Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven



Like dokumenter
Seminar om masseforvaltning Utfordringer med arealplanene - vekt på miljø og landbruk. Ingeborg Austreng og Anette Søraas

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Masser på vandring/ massefyllinger

Planloven og jordvern

Utfordringer med massehåndtering/forsøpling

Massehåndtering erfaringer fra Follo-kommunene Lars Martin Julseth, landbrukssjef

Landbruk i arealplaner Anette Søraas

Rutiner for massehåndtering og aktsomhetskart for forurenset grunn. Ingunn Øvsthus 14.november 2014

BAKKEPLANERING PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER I DRIFT. Utarbeidet av Etat for landbruk v/ June Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer

Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Hvordan kan kommunene legge til rette for god massehåndtering? Erfaringer fra Skedsmo kommune

Overskuddsmasser en ressurs på avveie

LNF(R)-spredt. Veileder

Hvordan håndteres deponisaker i Sola kommune.

Jordverngrep i pbl. b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer

Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering?

Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning. Ny høring

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - fra problem til ressurs?

Forurensningsregelverket

1 Om Kommuneplanens arealdel

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Massehåndtering og terrenginngrep Erfaringer, rutiner og samarbeid i Skedsmo kommune

Gode planer- tillatelse etter forurensningsloven. Hvilke tiltak må ha tillatelse etter forurensningsloven? Hvem kan gi slike tillatelser?

Planinitiativ til reguleringsplan: Detaljregulering for Holt skole

Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Jordvern - matjordplan

Landbruket i kommuneplanen

SAKSFREMLEGG GNR 106 BNR 1 OG 3 M FL - BYLTERUD MIDLERTIDIG MASSEDEPONI MED DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Solveig Viste Telefon. Regional plan for masseforvaltning: Orientering til rådmannskollegiene i Ås

REGULERINGSPLAN FOR MASSEMOTTAK PÅ RØISENG -NOTAT TIL PLANMYNDIGHETEN FØR FORMELT OPPSTARTSMØTE. 1 Innledning, bakgrunn... 2

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk

Ås kommune. Deponering av rene masser - deponier - bakkeplanering. Veileder for saksbehandling

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Oppføring av gjødsellager (kum/basseng)

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

Kvestad gård - gnr 24 bnr 1 - deponi / bakkeplanering - Klage på vedtak. Saksbehandler: Kristine Sand Saksnr.: 13/

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato Att: Lisa 14/ Lars Martin Julseth

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

SAKSFREMLEGG. Røyken kommune er en vekstkommune. Det samme er tilfellet for tilgrensende kommuner i Buskerud og Akershus.

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/ /14 U

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

NOTAT Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Problemstillinger knytte til utfylling av raviner

Hva er god planlegging?

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for bygge- og arealsaker /15

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001

Vurdering av KU-forskriften

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status

Slik lever dei der. Sørum kommunes bestrebelser for å ivareta hensynet til flom og skredfare ikke bare i arealplanlegginga

ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED MASSEHÅNDTERING (I ET MILJØPERSPEKTIV?) Trondheim 31. Okt 2018 Lars Evensen Paulsrud Miljøleder Veidekke Anlegg

Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling med fellesforslag fra utvalget ble enstemmig vedtatt.

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Om dispensasjon fra plankrav i medhold av pbl med deponi/massetak som eksempel

Konsekvensutredning på kommuneplannivå

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Rammebetingelser for nyttiggjøring av avfall. Miljøforum, 9. september 2015

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 13/

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Erfaringer fra Trondheim november 2012

ROS-analyse i arealplanlegging

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Komite kultur, næring og miljø

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Kommuneplan for Modum

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt. Ida Marie Frantzen Gjersem,

Tilsynsrapport - Drøbakveien Jord og Hagesenter

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Plan- og bygningslovens verktøy for å redusere nedbygging av dyrka jord

Bergheim grustak i Nes kommune i Buskerud.

NOTAT LNF-områder i kommuneplanens arealdel

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

Konsekvensutredninger

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring PLID , GBNR- 75/2, GBNR- 75/16, GBNR- 75/27, HIST- 17/583

Plansystemet etter ny planlov

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

4. Bestemmelsesområde (PBL 12-7) - Retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak: Område innenfor 30 meter til høyspentlinje/varslingsgrense

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Håndtering av overskuddsmasser i Follo

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

Naturmangfold i kommuneplan. Erfaringer et år etter vedtak. Praktisk bruk av naturmangfoldloven desember Hanne Skjæggestad Osen kommune

til regional plan for masseforvaltning

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet

Konsekvensutredninger overordnede planer

Transkript:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Anette Søraas, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen KOLA-Viken 23.oktober 2013

