpige tall viser at de fikk krav om å betale for totalt fem døgn. Ørland og Bjugn ble fakturert for to døgn, Rissa for ett, mens Åfjord ikke ble fakturert. Til sammenlikning har enkelte andre kommuner blitt fakturert for mange titalls døgn bare i januar. Øker kompetansen Videokonferanser gir mulighet for daglige, virtuelle legemøter og undervisning av lokalt helsepersonell. Digitale verktøy er ifølge Berit Wiklund en av grunnpilarene for å yte faglig gode og robuste desentraliserte tjenester. Men den viktigste kapitalen vår er et stabilt personale med god kompetanse, mener hun. For å utvikle kompetansen, har DMS ukentlig undervisning i akuttmedisin pluss to fagdager i året. Undervisningen er også åpen for kommunehelsetjenesten i eierkommunene. Ny avdeling hver uke Sterk interesse for faget, evne til å ta initiativ og ansvar samt vilje til å finne løsninger, er egenskaper Berit Wiklund setter pris på hos personalet. Omtrent halve staben kommer fra sykehus, resten fra kommunale tjenester. Anne Iversen, hjelpepleier med videreutdanning i kreftomsorg, er blant dem som jobber her. Jeg trives med mange utfordringer og lite rutine. Når jeg har hatt fri et par dager, kan avdelingen være en helt annen enn den jeg forlot. Gjennomstrømningen av pasienter er rask, sier hjelpepleieren. Ingen sololøp På Fosen lever de etter Nils Arne Eggens filosofi om at på et vinnerlag må alle spille hverandre gode. Vi ønsker å framstå som lagspillere, sier Berit Wiklund. Hun presiserer at alle profesjoner må samarbeide for å nå målene i samhandlingsreformen. Det har de forsøkt i mange år på Fosen, blant annet gjennom samarbeidstiltak i regi av Fosen Regionråd. Det var her samhandlinga begynte, sier Karin Størseth halvt i alvor. Hun er folkehelsekoordinator for de seks samhandlingskommunene. Å få folk til å spise sunt og bevege seg mer, er et hovedmål. Bedre folkehelse er nemlig et viktig stikkord for samhandlingen. < Forsker på samhandling NTNU har i en undersøkelse i seks Fosen-kommuner sett på utfordringer i samhandlingen innad og mellom de seks kommunene. Dette fant de: Det er utfordrende å lage gode tiltak til spesielle grupper uten at disse virker stigmatiserende. Kommunene ønsker bedre og mer systematisk erfa - ringsoverføring fra tiltak som er satt i gang, og som de har gode erfaringer fra. Tidsnød gjør at forebygging og helsefremmende tiltak ikke prioriteres, selv om de ansatte påpeker at det er dette de ønsker og ser behov for. Dette er gjort: Satt i gang samarbeid mellom helsesøstre og kommunefysioterapeuter som jobber med barn og unge. Et prosjekt med forebyg - ging og kompetanse - heving innenfor diabetes er i gang. Fagbladet 3/2012 < 11
Mange kommuner sliter med store regninger fra sykehusene etter at de fra 1. januar ble pålagt å betale for utskrivningsklare pasienter. Tekst: PER FLAKSTAD for over 200 millioner landets 19 helseforetak skrev ut dagbøter på til 14av sammen 19,1 millioner kroner til kommunene i januar, ifølge tall som TV2 har innhentet. Da er blant andre Ahus, som dekker store deler av Akershus og deler av Oslo, ikke med. Kommunene risikerer å betale i underkant av 230 millioner kroner i dagbøter til sykehusene i år hvis de ikke klarer å bygge opp et tilbud til ferdigbehandlede og utskrivningsklare pasienter, melder TV2. I forbindelse med samhandlingsreformen må kommunene nå betale for utskrivningsklare pasienter