Studiehåndbok

Like dokumenter
Studiehåndbok

ET SAMARBEID MELLOM I TRYGGE HENDER OG DEN NORSKE LEGEFORENING Forbedringsutdanning for leger. (utdanningen søkes meritterende)

Læringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld

Introduksjon til forbedringsmetodikk

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

Kompendium for læringsnettverk. Trygg utskrivning med pasienten som likeverdig part

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

«Snakk om forbedring!»

Kompendium for læringsnettverk. Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

Velkommen til læringsnettverk Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Velkommen til læringsnettverk Ledelse i pasient- og brukersikkerhet Østfold 2017

Forbedringsprosjektet på Ahus

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Kompendium for læringsnettverk. Legemiddelgjennomgang i kommunale boliger

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Forbedringsarbeid og ernæring

Velkommen til ledersamling 2

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017

Læringsnettverk Fall, Haugesund 25/ v/ Mette Fredheim Teamsammensetning

Om forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Ved Vibeke Bostrøm

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

VEDLEGG Vedlegg 1: Mal for gjennomføring og rapport om samvalg Vedlegg 2: Prosjektoppgave Kunnskap og forbedring

Erfaringer med trykksårsforebyggende arbeid i Pasientsikkerhetsprogrammet

Mal for læringsnettverk. Ledelse av pasient- og brukersikkerhet

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Pasientsikker kommune. v/ Harald Næss stabsleder helse og omsorg Tønsberg kommune

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift

EU-prosjekt for trygg kirurgi [Navnet på ditt forbedringsprosjekt]

Hvorfor er det viktig å måle?

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Erfaringer fra Nittedal kommune Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Systematisk arbeid med pasientsikkerhetskultur. Anbefalinger

Vedvarende forbedringer og spredning

Forbedringsarbeid i praksis

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Introduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet

KONTINUERLIG FORBEDRING I HARSTAD KOMMUNE

Vedvarende forbedringer og spredning

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

Forbedringsarbeid i praksis Kari Annette Os Seniorrådgiver

Implementering og systematisk forbedringsarbeid Gro Sævil Haldorsen, Helse Sør-Øst

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?

Regionalt kompetansehevingsprogram i forbetringskunnskap

Hvordan ser en risikotavle ut, og hva kjennetegner innholdet og møtene? (40 min)

Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?»

Krav til ledelse og kvalitet

Pasientsikkerhetsprogrammet. Forbedringsmodellen

Pasientsikkerheit. Kva har Tønsberg kommune gjort og kva kan andre kommunar lære? Pilotprosjekt

Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo

Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm

IMPLEMENTERING OG VEDVARENDE KVALITETSFORBEDRING

Oppsalmodellen ut i verden Målstyringsmodell for pasientsikkerhet og forbedringer ELIN HAUG NYGÅRD

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

Pasientsikkerhetskonferansen 2018

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Implementering, vedvarende forbedringer og spredning. Læringsnettverk Bergen 9/ Mette Fredheim

Krasjkurs i forbedringskunnskap

Hva er et team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL. Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

God dokumentasjonspraksis

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Organisering og ledelse av LEAN-innføring i Skatteetaten. Lucie Aunan, Programleder KF Øyvind Roseth, Prosjektleder KF Skatt

Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag

Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

Implementering Fra forbedring til effekt

Transkript:

Studiehåndbok 2018-2019 PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I TRYGGE HENDER 24-7 Forbedringsutdanning for leger

Innholdsfortegnelse Læringsmål Side 4 Utdanningens oppbygging Side 5 Tema og pensum til samlingene Side 7 Statusrapport og veiledning Side 8 Forutsetninger for å lykkes Side 9 Nøkkelpersoner som må involveres Side 10 Vedlegg Deltakerliste Side 12 Informasjon om IHI Open School Side 13 Informasjon til webinar Side 14 2