Utfordringer Overskuddsmasser- Avfall eller ressurs? Økende mengder, stort arealbehov. Masser fra andre kommuner- lite forutsigbarhet Ønskelig tiltak? Krevende å få godt jordkvalitet/jordsmonn etter tilbakeføring til LNF-formål. Tiltak er begrunnet med forbedring av dyrka jord Erfaringer: Deponering av masser krevende å få til opprydding i etterkant. Rene masser er ikke definert.. Planene ofte for dårlig utredet. Hva skjer når entrepenør går konkurs? Mange hensyn, mange lover og forskrifter. Hva er egnede arealer for mottak? Forurensningsfare, fare for ras/utglidninger? Mange aktører - kommunen, grunneier, entrepenør og utbygger, regionale myndigheter, lokalbefolkning, organisasjoner

Ikke-forurensa masser: «Rene masser» er ikke rene masser. Dyrkingsmedier? Tema Arealer for massemottak i LNF: «Deponi» er ikke det samme som godkjent deponi arealplaner og disp. Kommunens rolle Tilbakeføring til dyrka jord 3

Massemottak til LNFområder? Er det greit å fylle opp med masser i LNF-områder?? Stort behov for areal til jordmasser- mye penger Mulige vinn-vinn situasjoner? Økt jordbruksareal, bedre driftsforhold? Rassikring?, støyvoller, m fl Forutsetninger for å legge mottak på dyrka jord: Krever planbehandling få tilbake godt jordsmonn Gode avlinger, står imot erosjon, bedring for landbruksdrift Tar tid å utvikle godt jordmonn!! 4

Massemottak for eksterne masser i strid med LNFformålet krever arealplan Plan- og bygningloven er en prosesslov, egnet til: Avveie ulike hensyn, ulike lover og forskrifter Høring, medvirkning og opplysning av saken Ikke tilstrekkelig med behandling som Bakkeplanering (forurensningsforskriften kap 4) Omdisponering og miljøkrav, (jordloven 9, prod. tilsk m fl) Søknad om tillatelse - byggesak - terrenginngrep (PBL 1-6 og kap 20 byggesaksdel) - plankrav når endring i arealbruk i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner NB! Forurensa masser krever godkjent avfallsdeponi etter avfallsforskriften- Fylkesmannen er myndighet

Mottak av eksterne masser er ikke i samsvar med LNF-formålet II LNF-formålet (plan- og bygningsloven- lovkommentar): områder som skal nyttes eller sikres til landbruksproduksjon naturområder og for friluftsliv bare tillatt å iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig landbruk, jf veileder t- 1443 basert på gårdens eget ressursgrunnlag Vesentlig virkning for miljø og samfunn? Konkret vurdering av hensyn. Egnet lokalisering? Mottak av eksterne masser krever arealplan, evt dispensasjon fra plan (PBL) Sektorlovene gjelder- eget vedtak i tillegg til planvedtak 6

Viktig hensyn - miljø og samfunn Nasjonale og regionale mål for jordvern, matproduksjon og kulturlandskap Matproduserende arealer - sammenhengende jordbrukslandskap dyrka og dyrkbar jord - tilbakeførbarhet? Kvalitet? Landbruks- og matmeldingen Meld.St.nr 9 (2011-2012) Viktige oppgaver og hensyn PBL 3-1 LNF-formålet og føringer i kommuneplan, overordna planer -store volum/areal og oppfylling over lang tid Samfunnsikkerhet - dårlige grunnforhold m fl Risiko og sårbarhet- forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur, materielle verdier 7

Hensyn som tilsier plankrav II Gjenværende ravineområder europeisk ansvar? Klimagassutslipp og energi/lang transport Vassdragsnært, forurensningsfare Utvalgte naturtyper, prioriterte og trua arter, fremmede arter Verdifulle kulturminner og kulturmiljø Viktige områder for friluftsliv Marka Lokalmiljø: Trafikk, støv, støy, barn og unge 8

Forurensning Arealplanlegging Jordvern, matprod LNF-formålet Landskap Skredfare og beredskap Naturmangfold Overskuddsmasser og utfyllinger Støy, støv, trafikk Kulturminner Friluftsliv Klimahensyn Oppfølging, kontroll, tilsyn Masser - Avfall eller ressurs? Deponi el terrenginngrep? 9

Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Jordloven og matloven Overskuddsmasser og utfyllinger Kulturminneloven Markaloven Vannressursloven Naturmangfoldloven 10

Hva slags planbehandling? Kommunen er planmyndighet og avgjør: Kommuneplan (PBL kap 11)? Bestemmelser, retningslinjer, arealdel Reguleringsplan (kap 12)? Vesentlig virkning for miljø og samfunn? Dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen (kap 19)? Konsekvensutredninger (KU) med planprogram? Forskriften 3 og 4 med vedlegg

Kommuneplan og reguleringsplan Kommuneplan arealer, gode bestemmelser og retningslinjer Hvilke arealer kan egne seg? Hvor er det mest konflikter? Mål om god tilbakeføring til LNF Reguleringsplan: Sikre god kvalitet på tilbakeføring til LNF og dyrka jord krav til masser og kontroll Bevaring av matjordlag og øvrig jordsmonn Krav til erosjonsforebygging terrengforming og hydrotekniske anlegg, fangdam Frister for tilbakeføring