fra første dag, i stedet for etter ti dager slik det var tidligere. Store utgifter Vestby i Akershus er en av kommunene som måtte ut med store summer til det lokale sykehuset for utskrivningsklare pasienter i januar. De måtte betale for 80 liggedøgn. Vi hadde frigjort noen sykehjemsplasser i tillegg til at vi hadde avtaler med nabokommuner. Men kalkylene våre holdt ikke, og nabokommunene fikk mer enn nok med sine egne. Derfor endte vi med så mange liggedøgn, sier lederen for helse- og omsorgsutvalget i Vestby, Henrik Engeseth (H), til Fagbladet. Vi har allerede klart å få ned antall døgn vi må betale for, men vi må bygge flere sykehjemsplasser. Samhandlingsreformen handler jo også om å fore - bygge. Vi ønsker å bruke ressurser på det, i stedet for å løpe etter og betale sykdomsregningene, sier Enge seth. Uenige om pasienter Tallene på utskrivningsklare pasienter fra sykehusene er ikke nødvendigvis endelige tall. I flere tilfeller er sykehus og kommune uenige om en pasient er utskrivningsklar eller ikke, og derfor er det nå etablert en uavhengig nasjonal tvisteløsningsnemnd som skal bidra til å løse saker der det er uenig - het om hvilke pasienter kommunene skal betale for. I statsbudsjettet for 2012 er det satt av penger til kommunene for å bygge 12 < Fagbladet 3/2012
Foto: Scanpix TEMA: SAMHANDLING Innbyggerne er viktigst Tilbudet til innbyggerne er det viktigste i samhandlingsreformen. Hittil har det i stor grad vært økonomien som har fått mest oppmerksom - het, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: Werner Juvik opp et tilbud til ferdigbehandlede pasienter og samtidig betale sykehusene for pasienter som blir liggende etter at de er utskrivningsklare. Bekymret for økonomien Bevilgningene til spesialisthelse - tjenesten, det vil si sykehusene, bli gradvis redusert siden kommunene overtar en del av disse oppgavene. Det er kommunene selv som må vurdere om de skal bruke de tildelte midlene til å bygge opp et tilbud til pasientene, eller bruke pengene til bøter, sier område - direktør i KS, Helge Eide, til TV2. Kommunerevisor Annette Gohn- Hellum peker på dårlig økonomi og manglende kompetanse hos de ansatte som to viktige elementer kan svekke intensjonene med samhandlingsreformen. Det er en risiko for at kommunene velger minimumsløsnin - ger som gjør at pasientene ikke får den behandlingen de har krav på. Det er også en risiko at kommunene nedprioriterer oppgaver som ikke er lønnsomme. Manglende økonomisk handlingsrom kan i verste fall motarbeide samhandlingsreformens intensjon om forebygging, sier hun til kommunal-rapport.no. Nå er det på tide å komme i gang med det langsiktige folke - helsesamarbeidet. For å lykkes, må partene i arbeidslivet invol - veres i alle ledd av arbeidet med reformen, understreker Mette Nord. Vi må være med på både overordna avtaler og i det konkrete arbeidet i den enkelte virksomheten. Kommunene må tenke helse i alt de gjør: snøbrøyting og strøing, kvalitet i barnehage og skole, og et godt kulturtilbud. Alt dette er også helse. Trenger økt kompetanse Å øke grunnbemanningen og utvikle de ansattes kompetanse er sentrale elementer i reformen som nå må på plass, påpeker Mette Nord. Alle grupper trenger kompe - tanseheving. Ikke minst de som ikke har formell utdanning. Dette gjelder en tredel av de ansatte i helsesektoren og mange av disse kan få fagbrev i løpet av kort