Læringsmål for utdanningen Etter endt utdanning skal deltakerne vite hvordan de skal Lede forbedringsarbeid og involvere kollegaer Sette konkrete tallfestede og tidfestede mål for forbedringsarbeid Bruke spesifikke metoder for å teste ut nye arbeidsrutiner Bruke målinger og verktøy for å vurdere om en endring er en forbedring Sikre at forbedringene vedvarer Eget forbedringsarbeid er en sentral del av utdanningen Utdannelsen er praktisk orientert. Alle som deltar skal derfor gjennom hele utdanningen, lede eller arbeide med et klinisk forbedringsarbeid som har som formål å forbedre tjenestene for brukere, pasienter og pårørende. Det er viktig at deltaker bruker tid på å velge et område som har forbedringspotensial og som er forankret i egen virksomhet. 3

Utdanningens oppbygning Utdanningen er bygget for å sikre maksimal læring. Undervisning og veiledning er relatert til den fasen deltakernes forbedringsarbeid er inne i. At deltakerne jobber med det kliniske forbedringsarbeidet før, under og mellom samlingene er derfor svært viktig. Varighet og form Syv dagers undervisning fordelt på tre seminarer Fem webinarer Undervisningsformen varierer mellom foredrag, case-basert undervisning, praktiske øvelser og deltakerpresentasjoner Underviserne vil være eksperter med erfaring fra forbedringsarbeid Seks til ni timers arbeid med eget forbedringsarbeid pr uke mellom samlingene Det er et krav om 85 % deltagelse for å oppnå kursbevis. 4

Gangen i forbedringsarbeidet Forbedringsarbeid går ofte gjennom en rekke faser. Faseinndelingen skissert under baserer seg på erfaringer fra norsk og internasjonalt forbedringsarbeid. I løpet av forbedringsutdannelsen veileder vi deg gjennom de ulike fasene med utgangspunkt i ditt eget forbedringsprosjekt. Det å strukturere arbeidet på denne måten vil hjelpe deg til å jobbe mer systematisk. Forbedringsarbeid er ikke en lineær prosess, og du vil kunne oppleve å bevege deg frem og tilbake mellom de ulike fasene. Noen ganger vil du kanskje også oppleve å jobbe i en annen rekkefølge enn beskrevet eller at det er overlapp mellom fasene. 5

Oversikt over samlinger, webinarer og veiledning 28.-30.8 Samling 1 19.-20.10 Samling 2 22.-23.1 Samling 3 mai juni aug sept okt nov des jan feb 15.5 Webinar 1 12.6 26.9 27.11 19.2 Webinar 2 Webinar 3 Webinar 3 Webinar 4 29.5 12.9 13.11 8.1 12.2 Statusrapport 1 Statusrapport 2 Statusrapport 3 Statusrapport 4 Statusrapport 5 = diskusjon av status med sparringspartnere = Tilbakemelding på statusrapport fra veileder 6

Samlingene og pensum er tilpasset progresjonen og utfordringer i forbedringsarbeidet TEMA FOR SAMLINGEN PENSUM SOM SKAL LESES FØR SAMLINGEN Samling 1 Forbedringskunnskap Forbedringsmodellen Indikatorutvikling og datainnsamling Ledelse av forbedringsarbeid IHI Open School 1 QI 101: Introduction to Health Care Improvement QI 102: How to Improve with the Model for Improvement Samling 2 Småskalatesting (PDSA) Håndtering av endringsreaksjoner Fasilitering/møteledelse Indikatorutvikling, datainnsamling og analyse Kompendium i kvalitetsutvikling 2 Kapittel 1, 2 og 3 IHI Open School QI 103: Testing and Measuring Changes with PDSA Cycles QI 104: Interpreting Data The Improvement Guide 2 Kapittel 6 og 7 Samling 3 Fra testing til implementering Tavlemøter Kontinuerlig forbedring Bruk av den nye kompetansen The Improvement Guide Kapittel 8 og 9 IHI Open School QI 105: Leading Quality Improvement 1 Se hvordan du kan logge inn på IHI Open School på side 13. SKIL tilbyr et e-læringskurs for fastleger som kan tilsvare de utvalgte moduler 2 Pensumbøker deles ut på første samling 7