Egnet lokalisering av massemottak Mest konflikter? Viktig naturmangfold raviner, rødlista arter og trua naturtyper Dårlig grunn - samfunnssikkerhet Vann bekkelukking, kantsoner Dyrka jord pga redusert kvalitet for matproduksjon Kulturminner og kulturlandsk Friluftslivsområder Følsomhet for støv, støy, trafikk lokalt Minst konflikter? Tidligere masseuttaksområder Støyvoller Byggeområder i kommuneplan? Arealer som trenger rassikring?? Skog som er egnet for oppdyrking? Dyrka jord med behov for forbedringer- gode planer, god kontroll med masser

Fylkesmannen i Oslo og Akershus 14

Eksterne masser Stedegne masser Samsvar LNF lite omfang Stort omfang Arealkonflikt Ustabil grunn Bakkeplanering (for.forskr kap 4) Jordlov 9 og prod tilsk Terrenginngrep (byggesak/pbl) Forurensa masser Ikke-forurensa, naturlige masser, egnet for formålet Strid LNF- krav til tilbakeføring? Vesentlig virkning - konsekvenser for miljø og samfunn PBL 3-1 og KU forskrift (Konsekvensutredning) Reguleringsplan (Dispensasjon) Kommuneplan Godkjent deponi (avfalls.forskr kap 9) Kommuneplan Reguleringsplan Strid LNF og kom.plan Stort omfang Arealkonflikt Ustabil grunn Lite omfang Samsvar LNF enkel tilbakeføring Vesentlig terrenginngrep (byggesak/pbl) Jordlov 9 og prod tilsk, (Bakkeplanering) 15

Kommunens rolle Avsette egnede arealer i kommuneplan med bestemmelser Still krav til masseforvaltningsplan ved store utbygginger Hensynssoner - arealer der massemottak ikke tillates Gi føringer for lokalisering og behandling Vurdere plankrav, hensyn og vilkår for massemottak Krav til utbyggere/entrepenører: Plan for bruk av gravemasser før massene oppstår (byggesak)

Landbrukskontorets rolle Viktig med landbruksfaglig kompetanse - delta i arealplanlegging Kunnskap om arealenes kvalitet og landbruksdrift. Gode kriterier for tilbakeføring til dyrka jord og LNF-formål. Erosjonsforebygging. Hindre forurensning Behandling etter sektorlovene Samarbeidet internt i kommunen Plan, landbruk, miljø, byggesak: LNF-forum? fordeling av saker rutiner for behandling etter ulike lovverk 17

Tilbakeføring til LNF I Mål om jordvern og økt matprod må ivaretas Krav til masser som dyrkingsmedium/jordsmonn : Ikke-forurensa, naturlige jordmasser, egnet for matproduksjon Viktig info - krav i bestemmelser og vilkår Hvor store volum i tid og rom? Arealbehov? Behov for mellomlagring og sortering? Egnet bruk? Ikke-forurensa, naturlige jordmasser, matjord? Stubber og stein er ikke egnet dokumentasjon og mottakskontroll Lokalmiljø: Hvor ofte og hvor mye kjøring?

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tilbakeføring til dyrka jord II Forts: Krav til jordmasser i dyrkingsmedier og jordsmonn matjord + øvrig jordsmonn?- Så dypt som planterøttene går, 1,30 meter? Under grøftedyp? NB! Forurensa masser krever godkjent avfallsdeponi etter avfallsforskriften kap.9 : eks bygningsavfall, asfalt Innhold av tungmetaller og miljøgifter matloven, forskrift om gjødselvarer mv, forskrift om organiske gjødselslag, avfallsforskriften Andre krav: Forurensningsforskriften, gjødselvareforskrift, forskrift for organiske gjødselslag, floghavre m fl -

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tilbakeføring til dyrka jord III Bestemmelser eks: Hensikten med planen er både massemottak og dyrka jord Jordloven skal fortsatt gjelde Frist for tilbakeføring og istandsetting Bevaring og tilbakeføring av matjordlag Bevaring av jordmonn under matjordlag Mottakskontroll for masser egna til dyrking, ikkeforurensa, uten fremmede arter Arealformål? Kombinert formål?

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Bestemmelser forts: Tilbakeføring III Erosjonsforebyggende tiltak, evt krav til teknisk plan e.l: Hydrotekniske tiltak, fangdammer, grøfter Hellingsgrad, hellingslengde, terrengforming Etappevis fylling og tilbakeføring Veileder M-0584 tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt

Anbefalinger ansvar og økonomi Tinglyst avtale og tilbakeføringsfond sikre ansvarsforhold ved evt skade, konkurser Sikre økonomi - sikre til tilbakeføring, mellom tiltakshaver/ entrepenør, grunneier og kommunen Kommunen kan kreve at det settes av midler i fond som en garanti for å sikre god kvalitet på tilbakeføring