tid. Så langt er kompetansespørsmålet for dårlig ivaretatt. Løsningen er ikke å gjøre om stillinger, men videreutvikle den kompetansen som er der gjennom arbeidsplassbasert kompe - tanseutvikling og hospitering, sier nestlederen. Heltid kan gi tidsskille Å satse på hele og faste stillinger er kompetansebyggende i seg selv, mener Mette Nord. Vi kan håpe samhandlingsreformen blir et tidsskille, at vi får en kultur for heltid i helsesektoren. Heltid er en fordel for alle parter. Den enkelte får mindre belastning og en forut - sigbarhet på arbeidslagene. Og ledelsen slipper å bruke tida på å ringe rundt etter vikarer. Korridorpasienter på sykehjem Fagforbundet har hele tida vært kritisk til oppgjørssystemet i reformen. En av konsekvensene av oppgjørssystemet er at kommu - nene faktureres for utskrivningsklare pasienter som de ikke klarer å skaffe sykehjemsplass til. Noen kommuner unngår «straffegebyr» ved å plassere pasientene på gangen. Det er alvorlig at vi nå har fått korridorpasienter på sykehjem. Det forekom ikke tidligere. Det er å redusere kvaliteten både for pasienten og for resten av institusjonen. Slik sett er det stikk i strid med intensjonen i reformen, sier Mette Nord. Fagbladet 3/2012 < 13
ENDELIG RO: Da Mette Larsen fikk full stilling, fikk hun også lån til 70 lyse kvadratmeter i Elverum sentrum. Etter 11 års jobbing på sykehjem vet Mette Larsen (33) det meste om prosenter. 21 prosent, 75 prosent, 50 prosent, 80 prosent Mettes Må ha full jobb for Å kjøpe egen bolig var ingen selvfølge for Mette Larsen. Deltidsjobben ga ikke sikkerhet nok for banken. Mange deltidsansatte er sjanseløse på dagens boligmarked. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN Etter 11 års jobbing på sykehjem vet Mette Larsen (33) det meste om prosenter. 21 prosent, 75 prosent, 50 prosent, 80 prosent Mettes stillingsbrøk har hoppet opp og ned som en jojo i mange år. Det samme har inntektene gjort. 14 < Fagbladet 3/2012
Dette gjør Elverum for å redusere ufrivillig deltid: Kommunen er med i «Sammen om en bedre kommune». Prosjektleder er under ansettelse. Skal kartlegge omfanget av ufrivillig deltid. Gjøre om midler fra vikarbudsjettet til faste stillinger. Forslag om å overføre halvparten av vikarbudsjettet i hjemmesykepleien til faste stillinger. Så langt har Moen sykehjem fått fire «flåtefagarbeidere» som «flyter oppå» på tvers av avdelingene. Det samme gjør to stillinger i hjemmebasert omsorg. eller hverdag, jul eller påske. Men å shoppe ekstravakter var ikke sikkert nok for banken. Stort sett var det mer enn nok vakter, selv om det også var perioder der jeg hadde mindre å gjøre. Jeg kjente på usikkerheten, det var vanskelig å planlegge økonomien. For tre år siden var Mette ferdig utdannet helsefagarbeider, hun hadde 66 prosent fast stilling på Moen sykehjem i Elverum, og nå gledet hun seg til endelig å kjøpe sin egen bolig. Men i banken var svaret nedslående. «Ryktet om at det ikke går an å jobbe hundre prosent i helsesektoren har spredt seg. Nå må vi spre ryktet om at det går veldig greit.» Gunnhild Berteig, tillitsvalgt å få boliglån Lånet de kunne tilby, var for lite til å finansiere en akseptabel leilighet i Elverum. Inkludert alle ekstravaktene jobbet Mette i perioder langt mer enn fulltid. Når telefonen ringte, sa hun stort sett ja til å jobbe, uansett om det var dag eller natt, helg Skaff egenkapital Etter å