Valg av forbedringsområde og forutsetninger for å lykkes Reelt problem Avgrenset Målet for arbeidet bør være å forbedre en klinisk behandlingsprosess som i dag ikke fungerer optimalt eller som ikke gir ønskede resultater. Problemet bør være såpass stort at det er aksept i miljøet om å bruke ressurser på dette. Er avgrenset til deltakers enhet som post, avdeling eller lignende, og kan gjennomføres innenfor utdannelses tidsramme på 9 mnd. Målbart Det er satt av tid Målet for arbeidet er målbart (kan kvantifiseres). Det bør være meningsfullt å måle på resultatet over en 6-10 måneders periode. Det er satt av tid og deltager vil få hjelp til å fjerne barrierer for forbedringer i løpet av prosjektperioden. I tråd med strategi og kvalitetsmål Teamarbeid Forbedringsarbeidet bør være av stor betydning for virksomheten. For eksempel ved å ta tak i utfordringer knyttet til pasienters opplevelse av sikkerhet, service eller resultater. Arbeidet er tenkt etablert som et teamsamarbeid, ikke et enkeltmannsprosjekt. Det er en forutsetning at deltager får lov til å teste ut ideer til forbedring i egen enhet i samarbeid med andre. Ledelsesforankret Læringsarena Prosjektet er støttet av nærmeste leder som etterspør fremdrift og resultater underveis. Det er tenkt gjennom potensielle arenaer for refleksjon og læring underveis i arbeidet. 8

Arbeid som er velegnet i utdannelsen har som formål: Forbedring av en eksisterende prosess som i dag ikke fungerer optimalt. Utvikling av ny prosess som skal avløse en ikke velfungerende prosess. Utvikling av ny prosess, hvor man forventer å kunne oppnå bedre resultat enn i dag. Eksempler på egnede områder er Trykksår eks. innen desember 2018 har enhet A oppnådd 300 dager uten trykksår. Legemidler eks. innen desember 2018 har enhet B oppnå 300 dager mellom legemiddelfeil som fører til behov for lege. Infeksjoner eks. innen januar 2019 har enhet C oppnådd en 50 % reduksjon i antallet infeksjoner som følge av hoftetransplantasjon. Reduksjon i ventetid eks. innen desember skal enhet D ha oppnå en ventetiden på poliklinisk behandling som er på maks 10 dager efter henvisning. Arbeid med følgende formål er ikke er egnet i utdannelsen Utvikling av et målesystem for kvalitet og pasientsikkerhet. Utvikling av et kvalitetsprogram. Utvikling og implementering av kompetanseutviklingsprogrammer. Skal undersøke om behandling A virker bedre en behandling B. Akkreditering eller annen overvåkning av kvalitet. Oppdatere veilederinger og/eller retningslinjer. 9

Involvering av personer som er viktige for forbedringsarbeidet* * Ikke alltid relevant for fastleger Din nærmeste leder Du skal ha avklart med nærmeste leder at hun/han er innstilt på å legge forholdene til rette for forberedelser og deltakelse på samling, samt tid til å gjennomføre forbedringsarbeidet mellom samlingene (seks til ni timer i uken). Deltaker Leder som eier prosessen som skal forbedres Du skal sikre at leder som er ansvarlig for kvaliteten på prosessen som skal endres har godkjent målsettingen. Han/hun skal involveres slik at utfordringer underveis blir håndtert effektivt, og øvrige ansatte blir involvert hensiktsmessig Nærmeste leder og leder som eier prosessen som skal forbedres kan være samme person. Forbedringsteamet Du bør sammen med leder etablere et tverrfaglig team med medarbeidere som er involvert i den prosessen som skal forbedres. Også pasienter/brukere og pårørende bør vurderes. Du skal ta ansvar for at det lages spilleregler for teamet, fordeles roller og ansvar, og at teamet møtes regelmessig (anbefalt ukentlig eller minst hver 14. dag) forberede deg til og delta aktivt på samlingene gjennomføre samtaler med sparringspartner og levere statusrapporter samarbeide med forbedringsteamet om å skape forbedringer ha tett dialog med ledere om fremdrift ha dialog med ansatte om resultater Øvrige ansatte Du bør sammen med leder og forbedringsteamet legge en plan for hvordan de planlagte og pågående endringene skal kommuniseres til øvrige ansatte, og hvordan disse skal involveres i arbeidet med mål og forbedringsideer. Det er også viktig å finne arenaer hvor dere kan møte ansatte for refleksjon og læring av data som samles inn. 10