ha fulgt med på boligmarkedet, visste Mette at hun måtte ha minst 150.000 kroner mer enn banken tilbød henne for å få en akseptabel leilighet. Men beskjeden fra banken var klar: Hvis du vil ha høyere lån, må du bygge deg opp egenkapital eller skaffe deg en fast, full stilling. Hvor lang tid ville du trengt på å bygge deg opp en egenkapital på 150.000? Det spørs jo hvor mange ekstravakter jeg kunne fått. Men med min lønn ville det tatt mange år. Hjelp fra tillitsvalgt Gunnhild Berteig er plasstillitsvalgt ved Moen sykehjem. Hun er opptatt av at de ansatte skal ha faste stillinger. Mette er en forsiktig person, og jeg så jo at hun jobba langt over 100 prosent. Og ikke minst, hun arbeidet mange flere helger og kvelder enn oss som gikk i ordna turnus. Derfor maste jeg om at hun måtte finne fram papirene sine så vi kunne se på om hun hadde rett til full stilling etter så mange år. Mette vrir seg i stolen når vi spør hvor mange helger i året hun var på jobb. Det kunne i hvert fall gå et par måneder mellom hver gang jeg hadde en frihelg. Burde vært automatikk Det skulle ikke vært nødvendig å måtte legge inn krav om fast jobb, mener Fagforbundets tillitsvalgte: Det burde vært automatikk i at de an- < Fagbladet 3/2012 < 15
PRESSET PÅ: Etter fire år som vikar burde de ansatte automatisk få fast jobb, mener tillitsvalgt Gunnhild Berteig (til høyre). Hun presset på så Mette Larsen fikk full stilling. satte fikk fast stilling etter fire år, sier Gunnhild Berteig. Mette selv hadde neppe gjort noe med stillingsbrøken uten påtrykk fra sin tillitsvalgte. Jeg har ikke satt meg inn i reglene over hva jeg hadde krav på. Og hvis Gunhild ikke hadde mast på meg, hadde jeg aldri tenkt på at jeg hadde hatt krav på større stilling. Den tillitsvalgte tror ikke Mette er alene om å være tilbakeholden. Sammen om en bedre kommune Trepartssamarbeid mellom Kommunal og regionaldepartementet, KS og hovedsammenslutningene ved Fagforbundet, YS, Unio og Akademikerne. 53 kommuner er i gang, og programmet vil bli utvidet i løpet av 2012. Kommunene skal arbeide med: - redusere sykefraværet - redusere uønsket deltid - økt kompetanse og rekruttering. Når du er avhengig av å få ekstravakter, tenker nok mange at hvis jeg slår i bordet, så får jeg kanskje ikke jobb i det hele tatt. Frihet med full jobb På vårparten i fjor fikk Mette endelig beskjed: Du får full fast stilling i løpet av året. Dermed kunne hun ta turen til banken igjen, og nå fikk hun uten problemer tilsagn om de 150.000 ekstra hun trengte. Noen måneder senere kunne Mette stikke nøkkelen i låsen på sin egen dør i Fagertun borettslag bare et steinkast fra jobben. 70 lyse kvadratmeter med glassveranda og utsikt mot Hedmarks bølgende åser var hennes. Hva følte du da du endelig kunne låse deg inn her? Først og fremst en ro. Jeg har flytta mye og nå tenkte jeg: Nå skal jeg ikke flytte på mange år. Før tenkte jeg at det var frihet å gå ekstravakter i stedet for å ha full fast stilling. Nå kjenner jeg at friheten er større når jeg vet når jeg skal jobbe, og hvor mye jeg tjener hver måned. Søk penger Arbeids- og velferdsdirektoratet har utlyst prosjektmidler til reduksjon av ufrivillig deltid. Søknadsfrist 23. mars 2012. Mer informasjon på Nav.no: tiny.cc/q35xk Trenger holdningsendring Tillitsvalgt Gunnhild Berteig mener det er på tide med en holdningsendring i helsesektoren: Hundre prosent stilling i helsevesenet har fått et dårlig rykte. «Jeg orker ikke å jobbe fullt, jeg er sliten nok av å jobbe 80 prosent,» er det mange som sier. Jeg prøver å snu det: Du blir sliten i 50 og 80 prosent også. Det er ikke slik at du nødvendigvis blir mer sliten av å jobbe fullt. Jo flere du har på en arbeidsplass som jobber fulltid, jo mer oppdatert er du på det som skjer. Du slipper å bruke tid på å finne ut hva som har skjedd med den enkelte pasient hver gang du kommer på jobb. Ryktet om at det ikke går an å jobbe hundre prosent i helsesektoren har spredt seg. Nå må vi spre ryktet om at det går veldig greit. 16 < Fagbladet 3/2012
Tren mens du går! FITNESSKO BASIC Sort BASIC Hvit SPORT Hvit/blå SPORT Hvit/rød SPORT Hvit/rød WALKMAXX gåstaver med skritteller Lette aluminiumsrør, 3 ledd Teleskopiske fra 69 135 cm Avtakbare håndleddstøtter m/refleks Gummiføtter over stålpigger Kun 399,- Før: 999,- Nå 599,- WALKMAXX fitnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe. Fysiologisk bueformede såle Kan forebygge cellulitt Reduserer belastning på ledd og rygg Fungerer som trenings/arbeids/hverdagssko Leveres i str. 37-45 Informasjon og bestilling: Farger: sort, hvit, hvit/rød, hvit/blå Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep Passer både kvinner og menn www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Sjekk vår nettside for mage-/ryggtrener, vibrasjonstrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatte, crosstrener og andre gode tilbud!
USA 4,1 millioner registrerte ledige i alderen 16 24 år sommer 2011. Laveste sysselsettingsgrad siden regi - streringen begynte i 1948. Lavt utdanningsnivå (high school) øker risikoen for å miste jobben eller ikke få jobb. Canada 12,1 Mexico 9,5 USA 15,5 Unge uten jobb og håp 75,6 millioner unge i alderen 15 24 år sto utenfor arbeidslivet i 2011. Det er langt flere enn for bare noen år siden. ILO tror ikke på snarlig bedring. Samtidig stiger andelen unge som må ta til takke med jobber som de ikke kan leve av. Andre har bare gitt opp, det anslås at 6,4 millioner unge verken søker jobb eller skole. De er uten håp. Tekst: LINE SCHEISTRØEN Latin-Amerika og Karibia Unge utgjør halvparten av alle arbeidsløse. 22 millioner er såkalt «NiNis», spansk uttrykk for de som verken jobber eller studerer. 9 og 12 års skolegang gir liten sjanse i arbeidslivet. Stor og økende andel jobber i uformell sektor. Peru 13,6 Chile 18,1 Argentina 18,9 Brasil 12,3 Uruguay 16,3 Afrika sør for Sahara Arbeidsløshet i regionen 12,5 prosent. Høy sysselsettingsgrad blant unge (57,5 prosent). Høy andel unge i uformell sektor. Jenter (18 24) tjener 82 prosent av gutters lønn. I 2025 vil hver fjerde under 25 år være fra Afrika. Det må etableres 10 15 millioner nye jobber hvert år. Marokko 17,4 Working poverty 152 millioner unge arbeidere lever i husholdninger som har under 1,25 US dollar dagen (fattigdomsgrensen). De utgjør 24 prosent av verdens arbeidstakere som er «working poor». Majoriteten av unge i Sør-Asia, Sør for Sahara i Afrika og 3. verdensland forsøker å overleve, uansett jobb de finner. Stor andel i landbruk og i uformell sektor jobber mange timer, til elendig betaling og under dårlige arbeidsforhold. Global ungdomsledighetsrate 1991 2011 15 12 9 6 3 0 20% 40% 10% 30% 50% Sør-Afrika 50,4 11,7 11,1 11,4 11,5 12 12,1 12,2 12,5 12,7 12,8 12,9 13,2 13 12,9 12,9 12,4 11,6 11,8 12,7 12,7 11,6 Kilde: Tall fra ILO-rapporten: Global employment trends for youth/bbc News Beregnet Mauritius 21,0
Island 9,4 Sverige 23,2 Norge Europa 3,4 Estland Russland Andelen langtidsledige uten jobb i 12 måneder eller mer Kazakhstan 4,7 21,8 13,5 er høyere enn for voksne. Danmark Latvia Deltids- og midlertidig arbeid øker. Storbritannia 14,9 Sør-Korea 29,9 Japan En av fem i alderen 25 34 år i Hellas, Italia, Portugal 22,0 Syriaog 8,5 Litauen Irland 8,0 Spania har droppet ut av skolen før avsluttet videregående 21,6 31,1 Jordan 29,3 Belgia Tyskland Polen Israel 21,0 Macau (Kina) skole. 13,6 31,7 8,1 6,7 27,8 Økt arbeidsvandring, fra Spania, Portugal, Hellas til først Nederland Tsjekkia 8,6 Luxembourg og fremst Tyskland, fra Irland til Australia og New Zealand. 19,0 Slovakia Romania 14,7 Østerrike En av fire unge i EU risikerer å bli fattige eller sosialt Frankrike 35,1 23,4 8,3 23,8 Slovenia Ungarn Moldova marginaliserte. 15,2 25,9 12,2 Kroatia Serbia Bulgaria 26,0 46,1 Spania 23,3 Portugal Makedonia 49,6 Italia 30,7 30,1 54,2 Tyrkia 20% 40% 17,3 Forklaring grafikk: Fargen viser andel arbeidsløse i prosent 10% 30% 50% Malta 12,4 Hellas 46,6 Finland 19,6 Kypros 22,3 10 20 30 40 50% Midtøsten/ Nord-Afrika Arbeidsløshet i Midtøsten 26,2 Kazakhstan 4,7 prosent. Arbeids - Syria løshet i 21,6 Jordan Israel Nord-Afrika 13,6 31,7 27,0 prosent. En av fire er arbeidsløse, slik har det vært de siste 20 årene. Høy ledighet blant jenter, 39,4 prosent i Midtøsten, 34,1 prosent i Nord-Afrika (2010). Jenter gis ikke like muligheter som gutter, korte fødselspermisjoner 20% 40% og sosiale normer. Økt satsing på utdanning for jenter og gutter har ikke gitt ønsket 30% utslag 50% på ledighetstallene. Høyt utdannede unge finner ikke jobb og søker jobb andre steder i verden. Sør-Korea 8,5 Macau (Kina) 6,7 Japan 8,0 Asia Arbeidsløshet i Øst-Asia 8,8 prosent. Arbeidsløshet i Sørøst Asia 13,9 prosent. Arbeidsløshet i Sør-Asia 9,9 prosent. Relativt lav ungdomsløshet, men stor andel working poor. Skjult ledighet. Offisielle tall kunne vært doblet hvis inaktive unge var registrert, eksempelvis i Kina. Øst-Asia har høyest sysselsettingsgrad blant unge i verden. Unge jenter er i jobb i like stor grad som gutter. Timelønnen for jenter i alderen 15 til 24 er 84 prosent av unge gutters. Australia 11,9 New Zealand 16,2 Kilder: UN World Youth Report, ILOs rapporter Global Employment Trends for Youth: 2010 og 2011, FN, Verdensbanken, OECD, Eurostat, 20% internasjonale nettaviser. 10% 30% Fagbladet 3/2012 < 19 40% 50%
Portrettet Tekst: TITTTI BRUN Foto: WERNER JUVIK Er det rart han fikk hjerteflimmer når han har to livsverk på cv-en. Og stadig pirker borti ting vi helst vil slippe å snakke om; nå sist var det farens lidelser på dødsleiet. Dødsens alvor Ketil Bjørnstad Alder: Snart 60 år. Yrke: Musiker, forfatter, debattant. Aktuell: Skrev om sin fars død. Her lever vi farlig, man venner seg til det. Det er verdt det, påstår Ketil Bjørnstad imøtekommende. Vi har nettopp hevet bilen i krappe 45 grader inn i en åpning i et plankegjerde fra den trafikkerte Mosseveien langs Oslofjorden. Med hjertet i halsen og sterk livsvilje har vi klatret ned en lang, bratt, vinterkledd trapp og blitt tatt imot med et forståelsesfullt smil av komponist, musiker og forfatter Ketil Bjørnstad. Og blitt geleidet inn i stua. Med ryggen til Mosseveien ser vi den gråblå fjorden som bølger seg foran stuevinduene. Rett nedenfor nesa ligger strandlinja. Utemøb - lene stikker opp av snøen som suvenirer fra fjorårets varme. Midt i storbyen slår naturen innover sansene. Her bor og arbeider Bjørnstad. Jeg merker at jeg er blitt mer engstelig med årene, men underlig nok er jeg også mindre redd for å dø, legger jubilanten til. Han har levd i mange tiår siden han debutterte som konsertpianist allerede som 16-åring. Den fokuserte treningen og alle spilleoppdragene gjorde ham tidlig selvstendig. Generelt lite glad i autoriter; opprørsk trosset han dem som mente å vite hvordan han skulle leve. Et vidunderbarn som spilte hele tiden. Det ble lite skolegang. «Slipp ham løs,» var rådet læreren til slutt ga foreldrene. Sånn ble det. Det ble ingen artium. I stedet ble det katt og kaniner i et tilbake til naturen-liv på en øy utenfor Tvedestrand. 20 personer som søkte et enklere liv med byggsuppe og utedo. Noter og bokstaver, samt turneer med Rikskonsertene. I mengder. Jeg har vært overalt. Bortsett fra Trysil. Av en eller annen grunn har jeg ikke spilt der. Ute på øya begynte vekselbruket mellom ord og toner. Et voldsomt uttrykksbehov har resultert i sånn cirka 40 bøker og rundt regnet 50 plater. I tillegg til at han i perioder skaper stormbølger i samfunnsdebatten. I et avisintervju i 1989 uttalte han: «Vi er høyt utdannende og materielt trygge men - nesker, men uten evne eller vilje til å være noe vesentlig for hverandre. Vi er i ferd med å gjøre livet uvesentlig.» Bjørnstad kjenner ikke igjen sitt eget sitat, men nikker ettertenksomt og bifallende til at det kanskje er et ledemotiv i hans produksjon. I arbeidshulen troner flygelet. Mellom malerier, cd-er, bøker og buddhastatuer har en 80 kilos forsterker i elegant design og ditto høyttalere ledet ham inn i en veldig lydteknisk samtale med fotografen. Jeg lever av lyd, vet du, minner han om. Dette nyåret har det kommet litt i bakgrunnen for ett av Bjørnstads kontroversielle utspill. For et år siden lå faren for døden. Ketil Bjørnstad sa ja til forslaget om terminal pleie, eller såkalt konservativ pleie. Den gang visste han ikke at det innebærer at all næringstilførsel blir kuttet. Faren overlevde på null næring i døgn etter døgn. Var det en feil - vurdering av farens livslyst? Bjørnstad ga den vonde opplevelsen ett sørgeår. Men det ble umulig å la være å tenke på at faren kunne ha 20 < Fagbladet 3/2012
«Jeg tror vanligvis det beste om folk. Konflikt er til for å synliggjøre viktige sider av en sak.» lidd en smertefull død. Far sultet og tørstet i hjel, sju døgn tok det, skrev Bjørnstad i sin kronikk i Aftenposten, og startet en debatt vi vegrer oss mot. Vi skal jo alle dø. Ja, bekrefter han vennlig. Mange mennesker har tatt kontakt og fortalt veldig ubehagelige historier. Måten jeg godtok premissene på rammer meg personlig. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det er en tendens til altfor tidlig terminal behandling, fastslår han. Det er ikke første gang Bjørnstad tar opp omstridte spørsmål. Han er en skikkelig bråkmaker som legger seg ut med både den ene og den andre. Han har tidligere gått løs på helsevesenet i forbindelse med sine egne hjerteproblemer. Han har kritisert forfatterkolleger for nedsnobbing og oss alle for å følge vår dragning mot bestialske mord og voldelige filmer på fritida. Han kaster ut de mest provoserende utspill, og er tydelig i hva han mener. Likevel framstår han bare som alvorlig og engasjert. Han har en avvæpnende vennlighet som toner ned konfliktnivået. Debatt blir det likevel. Hvorfor utsetter du deg for dette? Vi har en forpliktelse til å påvirke, uansett hvilken stemme vi har. Vi kan ikke overlate all samfunnsdebatt til politikerne. Tross høylydte debatter påstår han selv at han er innadvendt. Det er vanskelig å tro når han samtidig er så full av uttykkstrang. Han skriver ofte om nære ting med selvbiografiske trekk. Han har skrevet jevnt og trutt fra den første diktsamlingen kom i 1972 til fjorårets roman om en mann i omsorgsklemme. De udødelige het den, og kan kanskje ses som et forvarsel. Hans fasinasjon for Kristianiabohemene er kjent gjennom romanen Oda og biografien om Hans Jæger. Bohemtema har også gått igjen i mu - sikken. Albumet Leve Patagonia overrasket ham med å bli en publikumssuksess. Han har spilt med en lang rekke kjente musikere fra Lill Lindfors til Terje Rypdal. Ikke veldig sjenert, men innadvendt, presiserer han. Tross lengselen etter å uttrykke seg, insiterer han på at han ville ha foretrukket å spille konsertene fra bak et forheng. Likevel har han holdt på å spille for folk i snart 50 år. En normal arbeidsdag starter tidlig med oppvarming ved flygelet. Fire fuger av Bach, fire etyder av Chopin og en sonate av Prokovjev. Det tar en times tid. Det er ikke som når jeg var ung. Da var alt under sju timers trening et nederlag. Men for å nå inn til min egen musikk, må jeg improvisere. Man grubler på ting hele tida. Åpner dører til enkelte rom som ikke er så langt unna avgrunner. Hva skulle du gjort i stedet for å jobbe med ord og toner? Å jo, innimellom når jeg ser flykapteiner i cockpiten eller lokførere gå inn i toget, så drømmer jeg om å bytte yrke, sier Bjørnstad og smiler. Det er likevel ingen han beundrer mer enn helsepersonell. Og lærere. De er verdens viktigste yrkesgrupper. Jeg har opplevd stort menneskelig engasjement. Men noen har bedre forutsetninger enn andre for å gjøre en god jobb. Det er utrolig personavhengig. I fjor kritiserte han det norske helsevesenets behandling av hans eget hjerteflimmer. Jeg trodde nesten på at jeg måtte leve med det. Men det er jo tull. Jeg ble helbredet etter en to timers operasjon i Danmark. Det er mye mer effektivt enn all dopen jeg fikk utskrevet. Det er nødvendig at vi har tillitt til beslutningssystemet. Det er rystende å finne ut at ikke alle er til å stole på. Generelt er det farlig dersom et samfunns tillit til helsevesenet svekkes. Den debatten vil han være med på. Selv når faren er død. Flere ting var tankevekkende med å bli operert i Danmark. Den danske humanis - men har et lynne og en sjenerøsitet som er så annerledes enn den norske. Under legevisitten etter operasjonen kommenterte Bjørnstad ølet og snapsen han ble tilbudt et par timer etter operasjonen. Kirurgen svarte at det er viktig å hygge seg også. Det er noe med å se hele livssyklusen i øynene, sier Bjørnstad, som runder 60 år den 25. april. Jeg prøver å bli venn med forfallet, og setter ikke utfor noe i full fart lenger. Jeg merker at jeg er mer oppmerksom på farer. Og aller mest skjerpet er jeg i trapper, sier han idet han fører oss til utgangsdøra. Han har vår forståelse der vi med var - somme skritt forlater den trygge hulen, og klatrer tilbake til Mosseveien. 22 < Fagbladet 3/2012